Norske ord med engelsk betydning

Klikk på bildet for å høre innslaget i Språkteigen om å pause.

Dette innlegget ble påbegynt i mitt hode etter at jeg sist søndag hørte Språkteigen på NRK. Lytteren Unn Simonsen spurte om å pause er blitt et nytt verb, og mot slutten av svaret sa  språkforsker Toril Opsahl at i den grad det har skjedd, har overgangen fra substantiv til verb fått god hjelp fra engelsk. Påvirkning fra engelsk på norsk språk er et tema som kunne fylt mange utgaver av språkteigen.

I tidligere utgaver av bloggen har jeg påpekt den utstrakte bruken av engelske uttrykk i norsk dagligtale (Norwenglish 1) og skrift (Språklig jåleri). Eksempelet fra Språkteigen dreier seg mer om hvordan ord og uttrykk på norsk blir påvirket av den engelske betydningen av likelydende eller liknende ord. Inntil for noen år siden var pause noe som forekom bl. a. i fotballkamper. Nå omtales det stadig oftere som hvile, som jeg tror kommer fra det engelske rest, som betyr hvile eller pause. I august skrev Olivia Knudsen i Budstikka om planene for en skulpturpark under vann ved Sjøholmen, der det skulle plasseres “300 figurer man kun kan spotte om man tar på seg dykkermaske og svømmer ned til 12 meters dyp”. Å spotte betyr på norsk å hånegjøre narr av e.l., og man skal være kunsthater av rang for å gjøre som journalisten antyder. Jeg tror hun mente sebetrakte, få øye på e.l. Sysselmann Kjerstin Askholt (mis)brukte samme ord i forbindelse med letingen etter det russiske helikopteret som styrtet på Svalbard:

Samme fenomen finner vi i to aviseksempler fra henholdsvis Dagsavisens reiselivsjournalist Christine Baglo og Aftenpostens tegneserie Skarpe kanter av Vebjørn Verlo og Audun Røberg jr.. Jeg overlater til leseren å finne den skjulte engelsken (klikk på illustrasjonene for en mer leselig versjon) – den norske betydningen av ordene står i billedteksten.

På Sri Lanka gror kanel … Norsk: vokser. (Dagsavisen 18.10. 2017).

Høyre taleboble: Jeg vet. Norsk: Jeg vet det. (Aftenposten 16.10.2017).

Også i språkstrukturen  finner vi tendenser til anglifisering, og det er ikke noe nytt fenomen. Første gang jeg la merke til det, var da TV2 innførte “værdamer” til forskjell fra de trauste, mannlige meteorologene som NRK holdt seg med. Værdamene fra Storm Weather Center (engelske navn er tryggest for norske seere) meldte at det “vil blåse frisk bris”, slik det på engelsk må hete “will blow” når man bruker futurum. Herrene fra Meteorologisk Institutt sa “det blir frisk bris”, slik norsk også kan uttrykke futurum. Lillebjørn Nilsen skrev visa Bysommer i 1979 med bl, a. disse linjene:
___“Det er sommer i Studenterlunden,
___Der går jentene med smil om munnen.”
Skulle han “modernisert” teksten til dagens norsk (vi ser bort fra det rytmiske), ville siste linje sluttet med munnene sine, slik det på engelsk heter their mouths. .

I Språkrådets tilstandsrapport om norsk språk (fremlagt tidligere i høst) er hovedtendensen at engelsk vinner frem på mange samfunnsområder. Derfor har Språkrådet nedsatt (eller “satt ned”, som Språkteigen sier) et ekspertutvalg som skal peke ut de samfunnsområdene der det i det kommende tiåret blir viktig (eller “vil være viktig”, som Språkteigen sier) å sette inn språkpolitiske tiltak. Jeg blir litt skeptisk til ekspertisen når jeg hører at et av medlemmene i utvalget, lingvistikkprofessor Terje Lohndal, åpenbart ikke kjenner til forskjellen på ordene ovenfor (= høyere enn) og overfor (= midt i mot, ansikt til ansikt med):

Saken ble belyst i NRKs Språkteigen i begynnelsen av september, og til utvalget kan vi jo si: Good luck!.

(Innlegget ble påbegynt 30.10.2017 og fullført 02.11.2017)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no