Alle innlegg av Torgeir Oma

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 33, årgang 4

  • En tirsdagsvisitt til Arendalsuka
    Til Arendalsuka med tre spørsmål til fem politiske partier. Hyggelige samtaler, men ingen forandring i mitt standpunkt til å delta ved kommunevalget.
  • Migranter og sjøredning
    Reglene om plikt til å hjelpe sjøfarende i nød. Situasjoner der reglene ble tatt i bruk: TRYM/VENUS, LYSEKIL, TAMPA. Betenkelige sider ved OCEAN VIKINGs pågående aksjon i Middelhavet. Norsk debatt om redning av migranter i Middelhavet.
  • Ukens biting: Støynivået i valgdebatten og i den generelle politiske debatten
    To Dagsavisen-kommentarer som jeg oppfatter litt motstridende.
  • Alternative fakta 33/19
    Skole og utdanning <¤> Engelskjåleri <¤> Seilskutetoalett <¤> Politiparkering <¤> Kulturnytt <¤> Glimt fra sommerferien
  • Tilbakeblikk 16.08.2019
    Ukens biting: Nyheter på radio og ny finansiering for NRK (09.08.2019) <¤> NRK forteller “sannheten” om norsk grisehold (28.06.2019)

Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).

Hovedinnleggene sist:
Fra Nagasaki til Langnes skanse
Noen råd før kommunestyre- og fylkestingsvalget
Ukens biting: Nyheter på radio og ny finansiering for NRK

Mest lest siste måned:
Gamle bilder fra Sandvika og Blommenholm
NRK og Satiriks-trioen “Norske Grønnsaker” spiller jødescrabble
2020-russen markerer seg

___________________________________ _____________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 144. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

En tirsdagsvisitt til Arendalsuka

I skrivende stund er Arendalsuka inne i innspurten. Til tross for at det har vært massiv pressedekning av arrangementet, kan jeg ikke se at noen medier har fått med seg at jeg kastet glans over begivenheten tirsdag.

Politisk debatt er hovedtema i Arendalsuka. Den deltok jeg ikke i. Men siden det er valgår, hadde jeg tenkt ut tre spørsmål til de politiske partiene som eventuelt fattet interesse for meg når jeg passerte rekken av partiboder. Jeg ble ikke kontaktet av noen, men kom på forskjellig vis i samtale med representanter for Høyre, Venstre, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet.

“Hva er ditt viktigste argument for at jeg skal stemme på ditt parti?” var mitt første spørsmål. Dette var egentlig et “lurespørsmål” siden det er lokal- og regionalvalg i år, og jeg regnet med at svarene ville bli nokså “rikspolitiske”. Det ble de på en måte, men i en prinsipiell form som også passer på lokal- og regionalnivå. Og svarene fulgte skillelinjen mellom blå-grønt og rød-grønt: Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre la vekt på individets rettigheter og ville arbeide for valgfrihet, mens Arbeiderpartiet og Senterpartiet la vekt på fellesskapsløsninger der individet må innordne seg.

Mitt andre spørsmål gjaldt nominasjonsprosessen. Alle de jeg snakket med, hadde deltatt på nominasjonsmøter, tre av dem var listekandidater til kommunestyret. De er derfor blant de to prosentene som bestemmer hvilke personer vi andre 98 prosent kan stemme på, og jeg ba om deres syn på det demokratiske aspektet ved dette. Ingen lot seg provosere av den lille kritikken som lå i spørsmålet, ingen kom heller med noen ide som kunne gi større velgermedvirkning i personvalget. Men et par av de jeg snakket med, påpekte at det står fritt for alle som vil, å bli medlem av et politisk parti og derved kvalifisere seg til å delta i nominasjonen.

Siste spørsmål gjaldt muligheten til å stryke kandidater. Det har velgerne ikke kunnet gjøre siden 1999, som var siste gang jeg stemte ved kommunevalget (se forrige ukes blogginnlegg Noen råd før kommunestyre- og fylkestingsvalget). Ingen var spesielt opptatt av å gjeninnføre muligheten for å stryke, men alle hadde forståelse for poenget. En mulighet som ble foreslått, var å gi personstemme til alle unntatt den jeg ville stryke, noe som ville gi omtrent samme effekt – men ikke hvis kandidaten jeg ønsket å stryke, var kumulert.

Veloverveide og gode svar fikk jeg av alle, til dels med poenger jeg ikke hadde tenkt på, alle fem var hyggelige å snakke med og ingen var krampaktig partipolitiske. Det bør love godt for valgkampklimaet i Arendal at jeg kom i snakk med motpolene Fremskrittspartiet og Senterpartiet mens to av deres representanter var i hyggelig passiar midt mellom de to partiteltene. For ordens skyld nevner jeg de partiene som ikke fikk gleden av å snakke med meg: Kristelig folkeparti, Rødt, Miljøpartiet de grønne og Sosialistisk venstreparti.

Arendalsuka er en norsk kopi av den svenske Almedalsvedckan i Visby på Gotland. Begge steder er politisk debatt utgangspunktet, og i tillegg deltar en rekke interesseorganisasjoner o. l.  fordelt i små teltboder i hele området rundt Pollen. Fartøyer fortøyd i Pollen er også en del av arrangementet, og i år lå STATSRAAD LEHMKUHL, SØRLANDET og CHRISTIAN RADICH der. Både om bord i disse tre skværriggerne,  om bord i andre båter og i lokaler på land var det foredrag og arrangementer.

Men det var i det politiske området jeg gjorde meg gjeldende, og med stor privat suksess. Fra Arbeiderpartiet fikk jeg et drops, fra Fremskrittspartiet en kulepenn og fra Senterpartiet tilbud om en gulrot, som jeg takket nei til. Størst suksess ga møtet med Høyre, for på leting etter buss dit bilen var parkert, møtte vi Høyre-representanten igjen, og fikk vi sitte på med henne siden hun hadde et ærend like i nærheten av parkeringen. Men ingen av disse oppofrende tiltakene får meg til å delta i kommunevalget så lenge jeg ikke kan stryke kandidater.

(Innlegget ble påbegynt 14.08.2019 og fullført 14.08.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Migranter og sjøredning

___Begrepet migranter slik det brukes i dag, er bare noen få år gammelt. Tidligere omtalte vi de som flyttet frivillig fra et land til et annet, som innvandrere og utvandrere, mens de som flyttet på grunn av krig eller politisk undertrykkelse, var flyktninger eller asylsøkere. Dagens migranter er en blanding av alle de “gamle” kategoriene, og det er glidende overganger fra “truet” via “nødlidende” til “vil ha det bedre”. For å få tak på dette omfattende og vanskelige temaet går det kanskje an å dele det opp:
– Migrasjon til Norge før og nå
– Migranter som er i Norge
– Migranter som er på vei (til Norge eller andre land) DAGENS
– Potensielle migranter.
Hvert av disse undertemaene kan fylle minst ett blogginnlegg, så temaet migranter vil  komme igjen her i bloggen flere ganger fremover.
___Meningene om migrasjon og migranter står steilt mot hverandre. Jeg håper det er mulig  å tenke høyt om dette på en saklig måte, og jeg ønsker alle innspill og tilbakemeldinger velkommen. Det er viktig å understreke at dette handler om fenomenet migranter, ikke om enkeltindivider som bor i Norge, men har sitt opphav et annet sted i verden. 

–  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –

Klikk på bildet for å lese hva Sjøloven sier om sjødyktighet, havsnød o.l.

Den som ferdes til sjøs, har plikt til å hjelpe andre sjøfarende som kommer i vanskeligheter. Det er en moralsk plikt med lange tradisjoner, men den er også nedfelt i internasjonale avtaler som Norge har sluttet seg til (Havrettstraktaten, SOLAS-konvensjonen), og også i norsk lov. I Lov om sjøfarten står det (§ 135):
“I den utstrekning det kan skje uten særlig fare for skipet eller dets ombordværende, plikter skipsføreren å yte all mulig og nødvendig hjelp til enhver som befinner seg i havsnød eller trues av fare til sjøs. – – – Skipsføreren skal behandle personer som er tatt om bord etter første og annet punktum, med verdighet og omsorg, innenfor de rammer som skipets muligheter og begrensninger setter.”

For meg er redningen av lasteskipet TRYMs besetning i Nordsjøen i 1937 et typisk eksempel på etterlevelse av både moral og jus. TRYM fikk problemer under full storm og sendte ut nødsignal. Passasjerskipet VENUS kom til assistanse, og berget i en langvarig og dramatisk aksjon  hele TRYMs besetning. Dette er det skrevet bok om.

Årets bilde 1979 tatt av Erik Berglund viser Erling Borgen som tar imot en av de vietnamesiske flyktningene, en liten baby. De to journalistene var med om bord i LYSEKIL som reportere, men deltok også i redningsarbeidet.

Flyktninger som blir reddet i synkeferdige båter er ikke nytt med den pågående situasjonen i Middelhavet. For 40 år siden flyktet sør-vietnamesere i store mengder – noen mener det dreide seg om millioner – på denne måten. Ingen vet hvor mange som omkom, men over en tiårsperiode ble nesten 6.500 båtflyktninger tatt opp av norske lasteskip. Da flyktningstrømmen var på sitt mest intense, ble M/S LYSEKIL, som i 1979 lå nybygd i Singapore, kontrahert som redningsskip i aksjonen “En båt for Vietnam”. Aksjonen fikk en regjeringsgaranti på 3,75 millioner kroner, og 1,4 millioner kroner ble samlet inn, det var stor oppmerksomhet rundt arbeidet med de vietnamesiske flyktningene og mange av dem ble bosatt i Norge.

Wilhelmsen-skipet M/S TAMPA med 433 flyktninger om bord utenfor Australia i 2001.

20 år senere var det bare ett norsk skip som fikk oppmerksomhet når det gjaldt flyktninger. Wilhelmsen-skipet M/S TAMPA reddet 433 flyktninger i internasjonalt farvann, og ville sette dem i land i Australia, som var nærmest. Australske myndigheter nektet dette, og det ble en diplomatisk krise mellom Norge og Australia på grunn av saken. Det endte med at flyktningene, for det meste afghanere, men også noen fra Pakistan og Sri Lanka, ble fraktet til den lille øystaten Nauru, som fikk økonomisk kompensasjon fra Australia for dette.

De siste par ukene har OCEAN VIKING, et norsk supplyskip, vært i tjeneste for organisasjonene Leger uten grenser og SOS Mediterranée for å redde migranter i Middelhavet. Aksjonen likner på “en båt for Vietnam” i 1979 ved at et skip som egentlig er bygd for andre formål, blir chartret som redningsskip. Den skiller seg fra 1979-situasjonen ved at de som velger fluktruten over Middelhavet, ikke kommer fra ett enkelt land i krise, men fra forskjellige nasjoner og med ulike grunner til å flykte.

Supplyskipet OCEAN VIKING er innleid av Leger uten grenser og SOS Mediterranée for å drive redningsarbeid utenfor kysten av Libya.

Båtflyktningene fra Vietnam var så åpenbart flyktninger. TAMPA-saken handlet opplagt om et skip som reddet et annet, selv om de som ble reddet, var flyktninger. Når det gjelder OCEAN VIKING, er det flere forhold jeg vil karakterisere som tvilsomme:
__Mange av de som blir plukket opp i
-__gummibåter utenfor Libya, er åpenbart
-__ikke reelle flyktninger som er tvunget av
-__krig eller undertrykkelse til å rømme fra
-__sitt opprinnelsesland, men migranter på
-__jakt etter bedre fremtidsmuligheter i
-__Europa.
__marinetraffic.com har jeg fulgt OCEAN VIKINGs seilas før og
-__under de første to redningsaksjonene. Skipet har seilt frem og
-__tilbake utenfor den libyiske territorialgrensen, og jeg regner med
-__at menneskesmuglere også bruker marinetraffic.com og vet hvor
-__de skal sende sine “kunder”. Da blir situasjonen nokså langt unna
-__det som ligger bak  plikten til å hjelpe fartøyer i nød, og jeg synes
-__det er misbruk av disse bestemmelsene.
__Leger uten grenser vil ikke sette migrantene i land i nærmeste
-__havn i Libya, fordi landet anses å være for utrygt. Men
-__organisasjonen vil heller ikke sette dem i land i nabolandet
-__Tunisia, som er trygt. Da virker det som om hensikten er å bringe
-__migrantene til Europa, som ikke er det samme som å redde folk i
-__havsnød.

Migrantruten over Middelhavet har også blitt et innenrikspolitisk spørsmål her i landet. Det har ikke gjort det lettere å diskutere saken. Blant et tyvetall innlegg som jeg har lagret fra forskjellige medier, har jeg plukket ut tre om saken og ett om debatten:
__La dem seile under norsk flagg
___Dagsavisen 27.09.2018, Espen Løkeland Stai
__Gir flere redningsmenn flere lik? Dessverre: Ja.
___Steigan.no 30.07.2019, Ove Bengt Berg
__Cruiseskipet Ocean Viking
___Document 13.08.2019, Trond Ellingsen
__Din moral er dårligere enn min
___Aftenposten 16.07.2019, Therese Sollien

(Innlegget ble påbegynt 15.08.2019 og fullført 15.08.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Ukens biting: Støynivået i valgdebatten og i den generelle politiske debatten

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Klikk på bildet for å lese Lars West Johnsens kommentar

I Dagsavisen forrige uke skrev Lars West Johnsen om bruken av sterke ord i medienes omtale av valgdebatten. Overskriften var Når alle bare roper, og han avslutter slik:
___“Den avdøde svenske samfunnsforskeren Hans
___Rosling skriver i sin siste bok «Factfulness» om
___nettopp hvorfor verden misforstås som verre enn
___den virkelig er og hvordan faktaene forsvinner i ord
___og forutinntatthet. Han skriver om menneskets
___nedarvede, livreddende anlegg for dramatikk: «Men
___vi må lære å kontrollere dramainntaket vårt, ellers vil
___appetitten for det dramatiske gå for langt og hindre oss i å se
___verden slik den er».
___Det er kloke ord både journalister, redaktører, politikere og lesere
___kan notere seg.”

Liknende tanker sto i denne bloggens aller første utgave i november 2016 under overskriften Hvordan blir den norske valgdebatten?, så der er nok Lars West Johnsen og jeg enige. Da skurrer det litt for meg når han selv uttrykker seg så hatsk – må jeg nesten kalle det – i sin omtale av de han er politisk uenig med, slik jeg påpekte i blogginnlegget Hvorfor så propagandistisk? i februar i fjor.

(Innlegget ble påbegynt 15.08.2019 og fullført 15.08.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Alternative fakta 33/19

___________________________________________________________________________

Det kan virke som om Høyre oppfordrer de forbipasserende til å unngå Høyre og å dessuten bli røde. Litt vanskelig å forstå, men så er jo dette Agder …

AF1 – Skole og utdanning: Plakatbukken på bildet sto utenfor Høyres partitelt på tirsdag i Arendalsuka. Fordi det var nokså tett med folk, var det ikke mange som så den, og det skal vel Høyre være glad for. Skole er et viktig tema for partiet i valgkampen, og for én eller annen i Agder Høyre er det helt nødvendig med etterutdanning i reglene om bruk av og/å.

.

.

.

.

.

.

.

.

oooOOOooo

Rema sikter seg inn på kunder som ikke bruker norsk.

AF2 – Engelskjåleri: Enten er kundene hos Rema svært internasjonalt orientert rent språklig, eller så ønsker matvarekjeden å flytte utenlands. Norsk er det i hvert fall lite av i kjøledisken. Kan noen forklare meg hvorfor det står “Grill” og ikke “Barbecue” på pakken?

.

.

.

.

.

oooOOOooo

AF3 – Seilskutetoalett: STATSRAAD LEHMKUHL er 105 år gammel, og seilskutetradisjonene går enda lenger tilbake. Det er kanskje forklaringen på de spesielle reglene for toelettene om bord, der det overhodet ikke er tillatt å gjøre sitt fornødne, bare å bruke papir.

oooOOOooo

Opprørspolitiets bil klar til å motta arrestanter – i bussparkeringen.

AF4 – Politiparkering: Da jeg kom til Arendalsuka, var opprørspolitiet allerede på plass. De måtte ha hatt dårlig tid, for bilen deres sto på bussholdeplassen, der den effektivt stengte for ankommende busser. Vi så etter noen som kunne flytte bilen, men, som det står i Rudolf Nilsens dikt Tilbake til livet: “Ikke en pol’ti å se”.

.

oooOOOooo

Aftenpostens kultursider 26. juli 2019.

AF5 – Kulturnytt: I gamle dager inneholdt Aftenpostens kultursider stoff om teater, kunst, litteratur osv. Nå er det andre sider av kulturlivet som får plass.

.

.

.

.

.

oooOOOooo

AF6 – Glimt fra sommerferien: Nå som skolestart bare er en helg unna og Bærumsungdommen er trygt hjemme igjen, kan jeg gjengi en Budstikka-notis fra 1969 om ungdommens besteforeldre. Forskjellen på den gang og nå er egentlig bare at dagens ungdom har funnet andre stoffer enn lynol å ruse seg på.

(Innlegget ble påbegynt 16.08.2019 og fullført 16.08.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Tilbakeblikk 16.08.2019

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________

Ukens biting: Nyheter på radio og ny finansiering for NRK (09.08.2019)
Jeg sendte melding om blogginnlegget til NRK Info, og fikk dette svaret fra NRK Hjelp: “Hei. Takk for e-post. NRK setter pris på et engasjert publikum som gir oss tilbakemeldinger. Dine synspunkter er notert og de vil bli formidlet til redaksjonen i Dagsnytt.” Av en eller annen grunn får jeg assosiasjoner til eventyret Reven som gjeter, der det står: ” ‘Dill dall holom,’ sa reven, han var så grann og fin i målet.

NRK forteller “sannheten” om norsk grisehold (28.06.2019)
NRK åpnet grillsesongen med å vise et program som skulle gjøre at folk mistet lysten på svinekjøtt. Det virket ikke, viser salgstallene. Resett gjengir en NTB-melding om dette.

(Innlegget ble påbegynt 16.08.2019 og fullført 16.08.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 32, årgang 4

  • Fra Nagasaki til Langnes skanse
    74 år siden atombomben over Nagasaki. 205 år siden slaget ved Langnes skanse.
  • Noen råd før kommunestyre- og fylkestingsvalget
    Lokal- og regionalvalgkamp begynner med duell mellom rikspolitikere. Personvalg er viktigst. Ikke mulig å stryke kandidater, men mulig å gi uttrykk for at man ønsker en slik ordning tilbake. Jeg stemmer for første gang ved fylkestingsvalget for å erte Miljøpartiet de gale/grunne/grønne. Erter også Senterpartiet.
  • Ukens biting: Nyheter på radio og ny finansiering for NRK
    Sammenlikning mellom samtidige nyhetssendinger på NRK, nærradiokanalenes Radionyhetene og BBC. Finansieringen av NRK fra nyttår.
  • Alternative fakta 32/19
    Bilteknikk 1 <¤> Bilteknikk 2 <¤> Nytt fra Thailand <¤> Hold asfalten singelfri <¤> Tunneler <¤> Hemmeligholdt dødsfall <¤> Støy på badestranden <¤> Regjerings-fotball
  • Tilbakeblikk 09.08.2019
    NRK og Satiriks-trioen “Norske Grønnsaker” spiller jødescrabble (02.08.2019) <¤> Ukens biting: Syn og hørsel  (10.05.2019)

Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).

Hovedinnleggene sist:
Krigen om Kuwait
NRK og Satiriks-trioen “Norske Grønnsaker” spiller jødescrabble
Ukens biting: Armbåndsur fra Jula

Mest lest siste måned:
Gamle bilder fra Sandvika og Blommenholm
Gutteklubben Grei og Jenteklubben Juks
NRK og Satiriks-trioen “Norske Grønnsaker” spiller jødescrabble

___________________________________ _____________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 143. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Fra Nagasaki til Langnes skanse

Nagasaki 9. august 1945.

I dag er det 74 år siden en atombombe ble brukt i krig for annen og forhåpentligvis siste gang. Det var den japanske byen Nagasaki som ble utsatt for dette, etter at Hiroshima var bombet på samme måte tre dager tidligere. Minst 225.000 mennesker ble drept i de to angrepene. Ingen vet hvor mange som ville ha måttet bøte med livet hvis krigen skulle vært utkjempet med konvensjonelle våpen til Japan kapitulerte.

Bombene over Hiroshima og Nagasaki hadde en sprengkraft som tilsvarte henholdsvis  15.000 og 21.000 tonn TNT. For ordinære bomber under 2. verdenskrig var sprengkraften opptil et par tonn. Da en britisk bompe på 500 kilo ble funnet ved det gamle raffineriområdet ved Valle utenfor Tønsberg, ble et område med en radius på én kilometer evakuert, Sprengkraften for Hiroshima- og Nagasaki-bomben var 30-40 tusen ganger sterkere. Dette var et helt nytt våpen.

USA var alene om kjernefysiske våpen til 1949, da Sovjetunionen foretok sin første prøvesprengning. Storbritannia og Frankrike hadde også egne atomvåpen på 1950-tallet. Kinas første prøvesprengning fant sted i 1964. Senere har India, Pakistan og Nord-Korea blitt atommakter, og det antas at også Israel har atomvåpen, noe landet hverken vil bekrefte eller avkrefte.

Kunnskapen om atomvåpen lar seg ikke fjerne. Men våpenet er bare blitt brukt to ganger, for 74 år siden. General Douglas MacArthur ønsket visst å bruke atomvåpen mot Kina under Koreakrigen på begynnelsen av 1950-tallet, men det skjedde ikke. Under Cuba-krisen i 1962 kan terrorbalansen ha medvirket til at det ikke ble noen væpnet konflikt mellom USA og Sovjetunionen. Men faren er stadig til stede for at noe kan skje, kanskje ikke krig, men katastrofer utløst av et uhell. Det skrev jeg om på slutten av blogginnlegget Dystert om fortid og fremtid i februar 2017.

Klikk på kartet for å se det i fullskjerm i eget vindu.

Det får være en trøst at det i dag er 205 år siden siste gang – og det var siste gang – norske og svenske soldater to mot hverandre i krigshandlinger. I slaget ved Langnes skanse (i nåværende Askim kommune) 9. august 1814 ble svenskene holdt tilbake, og den norske innsatsen viste at militær erobring av Norge kunne bli en langvarig og blodig affære. I stedet ble det forhandlinger, som endte med Mossekonvensjonen og personalunionen med Sverige frem til 1905. Til dette bidro den norske kommandanten ved Langnes, oberst Diderik Hegermann, med bare åtte kanoner og overholdet ingen atomvåpen.

(Innlegget ble påbegynt 06.08.2019 og fullført 06.08.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Noen råd før kommunestyre- og fylkestingsvalget

Valgdagen er nøyaktig en måned unna. I år er det lokal- og regionalvalg, så da var det vel helt naturlig at den første valgduellen foregikk mellom statsminister Erna Solberg og statsministerkandidat Jonas Gahr Støre. Hva de diskuterte, vet jeg ikke, for jeg synes ikke at jeg blir særlig informert av slike debatter, men de ble trolig ikke enige. NRK varmer opp til lokalvalgkampen med en egenreklame som nesten bare inneholder rikspolitikere, og som dessuten feilaktig påstår at valget begynner 12. august. Det begynte med mulighet for å forhåndsstemme fra juli, mens valgdagen er mandag 9. september.

I NRKs egenreklame opptrer (i tillegg til fire for meg ukjente ansikter) fjorten rikspolitikere, to lokalpolitikere fra Oslo og programlederen. Og slik blir vel også NRKs valgkampdekning.

En god del velgere får i år nye fylker og kommuner å forholde seg til. Det innebærer også at politikere som hittil har hatt solide posisjoner i de nåværende fylkene og kommunene, må gjøre seg fortjent til samme tillit hos de velgerne som kommer til p.g.a. sammenslåing. Riktignok stemmer man med partilister, men det samme gjelder ved lokal- og regionalvalg som ved stortingsvalg: Det eneste man vet sikkert om de neste fire årene, er at man ikke vet noe om dem. Derfor er personvalget viktigst – de som blir valgt må være av en slik støpning at man kan stole på at de gjør kloke valg i uventede situasjoner.

Så langt går mine råd når det gjelder kommunevalget. Jeg følger dem selvsagt selv, og det har den konsekvensen at jeg ikke stemmer ved kommunevalget. Det har jeg ikke gjort siden 1999, det siste valget da man kunne stryke kandidater fra listene. Frem til da var min prosedyre ved kommunevalg slik:
1. Gjennomgå alle lister og plukke ut personer jeg mente burde sitte
i kommunestyret, uavhengig av parti.
2. Finne den listen som hadde minst muligheter til å få noen innvalgt.
3. Stryke alle kandidatene på denne listen og skrive inn “mine”
kandidater i stedet.
Sist jeg brukte denne metoden, førte jeg opp seks kandidater. Fire av dem ble valgt!

Den som vil delta i protesten mot at man ikke kan stryke kandidater ved kommunevalget, må skrive protesten på en stemmeseddel. Det kan gjøres på forhånd eller i valgavlukket. NB! Stemmen vil bli forkastet, men hvis mange nok protesterer, blir det trolig registrert.

Slik ordningen nå er, kan man ikke stryke kandidater, bare gi tilleggsstemme. Det betyr at man er tvunget til å stemme på folk man ikke har tillit til  (det er alltid minst én slik på hver liste), noe jeg ikke vil. Jeg synes det er udemokratisk, særlig når man tar i betraktning at listene settes opp av aktive partimedlemmer, som utgjør bare to prosent av befolkningen over 16 år (syv prosent er medlem). Så jeg stemmer ikke ved kommunevalg fordi stemmeseddelen min blir forkastet. Der skriver jeg nemlig på en tilfeldig valgt liste:
“Etter dagens valgordning kan kandidater ikke
strykes. Da går min stemme også til kandidater jeg
ikke har tillit til. Valget er derfor uinteressant.”
Velgerne er aldri blitt spurt om de er enige i at kandidater ikke kan strykes. Men hvis tilstrekkelig mange gir uttrykk for på stemmeseddelen at de ønsker tilbake muligheten for å stryke, blir det kanskje lagt merke til?

Fylkestingsvalget har jeg aldri deltatt i. Jeg synes fylkeskommunen er et unødvendig mellomnivå i et lite land som Norge, og ville heller hatt flere og større kommuner. Men i år skal jeg stemme ved fylkestingsvalget. I det nye Viken fylke er det atten lister å velge mellom, og min stemme går til Folkeaksjonen nei til mer bompenger. Jeg er ikke så veldig engasjert i deres hovedsak, men jeg er heller ikke uenig, og så har jeg en egen, pervers glede av å gjøre noe jeg er nokså sikker på at Miljøpartiet de gale/grunne/grønne ikke liker. Senterpartiet er også et parti det er gøy å erte. Astrid Meland i VG gjorde det i sommer, da hun skrev om nordlandskommunen Steigen. Hun fikk svar fra Senterpartiets ordførerkandidat i kommunen, Øystein Laxaa, og svaret er sikker holdt en stil Senterpartiet synes er passende. Omtrent samtidig var Senterpartiet også hoved-“person” i Bjørn Hansens artikkel Annerledeslandet i Dagsavisen. Vidar Kvalshaug hadde sin egen vri før stortingsvalget for to år siden da han skrev om Poetisk Sakteparti under tittelen Alle til bremsene, Norge vil av.

For årets valg er det for sent, men for senere valg kan jeg fortsatt være villig til å stille som en slags frontfigur for Festlig folkeparti. Men mest sannsynlig starter jeg før eller senere Norsk Indvualist-Union med motto “Hvorfor er det bare jeg som går i takt?”.

(Innlegget ble påbegynt 06.8.2019 og fullført 07.8.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no