Kategoriarkiv: Dagen i dag

Klaverkonsert og Stillehavsseilas

I dag er det 151 år siden Edvard Griegs klaverkonsert i a-moll, opus 16, hadde norgespremiere i Kristiania (urpremieren fant sted i København 3. april 1869). Dette var den ene av to norsk-nasjonale begivenheter knyttet til dagens dato. Mer om den andre nedenfor, først litt om Klaverkonserten. “Alle” kjenner åpningen med en paukevirvel som opptakt til solo klaver før orkesteret overtar:

Men konsertens høydepunkt kommer – i hvert fall for meg – i den langsomme annensatsen. Her handler det om fjelltur. Det er bratt og tungt å gå oppover, så det går langsomt (nesten ett sekund pr. åttendedelsnote)8; slik er det gjennom de første omtrent 24 taktene, til nederst på  2. side i det forenklede partituret i innspillingen nedenfor (lenke til fullstendig partitur står lenger ned i dette innlegget). Etter denne stigningen er det en slags avsats der horn, cello, obo og (igjen) horn har korte soli, før klaveret kommer inn (ved bokstav A i partituret) og markerer en fjellbekk som vi følger videre oppover. Så blir det bratt igjen, men med noen krafttak forseres den siste kneika før toppen er nådd, det som for meg er konsertens høydepunkt (bokstav B og de etterfølgende taktene).

Eksempelet ovenfor viser hvorfor det ikke holder å spille bare én sats av populære, klassiske musikkverk, slik bl.a. NRK Alltid klassisk har gjort de siste par årene. Da holder det selvsagt heller ikke å spille en avkortet annensats av Griegs klaverkonsert som ovenfor, så nedenfor er hele konserten, med de samme utøverne som i noteeksempelet ovenfor. Solist er Leif Ove Andsnes, dirigenten heter Leonard Slatkin, orkesteret oppgis ikke af YouTube, men det kan være London Philharmonic Orchestra – konsertlokalet kan tyde på det. Uansett: musikknerdene får her lenker til fullstendig partitur for a-mollkonsertens 1. sats, 2. sats og 3. sats (2. sats går direkte over i 3. sats). Men hør (og se!) konserten uten partitur først, så kan notene sammen med musikken gi anledning til noen aha-opplevelser ved et gjenhør.

Den andre norsk-nasjonale begivenheten som har funnet sted på dagens dato,  var neppe inspirert av årsdagen for a-mollkonsertens norgespremiere, men fikk nok større oppmerksomhet, både i samtiden og senere, til og med ellers i verden. Og ja, det er greit å lese videre mens Grieg spilles i bakgrunnen …

Innledningsbildet fra filmen om Kon-tiki-ekspedisjonen. Klikk på bildet for å se filmen (59 min.).

78 år etter a-mollkonsertens norgespremiere kom et fartøy med for det meste norsk mannskap frem til Raroia-atollen i Stillehavet. Til tross for et nokså ublidt møte med atollen, der fartøyet grunnstøtte i brenningene, var ankomsten en suksess for sjefen om bord, Thor Heyerdahl, som forteller om “landfallet” (det er slik det omtales på et kart) i boken Kon-tiki-ekspedisjonen (s. 174 og videre). Heyerdahl hadde fått bygd balsaflåten Kon-tiki for å bevise at det var mulig å seile en slik flåte fra Sør-Amerika til Polynesia. Han hadde en teori om at Polynesia kunne ha blitt befolket østfra, en teori som først ble motbevist av genetisk forskning, men som nylig, etter hva jeg husker, er blitt delvis bekreftet av helt nye teknikker innen samme fagområde. Kon-tiki-ekspedisjonen gjorde i hvert fall Thor Heyerdahl verdensberømt, noe dokumentarfilmen om ekspedisjonen sikkert bidro til. Filmen fikk en Oscar for beste dokumentarfilm i 1950 –  det er den hittil eneste Oscar gitt til en norsk film, og statuetten sto (står?) ved billettluken i Kon-tiki-museet.

Da Kon-Tiki-flåten etter hvert kom til Norge, fikk – etter hva jeg har hørt – Sjøfartsmuseet i Oslo tilbud om å overta den og stille den ut. Museet var i en utbyggingsfase, og takket nei til tilbudet. Senere kunne Sjøfartsmuseets direktør fra sitt kontor se køen av turister utenfor Kon-Tiki-museet når han hevet blikket fra traurige budsjetter med dårlige besøkstall.

Filmen om Kon-Tiki-ekspedisjonen er et eksempel på Thor Heyerdahls talent for PR og markedsføring. Dette fikk en sideeffekt for norsk datamaskin-utvikling, som Gisle Hannemyr forteller i en tekst jeg fant på nettet: “Ganske raskt etter at maskinen (blogge-merknad: maskinen var Kontiki 100) kom på markedet dukket også advokaten til Thor Heyerdahl opp. Han mente at “Kontiki” var et navn som Heyerdahl satt på rettighetene til, og forlangte at maskinen byttet navn. Etter litt fram og tilbake kom Lars Monrad-Krohn (som styrte butikken) til at det var dårlig PR å være uvenner med Thor Heyerdahl, og dermed endret maskinen “Kontiki-100” navn til “Tiki-100″. I samme operasjon byttet operativsystemet “KP/M” navn til “Tiko”.

Navnet Grieg skal ha skotsk opphav (Gragg / Gregg / Greig), mens Heyerdahl-navnet visstnok er en dansk(?) oversettelse av det latinske Chortogæus, som skal bety Høland. Uavhengig av navnenes opphav er både Edvard Grieg og Thor Heyerdahl verdenskjent som nordmenn, med ulike bragder i hvert sitt århundre.

(Innlegget ble påbegynt 05.08.2020 og fullført 06.08.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Hundedagene

Stjernebildet Store hund med Sirius som den mest lyssterke stjernen. Bildet er hentet fra Store norske leksikons artikkel om hundedagene. Klikk på bildet for å lese artikkelen.

I dag er vi tre dager inn i hundedagene, som i år varer fra 22. juli til 22. august. I den anledning kan man gjerne lese (eventuelt lese på nytt) innlegget Menneskets beste venn, som sto her i bloggen i september 2018, selv om betegnelsen “hundedagene” har lite med dyrearten hund å gjøre.

Som for mange andre merkedager man holdt seg med tidligere, er værtegn knyttet til hundedagene. Ett av dem (de varierer fra sted til sted) er at været når hundedagene går ut, blir omtrent motsatt av hva det var da de gikk inn. Bloggens lesere oppfordres til å tenke over hvordan været var for et par dager siden, og se om været rundt 22. august er omtrent motsatt. Meld gjerne fra (f.eks. via kommentarfeltet) om resultatet.

Forrige gang jeg skrev om værtegn her i bloggen, var på Allehelgensdag:
__“Det var knyttet værtegn til allehelgensdag. Ett av dem var at hvis __det la seg is denne dagen, ville det ikke bli isvinter, men la den seg __like etter, ville det bli mye is.”
Isen la seg ikke 1. november i fjor, men ikke så lenge etter. Likevel var det så lite is på Sandviksbukta vinteren 2019/2020 at isoppsynet i Bærum aldri satte ut grankvister for å merke sikker vei på isen fra Sandvika forbi Høvikodden, og vinteren ble behagelig mild og snøfattig. Ifølge snøfreserloggen kjørte jeg maskinen én gang (11. november), og det kunne jeg spart meg, for den snøen smeltet den følgende uken. Så fjordisen på Allehelgensdag er neppe noe pålitelig grunnlag for langtidsværvarsel.

Når det gjelder værvarsel, har jeg nok større tro på Meteorologisk institutt og liknende institusjoner. Men jeg tror ikke dagens værdamer og -menn kan operere magnettavle og pekestokk like elegant som Vidar Theisen kunne den gang området øst for Finland og  Baltikum het Sovjetunionen (dvs. før 1991):

(Innlegget ble påbegynt 23.07.2020 og fullført 23.07.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Moldejazz, Karin Krog og et par sentrale skolefag

Årets jazzfestival i Molde lot seg ikke stanse av et skarve corona-virus, og går av stabelen denne uken. I dag, omtrent samtidig som ukens blogg-utgave blir korrekturlest, holder Karin Krog den siste av sine fire konserter under festivalen, der hun er årets “Artist in Residence”.  Det er en gratiskonsert i kulturbygget Plassen, og kanskje hun fremfører Break of day in Molde, som hun også sang på en overraskende opptreden i Molde for tre år siden.

Når ordet “residence” knyttes til Karin Krog, passer det godt, for hun kan gjerne betegnes som jazzens dronning her til lands. Og så er hun en voksen dame! Innspillingen ovenfor er gjort det året hun fylte åtti, og stemmen er like god som i  innspillingen nedenfor, som jeg tror må være gjort 30 år tidligere.

Hva har så overskriftens “Sentrale skolefag? ” med dette å gjøre? Norsk er skolens sentrale fag,” sto det i læreplanen da jeg var norsklærer . Valget av uttrykket “Artist in Residence” kan tyde på at noe har sviktet i Molde-skolen. Engelsk er nok jazzens språk, men det gjelder tekster og noen begreper (jam session, band). For neste år foreslår jeg “Årets festival-artist”.

Matematikk er også et sentralt skolefag der Moldeskolen kan ha sviktet. I NRK har jeg hørt 2020-festivalen omtalt som “60-årsjubileum”, selv om den første festivalen var i 1961. Men årets festival er den sekstiende, det stemmer, og “jubileumsfestival” selger nok bedre (som om Moldefestivalen trenger slike krumspring for å trekke publikum!). Jeg tror samme kreative matematikk var i bruk  ved den femtiende festivalen. Revisor bør gripe inn!

(Innlegget ble påbegynt 12.07.2020 og fullført 13.07.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Naturvernvold

Greenpeace-skipet RAINBOW WARRIOR ble senket av franske agenter 10. juli 1985.

På dagens dato i 1985 ble Greenpeace-skipet RAINBOW WARRIOR senket av franske sabotører i Auckland på New Zealand. Skipet var på vei til Mururoa-atollen midt i Stillehavet for å protestere mot franske atomprøvesprengninger der. Én person omkom da skipet sank. To franske agenter ble dømt på New Zealand for senkingen, og Frankrike betalte erstatning til Greenpeace for skipet. Dette finansierte et nytt skip, som fikk navnet RAINBOW WARRIOR II, senere kom RAINBOW WARRIOR III – begge navnene er helt i strid med navneskikk til sjøs.

Hvalfangstskuta NYBRÆNA ble forsøkt senket av Sea Shepherd-lederen Paul Watson i 1992. Klikk på bildet for å lese om NYBRÆNA.

Greenpeace hadde før senkingen av RAINBOW WARRIOR engasjert seg mot hvalfangst. Senere sabotasje-aksjoner var det hvalfangst-motstanderne som sto for. Organisasjonen Sea Shepherd brukte ikke sprengstoff, men lederen  Paul Watson kom seg om bord i hvalfangsskuta NYBRÆNA mens den lå til kai, og åpnet bunnventilene. Sabotasjen ble oppdaget tidsnok til at skuta ble reddet, og Paul Watson ble senere dømt for hærverket.

Det er tankevekkende hvor krigerske de nyere “miljøvern”-organisasjonene er. Bellona, den norske organisasjonen som ble kjent for sin aksjonisme,  er oppkalt etter en romersk krigsgudinne, Sea Shepherd bruker sabotasje som virkemiddel, “rederiflagget” er svært likt et sjørøverflagg, og  fartøyene ser ut som krigsskip. Selv en organisasjon med et så fredelig navn som Greenpeace har (hadde) et flaggskip med navnet RAINBOW WARRIOR.

Det må være lov å anbefale hvalbiff til middag!

(Innlegget ble påbegynt 08.07.2020 og fullført 08.07.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Teddy og Einar

Blogglesere som har et noenlunde bevisst forhold til denne “låten” (tror nok betegnelsen “låt” er yngre enn musikken), tilhører avgjort seniorene. Selv husker jeg at vi snakket om den i et friminutt på Høvik skole, og jeg kunne pekt ut hvor i skolegården det skjedde, hadde ikke skolens nyeste bygning blitt lagt der. Sangen var komponert av Hortensdamen Åsta Hjelm, men det var hennes bysbarn Grethe Nilsen – “lille Grethe” – som gjorde den kjent. Hun ble født på dagens dato i 1947, Som voksen artist med etternavnet Kausland spilte Grethe inn en ny versjon av “Teddyen”, og det er nok den de fleste har hørt de siste årene, men den kommer etter min mening ikke opp mot originalen.

Parallelt med Teddyen min var Cowboyhelten en nesten like mye spilt slager. Jeg hørte dem bare i radio, men kan fortsatt store deler av begge tekstene, så de må ha vært spilt ofte. Særlig i refrenget på Cowboyhelten synes jeg man kan høre Grethes talent som jazzartist.

På YouTube ligger heldigvis opptak der Grethe Kausland viser sin allsidighet som artist. Jeg har valgt ut tre:
Klå. Grethe Kausland synger parallelt med Øystein Sundes rappfingrede gitarspill.
Lullaby of Birdland. Grethe Kausland synger som Ella Fitzgerald, Sarah Vaughan og Billie Holiday med Dizzie Tunes.
Imitatoren Grethe Kausland som Dag Frøland og Sammy Davis Jr.

(Innlegget ble påbegynt 02.07.2020 og fullført 02.07.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Matauk

Asker og Bærums Budstikke 24. juni 1942. Klikk på bildet for å lese om potetdyrkingen i Rådhusparken.

For 78 år siden i dag blomstret potetgresset i Rådhusparken i Sandvika. Budstikka hadde bilde av det på forsiden et par dager tidligere. Det var krigstid, og Norge var avskåret fra vanlig matimport, slik at dyrkbar jord som ellers ikke ble brukt til nyttevekster, måtte utnyttes. Videre var mange matvarer rasjonert, dvs. at man ikke fikk kjøpe mer enn en  viss kvote, og noen varer var reservert for spesielle grupper. Et eksempel på det siste har jeg i mitt arkiv: et rasjoneringskort fra mai 1946 på “ekstra fettrasjon for gravide kvinner” for min mor, som da gikk gravid med meg. Matauk i form av potetdyrking i Rådhusparken var et av tiltakene for å sikre mat til alle i krigsårene.

Ordet matauk står i Det norske akademis ordbok, men jeg tror ikke det er kjent av mange. Villagris er et tilsvarende ord som nok må forklares for mange som tilhører yngre generasjoner enn jeg (født 1946). I dag er visst parsellhagejordbruk en populær hobby, men det er som fritidssyssel, ikke som et tiltak for å skaffe nødvendig mat. Plukking av ville bær og sopp er visst helt ute, og jeg tror jeg er nokså alene om å ha en eplehage som blir høstet (årets epleplukkedag blir trolig lørdag 12. september – nærmere om dette her i bloggen når tiden nærmer seg).

Tiltak for matauk kan føre til at man spiser mer “kortreist mat”. Dette uttrykket skal man ikke la seg lure av; les artikkelen Kortreist mat betyr lite for klimaet  på nettstedet forskning.no. Men les med kritikk (det er neppe slik at et mulig problem med global oppvarming er løst den dagen vi alle går over til å spise bare nøtter), og les også Spiser vi ikke kjøtt, må vi flytte (her i bloggen i august 2018).

Til slutt: hør på denne låten, fremført av folk som er spesialister på matauk:

(Innlegget ble påbegynt 25.06.2020 og fullført 25.06.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Fullført obligatorisk skole

I disse dager er det seksti år siden jeg fullførte det som da var obligatorisk skolegang. Siste skoledag på Høvik folkeskole skoleåret 1959/60 var sannsynligvis ikke en fredag (lørdagsfri i Bærumsskolenskolen ble først innført på 1970-tallet), kanskje heller torsdag 23. juni – jeg mener å huske at skoleslutt var knyttet til  St. Hansaften.

Min karriere på Høvik skole begynte i den nye paviljongen, der 1.-3. klasse holdt til. Paviljongen var visst bygd for at det skulle bli plass til 1946-kullet (“fredsbarna”), som jeg tilhørte. I paviljongen var det også lærerværelse og kontor for rektor (som hadde tittelen overlærer), dessuten lokaler for skolekjøkken og pappsløyd – men ingen gymsal, når vi hadde innegym, foregikk det i korridoren utenfor rektors kontor.

Jeg gikk på en kjønnsdelt skole. Gutter og jenter gikk i samme klasse, men hadde ikke helt de samme fagene. Guttene hadde håndarbeid (= “tekstilforming” ett år, i 3. klasse etter hva jeg husker, mens jentene hadde dette faget fra 3. til 7. klasse. I “håndarbeidsåret” lærte guttene å sy fast en knapp og å stoppe strømper, og sydde sløydforkle med broderte initialer. For guttene skulle ha ett år pappsløyd og deretter tresløyd, vi skulle lære å bruke verktøy. Som student leste jeg at det også til eksamen var forskjell på guttene og jentene, f.eks. kunne det på en eksamensoppgave i regning stå “jentene behøver ikke gjøre denne oppgaven”.

Og eksamen var viktig for å komme videre. Selv var jeg blant de teoriflinke, likevel var jeg redd for ikke å få gode nok karakterer til å komme inn på realskolen, noe  som eventuelt ville innebære at jeg19/ måtte gå framhaldsskolen. Men det gikk bra, selv om jeg tabbet meg  ut ved å velge “feil” stiloppgave ved norsk-eksamen, og “bare” fikk karakteren G (Godt), mens jeg pleide å få M (Meget Godt).

Det er vanskelig å sammenlikne dagens skole med den jeg opplevde. Men det har enkelte ganger slått meg at vi lærte mye, bl.a. husker jeg at jeg en gang mens jeg studerte norsk mellomfag, tenkte at jeg nettopp hadde lært noe mer i grammatikk enn det jeg kunne fra folkeskolen. Men avgangsvitnemålet fra Høvik skole tror jeg ikke finnes i mitt arkiv …

(Innlegget ble påbegynt 19.06.2020 og fullført 19.06.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Anne Frank (13) får dagbok i fødselsdagspresang

For 78 år siden i dag fylte Anne (egentlig navn: Annelies Marie) Frank 13 år, og  i fødselsdagspresang fikk hun bl. a. en dagbok . Den tok hun i bruk, og det hun skrev der, kom til å gjøre navnet hennes verdenskjent. Anne tilhørte en jødisk familie i  Amsterdam. Familien bodde egentlig i Tyskland, men hadde flyktet til Amsterdam da Hitlers styre gjorde det umulig for jøder i hjemlandet.

Huset i Amsterdam der familien Frank og fire andre personer levde skjult fra 1942 ril 1944, er i dag museum.

Nederland ble invadert av HItler-Tyskland 10. mai 1940, og famlien Frank gikk i dekning på loftet over huset i bakgården der faren arbeidet. Der bodde de skjult i to år, sammen med fire andre personer, og Anne skrev dagbok hele tiden. Da de ble angitt til Gestapo og arrestert i august 1944, gjemte Anne dagboken, som senere ble funnet  av venner av famlien (mer om dagboken i Store norske leksikons artikkel om Anne Frank, under overskriften Anne Franks dagbok et stykke ned i artikkelen).

Rollelisen til NRK Radioteateretes forestilling Anne Franks dagbok fra 1968.

Selv har jeg aldri lest Anne Franks dagbok. Men jeg har hørt den flere ganger i NRK Radioteaterets versjon fra 1968, det ene av to hørespill jeg brukte i  undervisningen (mer i Radioteateret sender … fra januar i år). Wenche Medbøe hadde rollen som Anne Frank (hele rollelisten til høyre). Ville det vært mulig i dag å få en ungomsskoleklasse til å sitte stille i én time og tretti minutter (en dobbelttime) og lytte til radioteater? Slik jeg husker det, fulgte mine elever årvåkent med i to sammenhengende skoletimer og friminuttet mellom dem.  Forestillingen er fortsatt tilgjengelig på NRKs nettsider.

Hele familien Frank ble sendt til Auschwitz, der moren døde. Anne ot søsteren ble sendt til Bergen-Belsen, der begge døde like før leiren ble befridd av britiske tropper i april 1945. Faren overlevde fangenskapet (som den eneste av de åtte fra loftet), og sto bak den første utgivelsen av sin datters dagbok, som fikk tittelen Achterhuis (bakhuset).

I Oslo, ikke langt fra synagogen i Bergstien, bodde den jødiske familien Gordon. Også denne familien ble sendt til Auschwitz, men ingen overlevde. De har fått sine fem “snublestener” i fortauet i krysset Casparis gate / Bjerregaards gate, som jeg fortalte om i et blogginnlegg i november 2018. Doris Gordon var syv år yngre enn Anne Frank.

(Innlegget ble påbegynt 11.06.2020 og fullført 11.06.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Løfter fra myndighetene: ikke til å stole på

To dager før 7. juni er vi på tampen av frigjøringsjubileet, der 8. mai 1945 (selve frigjøringsdagen, da Nazi-Tyskland kapitulerte) og 7. juni 1945 (dagen da kong Haakon kom tilbake til Norge) trolig var høydepunktene. Men i dag er det 80 år siden en beslutning som ikke blir feiret: 5,  juni 1940 ble krigsrisikotillegget i  norske sjøfolks hyrer satt ned til kr 100 pr. måned i stedet for 300 % av hyrene. Sjøfolkene var på det tidspunkt “statsansatt”  i Nortraship, rederiet som besto av norske skip rekvirert av Regjeringen i statsråd 22. april 1940. Det var således regjeringen Nygaardsvold som sto bak beslutningen om hyrereduksjon, som ble gjort for at de norske sjøfolkene skulle ha samme økonomiske vilkår som de britiske. Differansen mellom gammel og ny hyre ble satt inn på et fond, som sjøfolkene skulle få utbetalt når krigen var slutt. Se episode 5 av Magnar Misjes NRK-serie Evig heder om hvordan det gikk (se hele serien, den er verdt det!).

Jon Michelets bokserie En sjøens helt med “skogsmatros” Halvor Skramstad som hovedperson kan ha gitt dagens ungdomsgenerasjon  (barnebarn av krigsgenerasjonen) et innblikk i det å være norsk sjømann under og etter siste verdenkrig. Bjørn Tore Rosendahl skriver om dette i sin Aftenposten-kronikk Nortraships hemmelige og omstridte fond i oktober 2018 (lenken er kanskje bare tilgjengelig for abonnenter).

I sangen Utflaggingsvalsen av Erik Bye handler 3. vers om krigsseilerne. Siden sangen ikke lenger er tilgjengelig i NRKs arkiv (men for den som ønske å synge selv: her er melodien – opphavspersonen er ukjent for meg), velger jeg  å avslutte med Seilermarsj i en studioinspilling med  Det Norske Sjømannskor.

Saken om Nortraships hemmelige fond bør være en solid advarsel mot å stole på løfter fra offentlige myndigheter om noe som helst!

(Innlegget ble påbegynt 04.06.2020 og fullført 04.06.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Nina Karin Monsen fyller år

Nina Karin Monsen

I dag har Nina Karin Monsen fødselsdag. Hun fyller ikke “runde år”, det var i fjor, da hun ble 75. De av bloggens lesere som eventuelt er usikre på hvem damen er – så vidt jeg vet, er hun ikke i familie med TV-kjendisen Lars Monsen og har heller ingen tilknytning til Mor Monsen (hun med luksusformkaken) – må klikke på alle lenkene i dette innlegget. Nederst i Wikipedia-omtalen av henne står en litteraturliste og lenker til nettoppslag.

MItt “forhold” til Nina Karin Monsen går tilbake til 1980-tallet, da hun var en fast bidragsyter i Aftenposten. Mitt “julekort” på den tiden var et utvalg av årets avisklipp, og der var Monsen gjerne representert. For hun ga utrykk for klare meninger, som hun fortsatt gjør. For det fikk hun i 2009 Fritt Ords Pris. I begrunnelsen står det: “Fritt Ords Pris tildeles Nina Karin Monsen for hennes gjennomreflekterte og uavhengige bidrag til en friere offentlig debatt.” Den debatten hun den gang  deltok i, og som senere ser ut til å ha blitt en slags “merkelapp” på henne, handlet om den da “nye ” ekteskapsloven (vedtatt 1991, trådte i kraft 1993), som hun var sterkt imot. En annen mottaker av Fritt Ords Pris, Kim Friele, ble så forarget over Monsen at hun returnerte sin pris.

I et klipp fra  NRK Dagsrevyen i  juni 2017 var to mødre og deres sønner hovedsak.

Klikk på bildet for å starte avspilling fra NRKs nettsider.

NRK Nyhetsmorgen dagen etter Dagsrevy-innslaget hadde et  intervju med gynekolog Øystein Magnus med utgangspunkt i en nyhetsmelding om at det er umulig å teste alle sæddonorer for arvelige sykdommer:

Begge nyhetsinnslagene handler i utgangspunktet om kunstig befruktning, og de har ligget lenge i mitt arkiv. De bekrefter vel noe Nina Karin Monsen lenge har gitt uttrykk for? Mer leting i arkivet førte meg til en kronikk av henne i Aftenposten i 1985 med tittelen Barn ingen rett.

Nina Karin Monsen er ikke nevnt i noen av nyhetsinnslagene ovenfor, men jeg tror hun gjerne  ville kommet med en kommentar. På en måte gjorde hun det i sin takketale for Fritt Ords Pris åtte år tidligere. Hun er innom mange andre temaer også, og er beundringsverdig saklig i sin omtale av den nokså krasse personhetsen hun var utsatt for på den tiden – dette er en tale jeg syntes det  var vel verdt å bruke en halvtime på å lytte til.

Nina Karin Monsen er statsstipendiat, noe som innebærer at hun mottar en årslønn på ca. 354.000 kroner fra staten. Også Kim Friele er statsstipendiat, men har – så vidt jeg vet – ikke frasagt seg stipendet. Begge kommer fra Bergen, og Aftenpostens sjefredaktør Trine Eilertsen, med bakgrunn fra samme by, oppfordres herved til å  få i stand et møte (i avisens spalter eller som podcast) mellom de tre bergenserinnene, med formål “saklig meningsutveksling”. Det kan bli en stor leser- eller lytteropplevelse!

(Innlegget ble påbegynt 26.06.2017 og fullført 29.05.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no