Språklig jåleri

De tre brosjyrene til høyre lå i postkassen en dag i forrige uke. Det er håndverkere som tilbyr tjenester en villaeier kan ha bruk for. Innehavernes navn slik de er oppgitt i Brønnøysundregisteret, kan tyde på et opphav i Polen eller et av de baltiske landene. Derfor er det kanskje ikke så rart at brosjyrene er forfattet på engelsk, bortsett fra at de er laget for det norske markedet, der gjengs språk fortsatt er norsk. Eller …?

Et par dager etter håndverkerbrosjyrene kom de første reklameavisene knyttet til at skolestart nærmer seg. “Back to school” heter det hos Elkjøp. Av de ti (!) reklametrykksakene denne dagen, var tre (Coop Extra, Coop Mega og Lefdal) uten språklig jåleri. De øvrige hadde “pyntet” seg med engelske uttrykk for å vise – ja, hva vil de vise med det?
– Elkjøp: Back to school
– XXL: All sports united
– Jysk: Scandinavian Sleeping & Living
– Staples: Make More Happen
– Princess: Better cotton initative
– Power: Kick start
Det er kanskje ikke så rart at utenlandskfødte håndverkere lager reklamebrosjyrer på engelsk?

I en tidligere blogg viste jeg en liste over engelske uttrykk brukt i norsk og kalte det “norwenglish”. Av de podcastene jeg hører på, er det særlig i Aftenpodden jeg legger merke til slik bruk av engelsk. Det grafiske bildet nedenfor av podcasten viser at særlig kulturredaktør Sarah Sørheim utmerker seg i så måte. De andre to podcastdeltakerne, politisk redaktør Trine Eilertsen og politisk journalist Lars Glomnes, er på et mer “vanlig” engelsknivå. Jeg har ikke registrert samme bruk av engelsk hos noen av de tre når de skriver. Kanskje er engelsken i Aftenpodden et resultat av at podcasten har en uhøytidelig form som gjør deltakerne mindre bevisst på språket enn når de skriver.

Lydgraf av Aftenpodden 6. juli 2017. Klikk på bildet for å se listen over de engelske uttrykkene og høre podcasten.

Men også i skrift er dette “engelsk i norsk”-fenomenet å finne. Professor Dag O. Hessen har jeg hørt i forskjellige radio- og TV-programmer, der jeg husker ham som klar og velformulert. Det er han også i kronikken Sannhet til salgs, som sto i Dagsavisen og Agenda Magasin i juni. Men i hvert avsnitt unntatt det siste står ett eller to engelske uttrykk brukt som om de var norske.

Nå er ikke dette noe nytt fenomen. Det som i dag kalles tenåringer, ble av mange kalt teenagere i min oppvekst, og lenge før det var betegnelsen backfish.  Under vinterolympiaden i Oslo i 1952 tror jeg det ble sunget “Seier’n er vår”, men da Norge vant VM-finalen i håndball (Kristins hall på Lillehammer 1999), var dette hva man hørte i reportasjen:

For meg signaliserer overdreven bruk av  motespråk (for tiden engelsk) en form for mindreverdighetskompleks. Det er ikke noe særnorsk fenomen, jeg tror det forekommer i mange små land. Dansken Christian Wilster (1797-1840) hyllet i et minnedikt Ludvig Holberg for hans arbeid for å fremme dansk språk. Noen linjer sto i en av mine skolebøker i folkeskolen:
_____“Hver Mand, som med Kløgt gik i Lærdom til Bund,
_____Latin paa Papiret kun malte,
_____med Fruerne Fransk, og Tydsk med sin Hund
_____og Dansk med sin Tjener han talte.”
Kanskje vi trenger en ny Holberg, som kan ironisere over og latterliggjøre jålespråket “norwenglish”. Men det ligger nok langt frem i tid at Norge får en språklov på linje med den Frankrike fikk i 1994, der det står at fransk skal være «språk for utdanning, arbeidsliv, handel og offentlige tjenester (…) og for skrevet, talt og audiovisuell reklame.»

I rest my case.
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

eleven + 11 =