Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Tanker rundt frigjøringen av Finnmark i 1944
75 år siden sovjetiske styrker erobret Kirkenes. Nesten daglig bombing fra 1941. Tysk ødeleggelse av Finnmark og Nord-Troms. Hvorfor beholdt ikke Sovjetunionen Finnmark? Kirkenesmarsjen.
Kirkenes ble befridd ved direkte krigshandlinger, til forskjell fra mesteparten av Norge, som ble frigjort ved en allmenn tysk kapitulasjon. Gruveanlegget ble brukt som tilfluktsrom. Her møtes norske sivilister og sovjetiske soldater.
I dag er er det 75 år siden det tysk-okkuperte Kirkenes ble inntatt av styrker fra Sovjetunionen. Det var en begivenhet til ettertanke i dag.
Den tyske okkupasjonsmakten kom til Kirkenes i juni 1940. Da Hitler-Tyskland angrep Sovjetunionen 22. juni 1941, lå Kirkenes plutselig ved frontlinjen. Tyske styrker gikk til angrep mot Murmansk gjennom Finland, og Kirkenes var en viktig forsyningshavn for tyske land- og sjøstridskrefter. Derfor ble byen utsatt for bombing på en helt annen måte enn andre norske byer, og var en ruinhaug da Den røde arme inntok byen 25. oktober 1944.
Sovjetunionens fremrykking i nord fikk konsekvenser også for resten av Finnmark og for de nordlige delene av Troms. Tyskerne tok i bruk “den brente jords taktikk” ved tilbaketrekningen sørover. Sivilbefolkningen ble tvangsevakuert, all bebyggelse ble brent og infrastrukturen ødelagt. Dette var de største systematiske krigsødeleggelsene i Norge, men de ble lite kjent mens de pågikk, og har blitt merkelig lite omtalt senere.
Etter den tyske kapitulasjonen 8. mai 1945 var deler av Finnmark okkupert av Sovjetunionen, store deler av Nord-Norge var kontrollert av norske styrker, mens Sør-Norge var under britisk kontroll. Jeg har ofte lurt på hvorfor de sovjetiske styrkene trakk seg tilbake, noe som skjedde allerede i september. Hvorfor ble ikke Norge delt i NDR – Norske Demokratiske Republikk – og kongeriket Sør-Norge, parallelt med det som skjedde i Tyskland (DDR og Bundesrepublik Deutschland)? Årsaken var at Sovjetunionens leder Stalin så på Norge som del av den britiske interessesfæren, mens han prioriterte Øst-Europa som sovjetisk interessesfære. Nils Morten Udgaard har skrevet en grundig og interessant artikkel om det i Aftenposten i 2015, og i kronikken Ikke bare russerne bør inviteres til frigjøringsjubileet for Øst-Finnmark i august i år forteller John Berg også om det som hendte militært i Nord-Norge frem til mai 1945.
Frigjøringen av Kirkenes blir markert der i dag, med bl. a. Russlands utenriksminister Sergej Lavrov tilstede. Det har forståelig nok vært en del diskusjon rundt denne markeringen på grunn av Russlands lite nabovennlige aksjoner andre steder i Europa, og spionsaken mot Frode Berg har også vært en belastning på forholdet mellom Norge og Russland. Men når det gjelder 2. verdenskrig, bør vi nok ta inn over oss at det var Sovjetunionen – både Den røde arme og sivilbefolkningen – som bar de største byrdene i kampen mot Hitler-Tyskland. Russland bør få sin velfortjente takk for det.
Det finnes et musikalsk ekko av den sovjetiske erobringen av Kirkenes i 1944. Pianisten Robert Levin, som hadde flyktet til Sverige for å unngå jødeforfølgelsen i Norge, skrev på oppfordring Kirkenesmarsjen, som fikk tekst av Arild Feldborg. Førsteoppføringen med Levin som dirigent hadde ifølge lokalhistoriewiki.no den litt spesielle besetningen fiolin, bratsj, klaver, fløyte, klarinett og kontrabass. Den eneste innspillingen jeg fant på nettet, var med Kirkenes Hornmusikk, og jeg tror de spiller Jan Eriksens korpsarrangement.
Klikk på bildet for å høre Kirkenes hornmusikk spille og synge Kirkenesmarsjen og se hele teksten.
(Innlegget ble påbegynt 22.10.2019 og fullført 25.10.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Debattinnlegget nedenfor sto i Budstikkas papir- og nettavis lørdag 19. oktober med overskriften Manglende medvirkning på Lakseberget. Innsendernes overskrift var som ovenfor. Teksten nedenfor har lenker som ikke kunne være med i Budstikka.
Klikk på bildet for å lese avisversjonen. Overskriften og billedteksten avviker fra teksten som ble innsendt.
Bærum kommune Regulering vil presse gjennom utfylling ved Lakseberget uten at beboerne i området får medvirke slik politikerne har bestemt. Denne sterke påstanden mener vi å ha dekning for etter at denne saken har versert i det kommunale systemet i lang tid.
Vi trodde medvirkning var sikret da Planutvalget i februar vedtok planprogrammet for Lakseberget-reguleringen og enstemmig gjorde denne tilføyelsen: “Ved oppstart av selve planarbeidet og høring av planen skal det inviteres til medvirkningsmøte.” Regulering hadde fjernet denne setningen – uten merknad om det – fra dokumentet som ble lagt frem til vedtak. Da vi oppdaget det og gjorde politikerne oppmerksom på det, ble setningen tatt inn igjen.
Da vi oppfattet at planarbeidet hadde startet, etterlyste vi medvirkningsmøtet. Vår etterlysning og etterfølgende purring ble aldri besvart, men indirekte fikk vi høre at planarbeidet ennå ikke var igangsatt. Etter å ha kontaktet Planutvalgets leder om saken, hadde vi i juni et møte med Regulering, der temaet var hvordan medvirkning kunne skje. Et nytt møte skulle holdes i august. I stedet kom en e-post der Regulering ville at medvirkning i henhold til reguleringsvedtaket om Lakseberget skulle være en del av arbeidet med hele “Sandvika sjøfront”. Det mener vi er i strid med planutvalgets vedtak. Derfor avviste vi det og krevde at medvirkningsmøte skulle holdes snarest. Vi har ikke hørt noe.
Kartet som fulgte varselet om utvidet planområde ved Lakseberget, er også et eksempel på underkommunikasjon fra Bærum kommune Regulering. Området er dobbelt så stort som først oppgitt, noe som må ha vært klart allerede da planprogrammet ble utarbeidet. Klikk på kartet for å se det i fullskjerm.
Arbeidet med Lakseberget-reguleringen har utvilsomt startet. Det mest konkrete beviset er at Regulering har varslet utvidelse av planområdet østover fordi det er behov for et rigg- og transport-areal. Regulering har også brukt arkitektstudenter på sommerjobb til å tegne ut ideer om Lakseberget. Studentenes skisser viser at oppgaven er styrt av den ikke-vedtatte reguleringsplanen, mens alternative løsninger som har vært lansert, er blitt oversett. Nettopp slike ting skulle et medvirkningsmøte etter vår mening ta hånd om.
Helt fra første gang planer om Lakseberget-utfylling dukket opp, har kommunen – etter vårt inntrykk – med hensikt prøvd å holde beboerne i området utenfor. Det første året ble tiltaket skjult under nøytrale overskrifter som “Kommunedelplan for E18-korridoren Lysaker-Slependen”, “Masseforvaltning i Bærum” og “Forslag til handlingsprogram 2019-2022 – Investeringer”. Det er ikke plass her til å gå i detalj, men vi ser en systematisk utelatelse av beboermedvirkning.
Det nye kommunestyret konstitueres 23. oktober. Vi håper at det blant disse politikerne finnes noen som vil følge opp Planutvalgets vedtak om medvirkning og motbevise det Erling Okkenhaug skrev i innlegget “Hva trenger Bærum” i Budstikka i fjor: “Det hender ofte i et lokalsamfunn at det lanseres prosjekter i regi av en allianse mellom utbyggere og folkevalgte, hvor det lenge før noen berørte aner noe om det, er lagt tunge føringer. På ett eller annet senere tidspunkt vil den lokale befolkning, hvis de er uenige, bli tvunget til å komme springende etter og improvisere motstand så godt de kan.”
Christine Munch og Torgeir Oma
Beboere ved Lakseberget
(Innlegget ble påbegynt 20.10.2019 og fullført 20.10.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Om noen år blir Sandviksbukta kvitt veien som sperrer mot sjøen. Med noen få grep kan det da skapes et grønt belte fra Rådhusparken til Sjøholmen etter at E18 er lagt i tunnel, veiområdet langs Lakseberget er frigjort og motorveibroen over Sandvika er revet.
Fra veiområde til grøntområde ved Sandviksbukta. Klikk på bildet for stor versjon i eget vindu.
Langs Lakseberget er løsningen enkel. En støpt tunnel her kan gå fra rundkjøringen ved Malmskriverbukta og så langt som det er nødvendig mot Solvikbukta (omtalt her i bloggen i innlegget Ny ide for Sandviksbukta).
Men Sandviksveien vil fortsatt være en barriere mellom Sandvika og sjøen ved Rådhusparken og Malmskrivergården slik veien nå går. Hvis Sandviksveien legges i tunnel fra rundkjøringen ved Malmskriverbukta, er det problemet løst. Tunnelen kan munne ut i fjellskjæringen ved Kjørbokollen eller i den underjordiske rundkjøringen under Sandvika storsenter. Massene fra tunnelen kan fylles over den støpte tunnelen langs Lakseberget, og rundkjøringen kan også overbygges og dekkes på denne måten. Slik gjenskapes terrenget nesten slik det var før veiutbyggingen på 1960-tallet. Fra tunnelen vestover fra rundkjøringen kan det gå sidetunneler til påtenkte parkeringsanlegg under Rådhusparken eller under nybyggene i Sandvika øst.
Ny Sandviksvei i støpt og overdekket tunnel langs Lakseberget og i tunnel fra Malmskriverbukta og vestover gjenskaper terrenget slik det var før 1963. På bildet er rundkjøringen ved Malmskriverbukta vist, men også den kan overbygges.
I skråningen som blir gjenskapt fra Rådhusparken til Sjøholmen, kommer sykkelvei i egen trase. Nærmest sjøen ligger kyststien, som kan knyttes til boligområdet i Sandviksåsen med gangveier i siksak (tilgjengelig for alle) og trapper (for de som vil mosjonere). Om noen skulle ønske det, er det til og med mulig å lage en rutsjebane på kommunal grunn fra toppen av Sandviksåsen til Sandviksbukta.
Statens vegvesen vil at lokalveien skal ha fire kjørefelt og to kollektivfelt, og vil legge den på det området der E18 nå går. Man må trolig være ansatt i Statens vegvesen (for min del gjerne uttalt Satans vegvesen) for å mene at slike dimensjoner er nødvendig, når lokalveistrekningen i praksis er en ny del av en eksisterende tofeltsvei med fortau. Forhåpentlig finnes det politikere i Bærum som vil stå opp mot Statens vegvesen i denne saken. De politikerne bør hedres med en statue når grøntområdet fra Rådhusparken til Sjøholmen er ferdig!
Ideen om å bygge en ny bydel i Sandvika ved å fylle én million kubikkmeter masse i sjøen er så spinnvill at den bare må avvises.
Oslo hadde også sin barriere mellom byen og sjøen. Den forsvant da Festningstunnelen og senere Bjørvikatunnelen åpnet, slik at byen igjen fikk kontakt med sjøen. Heldigvis ble det aldri noe av ekspertenes plan om en motorvei gjennom Slottsparken.
Fra motorvei gjennom Slottsparken til tunnel under Rådhusplassen. Klikk på illustrasjonene for å lese detaljer.
(Innlegget har tidligere stått her i bloggen i en litt annen versjon under tittelen Det er en tunnel i din fremtid)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.
___________________________________________________________________________
Jehovas vitner utgir bladet Vakttårnet.
NRK Dagsrevyen hadde i forrige uke snakket med et tidligere medlem av Jehovas vitner. Hun fortalte hva dette trossamfunnet mener om homofile, kvinner m.m. Så hadde Dagsrevyen snakket med én stortingsrepresentant, Anette Trettebergstuen (Ap), som representerer begge de nevnte gruppene og med én regjeringsrepresentant, Jorunn Hallaråker (statssekretær, KrF)
Det var ikke overraskende at Trettebergstuen hadde lite til overs for det Jehovas vitner mener. Litt mer overraskende var det at hun gikk inn for at trossamfunnet skulle miste statsstøtten. For det er da andre trossamfunn som også har nokså avvikende syn på homofili og kvinnefrigjøring?
Ettersom jeg ikke er medlem av noe trossamfunn, holder jeg meg langt unna å mene noe om hva andre tror. Men det var interessant å se at både Resett (på redaksjonell plass) og Dagsavisen (leserinnlegg) også hadde stusset over at bare Jehovas vitner skulle pålegges å skifte mening hvis de ville beholde statsstøtten.
(Innlegget ble påbegynt 21.10.2019 og fullført 21.10.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
AF1 – Thunberg-protest: Greta Thunberg fylte 16 år 3. januar, og har siden da kunnet øvelseskjøre til svensk “körkort”. Om hun har benyttet seg av denne muligheten, vites ikke. Men om bildet til høyre er å stole på, har hun i hvert fall oppdaget at bompenger også er på vei for el-biler, som hun sannsynligvis vil måtte bruke (biler med seil er visstnok ikke i handelen).
.
oooOOOooo
To siders annonse i Aftenposten 23.10.2019. Klikk på bildet for å se annonsen i fullskjerm.
AF2 – Bilnytt(?) og -gammelt: Annonsen til høyre sto i Aftenposten onsdag denne uken. Den gikk over to sider, og må ha vært av de dyreste den dagen, i hvert fall når det gjelder innrykkingskostnader. Hva idéarbeidet kostet, vet jeg ikke. Men jeg håper det var billig, for jeg er ikke i stand til å finne ut hva annonsen handler om eller hvem som har rykket den inn. Kanskje er også dette et innfall av Greta Thunberg, siden det står bl.a. “electric car” oppe i det venstre hjørnet. Derfor vedlegger jeg for sikkerhets skyld – som protest – Aftenpostens bilparade fra 25. oktober 1969. Der er det ingen el-biler, og prisene (for nye biler!) varierer fra kr 12.500 for en Citroën 2 CV AZL til kr 102.000 for en Porsche 911 E. Stasjonsvognene er behandlet i en oversikt for seg, og er noe dyrere enn de tilsvarende personbilene.
oooOOOooo
AF3 – Tog-trøbbel: Det beste transportmiddelet for Greta Thunberg er vel kanskje tog. Basert på egne erfaringer, de siste bare en måned gamle, advarer jeg mot det. En advarsel mot å bruke tog sto også blant twitter-sitatene i Dagsavisen (det er ikke bare Donald Trump som bruker twitter).
oooOOOooo
AF4 – Brexit-forhandlinger: Det er under en uke til Brexit – eller? Boris Johnson har i hvert fall vært i Brüssel og forhandlet frem en avtale som Parlamentet godtok. Som Aftenpostens bilde nedenfor viser, var det harde forhandlinger, som også innebar skitne triks som fikk Jean Claude Juncker til å vri seg i smerte.
oooOOOooo
Aftenposten 11. oktober 2019.
AF5 – Mulig gatepike: Aftenposten påstår i en overskrift at Siv Jensen driver børs-spekulasjon i New York. For det er vel ikke annen gatevirksomhet avisen mener når den sier hun tjener penger på Wall Street? Hvordan Nordsjøen tjener penger der, er noe uklart for meg.
oooOOOooo
AF6 – Konkurs-slutt: Det er sikkert til stor glede for finansminister Jensen når Budstikka kan fortelle at det ikke blir flere konkurser i de sentrale delene av det nye Viken fylke.
oooOOOooo
Document 15. oktober 2019. Klikk på bldet for å lese artikkelen.
AF7 – Fly-tiltale: Bl.a. Document brakte i forrige uke nyheten om at Air Canada skal slutte å si “ladies and gentlemen” til sine flypassasjerer. Det setter jeg stor pris på fordi det fikk Karine Haaland til å skrive to “tavler” om saken: Slutt på damer og herrer i Canada og Canada nedlagt!.
.
.
oooOOOooo
AF8 – Kunde-dressur: Storebrand bank oppdrar sine kunder som man bør oppdra sine hunder: ros når de gjør noe riktig heller enn ris når de gjør noe galt. Bildet ovenfor dukket opp på PC-skjermen etter at jeg hadde avsluttet en økt i nettbanken nylig. Men noe gjenstår nok før denne dressurvirksomheten er fullkommen. Klikk for å se hvilken melding som kom dagen etter, da jeg glemte å logge meg ut.
(Innlegget ble påbegynt 24.10.2019 og fullført 24.10.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Verdensmakten USAs vekst – og fall?
Årsdag for at USA ervervet Alaska og Puerto Rico. USA har vært ledende i verden på mange områder de siste hundre årene. Donald Trumps politikk er et brudd med politikken som har vært ført gjennom tiår.
Hva mener Greta Thunberg om kjernekraft og vindkraft?
To debatter i Aftenposten om kjernekraft som middel for å senke utslipp av CO2. Debatt også om vindkraft. Greta Thunberg ser ikke ut til å ha noen mening om spørsmålene.
Alternative fakta 42/19
Konger og bileiere <¤> Oppussing <¤> Opprydding 1 <¤> Opprydding 2 <¤> Storforbryter <¤> Varmere klima <¤> Sandnes-politi <¤> Politikk og språk <¤> Vinje-imam og språk
Tilbakeblikk 18.10.2019
Biting denne veka: Kva er norsk uttale av HBO? (11.10.2019) <¤> “Lynraskt internett”: HomeNet skrev kontrakt i fjor, er fortsatt ikke ferdig med anleggsplanen (04.10.2019) <¤> En rekke blogginnlegg om offentlige hjelpetjenester
Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).
USAs ytterpunkter i nord, sør og øst. Klikk på bildet for et større kart.
I dag er det årsdag for to av USAs landervervelser: Alaska og Puerto Rico. Alaska ble kjøpt i 1867 fra den russiske tsaren for 7,2 millioner dollar og ble den 49. delstaten i 1959. Puerto Rico ble erobret fra Spania i 1898 under den spansk-amerikanske krigen, og er et selvstyrt, uinnlemmet territorium som tilhører USA. Med Hawaii som den 50. delstaten har USA siden 1959 hatt ytterpunkter nær Nordpolen, et stykke ut i Atlanterhavet og langt ut i Stillehavet.
Men det er ikke bare den geografiske utstrekningen som har gjort USA til en verdensmakt. I hvert fall siden 1. verdenskrig har landet vært ledende i verdenspolitikken, og etter 2. verdenskrig har politikken lagt vekt på å lede. Det har skjedd ved allianser og bruk av “myk makt”, men også med mer hardhendte metoder.
Mitt spørsmål i overskriften er knyttet til den politikken USA nå fører. Noen vil si at det Donald Trumps politikk. Men han ble valgt med nesten 50 prosent av stemmene i 2016, og har fortsatt en oppslutning på mer enn en 30 prosent i meningsmålinger, så han har solid støtte. En grunn til det kan være at USAs økonomiske utvikling så langt har oppfylt Trumps slagord “make America great again.”
Klikk på tegneserien for å få den i leselig størrelse.
Men USA har vært “great” på flere måter enn som innenriksøkonomisk suksess. I to verdenskriger har landet vært på den seirende og – etter gjengs vurdering – riktige siden. Under den kalde krigen var USA garantisten mot at diktaturstaten Sovjetunionen skulle vinne frem. Innflytelsen fra USA på det kulturelle området har også vært stor. Geir Lundestad peker i sin Aftenposten-kronikk USAs posisjon svekket under Donald Trump på at lederrollen på disse områdene kan svekket.
Inge Grødum i Aftenposten for et års tid siden. Klikk på tegningen for å lese teksten.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
