Filmtekniske opplevelser
Brannen i Colosseum kino. Windjammer i Colosseum kino, den første “bredfilmen”. Astronomi filmet med bilkamera.
Lakseberget slik det en gang var
Navnet Lakseberget. Selve berget forsvant i 1859? Navnet blir bevart, og utvider sitt område. Sjøstrand – navnet som forsvant. Badehusene. Rasering på 1960-tallet og planer om mer rasering.
Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.
___________________________________________________________________________
En amerikaner jeg en gang kjente, lærte meg uttrykket “You can’t polish a turd, you can only smooth it out” (slangordet turd tilsvarer vel om trent det norske dritt). Av en eller annen grunn kom jeg i tanker om dette uttrykket da jeg så at Mímir Kristjánsson hadde skrevet en kronikk i Aftenposten. Det siste jeg leste av ham, var et par twittermeldinger i oktober 2011. De overgår fortsatt alt jeg har lest av hatske og grovkornede ytringer i kommentarfelt og gjengis derfor ikke her i innlegget, bare som lenket vedlegg. Meldingene leste jeg etter å ha hørt et innslag i NRK der Kristjánsson forsvarte dem. Han var på det tidspunkt 25 år gammel og hadde deltatt i politisk arbeid siden han gikk på gymnaset, og jeg avskrev ham som en det er verdt å bry seg om.
Derfor leste jeg heller ikke “kronikken” hans da jeg så den i Aftenposten. Når jeg har satt kronikk i anførselstegn, er det fordi teksten uten problem kunne vært kortet ned til det halve uten å miste meningsinnholdet, og da ville den vært et debattinnlegg. Det er ellers interessant at den visuelle utformingen av kronikken bruker mer plass på bilde og “luft” enn på selve teksten. Og teksten handler ikke om det som står i overskriften.
Visuell utforming av Afteposten-kronikk. Til venstre: Kronikken slik den sot i Aftenposten. Til høyre: Kronikken (overskrift, mellomtitler og forfatteropplysninger) plassert oppå bildet av krnoikkforfatteren. Det er fortsatt plass til mer tekst der!
Som man forstår, har jeg nå lest kronikken. Det har også Hanne Tolg i Document gjort, og hun har noen kritiske merknader.
I dette innlegget har jeg ikke nevnt hva Kristjánssons “kronikk” handler om. Det skyldes at jeg fortsatt har avskrevet ham som en det er verdt å bry seg om. Så får det bli opp til bloggens kloke og vakre lesere å finne teksten, om de gidder.
(Innlegget ble påbegynt 14.02.2019 og fullført 14.02.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________
28 prosent uten tillit til barnevernet – med god grunn (30.03.2018)
Norsk barnevern har igjen blitt utenrikspolitikk. Forrige gang var det India, nå er det Polen. I Resetts omtale av den aktuelle saken med Polen er det også et videoopptak som den nå utviste polske diplomaten har gjort under en av sine “konfontasjoner” med barnevernet. De polske tekstene først i opptaket har jeg slått opp i Google translate, som gir disse oversettelsene:
––Norweskie wladze pogwalcily miedzynarodowe prawo konsularne —De norske myndighetene har brutt internasjonal konsularlov
––Murem za konsulem —En vegg bak konsulen
––Podpisz petycje w obronie —Tegn petisjoner i forsvaret (kan være en dårlig oversettelse av noe —med støtteunderskrifter?)
(Innlegget ble påbegynt 15.02.2019 og fullført 15.02.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Dronning, prinsesse og søster
18. februar: Elizabeth Windsor høytidelig proklamert som dronning, jeg fikk en søster. OL-brølet fra Bislett hørtes til fødeavdelingen på Betanien.
Kollektivtransport for dei som bur sentralt
Frå Sandvika til Vest-Telemark: Problemlaust med bil, men med kollektivtranport? Ide til bruk for Vinje kommune. Per Sivle: Til Telemork.
Ukens biting: Tårn og dødshus for store egoer
Røkketårnet: Arkitekten forklarer at det er vakkert, og møter motstand. Dødshuset: Flytting til utlandet et tap for Norge, ifølge kunstneren.
Alternative fakta 6/19
Snørydding 1 <¤> Snørydding 2 <¤> Enkelt OL <¤> Feministisk humor <¤> Personnavn 1 <¤> Personnavn 2
“Å, kunne eg fara til Telemork …”, skreiv Per Sivle for lenge sidan. Eg er stundom i Telemark, og eg reiser alltid med eigen bil. Korleis skulle eg elles nå fram til mine vener som bur om lag 25 km frå næraste busshaldeplass?
Arabygdi, som er mitt mål i Telemark, ligg ganske sentralt i Sør-Noreg. Frå Sandvika tek det fire timar å køyre dit. Då eg 16 år gamal sykla til Grungedal (6 km sør for Arabygdi) tok det fire dagar. No er eg meir huga på kollektivtransport, og på nettet fann eg noko som kallar seg Entur reiseplanlegger. Nettstaden gav eit interessant framlegg til reiserute, men det blir nok framleis bil.
Enturs forslag til reiserute frå Sandvika (mørkeblå firkant heilt til høgre) til Arabygdi (oransje firkant). Motto: Sjå Sør-Noreg medan det enno er der!
Mine få reiser frå Sandvika til Arabygdi er no ein ting. Noko heilt anna er reising for dei som bur i området. Mine vener kan velje mellom to busshaldeplassar om dei vil reise med ekspressbuss aust- eller vestover, men det er altså om lag 25 km til båe. Telemarkbil har bussrute gjennom Arabygdi, og dei kloke og vakre lesarane av denne bloggen kan som ei øving prøve å finne buss frå Arabygdi til kommunesenteret i Åmot, anten med oppslag på nettet eller med tradisjonell rutetabell.
I Vinje kommunestyre er Senterpartiet største parti, og dei har ordføraren. Jon Rikard Kleven heiter han, og han skal få ein ide heilt gratis av meg, jamvel om partiet hans ikkje er blant mine favorittar: Sett opp ei minibussrute på den om lag ni mil lange rundturen Åmot – Rauland – Arabygdi – Edland – Åmot. Det vil gi store delar av kommunen eit godt kollektivtilbod. Held minibussen ein gjennomsnittsfart på 45 km/t, blir køyretida på eit par timar. Då
rekkjer ein minst ein runde i kvar retning minst ein gong dagleg, og det kan jamvel bli tid til avstikkarar frå den faste ruta. Det finst elektrisk drivne bussar som kan køyre denne runden, og eg kan truleg skaffe sjåfør, dersom det trengst.
“Eg kjem meg vel eingong til Telemork, um inkje det vert iaar” – slik er byrjinga på siste strofe i Sivle-diktet Til Telemork. Neste gong eg skal til Telemark, vert det òg med bil, og med to versjonar av Til Telemork på mp3-spelaren. Den eine er med Jon Sverre Ruder som syng sin eigen melodi, den andre med Bergen Domkantori og musikk av Eivind Groven.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________
Ny ide for Sandviksbukta (30.11.2018)
Torsdag denne uken fikk Planutvalget i Bærum kommune en orientering om høringsuttalelsen fra beboere langs Lakseberget om planen planprogrammet for “Utfyllingsområde Lakseberget”. Christine Munch sto for presentasjonen i utvalgets “formøte” i Rådhuset. Saken er ennå ikke kommet til Planutvalget, derfor ble utvalgsmedlemmene på forhånd tilsendt en én-sides orientering med viktige momenter. Presentasjonen kan leses som PDF-fil (bilder og tekst) eller ses og høres (opptak av det Christine sa – tittelbildet varer ca. 15 sekunder):
Etter presentasjonen var det en kort spørsmålsrunde. Siste spørsmål gjaldt kyststien, og Christine fanget opp tråden fra spørmålet og avrundet på sparket med noe som ikke sto i manus:
“Kan jeg få lov til å komme med en liten oppfordring til alle? Kyststien er kanskje ikke det beste valget akkurat nå, men det går an å ta Gamle Drammensvei, som er et regulert kulturminne, og vandre oppover. Der ser man også utover fjordspeilet – eller fjordisen – og kan betrakte området og den sammenhengen det faktisk har fra Rådhuset bortover til Sjøholmen, og hvordan det kan strekke seg videre til Henie Onstad. Det er en kulturperle, og et vakkert område – man skal tenke to ganger og tre ganger og enda litt mer før man vurderer å fylle det ut.”
(Innlegget ble påbegynt 08.02.2019 og fullført 08.02.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Ordbøker og språkstrid
135 år siden Oxford English Dictionary. The Advanced Learner’s Dictionary of Current English. Rikmålsordboken, Det Norske Akademis ordbok og Norsk ordbok. Samnorsk. Polfarernorsk.
Fiskeboller som julemiddag
Andøy kommune: fiskeboller som julemiddag til pleietrengende uten sykehjemsplass. Generasjonernes hus i Århus, eksempel til etterfølgelse.
Alternative fakta 5/19
Mystisk bilde – siste gang <¤> Vi Viste Verden Vinterveien 1 <¤> Vi Viste Verden Vinterveien 2 <¤> Uforsvarlig aktivitet <¤> Trendsettere
Tilbakeblikk 01.02.2019
Ukens biting: Avisutforming uten oversikt (25.01.2019) <¤> Ny regjering møtt med fordomsfull humor og julenisseopptog (25.01.2019) <¤> Abortdebatt igjen (16.11.2019)
Mange har sikkert fått med seg at julemiddagen Andøy kommune brakte ut til pleietrengende eldre uten sykehjemsplass, var fiskeboller i hvit saus. Andøy kommune ligger i Vesterålen, som også er et anerkjent varemerke for hermetiske fiskeboller. Men noen innarbeidet julemiddag er fiskeboller ennå ikke, “det er ikke sånn det skal være,” sier rådmann Kirsten Lehne Pedersen i Andøy til NRK, ifølge NTB-meldingen som Resett gjenga 8. januar. Der står det også at dette var restemiddag fra det som ble servert lille julaften til de som hadde fått sykehjemsplass.
Klikk på bildet for å lese innlegget og kommentarene. Kommentaren fra “Ettmust” (nr. 2) med “replikker” gir interessante synspunkter i tillegg til det som kommer frem i innlegget.
Dagen etter at Resett skrev om fiskebollesaken, kunne Document bringe en rettelse fra kommunikasjonsrådgiver
Linn Foyn Therkelsen i Andøy kommune: Fiskebollene var ikke restemat, de var laget dagen før og vakuumpakket. Denne opplysningen ble ikke fulgt opp i Hanne Tolgs tekst, men medførte aktivitet i kommentarfeltet, der spørsmål ble reist som journalisten burde stilt.
Uansett forklaringer og unnskyldninger fra byråkratiet i Andøy kommune, er det et faktum at fiskeboller i hvit saus ble levert som julemiddag. Det skal ikke være mulig! Men det dukker stadig opp eksempler på denslags eller verre behandling av folk som ikke så lett kan ta til motmæle. Hvis helvete finnes, tror jeg det er et eget sted der for de som er ansvarlig for slikt.
De som planlegger Generasjonernes hus i Århus, har helt andre tanker om eldreomsorg. Bygget skal stå ferdig neste år, og skal romme ca. 300 vanlige leiligheter, studentleiligheter og omsorgs- og pleiehjemsleiligheter. Ideen om å blande ulike brukergrupper virker umiddelbart tiltalende, og burde prøves ut også her i landet. I et slikt miljø tror jeg ikke det ville bli servert fiskeboller til noen på julaften.
Forhåpentlig tar det noen år før jeg blir kunde hos hjemmesykepleien. Jeg ser ikke for meg noen lykkelig tilværelse på sykehjem, og vil helst bo hjemme. Her er huset til en viss grad forberedt for min alderdom (alle nødvendige funksjoner på ett gulv, ingen terskler m.m.m.), og jeg er en villig forsøksperson for “velferdsteknologi” som kommunen tilbyr.
Man skal ikke skue hunden på hårene, heter det, og man skal derfor ikke automatisk tro at eldre mennesker er svake og skrøpelige:
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Ukens biting: Avisutforming uten oversikt (25.01.2019)
Jeg trodde Aftenposten hadde satt rekord når det gjaldt å gjenta avisartikler. Men Dagsavisen har tydeligvist lest denne bloggen og latt seg inspirere. Fire avisdager på rad (lørdag 26., mandag 28., tirsdag 29. og onsdag 30. januar) har avisen sistesider som også sto i begynnelsen av måneden. Men annonsen på bunnen av siden er ikke den samme, så noen må ha vært borti utforming av siden før den gikk i trykken. Åpenbart har avisen selv ingen oversikt, og hvis heller ingen lesere har reagert, bør det bekymre Dagsavisen.
Ny regjering møtt med fordomsfull humor og julenisseopptog (25.01.2019)
I innleggget om den utvidete regjeringen for en uke siden gjenga jeg lydklipp fra Nytt på nytt om regjeringserklæringen, og skrev: “Når den generelle nedrakkingen dermed er unnagjort, skulle alt være klart for ren personhets i kveldens Nytt på nytt.” I kladden strøk jeg en setning om at hetsen kom til å gå ut over Kjell Ingolf Ropstad. Men det stemte: han fikk bortimot fire og et halvt minutt av sendetiden, fordelt på tre innslag (det holder å gjegi lyden):
Fremover klarte jeg altså å se tydelig, mens jeg glatt utelot fakta fra fortiden. Med tekst og bilder fortalte jeg om fire som hadde vært statsminister for flertallsregjeringer etter 1945, og utelot den femte: Per Borten. Hans flertallsregjering med SP, H, V og KrF tiltrådte 12. oktober 1965, etter at det for første gang etter 1945 var borgerlig flertall på Stortinget. Regjeringen gikk av 16. mars 1971 p.g.a. intern uenighet om Norges forhold til EEC (senere EF, nå EU).
Abortdebatt igjen (16.11.2019)
To interessante innspill i abortdebatten denne uken, og et tillegg til utdraget fra Stortingets spørretime (referert sist uke). Linda Hofstad Helleland var fortsatt barne – og likestillingsminister, og ble intervjuet om sin personlige bakgrunn for det svært korte svaret hun ga til Anniken Huitfeldt. Else Berit Kristiansen tar også utgangspunkt i egne erfaringer i Resett-innlegget Jeg angrer på at jeg tok abort. Janne Haaland Matlarys debattinnlegg i Aftenposten hadde overskriften Meningstyranni i abortdebatten.
(Innlegget ble påbegynt 26.01.2019 og fullført 01.02.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Helvete: Hallesby, Øverland, Arkhipov og Petrov
Ole Hallesbys “helvetestale” 25. januar 1953. Arnulf Øverlands foredrag i Studentersamfundet i januar 1933. Nesten atomkrig bl.a. 25. januar 1995.
Ny regjering møtt med fordomsfull humor og julenisseopptog
Tre måneder lang prosess frem til flertallsregjering. Flertallsregjeringers forhold til Stortinget. NRKs Nytt på nytt hilser regjeringen. Julenisser mener regjeringen viser at kvinner er kneblet.
Tilbakeblikk 25.01.2019
Kvinner selv stod opp og strede … (23.11.2018) <¤> Abortdebatt igjen (16.11.2018) <¤> Kjell Inge Røkkes byggeprosjekter (02.11.2018) <¤> 28 prosent uten tillit til barnevernet – med god grunn (30.03.2018)
