Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 4, årgang 5

Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).

Hovedinnleggene sist:
17. januar 1991
Ord? Som verden saa foragter?
Ukens biting: Dagsavisen gjør narr av dronning Sonja
Alternative fakta 3/20
Tilbakeblikk 17.01.2020

Mest lest siste måned:
Det er en tunnel i din fremtid
Hurra! Y-blokken skal rives!
Hva mener Greta Thunberg om kjernekraft og vindkraft?

___________________________________ _____________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 167. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

To bursdagsbarn: Sunde og Krogh

To artister som har gledet mange, fyller år i dag. Øystein Sunde (født 1947) er ni år eldre enn Hanne Krogh (født 1956), men de begynte sine artistkarrierer omtrent samtidig.

Hanne Krogh ble kjent for “alle” – og for meg – da hun representerte Norge i den internasjonale finalen i Melodi Grand Prix i 1971. Hun var blitt oppdaget, tror jeg, av Arne Bendiksen året før, og det var også han som sto bak det norske bidraget Lykken er, som kom på nest siste plass.

Så fulgte ikke jeg så godt med på hverken Melodi Grand Prix eller annen populærmusikk i mange år, men det var vanskelig ikke å oppdage Hanne Kroghs neste store gjennombrudd, også det i Melodi Grand Prix, da hun og Elisabeth Andreassen under navnet Bobbysocks vant den europeiske finalen i 1985.  La det swinge er en fengende sang, og den vant med norsk tekst. Jeg så ikke den finalen, og heller ikke finalen i Grieghallen året etter. Men pauseinnslaget som Bobbysocks sang der, We’ll all be waiting for the morning, treffer meg mer i hjertet enn La det swinge. Av en eller annen grunn er den nokså nær koblet til mine tårekanaler.

Øystein Sunde husker jeg først med  På Lambertseterbanen, som var ett av sporene på hans første LP 1001 fnatt. Den var så annerledes, syntes jeg, og så ga den en treffende karakteristikk av stemningen på både buss, trikk og bane i Oslo, i hvert fall den gangen.

I juli 1974 var Øystein Sunde og jeg samtidig i Arendal, han på jobb, jeg på ferie. Han opptrådte på dagtid ved et LO-arrangement nede i byen, og om kvelden på Forum-festivalen, en visefestival som ble arrangert på Aust-Agdertunet. Der lå nok det politiske tyngdepunktet blant publikum et godt stykke til venstre for LO, og Øystein Sunde nådde ikke helt frem hos alle (men hos meg).  Som gitarist er Øystein Sunde suveren, med en fingerferdighet helt på høyde med hvordan han behersker det å skrive tekst (NRK-programmet Språkteigen hadde et innslag om det siste i høst). Både musikk og tekst har ofte utgangspunkt i en litt “vill” ide, noe jeg synes blir godt uttrykt i Bruktbilsamba.

Skulle jeg velge ett ord som karakteriserer begge dagens fødselsdagsbarn, synes jeg kvalitet passer. Gratulerer med dagen!

(Innlegget ble påbegynt 23.01.2020 og fullført 23.01.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Lang, lang, rekke. Frp ut av rekka går.

Med bare én dags mellomrom i november i fjor skrev både Aftenpostens Andreas Slettholm og Dagsavisens Arne Strand om samarbeidsklimaet på “sin” side av den politiske skillelinjen. Det er interessant å lese igjen nå, etter at Fremskrittspartiet har forlatt regjeringen.

   
Klikk på bildene for å lese Andreas Slettholms og Arne Strands vurderinger av “sine” partigrupperinger – for to måneder siden.

Om årsaken til at Frp velger å avslutte regjeringssamarbeidet, skal jeg ikke mene noe her. Men jeg synes partiet har etterlatt et godt inntrykk som regjeringsparti, og ser det gjerne tilbake igjen senere. Til sammen 16 Frp’ere har bekledt ulike statsrådsposter siden 16. oktober 2016, da Erna Solbergs regjering tiltrådte.

Partileder Siv Jensen er den eneste som har hatt samme verv hele tiden, som finansminister. Hvor stor nytte hun har hatt av sin grad som diplomøkonom i denne stillingen, vet jeg ikke. Men jeg har hatt følelsen av en stødig hånd på rattet når det gjelder norsk finanspolitikk, og da hun ble finansminister, hadde jeg lenge inntrykk av at hun var bare det, ikke partileder. Som politiker ellers synes jeg hun virker jordnær (med et mye omtalt “Morna, Jens!” som unntak…). Frps to samferdselsministere, Ketil Solvik Olsen og Jon Georg Dale, vil jeg også karakterisere som jordnære. De har ellers gitt klart uttrykk for at det ikke er mulig å fjerne bompengene så lenge et flertall på Stortinget vil ha bompenger. De mange justisministrene fra Fremskrittspartiet skrev jeg om her i bloggen i mai i fjor. Én av dem var Sylvi Listhaug, som er oppført med femten referanser i bloggens personregister etter diverse utspill fra henne selv og fra hennes motstandere.

Klikk på bildet for å se det i fullskjerm i eget vindu.

I regjering har Fremskrittspartiet hatt en hånd på rattet, som man sier. Men partiet har utvilsomt påvirket samfunnsutviklignen også før det kom i regjering, noe som er helt naturlig for et parti som hadde hver sjette velger bak seg da det gikk inn i regjeringen i 2013. Det blir spennende å se hvilken “farge” regjeringen får etter neste års stortingsvalg. Da har regjeringen Solberg sittet i åtte år (hvis intet skjer før den tid), og flertallet skifter kanskje til noe annet, noe jeg tror jeg er sunt i et demokrati. Oversikten til høyre viser vekslingen mellom regjeringene etter krigen og hvor lenge regjeringer eller regjeringskoalisjoner dominert av Arbeiderpartiet (rød farge), Høyre (blå farge) eller andre partier (gul farge) har sittet til sammen i perioden. Ut fra den statistikken burde kanskje Solberg-regjeringen få en periode til?

I Wikipedias omtale av Siv Jensen er hun sitert med en uttalelse jeg har stor sans for, om de folkevalgtes rolle:
___“Vi skal være folks tjenere, ikke deres herskere. Måten å løse ___folks hverdagsproblemer på, er å snakke med dem. Til syvende og ___sist dreier seg om å snakke med folk, og ikke til dem.”
Likevel har Fremskrittspartiet aldri fått min stemme ved valg, men det fremgår vel av det jeg har skrevet, at jeg ikke tilhører partiets argeste motstandere. Det tror jeg derimot at Julian Slettaøien gjør. Jeg skjønner likevel ikke vitsen med å raljere over partiets regjeringsdeltakelse slik han gjør i Aftenpostens Si;D, men tar det med for balansens skyld. Karine Haaland har som vanlig sin egen innfallsvinkelt tll Frps avskjed med regjeringen.

(Innlegget ble påbegynt 23.01.2020 og fullført 24.01.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Ukens biting: Tullinger på tur: Trump og Thunberg i Davos

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

 

Det er hverken høflig eller saklig å karakterisere Donald Trump og Greta Thunberg som tullinger. Men jeg forsvarer meg med at når det gjelder saklighet, har begge to litt å svare for – og dermed begår jeg enda en usaklighet ved å beskylde andre for å være usaklige.

Det må nok innrømmes at kombinasjonen av bokstavrimet “tullinger på tur” og to etternavn som også begynner med T var for fristende til ikke å bli brukt. Men utgangspunktet var egentlig at de to ble omtalt som “verdensledere” i et eller annet nyhetsinnslag om World Economic Forum i Davos, der begge har vært til stede denne uken. En leder er etter min oppfatning en person som får andre til å følge seg, og ettersom store deler av verden hverken følger Trump eller Tunberg, synes jeg betegnelsen “verdensleder” passer dårlig.

Det er ellers et trekk i tiden at personer som Trump og Thunberg får så stor oppmerksomhet. Hvis jeg nok en gang begår en usaklighet og lanserer uttrykket “bortskjemt drittunge”, kan jeg overlate til bloggens lesere å avgjøre om karakteristikken passer på én av dem, begge eller ingen. Men det er grunn til å minne om at Trump er valgt i henhold til de samme reglene som alle foregående USA-presidenter, og at han fortsatt – ifølge meningsmålinger – har støtte fra visstnok 1/3 av velgerne. Thunberg har ikke noe formelt grunnlag for sin “lederrolle”, som i sin helhet bygger på de aksjonene hennes PR-apparat har klart å sette i gang.

Trump og Thunberg har i hvert fall en del ting til felles. Begge gir klart uttrykk for at det de mener, er sannheter som ikker skal diskuteres. Begge har et effektivt og delvis skjult PR- og påvirkningsapparat. Begge ses på som feilfrie av sine tilhengere og er et tilnærmet hat-objekt for sine motstandere. Og begge har vært Person of the Year i Time Magazine, Donald Trump i 2016 og Greta Thunberg i 2019. Klikk på forsidene nedenfor for å lese begrunnelsene.

     

(Innlegget ble påbegynt 23.01.2020 og fullført 23.01.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Alternative fakta 4/20

___________________________________________________________________________

Dagsavisen 3. januar 2020

AF1 – Politisk uro: Under innspurten med å finne nye statsråder etter at Frp gikk ut av regjeringen, bringer Dagsavisen den truende meldingen til høyre. Bildet er trolig fra en av Oslos nye bydeler, siden jeg ikke kjenner meg igjen.

.

oooOOOooo

AF2 – Nytt NRK-tiltak: NRKs nyhetssending på TV, kalt Dagsrevyen, har begynt med noe nytt:

oooOOOooo

Budstikka 22. januar 2020.

AF3 – Snart jul: Det er 24. januar i dag, og bare 11 måneder til jul. Det har Budstikka tatt konsekvensen av, og gir tekstreklame til en julekonsert i Bærum kulturhus.

.

oooOOOooo

AF4 – 80-årsdag: I omtalen av forfattaren Einar Økland, som var 80 årfor ei veke sidan, har eg merka meg siste setning. Dette er ein heidersmann, etter mi meining.

Aftenposten 17. januar 2020.

oooOOOooo

AF5 – Omfangsrikt: Et ektepar på Snarøya fikk litt av hagen ødelagt av en bil på ville veier. Paret må være svært omfangsrike, hvis Budstikkas korte omtale er presis.

Budstikka 11. januar 2020.

oooOOOooo

Aftenposten 17. januar 2020.

AF6 – Boligannonse: OBOS påstår at de bygger boliger i Bjørnegård svingen, men det er en adresse som ikke finnes. Hadde jeg vært på den annonserte visningen, ville jeg spurt om kvalitetssikringen av byggearbeidet er av samme standard som språkarbeidet i annonsen.

.

.

.

oooOOOooo

Aftenposten 24. januar 1970.

AF7 – Bank-gammelt: Annonsen til høyre sto i Aftenposten for femti år siden i dag. Det er lenge siden! Da henvendte banken seg til sine kunder i De-form, og man kunne gå i banken for å hente penger. Jeg tror også at banken var åpen på lørdager. Et års tid etter annonsen, sluttet Bergens Privatbank og Bergens Kreditbank seg sammen og kalte fusjonen Bergen Bank.  Den er nå en del av Den norske bank, som frarådes for de som mottar barnetrygd og ellers har vanlig inntekt, men anbefales for alle som har mer enn 500 ansatte under seg.

oooOOOooo

AF8 – Teknikk-gammelt: Det er 46 år siden NRK hadde denne omtalen av en teknisk nyvinning:

oooOOOooo

Budstikka 19. januar 2020.

AF9 – Restriksjoner: Budstikkas nettavis bringer den rystende nyheten til høyre. Skal det ikke være lov til å medbringe husflidsprodukter til byen heller, nå?

.

.

(Innlegget ble påbegynt 23.01.2020 og fullført 23.01.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Tilbakeblikk 24.01.2020

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________

Ukens biting: Dagsavisen gjør narr av dronning Sonja (17.01.2020)
Det er trolig ikke et resultat av blogginnlegget om Dagsavisen og dronning Sonja, men dagen etter handlet både hoved- og minileder i Dagsavisen om lederartikler. Fra hovedlederen er følgende setning fremhevet: “Lederen er et uttrykk for en felles retning som kollektivet navigerer etter.” Da vet vi i hvert fall hvorfor avisen gjør narr av dronning Sonja.

Hurra! Y-blokken skal rives! (03.01.2020)
Dag Hol har skrevet et innlegg i Aftenposten om Y-blokken. Det har han nok gjort uavhengig av mitt jublende innlegg om riving, men jeg tror han er enig med meg.

(Innlegget ble påbegynt 23.01.2020 og fullført 24.01.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 3, årgang 5

Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).

Hovedinnleggene sist:
Nasjonenes forbund og De forente nasjoner
Maritimt språk har blitt fremmedspråk
Ukens biting: Jeg trodde NRK-programmet Språkteigen var nedlagt
Alternative fakta 2/20
Tilbakeblikk 10.01.2020

Mest lest siste måned:
Det er en tunnel i din fremtid
Hurra! Y-blokken skal rives!
En utrygg verden?

___________________________________ _____________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 166. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Share

17. januar 1991

Aftenpostens forside fredag 18. januar 1991. Klikk på bildet for å lese hele avisen.

De som var noenlunde voksne 17. januar 1991, husker denne dagen. Morgennyhetene handlet om det USA-ledete angrepet mot Irak, som under sin daværende leder Saddam Hussein hadde okkupert Kuwait et halvt år tidligere. Men det alle nordmenn husker, er meldingen denne torsdagskvelden om at kong Olav var død.

Kongen var blitt rammet av slag i mai 1990, og kronprins Harald hadde siden da fungert som regent. På samme måte hadde det vært under kong Haakons sykdom de to siste årene han levde, men i motsetning til sin far viste kong Olav seg offentlig og lot seg fotografere mens han var sykemeldt.

Gulfkrigen og kong Olavs død hadde visstnok sammenheng. Kong Harald har fortalt at hans far var svært opptatt av den spente situasjonen i Midtøsten etter at Irak hadde okkupert Kuwait, at han var redd for en storkrig, og at dette kunne ha påvirket hans helsetilstand. Jeg husker opptakten til krigen fordi min daværende arbeidsplass, Norsk Sjøfartsmuseum, om kvelden 17. januar 1991 åpnet en utstilling om handelsflåten i krig. Riggingen av utstillingen foregikk parallelt med opptrappingen til krigen mot Saddam Husseins Irak, en krig alle visste ville komme når tidsfristen han hadde fått for å trekke seg ut av Kuwait, var omme. På en stor plakat i utstillingen var denne avisoverskriften fra slutten av august 1939 gjengitt: “Freden kan endnu reddes”. Det ga spesielle følelser. Kronprinsparet, den gang Harald og Sonja, var til stede ved åpningen av utstillingen. De måtte forlate museet tidligere enn planlagt, og etterlot for en stund alle i uvisshet om det skyldtes den internasjonale situasjonen eller kong Olavs sykdom.

Kong Olavs båre forlater Slottet 30. januar 1991. Rett bak følger den nærmeste familien, deretter kongelige og statsledere.

Kong Olav ble begravet 30. januar. Kongens båre ble fulgt av det største antall kongelige og statsmenn som noen gang hadde vært samlet på norsk jord.  Til tross for sikkerhets-situasjonen p.g.a. Gulfkrigen fulgte de båren til fots hele veien fra Slottet til Oslo domkirke. Kanonlavetten med båren ble trukket av en åpen Volvo-jeep bemannet med gardister. Det enkle arrangementet ble kritisert av noen som mente man burde brukt et mer representativt kjøretøy, men jeg tror dette var helt i kong Olavs ånd.

Kong Olav var folkekongen, og hans død utløste reaksjoner som til da ikke hadde vært vanlige her til lands. Allerede om kvelden etter at dødsfallet var kunngjort, kom de første lysene på Slottsplassen. Og da jeg kjørte til jobb neste morgen, passerte jeg et hav av blomster og lys ved porten inn til Kongsgården på Bygdøy.

Gulfkrigen i 1991 ble ikke den verdenskatastrofen som kong Olav hadde fryktet. 33 land ledet av USA deltok i den internasjonale styrken, og angrepet hadde hjemmel i en FN-resolusjon fra november1990. President George H. Bush kunngjorde våpenhvile da Kuwait var frigjort og de irakiske styrkene var drevet på flukt. Mange mente den militære suksessen burde vært fulgt opp med å styrte Saddam Hussein, men det var ikke innenfor FN-resolusjonen, og president Bush forholdt seg til den. Det tror jeg også var i kong Olavs ånd.

(Innlegget ble påbegynt 15.01.2020 og fullført 15.01.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Ord? Som verden saa foragter?

Tittelen er første strofe i Henrik Wergelands dikt Sandhedens Armée. Han ser på ordene som soldater i kamp for rettferdighet. De er like viktige i forsøk på å få frem smilet i hverdagen. Gruppen KLM (Kirkvaag, Lystad, Mjøen) var spesialister på dette. De hadde til og med en radiosketsj om en butikk som selger ord:

Det finnes nok av profesjonelle “snakkere” i dagens samfunn. Forbausende mange av dem tar det ikke så nøye med ordene, og bruker “nytale”. Da heter det ikke vanskelig, men krevende. De man ikke kan se, holder til der ute, og det som tidligere gikk hus forbi, går nå under radaren. Linda Eide snakket om et av de viktigste ordene i “nytale” i sitt første Språksjov i januar 2017:

“Nytale” inneholder ikke nye ord, den bruker gamle ord for å kamuflere noe. De ekte nyordene er knyttet til nye fenomener, og i norsk “nytale” blir de ofte brukt i sin opprinnelige språkform, som oftest er engelsk. I Bjørvika i Oslo finnes f. eks. et rekke med høyhus som kalles Barcode. Navnet har den fått fordi vindusradene på disse kassene gjør at det ser ut som de er merket med strekkoder. Men å kalle en husrekke for Strekkode var åpenbart ikke fint nok. Det ville ikke forbause meg om mange tror at husene har navn etter en eller annen bar, altså et sted der man får kjøpt drikkevarer – for øvrig også et ord som kommer fra engelsk. Selv har jeg deltatt i et forsøk på å fornorske den engelske betegnelsen walkie-talkie. På slutten av min speiderkarriere het det traskesnakker, som jeg synes er en framifrå oversettelse, men som ikke ble tatt i bruk ut over det lokale miljøet.

“Ord i Digt? Endnu meer foragteligt!” er andre strofe i Sandhetens Armée. Om det er noe sted ordene har tyngde, må det være i lyrikken, der ett enkelt kan ord si like mye som en hel setning. Diktet En ballad om franske kungens spelmän av Frans G. Bengtsson (1894-1954) er riktignok en fortelling med mange ord. Men utgangspunkt for diktet er ett ord i siste linje i det siste av de seks versene – det sies at Bengtsson skrev diktet for å vise at dette ordet også kunne brukes i dikt. Det lar seg gjøre, som man hører:

Nye ord kommer, og gamle ord forsvinner. I en overgangsperiode kan slike gamle ord frembringe munterhet eller vemod, slik  Povel Ramel og Wenche Myhre viser i Orden bruker komma när man sjunger.

For den som ikke er helt sikker på betydningen av de mest ukjente ordene ovenfor, har jeg googlet fire av dem for å finne forklaring.

(Innlegget ble påbegynt 15.01.2020 og fullført 15.01.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Ukens biting: Dagsavisen gjør narr av dronning Sonja

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Dronning Sonja på jobb. Her er hun på vei til markeringen av 30-årsjubileet for Reisa nasjonalpark. Jeg legger merke til at hun bærer sekken sin selv.

“Vi må være sjenerøse overfor de som kommer til Norge og ikke kjenner kulturen vår,” sa dronning Sonja i NRK-programmet Året med kongefamilien 2019. Jeg hadde ventet å finne negative kommentarer til dette i de to innvandringskritiske nettavisene Resett og Document, men der har jeg ikke en gang sett uttalelsen referert. Til gjengjeld finner jeg en minileder i Dagsavisen, som bruker Dronningens utsagn til å gjøre narr av at det for minst femten år siden falt henne naturlig å si “Belgien”.

Disse tre har ansvaret for minilederne i Dagsavisen. Klikk på bildet for å lese hvordan de gjør narr av dronning Sonja.

Minilederen i Dagsavisen står under hovedlederen, og er muligens ment å være morsom. Det har den vært én gang. Både lederen og minilederen er usignert, men de tre som er avbildet til høyre, har ansvaret for den. I motsetning til dem, vil jeg ikke ha hets og mobbing i mine spalter, så den som vil lese hvordan de gjør narr av dronning Sonja, må klikke på bildet til høyre. .

Noregs Mållag har brukt (og bruker?) slagordet “Snakk dialekt, skriv nynorsk”. I første del ligger respekt for folks naturlige talemål. Dette er også innarbeidet i alle språklige retningslinjer for offentlig virksomhet. Vi har bl. a. en kronprinsesse som snakker Kristiansand-dialekt, på Stortinget virker det som man må snakke så brei dialekt som mulig og i NRKs nyhetssendinger er det bare en liten rest av standardspråk igjen. Noen vil kanskje hevde at det for Dronningens vedkommende ikke er snakk om dialekt, men sosiolekt. Om så er, ser jeg ikke noen prinsipiell forskjell i dette tilfellet.

Det er greit at Dagsavisen er prinsipiell motstander av monarkiet, og det synspunktet synes jeg avisen skal bruke saklige argumenter til å underbygge. Men det er svært ugreit at avisen trekker frem uvesentligheter som er mer enn femten år gamle, for å gjøre narr av kongelige som som ikke har mulighet til å forsvare seg mot slike “morsomheter”.
–  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –
En liknende sak var ett av de alternative fakta her i bloggen 9. mars 2018. Stikkordet var Politikk og språk.

(Innlegget ble påbegynt 15.01.2020 og fullført 15.01.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no