Norwenglish 2

Et firma som har forretningsadresse på Toten, selger dyner, puter o.l. fylt med dun. Men hvorfor kaller firmaet seg “Dun of Norway”?  I  følge gode, gamle “The Advanced Learner’s Dictionnary of Current English” må det engelske ordet dun bety pengeinnkrever, slik det er forklart: “vt: demand payment of a debt, as a dunning letter (i.e. one that demands the payment of a debt).  n: a person who duns; a debt-collector.” Forklaringen av down ligner mer på norsk dun: “the first, soft feathers that cover young birds; the very soft feathers on the breasts of some birds (often used for pillows and cushions).”

Engelske uttrykk for dun og pengeinnkrevere er nok ikke mye brukt av nordmenn, og firmanavnet kan jo være valgt for å erte språknerder eller det kan være både norsk og engelsk (jfr. innlegget Norwenglish 1). Jeg tror nok helst det siste, særlig når jeg ser hvordan Dun of Norway uttrykker seg overfor studenter i den annonsen firmaet hadde ved semesterstart i høst:

dunofnorway_utsnitt

 

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

5 × four =