Hva mener Greta Thunberg om kjernekraft og vindkraft?

18. oktober 2019 Torgeir Oma 1 kommentar

Kjernekraft er ett alternativ til kraft produsert ved hjelp av fossilt brensel.

Samme dag som Greta Thunberg heldigvis ikke fikk Nobels fredspris, sto et debattinnlegg i Aftenposten med tittel Fokus på frykt i klimadebatten skaper unødvendig angst. Der gjør Jonny Hesthammer og Sunniva Rose seg til talspersoner for en konstruktiv tilnærming til klimaendringene, med bl. a. atomkraft som en mulig del av løsningen. Innlegget er svar på en kronikk noen dager tidligere, der Morten Bremer Mærli og Halvor Kippe gir uttrykk for sin bekymring under tittelen Klima eller atomkrig.

Daniella Slabinski i Naturvernforbundet nevner vindkraft som ett alternativ til kjernekraft.

Meningsutvekslingen er en ny vri på en annen kronikk med etterfølgende debatt i Aftenposten i juli. Da var kronikken av Hesthammer og Rose, som stilte spørsmålet Kan vi snart våge å snakke om kjernekraft?. De pekte på at FNs klimapanel (IPCC) anbefaler kjernekraft som ett av tiltakene for å begrense global oppvarming til 1,5 grader. Motforestillingene kom fra Daniella Slabinski i Natur og Ungdom. Nei, atomkraft er ingen løsning på klimakrisen skriver hun, med undertittel Hensikten helliger ikke middelet. Hun påpeker at IPCC-rapporten viser at fornybar energi vil måtte utgjøre en langt større andel av fremtidens energiproduksjon enn atomkraft, og sammenlikner levetidsutslipp av klimagasser fra et atomkraftverk og en vindmølle. Kronikkforfatterne svarer Jo, vi må faktisk ha kjernekraft og mener kjernekraft er det beste for klima og miljø .

Det ligger fagkunnskap bak alle argumentene i diskusjonene ovenfor, likevel er konklusjonene ulike. Om det finnes en nøytral “oppmann” som kan avgjøre saken, tviler jeg på. BBC-programmet Business daily gjorde et forsøk i juli med litt andre innfallsvinkler enn debattinleggene i Aftenposten.

Vindkraft var ett av alternativene til atomkraft for Slabinski i Natur og Ungdom. Det får hun ikke støtte for av Naturvernforbundets Silje Lundberg. Jens Ulltveit-Moe karakteriserte dette som et synspunkt av typen “skitt i Norge, leve Toten”.

Morgenbladet forteller at Grønn Ungdom (MDGs ungdomsparti) er forsiktig positiv til kjernekraft. Avisen har valgt overskriften Ett enkelt atomkraftverk kan erstatte alle de planlagte vindmøllene i Norge (bak betalingsmur, men innledningen sier mye).

Hva mener så klimaguruen Greta Thunberg om kjernekraft og vindkraft. Det eneste jeg finner på nettet, er referanser til en endret Facebook-post om kjernekraft, bl. a. omtalt på det tyske nettstedet Welt. Hun er god til å prate, men har, så vidt jeg kan huske, ikke kommet med konkrete innspill om hva som bør gjøres, bare kritikk over at ingenting er gjort. Denne mangelen på konstruktiv kritikk er bakgrunnen for min innledende lettelse over at hun ikke fikk Nobels fredspris. Fredsprisvinneren bør etter min mening ha knyttet noen handlinger til sine ord.

(Innlegget ble påbegynt 15.10.2019 og fullført 16.10.2019)
___________________________________________________________________________

Les også:
Klar tale fra Sunniva Rose (15.11.2019)

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Alvorsord om mobbing fra en 15-åring

18. oktober 2019 Torgeir Oma

Dette er plassen for ukens biting, men dagens tema er ingen biting. Det handler om mobbing. Innlegget nedenfor sto i Aftenposten for en uke siden og taler for seg. Den anonyme, 15 år gamle jenta som har skrevet det, utmerker seg ved å ta ansvar for sine egne handlinger, og hun ønsker å gjøre ting på en bedre måte. Det er forståelig ut fra innholdet at hun er anonym, men jeg håper Aftenposten vil formidle til henne at det hun har skrevet, er blitt lest og verdsatt.

(Klikk på teksten nedenfor for å forstørre den i eget vindu)

(Innlegget ble påbegynt 16.10.2019 og fullført 16.10.2019)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

. Alternative fakta

Alternative fakta 42/19

18. oktober 2019 Torgeir Oma

___________________________________________________________________________

AF1 – Konger og bileiere: Budstikkas nettavis har de merkeligste saker som “nyheter”, f. eks. lenken til høyre. I tilfelle det interesserer lokalavisen, har også jeg opplevd tre konger (Haakon 7., Olav 5. og Harald 5.), og jeg eier nå min fjerde fossildrevne bil. I tillegg har jeg disponert fire andre fossildrevne biler som jeg ikke har eid. Hvorfor får ikke jeg omtale i Budstikka?

oooOOOooo

Bad under oppussing. Klikk på bildet for å lese Aftenpostens viktigste råd.

AF2 – Oppussing: I februar fortalte jeg i Nødrop fra badet at jeg hadde begynt på oppussing av baderommet. Som det fremgår av bildet til høyre, er jeg ikke ferdig. Derfor var jeg glad for tipsene i Aftenpostens boligbilag sist lørdag: Lei badet ditt? Rimelige grep du kan gjøre. Siden står som oppslag på badet, og det viktigste punktet er innrammet med rødt. Nødropet førte for øvrig ikke frem, og jeg er fortsatt på jakt etter en servant med riktige mål.

oooOOOooo

AF3 – Opprydding 1: Både i heimen og ellers på bruket kunne det med fordel vært ryddet litt hist og her. Jeg lar lar meg igjen inspirere av det jeg finner i Aftenposten, denne gangen blant tegneseriene:

oooOOOooo

AF4 – Opprydding 2: I et velstående strøk som Bærum er det aldri godt å vite hva som dukker opp når man har ryddedugnad.

oooOOOooo

Dagsavisen 12. oktober 2019. Klikk på bildet for å lese saken.

AF5 – Storforbryter: Denne bloggens alltid smilende venninne, Lan Marie Nguyen Berg, viser seg å være en av Oslos forbryterbaronesser, slik det fremgår av overskriften til høyre. Dagsavisens omtale forteller ikke om sykkelveien som Document skriver om, er én av forbrytelsene.

oooOOOooo

Aftenposten 11. oktober 1919. Klikk på overskriften for å lese hele teksten.

AF6 – Varmere klima: Uro for varmere klima er ikke noe nytt. En bekymret P. A. Øyen skrev om det i Aftenposten for hundre år siden. Margaret Thatcher talte om det i FNs 2. klimakonferanse i Geneve i 1990. Likevel sliter både forskere og turister med å komme seg gjennom sommerisen i Arktis. Så da er det kanskje ikke så rart at klimahysterikerne i Extinction Rebellion gikk på burgerrestaurant etter å ha demonstrert mot klimaendringer forårsaket av bl. a. for høyt kjøttkonsum.

oooOOOooo

Resett 11. oktober 2019. Klikk på bildet for å lese.

AF7 – Sandnes-politi: Det er med en viss bekymring for bloggens faste lesere i Sandnes-området at jeg leser Resetts oppslag om hvordan politiet herjer der i distriktet. Vær forsiktige, og hold dere innenfor loven!

oooOOOooo

AF8 – Politikk og språk: Ei av sakene i NRK-programmet Språkteigen sist sundag var at dei færraste partiprogramma seier noko om språk. Men i den nye Ålesund kommune (samanslåing av dei tidlegare kommunane Sandøy, Skodje, Haram, Ørskog og Ålesund) har Ap skrive sitt partiprogram på nynorsk. Eva Vinje Aurdal, ordførar i både gamle og nye Ålesund kommune, fortalde kvifor. Eg vart mest oppteken av hennar val av ord for understreking – eller kva ho no meinte.

oooOOOooo

Resett 21. juni 2019. Klikk på bildet for å lese.

AF9 – Vinje-imam og språk: Vinje kommune i Vest-Telemark har teke imot mange asylsøkjarar frå Somalia. Deira religion er for det meste islam, så difor finst det ein moske i Vinje. Eg høyrde for ei tid sidan intervju med ein tolv år gamal gut som spelte fotball. Han hadde somalisk bakgrunn, og han snakka Vinje-mål utan aksent. Då gjer vel imamen òg det? Les Resett-artikkelen til høgre og bli orientert. Aftenposten har òg hatt ein notis om saka.

(Innlegget ble påbegynt 17.10.2019 og fullført 17.10.2019)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Tilbakeblikk 18.10.2019

18. oktober 2019 Torgeir Oma

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________

Biting denne veka: Kva er norsk uttale av HBO? (11.10.2019)
Ingvild Bryn har sendt ein e-post som står i kommentarfeltet under innlegget.

“Lynraskt internett”: HomeNet skrev kontrakt i fjor, er fortsatt ikke ferdig med anleggsplanen (04.10.2019)
Som nevnt i innlegget lenket til ovenfor, ble jeg oppringt fra HomeNets klageavdeling. Samtalen sluttet slik:

I går var det to uker siden samtalen. Hun sa ikke hvilken dag hun regnet fra, så jeg får bare vente. Fibernett har fra HomeNet har jeg ventet på halvannet år…

En rekke blogginnlegg om offentlige hjelpetjenester
“Det er synd at mitt private raseri måtte frem i media før kommunen tok affære,” sier Einar Tveit i Budstikkas nettavis. Treffende sagt, og takk til ham for at han har satt lyset på et problem som burde være kjent for de fleste. Det har på forskjellig vis vært omtalt her i bloggen tidligere:
En verdig alderdom også i Arendal – helst uten partipolitikk (18.02.2017)
Sykehjemsplass bare for døende? (03.06.2017)
Gammel eller hjelpetrengende (9.01.2018)
Hvorfor skal noen påføres et unødvendig handikap? (16.02.2018)
Fiskeboller som julemiddag (01.02.2019)
Offentlig omsorg er farlig? (05.04.2019)
Plagsom ufølsomhet fra myndighetenes side (14.06.2019)

(Innlegget ble påbegynt 17.10.12019 og fullført 17.10.12019)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

11. oktober 2019 Torgeir Oma

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 41, årgang 4

Fra pistolskudd til “koranklosser”
26 år siden attentatet mot William Nygaard. Bakgrunnen var trolig ayatollah Khomeinis fatwa. Terroraksjoner på norsk jord tilbake til 1965. Frykt for muslimsk terror i Norge etter utenlandsk mønster.av fregatter.
Hvorfor virker verden så truende?
Murphys lover. En miljøaktivist som har gitt opp. Inspirasjon fra folk som ikke gir opp tross motgang.
Biting denne veka: Kva er norsk uttale av HBO?
Kvifor blir bokstavane H og B uttala ulikt i forkortingane HB (heimebrent) og HBO (“strømme”-tjeneste på nettet)?meningsmotstandere blir karakterisert.
Alternative fakta 41/19
Bompenger <¤> Elbil <¤> Gamle dager <¤> Spådom <¤> Svalbard-valg <¤> Kommunevalg <¤> Ny sport <¤> Stågate
Tilbakeblikk 11.10.2019
“Lynraskt internett”: HomeNet skrev kontrakt i fjor, er fortsatt ikke ferdig med anleggsplanen (04.10.2019) <¤> Marianne Heskes kunstprosjekter (02.11.2018)

Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).

Hovedinnleggene sist:
Der stod sig et slag uti Køge bugt
“Lynraskt internett”: HomeNet skrev kontrakt i fjor, er fortsatt ikke ferdig med anleggsplanen
Ukens biting: Dagsavisen kaller meg rasist

Mest lest siste måned:
Det er en tunnel i din fremtid
Ukens biting: Dagsavisen kaller meg rasist
“Lynraskt internett”: HomeNet skrev kontrakt i fjor, er fortsatt ikke ferdig med anleggsplanen

___________________________________ _____________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 152. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Dagen i dag

Fra pistolskudd til “koranklosser”

11. oktober 2019 Torgeir Oma

Klikk på bildet for å lese bokens baksidetekst.

I dag er det 26 år siden attentatet mot den daværende Aschehoug-sjefen William Nygaard. Det er antatt, men ikke bekreftet, at attentatet hadde bakgrunn i at Aschehoug hadde utgitt Salman Rushdies bok Sataniske vers. Irans leder da boken utkom i 1988, ayatollah Khomeini, hadde utstedt en fatwa (domsavsigelse i islam gitt av en ekspert på religiøs jus) der troende muslimer ble pålagt å drepe alle som bidro til å utgi boken. Han mente den spottet islam.

Khomeinis fatwa var, etter det jeg husker, første gang islam ble knyttet til en internasjonal trussel. Den resulterte i ett drap; den japanske oversetteren av Sataniske vers, Hitoshi Igarishi, ble drept med kniv i 1991. William Nygaard ble truffet av tre skudd, men overlevde tross livstruende skader. Saken er aldri oppklart, men i fjor, like før saken ville blitt foreldet, tok Kripos ut siktelse mot flere personer med utenlandsk opphav. Det har vært reist kritikk både mot politiets etterforskning og mot manglende støtte til William Nygaard etter attentatet.

Før 22. juli 2011 var terroraksjoner på norsk jord noe man ikke tenkte på, selv om det hadde vært flere. Så langt tilbake som da jeg gikk på gymnaset, herjet “granatmannen“. Fra februar til april 1965 satte han (eller var det hun?) opp feller med håndgranat på tilfeldige steder i Oslo. Noen granater eksploderte, men ingen personer ble drept eller skadet. I 1979 kastet nynazisten Petter Kristian Kyvik en bombe inn i 1. mai-toget i Oslo. Ingen ble drept, men en vakt i demonstrasjonen ble alvorlig skadet. På min fødselsdag i 1982 eksploderte en bombe i Østbanehallen, med én drept og 11 sårede som resultat. Dette liknet politisk motiverte terroraksjoner andre steder i verden, men viste seg å være et forsøk på pengeutpressing.

Klikk på avisforsidene for å lese om bomben i Østbanehallen (t.v.) og bomben mot Ahmadiyya-moskeen (t.h.).

Tre år senere ble Ahmadiyya-moskeen på Frogner sprengt. Heller ikke her gikk menneskeliv tapt. Også her sto en ny-nazist bak attentatet.

Tydelige merker etter skudd mot synagogen i Oslo.

Etter angrepene mot New York og Washington 11. september 2001 var det igjen islamistisk terror som fikk størst oppmerksomhet. Norge fikk sin andel, men uten at menneskeliv gikk tapt. Islamisten Arfan Bhatti avfyrte skudd mot synagogen i Oslo i 2006. Han fremførte også trusler mot alminnelig sikkerhet fordi Norge hadde soldater i Afghanistan. Mullah Krekar har ikke utført terrorhandlinger på norsk jord, men ble i 2003 vedtatt utvist av hensyn til rikets sikkerhet. Tross det befinner han seg fortsatt i landet.

Selv om terrorhandlingene 22. juli 2011 ble begått av en som må karakteriseres som høyre-ekstrem, er det fortsatt islamistisk terror som skremmer. Vi har sett hvordan den såkalte Islamske Stat (IS) for frem mens den behersket deler av Midtøsten. Det er også interessant å høre Hege Storhaug fortelle i Documents podcast om da hun reiste rundt i landet for å lansere boken Islam. Den 11. landeplage og da hun var til stede på et arrangement i Sandvika på Israels nasjonaldag. Terroraksjonene mot ukemagasinet Charlie Hebdo og konsertlokalet Bataclan i Paris i 2015, lastebiler som kjørte inn i folkemengder i Nice og Berlin i 2016 og en tilsvarende aksjon i Stockholm i 2017 ble alle utført av islamister. Sikringstiltak mot kjøretøyaksjoner preger bybildet flere steder, og forhistorien gjør det forståelig at de kalles “koranklosser” og “koranpotter”.

“Koranklosser” og “koranpotter” utenfor Oslo City og på Karl Johan. Utformingen har blitt penere etter hvert. Klikk på bildene for å se dem større.

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – –

Tidligere blogginnlegg om terrorisme:
Keep calm and carry on (15.04.2017)
Bombeterror og mediedekning (27.05.2017)

(Innlegget ble påbegynt 09.10.2019 og fullført 09.10.2019)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Hvorfor virker verden så truende?

11. oktober 2019 Torgeir Oma

Murphys lover handler om det som kan gå galt, og lyder slik (gjengitt etter hukommelsen):
–__Murphys 1. lov: Alt som kan gå galt, går galt.
–__Murphys 2. lov: Det som ikke kan gå galt, går også galt.
–__Murphys 3. lov: Hvis noe av en eller annen grunn ikke går galt, vil
-__det i det lange løp vise seg at det hadde vært best om det hadde
-__gått galt.
Lovene er resultatet av et prosjekt på 1940-tallet, der Edward A. Murhpy var en av deltakerne (Wikipedia: Murhpys lov).

Marie Bremnes Ese har ifølge fotografen, som også har skrevet artikkelen, en “bekymret rynke tvers over panna”. Den er det vanskelig å få øye på selv når bildet forstørres (klikk på bildet for å gjøre det).

Merkelig nok var det disse litt muntre lovene jeg kom i tanker om da jeg leste Christian Nicolai Bjørkes dystre artikkel på NRKs nettsider med tittelen Miljø-aktivisten som ga opp. Den handler om Mari Bremnes Ese, som forbereder seg på å leve i et samfunn som har brutt sammen på grunn av klimaet. Hun tror ikke lenger det er mulig å hindre det.

Mari Bremnes Eses tro skal jeg ikke legge meg opp i, men for meg virker hun – slik hun beskrives i artikkelen – litt spesiell. Jeg lurer på om hun er et eksempel på det som BBC-programmet The Why Factor belyser i innslaget Why are we so gloomy about the world? (Hvorfor ser vi så mørkt på verden?). Der forklares vår interesse for ulykker og vår fremtidsfrykt med at det er nedarvede egenskaper fra en tid da man hele tiden måtte være forberedt på å forsvare seg mot rovdyr og annet som truet livet.

Så vidt jeg har forstått, er det overveldende enighet om at klimaet er i ferd med å bli varmere, og at menneskeskapte faktorer kan være en del av årsaken. Da kan det nok være grunn til å forberede seg på vanskelige tider, selv om de færreste kan gjøre som Mari Bremnes Ese og flytte ut på landet med det mål å skaffe seg et småbruk (det sier hun også selv i artikkelen). Og så går det an å la seg inspirere av folk som har stå-på-vilje og ikke lar seg knekke av motgang. Ett eksempel er Toralf Maurstad, som 92 år gammel med brukket ben gjennomførte teaterforestillingen i rullestol (“Skuespillere, i hvert fall ikke min generasjon, vi sykemelder oss ikke”). Et annet er 24 år gamle Joakim Nilsen, som tross senskader etter kreftoperasjon deltar som skreifisker (“Det er klart det har vært mange tøffe tak …”).

Men det kan kanskje også være grunn til å merke seg O’Tooles tillegg til Murphys lover: “Murphy var en uforbederlig optimist!”.

(Innlegget ble påbegynt 02.10.2019 og fullført 03.10.2019)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

. Biting, Språk

Kva er norsk uttale av HBO?

11. oktober 2019 Torgeir Oma 1 kommentar

Biting står oppført som eit av synonyma til detalj i Synonymordboka.no.
Eg har valt ordet av di det òg kan vere substantivering av verbet å bite.
Båe tydingane kan vere aktuelle for det eg skriv om her.
___________________________________________________________________________

Heimebrent blir i kortform kalla HB, uttalt “HåBe”. Det skulle gi svaret på korleis ein uttalar HBO på norsk. Ein “O” i tillegg burde ikkje påverke uttalen av dei andre bokstavane i forkortinga.

Slik språkleg logikk gjeld ikkje for dei som trur at norsk blir eit betre språk om ein nyttar engelske ord og engelsk uttale. Ingvild Bryn , som i en periode vikarierte som språksjef i NRK, demonstrerte det tydeleg i Dagsrevyen 21 sist mandag:

Ho kan ha blitt påverka av innslaget ho introduserte, der Øystein Tronsli Drabløs like klårt gjev uttrykk for den uttalen av HBO som gjeld i Norsk Rikskringkasting.

I Aftenposten sist laurdag skreiv Helene Uri òg om den overdrivne bruken av engelsk i norsk tekst. Aristoteles snakket ikke engelsk var tittelen på innlegget. I desember i fjor lenka eg her i bloggen til Uris hjartesukk over at ho på ein norsk restaurant måtte snakke engelsk med servitøren .

“Kronisk” norske er lite medvetne om språket. Og når styresmaktene gjer framlegg om at dei som vil søkje norsk statsborgarskap, må kunne gjere seg forstått på norsk, blir det eit ramaskrik. Så eg er redd norsk språk slik eg kjenner det, er på veg ut, Eg vonar eg tek feil. Time will show.

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – –

Dette er eit tema eg har vore innom i mange blogginnlegg. Det er berre å starte på toppen og arbeide seg gjennom lista nedanfor!
Norwenglish 1 (03.12.2016)
Norwenglish 2 (03.12.2016)
Du ju spik nårvidsjen? (25.03.2017)
Språklig jåleri (05.08.2017)
Norske ord med engelsk betydning (04.11.2017)
Inferiority complexes? (02.03.2018)
Engelsk (p)syke (04.05.2018)
Welcome to Sandy Bay (Sandvika) (10.08.2018)
Sandvika sett med språknerdens øyne (19.10.2018)
Halve programinnslaget er ikke-oversatt engelsk (28.12.2018)
Ukens biting: Gode, norske ord! (17.01.2019)
Ukens biting: Klart (og engelsk) språk (19.04.2019)

(Innlegget ble påbegynt 08.10.2019 og fullført 08.10.2019)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

. Alternative fakta

Alternative fakta 41/19

11. oktober 2019 Torgeir Oma

___________________________________________________________________________

En tredjedels gammel Aftenposten-side om bompenger i 1969.

AF1 – Bompenger: Bompengediskusjon er ikke noe nytt. Allerede for femti år siden, et par tiår før ordet “bomring” var gjengs, sto et innlegg i Aftenposten av byråsjef E. Wister med tittelen Bompenger og loven. Det fylte omtrent 1/3 av en av Aftenpostens sider, som var dobbelt så store som i dag. Den som er interessert, kan klikke på bildet til høyre og lese.

oooOOOooo

AF2 – Elbil: For hundre år siden var el-biler også i vinden, selv om ingen på den tiden så noen fare for varmere klima på grunn av CO2-utslipp. Forhandleren, Kolberg Caspary, gikk senere over til å selge biler drevet med fossilt brennstoff. I 1970 sluttet firmaet å selge biler, og selger nå verktøy og reservedeler til bilbransjen.

oooOOOooo

Klikk på bildet for å se Edwardian Farm på YouTube.

AF3 – Gamle dager: For den som er interessert i historie, kan jeg på det varmeste anbefale BBC-serien Edwardian Farm, som er tilgjengelig på YouTube. Vi følger de samme tre museumsfolkene som i den forutgående serien Victorian Farm. Gjennom et helt år lever de på og driver et gårdsbruk i Cornwall på samme måte som på begynnelsen av 1900-tallet. Blir tolv deler for mye, gir februar-episoden en beskrivelse av livet på gården i løpet av en dag.

oooOOOooo

A-magasinet 11. oktober 1969. Klikk på bildet for å lese teksten.

AF4 – Spådom: I A-magasinet for femti år siden så man for seg hvordan hovedstaden ville se ut litt over ti år frem i tiden, rundt 1980. Som Storm P. har sagt: “Det er vanskelig å spå, særlig om fremtiden”.

oooOOOooo

AF5 – Svalbard-valg: Det var lokalvalg på Svalbard mandag denne uken. De er heldige som avholder valget så lenge etter fastlands-Norge, for da blir det mulig å drive lokal valgkamp. Kanskje det er grunnen til at de politikerne som ble intervjuet, var så avslappet og samarbeidsorienterte. Og det er felles valgvake for alle partiene!

oooOOOooo

Klikk på bildet for å lese Asker og Bærums Budstikke fra 11. oktober 1919. Hele avisen var viet kommunevalget 13. oktober.

AF6 – Kommunevalg: I oktober for hundre år siden hadde landets valgfunksjonærer nok å gjøre. 4. oktober var det folkeavstemning om brennevinsforbud (omtalt i forrige Alternative fakta). Uken etter var det kommunevalg. I den anledning kom Asker og Bærums Budstikke ut med lørdagsavis som i sin helhet var viet valget den kommende mandag. Hele forsiden var fylt av et foredrag av frk. Anne Holck: Om kvindernes deltagelse i kommunevalget 1919. Ellers ser det ut til å være debattinlegg fra de fleste partier.

oooOOOooo

AF7 – Ny sport: Vedlegges uten kommentar.

oooOOOooo

AF8 – Stågate: Den tidligere gågaten i Sandvika har i noen år nå vært et slags gatetun. Der er det ikke tilrådelig å kjøre raskere enn ca. 20 km/t. Fotgjengere kan man aldri stole på. Men bilister som lever fullstendig i sin egen verden, er en prøvelse. På filmklippet nedenfor, fra mitt bilkamera, har jeg kuttet ut lyden av hensyn til sarte lesere.

(Innlegget ble påbegynt 10.10.2019 og fullført 10.10.2019)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Tilbakeblikk 11.10.2019

11. oktober 2019 Torgeir Oma

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________

“Lynraskt internett”: HomeNet skrev kontrakt i fjor, er fortsatt ikke ferdig med anleggsplanen (04.10.2019)
Han som skulle ringe fra HomeNet torsdag, ringte mandag. Han sier han skal komme på besiktigelse tirsdag. Betyr det at han kommer lørdag?

Marianne Heskes kunstprosjekter (02.11.2018)
Norge er hovedland under bokmessen i Frankfurt i år. Kunstneren Marianne Heske stiller ut på bokmessen, og følger tråden fra Gjerdeløa med å stille ut en utrangert robåt. Den er ikke ulik båtene som min bestefar bygde over 2000 av. Aftenposten skrev om prosjektet forrige torsdag.

(Innlegget ble påbegynt 10.10.2019 og fullført 10.10.2019)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven