Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 21, årgang 4

Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).

Hovedinnleggene sist:
Hurra for 17. mai!
Fedrelandssanger og flagg
Ukens biting: Standardspråk

Mest lest siste måned:
Russens pøbelvelde 2019
Det er en tunnel i din fremtid
Her kommer dine arme små

___________________________________ _____________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 132. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

NSB skal legge ned og selge gamle skinner

Overskriften er omtrent 40 år gammel, men er blitt aktuell først i år. Men bakgrunnen for overskriften ligger 40 år til bakover i tiden, da Edward Kennedy “Duke” Ellington var en kjent orkesterleder. De som ennå ikke har sett sammenhengen mellom ham og det som het NSB, må  vente til slutten av innlegget (ikke hopp dit nå!).

Edwards tilnavn “Duke” skal komme av han hadde svært høflige manerer allerede som liten gutt, noe han kan ha lært av faren, som var butler. Han fikk en skikkelig, amerikansk oppdragelse som også omfattet pianotimer fra han var i 7-årsalderen. Som tenåring var han mer interessert i baseball en musikk, men det var gode muligheter for svarte musikere i Washington, han fikk spillejobber, og 18 år gammel avbrøt han skolegangen, flyttet hjemmefra og ble profesjonell musiker.

Duke Ellingtons startet sitt eget orkester, og gjennombruddet kom med et engasjement i 1927 på Cotton Club i New York. Mood Indigo ble innspilt første gang i oktober 1930, og har siden kommet i mange versjoner. Innspillingsår for opptaket nedenfor er ukjent, men jeg legger merke til at det er fint lite noteark å se i orkesteret, selv om de spilller musikk som åpenbart arrangert:

Tittelen It Don’t Mean A Thing If It Ain’t Got That Swing kan kanskje stå som et motto for all Duke Ellingtons musikk. Teksten oppgis å være av Irving Mills, men den kan man vel si at både Ella Fitzgerald og andre bidragsytere i denne innspillingen (navn ikke oppgitt) forholder seg nokså fritt til etter hvert. Låten er fra 1931, fremføringen her er fra 1966 i Nice, en konsert jeg gjerne skulle vært til stede på:

Duke Ellington er av de få musikere som er blitt forbudt utgitt i Norge. Det gjaldt hans arrangement i 1960 for storband av Griegs musikk til Ibsens Peer Gynt. Jeg tror dette var første gang noen prøvde seg på noe slikt med Grieg, og jeg mener å huske at det var en del diskusjon om dette “gikk an”. Begrunnelsen for forbudet var at Griegs musikk var opphavsrettslig beskyttet til 1967. Grieg hadde kanskje syntes det var en artig vri, selv synes jeg Ellingtons arrangement av Anitras dans er bra, de andre velger jeg bort. Skal det først være Peer Gynt for storband, foretrekker jeg Øyvind Westbys arrangement for The Norwegian Big Band av I Dovregubbens hall.

Hva så med nedleggingen av NSB? I 1941 skrev Billy Strayhorn Take the A Train for Duke Ellingtons orkester. “A-toget” på New Yorks undergrunnsbane går fra Brooklyn via Harlem til nordlige Manhattan, mens Krøderbanen, som Lillebjørn Nilsen valgte til sin tekst, er et sidespor på Randsfjordbanen fra Vikersund til Krøderen. Banen var i drift for godstransport frem til 1985. Dra med Krøderbanen ble fremført av gruppen Ballade! (Birgitte Grimstad, Åse Kleveland, Lars Klevstrand, Lillebjørn Nilsen) en gang rundt 1980, og NRK laget en innspilling. Den gang var det ingen som tenkte seg at det nesten skulle gå troll i overskriftens ord. I dag er NSB “nedlagt”, og det er i dag er det 45 år siden musikeren Edward Kennedy “Duke” Ellington døde i New York, 75 år gammel.

(Innlegget ble påbegynt 21.05.2019 og fullført 21.05.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Kadettangen var for lenge siden en tange

Sandviksbukta mellom buktene ved Malmskrivergården og Sjøholmen er truet av utfylling med én million kubikkmeter stein fra tunnelen for Ringeriksbanen. Om det skjer, blir det en fortsettelse av den ødeleggelsen som ble påbegynt da ny E18 ble bygd på begynnelsen av 1960-tallet. Med dette og flere innlegg her i bloggen prøver jeg å dokumentere området slik det så ut før veiutbyggingen. Les de andre innleggene.

Bildet ovenfor er det eldste jeg har funnet av Kadettangen – med vekt på tangen. Det er tatt på slutten av 1870-tallet fra tårnet på Kjørbo, kanskje i forbindelse med at Fredheim (den store bygningen midt på bildet, bedre kjent som Munchs pensjonatskole) sto ferdig i 1876. Nå heter området Sandvika fjordpark, og ser helt annerledes ut. Men både i 1876 og i dag er Kadettangen en dominerende del av Sandvikas sjøside.

Kadettene
“Kadetleiren” blir en del av Sandvika-livet
Et sted for stevner og messer
Et område for mang slags idrett
Havn og annen offentlig virksomhet
Fra molo til fjordpark

 

 

Kadettene
“Kadettangen. Teltleir og kadetter.” opplyser Bærum bibliotek om dette bildet. Ingen av delene stemmer helt, Krigsskolen forlot Kadettangen i 1889, Garden kom i 1903. Bildet kan være tatt i forbindelse med kong Oscar 2.s besøk det året, flagget har fortsatt “sildesalaten” oppe i hjørnet. Klikk på bildet for å se det i fullskjermversjon i eget vindu.

Tangen som skiller Sandviksbukta  fra utløpet av Sandvikselva, er bygd opp av slam og avleiringer fra denne elva. Det opprinnelige navnet var Sandvikstangen. Navnet Kadettangen var et resultat av at Krigsskolen hadde sommerleir her (krigsskolens elever er kadetter). Det skjedde sporadisk fra 1837, fast fra 1846, og det varte til 1889. Rolf Rasch Engh forteller interessant om dette i en artikkel i Budstikka. Fra 1903 ble det militær virksomhet igjen, denne gang med Hans Majestets Kongens Norske Garde. Det foregikk åpenbart bare i korte perioder og på et begrenset område, for Bærum kommune fikk leie “Kadetleiren” av staten fra 1903. Man ønsket egentlig å kjøpe, og bød kr 9.000, men det endte med leie for kr 400 pr. år i fem år, slik Budstikka forteller i sitt referat fra Herredsstyremøtet 26. februar. Kadettangen ble “avmilitarisert” først i 1916, og det skjedde ikke uten motstand fra representanter som mente at Staten fortsatt burde eie området. Men det endte til slutt med at Forsvardepartementet ville selge for kr 20.000. Så bød en privatperson kr 50.000, kommunen ga samme bud, og kommunen fikk kjøpe.

   
Aftenposten 9. og 13. juli 1916. Klikk på bildene for leselig tekst.

 

 

“Kadetleiren” blir en del av Sandvika-livet
Budstikka 26. mai 1906. Klikk på teksten for leselig størrelse.

Mens kommunen leide “Kadetleiren”, ble den en integrert del av livet i Sandvika. Annonsen i Budstikka for 17. mai- festen 1905 forteller at deltakerne i folketoget skulle samles “precis” kl. 17.00 (17. mai var fortsatt vanlig arbeidsdag) ved blikkenslager Harald Hansen i Gamle Jongsåsvei, marsjere oppom Kommunelokalet i Løkkeåsveien (den gamle politistasjonen, nå Sandvika kulturstasjon) og deretter ned til Tangen, “hvor Folkefest afholdes indtil Kl. 11 Aften, da festen afsluttes med Fyrværkeri,” Det ble holdt taler, sunget og musisert til dans, og adgangstegnet kostet kr 0,50 for menn og kr 0,25 for kvinner og barn. Året etter kan “Idræts- og andre Foreninger” få adgang til plassen (formodentlig den militære del av Kadettangen), dens Kjøkken og Spisesal. Kommunens budsjett for Kadettangen i 1907 er svært oversiktlig, men den avtatle årsleien til staten på kr 400 må være gjemt i en annen budsjettpost:

Fra Bærum kommunes budsjett for 1907, gjengitt i Budstikka 5. januar 1907.

 

 

Et sted for stevner og messer

I tillegg til foreningsstevner av forskjellig slag har plassen vært brukt til forskjellig kommersiell aktivitet helt fra kommunen overtok eierskapet. Det er greit med en stor plass når man skal selge noe stort, enten salgsobjektet er dyr eller gjenstander.
   
Annonser i Asker og Bærums Budstikke i 1916. Klikk på annonsene for å se teksten i leselig størrelse.

På hele 1980-tallet var Kadettangen arena for Bærumsmessen, som ga gode inntekter til idrettslaget Tyrving. Da idretten etter hvert overtok på heltid, flyttet messevirksomheten ut på Sandviksbukta i form av båtutstillingen “Båter i sjøen” om høsten. Med de hvite messeteltene var området nesten som i Krigsskolens velmaktsdager, bortsett fra at teltene nå sto rundt plassen, ikke den.

 

 

Et område for mang slags idrett

Idrett i form av militæridrett har selvsagt vært drevet på Kadettangen helt siden kadettenes første tid. Som idrettsplass for sivile ble området tatt i bruk ganske raskt etter at kommunen leide det fra Staten. Fotballklubben Bærum Sportsklubb ble stiftet her i 1910 under navnet Grane. Idrettslaget Tyrving ble stiftet i 1922, og avholdt Tyrvinglekene på Kadettangen fra 1950 til 1962, før de ble flyttet til Nadderud stadion.

Skøytebanen på Kadettangen ble åpneti 1916.

Skøytebanen på Kadettangen ble åpnet i 1916 med et stevne der de 700 tilskuerne bl. a.  kunne se Kristiania-gutten Karl Gulbrandsen vinne “500 m. for seniors” med tiden 52 sekunder.  Deltakere og publikum var fornøyd med arrangementet og med den nye banen, men mente den burde utvides noe. “Som den var nu, bare 270 m. i omkreds, var den ofte vanskelig at klare, særlig blev svingene for krappe,” skrev Budstikka.

Bærum Roklubbs hus på Kadettangen i bakgrunnen til høyre. Huset ble flyttet fra Kalvøya, og betongpilarene det sto på, kan fortsatt ses i bukten mot Solvikbukten.

Noen år etter fotball og friidrett kom også båtsporten til Kadettangen. Da ble Bærum Roklubbs hus, som var bygd  på Kalvøya i bukten mot Høvikodden, flyttet til ytre del av Kadettangen. Klubbhuset blir omtalt som Bærums største forsamlingslokale på denne tiden, det kan ha vært båtlageret som ble brukt slik om sommeren. I hvert fall ble Sandvika-revyene satt opp i roklubbens hus, der bl. a. Arvid Nilsen debuterte. Jens Book Jensen hadde debutert i Stabekk-revyen, men ble “oppdaget” i Sandvika-revyen. Roklubben flyttet senere til sjøbadet på Danmark.

Inngangen til Kadettangen OL-arena under vinter-OL i Oslo i 1952. Les Stig Solheims artikkel i Budstikka om OL på Kadettangen.

Motorsporten har også brukt Kadettangen. Det skjedde på 1950-tallet, da Basse Hveem var et navn som ble nevnt med ærefrykt av oss som gikk på folkeskolen den gangen. Kadettangens høydepunkt som idrettsplass, i hvert fall prestisjemessig, må ha vært da den var arena for noen ishockeykamper under de olympiske vinterlekene i Oslo i 1952. De fotballinteresserte er kanskje mer opptatt av kampen mellom Bærum og Vålerenga i 2004, da Vålerenga ble slått ut av cupen i tredje runde.

Selv en idrettsvegrer som jeg har brukt Kadettangen som idrettsplass. Det skjedde frivillig noen ganger på 1950-tallet da jeg fortsatt eide et par skøyter. Og det skjedde ufrivillig da jeg var realskoleelev på Rønna i Sandvika sentrum, og Kadettangen ble brukt i gymtimene til både friidrett og svømming når været tillot.

 

 

Havn og annen offentlig virksomhet

Området rett innenfor idrettsplassen på Kadettangen har i stor grad vært knyttet til havnevirksomheten. Det begynte med dampskipsbrygge og sluttet med at Sandvika ble godkjent under ISPS-koden (International Ship and Port Security Code). Det var årsaken til de høye nettinggjerdene som omga lastekaien de siste årene før den ble revet til fordel for den nye fjordparken. Den nye kaien er ingen lastekai, men den er dimensjonert for å kunne motta transformatorer til el-nettet. De er så store og tunge at skipstransport er eneste mulighet over lengre distanser, og Sandvika er et mulig ilandsføringspunkt,

Bildet over viser indre del av Kadettangen i 1957. Lastekaien (1) var i bruk i den isfrie perioden, men ikke daglig. Det var derimot de små fergebryggene (2). BORØYA gikk til Borøya. For oss barn som observerte dette fra robåt var den en grå båt på alle måter. Den var gråmalt og så kjedelig ut, den gikk langsomt og motoren lagde prompelyd. Da var det noe helt annet med ØYA 2 som gikk til øyene lenger ute i Vestfjorden. Den hadde et spenstig, lakkert treskrog, gikk fort, og hadde en motor man kunne høre på lang avstand. Og den lagde bølger som det var spennende å bli truffet av. Havnekontoret lå den lille, hvite bygningen nær kaien (3). Jeg tror deler av hekken rundt huset fortsatt er bevart. Området langs sjøen (4) har opp gjennom 1900-tallet vært brukt til midlertidig lagring av trelast som skulle skipes ut, til lagring av kull som kom inn, og til annen virksomhet knyttet til havnen. Rundt Rådhuset lå fortsatt fire sveitservillaer fra før 1900. To av dem (5) het “Søven” (sør-vendt), og hadde vært bolig for Anthon Walle. Disse ble etter hvert overtatt av brannvesenet. Stavergården (6) lå i rådhusparken ved sørenden av Rådhuset og Helmergården (7) lå ved hovedinngangen til Rådhuset, der det nå er nedkjøring til borggården. Begge ble brukt til kontorer.  To kulturinstitusjoner holdt også til i dette området. Sandvika biblioteks (8) tyskerbrakke har jeg fortalt om i blogginnlegget Mine biliotek. Sandvika kino lå i Rådhuset, med inngang i bygningens sørende (9).

 

 

Fra molo til fjordpark
Moloen på Kadettangen i 1952. Utstikkeren er begynnelsen på Sandvika fjordpark som ble åpnet denne uken.

Et av de første fremmedordene jeg lærte, var molo. For da jeg vokste opp, var moloen på Kadettangen et landemerke. Jeg kjenner ikke grunnen til at den ble bygd, men det har trolig noe med elveutløpet å gjøre. I hvert fall ble den starten på den kunstige utvidelsen av Kadettangen som har gitt dagens Sandvika fjordpark som resultat. Så vidt jeg vet, begynte utvidelsen i den lille bukten innerst ved moloen ved at rivningsmassene fra Rønna, opprinnelig Sandvika Middelskole, ble lagt der da skolen ble revvet i 1961. Så kom broen til Kalvøya i 1963, og etter hvert ble en større del av bukten fylt ut og brukt til parkeringsplass og plen. Denne utvidelsen med steinmasser fra E16-tunnelen er forhåpentlig det siste av den slags tiltak som skjer i Sandviksbukta.

(Innlegget ble påbegynt 21.05.2018 og fullført 23.05.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Ukens biting: Har Suleskard åpnet?

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Den som skal reise med bil mellom Østlandet og Vestlandet, har mange muligheter. Når formålet med reisen er ren transport, velger man raskeste vei. For mine venner i Vest-Telemark var det Suleskardvegen, som er vinterstengt. Når slutter vinteren? Er veien åpnet? Internett i utkantområdet er nede, men man har da annet moderne kommunkasjonsutstyr som mobiltelefon, og ringer Satans vegvesen på 22.07.30.00:

2 minutter og 29 sekunder, mange opplysninger, men mine venner vet fortsatt ikke om det er mulig å kjøre Suleskard. Når Satans vegvesen ikke er i stand til å svare, er det naturlig å ringe meg, som vet alt, og som har internettforbindelse. Jeg klikker på min lenke til Satans vegvesens ruteplanlegger og skriver “Suleskard” i søkefeltet (leseren må følge med på kartene nedenfor dette avsnittet, klikk på dem for å få dem store og i eget vindu). Av de mange alternativene velger jeg det øverste. Men da kommer det opp et kart med mulighet for å fortelle hvor jeg skal fra og til, og jeg skal jo bare vite om Suleskardvegen har åpnet. Vent litt – det står en rød varseltrekant på kartet omtrent der jeg tror man skal ta av fra RV-9 gjennom Setesdalen. Jeg klikker på den, og får vite at det er veiarbeid lenger nord på RV-9.
   

Det ser ut som man bruke ruteplanleggeren for å få vite om  Suleskard har åpnet (følg med på kartene under dette avsnittet). Jeg skriver inn Arabygdi, der mine venner bor, i fra-feltet, men får vite at dette stedet ikke eksisterer (det gjorde forresten ikke Sandvika i Bærum heller i forrige kartversjon). Men Arabygdvegen finnes, så jeg bruker den, med Sandnes som mål. Den foreslåtte ruten går ikke gjennom Suleskard, men om Tonstad, og er 150 km lenger enn Suleskard-snarveien. Men kanskje er man nødt til skrive inn Suleskard for å få planleggeren til å legge ruten om dette avsidesliggende stedet, helt avstengt fra omverdenen om vinteren – og kanskje fortsatt? Jeg prøver, og får som svar et forslag om en avstikker til Suleskar vestfra på den opprinnelig foreslåtte ruten. Mine venner vet at de skal ta av fra RV-9 ved Rysstad, så vi legger inn dette stedet også – eller … Rysstad eksisterer ikke, men vi bruker Rysstadmoen. Da kommer snarveien gjennom Suleskard frem, men det står ikke noe om hvorvidt den har åpnet …
   

Nå oppdager jeg at Suleskardvegen har en egen nettside. Den heter “Suleskar. For deg som har tid.” Der kan man lese om alt det fine som er å se langs veien, men man får ikke vite om veien har åpnet.

Vi gir opp. Mine venner tror de kjenner en som kjenner en som jobber i området, og skal prøve på den måten å finne ut om veien har åpnet. Det er tross alt noen dager til de skal reise …

Jeg har kjørt Suleskardveien én gang, og den kan anbefales som turistvei. Som kartene nedenfor viser, er reisen fra Oslo til Stavanger etter Satans vegvesens ruteforslag gjennom Suleskard både kortere og med lavere bompengeavgifter (de nyeste ikke medregnet) enn den lange og kjedelige veien langs kysten. Men Suleskard er altså vinterstengt, uten at jeg har klart å finne ut når vinteren tar slutt.

 

(Innlegget ble påbegynt 23.05.2019 og fullført 23.05.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Alternative fakta 21/19

___________________________________________________________________________

Dagsavisen 22. mai. Klikk på bildet for å lese artikkelen.

AF1 – Klima-“streik”: Den foreløpig mest dustete uttalelsen (uparlamentarisk uttrykk, men jeg finner ikke noe mer treffende) i tilknytning til dagens klima-“streik” kommer fra Gaute Eiterjord , leder for Natur og Ungdom. Han blir spurt om eksamen kan hindre noen i å delta i “streiken”, og svarer (med min utheving) at det er “… mange som ikke har eksamen og andre som vil slutte seg til streiken etter eksamen.” De skal altså “streike” etter arbeidstidens slutt, noe jeg ser som meningsløst. For ordens skyld: Jeg tar ikke stilling til “streikens” tema. Men jeg tror kanskje han er litt partipolitisk vridd eller sitert i Dagsavisens overskrift.

Klikk på bildet for å lese teksten og være vel forberedt til jul.

AF2 – Snart jul: Som det fremgår av kalenderen, er det i dag bare syv måneder igjen til julaften. For hysterikerne er det med andre ord tid for å begynne å se over utstyret. Resett var tidlig ute, og kunne allerede søndag minne om at julegavesesongen starter tidlig.

.

.

.

oooOOOooo

Seidmennene på Skratteskjær (Halfdan Egidius). Klikk på bildet for å lese teksten fra Snorre.

AF3 – Sjaman-håndtering: Det er en viss tradisjon i norsk historie for hvordan kongen håndterer sjamaner. Aftenposten skriver om dette uten direkte å antyde at kong Harald bør gjøre som en av sine forgjengere, Olav Tryggvason (konge 995-1000). Han fikk trøbbel med noen seidmenn på Karmøy, og gjorde forholdsvis kort prosess.

.

oooOOOooo

AF4 – Sjaman-forklaring: Aftenpodden-deltaker Sarah Sørheim har forholdsvis ny jobb som nyhetsredaktør i NTB, og hun har små barn. På vei til levering i barnehagen kom hun og barna forbi journalister som ventet på prinsessen og sjamanen. Dette er hva hun fortalte i Aftenpodden 16. mai:

oooOOOooo

AF5 – Ikke engelsk, men …: Om oversettelser faller innenfor Sarah Sørheims arbeidsansvar i NTB, vet jeg ikke. Det er i hvert fall litt å gjøre der på det området. Warehouse betyr ikke det man lett kan tro ved første øyekast. En engelsk versjon til venstre, Resetts gjengivelse av NTB-meldingen i midten (de lot seg lure) og Aftenpostens versjon til høyre (de lot seg ikke lure).

   

oooOOOooo

Klikk på servietten for å lese tekstehn.

AF6 – Godkjent serviett: På bloggen som kom ut 17. mai, skrev jeg om den usmakelige ideen å bruke servietter som er laget som flagg. Sandvika museum Lofthe hadde fått tak i festservietter som jeg synes passet på nasjonaldagen. Der er to vers av nasjonalsangen trykt på servietten. De var billige også – “3 for 2” – det er vel derfor bare to av de tre versene man pleier å synge, er med. Av en eller annen grunn har produsenten valgt første og nest siste vers.

oooOOOooo

AF7 – Lakseberget-båtplass: En av Langsets båtplasser på Lakseberget har blitt ledig for utleie. Spre gjerne ryktet om dette! Interesserte kan ta kontakt pr. e-post til bloggen.

(Innlegget ble påbegynt 23.05.2019 og fullført 24.05.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Tilbakeblikk 24.05.2019

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________

Russens pøbelvelde 2019 (26.04-17.05.2019)
I Dagsavisen 15. mai har Geir Ivar Jørgensen en interessant beskrivelse av “russetid” i Finland. Det er nokså annerledes enn her til lands, selv om årets versjon av det jeg har kalt pøbelvelde, var mindre merkbart enn tidligere år. Én årsak til det tror jeg kan være systematisk “overvåking” av den typen jeg har bedrevet, “russesiden” er av de mest leste her i bloggen.

Neger før og nå (13.05.2017)
Også i Danmark kreves det nå fra enkelte hold at avdøde diktere omformuleres til politisk korrekt språk. Etnisk rensing av litteratur har Jan Schibbye Hervig kalt sitt innlegg om dette i Resett.

(Innlegget ble påbegynt 24.05.2019 og fullført 24.05.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 20, årgang 4

  • Hurra for 17. mai!
    Nasjonalsangen og tale for dagen.
  • Fedrelandssanger og flagg
    Alle åtte vers av Bjørnsons “Fædrelandssang”. Misbruk av fedrelandssang og flagg. Nasjonalsang som debattinnlegg. To av verdens vakreste nasjonalsanger.
  • Ukens biting: Standardspråk
    “Kajedadi” var et spørsmål i norsk radio. Også BBC bruker bevisst programledere med aksent. Dialektbruk i Norge og andre land.
  • Russens pøbelvelde 2019
    Siste oppdatering – forhåpentligvis.
  • Alternative fakta 20/19
    Nr. 4 i arvefølgen <¤> Dette er Dagsnytt (1) <¤> Dette er Dagsnytt (2) <¤> “Nettdebatt” for 50 år siden <¤> Billeddekning for 100 år siden <¤> Navn som ikke passer sammen

Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).

Hovedinnleggene sist:
Taler om håp: Mandela, Luther King, Kennedy
FM-radio blir forbudt
Ukens biting: Syn og hørsel

Mest lest siste måned:
Russens pøbelvelde 2019
Det er en tunnel i din fremtid
Her kommer dine arme små

___________________________________ _____________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 131. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Hurra for 17. mai!

I dag, på grunnlovsdagen, begynner bloggen selvsagt med nasjonalsangen.Når jeg hører de første tonene, er det en naturlig refleks å reise seg. Det synes jeg også bloggens lesere bør gjøre når Den norske Studentersangforening femfører de tre versene det er vanlig å synge. Så kan man heller sitte når koret i et annet blogginnlegg synger alle åtte vers.

Som taler for dagen har jeg valgt Francis Bull (1887-1974). Han var professor i norsk litteraturhistorie ved Det Kongelige Frederiks Universitet (nå Universitetet i Oslo) lenge før jeg studerte norsk der, og var en kulturpersonliget også etter at han ble “emeritus”.
Hans halvtimelange tale er opprinnelig et radioforedrag fra 1963. Trolig holder Francis Bull også dette foredraget uten manuskript, i likhet med de fjernsynsforedragene jeg har sett med ham – han hadde alt i hodet, inkludert lange litteratursitater. Hør og nyt Francis Bull fortelle om 17. mais historie gjennom årene:

___________________________________________________________________________

Tillegg 17. mai kl. 16.15: Dagens borgerrtog i Sandvika, filmet ved avmarsj fra Løkkehaven ca. kl. 15.00.

(Innlegget ble påbegynt 15.05.2017 og fullført 17.05.2017)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Fedrelandssanger og flagg

I anledning grunnlovsdagen åpner også dette innlegget med nasjonalsangen Ja, vi elsker dette landet, som Bjørnstjerne Bjørnson opprinnelig kalte Fædrelandssang. Her synger Den norske Studentersangforening alle de åtte versene. Utrolig nok er det mulig å fullføre norsk skole uten å lære hele nasjonalsangen, uten faktisk å vite at den egentlig har åtte vers, ja, til og med uten å kunne  de tre versene som vanligvis synges.

De fleste kjenner Rikard Nordraaks melodi og synger med i hvert fall på første vers av Ja, vi elsker dette landet. Enkelte uten folkeskikk  fortsetter å prate sammen som om dette var en hvilken som helst “låt”. I NRK har noen fått det for seg at nasjonalsangen passer som bakgrunnsmusikk, som i reportasjen Caroline Bækkelund Hauge hadde i Nyhetsmorgen mandag om økende interesse for bunad blant “flerkulturelle” (man blir ikke flerkulturell ved å flytte fra bygda til byen eller omvendt …).

Det begynner å bli noen år siden Bjørge Lillelien under cupfinalen avbrøt sin reportasje med et kort “… og så får vi nasjonalsangen,” før han forholdt seg taus og lytterne hørte Ja, vi elsker … med korps og gjerne publikums sang.

Staples tilbyr mujligheten for å tørke sølete fingre på flagget for kr 19,-.

Av et firma som kaller seg Staples kan man vel ikke vente noen nasjonalfølelse, men firmaet  burde vise respekt for nasjonalsymbolene. Fortsatt får små barn beskjed om ikke å subbe flagget i bakken på 17. mai, og jeg tror det ville blitt et ramaskrik om man hadde fjernet pinnen fra barnas flagg og brukt flagget som serviett. Men det er akkurat det Staples foreslår, bare i den varianten at flaggene er trykt på porøst papir. Attpåtil tar firmaet seg betalt for det – og noen er så uten folkeskikk at de kjøper dette.

Pledge of Allegiance to the Flag – Klikk på bildet for bedre leselig utgave.

USA er et land der flagget brukes mye, og amerikanske skoleelever avgir jevnlig løfte om troskap mot flagget. USAs nasjonalsang The Star Spangled Banner har navn etter flagget. Det er vanlig at store arrangementer i USA åpnes med at nasjonalsangen blir sunget eller fremført av en artist. Det skjedde også under Woodstock-festivalen i 1969, og artisten var Jimmie Hendrix. Ved å bruke alle el-gitarens muligheter til å skape lydeffekter brakte han sangteksten rett inn i debatten om Vietnam-krigen.

Øynasjonene Japan og Island har to av verdens vakreste nasjonalsanger, og jeg synes sangene likner litt på hverandre. Den japanske heter Kimigayo, er en av verdens korteste nasjonalsanger, og med en tekst som jeg tror er henvendt til keiseren. Den islandske er en salme, skrevet til tusenårsfesten i 1874 for bosetningen på Island. Den  fremføres med kor!

Siden det er 17. mai i dag, passer det å avslutte med en marsj. Oscar Borg skrev festmarsjen Amerika Norge til åpningen av Den norske Amerikalinje i 1913. Han har brukt lett gjenkjennelige vendinger fra Ja, vi elsker dette landet, og hvis noen synes de kjenner igjen en kjent marsj ca. 1 minutt og 55 sekunder fra begynnelsen, er det noen toner som minner om Alte Kameraden av Carl Teike. Men dette er en helstøpt marsj av Oscar Borg i en fremføring med Oslo Brigademusikk.

(Innlegget ble påbegynt 15.05.2019 og fullført 15.05.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Ukens biting: Standardspråk

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

“Kajedadi?” var spørsmålet intervjuobjektet hørte i et radioprogram for noen år siden. Han skjønte ikke spørsmålet, og måtte få det på nytt. Jeg tror det var først på tredje forsøk at intervjueren omformulerte litt: “Ka får de ut av det?” (“Kajedadi”=Hva gir det dem?).

“Normert språk” eksisterer visst ikke lenger som begrep når det gjelder talespråk. Det gjelder selvsagt for norsk, der heller ikke skriftsrpåket er særlig normert, med alle de valgfrie formene som finnes både i bokmål og nynorsk. Men også en institusjon som BBC, der man tidligere var sikker på å høre korrekt, standard engelsk, bruker nå programledere som har en utpreget aksent, og det gjøres bevisst.

I en utgave av NRK-programmet Språkteigen fortalte en utlending om sine problemer med å forstå norsk. Vedkommende hadde gått på norsk-kurs i Oslo, men det var ikke til stor hjelp da han etter hvert flyttet til Oppdal. Dialekten der var vanskelig å forstå, og når “de innfødte” skjønte at han ikke fikk med seg det de sa, gjentok de samme frase med høyere stemme.

I andre land snakker man også dialekt. Men der brukes et standardisert fellesspråk når man kommuniserer med fremmede, det anses for uhøflig å bruke sin egen dialekt når man ikke vet om den man snakker med, forstår den. Ralf Müller, oppvokst i Bayern, fortalte om dette i Språkteigen for noen år siden:

(Innlegget ble påbegynt 15.05.2019 og fullført 15.05.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no