Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 46, årgang 4

  • Vulkanske hendelser på Island
    56 år siden Surtsey dukket opp av havet. Vulkanutbruddet på Heimaey i 1973. Besøk på Heimaey i 1981 og 2018.
  • Drammensveien / E-18 ved Sandviksbukta gjennom 160 år 
    “Gamle dager”, før biltrafikken kom <<>> Ny bro for Drammensveien gjennom Sandvika i 1934 <<>> Drammensveien Blommenholm-Sandvika før 1963 <<>> 1960-tallets brutalisme herjer Sandviksbukta <<>> Broåpning 18. november 1964 <<>> Ferdig vei
  • Ukens biting: Klar tale fra Sunniva Rose
    Sunniva Rose her i bloggen, i Aftenposten og i NRK Dagsrevyen. Foredrag med riktig tonelag i et uttrykk der mange ville feile.
  • Alternative fakta 46/19
    Julehysteri <<>> Julebord <<>> TV-reklame <<>> Sandvika-regulering <<>> Lite variasjon <<>> El- og vedfyring <<>> Transportmidler <<>> Stilling ledig <<>> Flyplass
  • Tilbakeblikk 15.11.2019
    NAV-skandalen: NAVs tilbakebetalingsfrist går ut mandag (08.11.2019) <<>> Plagsom ufølsomhet fra myndighetenes side (14.06.2019)

Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).

Hovedinnleggene sist:
Broen over Kwai, seniordans, golf og lydredigering
NAV-skandalen: NAVs tilbakebetalingsfrist går ut mandag
Ukens biting: Norwenglish – igjen

Mest lest siste måned:
Tanker rundt frigjøringen av Finnmark i 1944
Allehelgensdag: Merkedag for minner og mer
Kolonialbutikken i Sandvika

___________________________________ _____________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 157. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Vulkanske hendelser på Island

Surtsey er Islands sørligste punkt

I dag er det 56 år siden Islands territorium ble utvidet mot sør. Da brøt vulkanøya Surtsey havoverflaten. Den vokste etter hvert til ca. to kvadratkilometer. Senere har den krympet noe, men er fortsatt Islands sørligste punkt. Øya er et eldorado for forskere, og har kanskje betydning for hvor Islands territorialgrense går.

Surtsey får meg til å tenke på Heimaey, den bebodde øya i Vestmannaøyene, som ligger omtrent midtveis mellom det islandske fastlandet og Surtsey. Begge mine Islandsbesøk omfattet en tur til Heimaey, som også er preget av vulkansk aktivitet. 23. januar 1973 kom et helt uventet utbrudd fra øyas vulkan Eldfell. En revne åpnet seg bare noen hundre meter fra nærmeste bolig, og lava strømmet ut. Heldigvis lå øyas fiskefartøyer stort sett i havn, og kunne brukes til å evakuere befolkningen. Fartøyene ble også brukt til å kjempe mot lavaen. Den truet med å stenge innløpet til havnen, noe som ville gjort øya utilgjengelig og dermed ubeboelig. Båtenes brannsprøyter ble brukt mot lavaen slik at den kjølnet raskere. Resultatet ble en havn som var bedre beskyttet mot havet enn tidligere.

 
Innseilingen til havnen på Heimaey før 1973 (t.v.) og i dag (t.h.). Området til venstre for moloen ble fylt av masse fra vulkanutbruddet. Lavaen stanset like nedenfor vanntanken på sort-/hvitt-bildet. Restene av tanken kan skimtes på Google Earths bilde til høyre. Klikk på bildene for å se dem i fullskjerm i eget vindu.

Da jeg var på Heimaey i 1981, åtte år etter utbruddet, var den stivnede lavamassen fortsatt varm når man tok på den. Men enkelte steder sto enslige planter med hvite blomster i kontrast mot den svarte steinen. I fjor var jeg der igjen, og nå hadde steinen fått et mer rødlig preg, og plantelivet var rikere. Men fortsatt snodde veien seg gjennom et måneaktig landskap med en blanding av lava og løsmasse. Det siste blir gravd ut og brukt som fyllmasse, og varmen fra lavaen utnyttes til varmtvanns- og elektrisitetsproduksjon.

  
46 år etter vulkanutbruddet er terrenget fortsatt som et månelandskap (t.v.). Massene etter utbruddet blir gravd ut og brukt som fyllmasse m.m. (midten). Plantelivet er sakte på vei tilbake (t. h.)

Vulkanutbruddet i 1973 har fått sitt eget museum på Heimaey. Det er bygd rundt ruinen av et bolighus som ble begravd i aske fra utbruddet, og som senere er gravd ut igjen. Da jeg var på Heimaey i 1981, ble vi vist rundt i det området som var blitt begravd av aske, og der det var anlagt en provisorisk vei som bussen kunne ta seg frem på. Det gjorde sterkt inntrykk da guiden i min buss litt stille sa: “Nå kjører vi over der huset vårt lå”.

 
Museet som forteller om vulkanutbruddet er bygd rundt dette huset som ble gravd ut av aske- og lavamassene.

(Innlegget ble påbegynt 14.11.2019 og fullført 14.11.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Drammensveien / E-18 ved Sandviksbukta gjennom 160 år

I år er det 160 år siden Drammensveien ble lagt langs sjøen mellom Blommenholm og Sandvika. Den nye veien erstattet det som nå heter Gamle Drammensvei lenger inn i terrenget. Siden 1859 har veien preget landskapet og påvirket hverdagen for de som bor på denne strekningen. En foreløpig kulminasjon var da motorveibroen over Sandviksbukta ble offisielt åpnet for 55 år siden, 18. november 1964. Dagen burde vært markert med en demonstrasjon som stanset trafikken, men det er dessverre ikke forsvarlig. I stedet prøver jeg nedenfor å beskrive veistrekningen med 34 bilder og noen avisklipp fra de 160 årene. Alle bildene er “klikkbare” slik at man kan se dem i fullskjerm i eget vindu. Der det er mulig, har jeg lagt lenke til Digitalmuseets bilder, som kan zoomes inn så man ser små detaljer. 
–  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –

“Gamle dager”, før biltrafikken kom

Ny bro for Drammensveien gjennom Sandvika i 1934

Drammensveien Blommenholm-Sandvika før 1963

1960-tallets brutalisme herjer Sandviksbukta

Broåpning 18. november 1964

Ferdig vei
–  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –

 

“Gamle dager”, før biltrafikken kom


1
Året er 1876. Fredheim, senere kjent som Munchs pensjonatskole, er nybygd. Den ligger på oversiden av den 17 år gamle “nye” Drammensveien mellom Blommenholm og Sandvika. Ellers er det ikke mye bebyggelse å se. Men husmannsplassen på Sjøholmen ligger der den fortsatt ligger, i dag ombygd til det ugjenkjennelige.

   
2                                                                            3
I de to bildene med samme motiv slynger Drammensveien seg mot Sandvika i høyre kant. Bilde 2 er tatt fra Fredheim få år etter at villaen ble bygd. Rett innenfor knausen midt i bildet ble Langset bygd i1890, og bilde 3 er tatt fra Langsets veranda i 1948.

 
4                                                                                5
Langset var et yndet postkortmotiv med sitt karakteristiske utseende på knausen over Drammensveien. Bilde 5 er et slikt postkortbilde fra tidlig på 1920-tallet, mens bilde 4 – kanskje et privatfoto – er noen år eldre.


6                                                                        7
De to vinterbildene er tatt med omtrent 40 års mellomrom, men fotografen har stått på samme sted, omtrent der bussholdeplassen Lakseberget ligger i dag. Veien går mot Sandvika på bilde 6, og på bilde 7 har en yngre utgave av denne bloggeren ryddet snø utenfor garasjen (med litt hjelp fra sin far).


8                                                                        9
To bilder tatt fra sjøen i perioden 1910-1920 viser nesten hele veistrekningen fra bukta ved Sjøholmen til bukta nedenfor Malmskrivergården. De hvitmalte stabbesteinene i veikanten er lette å se.

     
10                                                                   11
Låven på bilde 11 fra 1880-tallet er den samme som synes bak seilskøyta på Hans Gudes maleri (bilde 10) fra 1873. Veien skimtes så vidt på maleriet, og jeg tror kanskje Gude har dempet den litt for å gi bildet et mer landlig preg.

Ny bro for Drammensveien gjennom Sandvika i 1934

     
12                                              13                                               14
Rådmann Halmrasts vei i dag, Ringeriksveien for noen tiår siden, men før 1934 var Drammensveien navnet på Sandvikas hovedgate. Da var Løkke bro den eneste broen over Sandvikselva, og trafikken til Drammen gikk over den og videre over Jongsåsen ned til Slependen. Først i 1934 kom broen ved Rådhuset, og Drammensveien fikk den traseen den skulle beholde de neste 30 årene. Dermed var det også fastslått av hovedveien mellom Oslo og Drammen skulle gå langs Sandviksbukta, med de konsekvenser det senere fikk. Etter datidens forhold var det en fin og bred vei inn til Sandvika vestfra (bilde 12), en flott bro (bilde 13, fra åpningen) og rene autostradaen (med betongdekke!) videre forbi Jongskollen (bilde 14).

Drammensveien Blommenholm-Sandvika før 1963

   
15                                                                      16
Bilde 15 er tatt i 1963. Tvers over bildet går daværende “sørlandske hovedvei” / Drammensveien / riksvei 40 – kjært barn har mange navn. Mellom veien og sjøen hadde villaene på oversiden av veien sine strandtomter. På noen av dem sto badehus, gjerne malt i samme farge som villaen de hørte til, slik som det røde badehuset, som tilhørte den røde villaen litt oppe i åsen i høyre kant av bildet. Bilde 16 er tatt fra båthuset i venstre kant av bilde 15 og østover. Like etter at bilde 15 var tatt, begynte arbeidene med ny vei langs Sandviksbukta, og hele dette kulturminnet forsvant.

 
17                                                                   18
Omtrent ved Sandviksvei-enden av dagens bro over E18 til Sjøholmen lå villaen på bilde 17. Den ble bygd for komponisten Ole Olsen, kjent bl.a. for Solefaldssang (“Når Solen falder bag Top og Tinde”). I sommerselskapet på bildet fra 1925 kunne han og gjestene nyte den samme utsikten over Sandviksbukta som dagens bilister ser når de har passert Blommenholmkrysset. 20 år senere må Milorgs avdeling 13314 ha marsjert forbi på Drammensveien til høyre for huset før de kom dit bilde 18 er tatt, ved Sjøstrand,  ca. 400 meter fra Rådhuset. Steinformasjonen til venstre i bildet sto i skillet mellom Drammensveien og Gamle Drammensvei, som møttes her.

1960-tallets brutalisme herjer Sandviksbukta

Ny Drammensvei med to kjørefelt i hver retning ble gradvis anlagt fra Oslo og vestover. I 1963 var turen kommet til strekningen fra Blommenholm til Kjørbo. Dette var på den tiden Oslo kommune vedtok å legge motorvei gjennom Slottsparken. Det skjedde ikke, men Sandviksbukta fikk sin motorvei.


19
Det første som skjer ved et nytt veianlegg, er at terrenget ryddes. For Drammensveien Blommenholm-Kjørbo i 1963 innebar det at Ole Olsens villa (bilde 17) ble revet. Bilde 19 er tatt fra denne villaen mot det som senere ble Blommenholmkrysset.

   
20                                                                                         21
Bildene 20 og 21 er tatt mot Sandviksbukta fra Ole Olsens villa. På bilde 21 går trafikken fortsatt nokså uforstyrret på den gamle Drammensveien, som senere fikk navnet Sandviksveien. Langs stranden er alle badehusene (bilde 15 og 16) revet og buskaset mellom veien og sjøen er fjernet, men utfyllingen er ennå ikke påbegynt. Den store, åpne flaten der parkeringsplassen ved Sjøholmen nå ligger, het Mustadjordet. Grunnforholdene der var vanskelige, og kanskje en like stor ingeniørteknisk utfordring som broen ved Sandvika. Midt i anleggsperioden gikk det et stort leirras her. Det ble vurdert litt  ulikt av Aftenposten (9. april) og Budstikka (10. april).

         
Klikk på utklippene for å se dem i leselig størrelse.

 
22                                                                        23
Der veien skulle ligge på fylling i sjøen, ble det mudret før steinmassene ble fylt på (bilde 22). I en periode var den gamle Drammensveien anleggsvei for bilene med stein, som kjørte ned der Lakseberget bussholdeplass nå ligger (bilde 23). Da ble trafikken til Drammen dirigert om Homansvei og Gamle Drammensvei.

   
24                                                                          25
Broen over Sandviksbukta, Kadettangen og Sandvikselva tok langsomt form. I Sandviksbukta ble brobjelkene heist på plass med flytekran. Sandvikselva viste seg å være for grunn til at kranen kunne brukes der, og i stedet fikk man hjelp fra Ingeniørvåpenet.  I brokaret nærmest Blommenholm ble det lagd rom for oppbevaringsboder til båtplassene som skulle ligge på utsiden av veien. Alle som hadde hatt strandlinje der veien ble anlagt, ble tilbudt båtplasser, én pr. påbegynt 2,5 m strandlnje. Men de som takket ja, ble fratrukket 1.500 kroner pr. plass  i erstatningen, som tilsvarer ca. 16.000 kroner i dagens kroneverdi.

 
26                                                                        27
Motorveibroen ble anlagt 17 meter fra sjøsiden av Bærum rådhus (bildene 26 og 27). Dette var kommunestyret bekymret for da reguleringsplanen ble behandlet. Bekymringen gjaldt det estetiske og  de kommunale funksjonærene med arbeidsplass i rådhuset. Det faktum at Sandvika ble avskåret fra sjøen, ser ikke ut til å ha vært nevnt.

Broåpning 18. november 1964


28
Åpningen av Sandviksbroen ble markert sammen med 100-årsjubileet for Veidirektoratet. Samferdselsminister Erik HImle klippet snoren, og det var stor festivitas. I avisene sto fyldig reportasje, Aftenpostens med best tekst og Budstikkas med best bilde (bilde 28). Det er tatt før veien er åpnet for trafikken, som fortsatt snegler seg på den gamle veien som nå ble til Sandviksveien. Bildet viser også at bare halve broen var ferdig til åpningen. Budstikka brakte utdrag av talene fra ordfører Johs. Haugerud og veidirektør Karl Olsen. I sin lederartikkel betegner Budstikka erstatningsreglene som “antikverte”. Det erfarte far og naboen, som begge måtte avgi grunn med epletrær på da Drammensveien/Sandviksveien ble flyttet innover. Far fikk mye høyere erstatning enn naboen fordi han solgte eplene i sin butikk, mens naboen bare hadde dem til eget bruk.

Ferdig vei

   
29                                                              30
Den nye veiparsellen var ikke så lett synlig fra et ståsted omtrent på vannflaten (bilde 29). Men som man etter hvert fikk erfare, var den en støyende og støvende barriere mellom Sandviksbukta og landet innenfor. Blommenholmkrysset (bilde 30) ble et nytt begrep, med snirklete avskjøringer, men i første omgang ingen rundkjøringer.


31
Om veien ikke var lett synlig, så var støttemurene det. Da firefeltsveien mellom Strand og Høvik ble bygd, ble støttemurene kledd med granitt helt til topps (de murene ble revet da veien ble utvidet til seks felt). I 1964 hadde man redusert dette til granittkledning opp til ca. to meters høyde, resten var grå betong. Far syntes ikke det var særlig vakkert, og plantet villvin langs gjerdet over muren. I løpet av femti år (bilde 31) har villvinen nå dekket hele muren.

   
32                                                                   33
Bilde 32 er tatt mens Sandviksveien ennå fulgte Drammensveiens trase det siste stykket mot Sandvika. På bildet ser man alle de tre utgavene av Drammensveien. Gamle Drammensvei munner ut i det som var den nye Drammensveien (bilde 18 er tatt her, omtrent der veiene møtes), nå Sandviksveien. Lengst til venstre ligger E18. Bilde 33 er tatt etter at Sandviksveien ble lagt om og fikk rundkjøring ved tunnelen til Engervannet. Da murplatene langs rekkverket ble montert, trodde jeg man hadde begynt på en støyskjerm mot E18. Det viste seg å være nesten motsatt – platene skulle beskytte E18 mot snø og is når Sandviksveien ble brøytet.


34
Selv en firefelts motorvei kan av og til fremstå visuelt tiltalende. Mitt eget bilde (bilde 33) er tatt en høstkveld i 1965 med lite trafikk og Skaugumsåsen i profil foran en sol som er under horisonten. La oss håpe at det snart er solnedgang også for motorveien langs Sandviksbukta, slik at vi kan få området tilbakeført så langt som mulig til en grønn sone mellom sjøen og bebyggelsen ovenfor.

(Innlegget ble påbegynt 10.11.2019 og fullført 15.11.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Ukens biting: Klar tale fra Sunniva Rose

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Om Sunniva Rose kan jeg si mye pent. Eller riktigere: Jeg kan si mye pent om hvordan jeg opplever Sunniva Rose i mediene, for jeg har aldri møtt henne. Hun høres ut til å ha solid kunnskap om det hun snakker om, og virker ellers som en rasjonell og jordnær dame som ikke uten videre lar seg sette ut av spill.

Her i bloggen var Sunniva Rose representert i et blogginnlegg med to lenker til kronikker for noen uker siden (Hva mener Greta Thunberg om kjernekraft og vindkraft?). Dagen etter blogginnlegget – og trolig uten sammenheng med det – sto et portrettintervju med henne i Aftenposten. Og forrige lørdag var hun gjest i NRK LørDagsrevyen. Avslutningen på den seansen er bakgrunnen for dette innlegget.

Dagsrevy-innslaget med Sunniva Rose sluttet med opptak fra et foredrag hun holdt i Trondheim for å få jenter til å studere realfag. Som vanlig la jeg merke til noe som ikke hadde noe med saken å gjøre. Hun avsluttet med å gi et godt råd:

Det jeg la merke til, og som fikk språkøret mitt til å sitre av glede, var hvordan hun sa det:

Svært mange, tror jeg, ville brukt samme betoning og setningsmelodi på annen del som det Sunniva Rose gjør i første del, med trykk på over. Det er etter min mening ikke i samsvar med norsk dagligtale, der bare tonelaget i enkelte uttrykk skiller mellom ulike betydninger. Uttrykket “ta på frakken” betyr med tonelag 1 (som i “bønner”) å kle på seg frakken, mens det med tonelag 2 (som i “bønder”) betyr å berøre frakken. Det blir litt mer komplisert når uttrykket er “så går det over”, men mitt språkøre sier at slik Sunniva Rose uttler det, får det betydningen “så tar det slutt”. Med tonelag som i slagordets første linje blir betydningen “så beveger det seg over”.

Dette temaet skrev jeg om for et par år siden (Hvorfor snakker de så rart?), og påsto at feil bruk av tonelag var i ferd med å bli mote. Kanskje kan Sunniva Rose, som bl.a. er moteblogger, snu trenden?

(Innlegget ble påbegynt 13.11.2019 og fullført 13.11.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Alternative fakta 46/19

___________________________________________________________________________

Innkjøpt 15. november 2019

AF1 – Julehysteri: Esken til høyre er kjøpt i dag, 15. november. Klikk på esken for å høre hva jeg hørte i bilens FM-radio da jeg var på vei hjem fra handelen.

 

oooOOOooo

Klikk på bildet for å lese Karine Haalands innlegg i Document.

AF2 – Julebord: Det går mot julebordsesong, og som et resultat av kommunevalget har Oslo kommunes politiske ledelse, trolig med Miljøpartiet de gale (MDG) i spissen, bestemt at julebordet i år skal være kjøttfritt. De som ikke vil ha vegetarmat, må si fra på forhånd, ifølge Nettavisen. Jeg går ut fra at øl og vin  (hvis slikt inngår i et kommunalt julebord) skal være alkoholfri. Julebordet skal vel også være julefritt, siden det foregår i slutten av november,  Karine Haaland har kommentert de kjøttfrie julebordene (det er flere enn Oslo kommune) med et innlegg i Document.

oooOOOooo

AF3 – TV-reklame: Enten NRK eller Meteorologisk institutt har sett nødvendigheten av ekstrainntekter, og har derfor innført reklame i sendingene.

oooOOOooo

Klikk på teksten for å lese – og synge?

AF4 – Sandvika-regulering: “ByLab Sandvika” har denne uken holdt sine arrangementer i en tidligere skobutikk i Sandvika. Hva som har kommet ut av det, blir muligens avklart i løpet av en timelang “Fredagskaffe” i skobutikken i dag. For hundre år siden kom folkemeningen til syne bl. a. i form av en sang. Hvis noen kan finne ut hvilken melodi teksten er skrevet til, skal jeg vurdere å fremføre den ved en festlig anledning eller her i bloggen.

.

.

.

.

.

.

.

oooOOOooo

AF5 – Lite variasjon: Nylig deltok jeg i en “D’e-no’-me”-seanse. Jeg er litt usikker på hva som egentlig var poenget med forestillingen, men kunne i hvert fall konstatere at uttrykket “D’e no’ me’..” (Det er noe med ..) ble brukt femti ganger i løpet av de atten minuttene den varte. Av hensyn til både artisten og bloggens lesere skal jeg nøye meg med å gjengi bildet av lydfilen, der de femti forekomstene av uttrykket er markert.

oooOOOooo

AF6 – El- og vedfyring: Vinterkulden kom tidlig i år (merk deg det, Greta Thunberg!), og vinter er det hvert år. Så også i 1969, da det lå an til strømrasjonering, og Bærum e-verks direktør William Straube håpet at man fra nyttår kunne få kjøpe suppleringsstrøm fra Vestlandet, “slik at vi skal klare oss”. Femti år tidligere var det vedfyring som gjaldt, og Munchs pensionatskole rett oppi veien her averterte etter “Blandingsved, Birkeved”.

         
Klikk på overskriften om strømsparing for å lese Aftenpostens tekst.

oooOOOooo

Klikk på blldet for å lese Aftenpostens tekst om hestemangel i 1969.

AF7 – Transportmidler: For femti år siden var statskonsulent for hest, Arve Rolstad, bekymret for situasjonen hvis det skulle bryte ut en ny verdenskonflikt. Ut fra hans fagområde var det antallet hester som bekymret ham. Allerede en uke etter at dette sto på trykk i Aftenposten, hadde A-magasinet en artikkel om norsk elbil-produksjon med spørsmålet “kortslutning eller visjon?”.

.

.

.

.

oooOOOooo

AF8 – Stilling ledig: Dette med kjønnsnøytrale yrkesbetegnelser er noe nymotens tull. I 1919 var saken grei, man søkte etter “baatmand” og “telefonistinder“. Ikke bare det, til stillingen som båtmann ville man prioritere en gift mann som kan forestå restauranten, noe som vel betyr at fruen skulle gjøre det. Telefonistinnene kunne påregne “bekvemmelighet med indlagt elektrisk lys”. Ikke dårlig i 1919!

 

oooOOOooo

AF9 – Flyplass: Det tok liltt lenger tid enn Aftenposten antydet med den Gardermo-instillingen avisen mente kunne være klar ved årsskiftet 1969/70. Men allerede i 1998 sto flyplassen klar!

(Innlegget ble påbegynt 14.11.2019 og fullført 15.11.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Tilbakeblikk 15.11.2019

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________

NAV-skandalen: NAVs tilbakebetalingsfrist går ut mandag (08.11.2019)
Det er ikke mangel på hverken nyhetsoppslag eller kommentarer om NAV-skandalen. Jeg har valgt ut Bjørn G. Sæbøs kommentar i Dagsavisen, Nav-stress, Nav-fobi, Nav-krise. Han er kritisk til hele NAV-systemet.

Plagsom ufølsomhet fra myndighetenes side (14.06.2019)
Den malplasserte bommen i Sandakerveien var det ene eksempelet jeg nevnte i innlegget. Nå (allerede nå?) er bommen flyttet dit den burde stått med en gang. All ære til Hilde Unosen og Dagsavisen som først skrev om saken!

(Innlegget ble påbegynt 14.11.2019 og fullført 14.11.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 45, årgang 4

Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).

Hovedinnleggene sist:
Allehelgensdag: Merkedag for minner og mer
Menn som “dumper” sin utenlandske samboer på krisesenter
Ukens biting: Jeg har fått strømpepakke fra Bærum kommune!

Mest lest siste måned:
Det er en tunnel i din fremtid
Vaksine-erfaringer og vaksinemotstand
Allehelgensdag: Merkedag for minner og mer

___________________________________ _____________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 156. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.5

Broen over Kwai, seniordans, golf og lydredigering

I dag feirer Tanum Seniordans 25 år. Der er jeg ikke med, noe mange danseglade damer bør være takknemlige for. Men jeg ble spurt om å fremskaffe en marsj på CD i anledning jubileet, og det var mer i min gate, for jeg har da spilt til dans, må vite.

“Broen over Kwai” var marsjen man ønsket. Den husker jeg helt tilbake fra 1957, da filmen med den tittelen kom, og alle kunne plystre marsjen som de britiske soldatene brukte i sitt krigsfangenskap. Min egen 45-plate, kjøpt en gang på 1960-tallet, var vanskelig å overføre til CD, så jeg søkte på nettet. Da fant jeg ikke bare marsjen, men en lang historie om den.

Den egentlige River Kwai March er ikke “plystremarsjen”, men høres slik ut:

Malcolm Arnold skrev den i 1957 som en kontramelodi til hovedtemaet i marsjen Colonel Bogey av Kenneth J. Alford. Med The Band of Her Majesty’s Royal Marines høres den slik ut:

Her er det, som man hører, ingen plystring. Men marsjens innledende tema er knyttet til plystring. Da må vi over til “folkesporten” golf, som også marsjens tittel er knyttet til.

Golfspillere roper “fore” for å varsle andre spillere som kan komme i veien for en flyvende golfball. For lenge siden, da golfballer var kostbare, var ropet også en kortform av “forecaddie”, og ble ropt for at caddien skulle følge med for å se hvor ballen havnet, slik at han kunne finne den igjen. I en golfklubb for militære var det et av medlemmene  som ikke ropte “fore”, men i stedet plystret slik:

Dette korte, to-tonige temaet brukte så Kenneth J. Alford i sin marsj. Han het forresten Frederick Joseph Ricketts, men som militærmusiker måtte han bruke et psevdonym fordi han ikke hadde lov til å drive annen virksomhet.

Marsjen heter Colonel Bogey (Oberst Bogey). I golf er bogey en betegnelse som i dag brukes om en nokså presis prestasjon. Tidligere var betydningen noe mer uklar, men den handlet om prestasjon, og mange oppfattet det som å konkurrere mot en ukjent “Mister Bogey”. I den militære golfklubben syntes de ikke det passet seg å spille mot en “mister”. Derfor ga de Bogey en militær grad, og valgte oberst. Colonel Bogey var på plass.

Til kveldens jubileumsfeiring i Tanum Seniordans har jeg smidd sammen en korpsversjon (The Central of The Royal British Legion) av Colonel Bogie med plystringen fra filmen, slik at marsjen ble lang nok. Det medførte også å senke korpsinnspillingen med et halvt tonetrinn og øke tempoet på plystredelen litt, begge deler mulig med det gratis lydredigeringsprogrammet Audacity.

Da jeg spilte til dans, var det som medlem av storbandet på skolen der jeg var lærer. Mitt instrument var kontrabass, og mine prestasjoner var beskjedne. Til ære for kveldens jubilant kommer her min versjon av Alfords Colonel Botgie som polonese, etterfulgt av det som hører med til innledningen på et ball: en vals (Fascination med Hugo Strasser) og en swinglåt (Moten Swing med Per Borthen Swing Department).

Filmen er tllgjengelig på internett. Den er tekstet på rumensk, men det originale lydsporet er beholdt (med litt svak lyd).

(Innlegget ble påbegynt 05.05.2019 og fullført 05.05.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

NAV-skandalen: NAVs tilbakebetalingsfrist går ut mandag

For ti år siden illustrerte E-24 NAV på denne måten.

Det er snart to uker siden NAV-skandalen ble kjent. Antallet personer som er berørt, har steget fra 36, som var tallet NRK Dagsrevyen opererte med forrige mandag, til 2.400, muligens mange tusen. På uriktig lovgrunnlag har de mistet NAV-støtte, har måttet betale tilbake NAV-støtte og har til og med blitt dømt til fengselsstraffer. Én av sakene gikk helt til Høyesterett, men også der ble vedkommende dømt på grunn av feil tolkning av loven!

Det politiske spillet om hvem som har skylden er i gang og overtar stadig mer av oppmerksomheten. Det er helt uinteressant i denne runden. Rigmor Aasrud sa det som er å si på dette tidspunkt i NRK-programmet Debatten torsdag 31. oktober:

Dette kan gjøres enkelt i første omgang ved  f. eks. å bruke samme metode som ved innbetaling av skatt, men “i revers”. Utbetal straks til de rammede et beløp som står i forhold til det de har tapt (et omtrentlig beløp kan ikke være vanskelig å finne), på samme måte som skatt innbetales uten at man kjenner til det endelige skatteoppgjøret. Den totale erstatningssummen er småbeløp i statlig sammenheng. I 2018 ble 24 personer urettmessig anmeldt for “trygdesvindel” for til sammen 5 mill. kroner. Selv om dette multipliseres opp til å gjelde alle de muligens 2.400 personene som er berørt, vil summen (500 mill. kroner) bare utgjøre 0,22 prosent av det staten bruker av oljepenger i 2020. Ved avregningen bør de skadelidte få beholde mindre beløp som har gått i deres favør.

I Dagsavisen forteller Hege Ulstein i kommentaren Å sparke den som ligger nede om en eldre mann som er uriktig tiltalt av NAV og dømt. Han måtte sone fengselsstraff og betale tilbake nesten 270.000 kroner, inkludert ti prosent renter, med fjorten dagers varsel. Skal samme krav stilles den andre veien, går betalingsfristen ut kommende mandag. Deretter bør det beregnes morarente.

Det kalles “NAV-skandalen”, men er et grelt eksempel på hvordan byråkrater og politikere og til og med domstoler overkjører folk som ikke har mulighet for å få gjennomslag for protester. I juni i år skrev jeg blogginnlegget Plagsom ufølsomhet fra myndighetenes side om to helt andre saksområder, med denne innledningen:
___“Dette innlegget handler om to saker som tilsynelatende ikke har
___ noen sammenheng: Flytting av eldre fra et sykehjem i Oslo og en
___ mast tilhørende den nye bomringen i Oslo. Men sakene har én
___ ting til felles: Myndigheter (byråkrater og politikere) som er helt
___ ufølsomme overfor vanlige borgere som er så uheldige å bli
___utsatt for deres avgjørelser.”
Helge Lurås har kommentert det samme i Resett.

Som bloggens lesere er også jeg nokså fredelig av meg. Men jeg merker at denne saken gir meg lyst til å knuse et NAV-kontor.

(Innlegget ble påbegynt 05.11.2019 og fullført 07.11.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Ukens biting: Norwenglish – igjen

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

En Språkteigen-lytter spurte nylig om vi trenger det engelske lydordet wow på norsk. Her er spørsmålet fra Per Morten Svendsen og Toril Opsahls svar:

Det er litt skuffende at Toril Opsahl ikke klarer å finne et kort, vokalbasert, norsk ord til erstatning for wow. Hva med dette:

I NRK Dagsrevyen sliter de med hvordan de skal uttale navnet på norske institusjoner:

Det skulle vært interessant å vite hvem som har satt navn på denne institusjonen, og hvorfor man har valgt et engelsk førsteledd. Både NTNU i Trondheim og Universitetet i Sørøst-Norge holder seg til fremmedordet kyber- med norsk skrivemåte. For lenge siden skrev Jon Bing novellen Kyborg om et fremtids-“menneske”. Og i en podcast fra Nasjonalbiblioteket for et års tid siden snakket den danske hjerneforskeren Lone Frank og nevrolog Lasse Pihlstrøm sammen om hjerneforskning under tittelen Kyborgarane kjem.

(Innlegget ble påbegynt 06.11.2019 og fullført 06.11.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no