Klaverkonsert og Stillehavsseilas
Griegs a-mollkonsert hadde norgespremiere for 151 år siden. Konsertens høydepunkt i den langsomme annensatsen. Kon-tiki-flåten treffer Raroia i 1947. Filmen Kon-tiki. Kon-tiki og norsk IT-historie.
Mest lest siste måned:
Google Analytics’ telleverk sluttet plutselig å virke. Inntil jeg finner ut av feilen, anbefaler jeg den gule lenken øverst til høyre – den virker!
___________________________________ _____________________________________
Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.
Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.
Dette er 192. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
Fra min tid i forlagsbransjen husker jeg begrepet backlist, som betegnet tidligere utgitte bøker som fortsatt var salgbare og som fantes på lager. Jeg har ikke funnet noe norsk begrep for backlist, så forslag mottas med takk.
i løpet av sommeren har denne bloggen passert innlegg nr. 1000, så også denne bloggen har sin “backlist”. Det er den man blar i ved å klikke på den gule firkanten øverst til høyre (med teksten”Les et tilfeldig valgt innlegg fra bloggen”). Selv bruker jeg den lenken hver uke når jeg skriver forhåndsmelding om førstkommende blogg (den legges ut mandag eller tirsdag). Da har jeg vanligvis en ide om hva innholdet i bloggen blir, og finner kanskje et tidligere blogginnlegg som har med ett av temaene å gjøre. Det skjedde denne uken, og anbefalingen (knyttet til dagens innlegg Diplomatspråk er viktig, er derfor
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Med tanke på høstens presidentvalg i Sambandsstatene har jeg begynt å høre om igjen kåseriserien Letter from America med den britisk-amerikanske journalisten Alistair Cooke (se blogginnlegget Godnatthistorier for voksne fra april 2017) fordi jeg husker fra første gjennomhøring at han fortalte mye om tidligere presidentvalg. Kunne han ha sagt noe som ville passe å gjengi i forbindelse med årets?
“Den som leter, finner noe annet,” heter det i et gammelt jungelord, I min kronologiske gjennomhøring er jeg kommet til 1978, da Jimmy Carter var president og holdt Midtøsten-toppmøte på Camp David. Dette var ett av temaene i Cookes kåseri 15. september 1978, der han mot slutten forklarer hvorfor en manglende bestemt artikkel (the på engelsk) kan ha betydning for tolkningen av FN-resolusjon 242 om Midtøsten. Kåseriet begynner med litt New York-geografi, og vi får vite hva Sovjetunionen påsto om navnet Camp David og hvordan det egentlig kom i stand. Et godt kåseri går ikke ut på dato! Hør bare her:
(Innlegget ble påbegynt 06.08.2020 og fullført 06.08.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________ Matauk (26.06.2020)
På forsiden av en utgave av Budstikka fra 1942 sto bilde av Rådhusparken i Sandvika – som potetåker. Nedenfor er samme bilde til venstre, og til høyre dagens park, som er klar for bruk som potetåker neste år …
(Innlegget ble påbegynt 07.08.2020 og fullført 07.08.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Rom, roklubb og sax
Den britiske marinen ga sine mannskaper daglig romrasjon til 1970. Rom og robåt kan gå dårlig sammen. Bjarne Nerem var saxofonist (med X).
Bærumssangen 2020 – avstemning
Alle kan delta i avstemningen (også ikke-bæringer). “Nøytral” avstemningsveileder fra bloggeren, som er med i et av konkurransebidragene.
Resett-språk og KIF
Språklig kommentar til et leseverdig Resett-innlegg om Forsvaret.
Mest lest siste måned:
Google Analytics’ telleverk sluttet plutselig å virke. Inntil jeg finner ut av feilen, anbefaler jeg den gule lenken øverst til høyre – den virker!
___________________________________ _____________________________________
Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.
Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.
Dette er 191. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
På dagens dato fant to minneverdige begivenheter sted. Det er 50 år siden den britiske marinen for siste gang delte ut romrasjon til sine gaster. Og det er 103 år siden Bærum roklubb ble stiftet.
Det er ukjent fo meg om Royal Navy hadde noe favorittmerke mens rom tilhørte det daglige “kostholdet” om bord. Uansett er dette en drikk man neppe bør innta for mye av før man går om bord i en sculler (klikk på roklubbens logo for å se en slik).
Tenke seg til: mens jeg avtjente verneplikten og det vanket refs i form av “kakebu” hvis en skarve pilsflaske ble oppdaget hos noen, fikk våre britiske jevnaldrende i marinen utdelt en fast rasjon (7 cl) brennevin (rom) pr. dag! Denne tradisjonen gikk tilbake til 1655, da romrasjonen avløste de 4,5 liter øl som britiske marinegaster til da hadde fått utdelt daglig. Detaljer om dette står i Wikipedia i en artikkel som nok er auto-oversatt (sailor oversettes med “seiler”, ikke “sjømann”, glasses i betydningen “drikkeglass” oversettes med “briller” ); bloggens språkinteresserte lesere finner nok mange godbiter.
Bærum roklubb holder nå til i Båtsportens hus på Kalvøya, og er dermed nesten tilbake der det første klubbhuset sto, i motsatt ende av øyas side mot Sandviksbukta. Det huset ble flyttet til Kadettangen, der klubben var til den på 1920-tallet overtok Sandvika sjøbad på holmen Danmark i Sandviksbukta (området rundt Sandviksbukta er tema for flere tidligere blogginnlegg).
I Båtsportens hus holder også Bærum kajakklubb til. Den er 18 år yngre enn roklubben, men det er et av kajakklubbens medlemmer som har fått en statue utenfor Båtsportens hus. Knut Holmann tok i alt tre gullmedaljer under OL i 1996 og i 2000 , og Bærums daværende ordfører, Odd Reinsfelt, ble så begeistret over dette at han tok initiativ til statuen. Ordet kajakk kommer fra grønlandsk, og hører nok ikke til standard-vokabularet i Bærumsfamilier. I hvert fall fortelles det om noen som var med på båttur, bl.a. langs Kalvøya, der det blant de voksne ble snakket en del om Knut Holmanns første “gull-kajakk”, som forsvant i flammene da det forrige Båtsportens hus på Kalvøya brant i oktober 1996. På båtturen spør et av barna plutselig: “Hva var det med den konjakken til Holmann?”
Historien ovenfor illustrerer mitt perifere forhold til idrettsstevner og til idrettsutøvere. En annen utøver jeg kan navnet på, er Vebjørn Rodal, som tok gull på 800-m løp i OL i 1996, og jeg kan navnet hans fordi jeg i min tid som lærer 20 år tidligere hadde lest høyt for klassen min en “fremtidsroman” om under 1996-OLs 800-meter, som i romanen ble vunnet av en helt ukjent løper – var han dansk? Jeg tror forfatteren het Barbro Schack, men finner ikke noe på Nasjonalbibliotekets nettsider som passer.
Det ligger nærmere mine interesser at jazzmusikeren Bjarne Nerem ville fylt 97 år i dag. Hans hovedinstrument var tenorsaxofon (med x, saxofonen ble oppfunnet av belgieren Adolphe Sax – de som spiller saksofon er ikke musikere, men saksbehandlere). Det ligger mange hørverdige innspillinger med Bjarne Nerem på YouTube, men jeg er så begeistret over å ha gjenfunnet en gammel favoritt der Coleman Hawkins har (tror jeg) den første sax-soloen (etter 16 takter), at jeg velger den:
(Innlegget ble påbegynt 30.07.2020 og fullført 30.07.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Fra Bærum kommunes nettsider. Klikk på bildet for å lese om og deltq i avstemningen.
Konkurransen om ny Bærumssang ble omtalt her i bloggen i juni. Nå er avstemningen i gang på Bærum kommunes nettsider, og alle kan delta – det stilles ikke krav til bosted i Bærum, heller ikke til musikalitet e.l.
Bærum har allerede en sang, skrevet for lenge siden, med tekst av byggmester L. K. Jacobsen, Blommenholm, til melodien Den rhinske vin. Jeg har lett etter melodien, og tror sangen (1. vers) høres slik ut:
Sangstemmene i lydfilene ovenfor og nedenfor er generert av mitt noteprogram, som ikke har norsk som språkvalg. Jeg har derfor valgt finsk, som gir et noenlunde brukbart resultat, men som høres litt “gebrokkent” ut når teksten er norsk. Men diksjonen er upåklagelig!
På kommunens nettsider kan man høre alle de tolv konkurransebidragene. Av plasshensyn nøyer jeg meg her med det bidraget jeg selv er involvert i sammen med sanggruppen Hummer & Canari (se merknad ovenfor om sangstemmene i lydfilene):
For ordens skyld gjentar jeg at alle kan delta i avstemningen, følg bare bloggerens veiledning.
Under denne teksten står en blå firkant med et hvitt plusstegn (+). Det er en hjelp til på en enkel måte å gjøre andre kjent med dette blogginnlegget via e-post, Facebook e.l. Prøv det – det er ønskelig at mange deltar i avstemningen, særlig hvis de stemmer på bidraget ovenfor!
(Innlegget ble påbegynt 27.07.2020 og fullført 30.07.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Bloggeren i felt et sted på Østlandet i september1968, i ferd med å tilberede sin stridsproviant (“død mann på boks”).
Da jeg for noe over femti år siden avtjente verneplikten, fantes noe som het KIF (Kvinner i forsvaret). Kim Nord i Resett skrev nylig om språk i mediene generelt og i Resett spesielt under tittelen En diskusjon med Resetts språkbevisste lesere. De to nevnte temaene ligger tilsynelatende langt fra hverndre , men innlegget Forsvarssjefen håner menn av Daniel Sundkvist knytter dem på et vis sammen.
Det er egentlig usaklig av meg å kommentere språket i en kommentar som har mange interessante synspunkter på “kjønnsproblematikken” (eller heter det “kjønnsutfordringene”?) i Forsvaret. Men jeg kan ikke dy meg for å nevne enkelte formuleringer i Sundkvists innlegg – og å påpeke at det er dårlig gjort av Resett å slippe gjennom slikt, for redaksjonen har vel sett det samme som jeg?
“I kraft av sin avtroppende status ga NRK ham litt sendetid.” Her står det faktisk at NRK har avtroppende sendetid. Det kunne man jo ønske, det ville vel bl.a. gjøre at “NRK-skatten” (som alle må betale f.o.m. inntektsåret 2020) bortfaller. Men det er nok den intervjuede forsvarssjefen som er avtroppende; admiral Haakon Bruun-Hanssen går av som forsvarssjef i august i år.
“De av oss som så intervjuet hørte …” Intervjuet, som riktignok ble sendt på TV, ville nok ha vært svært intetsigende hvis NRK hadde valgt å sende det uten lyd, slik at man bare kunne se intervjuet. Et komma før “hørte” hadde gjort seg (innskutt relativsetning).
“… kvinner kan multitaske …” Siden jeg kan engelsk, skjønner jeg at multitaske betyr “gjøre flere ting samtidig” (de som ikke er engelskkyndige, får i hvert fall med seg at dette dreier seg om kvinner, og kan derfor lett tro at multitaske er en håndveske med mange rom …), Hvis det forståelige “gjøre flere ting samtidig” er for langt, så lag et kortere norsk ord, da!
“Når man i tiår etter tiår får høre at ens eget kjønn aldri verdsettes for deres innsats …” Entallsuttrykket ens eget kjønn samsvarer ikke med flertallsuttrykket deres innsats”.
Det har ikke noe med språk å gjøre, men når Sundkvist bruker uttrykket “… den usle daglønnen på en hundrelapp …” trenger ikke jeg å søke på nettet for å finne ut at han er noen år yngre enn meg; mine dagpenger som korporal var kr 6,50, etter hva jeg husker.
Men for all del: les Daniel Sundkvists innlegg, først og fremst for innholdets skyld, men gjerne med et sideblikk på språket. Og så anbefaler jeg sterkt blogginnlegget Kvinner selv stod opp og strede …fra november 2018 som en passende avslutning.
(Innlegget ble påbegynt 29.07.2020 og fullført 29.07.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Mest lest siste måned:
Google Analytics’ telleverk sluttet plutselig å virke. Inntil jeg finner ut av feilen, anbefaler jeg den gule lenken øverst til høyre – den virker!
___________________________________ _____________________________________
Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.
Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.
Dette er 190. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________ Bloggen har betalt erstatning for bildebruk (29.05.2020)
Paul Kvisgaard fra “Copyright Agent” (PKCA) ringte meg i forrige uke. Min spontane kommentar etter at han hadde presentert seg, var: “Interessant å høre stemmen din – jeg trodde du var en maskin.” (jfr. e-post fra meg 23.02.2020)Jeg vet ikke om han tok det poenget. Hans ærend var at bildet som var utgangspunkt for vår disputt, fortsatt ikke var “avpublisert” og at hans e-poster til meg fortsatt var gjengitt. Begge deler mente jeg å hab rettet i samsvar med hans ønske, men da jeg undersøkte, viste det seg at han hadde rett angående e-postene. De er nå fjernet, og i stedet har jeg referert innholdet i dem. Dermed er bloggens lesere forhindret fra å se hvorfor jeg p.g.a. språket i e-postene trodde PKCA var en maskin. Det er unektelig noe pussig når et forretningsbrev (også i form av e-post) fra et påstått seriøst advokatfirma begynner med “Kjære Skoletjenesten Torgeir Oma” og i hele e-posten bruker pronomenet dere om firmaet (“Vi er blitt gjort oppmerksomme på at dere kan ha brutt loven om opphavsrett”). En senere e-post begynner med “Kjære Torgeir” og er således henvendt til meg personlig (jeg er imidlertid ikke på fornavn med avsenderen …), men holder på pronomenet dere (“Hvis det er problematisk for dere å ikke ha —“).
Kommentaren som ble gjengitt under innlegget i overskriften, kom som svar på en standard e-post som blir sendt til alle som er omtalt her i bloggen, og som slutter slik: “Kom gjerne med kommentar til innlegget. Bruk i så fall kommentarfeltet i bloggen eller svar på denne e-posten.” E-posten gjengitt som kommentar har overskrift “Re: Omtale i bloggen “Torgeirs Tanker om Tilværelsen”” og begynner slik: “Hei, Torgeir — Takk for beskjeden.” Den som ringte (muligens Paul Kvisgaard – eller har jeg ufrivillig deltatt i en variant av Turingtesten?), mente at denne e-posten ikke skulle vært gjengitt som kommentar, og ba meg fjerne den. Det er nå gjort ved at jeg har referert innholdet.
I forbindelse med e-postkorrespondansen henviste PKCA til GDPR (=GrønnsakDyrkernes ProduksjonsRåd?) – min kommentar om slike forkortelser står i Alternative fakta uke 41 2018).
(Innlegget ble påbegynt 22.07.2020 og fullført 22.07.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Fra min tid i forlagsbransjen husker jeg begrepet backlist, som betegnet tidligere utgitte bøker som fortsatt var salgbare og som fantes på lager. Jeg har ikke funnet noe norsk begrep for backlist, så forslag mottas med takk.
