Der stod sig et slag uti Køge bugt
309 år siden slaget i Køge Bugt. Iver Huitfeldt, dansk sjøoffiser født i Norge. Et interessant undervisningsopplegg fra Køge museum. “Iver Huitfeldt-klassen” av fregatter.
Tekstbildet ovenfor er hentet fra den utgaven av Mads Bergs sangbok som vi brukte på Høvik skole. Klikk på bildet for å lese teksten og eventuelt synge sammen med Søvæsenets tamburkorps.
Sangtime på slutten av 1950-tallet med b-klassen i rom nr. 1: Vår lærer Hoset tar stemmefløyten ut av lommen og gir tonen, og vi synger med liv og lyst nr. 83 i Mads Bergs sangbok, Huitfeldt-visa, der overskriften til dette innlegget er første linje. Jeg har tidligere (På sangens vinger, 04.11.2017) forundret meg over hvordan Hoset klarte å lære oss melodien. Vi sang nok ikke så pent som Søværnets Tamburkorps, men uansett: i dag er det 309 år siden begivenheten som beskrives i sangen.
At slaget i Køge Bugt sør for København har fått pIass i en norsk skolesangbok, skyldes sangens helt, Iver Huitfeldt. Han var dansk sjøoffiser født i Norge (Hurum) og ble helte-erklært etter slaget. Det var nok grunnen til at Jacob Breda Bull ga ham en egen sang i sitt tre-akters folkeskuespill Tordenskjold. Navnet på Huitfeldts skip, DANEBROG, er også navnet på det danske flagget. I siste linje refererer Jacob Breda Bull til sagnet om hvordan det danske flagget kom til. Under slaget ved Lyndanisse (i dag Tallinn) i Estland skal flagget ha falt ned fra himmelen mens en stemme forkynte at danskene ville seire ved dette flagget – noe de gjorde.
Køge Bugt ligger sør for København.
Det at “skuten fløy dit, hvorfra flagget kom” ved slaget i Køge Bugt, ble redningen for resten av den danske flåtestyrken. Ved å la ankrene falle, unngikk Huitfeldt at brannen i hans skip spredte seg til flere skip, samtidig som de svenske skipene ble hindret. Dermed reddet han den danske flåten, og det er ikke rart han fikk heltestatus.
I Køge museum kan man se utstillingen Krudtbrødre – mod har ingen alder. I innledningen til undervisningsopplegget for utstillingen står det: “I dag regnes Iver Huitfeldt som en af Danmarks søhelte. Men hvordan kan det egentlig være?” Utstillingen og filmene elevene får se, lar seg ikke gjengi her. Men museumsinspektør Berit Christensen har skrevet en orientering om Iver Huitfeldt og tilknyttede emner, og den er interessant lesning for flere enn danske skoleelever. Den etterfølges av noen tankevekkende spørsmål som elevene skal ta stilling til, og som også er vel verdt å tenke over for andre.
Fregatt av Iver-Huitfeldt-klassen
“Iver Huitfeldt-klassen” er den danske fregattklassen som tilsvarer Norges “Fridtjof-Nansen-klassen”. Så kan jo vi nordmenn more oss over at danskene har oppkalt sin fregattklasse etter en nordmann. Men de har i hvert fall oppkalt etter en sjøoffiser, til og med en som ofret livet frivillig for å redde resten av flåten. Vi har valgt å gi vår klasse med krigsskip navn etter en fredsprisvinner …
(Innlegget ble påbegynt 02.10.2019 og fullført 02.10.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
HomeNet reklamerer med “lynraskt” internett på sine nettsider. Det er mulig at signalene på nettet er lynraske, men tempoet når det gjelder installasjon, er det ikke. Vi fikk tilbud i april i fjor, skrev kontrakt i juni om fire abonnementer på eiendommen, men venter fortsatt på at HomeNet skal bli ferdig med sin planlegging.
Tempoet illustreres godt med statusoppdateringene fra HomeNet. Denne denne meldingen kom i juni i fjor:
Denne denne meldingen kom i september i år:
Klikk på teksten ovenfor for å lese utskrift av forsøket på å få snakke med Ronny Greipsland, leder for kundeservice hos HomeNet.
For andre år på rad (!) begynner jeg nå å lure på om jeg får gravd ned fiberkabelen inne på eiendommen før frosten kommer. For å kunne grave, må jeg ha svar på et par tekniske spørsmål som er uavhengig av trasevalg og som ikke besvares i veiledningen på nett. Jeg har gjentatte ganger prøvd å få svar på uten å lykkes. Når jeg ringer “kundeservice”, er det ingen logg over mine tidligere henvendelser, og jeg må forklare alt fra start. Alle andre kontaktkanaler er blokkert – av HomeNet. I mitt siste forsøk denne uken skulle “kundeservice” formidle at jeg trenger å snakke med en som har teknisk kunnskap, og at “å snakke” ville si telefonsamtale, eventuelt fremmøte her på bruket. Resultatet var to arrogante tekstmeldinger, der den første ga uttrykk for at HomeNet ville ringe meg når det passer dem, den andre meddelte at HomeNet ikke kunne svare på mine spørsmål før trasevalget var avklart (jeg hadde presisert at mitt spørsmål var uavhenig av trasevalg).
Jeg ble sint, og sendte tirsdag en e-post til de tre som står oppført som kontaktpersoner i HomeNet. Det resulterte i en telefon torsdag fra HomeNets klageavdeling, som selvsagt ikke hadde teknisk kunnskap til å svare på mine spørsmål, men som skulle be en som hadde det, om å ringe meg i løpet av dagen. Fredag kl. 13 har jeg fortsatt ikke hørt noe.
Etter mitt skjønn har jeg full rett etter både Forbrukerkjøpsloven og Avtaleloven til å si opp de fire kontraktene fra juni i fjor. Dessverre er HomeNet eneleverandør her i strøket av fiberkabel, som er det beste tekniske alternativet. Men jeg undersøker alternativer, og mottar gjerne erfaringer fra brukere av parabolnett og mobilnett.
En interessant opplysning dukket opp i telefonen fra HomeNets klageavdeling: Etableringskostnaden på kr 1900 pr. abonnement er fjernet som kompensasjon for den lange ventetiden. Jeg går ut fra at det samme gjelder alle de andre som også venter, og ber bloggens abonnenter her i området om å spre det glade budskap.
(Innlegget ble påbegynt 03.10.2019 og fullført 04.10.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.
___________________________________________________________________________
Dagsavisen har på lederplass kalt meg rasist. Ikke direkte, men i en minileder som ser slik ut:
At jeg er innvandringsskeptisk (ikke innvandrerskeptisk), er et faktum jeg ikke er flau over. Ifølge minilederen bedriver jeg da rasisme, altså er jeg rasist. Å karakterisere meningsmotstandere på denne måten er et skjemmende trekk ved Dagsavisen (se Hvorfor så propagandistisk fra februar i fjor). Jeg vet at minilederen gjerne skal være morsom, men forholder meg til Piet Heins ord: “Den som kun tar spøg for spøg …” osv.
Selma Moren føyer seg inn i samme tradisjon når hun innleder sin kommentar Hvis ikke Greta, hvem? slik: “Takk skal dere ha. Mansplaining var akkurat det vi trengte nå.” (mansplaining er enten at menn forklarer kvinner ting som kvinner allerede vet eller at menn forklarer kvinner hvordan verden henger sammen, uten
respekt eller interesse for hva slags kunnskaper kvinnen har – begge forklaringer står i Dagavisens Navn i nyhetene 26.08.2018). 22 år gamle Selma Moren var for et halvt år siden journalist i Aftenpostens Si;D-redaksjon, og skrev der innlegget Da jeg var tretten, trodde jeg veganer var en diagnose. Når hun karakteriserer sine meningsmotstandere som mansplainere, har det liten hensikt for en gammel mann på 73 å komme med noe motinnlegg som angår saken.
Hvis man ønsker å nå frem til andre enn de som allerede er enige, er det lite hensiktsmessig å bruke negative karakteristikker om sine meningsmotstandere. Det er slikt Donald Trump driver med, senest i en pressekonferanse sammen med den finske presidenten denne uken. Dagsavisen ville bli en bedre avis hvis den unnlot å etterlikne Trump.
(Innlegget ble påbegynt 30.09.2019 og fullført 30.09.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
AF1 – Grønne verdier: Det er usikkert hvilken vei inspirasjonen har gått, men oppslaget nedenfor fra Resett har åpenbart sammenheng med Bizarros vitsetegning (se også Alternative fakta 36/19). Maria Zähler i Resett antyder ellers at det kunne være på tide med en timeout for Lan Marie Nguyen Berg i Miljøpartiet de grunne/gale (MDG).
Klikk på bildene for å se dem i fullskjerm i eget vindu.
oooOOOooo
AF2 – Gateløping: Jogging er neppe sunt. Jeg har merket meg hva den kloke legen Ingvard Wilhelmsen har sagt: “Joggerne lever litt lengre enn de som ikke jogger. Men kanskje ikke lengre enn tiden de jogger. Så de bør i hvert fall like å jogge.” Hva så med maraton, en løpsdisiplin der han som innstiftet løpet, ateneren Feippides, rakk å rope “Vi seiret” før han falt død om? Et slikt løp ble avviklet under det pågående sportsstevnet i Doha – om natten, for å unngå den verste varmen. Det ikke mye å fortelle om en gruppe damer som løper i flokk i et par timers tid, så da må TV-kommentatoren snakke om noe annet, f. eks. om min nevø Truls:
oooOOOooo
Karsten Warholm trenger bedre rådgivere.
AF3 – VM-flause: På sportsstevnet i Doha har Karsten Warholm dummet seg ut nok en gang. Denne gangen er det Dagsavisen som dokumenterer det, med bilde av hurtighekkeløperen rett etter målgang med “viking”-hjelm med horn (den eneste vikingen som har brukt det, er tegneseriefiguren Hårek den hardbalne) og et norsk flagg som pledd. Som skrevet tidligere: Han må skaffe seg bedre rådgivere!
oooOOOooo
AF4 – To podcaster: To av de podcastene jeg hører på, er nokså like, og veldig forskjellige. Både Aftenpodden og Documents podcast har tre deltakere som snakker om aktuelle politiske saker. At Aftenpodden er innspilt i studio med alle tre til stede, mens Documents podcast foregår med deltakerne spredt på tre steder, er ikke den store forskjellen. Men hvordan de snakker sammen, er svært forskjellig. Jeg foretrekker Aftenpoddens måte, der det gjerne kommer klare meninger, men også tilløp til motforestillinger og kommentarer som belyser saken fra nye sider. I Documents podcast er de tre deltakerne veldig enige, gjerne fulgt av kommentarer av typen “Ja, er det ikke fælt”. Når jeg likevel hører på den, er det fordi det av og til dukker opp noe der som jeg ikke ville fått høre andre steder. Sammenlikn podcastene selv, her er Aftenpodden fra 26.09 og Documents podcast fra 27.09.
Den som vil høre mer av den ene eller den andre, finner podcastene hos Aftenpodden og hos Document.
oooOOOooo
AF5 – Parkering: Utenfor Vinmonopolet i Sandvika står det skilt om at det er stopp forbudt. Derfor parkerer alle kundene der, eller på fortauet like bortenfor, der det er forbudt å parkere. Bildene nedenfor er tatt fra bilen min mens den sto på den plassen jeg foretrekker, rett utenfor polets inngangsdør, og rett foran stoppskiltet.
oooOOOooo
Resett gjentar en hyggelig melding vi har lest før. Klikk på bildet for å lese teksten.
AF6 – Rødvin: Denne første oktoberhelgen kan alle bloggens lesere, i hvert fall de som liker et glass rødvin, trøste seg med meldingen om at rødvin er sunt. Denne gangen sto meldingen i Resett. .
.
.
.
oooOOOooo
AF7 – Folkeavstemning: Aftenposten for hundre år siden i dag var svært opptatt av den forestående folkeavstemningen om forbud mot salg og tilvirkning av alkohol sterkere enn sterkøl og hetvin. I avisen finner man både debattinnlegg mot forbudet, tilsynelatende kunngjøringer om avstemningen der annonsen avsluttes med “… og stem NEI” og annonser for gjæringskar o. a. nyttig utstyr. Asker og Bærums Budstikke utkom tirsdag, dagen etter avstemningen, og kunne fortelle om et overveldende nei-flertall i både Asker og Bærum. Det hjalp ikke, forbudet ble innført og varte til 1926.
Klikk på Aftenpostens forside for å bla gjennom hele avisen fra lørdag 4. oktober 1919, dagen før den to dagers folkeavstemningen. Klikk på utklippet til høyre for å se resultatene i Bærum.
oooOOOooo
AF8 – Trafikkmelding: Resett må rydde opp enten i bildearkivet eller i geografikunnskapene. Som illustrasjon til en melding om trafikkproblemer i Nord-Aurdal, øverst i Valdres, valgte avisen et bilde fra E-18 ved Sandviksbukta i Bærum. Det eneste på bildet som nesten stemmer, er at det er bilkø. Men den går i feil retning og på en firefeltsvei.
(Innlegget ble påbegynt 03.10.2019 og fullført 03.10.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________
Orkestermusikk i 100 år (27.09.2019)
Oslo-filharmoniens bursdagskonsert var så inspirerende at jeg skrev en kort omtale som kommentar under innlegget.
28 prosent uten tillit til barnevernet – med god grunn (30.03.2018)
Eystein Victor Våpenstad er spesialist i klinisk psykologi, og han er uenig med advokat Thea W. Totland som jeg lenket til i forrige tilbakeblikk (Hvordan havnet 26 barnevernssaker i Strasbourg?). Våpenstads debattinnlegg i Dagsavisen har tittelen Norske advokater på korstog til Strasbourg. Hvis Våpenstad er representativ for psykologstanden når det gjelder barnevern, er jeg glad for at det finnes jurister som Totland, som har øye for rettsikkerheten også for familier som kommer i barnevernets søkelys. Våpenstads innlegg nevner ikke rettssikkerhet, men inneholder en rekke påstander og insinuasjoner som gjør at det skiller seg lite fra det han kaller “kommentarfeltenes grumsete og primitive kritikk”. Når han skriver debattinnlegg i Dagsavisen om en kronikk som sto i Aftenposten, kan det tyde på at Aftenposten har valgt å avvise innlegget.
(Innlegget ble påbegynt 02.10.2019 og fullført 02.10.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Orkestermusikk i 100 år
Oslo-filharmonien til glede siden jeg abonnerte på ungdomskonsertene. Ståplass som musikkstudent. Øivin Fjeldstad. Applaus for Klaus Mäkelä. Bursdagskonsert i kveld.
Til denne ekstrakonserten i 1967 var nok billettene dyrere enn vanlig. Ståplass, billigste billett, tror jeg vanligvis kostet kr 4,-, men her koster den kr 5-.
I kveld skal jeg i bursdagskonsert. Det er hundre år i dag siden Filharmonisk Selskaps Orkester, som nå kaller seg Oslo-Filharmonien, avholdt sin første konsert i Gamle Logen. Jeg har hatt glede av orkesteret siden jeg gikk på gymnaset på begynnelsen av 1960-tallet.
Så kulturelt aktiv som jeg var på gymnaset, tror jeg ikke jeg har vært senere. Fra inspektør Rud kom det stadig tilbud på oppslagstavlen om restbilletter for en billig penge til ulike forestillinger på Oslo-teatrene. Kanskje var det også han som formidlet kontakt til Filharmoniskes ungdomskonserter. De var en opplevelse i seg selv, men i tillegg fikk vi innledning til konsertene med universitetslektor Jon Medbøe, som var en svært dyktig formidler.
Ståplassområdet bakerst i Universitetets Aula, under galleriet. Ståplasser, ja – men med sitteplass på benkene på hver side hvis jman var ute i tide.
To år etter gymnaset begynte jeg på musikk grunnfag, og konserter med Filharmoniske var bortimot obligatorisk. Universitetets Aula var konsertlokalet (dette var før Konserthuset var bygd), der billett for en ståplass kostet fire kroner etter hva jeg husker. Ståplassområdet var bak seteradene i salen, under galleriet, og sofabenkene langs veggene var også “ståplass”. Så var man tidlig ute, ble det sitteplass uten særlig utsikt, men med fullt lydtrykk fra orkesteret.
Øyvin Fjeldstad, sjefdirigent for Filharmonisk Selskaps Orkester 1962-1989.
Både da jeg abonnerte på ungdomskonsertene og da jeg tok musikk grunnfag var Øyvin Fjeldstad sjefdirigent for Filharmonisk Selskaps Orkester. På dirigentpodiet så jeg ham jo mest bakfra , men jeg husker ham som en hvithåret, stødig orkesterleder – alt var liksom under full kontroll. Filmopptak av ham som dirigent har jeg ikke funnet, men jeg anbefaler en innspilling der han dirigerer Filharmoniske i Dvořáks 9. symfoni, “Fra den nye verden” . Den symfonien hørte jeg første gang med nettopp dette orkesteret og denne dirigenten.
Sist jeg hørte Oslo-Filharmonien i Konserthuset, var det også en niende symfoni, denne gang Beethoven. Dirigent var Klaus Mäkelä, som blir ny sjefdirigent fra 1. august 2020. Knapt 22 år gammel var han rent visuelt den rake motsetningen til Øivin Fjeldstad, som var i sekstiårene da jeg opplevde ham, men også Mäkelä hadde full kontroll. Hele konserten er tilgjengelig på YouTube. De siste drøyt fem minuttene av opptaket utgjøres av applausen, som nesten er en opplevelse i seg selv, så nedenfor har jeg laget et eget klipp med de siste taktene av Beethovens niende og den etterfølgende applausen.
Som man ser der, var det proppfullt i salen, så det var ikke vanskelig å bli kvitt den ene billetten jeg av forskjellige grunner hadde i tillegg til min egen. Om det var Sigvart Dagsland som fikk den, kommer jeg nok til å lure lenge på, hvis han ikke tilfeldigvis leser denne bloggen og bekrefter eller avkrefter.
Bursdagskonserten i kveld er litt annerledes enn en vanlig konsert med Oslo-Filharmonien. Den er med konferansier (Hans Olav Brenner), og på programmet står hele ti innslag, noen av dem deler av større verk. Det hele foregår i Oslo Konserthus, og man er bedt om å være på plass ti minutter før konserten begynner, så kanskje kommer Kongen …
(Innlegget ble påbegynt 25.09.2019 og fullført 25.09.2019) 1 kommentar
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Det er ingen likhet mellom landets vekslende politiske flertall i våre dager og det mindretallet som styrte Norge i 1941, bortsett fra én ting: ønsket om å ha kontroll over etermediene.
Aftenposten 2. august 1941. Klikk på bildet for å lese forordningen om avlevering av radioapparatene.
2. august 1941 fikk folk i mesteparten av landet ordre om å levere sine radioapparater til nærmeste lensmannskontor eller politistasjon. Fristen var fem dager. I de samme områdene ble det forbudt å produsere eller selge radioapparater. Forordningen kom fra den tyske okkupasjonsmakten. Hensikten var å hindre at folk hørte BBC, som hadde sendinger fra den norske regjeringen i London.
4. februar 2011 la regjeringen Stoltenberg frem stortingsmeldingen om digitalisering av radiomediet (Meld. St. 8 2010-2011). En konsekvens av meldingen er at det fra 2022 (med mulig forlengelse til 2025) blir forbudt å sende radio på FM-nettet i Norge. I storbyene har forbudet allerede trådt i kraft. Norge er det eneste landet i verden som har vedtatt et slikt forbud.
Etter at det riksdekkende FM-nettet ble slukket i 2017, har radiolytting i Norge gått drastisk ned, noe som ikke har skjedd i andre land. Dessuten er beredskapen svekket fordi ikke alle har anskaffet DAB-radio, halvparten av landets biler er utstyrt med FM-radio der det ikke lenger sendes trafikkmeldinger, og utenlandske kjøretøyer (deriblant vogntog og turistbusser) har stort sett bare FM-radio.
Det er paralleller mellom bompenger og forbud mot FM-radio. Bompenger er vedtatt mot ønskene fra folk flest, FM-slukking og innføring av DAB-radio er bestemt eller uten at folk flest har uttrykt noe ønske eller behov for det. Jeg tror at hvis FM-slukkingen hadde medført samme økonomiske konsekvens som bompenger, ville man kunne startet et politisk parti med samme oppslutning som FNB (opp mot 20 prosent i de fylkene det stiller liste).
I utgave 52 av podcasten Hvem slukket lyset på FM kreves at slukkingen av riksdekkende FM-nett og innføring av DAB blir gransket av riksrevisjonen. Episoden gir ellers en god oppsummering av situasjonen. Alle 53 episoder er tilgjengelig på flere nettsteder. Episode 51 er opplesing av en VG-kronikk om saken. Hør den eller les den!
I blogginnlegget Min eneste DAB-radio er ikke i bruk fra juni i fjor skrev jeg også om dette. Der er det lenker til tidligere innlegg om DAB og om slukking av FM-båndet.
(Innlegget ble påbegynt 24.09.2019 og fullført 24.09.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.
___________________________________________________________________________
Når det gjelder bompenger, er jeg inhabil, siden jeg var en av de 19.299 som stemte på Folkeaksjonen Nei til mer bompenger ved årets fylkestingsvalg for Viken. Det var riktignok mest for å erte Miljøpartiet de gale/grunne (som sannsynligvis ikke la merke til det), men da jeg fikk bompengeregningen fra turen til Arendalsuka, fikk jeg en følelse av å ha stemt riktig. Etter at jeg har betalt veiavgift på nærmere 3.000 kroner for min beskjedne kjøring på under 8.000 km i året, synes jeg 113 kroner i bompenger er i overkant når over halvparten av dieselprisen også er avgifter.
Lars West Johnsen i Dagsavisen vil gjerne betale bompenger. Han skrev en kommentar om dette, innbefattet noen spark til Jarle Aabø. Sistnevnte redigerer nettavisen Ja til bilen i Oslo, og likte ikke Johnsens komentar. Jeg overlater til bloggens lesere å dømme i ordstriden, som handler lite om bompenger. Klikk nedenfor og les!
(Innlegget ble påbegynt 23.09.2019 og fullført 23.09.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
