Alle innlegg av Torgeir Oma

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 41, årgang 4

  • Fra pistolskudd til “koranklosser”
    26 år siden attentatet mot William Nygaard. Bakgrunnen var trolig ayatollah Khomeinis fatwa. Terroraksjoner på norsk jord tilbake til 1965. Frykt for muslimsk terror i Norge etter utenlandsk mønster.av fregatter.
  • Hvorfor virker verden så truende?
    Murphys lover. En miljøaktivist som har gitt opp. Inspirasjon fra folk som ikke gir opp tross motgang.
  • Biting denne veka: Kva er norsk uttale av HBO?
    Kvifor blir bokstavane H og B uttala ulikt i forkortingane HB (heimebrent) og HBO (“strømme”-tjeneste på nettet)?meningsmotstandere blir karakterisert.
  • Alternative fakta 41/19
    Bompenger <¤> Elbil <¤> Gamle dager <¤> Spådom <¤> Svalbard-valg <¤> Kommunevalg <¤> Ny sport <¤> Stågate
  • Tilbakeblikk 11.10.2019
    “Lynraskt internett”: HomeNet skrev kontrakt i fjor, er fortsatt ikke ferdig med anleggsplanen (04.10.2019) <¤> Marianne Heskes kunstprosjekter (02.11.2018)

Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).

Hovedinnleggene sist:
Der stod sig et slag uti Køge bugt
“Lynraskt internett”: HomeNet skrev kontrakt i fjor, er fortsatt ikke ferdig med anleggsplanen
Ukens biting: Dagsavisen kaller meg rasist

Mest lest siste måned:
Det er en tunnel i din fremtid
Ukens biting: Dagsavisen kaller meg rasist
“Lynraskt internett”: HomeNet skrev kontrakt i fjor, er fortsatt ikke ferdig med anleggsplanen

___________________________________ _____________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 152. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Fra pistolskudd til “koranklosser”

Klikk på bildet for å lese bokens baksidetekst.

I dag er det 26 år siden attentatet mot den daværende Aschehoug-sjefen William Nygaard. Det er antatt, men ikke bekreftet, at attentatet hadde bakgrunn i at Aschehoug hadde utgitt Salman Rushdies bok Sataniske vers. Irans leder da boken utkom i 1988, ayatollah Khomeini, hadde utstedt en fatwa (domsavsigelse i islam gitt av en ekspert på religiøs jus) der troende muslimer ble pålagt å drepe alle som bidro til å utgi boken. Han mente den spottet islam.

Khomeinis fatwa var, etter det jeg husker, første gang islam ble knyttet til en internasjonal trussel. Den resulterte i ett drap; den japanske oversetteren av Sataniske vers, Hitoshi Igarishi, ble drept med kniv i 1991. William Nygaard ble truffet av tre skudd, men overlevde tross livstruende skader. Saken er aldri oppklart, men i fjor, like før saken ville blitt foreldet, tok Kripos ut siktelse mot flere personer med utenlandsk opphav. Det har vært reist kritikk både mot politiets etterforskning og mot manglende støtte til William Nygaard etter attentatet.

Før 22. juli 2011 var terroraksjoner på norsk jord noe man ikke tenkte på, selv om det hadde vært flere. Så langt tilbake som da jeg gikk på gymnaset, herjet “granatmannen“. Fra februar til april 1965 satte han (eller var det hun?) opp feller med håndgranat på tilfeldige steder i Oslo. Noen granater eksploderte, men ingen personer ble drept eller skadet. I 1979 kastet nynazisten Petter Kristian Kyvik en bombe inn i 1. mai-toget i Oslo. Ingen ble drept, men en vakt i demonstrasjonen ble alvorlig skadet. På min fødselsdag i 1982 eksploderte en bombe i Østbanehallen, med én drept og 11 sårede som resultat. Dette liknet politisk motiverte terroraksjoner andre steder i verden, men viste seg å være et forsøk på pengeutpressing.

       
Klikk på avisforsidene for å lese om bomben i Østbanehallen (t.v.) og bomben mot Ahmadiyya-moskeen (t.h.).

Tre år senere ble Ahmadiyya-moskeen på Frogner sprengt. Heller ikke her gikk menneskeliv tapt.  Også her sto en ny-nazist bak attentatet.

Tydelige merker etter skudd mot synagogen i Oslo.

Etter angrepene mot New York og Washington 11. september 2001 var det igjen islamistisk terror som fikk størst oppmerksomhet. Norge fikk sin andel, men uten at menneskeliv gikk tapt. Islamisten Arfan Bhatti avfyrte skudd mot synagogen i Oslo i 2006. Han fremførte også trusler mot alminnelig sikkerhet fordi Norge hadde soldater i Afghanistan. Mullah Krekar har ikke utført terrorhandlinger på norsk jord, men ble i 2003 vedtatt utvist av hensyn til rikets sikkerhet. Tross det befinner han seg fortsatt i landet.

Selv om terrorhandlingene 22. juli 2011 ble begått av en som må karakteriseres som høyre-ekstrem, er det fortsatt islamistisk terror som skremmer. Vi har sett hvordan den såkalte Islamske Stat (IS) for frem mens den behersket deler av Midtøsten. Det er også interessant å høre Hege Storhaug fortelle i Documents podcast om da hun reiste rundt i landet for å lansere boken Islam. Den 11. landeplage og da hun var til stede på et arrangement i Sandvika på Israels nasjonaldag. Terroraksjonene mot ukemagasinet Charlie Hebdo og konsertlokalet Bataclan i Paris i 2015, lastebiler som kjørte inn i folkemengder i Nice og Berlin i 2016 og en tilsvarende aksjon i Stockholm i 2017 ble alle utført av islamister. Sikringstiltak mot kjøretøyaksjoner preger bybildet flere steder, og forhistorien gjør det forståelig at de kalles “koranklosser” og “koranpotter”.

              
“Koranklosser” og “koranpotter” utenfor Oslo City og på Karl Johan. Utformingen har blitt penere etter hvert. Klikk på bildene for å se dem større.

–  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –

Tidligere blogginnlegg om terrorisme:
Keep calm and carry on (15.04.2017)
Bombeterror og mediedekning (27.05.2017)

(Innlegget ble påbegynt 09.10.2019 og fullført 09.10.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Hvorfor virker verden så truende?

Murphys lover handler om det som kan gå galt, og lyder slik (gjengitt etter hukommelsen):
__Murphys 1. lov: Alt som kan gå galt, går galt.
__Murphys 2. lov: Det som ikke kan gå galt, går også galt.
__Murphys 3. lov: Hvis noe av en eller annen grunn ikke går galt, vil
-__det i det lange løp vise seg at det hadde vært best om det hadde
-__gått galt.
Lovene er resultatet av et prosjekt på 1940-tallet, der Edward A. Murhpy var en av deltakerne (Wikipedia: Murhpys lov).

Marie Bremnes Ese har ifølge fotografen, som også har skrevet artikkelen, en “bekymret rynke tvers over panna”. Den er det vanskelig å få øye på selv når bildet forstørres (klikk på bildet for å gjøre det).

Merkelig nok var det disse litt muntre lovene jeg kom i tanker om da jeg leste Christian Nicolai Bjørkes dystre artikkel på NRKs nettsider med tittelen Miljø-aktivisten som ga opp. Den handler om Mari Bremnes Ese, som forbereder seg på å leve i et samfunn som har brutt sammen på grunn av klimaet. Hun tror ikke lenger det er mulig å hindre det.

Mari Bremnes Eses tro skal jeg ikke legge meg opp i, men for meg virker hun – slik hun beskrives i artikkelen – litt spesiell. Jeg lurer på om hun er et eksempel på det som BBC-programmet The Why Factor belyser i innslaget Why are we so gloomy about the world? (Hvorfor ser vi så mørkt på verden?). Der forklares vår interesse for ulykker og vår fremtidsfrykt med at det er nedarvede egenskaper fra en tid da man hele tiden måtte være forberedt på å forsvare seg mot rovdyr og annet som truet livet.

Så vidt jeg har forstått, er det overveldende enighet om at klimaet er i ferd med å bli varmere, og at menneskeskapte faktorer kan være en del av årsaken. Da kan det nok være grunn til å forberede seg på vanskelige tider, selv om de færreste kan gjøre som Mari Bremnes Ese og flytte ut på landet med det mål å skaffe seg et småbruk (det sier hun også selv i artikkelen). Og så går det an å la seg inspirere av folk som har stå-på-vilje og ikke lar seg knekke av motgang. Ett eksempel er Toralf Maurstad, som 92 år gammel med brukket ben gjennomførte teaterforestillingen i rullestol (“Skuespillere, i hvert fall ikke min generasjon, vi sykemelder oss ikke”). Et annet er 24 år gamle Joakim Nilsen, som tross senskader etter kreftoperasjon deltar som skreifisker (“Det er klart det har vært mange tøffe tak …”).

Men det kan kanskje også være grunn til å merke seg O’Tooles tillegg til Murphys lover: “Murphy var en uforbederlig optimist!”.

(Innlegget ble påbegynt 02.10.2019 og fullført 03.10.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Biting denne veka: Kva er norsk uttale av HBO?

Biting står oppført som eit av synonyma til detalj i Synonymordboka.no.
Eg har valt ordet av di det òg kan vere substantivering av verbet å bite.
Båe tydingane kan vere aktuelle for det eg skriv om her.

___________________________________________________________________________

Heimebrent blir i kortform kalla HB, uttalt “HåBe”. Det skulle gi svaret på korleis ein uttalar HBO på norsk. Ein “O” i tillegg burde ikkje påverke uttalen av dei andre bokstavane i forkortinga.

Slik språkleg logikk gjeld ikkje for dei som trur at norsk blir eit betre språk om ein nyttar engelske ord og engelsk uttale. Ingvild Bryn , som i en periode vikarierte som språksjef i NRK, demonstrerte det tydeleg i Dagsrevyen 21 sist mandag:

Ho kan ha blitt påverka av innslaget ho introduserte, der Øystein Tronsli Drabløs like klårt gjev uttrykk for den uttalen av HBO som gjeld i Norsk Rikskringkasting.

I Aftenposten sist laurdag skreiv Helene Uri òg om den overdrivne bruken av engelsk i norsk tekst. Aristoteles snakket ikke engelsk var tittelen på innlegget. I  desember i fjor lenka eg her i bloggen til Uris hjartesukk over at ho på ein norsk restaurant måtte snakke engelsk med servitøren .

“Kronisk” norske er lite medvetne om språket. Og når styresmaktene gjer framlegg om at dei som vil søkje norsk statsborgarskap, må kunne gjere seg forstått på norsk, blir det eit ramaskrik. Så eg er redd norsk språk slik eg kjenner det, er på veg ut,  Eg vonar eg tek feil. Time will show.

–  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –

Dette er eit tema eg har vore innom i mange blogginnlegg. Det er berre å starte på toppen og arbeide seg gjennom lista nedanfor!
Norwenglish 1 (03.12.2016)
Norwenglish 2 (03.12.2016)
Du ju spik nårvidsjen? (25.03.2017)
Språklig jåleri (05.08.2017)
Norske ord med engelsk betydning (04.11.2017)
Inferiority complexes? (02.03.2018)
Engelsk (p)syke (04.05.2018)
Welcome to Sandy Bay (Sandvika) (10.08.2018)
Sandvika sett med språknerdens øyne (19.10.2018)
Halve programinnslaget er ikke-oversatt engelsk (28.12.2018)
Ukens biting: Gode, norske ord! (17.01.2019)
Ukens biting: Klart (og engelsk) språk (19.04.2019)

(Innlegget ble påbegynt 08.10.2019 og fullført 08.10.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Alternative fakta 41/19

___________________________________________________________________________

En tredjedels gammel Aftenposten-side om bompenger i 1969.

AF1 – Bompenger: Bompengediskusjon er ikke noe nytt. Allerede for femti år siden, et par tiår før ordet “bomring” var gjengs, sto et innlegg i Aftenposten av byråsjef E. Wister med tittelen Bompenger og loven. Det fylte omtrent 1/3 av en av Aftenpostens sider, som var dobbelt så store som i dag. Den som er interessert, kan klikke på bildet til høyre og lese.

.

.

.

.

oooOOOooo

Annonse i Aftenposten 11. oktober 1919

AF2 – Elbil: For hundre år siden var el-biler også i vinden, selv om ingen på den tiden så noen fare for varmere klima på grunn av CO2-utslipp. Forhandleren, Kolberg Caspary, gikk senere over til å selge biler drevet med fossilt brennstoff. I 1970 sluttet firmaet å selge biler, og selger nå verktøy og reservedeler til bilbransjen.

.

.

.

.

oooOOOooo

Klikk på bildet for å se Edwardian Farm på YouTube.

AF3 – Gamle dager: For den som er interessert i historie, kan jeg på det varmeste anbefale BBC-serien Edwardian Farm, som er tilgjengelig på YouTube. Vi følger de samme tre museumsfolkene som i den forutgående serien Victorian Farm. Gjennom et helt år lever de på og driver et gårdsbruk i Cornwall på samme måte som på begynnelsen av 1900-tallet. Blir tolv deler for mye, gir februar-episoden en beskrivelse av livet på gården i løpet av en dag.

oooOOOooo

A-magasinet 11. oktober 1969. Klikk på bildet for å lese teksten.

AF4 – Spådom: I A-magasinet for femti år siden så man for seg hvordan hovedstaden ville se ut litt over ti år frem i tiden, rundt 1980. Som Storm P. har sagt: “Det er vanskelig å spå, særlig om fremtiden”.

.

.

.

.

.

.

oooOOOooo

AF5 – Svalbard-valg: Det var lokalvalg på Svalbard mandag denne uken. De er heldige som avholder valget så lenge etter fastlands-Norge, for da blir det mulig å drive lokal valgkamp. Kanskje det er grunnen til at de politikerne som ble intervjuet, var så avslappet og samarbeidsorienterte. Og det er felles valgvake for alle partiene!

oooOOOooo

Klikk på bildet for å lese Asker og Bærums Budstikke fra 11. oktober 1919. Hele avisen var viet kommunevalget 13. oktober.

AF6 – Kommunevalg: I oktober for hundre år siden hadde landets valgfunksjonærer nok å gjøre. 4. oktober var det folkeavstemning om brennevinsforbud (omtalt i forrige Alternative fakta). Uken etter var det kommunevalg. I den anledning kom Asker og Bærums Budstikke ut med lørdagsavis som i sin helhet var viet valget den kommende mandag. Hele forsiden var fylt av et foredrag av frk. Anne Holck: Om kvindernes deltagelse i kommunevalget 1919. Ellers ser det ut til å være debattinlegg fra de fleste partier.

.

.

.

.

oooOOOooo

Aftenposten 5. oktober 2019

AF7 – Ny sport: Vedlegges uten kommentar.

.

.

.

oooOOOooo

AF8 – Stågate: Den tidligere gågaten i Sandvika har i noen år nå vært et slags gatetun. Der er det ikke tilrådelig å kjøre raskere enn ca. 20 km/t. Fotgjengere kan man aldri stole på. Men bilister som lever fullstendig i sin egen verden, er en prøvelse. På filmklippet nedenfor, fra mitt bilkamera, har jeg kuttet ut lyden av hensyn til sarte lesere.

(Innlegget ble påbegynt 10.10.2019 og fullført 10.10.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Tilbakeblikk 11.10.2019

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________

“Lynraskt internett”: HomeNet skrev kontrakt i fjor, er fortsatt ikke ferdig med anleggsplanen (04.10.2019)
Han som skulle ringe fra HomeNet torsdag, ringte mandag. Han sier han skal komme på besiktigelse tirsdag. Betyr det at han kommer lørdag?

Marianne Heskes kunstprosjekter (02.11.2018)
Norge er hovedland under bokmessen i Frankfurt i år. Kunstneren Marianne Heske stiller ut på bokmessen, og følger tråden fra Gjerdeløa med å stille ut en utrangert robåt. Den er ikke ulik båtene som min bestefar bygde over 2000 av. Aftenposten skrev om prosjektet forrige torsdag.

(Innlegget ble påbegynt 10.10.2019 og fullført 10.10.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 40, årgang 4

Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).

Hovedinnleggene sist:
Orkestermusikk i 100 år
Ikke noe liknende siden radioapparatene ble beslaglagt høsten 1941?
Ukens biting: Bompengekrangel

Mest lest siste måned:
Det er en tunnel i din fremtid
Vaksine-erfaringer og vaksinemotstand
“Frigjøring av Palestina”

___________________________________ _____________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 151. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Der stod sig et slag uti Køge bugt

Tekstbildet ovenfor er hentet fra den utgaven av Mads Bergs sangbok som vi brukte på Høvik skole. Klikk på bildet for å lese teksten og eventuelt synge sammen med Søvæsenets tamburkorps.

Sangtime på slutten av 1950-tallet med b-klassen i rom nr. 1: Vår lærer Hoset tar stemmefløyten ut av lommen og gir tonen, og vi synger med liv og lyst nr. 83 i Mads Bergs sangbok, Huitfeldt-visa, der overskriften til dette innlegget er første linje. Jeg har tidligere (På sangens vinger, 04.11.2017) forundret meg over hvordan Hoset klarte å lære oss melodien. Vi sang nok ikke så pent som Søværnets Tamburkorps, men uansett: i dag er det 309 år siden begivenheten som beskrives i sangen.

At slaget i Køge Bugt sør for København har fått pIass i en norsk skolesangbok, skyldes sangens helt, Iver Huitfeldt. Han var dansk sjøoffiser født i Norge (Hurum) og ble helte-erklært etter slaget. Det var nok grunnen til at Jacob Breda Bull ga ham en egen sang i sitt tre-akters folkeskuespill Tordenskjold. Navnet på Huitfeldts skip, DANEBROG, er også navnet på det danske flagget. I siste linje refererer Jacob Breda Bull til sagnet om hvordan det danske flagget kom til. Under slaget ved Lyndanisse (i dag Tallinn) i Estland skal flagget ha falt ned fra himmelen mens en stemme forkynte at danskene ville seire ved dette flagget – noe de gjorde.

Køge Bugt ligger sør for København.

Det at “skuten fløy dit, hvorfra flagget kom” ved slaget i Køge Bugt, ble  redningen for resten av den danske flåtestyrken. Ved å la ankrene falle, unngikk Huitfeldt at brannen i hans skip spredte seg til flere skip, samtidig som de svenske skipene ble hindret. Dermed reddet han den danske flåten, og det er ikke rart han fikk heltestatus.

I Køge museum kan man se utstillingen Krudtbrødre – mod har ingen alder. I innledningen til undervisningsopplegget for utstillingen står det: “I dag regnes Iver Huitfeldt som en af Danmarks søhelte. Men hvordan kan det egentlig være?” Utstillingen og filmene elevene får se, lar seg ikke gjengi her. Men museumsinspektør Berit Christensen har skrevet en orientering om Iver Huitfeldt og tilknyttede emner, og den er interessant lesning for flere enn danske skoleelever. Den etterfølges av noen tankevekkende spørsmål som elevene skal ta stilling til, og som også er vel verdt å tenke over for andre.

Fregatt av Iver-Huitfeldt-klassen

“Iver Huitfeldt-klassen” er den danske fregattklassen som tilsvarer Norges “Fridtjof-Nansen-klassen”. Så kan jo vi nordmenn more oss over at danskene har oppkalt sin fregattklasse etter en nordmann. Men de har i hvert fall oppkalt etter en sjøoffiser, til og med en som ofret livet frivillig for å redde resten av flåten. Vi har valgt å gi vår klasse med krigsskip navn etter en fredsprisvinner …

(Innlegget ble påbegynt 02.10.2019 og fullført 02.10.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

“Lynraskt internett”: HomeNet skrev kontrakt i fjor, er fortsatt ikke ferdig med anleggsplanen

Hold deg unna HomeNet!

HomeNet reklamerer med “lynraskt” internett på sine nettsider. Det er mulig at signalene på nettet er lynraske, men tempoet når det gjelder installasjon, er det ikke. Vi fikk tilbud i april i fjor, skrev kontrakt i juni om fire abonnementer på eiendommen, men venter fortsatt på at HomeNet skal bli ferdig med sin planlegging.

Tempoet illustreres godt med statusoppdateringene fra HomeNet. Denne denne meldingen kom i juni i fjor:

Denne denne meldingen kom i september i år:

Klikk på teksten ovenfor for å lese utskrift av forsøket på å få snakke med Ronny Greipsland, leder for kundeservice hos HomeNet.

For andre år på rad (!) begynner jeg nå å lure på om jeg får gravd ned fiberkabelen inne på eiendommen før frosten kommer. For å kunne grave, må jeg ha svar på et par tekniske spørsmål som er uavhengig av trasevalg og som ikke besvares i veiledningen på nett. Jeg har gjentatte ganger prøvd å få svar på uten å lykkes. Når jeg ringer “kundeservice”, er det ingen logg over mine tidligere henvendelser, og jeg må forklare alt fra start. Alle andre kontaktkanaler er blokkert – av HomeNet. I mitt siste forsøk denne uken skulle “kundeservice” formidle at jeg trenger å snakke med en som har teknisk kunnskap, og at “å snakke” ville si telefonsamtale, eventuelt fremmøte her på bruket. Resultatet var to arrogante tekstmeldinger, der den første ga uttrykk for at HomeNet ville ringe meg når det passer dem, den andre meddelte at HomeNet ikke kunne svare på mine spørsmål før trasevalget var avklart (jeg hadde presisert at mitt spørsmål var uavhenig av trasevalg).

Jeg ble sint, og sendte tirsdag en e-post til de tre som står oppført som kontaktpersoner i HomeNet. Det resulterte i en telefon torsdag fra HomeNets klageavdeling, som selvsagt ikke hadde teknisk kunnskap til å svare på mine spørsmål, men som skulle be en som hadde det, om å ringe meg i løpet av dagen. Fredag kl. 13 har jeg fortsatt ikke hørt noe.

Etter mitt skjønn har jeg full rett etter både Forbrukerkjøpsloven og Avtaleloven til å si opp de fire kontraktene fra juni i fjor. Dessverre er HomeNet eneleverandør her i strøket av fiberkabel, som er det beste tekniske alternativet. Men jeg undersøker alternativer, og mottar gjerne erfaringer fra brukere av parabolnett og mobilnett.

En interessant opplysning dukket opp i telefonen fra HomeNets klageavdeling: Etableringskostnaden på kr 1900 pr. abonnement er fjernet som kompensasjon for den lange ventetiden. Jeg går ut fra at det samme gjelder alle de andre som også venter, og ber bloggens abonnenter her i området om å spre det glade budskap.

(Innlegget ble påbegynt 03.10.2019 og fullført 04.10.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no