Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 38, årgang 4

Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).

Hovedinnleggene sist:
Farlige fjell
Bylyder som forsvant
Ukens biting: Kommune- og fylkestingsvalget post festum

Mest lest siste måned:
Det er en tunnel i din fremtid
Så er det klima-“streik” igjen
Eplepressing på Langset: Saftfabrikken 2.0

___________________________________ _____________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 149. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Da John Lyng måtte gå av som statsminister

Klikk på bildet for å se det i fullskjerm i eget vindu. Klikk her for å se navnene på de som sitter rundt bordet.

For 56 år siden i dag  fikk John Lyngs regjering mistillitsvotum mot seg i Stortinget. Lyng hadde da vært statsminister i 28 dager i den første borgerlige regjeringen siden 1935.

I nesten hele min tid på folkeskolen var Haakon 7. konge i Norge, USAs president het Eisenhower og Einar Gerhardsen var statsminister. Særlig det siste virket helt uforanderlig frem til stortingsvalget i  1961. Da mistet Arbeiderpartiet sitt rene flertall, som det hadde hatt siden 1945, og var avhengig av de to representantene fra Sosialistisk Folkeparti.

En gruveulykke på Svalbard kom til å gjøre omveltninger i norsk politikk. Granskningsrapporten etter ulykken i Kings Bay (“Tønseth-rapporten) inneholdt sterk kritikk av sikkerheten i gruven, og industriminister Kjell Holler gikk av. Regjeringens Stortingsmelding om ulykken førte til at alle de borgerlige partiene (Høyre, Venstre, Senterpartiet og Kristelig folkeparti) gikk sammen om et mistillitsforslag. De to representantene for Sosialistisk folkeparti støttet forslaget, og Einar Gerhardsen måtte gå av som statsminister. John Lyngs samlingsregjering tiltrådte 25. august.

Einar Gerhardsen med solbriller på statministerplassen i Stortinget under Kings Bay-debatten. John Lyng på plassen bak Gerhardsen bruker ikke solbriller.

Den fire dager lange stortingsdebatten om Kings Bay vekket enorm interesse. Den ble direkte overført i radio og fjernsyn, og alle fulgte med. Selv gikk jeg på gymnaset og kan ikke huske at jeg ellers var spesielt politisk engasjert. Men dette fikk jeg med meg, bl.a. ved hjelp av familiens forholdsvis nyanskaffede reiseradio, som fulgte med til forskjellige gjøremål rundt på eiendommen. TV-reportasjen fra Stortinget var av en type NRK ikke hadde erfaring med. Etter hva jeg har hørt, var det sportsredaksjonen som fikk oppgaven. Den hadde mobilt utstyr som også kunne brukes i Stortinget. Opptakene krevde mer lys enn det som var i bruk i stortingssalen, og jeg husker at politikerne gikk med solbriller.

Lyng-regjeringen ble felt etter et mistillitsvotum der SF skiftet side igjen, og den fikk ikke utrettet mye i de 28 dagene den satt. Men de borgerlige partiene hadde vist at de kunne samarbeide, og dannet regjering med Per Borten som statsminister etter at de vant flertall ved stortingsvalget i 1965.

(Innlegget ble påbegynt 18.09.2019 og fullført 18.09.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Migranter i Norge: Flyktninger eller arbeidssøkere?

___Begrepet migranter slik det brukes i dag, er bare noen få år gammelt. Tidligere omtalte vi de som flyttet frivillig fra et land til et annet, som innvandrere og utvandrere, mens de som flyttet på grunn av krig eller politisk undertrykkelse, var flyktninger eller asylsøkere. Dagens migranter er en blanding av alle de “gamle” kategoriene, og det er glidende overganger fra “truet” via “nødlidende” til “vil ha det bedre”. For å få tak på dette omfattende og vanskelige temaet går det kanskje an å dele det opp:
– Migrasjon til Norge før og nå
– Migranter som er i Norge DAGENS
– Migranter som er på vei (til Norge eller andre land) 16.08.2019 og 23.08.2019
Potensielle migranter 06.098.2019
Hvert av disse undertemaene kan fylle minst ett blogginnlegg, så temaet migranter vil  komme igjen her i bloggen flere ganger fremover.
___Meningene om migrasjon og migranter står steilt mot hverandre. Jeg håper det er mulig  å tenke høyt om dette på en saklig måte, og jeg ønsker alle innspill og tilbakemeldinger velkommen. Det er viktig å understreke at dette handler om fenomenet migranter, ikke om enkeltindivider som bor i Norge, men har sitt opphav et annet sted i verden.
–  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  – – – – – – – – – – –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –
Tidligere blogginnlegg om temaet migranter:
Migranter og sjøredning (16.08.2019)
Migrantruter sør for Middelhavet (23.08.2019)
Migranter: Hvorfor og hvorfra? (06.09.2019)

–  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –

Innvandringsgrunn pr. 01.01.2018. Klikk på bildet for å se det i fullskjerm i eget vindu. Klikk her for å se Integrerings- og mangfoldsdirektoratets sider om innvandring.

Antall personer som migrerer til Norge telles i femsifrede tall pr. år, med en topp på ca. 80.000 migranter i 2011. For 2018 antydes det at tallet kan bli ca. 15.000, som omfatter arbeidsinnvandrere,  flyktninger/asylsøkere og familiemedlemmer til de to gruppene.

Som nevnt tidligere er Norge via internasjonale avtaler forpliktet til å gi beskyttelse til  flyktninger og asylsøkere.  Denne gruppen sammen med famliegjenforeninger knyttet til flyktninger og asylsøkere utgjør den største gruppen migranter.

Som EØS-medlem er vi også en del av EUs arbeidsmarked, og de fleste arbeidsinnvandrerne kommer fra Europa, med Polen, Litauen og Sverige som de tre landene som “leverer” flest. I byggebransjen er innslaget av migranter fra EØS-området merkbart. Da skifertaket her på bruket skulle renoveres, valgte jeg et norsk firma. Men de som gjorde jobben var en formann fra Polen og to takarbeidere fra henholdsvis Polen og Litauen. De snakket for øvrig sammen på russisk, som var deres fellesspråk tilbake til Sovjetunionens tid.

Folk utenfor EØS-området må søke om arbeids- og oppholdstillatelse for å bosette seg i Norge. Det får de hvis de besitter kompetanse som er vanskelig å skaffe på annen måte.  I denne gruppen finner vi f. eks. indiske dataingeniører og nigerianske fotballspillere.

Norge har velferdsordninger – også for migranter – som gjør landet svært attraktivt. Dette, og det at reglene for arbeidsinnvandring er så strenge, kan gi grunn til å tro at noen prøver å opptre som asylsøkere mens de i realiteten er arbeidssøkere. Det største problemet med dette er at det går ut over folk som har reelt behov for beskyttelse, Etter NRK Dagsrevyens reportasje om eritreere som feiret jubileum for den samfunnstjenesten de hadde flyktet fra, kan det ikke ha vært lett å være reell asylsøker fra Eritrea.

Resett fortalte i mai om en palestiner som ikke slapp ut igjen fra Gaza, området han kom til Norge fra for tolv år siden som “politisk flyktning”. Document fortalte i fjor om innsamlingsaksjonen som ble igangsatt for å sende en ung afghansk asylsøkers avdøde legeme hjem til Afghanistan for at hans familie skulle få en grav å gå til – var han en reell asylsøker da han kom til Norge som sekstenåring? Dette er bare tre av mange eksempler som får meg til å tro at for mange asylsøkere er jakten på bedre fremtidsmuligheter viktigere enn faren for egen sikkerhet.

Daglig møter jeg personer som åpenbart – ut fra utseeende, klesdrakt eller språkaksent– har sitt opphav langt fra Norge og utenfor EØS-området. Hvis det passer, spør jeg av og til hvor i verden de er født. Men jeg spør ikke om hvorfor de har migrert til Norge hvis de ikke selv bringer temaet på bane. De som har gjort det, har utvilsomt hatt behov for asyl. For de andre, både de jeg snakker med og de jeg bare observerer, merker jeg at det sniker seg inn skepsis til deres bakgrunn. Det er jeg neppe alene om, og det er dessverre med på å svekke det som hittil har vært et typisk tekk ved nordmenn: vi har stor tillit til andre mennesker, også til fremmede.

(Innlegget ble påbegynt 18.09.2019 og fullført 19.09.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Ukens biting: Prisen på avisabonnement

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Omregnet til dagens kroneverdi kostet et kvartalsabonnement på Aftenposten i 1969 kr 628 for “full pakke”, som var to aviser levert med bud daglig mandag-lørdag (ingen søndagsavis) pluss A-magasinet ukentlig. Dagens kvartalspris for “full pakke” er kr 1488 for én avis levert med bud alle dager, A-magasinet ukentlig og tilgang til alt digitalt stoff på Aftenpostens nettsider. Det er mer enn dobbelt så mye som i 1969. Har avisabonnementet blitt mer enn dobbelt så godt på disse femti årene?

La meg først parkere dette at man får “digitalt innhold” i tillegg til papiravisen. Jeg har ikke oppdaget at Aftenposten på nett har noe mer enn papiravisen. Det er mulig at stoffet kommer tidligere i nettavisen enn i papiravisen, men det mest interessante er kommentar- og bakgrunnsstoff, og det kan jeg vente med til avisen kommer i postkassen.  Jeg sammenlikner derfor papiravis anno 1969 med papiravis 2019. Min statistikk nedenfor baserer seg på én avisdag som jeg har multiplisert opp til å gjelde for én uke. Det er ikke nøyaktig, men bør gi en god pekepinn.

Det letteste å sammenlikne er antall sider (fordi Aftenposten gikk over til tabloidformat en gang mellom 1969 og 2019, har jeg doblet det reelle sideantallet for 1969-avisen slik at “flateinnholdet” blir sammenliknbart). De to årene kommer nokså likt ut, med 576 sider i 1969 og 560 sider i år.

Å sammenlikne innhold på sidene er vanskeligere. Jeg har telt nyhetsoverskrifter, både små og store (samme metode som ovenfor: én avis multplisert opp til å gjelde for en uke), og selv om tellingen er unøyaktig, er forskjellen så stor at den må kalles betydelig. I en 1969-uke hadde Aftenposten etter min telling 1.080 overskrifter, mot 392 i 2019. Lørdagstillegget i 2019 og A-magasinet begge år er holdt utenfor. Jeg har heller ikke tatt med leder, leserinnlegg, personalia eller dødsannonser, og annonseinnhold er ikke telt med.

Alt tyder altså på at det står mindre i avisen nå enn for femti år siden. For å få et inntrykk av om dette stemmer, har jeg sammenliknet det visuelle inntrykket av Aftenposten i år og to tiår bakover. Jeg synes det bekrefter inntrykket av redusert innhold. På bildene nedenfor er  stort format og tabloidformat gjengitt i riktig forhold (klikk på avisoppslagene for å se dem i leselig størrelse).

Aftenposten siste lørdag i august 2019
     
Lørdag 31. august 2019: Forsiden (t.v.), ett oppslag av den vanligste typen (i midten), ett oppslag med små nyhetsnotiser ( t.h.) – det er to slike sider i denne avisen.

Aftenposten siste lørdag i august 2009
   
Lørdag 29. august 2009: Forsiden og et nyhetsoppslag.

Aftenposten siste lørdag i august 1999
   
Lørdag 28. august 1969: Forsiden og et nyhetsoppslag.

Hvis “mengden” avis brukes som grunnlag for vurderingen av om Aftenposten er blitt mer enn dobbelt så god fra 1969 til i dag, mener jeg svaret er et klart nei. Men abonnementet har løpt sammenhengende siden jeg kom til Langset i 1948, og jeg kommer foreløpig ikke til å avslutte det. For det første er jeg et vanemenneske. For det andre blir det alt for dyrt å bruke PC, nettbrett eller “smart”-telefon til å slå etter fluer med.

(Innlegget ble påbegynt 08.09.2019 og fullført 12.09.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Alternative fakta 38/19

___________________________________________________________________________

Saftfabrikken i drift og saftfabrikanten i arbeid.

AF1 – Epleplukkedagen post festum: I alt ti personer deltok i løpet av epleplukkedagen i år. Årets avling var liten, bare ca. 300 kilo, men det var likevel nok til alle. Det meste blir bearbeidet i Saftfabrikken, som i år var montert på tilhenger der saftfabrikanten hadde god oversikt over fabrikken den ene veien og plukking den andre.

.

.

.

.

oooOOOooo

Blommenholm barnehage i gang med å høste epler på Langset.

AF2 – Små plukkere: Tre dager før selve epleplukkedagen var Blommenholm barnehage på besøk. De var de første som fikk forsyne seg fra epletrærne, og siden de har så kort vei ned til bakken, hjalp de også til med å ta unna litt nedfallsfrukt. Halvparten av det de plukket, ble presset til saft som ble fortært sammen med maten etter plukkingen.

.

.

oooOOOooo

Klikk på bildet for å se teksten i lesbar størrelse.

AF3 – Muslimhat: Regjeringen er i gang med en handlingsplan mot muslimhat. Det er på høy tid, for dette er noe man finner på stadig nye områder, slik klippet fra Dagsavisen viser.

.

oooOOOooo

Karsten Warholm med flagg som varmepledd.

AF4 – Flagg- og folkeskikk: Uansett hvor fort man løper, er det ikke ansett som god folkeskikk å bruke flagget som varmepledd. Om ikke Karsten Warholm selv vet det, burde noen i hans støtteapparat fortelle ham det.

.

.

oooOOOooo

AF5 – Aldring: Det er ikke lett å bli gammel:

Klikk på bildet for å se tegneserien i full størrelse.

oooOOOooo

Kikk på bildet for å se tegningen i full størrelse.

AF6 – Sjekketriks: Fredrik Skavlans tegning til høyre fikk meg til å huske et tips vi fikk av en av gymnaslærerne om hvordan man med enkle, svenske ord kan sjarmere en dame: “Dina ögon är som mina fötter: stora, svarta, ömma och fuktiga.”

(Innlegget ble påbegynt 19.09.2019 og fullført 19.09.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Tilbakeblikk 20.09.2019

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________

28 prosent uten tillit til barnevernet – med god grunn (30.03.2018)
Ragnhild E. Pettersen og Kjell Geir Andersland, begge med bred erfaring fra barnevernssaker i rettsvesenet, står bak kronikken Norge trenger en barnevernskommisjon i Aftenposten fredag 13. september.

(Innlegget ble påbegynt 20.09.2019 og fullført 20.09.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 37, årgang 4

  • Farlige fjell
    Veslemannen har rast. Fire store ulykker med ras o.l. på 1930-tallet. Støtte fra storsamfunnet nødvendig fpr utsatte områder.
  • Bylyder som forsvant
    Leseverdig tekst skrevet av en veteran født i 1921.
  • Ukens biting: Kommune- og fylkestingsvalget post festum
    Sammenfattende ord for valgresultatet: Konfrontasjon. Pussig forhåndsomtale av valget i Dagsavisen. Fire nye år i Oslo og Bærum.
  • Alternative fakta 37/19
    Epleplukkedagen 2019 <¤> Politiske venner <¤> Skjult panda <¤> Virkningsløs egenreklame <¤> Politisk korrekt <¤> Problemløser <¤> Brynsveien åpnet
  • Tilbakeblikk 13.09.2019
    28 prosent uten tillit til barnevernet – med god grunn (30.03.2018)

Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).

Hovedinnleggene sist:
“Frigjøring av Palestina”
Migranter: Hvorfor og hvorfra?
Ukens biting: Siste råd før valget

Mest lest siste måned:
Det er en tunnel i din fremtid
Så er det klima-“streik” igjen
NRK underslår vesentlige opplysninger og vrir nyhetene

___________________________________ _____________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 148. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Farlige fjell

Raset fra Ramnefjellet 13. september 1937 ødela bygdene Bønes og Nesdal. Klikk på kartet for å se det i fullskjerm i eget vindu.

Veslemannen raste for åtte dager siden. Området var evakuert, og raset rammet ikke bebyggelsen. Slik var det ikke for 83 år siden i dag, søndag 13. september 1936, da deler av Ramnefjellet raste ut i Lovatnet. Raset skapte en flodbølge som rammet bygdene Nesdal og Bødal. 74 mennesker omkom, 41 av dem ble ikke funnet. Dette var ikke første gang Ramnefjellet brakte ulykke over Nesdal og Bødal. I 1905 gikk et ras med tilsvarende virkning. Da omkom 61 mennesker, og bare ni av dem ble funnet. Geologene mente da at det ikke var fare for flere ras, derfor ble gårdene bygd opp igjen. Det skjedde ikke etter raset i 1936. Og denne rasulykken skjedde bare to år etter at Langhamaren og Heggurda hadde rast ut i Tafjorden og skapt en flodbølge som drepte 40 mennesker.

Simadalen ble ødelagt av flom i 1939. Klikk på kartet for å se det i full størrelse i eget vindu.

Tre år etter Loen-ulykken fikk Simadalen i Hardanger oppleve naturkreftene i form av flom. En brearm fra Hardangerjøkelen pleide å demme opp tre vann, og etter sommerens snøsmelting ble det så mye vann at det løftet opp brearmen og lagde en årlig flom i Simadalen. Dette var plagsomt, så derfor sprengte man en avløpstunnel i 1899. Det løste problemet i mange år, men i 1937 hadde tunnelen tettet seg, og en storflom rev med seg 20 hus. Det gikk ikke menneskeliv tapt, men dalen var ødelagt og ingenting ble bygd opp igjen. NRKs Arthur Klæbo (1908-1985) fortalte om sitt reportasjebesøk til ulykken i Simadalen i et program på 1950-tallet.

Den nylig raste Veslemannen har fått stor publisitet gjennom flere år fordi de som bor under fjellpartiet gang på gang har måttet evakuere. Her har det ikke vært fare for flodbølge eller flom, det er selve fjellet som har vært trusselen. I desember 2017 hadde beboerne på gården Lyngheim under Veslemannen måttet evakuere fem ganger (det ble i alt 16 evakueringer), og jeg skrev om hvordan dette påvirket dem under overskriften Byråkratene og de berørte. Veslemannen har falt og det problemet er løst, men konklusjonen i innlegget fra 2017 står ved lag.

(Innlegget ble påbegynt 08.09.2019 og fullført 09.09.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Bylyder som forsvant

Her på bruket kommer det stadig nye lyder til, f. eks. økende trafikk på E18, utescene på Kadettangen med det jeg kaller “dunk-dunk”-musikk, russebusser m.m.m. En lyd jeg ikke savner, er brølene fra fly som tok av fra Fornebu. De forsvant da flyplassen flyttet til Gardermoen i 1998. I Dagsavisen fortalte Arnt Folmer i sommer om andre lyder som er blitt borte. Han er en ekte veteran, født i 1921, og minnes lyder som en gang fylte Oslo, byen han vokste opp i. Det er en tankevekkende og leseverdig tekst, som jeg lar erstatte det jeg selv burde skrevet, men som jeg ikke får tid til p.g.a. forberedelsene til eplehøstedagen i morgen . Klikk på oppslaget nedenfor for å lese.

(Innlegget ble påbegynt 08.09.2019 og fullført 08.09.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Ukens biting: Kommune- og fylkestingsvalget

Heller ikke denne uken er valget en biting, egentlig. Men jeg er en biting i valgsammenheng, med en forkastet stemmeseddel i kommunevalget og stemme til et treprosent-parti i Fylkestingvalget.

Valgresultatet klart. Resultatet av valget er mer usikkert. Noen partier har riktignok allerede funnet hverandre, som Rogalands “Romeo og Julie”, Folkeaksjonen Nei til mer bompenger (FNB) og MDG. Men ellers skal det forhandles og/eller “hestehandles” før vi vet hvilke konstellasjoner som skal styre kommuner og fylker de neste fire årene.

Et ord som etter min mening sammenfatter valgresultatet, er “konfrontasjon”. De  partiene som har tradisjon for å finne kompromisser, har til dels sterk tilbakegang. Énsaks- og  ytterkantpartier har til dels stor fremgang, og velger dessverre også å være konfronterende i sin seiersrus, som Lan Marie Nguyen Berg på MDGs valgvake. Det er stor kontrast til Erna Solberg på Høyres valgvake, som videoklippene nedenfor viser.

  
Klikk på bildene for å se utsnitt av Lan Marie Nguyen Bergs og Erna Solbergs taler til valgvakene i henholdsvis MDG og Høyre.

Dagsavisens siste utgave før valgdagen beskrev valgutsiktene på en pussig måte. Overskriftene på forsiden og kommentaren på side 6 etterlot liten tvil om hvor ille det ville gå med Høyre og Fremskrittspartiet. Men det stemte lite overens med det som var trukket ut som stikkord fra Arne Strands kommentar og deler av

    
Lite samsvar mellom Dagsavisens forsideoppslag og det som står inne i avisen. Klikk på teksten til høyre for å se den i leselig størrelse.

kommentaren. Og Hege Ulsteins kommentar Støre blir mindre i samme avis viser at valget av overskrifter dekker over et større problem. Hun skriver bl.a.:
___“Dette partiet heter Arbeiderpartiet. I år ligger det an til å gjøre
___det så dårlig ved valget at vi må tilbake til tida før allmenn
___stemmerett ble innført, for å finne like svake tall. Det er vanskelig
___å finne et språklig bilde som beskriver godt nok hvor alvorlig
___dette er. Men hvis du ser for deg en fotballspiller som skyter
___straffesparkene stang ut ti ganger på rad, foran åpent mål, er du
___inne på noe.”

Nå ser det ut som Arbeiderpartiet likevel beholder byrådsmakten i Oslo på grunn av SVs og MDGs fremgang og på Rødts nåde. Også her i Bærum blir det ved det gamle på kommunenivå, Høyre og Fremskrittspartiet har til sammen mer enn halvparten av representantene i kommunestyret. I fylkestinget – det nye fylket Viken med 87 fylkestingsrepresentanter – får H/FrP/V/KrF 35 plasser mot 29 for AP/SV/R. Så da spørs det hvilken side SP (12), MDG (7), FNB (3) og Pensjonistpartiet (1) velger.

Her i bloggen har jeg ikke spådd om valgresultatet. Men jeg bemerket  en måned før valget at NRK valgte å konsentrere seg om rikspolitikere ved innledningen til lokalvalgkampen, noe som ikke endret seg vesentlig. Nå er valget over, og lokalpolitikerne kan puste lettet ut – det er fire lange år før de igjen må ha nærkontakt med velgere.

(Innlegget ble påbegynt 10.09.2019 og fullført 11.09.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no