Kategoriarkiv: Dagen i dag

Ungarn 1956 m.m.m.

For 64 år siden i dag begynte den oppstanden som gjorde at jeg fortsatt forbinder Ungarn med årstallet 1956. En studentdemonstrasjon i Budapest utviklet seg til et landsomfattende opprør mot kommuniststyret i Ungarn, et opprør som ble knust av militære styrker fra Sovjetunionen. Jeg var bare ti år gammel da, og har nok skaffet meg det meste av mine kunnskaper om “Ungarn 1956” senere, men radionyheterr (TV fantes ikke), avisforsider og hva foreldrene mine snakket sammen om, må ha gjort inntrykk.


Nyhetene om hendelsene i Ungarn 23. oktober kom først i avisene neste dag (kampene i Ungarn pågikk til 4. november). Klikk ovenfor for å lese Aftenpostens morgen- og kvelds-utgave fra 24. oktober 1956.

Tolv år senere kom en slags reprise, da “sosialisme med et menneskelig ansikt”, som de politiske oppmykningene i Tsjekkoslovakia bl.a. ble kalt, ble undertrykt med sovjetisk våpenmakt. Da avtjente jeg militærtjenesten, og fikk “gleden” av økt beredskap med innskrenkning i permisjoner og forsterket vakthold (på lille, fredelige, forsvarsløse Lahaugmoen!). Jeg har vært soldat i den kalde krigen!

Oppstanden i Ungarn resulterte i at nesten 250.000 mennesker flyktet fra landet. Det var ingen diskusjon her til lands om hvordan disse flyktningene skulle behandles – de ble mottatt med åpne armer. Speiderjobben, en innsamlingsaksjon som speiderpikeforbundene sto bak, fikk en “ekstrarunde” i startåret 1956 til inntekt for ungarske flyktninger (ca. 1200 kom til Norge). Medvirkende årsaker til den positive holdningen kan nok ha vært at de ungarske flyktningene ikke skilte seg ut med utseende eller religion, og at det ikke var så mange år siden nordmenn hadde måttet flykte fra okkupasjon og undertrykkelse.

Hvert tiår etter 2. verdenskrig, og så lenge Sovjetunionen eksisterte, skjedde det i Sovjetunionens naboland et eller annet som ga grunn til å opprettholde en militær verneplikt. Da NATO ble etablert i 1949, var det kommunistiske statskuppet i Tsjekkoslovakia året før en vesentlig årsaksfaktor. Ungarn i 1956 og Tsjekkoslovakia (igjen!) i 1968 er nevnt ovenfor. I 1979 gikk Sovjetunionen inn i Afghanistan.

Sovjetunionen ligger på historiens skraphaug, og Russland (Putin-Russland?). har overtatt. Den russiske anneksjonen av Krim-halvøya i 1914 og den pågående konflikten i Øst-Ukraina minner dessverre om tilsvarende forhold som Sovjeunionen var involvert i. Det ser ut til at det fortsatt er grunn til å opprettholde et forsvar, både militært og mentalt.

(Innlegget ble påbegynt 21.10.2020 og fullført 21.10.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Fellesskap, flom og fødselsdag

Av de mange begivenheter som er knyttet til dagens dato, har to fått plass i historiebøkene, i hvert fall i noen av de norske.

Forsiden av Aftenpostens morgennummer 17. oktober 1992. Det største oppslaget handler om Nobels fredspris, men EØS-vedtaket fikk nesten hele side 4.

Den viktigste begivenheten fant kanskje sted i 1992, da Stortinget vedtok EØS-avtalen med 130 mot 35 stemmer. Siden da har det, så vidt jeg vet, vært flertall for avtalen både i Stortinget og på meningsmålinger. Jeg har tidligere lenket til artikkelen Europeisk samarbeid – et vitnesbyrd fra generasjon EØS  av Martine Tønnessen,
EØS-prosjektmedarbeider i NHO (tidligere KrFU-leder).

Jeg kan ikke huske at det var så mye diskusjon om dette vedtaket. Men fem år senere ble det storm – over hele Europa – og selv om stormen var av meteorologisk art, er det sikkert noen som mener at den markerte værgudenes syn på EØS-vedtaket.  Rundt Indre Oslofjord var det høy vannstand mer enn vind som ga problemer (utfordringer?), noe som fremgår av forsiden på Asker og Bærums Budstikke noen dager senere.

Asker og Bærums Budstikke 19. oktober 1987 (første ukedag etter stormen). Klikk for å lese reportasjen inne i avisen.

Men det skjer også ting som ikke kommer i historiebøkene, men som er viktige nok, bl. a. – som antydet i overskriften – fødsler. Her i bloggen er det bare kongelige som blir omtalt ved navn når de fyller år. Men den eller de(?) av bloggens abonnenter som har fødselsdag i dag, kan for anledningen få føle seg litt kongelig(e). For er det ikke slik i barnehagen at dagens fødselsdagsbarn får gullkrone (av papp) på hodet? Så til den/de midlertidig kongelige: Gratulerer med dagen!

(Innlegget ble påbegynt 15.10.2020 og fullført 15.10.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Nobelpris-lettelse

For andre år på rad kan vi puste lettet ut etter at det er offentliggjort hvem som har fått Nobels fredspris. I fjor gjaldt lettelsen at prisen ikke gikk til barnestjernen Greta Thunberg. I år er vi lettet over at hverken Greta Thunberg eller Donald J. Trump får fredsprisen.

Greta er vel egentlig utelukket fra å få prisen, i hvert fall med det hun til nå har utrettet når det gjelder “reduksjon av militærstyrker”, “arrangering av fredskongresser” og “nasjonenes forbrødring”, som er de tre områdene Alfred Nobel nevner i sitt testament som grunnlag for å få fredsprisen. Donald har vel – i kraft av sin posisjon som USAs president – større muligheter enn Greta til å gjøre en innsats på disse områdene, og så vidt jeg forstår, er det arbeid for “nasjonenes forbrødring” som er Christian Tybring-Gjeddes begrunnelse for nominasjonen av Trump. Selv synes jeg at den som får prisen, også bør ha visse personlige egenskaper som kan knyttes til begrepet “fred”. Min kandidat er klar, og vil bli nominert straks jeg er kvalifisert for å gjøre det, f. eks. ved å bli innvalgt på Stortinget (kan Tybring-Gjedde, så kan jeg!).

Men fredsprisen 2020 går altså til Verdens matvareprogram. Bloggen gratulerer, og sender samtidig en vennlig tanke til nobelkomiteens medlemmer. De har en vanskelig oppgave og må ta mange hensyn når de avgjør hvem som skal få prisen, Statistisk sett (siden den første prisen i 1901) synes jeg komiteen har taklet oppgaven godt. Komiteens medlemmer kan nominere kandidater til fredsprisen, og er de i beit, kan jeg som nevnt hjelpe.

Ellers tror jeg både de som leser denne bloggen og de som ikke gjør det, er mer opptatt av kong Haralds helse enn av fredspristildelingen. Kongen gjennomgikk en vellykket hjerteklaff-operasjon på Rikshospitalet omtrent samtidig med at fredsprisen ble offentliggjort, og som i forrige utgave av bloggen ønskes han alt godt!

(Innlegget ble påbegynt 08.10.2020 og fullført 09.10.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Når statsoverhoder o.l. blir syke

Over helgen blir kong Harald friskmeldt (!) etter at han for en uke siden ble innlagt på Rikshospitalet p.g.a. tung pust. Et utropstegn etter “friskmeldt” er antydet fordi det er forholdsvis uvanlig at folk i Kongens alder blir syk- eller friskmeldt. De fleste 83-åringer har lang ansiennitet som pensjonister. Men så er jo det å være statsoverhode heller ikke noen vanlig “jobb”. I denne sammenhengen er det interessant å lese hva dr. Ingvard Wilhelmsen skriver om Kongen som “helserådgiver” i innlegget Velg kongen til rådgiver på psykologisk.no.

USAs president er landets statsoverhode. For 101 år siden ble den daværende presidenten, Woodrow Wilson, rammet av slag, og ble sengeliggende uten å kunne snakke eller røre seg. President Wilsons tilstand ble ikke alminnelig kjent, for presidentfruen holdt pressen og andre unna.

Winston Churchill var som britisk statsminister statsleder, ikke statsoverhode. Mens han var på besøk i USA i 1941, like etter at landet var blitt angrepet av Japan, ble han syk. Churchills lege Charles McMoran Wilson, som var med på reisen, konstaterte hjerteflimmer. Men dette ble holdt skjult for offentligheten fordi Churchill hadde en svært viktig (uerstattelig?) posisjon i krigen mot Hitler-Tyskland.

I 1998 ble Norges statsminister, Kjell Magne Bondevik, sykmeldt p.g.a. “depressiv reaksjon”. Sykmeldingen og årsaken ble straks gjort kjent, og Bondevik har fått mye ros for å ha vært så åpen om en psykisk lidelse. Bondevik ble frisk, og over helgen blir kong Harald friskmeldt og har det forhåpentlig bra. Han får gode ønsker fra denne bloggen og fra alle de nordmenn som leser og som ikke leser den!

(Innlegget ble påbegynt 30.09.2020 og fullført 30.09.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Folkeavstemning

Hverken NRK, medlemskapsmotstandere eller -tilhengere har opptak av sendingen med opptelling etter folkeavstemningen 25. september 1972.

I dag er det 48 år siden jeg for første gang deltok i en folkeavstemning. Temaet for avstemningen var et eventuelt norsk medlemskap i EEC (i dag videreutviklet til EU), noe som ble avvist (53,49 prosent nei,  46,51 prosent ja). Ved folkeavstemningen i 1993 ble resultatet også et nei til norsk EU-medlemskap. Overskriften i blogginnlegget Hurra for EU! fra mars 2017 antyder vel hvor min stemme gikk ved de to avstemningene. I innlegget er jeg også innom bakgrunnen for valget mitt.

Jeg tror fortsatt at Norge kunne ha tilført EU (EF. EEC) noe hvis vi hadde blitt medlem i 1972. Slik jeg har oppfattet motstanderne av medlemskap, mener de at Norge ville blitt overkjørt som medlem. Det synes jeg er en merkelig holdning. De mest ihuga motstandspartiene stiller jo til valg, selv om de til sammen neppe får så mye som halvparten av stemmene. Men da er det ikke snakk om noen frykt for å bli overkjørt …

Forholdet mellom EU og Norge har siden 1994 vært regulert av EØS-avtalen, som – så vidt jeg forstår – ikke er så forskjellig fra den tilknytningen til EEC som ble avvist ved folkeavstemningen i 1972. Det har ikke vært noen folkeavstemning om denne avtalen, men ifølge en artikkel på NUPI skole viser meningsmålinger at den har støtte fra 60 prosent av befolkningen.

(Innlegget ble påbegynt 24.09.2020 og fullført 24.09.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Jimi Hendrix og Vålerenga kjerke – og et par hornsignaler

Jimi Hendrix spiller for Vålerenga kirke.

Jimi Hendrix var aldri i Vålerenga kirke. Men kirken hadde stått der i nesten sytti år da han døde for femti år siden i dag. I mitt hode har både gitaristen Jimi Hendrix og Vålerenga kirke markert seg musikalsk. El-gitar har jeg lite greie på, men det er vel i utgangspunktet en gitar der lyden er bearbeidet i forsterker. På YouTube finnes et klipp der Jimi Hendrix spiller akustisk gitar, som han åpenbart behersker godt. Når lydspekteret utvides med de effektene en forsterker kan produsere, og el-gitaren “bespilles” av en som både behersker gitarspillet og effektapparatet godt, kan resultatet bli som i Jimi Hendrix versjon av USAs nasjonalsang, The Star Spangled Banner, slik han fremførte den på Woodstock-festivalen i 1969. Festivalen fant sted mens diskusjonen i USA om Vietnamkrigen pågikk på det mest intense, og når man hører Hendrix-fremføringen av The Star Spangled Banner og samtidig følger teksten (vist i min kopi av YouTube-opptaket), er det åpenbart at dette er et slags innlegg i debatten.

I løpet av sin fremføring av The Star Spangled Banner er Jimi Hendrix også innom signalet Taps, som høres slik ut med signalhorn:

Taps er vel en engelskspråklig versjon av tappenstrek, et militært signal som brukes når det er tid for å begi seg til kasernen for å gå til køys (egentlig at det er slutt på – strek for – tapping av øl). Signalet brukes i USA bl.a. ved militære begravelser, det var vel derfor Jimi Hendrix tok det med i sin “debattinnlegg-versjon” av The Star Spangled Banner. Det signalet som brukes av Forsvaret på samme måte som USA-forsvaret bruker Taps, er Bønn, som jeg fant i en innspilling på Facebook med signalhorn og tromme (jeg tror det vanligvis brukes uten tromme).

Vålerenga kirke ble sterkt skadet i brann 18. september 1979. Brannen avfødte en sang, Vålerenga kjerke, med tekst og melodi av Trond Ingebretsen, 41 år etter kirkebrannen er sangen en av de som synges på fotballkamper av Vålerenga-klanen (neppe noe utpreget kirkelig miljø), Den beskriver godt lokalpatriotisme i en bydel, og det at bandet Bjølsen valsemølle står for den eneste (tror jeg) innspillingen, forteller at brannen gjorde inntrykk i flere bydeler enn Vålerenga.

Etter mitt øre har Bjølsen valsemølle en musikkstil som ligger et stykke fra Jimi Hendrix’, men jeg tror ikke bandet har noe imot å bli nevnt samtidig med ham.

(Innlegget ble påbegynt 17.09.2020 og fullført 17.09.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Dystre datoer

Enkelte datoer har nærmest blitt egennavn, som  17. mai og 9. april. Dagens dato er en slik. På illustrasjonen til høyre kjenner nok de fleste bakgrunnen for de to øverste datoene. De tre nederste er nok mer ukjente, men legg til de franske navnene Charlie Hebdo, Bataclan og Nice, så vet mange hva det handler om: terrorangrep.

Felles for de fem terroraksjonene er at de har virket mot sin hensikt hvis meningen var å øke oppslutningen om terroristenes sak. Noen har nok latt seg skremme til å la være å motarbeide dem, men de fleste har bare forakt til overs for folk som bruker drap på forsvarsløse mennesker som argument for sitt eget syn.

Felles for fire av de fem terroraksjonene er at de som sto bak, bekjenner seg til islam. Denne religionen ble grunnlag i år 622 etter vår tidsregning, og har etter egen tidsregning, som følger månen, nå kommet til år 1442. På 1400-tallet var landene i Europa strengt religiøse, med Paven i Roma som religiøs leder, og hvis noen offentlig hadde revet ut sider av Bibelen og spyttet på dem, ville de nok fått med både inkvisisjonen og sine medborgere å gjøre. Men begynnelsen av 1400-tallet var også starten på renessansen, oppdagelsen av Den nye verden var nær forestående og trykking av bøker ved hjelp av “løse typer” kom i 1450, med alt det  førte med seg av kunnskap tilgjengelig for mange. For en hedning som meg er det fristende å si at Europa (Norge innbefattet) siden da har kastet religionens åk av seg. For meg er det derfor overraskende at enkelte nå ser ut til å ville gjeninnføre dette åket, om enn med en annen religion.

11. september er for de fleste nordmenn knyttet til én begivenhet, og den skjedde i New York i 2011, en oppfatning som kanskje er en form for navlebeskuelse (USA er liksom en del av vårt “nærområde”). For datoen er også årsdag for kuppet i Chile i 1973, (omtalt i blogginnlegget Chile og Norge fra juli 2019) da president Salvador Allende ble styrtet, og militærdiktaturet under general Augusto Pinochet begynte. Denne “hendelsen” (et litt svakt ord, synes jeg) passer imidlertid også  inn under overskriften for dette innlegget.

(Innlegget ble påbegynt 08.09.2020 og fullført 08.09.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

En stemme å minnes

Det er ni år siden i dag at Hilde Heltberg døde, knapt 52 år gammel. “… kjent fra flere country, rock og pop-band og innspillinger” skriver Wikipedia om henne, og nevner da flere musikkstiler som jeg ikke hører mye på, likevel husker jeg Hilde Heltberg. Engler i sneen er den sangen jeg forbinder med henne, og som jeg tror hun sang en solo-versjon av, men den finner jeg hverken på YouTube eller Spotify. Hun synger den sammen med Jonas Fjeld i et opptqk fra “Allsang på grensen” i 2008. Teksten er av Ole Paus, og i en av to rustne herrer-forestillingene gjorde Paus og Fjeld et poeng av om det skulle synges “engler i sneen” (Paus’ tekst) eller “engler i snøen” (Fjelds Drammens-dialekt). I versjonen med Jonas Fjeld og Hilde Heltberg er det, såvidt jeg kan høre, konsekvent “snøen”.

Hilde er solist i Erik Byes vise Blå salme. Også  The water is wide (tekst av Bob Dylan) høres først ut som en salme, men viser seg etter hvert å være en kjærlighetssang. Hilde Heltberg synger sammen med Rita Eriksen, og legger i de siste to versene på en karakteristisk overstemme. Samme slags overstemme finner vi igjen i refrengene i Den siste låta, der Hilde Heltberg og Marius Müller deler på å synge versene; tittelen passer på flere måter som avslutning her (klikk på bildet nedenfor for å høre).

(Innlegget ble påbegynt 01.09.2020 og fullført 01.09.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall.

Argumentering med vold er uakseptabelt – og meningsløst

Bergens Tidende 23. august 2020. Bloggens lesere oppfordres til å sammenlikne overskrift og bilde med reportasjene i TV2 og NRK (se lenker i teksten).

Det har nylig vært tumulter i Bergen i forbindelse med at SIAN (=Stopp islamiseringen av Norge) holdt en markering. Begivenheten ble behørig dekket av nyhetssendingene i både TV2 og NRK (den første også med uttalelser fra SIANs leder Lars Thorsen, som ble slått ned av motdemonstranter). Dette er ikke noe nytt.

For 29 år siden i dag var Brumunddal åsted for tilsvarende tumulter. Men den gangen var det arrangøren av markeringen, Folkebevegelsen mot innvandring, som gikk til angrep på tilreisende motdemonstranter fra Blitz-miljøet i Oslo. Hendelsen er beskrevet i en artikkel fra 2011 på NRKs nettsider, med lenker til seks videoreportasjer (den ene er merket “ikke klart ennå”). Fire år senere var Fremskrittspartiet mål for mobben, som ble provosert av at Carl I. Hagen holdt tale på Grünerløkka 1. mai. Episodene både i Brumunddal og på Grünerløkka ble omtalt her i bloggen for to år siden, og jeg innestår fortsatt for det jeg da skrev.

Det er en del av ytringsfriheten å uttale seg kritisk (i sømmelige former!) om det meste. Men når motargumentene understrekes med vold, svekker det voldsutøverens sak. I solidaritet med det nyeste voldsofferet legger jeg derfor en lenke til SIANs nettsider.

(Innlegget ble påbegynt 26.08.2020 og fullført 28.08.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Jim, Carsten, Bodil – og Ella

Jims fulle navn var William James Basie. Han ble født for 116 år siden i dag i byen Red Bank i New Jersey , og er kjent i hele Norge som – eller riktigere med – The Kid from Red Bank:

Det finnes flere innspillinger, men jeg tror det er den ovenfor som er brukt som kjenningsmelodi for NRKs sommerprogram Reiseradioen (er det noen av dagens lyttere under 25 – hvis de finnes – som vet hva en reiseradio egentlig er/var?). Dette er en studio-innspilling; det går mere livlig for seg, synes jeg, med publikum til stede. Her høres det ut som om Count Basie i begynnelsen holder pianoet i gang for å gi bandet tid til å finne frem notene, og “fanfaren” som åpner Reiseradioens kjenningsmelodi, kommer først mot slutten.

Count Basie var pianist, og blir i innspillingen nedenfor presentert som en av gjestene i et progrm  med Ella Fitzgerald, som synger Honeysuckle Rose. Det er moro å se hvordan musikerne koser seg under innspillingen!

Mot slutten av innspillingen ovenfor går Ella over fra å synge til å opptre som instrument. Denne improvisasjonskunsten,  som var hennes spesialitet, kom godt med under en konsert i Berlin, der hun glemte teksten i Mack the Knife (4vers) men improviserte både tekst og musikk (i innspillingen nedenfor på YouTube er ikke lyd og bilde helt synkronisert, så glem bildet, og hør på bare lyden):

Det er jazzamusikernes fødselsdag i dag. Tenorsaxofonisten (saxofon med x!) Bodil Niska er født femti år etter Count Basie. Av den lange listen på YouTube over hennes innspillinger valgte jeg først Et gammelt stykke Oslo og Fiin gammel.På dagens dato ble også Carsten Klouman (1923-2004) født. Han begynte sin musikerkarriere som jazzpianist, og ble senere orkesterleder og musikkarrangør. Bl. a. har han arrangert en godt kjent melodi fra 1978.

Her på bruket er vi så heldige å ha vår egen Ella (jeg tror ikke hun synger jazz),  Tvers over veien bor Emma, og på eiendommen ved siden av bodde for noen år siden Edda. Men Ebba har vi foreløpig ikke hatt boende her i strøket, så vidt jeg vet.

(Innlegget ble påbegynt 17.08.2020 og fullført 21.08.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no