Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 12, årgang 4

Hovedinnleggene sist:
Sjøfolk og skip på rømmen i krigstid
Mange muligheter for Sandviksbukta
Ukens biting: “Streik”

Mest lest siste måned:
Holmen “Danmark” i Sandviksbukta
“Gamlebyen” i Sandvika – urørt siden ca. 1900
“Gamlebyen” i Sandvika: Det som forsvant

________________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 122. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Share

Lerken flyver høyt i sky

Onsdag denne uken var det vårjevndøgn. Omtrent samtidig hørte jeg på BBC Vaughan Williams fiolinstykke The Lark Ascending, og kom i tanker om verselinjen i overskriften. Det er på denne tiden lerka kommer tilbake fra sitt vinteropphold lenger sør, og gir lyd fra seg på denne måten, visstnok mens den flyr:

Den som vil, kan sammenligne med Ralph Vaughan Williams’ versjon av lerkesangen – for fiolin og orkester.

Fugler er blant de mange naturfagområder jeg har liten greie på. Min enkle regel er at fugler med rett nebb er spurv, mens de med krumt nebb er ørn. For fuglelivet i mitt nærmiljø har det hittil vært godt nok. Men med nymontert fuglekasse med kamera må jeg kanskje gå til anskaffelse av en fugleornitologisk (?) håndbok. For ifølge monteringsanvisningen passer åpningen til bl. a. kjøttmeis. Har den rett eller krumt nebb?

Den første sangen jeg kan huske at vi lærte i første eller annen klasse på Høvik skole, var Alle fugler små de er, og vi lærte til og med annenstemmen. Senere har jeg fått oppklart dette med “gjøk og sisik, torsk og stær”, mens jeg aldri har hatt problemer med “lerka jubler høyt i sky”.

Det må også være fra skoletiden jeg kan Per Sivles dikt Å, vesle lerka med melodi av Lars Søraas. Trolig lærte jeg den på samme måte som resten av sangskatten, slik jeg fortalte om i blogginnlegget På sangens vinger i november 2017. Vi sang sikkert om lerka i klasserom nr. 1 på Høvik, men Kirsten Bråten Berg synger garantert bedre!

Enerhaugen før 1960, med Grønland kirke i bakgrunnen. Klikk på bildet for å høre Arvid Nilsen fremføre revyvisen På Enerhaugen.

Lerke kan som kjent betegne også andre ting enn enn en fugl. I en legendarisk revyvise fremført av Arvid Nilsen, skriver tekstforfatter Alfred Næss i 4. vers: “En må satse litt for kosen så’n kan ha en sånn lerkefugl”. Den “fuglen” kunne vel også føre litt glede med seg, selv om visa ellers er vemodig.

(Innlegget ble påbegynt 21.03.2019 og fullført 21.03.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Det svake kjønn?

Etter at innlegget nedenfor ble skrevet, leste jeg Thorgeir Kolshus’ debattinnlegg i Aftenposten, Gutter godtar grovt fortegnede fremstillinger av seg selv som kjønn. Om du ikke leser mitt innlegg, så les hva han skriver!

Klikk på bildet for å lese innlegget i Aftenposten.

Leserinnlegget Metoo kom aldri til skolegården av tre elever ved Brannfjell skole, sto på trykk i Aftenposten for et par uker siden.  Jentene fortalte de at de ble utsatt for sexistiske uttalelser fra guttene på skolen, og at lærere og andre voksne som de klaget til, mente dette var helt uskyldig og ikke grep inn. Jeg er ikke sikker på om 14-åringer har godt av så mye oppmerksomhet og tilsynelantende nesegrus beundring som det de tre er blitt til del. Så tråd med “min sanne natur som negativ sutregubbe” (les Om denne bloggen øverst på siden) har jeg funnet noen innlegg som ser saken fra en annen side enn Ella Fyhn, Ellisiv Aure og Ea Baklund.

Klikk på bildet for å lese innlegget i Aftenposten.

En jevnaldrende gutt på samme skole, Mattis Gjennestad Stefanussen, har tatt virkeligheten inn over seg i overskriften på sitt innlegg: Jeg er tydeligvis en sexist – og må bare godta det. Han kjenner seg ikke igjen i det hele tatt i jentenes innlegg, og synes det er oppsiktsvekkende hvordan saken har fått stå ubestridt i mediene. En annen som ikke kjenner seg igjen, er en gutt på 13 år som er blitt beskyldt for det hans mor i et Aftenposten-innlegg kaller “grenseoverskridende adferd” overfor jentene i klassen. Hans og foreldrenes ønske om å oppklare dette med et møte med jentene og deres foreldre, ble ikke noe av fordi skolen har taushetsplikt.

Rikke Andersen forteller at hun også har vært utsatt for sexistiske karakteristikker – fra jenter. Det samme forteller Erik Daniel Aubert i innlegget Fuckboy og størrelse påmuskler – Sexisme i skolen går begge veier.

Alle innleggene nevnt ovenfor har stått i Aftenposten, og det har dreid seg om “gutter og jenter”.  Signaturen “Nora” i Document har en litt annen innfallsvinkel i sitt innlegg der, Hvem gadd å lytte til de etnisk norske jentene i Groruddalen?.  Hun forteller om en ni år gammel sak der en etnisk norsk jente på en skole i Groruddalen byttet skole og  gledet seg over “å kunne være blond uten å samtidig stemples som «hore» og «billig»”. Hanne Tolg i Document følger opp med Men fremdeles er det stille om hvem som trakasserer jentene.

En gang skrev en kvinnelig debattant om “jenter og andre minoriteter”.  “Hva hjertet er fullt av, renner munnen over med”, var ordspråket jeg kom i tanker om da jeg leste det. Hedda
Hestholm skrev om dette i Aftenposten for et år siden, et innlegg som fortsatt har sin gyldighet, tror jeg.

(Innlegget ble påbegynt 20.03.2019 og fullført 20.03.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Ukens biting: Forutsetninger for å delta

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

“Jeg håper det.” Håpet gjaldt deltakelse i en av neste års idretts-konkurranser. Den som håpet, ble verdensmester i år og olympisk mester i fjor. Så dette var kanskje et uttrykk for beskjedenhet på egne vegne? Jeg tror ikke det, selv om denne idrettsutøveren ikke er av den brautende typen. Her er utsnitt av innslaget i NRK-sporten:

Min sportsinteresse er som kjent praktisk talt ikke-eksisterende. Men dette handler ikke om sport, det er snakk om vaner og holdninger. I farten kan jeg ikke komme på noen slags virksomhet som ikke kan utøves av personer av begge kjønn (jeg ser bort fra det som har med reproduksjon å gjøre). Det er nok områder der det ene kjønnet har bedre forutsetninger eller evner enn det andre. Men det er sett med “statistikk-øyne”, og man vil alltid finne eksempler som “motbeviser” statistikken.

Tilfeldigvis ble Maren Lundby intervjuet nesten på dagen 58 år etter at Ingrid Bjerkås som første kvinne ble ordinert som prest i Den norske kirke. I likhet med sport er religion noe jeg ikke har greie på, så jeg har ikke noe forhold til hvem som kan være prester eller prestinner. Men så vidt jeg vet, var det ingen skreven regel som forbød en kvinne å bli ordinert. At det skjedde, var resultatet av en naturlig utvikling som vi har sett også ellers i samfunnet. Når det fortsatt er overvekt av menn eller kvinner i noen yrker og posisjoner, tror jeg det også skyldes holdninger. Men de holdningene er nok jevnt fordelt mellom kvinner og menn.

(Innlegget ble påbegynt 20.03.2019 og fullført 20.03.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Alternative fakta 12/19

___________________________________________________________________________

AF1 – Skole-rim: Innlegget i Aftenposten fra tre elever på Brannfjell skole er omtalt i innlegget Det svake kjønn?. Emnet her under Alternative fakta er parolen deres i demonstrasjonstoget  8. mars. Hvis parolen er ment som et rim, er det mulig at elevenes norsklærer bør prøve med litt veiledning, for når første linje ender på -ole, venter jeg at siste linje også skal gjøre det. Men kanskje er parolen skrevet med tanke på eventuelle kinesiske tilskuere, de uttaler som kjent R-lyden som L-lyd.

oooOOOooo

Sitatet i teksten er ikke å finne i Maos lille røde bok.

AF2 – Mao-sitat: Siste setning i notisen ovenfor fikk meg til å tenke på et intervju som skal ha blitt gjort med formann Mao den gang han ledet Kina. Intervjueren ville presse Mao litt på demokrati i Kina, og følgende replikkveksling fant sted (gjengitt på engelsk fordi poenget er uoversettelig):
Intervjuer: When did you have your last election?
Formann Mao: Eigth fifteen this molning”

oooOOOooo

AF3 – Interiørarkitektur: Aftenpostens lørdagstillegg Bolig er for de spesielt interesserte, og jeg er ikke blant dem. Men sist lørdag hadde forsiden av tillegget en ingress om noen som skulle finne plass til en “lounge”, og da våknet språknerden i meg. Hvorfor dette engelske ordet? Om opphavet er Aftenpostens Kjersti Edvartsen eller Trond Lien og Martin Brunner som bor i leiligheten, vet jeg ikke, men jeg synes det er språklig jåleri. Hva lounge betyr, fant jeg i Store Norske Leksikon, og forklaringen der kan også tyde på at man burde valgt en annen betegnelse.

Klikk på bildet for å lese om de to som skulle finne plass til en lounge (omtalt fire ganger i teksten, og innringet med rødt).

oooOOOooo

AF4 – Uventet svar: Tirsdag til uken er det fem år siden daværende europaminister Vidar Helgesen svarte på spørsmål i Stortingets spørretime fra SVs sjarmtroll Karin Andersen. Det er verdt et gjensyn, hentet fra Stortingets nettsider:

oooOOOooo

AF5 – Snart valg: Som kjent er det presidentvalg i USA om bare ett og et halvt år. Med så kort tid igjen, er det naturlig at Aftenposten, i et oppslag over to helsider pluss en tredjedel av forsiden, presenterer den ene av kandidatene for Demokratene. Jeg følger spent med på oppfølgingen frem til nominasjonsvalgkampen begynner om et knapt år.

(Innlegget ble påbegynt 22.03.2019 og fullført 22.03.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Tilbakeblikk 22.03.2019

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________

Lakseberget utfyllingsområde (mange blogginnlegg)
Sist onsdag orienterte Anne Trine Hoel og Ellef Ruud fra Bærum kommune om “Sandvika Sjøfront og utfyllingen ved Lakseberget”. De nevnte et par ganger evalueringsutvalget som i januar la frem sin vurdering av mulighetsstudiene for “sjøfronten”. Men i løpet av den timen de holdt på, sa de ikke et eneste ord om at utvalget fraråder stor utfylling langs Lakseberget eller at det fraråder bebyggelse der. Dette er helt i tråd med hva jeg har opplevd av “informasjon” i denne saken fra kommunen tidligere.

Elin Børrud, leder for ekspertutvalget, skrev i en e-post-kommentar til  Mange muligheter for Sandviksbukta (15.03.2019)
___“Takk for tipset – godt skrevet!
___Fortsett å skrive, det er viktig at folk følger med på disse ___kompliserte prosessene.”

Klikk på lenken Alt om Sandviksbukta til venstre for å få en oppsummering med lenker til alt som er skrevet her i bloggen om Sandviksbukta.

Holmen “Danmark” i Sandviksbukta (08.03-2019)
Den etterlyste NRK-sketsjen er funnet etter at jeg henvendte meg til NRKs publiumsservice. Trond Kirkvaag og Otto Jespersen hadde i 1998 serien Trotto libre, der Danmark, for anledningen omdøpt til “den lille øya Hudlaus”, var med i første episode. Blogginnlegget er oppdatert, klikk på bildet nedenfor for å se klippet.

(Innlegget ble påbegynt 22.03.2019 og fullført 22.03.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 11, årgang 4

  • Sjøfolk og skip på rømmen i krigstid
    Historiene om GALTESUND, TROMØSUND, LIDVARD og NYHORN.
  • Mange muligheter for Sandviksbukta
    Ett gyldig vedtak for Sandviksbukta: Kommunedelplanen.”Mulighetsstudier” der ikke å fylle ut ikke er oppgitt som en mulighet. Lakseberget unntatt: Flere interessante ideer, men også underlige påfunn. Ekspertutvalg fraråder utfylling.
  • Ukens biting: “Streik”
    Streik slik det opprinnelig var. Streik i våre dager. “Streik” for klimaet.
  • Alternative fakta 11/19
    Sensasjonelt om Johaug-saken <¤> Presset landslagssjef <¤> Ånden som går <¤> Språklig finurlighet <¤> Trafikkulykke i gamle dager
  • Tilbakeblikk 15.03.2019
    I anledning 8. mars (08.03.2019) <¤> Gammelmannsprat (21.01.2017)

Hovedinnleggene sist:
I anledning 8. mars
Holmen “Danmark” i Sandviksbukta
Ukens biting: Naturvitenskap og språk

Mest lest siste måned:
Holmen “Danmark” i Sandviksbukta
“Gamlebyen” i Sandvika – urørt siden ca. 1900
Lakseberget slik det en gang var

________________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 121. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Share

Sjøfolk og skip på rømmen i krigstid

         
GALTESUND var et kullfyrt dampskip. Det var et vakkert skip, men det er grunn til å sende en tanke til bl. a. fyrbøterne (fra fyrrommet om bord t.h.), som under nokså tøffe forhold sørget for at maskinen fikk damp til fremdrift.

I dag er det 77 år siden kystruteskipet DS GALTESUND ble kapret av norske motstandsfolk ledet av kaptein Odd K. Starheim fra Kompani Linge. Kapringen skjedde i åpen sjø vest for Jøssingfjord. Det var kuling med snøbyger, og kystbefolkningen registrerte bare at skipet hadde forsvunnet. Man var redd for at det kunne ha gått på en mine. Men GALTESUND kom trygt til Aberdeen, og ble satt inn i transporttjeneste langs kysten av Storbritannia. Året etter ledet Starheim en ny kapring, denne gang av DS TROMØSUND. Men denne gangen skjedde kapringen mens skipet lå til kai i Rekefjord, myndighetene oppdaget hva som skjedde, og det ble skuddveksling med tyske soldater på kaien. Skipet seilte mot Storbritannia, men ble bombet i senk av tyske fly, og alle om bord omkom.

Klikk på tittelbildet for se filmen. NB! Filmen varer ca. halvannen time. Deretter kommer noe av filmen om igjen p.g.a. en feil i datalagringen hos YouTube.

GALTESUND ble kapret til alliert tjeneste. Et annet norsk skip, MS LIDVARD, kom seg også fra tysk-kontrollert til alliert havn, men på en mer utspekulert måte. Skipet lå internert i Dakar, som var kontrollert av det tysk-vennlige franske Vichy-regimet. Hvordan LIDVARD tross vakthold kom seg fra Dakar sørover til det britisk-kontrollerte Freetown i Sierrea Leone, er fortalt i filmen Flukten fra Dakar, som er tilgjengelig på YouTube. Jeg vil nødig ødelegge filmopplevelsen, og overlater derfor til de som ikke vil se filmen å lese om den på Wikipedia.

LIDVARD forlot Dakar med redusert mannskap, fordi 20 mann hadde rømt i livbåter før skipet kom seg  ut. Lenger nord, i den marrokanske byen Port Lyautey (i dag Kenitra), lå MS NYHORN og flere andre skip internert. For å hindre at besetningen rømte, var alle livbåter og andre småbåter fjernet. Men sjøfolkene rømte likevel. For med materialer som var brukt til å stemple (støtte opp) lasten, bygde de i skjul i lasterommet kjøl- og spantverk til båter som ble trukket med seilduk. Med disse seilte besetningen til britisk-kontrollerte Gibraltar, en distanse på nærmere 300 km.


T.v.: En av de selvbygde båtene fra NYHORN fotografert etter ankomst til Gibraltar.
T.h.: En av båtene fra Nyhorn ble tatt vare på og sto utstilt i Norsk Sjøfartsmuseum.

Det finnes to øyenvitneskildringer av flukten i de selvbygde båtene. Ingolf Sexe, 2. styrmann og telegrafist på NYHORN, har fortalt i sin dagbok om én av seilasene. En annen er beskrevet i en rapport som 2. styrmann Hans Omland fremla ved sjøforklaring i Gibraltar (sjøforklaringen ble holdt fordi én mann hadde falt overbord og forsvunnet på denne ferden).

“Kvarstad”-båtenes to forsøk på å nå Storbritannia. Tallene i gule sirkler markerer hvor skip ble senket.

En større flukt av skip til britisk havn skjedde i 1941 og 1942. Det var de såkalte “kvarstad”-båtene (kvarstad er svensk for arrest). Ca. 15 skip som lå i svensk havn da Norge ble angrepet 9. april 1940, ble etter hvert samlet i Göteborg. For begge de krigførende partene var disse skipene, dels også lasten, av stor verdi. Fem skip kom seg til Storbritannia i januar 1941, hvoretter de resterende ble tatt i arrest. Disse ti fartøyene ble forsøkt seilt til Storbritannia i april 1942, men bare to kom frem. To andre vendte tilbake til Sverige og ble der resten av krigen, mens de øvrige seks ble senket, dels av tyske fartøyer og fly, dels av egen besetning. Wikipedia forteller ganske utførlig hele “kvarstad”-historien.

Fra disse historiene om flukt til alliert-kontrollert område sitter jeg igjen med ett inntrykk: beundring. Ikke p.g.a. det dristige i selve flukten, men fordi sjøfolkene valgte å flykte.  Svært mange av dem kunne hatt behagelige dager i trygghet der skipet lå internert. Men de rømte til alliert område, der de gikk inn som mannskap i Nortraship-flåten. Med 2000 norske sjøfolk omkommet i krigsforlis under 1. verdenskrig, visste alle norske sjøfolk hva krigsseilas var allerede da krigen brøt ut i september 1939. Likevel valgte de det. Uforståelig – og beundringsverdig.

(Innlegget ble påbegynt 12.03.2019 og fullført 14.03.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Mange muligheter for Sandviksbukta

Sandviksbukta mellom buktene ved Malmskrivergården og Sjøholmen er truet av utfylling med én million kubikkmeter stein fra tunnelen for Ringeriksbanen. Om det skjer, blir det en fortsettelse av den ødeleggelsen som ble påbegynt da ny E18 ble bygd på begynnelsen av 1960-tallet. Tidligere har disse innleggene stått:
Lakseberget slik det en gang var
“Gamlebyen” i Sandvika – urørt siden ca. 1900
“Gamlebyen” i Sandvika: Det som forsvant” 
Holmen “Danmark” i Sandviksbukta
___________________________________________________________________________

Alle planer for Sandviksbukta må vurderes mot det ene gyldige vedtaket som finnes: Kommunedelplan for E-18-korridoren Lysaker-Slependen med tilhørende Planbestemmelser.  Kommunedelplanen omtaler rekreasjonsarealer og byutvikling, og krever regulering. Planbestemmelsene krever synlig sammenheng mellom Malmskrivergården og bukta nedenfor. Ordlyden fra begge dokumenter er gjengitt nederst i innlegget.

Klikk på kartet for å se det i stor utgave.

I august i fjor engasjerte Bærum kommune tre arkitektfirmaer for å utarbeide “mulighetsstudier” for “Sandvika sjøfront”. Lakseberget ses på som en del av denne “sjøfronten”. Reguleringsplanen for Lakseberget skal etter planprogrammet være ferdig i desember i år. Men allerede i august i fjor ba kommunen om ideer om hvordan den utfyllingen som ikke er vedtatt, skulle bygges ut, med signal om at det kan påregnes én million kubikkmeter masse til utfyllingen. I planprogrammet som nylig ble vedtatt, anslås arealet til mellom 50 og 90 dekar. Alternativet å la være å fylle ut og bebygge ble ikke utredet. Det har derimot beboere langs Lakseberget gjort. Ideen, som følger kommunedelplanen, er presentert for Bærum kommunes Planutvalg. Den tok utgangspunkt i noe som ble sagt på Bærumskonferansen 2019 i januar av Anne Beate Hovind, som er prosjektleder for kunst i Bjørvika utvikling:

De tre “mulighetsstudiene” ble presentert i desember. Ser man bort fra Lakseberget, er det en del interessant i dem. Jeg har stor sans for Norconsults ide om forbindelse mellom Høvikodden og Kalvøya. Men i stedet for deres forslag om bro, ville jeg foreslå undervannstunnel med utsikt ut i vannet. Det vil være en opplevelse i seg selv, og vil gjøre at seilingsleden inn til Sandvika forblir like åpen som nå.

Norconsults mulighetsstudie hadde den gode ideen å knytte sammen Høvikodden og Kalvøya, slik at Sandviksbukta kan omsluttes av en sammenhengende turvei. Med tunnel i stedet for Norconults bro kan det bli en variert og spennende tur året rundt.

Som nevnt ga programmet for studiene to klare retningslinjer: utfylling og utbygging. Begge deler er såvidt jeg kan forstå i strid med kommunedelplanen. I blogginnlegget Holmen “Danmark” i Sandviksbukta viste jeg hvordan LPO-Grindaker-Rambøll tenker seg Danmark omringet av bebyggelse. Rodeo skriver: “Sandvika trenger flere folk! Fler folk som bor der …” – m.a.o.: vi som allerede bor der, er ikke så interessante. Firmaets studie “Pollen i Sandvika” tar høyde for at vannkvaliteten i denne pollen blir ødelagt, og de har fjernet den fredede Malmskrivergården.


T.v.: “Malmskriverbukta” og Malmskrivertorget(?) i Rodeos “sjarmerende” versjon. Malmskrivergården ligger muligens et sted bak de nærmeste blokkene.
T.h.: Rodeo har i sin studie prestert å gjøre pollen så innestengt at det må graves kanal til Sandvikselva for å sikre tilstrekkelig sirkulasjon i vannet.

LPO-Grindaker-Rambøll: Utsikt fra Bærum rådhus.

På bakgrunn av den pågående diskusjonen om hvordan Munch-museets nye bygning “Lambda” virkelig blir seende ut, gjør man seg sine tanker om arkitekttegningene i mulighetsstudiene. LPO-Grindaker-Ramboell står bak tegningen til høyre, som bærer tittelen “Utsikt fra Rådhuset mot bygaten”. Bortsett fra at dette utsiktspunktet ikke er tilgjengelig for publikum – de står på bakken, ikke på Rådhusets tak – viser tegningen samme kreativitet som Hulda Tegnér Grønneberg da hun malte profilen av Skaugumsåsen i 1889. Geografikunnskapene ser også ut til å svikte, t.o.m. hos det Sandvikabaserte Norconsult, som kaller småbåthavnen de har foreslått i Solvikbukta, for Høvik brygge. Høvik ligger nesten to kilometer i luftlinje fra Solvikbukta og har ikke tilknytning til sjøen, men navnet Høvik har kanskje høyere prestisje?

“Mulighetsstudiene” er vurdert av et uavhengig ekspertpanel ledet av Elin Børrud, professor i  byplanlegging ved NMBU. De kommer med generelle, gode råd når det gjelder gjennomføring av arbeidet, finansiering og ikke minst medvirkning fra berørte parter. Når det gjelder det panelet kaller Lakseberget, dvs. strekningen fra “Malmskriverbukta” til Sjøholmen, er særlig panelets første to punkter interessante. De gjengis her med min kommentar.
___“Utfylling av overskuddsmasse i fjordbassenget bør være moderat. Utbygging ___på utfylling ved Lakseberg bør skje vest for den lille holmen «Danmark»”.
Dette er i tråd med tonen i høringsuttalelsene fra Akershus fylkeskommune, Fylkesmannen i Akershus (Viken), Kystverket og Fiskeridirektoratet. Forhåpentlig tar politikerne dette til følge, og skrinlegger hele utfyllingsprosjektet. Når det gjelder utbygging vest for Danmark, er dette i strid med kommunedelplanen, og må også skrinlegges.
___“All utfylling i sjøen ved Lakseberget må vurderes mot Sandviksåsens terreng. ___Snittet fra Sandviksåsen og ned i sjøen må vurderes mer detaljert i forhold til ___fjordlandskapets tålegrense mht. oppfyllingsgrad og evt. byggehøyder.”
Programmet for “mulighetsstudiene” sa ingenting om kontakt mellom foreslått utbygging og eksisterende bebyggelse. Noen av studiene går likevel inn på dette, men ikke for Lakseberget.  Det er prisverdig at ekspertutvalget ser dette i den rette sammenhengen.

Det er bare drøyt nitti år siden bildet nedenfor ble tatt. Det viser Sandviksbukta en gang på 1920-tallet med den opprinnelige Kadettangen i bakgrunnen. Gjennomføres de beste av forslagene som nå er til debatt, kan jeg kanskje ta turen “Sandviksbukta rundt” allerede på min nittiårsdag. Nå gjelder det at alle gode krefter bidrar til en god løsning slik at jeg kan glede meg over turen, enten den skjer ved hjelp av gåstol eller pr. (sorte) englevinger.

Sandviksbukta trolig ca. 1925 (sjøbadet på Danmark ble åpnet i 1925, roklubbens hus på Kadettangen ble revet på slutten av 1930-tallet – bebyggelsen på Kadettangen kan tyde på at det er tidlig i perioden 1925-40). Klikk på bildet for stor versjon.

 

 

 

 

 

 


Kommunedelplanen omtaler rekreasjonsarealer og byutvikling, og krever regulering (5.4 Vurderinger av arealbruk):
___Lakseberget
___Ny E18 i tunnel frigjør store arealer mot fjorden. Etablering av ___rekreasjonsarealer ved Lakseberget er en del av E18-prosjektet. Arealbruk og ___utforming avklares i reguleringsplan.
___Sandvika
___Rivning av eksisterende motorveibru frigjør store arealer til byutvikling. ___Arealbruk og utforming av lokalveinettet avklares i reguleringsplan. ___Kommunedelplanen stiller krav om områderegulering.

Planbestemmelsene krever synlig sammenheng mellom Malmskrivergården og bukta nedenfor (1. Hensyn til landskap):
___3. Landskapet mellom Bærum Rådhus, Gamle Drammensvei og Kadettangen
___Samferdselsanlegg, bebyggelse og landskap innenfor hensynssonen skal ___utformes med en visuell åpenhet som skal ivareta følgende forhold:
___o  (…)
___o  At den visuelle sammenhengen mellom Malmskrivergården og
_____Malmskriverbukta opprettholdes
___o  (…)

(Innlegget ble påbegynt 12.03.2019 og fullført 14.03.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Ukens biting: “Streik”

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

En gang, i en langt mindre regulert tid enn nå, var streik et risikoforetak. Man nedla arbeidet kollektivt, javel. Men man var ikke sikret å få det tilbake når streiken var slutt. Dette var også en tid da streik var en reell konfrontasjon mellom arbeidstakere og arbeidsgivere, der streiken var et reelt våpen fordi den rammet arbeidsgiverens fortjeneste direkte. Streik er da også en fornorskning av det engelske strike, som betyr slag.

Overskriften som dette bildet sto til, forteller hvem som rammes av sykepleiernes streik: “Pasienthotellet på Ullevål kan bli stengt på grunn av sykepleierstreiken”.

Hvis hensikten med streik er å ramme arbeidsgiver, er streik i det offentlige meningsløst. Arbeidsgiver er omtrent den eneste som ikke blir rammet, det går bare ut over de som er avhengige av den offentlige tjenesten som streiker. Dagens samfunn er dessuten så komplisert at alle streiker i praksis er av denne typen, som  f. eks. en streik i et privat flyselskap. Jeg er ikke fremmed for å kalle denne typen streik for en gisselsituasjon, selv om man alltid pliktskyldigst snakker om å unngå “fare for liv og helse”.

Mens LO og NHO begynner årets tariff-forhandlinger, og NRK-journalistene forventningsfullt spør om det er fare for streik, er det en annen streik som er mer aktuell. Skoleelever vil streike for klimaet. Ungdommelig engasjement er prisverdig, men her ser jeg ikke sammenhengen. Faktisk gir dette en helt ny betydning av begrepet streik: den rammer ikke arbeidsgiver, den rammer ikke tredjepart – den rammer bare de som streiker (jeg forutsetter da at man lærer noe av å være til stede når undervisningen foregår). Det som er skjer, er ellers (i henhold til medieomtalen) demonstrasjoner, ikke en streiker, og kunne derfor like gjerne vært avviklet etter skoletid. Det er også en side ved saken at utgangspunktet for “streikene”, den svenske 16-åringen (født 2003) Greta Thunbergs skolestreik, kanskje var et PR-stunt fra et investorselskap.

Når de som planlegger å streike, dessuten protesterer mot at fraværet blir registrert som ugyldig (med mulige senere konsekvenser for eleven), innser jeg at det ikke har noen hensikt å komme med logiske argumenter mot dette. Så jeg nøyer meg med å anbefale Document-innlegget Den inter­nasjonale politikkens barnehage av Christian Skaug.

(Innlegget ble påbegynt 14.03.2019 og fullført 14.03.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no