Alle innlegg av Torgeir Oma

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 26, årgang 5

  • Teddy og Einar
    Hortensdamene Åsta Hjelm og “lille” Grethe. Allsidig artist.
  • Pasientreiser
    Statlig reisehumor: Hvor langt er det fra Rauland til Notodden?
  • Alternative fakta 26/20
    Ledig kontor ֎֎ Stillhet ֎֎ Bærumssang-video ֎֎ Språkvansker 1 ֎֎ Språkvansker 2 ֎֎ Nytt og gammelt om Midtøsten ֎֎ “Viktige” nyheter ֎֎ Dame Vera (1917-2020)

Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).

Hovedinnleggene sist:
Matauk
Janoska-ensembelet: klassisk musikk med improvisasjoner

Mest lest siste måned:
Google Analytics’ telleverk sluttet plutselig å virke. Inntil jeg finner ut av feilen, anbefaler jeg den gule lenken øverst til høyre – den virker!

___________________________________ _____________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 188. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Share

Teddy og Einar

Blogglesere som har et noenlunde bevisst forhold til denne “låten” (tror nok betegnelsen “låt” er yngre enn musikken), tilhører avgjort seniorene. Selv husker jeg at vi snakket om den i et friminutt på Høvik skole, og jeg kunne pekt ut hvor i skolegården det skjedde, hadde ikke skolens nyeste bygning blitt lagt der. Sangen var komponert av Hortensdamen Åsta Hjelm, men det var hennes bysbarn Grethe Nilsen – “lille Grethe” – som gjorde den kjent. Hun ble født på dagens dato i 1947, Som voksen artist med etternavnet Kausland spilte Grethe inn en ny versjon av “Teddyen”, og det er nok den de fleste har hørt de siste årene, men den kommer etter min mening ikke opp mot originalen.

Parallelt med Teddyen min var Cowboyhelten en nesten like mye spilt slager. Jeg hørte dem bare i radio, men kan fortsatt store deler av begge tekstene, så de må ha vært spilt ofte. Særlig i refrenget på Cowboyhelten synes jeg man kan høre Grethes talent som jazzartist.

På YouTube ligger heldigvis opptak der Grethe Kausland viser sin allsidighet som artist. Jeg har valgt ut tre:
Klå. Grethe Kausland synger parallelt med Øystein Sundes rappfingrede gitarspill.
Lullaby of Birdland. Grethe Kausland synger som Ella Fitzgerald, Sarah Vaughan og Billie Holiday med Dizzie Tunes.
Imitatoren Grethe Kausland som Dag Frøland og Sammy Davis Jr.

(Innlegget ble påbegynt 02.07.2020 og fullført 02.07.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Pasientreiser

Etter mitt lille “illebefinnende” i mars, som bl.a. resulterte i et forbud mot å kjøre bil i (minst) tre måneder, har jeg foretatt noen pasientreiser (reiser til og fra lege). Pasientreiser er også navn på en etat(?) innen helsevesenet. Den ordner med transport av pasienter som ikke kan bruke vanlig kollektivtransport av helsemessige grunner eller fordi det ikke finnes på den aktuelle strekningen. Man kan også søke om å få dekket utgifter til transport etterskuddsvis.

Pasientreiser er en etat med litt sær humor. En bekjent hadde reist med drosje fra Rauland til Notodden sykehus og tilbake, en avstand på ca. 110 km ifølge Google, ca. 120 km ifølge Satans vegvesen – men ifølge Pasientreiser ca. 55 km! – som dannet grunnlag for refusjonen. Etter en avsluttende undersøkelse på Bærum sykehus nylig fikk jeg drosjetransport hjem. Taksameteret etter turen sto på 153 kroner, jeg betalte en egen-andel på kr 159,-. To dager senere var jeg til undersøkelse i Drammen, og betalte samme egenandel for en transport som ifølge taksameteret kostet over fem hundre kroner.

Pasientreiser dekker bare helse-relaterte reiser. Min ukentlige handlerunde dekkes neppe, selv om det er da jeg kjøper mat, og helsen blir veldig dårlig hvis man ikke spiser. Men jeg har hatt god hjelp av venner og naboer til å komme meg rundt, og selv om alle drosjesjåførene jeg har reist med, har vært hyggelige og omgjengelige, blir samtalen i bilen mer interessant når man kjenner sjåføren.

(Innlegget ble påbegynt 03.07.2020 og fullført 03.07.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Alternative fakta 26/20

___________________________________________________________________________

AF 1: Ledig kontor. Ca. 130 meter fra Langset, opp bakken mot Blommenholm, ligger Villa Fredheim, som er omtalt her i bloggen flere ganger (1), (2), (3). Der er nå noen svært trivelige kontorlokaler ledige. Les mer på Finn.no.

֍֎֎

Budstikka 1. juli 2020. KLikk for å lese artikkelen (trolig bare tilgjengelig for abonnenter).

AF 2: Stillhet. Budstikka-klippet til høyre forteller alle matematikk-kyndige at det er 0,1 prosent (én promille) sjanse for at det ikke blir noe støy-arrangement på Kadettangen neste år. Uansett: I år blir det stille!

֍֎֎

AF 3: Bærumssang-video. Sanggruppen jeg er med i, Hummer & Canari, har – som nevnt her i bloggen for to uker siden – levert et bidrag i konkurransen om ny Bærumssang. Det har medført en ny utfordring: Ved publikumsavstemningen skal sangen gjerne presenteres med “en morsom video”, noe som  avgjort er utenfor gruppens fagområde. Så vi mottar gjerne hjelp fra blogglesere som vil prøve seg. Eventuelle bidrag må være mottatt innen torsdag 9. juli, og vil bli honorert med ære og berømmelse.

֍֎֎

Budstikka 21. juni 2020. KLikk for å lese artikkelen (trolig bare tilgjengelig for abonnenter).

AF 4: Språkvansker 1. Av Bærums fotballag har Budstikka valgt å støtte Stabæk, og avisens nettutgave skriver om en dommeravgjørelse som ikke gikk Stabæks vei. Dommeren var ikke lydhør for kritikk, og avisen beskrev det hele med den pussige formuleringen til høyre. Overskrifter er riktignok et eget språk, men likevel. Klar straffe mot overskriftmakeren i Budstikka!

֍֎֎

Klikk for større bilde i eget vindu.

AF 5: Språkvansker 2. Sandvika storsenterhar en informasjonsplakat ved inngangen fra øverste parkering. Den gjelder forholdsregler for å unngå smittespredning, og jeg stusser over de to nederste punktene. “Ta på minst mulig” – har det blitt akseptabelt å gjøre handlingen i badeantrekk? Og hvorfor “tæpping”? Storsenteret har ellers en forkjærlighet for engelsk, så hvorfor denne lydskriftvarianten?

֍֎֎

Resett 22. juni 2020. Klikk for å lese

AF 6: Nytt og gammelt om Midtøsten. Document er kritisk til norsk Midtøsten-politikk, bl. a. med oppslaget til høyre. Det som der beskrives, var også nevnt i  i filmen om Wenche Myhres besøk på Gaza-stripen1964 for å overlevere et barnesykehus som hennes fan-klubb hadde samlet inn penger til. Barna i filmen er kanskje besteforeldre i dag?

֍֎֎

AF 6: “Viktige” nyheter. Resett smykker seg med slagordet “usensurerte nyheter”. Blant de “viktige” nyhetene som i den senere tid er hentet fra Xtra (Resetts svar på denne bloggens Alternative fakta), er de tre nedenfor. Klikk for å lese – velg mellom øl og politikk!

 

֍֎֎

AF 6: Dame Vera (1917-2020). For er par uker siden kom den vemodige nyheten om at Vera Lynn var gått ut av tiden, 103 år gammel.  Jeg har alltid tenkt at hun og Glenn Miller var noe av årsaken til den allierte seiEren i 2. verdenskrig. Av Vera Lynns sanger fra krigsårene er nok We’ll meet again best kjent, men den fineste synes jeg er White cliffs of Dover, der jeg har en særlig forkjærlighet for linjen “and Jimmy will go to sleep in his own little room again”.

(Innlegget ble påbegynt 03.07.2020 og fullført 03.07.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 25, årgang 5

  • Matauk
    Plenen ved Bærum rådhus brukt til potetdyrking i 1942. Ukjente ord i dag (?): Matauk, villagris. Eget rasjoneringskort fra før jeg ble født. Kortreist mat
  • Janoska-ensembelet: klassisk musikk med improvisasjoner
    Med familiens robåt på oppdagelsesferd i Bærums-skjærgården. H7-merket i fjellveggen på Kalvøya. Kalvøya som kommersielt “festlokale” med mye lyd. Fremtidens Kalvøya? Bloggeren har begitt sjøen.
  • Alternative fakta 25/20
    Avislesing ֎֎ Annonsespråk ֎֎ Nødnummer ֎֎ Landbruksnytt ֎֎ SP-Trump ֎֎ MDG-hilsen ֎֎ Valg 2020 ֎֎ Skolevalg ֎֎ Skoleopptak

Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).

Hovedinnleggene sist:
Fullført obligatorisk skole
Kalvøya-opplevelser
Bærumssang

Mest lest siste måned:
Google Analytics’ telleverk sluttet plutselig å virke. Inntil jeg finner ut av feilen, anbefaler jeg den gule lenken øverst til høyre – den virker!

___________________________________ _____________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 187. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Share

Matauk

Asker og Bærums Budstikke 24. juni 1942. Klikk på bildet for å lese om potetdyrkingen i Rådhusparken.

For 78 år siden i dag blomstret potetgresset i Rådhusparken i Sandvika. Budstikka hadde bilde av det på forsiden et par dager tidligere. Det var krigstid, og Norge var avskåret fra vanlig matimport, slik at dyrkbar jord som ellers ikke ble brukt til nyttevekster, måtte utnyttes. Videre var mange matvarer rasjonert, dvs. at man ikke fikk kjøpe mer enn en  viss kvote, og noen varer var reservert for spesielle grupper. Et eksempel på det siste har jeg i mitt arkiv: et rasjoneringskort fra mai 1946 på “ekstra fettrasjon for gravide kvinner” for min mor, som da gikk gravid med meg. Matauk i form av potetdyrking i Rådhusparken var et av tiltakene for å sikre mat til alle i krigsårene.

Ordet matauk står i Det norske akademis ordbok, men jeg tror ikke det er kjent av mange. Villagris er et tilsvarende ord som nok må forklares for mange som tilhører yngre generasjoner enn jeg (født 1946). I dag er visst parsellhagejordbruk en populær hobby, men det er som fritidssyssel, ikke som et tiltak for å skaffe nødvendig mat. Plukking av ville bær og sopp er visst helt ute, og jeg tror jeg er nokså alene om å ha en eplehage som blir høstet (årets epleplukkedag blir trolig lørdag 12. september – nærmere om dette her i bloggen når tiden nærmer seg).

Tiltak for matauk kan føre til at man spiser mer “kortreist mat”. Dette uttrykket skal man ikke la seg lure av; les artikkelen Kortreist mat betyr lite for klimaet  på nettstedet forskning.no. Men les med kritikk (det er neppe slik at et mulig problem med global oppvarming er løst den dagen vi alle går over til å spise bare nøtter), og les også Spiser vi ikke kjøtt, må vi flytte (her i bloggen i august 2018).

Til slutt: hør på denne låten, fremført av folk som er spesialister på matauk:

(Innlegget ble påbegynt 25.06.2020 og fullført 25.06.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Janoska-ensembelet: klassisk musikk med improvisasjoner

I Alternative fakta for et par uker siden gjenga jeg et klipp med Janoska-ensembelet, men i den korte teksten synes jeg ikke jeg fikk sagt nok om dem. Derfor noen supplerende merknader her.

Ensembelet består av de tre Janoska-brødrene Ondrej (fiolin), Roman (fiolin) og František (piano) og deres svoger Julius Darvas (kontrabass). De spiller i utgangspunktet klassisk musikk, men vil gjerne blåse liv i improvisasjonskunsten som en gang var knyttet til også denne musikken. En rest av dette finnes i kadensen i klassiske konserter for orkester og solo-instrument. der tanken vel egentlig er at solisten skal briljere med sine tekniske ferdigheter og med improvisasjon, men der mange nå bruker forhåndsskrevne kadenser, som kan være komponert av en annen person enn solisten.

En som også har prøvd å fornye improvisasjonskunsten i klassisk musikk, er fiolinisten Nigel Kennedy. Hvor fremtredende dette er når han er spillende dirigent med det polske kammerorkester i en fremføring av “Sommeren” fra De fire årstider av Vivaldi, er jeg usikker på. Men han har åpenbart en friere, mer “showpreget” sceneopptreden enn det som er vanlig i klassisk musikk. Så han fant seg sikkert vel til rette sammen med The Who på en av deres konserter. Der hadde han en norsk forgjenger noen tiår tidligere, da Sigbjørn Bernhoft Osa spilte hardingfele med bergensbandet Saft under Ragnarock-festivalen i Holmenkollen i 1973.

Nå har assosiasjonene ført meg et stykke bort fra Janoska-ensembelet, som også har et sceneshow der man ser at de har det moro når de musiserer. De har tatt for seg siste sats av Beethovens “måneskinnssonaten” (satsen er ikke særlig måneskinnsaktig, og det virker som om den som har satt navn på sonaten, bare har hørt første sats). Sistesatsen  (lenken går direkte dit, hør hele sonaten!) har tempobetegnelsen Presto Agitato, og originalversjonen fremføres av Andrea Romano (les også hva han skriver om verket under “Vis mer” litt ned på YouTube-siden). Janoska-ensembelets versjon låter enda villere enn piano-originalen, og jeg tror Beethoven ville likt den, særlig hvordan de to fiolinene understreker musikalske trekk på en måte han neppe kunne fått til med bare piano.

(Innlegget ble påbegynt 14.06.2020 og fullført 15.06.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Alternative fakta 25/20

, ___________________________________________________________________________

E-postmelding fra Aftenposten

AF 1: Avislesing. Aftenposten antar at sommerens aviser blir så vanskelige for abonnentene at avisen har funnet det nødvendig å sende ut en bruksanvisning på forhånd om hvordan avisen leses. I dette ligger en (under)vurdering av abonnentenes intellektuelle nivå på en måte denne bloggen aldri vil senke seg ned til. Selv har jeg tenkt å lese Aftenposten som vanlig i sommer, side for side f.o.m side 1, og spaltevis fra venstre mot høyre på hver side.

oooOOOooo

Melding under nettsøk 23.juni 2020.

AF 2: Annonsespråk. Under søking på nettet dukket meldingen til høyre opp, med en åpenbar feil i bruken av og/å (se også Og eller å? fra januar 2017). Når jeg ser slike feil i annonser, spør jeg meg alltid om firmaet som står bak annonsen, har like dårlig kvalitetskontroll på sine andre tilsynelatende uviktige områder.

oooOOOooo

Asker og Bærums Budstikke26. juni 1970. Klikk på teksten for å se den i leselig størrelse.

AF 3: Nødnummer. For femti år siden var 000 (null-null-null) på vei til å bli felles nødnummer for Norge. Det gikk man bort fra, visstnok fordi det på gamle fasttelefoner med nummerskive (forklar de som er født etter århundreskiftet, hva det er) var lett for småbarn å slå dette nummeret hvis de lekte med telefonen. I dag vet alle at nødnumrene er 1-1-3 (legevakt), 1-1-2 (politi) og 1-1-0 (brann). Av de tre numrene virker 1-1-2 fra alle mobiltelefoner som befinner seg i EU/EØS-området og er innenfor dekningsområdet til en eller annen teleoperatør, også når telefonen mangler SIM-kort eller ikke er pålogget med riktig PIN-kode. Politiet setter eventuelt videre til legevakt eller brannvesen. Fellesnummeret for femti år siden var ikke like lett å sette videre, kan det virke som i en notis i Budstikka.

oooOOOooo

Document 18. juni 2020. Klikk på bildet for å lese oppslaget.

AF 4: Landbruksnytt. Documents landbruksreporter i Storbritannia melder at forholdene har blitt bedre for britiske høns.

.

oooOOOooo

AF 5: SP-Trump. For lenge siden, like etter at nåværende president i Sambandsstatene (Donald J. Trump) var valgt, viste jeg er i bloggen  det den gang nye pressebildet av Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum sammen med et utdrag fra hans tale til partiets landsstyre. Dette har Trump tydeligvis også fått med seg, og nylig kvitterte han med å gjenta ordene fra en tidligere senterpartileder:

Klikk på klippet fra Resett 23. juni for å høre at Donald J. Trump også er er stabilt imitator-geni.

oooOOOooo

MDG-leder Une Bastholm demonstrerer den nye partihilsenen.

AF 6: MDG-hilsen. MDG (Miljøpatiet De Grusomme/Gale/Grunne) konkurrerer med Sp på flere saksområder. Om den nye partihilsenen er et tiltak i denne konkurransen, har jeg ikke funnet ut, heller ikke om partiet i den sammenhengen har noe å gjøre med Jens Hunseid (tidligere medlem av Bondepartiet, som nå heter Senterpartiet, gikk senere over til et annet parti).

oooOOOooo

Klikk på bildet for å lese hele teksten .

AF 7: Valg 2020. Oslo er ikke min valgkrets, så hvem som stiller til valg der angår ikke meg. Men Document har medfølelse med Oslo-velgerne.

,

,

,

,

,

oooOOOooo

AF 8. Skolevalg. i 1908 averterte (privat?)skoler for å få elever. Frogner høiere almenskole mottok også kvinnelige elever på alle tre linjer – formodentlig latinlinje, engelsklinje og reallinje. Hva hadde nå kvinnelige elever å gjøre på reallinjen i 1908?

oooOOOooo

Budstikka 26. juni 1920. Klikk fof å les navnelisten.

AF 9. Skoleopptak. For 100 år siden var det tydeligvis ingen selvfølge å få fortsette sin skolegang etter 7.klasse. Budstikka offenliggjorde 26. juni 1920 navnene på de 40 som hadde bestått “optagelsesprøven” til 1. klasse ved Bærums kommunale middelskole (tilsvarer dagens ungdomsskole, der første trinn er 8. klasse).  Kan det være en ide å gjeninnføre en slik opptaksprøve?

.

.

.

.

(Innlegget ble påbegynt 26.06.2020 og fullført 26.06.2020)
__________________________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 24, årgang 5

  • Fullført obligatorisk skole
    Syv år på Høvik folkeskole. Kjønnsdelt skole. Vi lærte mye. Viktig eksamen.
  • Kalvøya-opplevelser
    Med familiens robåt på oppdagelsesferd i Bærums-skjærgården. H7-merket i fjellveggen på Kalvøya. Kalvøya som kommersielt “festlokale” med mye lyd. Fremtidens Kalvøya? Bloggeren har begitt sjøen.
  • Bærumssang
    Innsendt bidrag til utlyst konkurranse fra sanggruppen Hummer & Canari.
  • Alternative fakta 24/20
    Varmt! ֎֎ Corona ֎֎ MDG-hets ֎֎ Installasjons-brann ֎֎ Nød-app ֎֎ Pourquoi pas français ֎֎ Nytt ord ֎֎ Maskulint
  • Tilbakeblikk 19.06.2020
    Der stod sig et slag uti Køge bugt (04.10.2019)

Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).

Hovedinnleggene sist:
Anne Frank (13) får dagbok i fødselsdagspresang
020Privatsjåfør
Russ 2020

Mest lest siste måned:
Google Analytics’ telleverk sluttet plutselig å virke. Inntil jeg finner ut av feilen, anbefaler jeg den gule lenken øverst til høyre – den virker!

___________________________________ _____________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 186. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Share

Fullført obligatorisk skole

I disse dager er det seksti år siden jeg fullførte det som da var obligatorisk skolegang. Siste skoledag på Høvik folkeskole skoleåret 1959/60 var sannsynligvis ikke en fredag (lørdagsfri i Bærumsskolenskolen ble først innført på 1970-tallet), kanskje heller torsdag 23. juni – jeg mener å huske at skoleslutt var knyttet til  St. Hansaften.

Min karriere på Høvik skole begynte i den nye paviljongen, der 1.-3. klasse holdt til. Paviljongen var visst bygd for at det skulle bli plass til 1946-kullet (“fredsbarna”), som jeg tilhørte. I paviljongen var det også lærerværelse og kontor for rektor (som hadde tittelen overlærer), dessuten lokaler for skolekjøkken og pappsløyd – men ingen gymsal, når vi hadde innegym, foregikk det i korridoren utenfor rektors kontor.

Jeg gikk på en kjønnsdelt skole. Gutter og jenter gikk i samme klasse, men hadde ikke helt de samme fagene. Guttene hadde håndarbeid (= “tekstilforming” ett år, i 3. klasse etter hva jeg husker, mens jentene hadde dette faget fra 3. til 7. klasse. I “håndarbeidsåret” lærte guttene å sy fast en knapp og å stoppe strømper, og sydde sløydforkle med broderte initialer. For guttene skulle ha ett år pappsløyd og deretter tresløyd, vi skulle lære å bruke verktøy. Som student leste jeg at det også til eksamen var forskjell på guttene og jentene, f.eks. kunne det på en eksamensoppgave i regning stå “jentene behøver ikke gjøre denne oppgaven”.

Og eksamen var viktig for å komme videre. Selv var jeg blant de teoriflinke, likevel var jeg redd for ikke å få gode nok karakterer til å komme inn på realskolen, noe  som eventuelt ville innebære at jeg19/ måtte gå framhaldsskolen. Men det gikk bra, selv om jeg tabbet meg  ut ved å velge “feil” stiloppgave ved norsk-eksamen, og “bare” fikk karakteren G (Godt), mens jeg pleide å få M (Meget Godt).

Det er vanskelig å sammenlikne dagens skole med den jeg opplevde. Men det har enkelte ganger slått meg at vi lærte mye, bl.a. husker jeg at jeg en gang mens jeg studerte norsk mellomfag, tenkte at jeg nettopp hadde lært noe mer i grammatikk enn det jeg kunne fra folkeskolen. Men avgangsvitnemålet fra Høvik skole tror jeg ikke finnes i mitt arkiv …

(Innlegget ble påbegynt 19.06.2020 og fullført 19.06.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no