Kategoriarkiv: Språk

Ukens biting: Standardspråk

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

“Kajedadi?” var spørsmålet intervjuobjektet hørte i et radioprogram for noen år siden. Han skjønte ikke spørsmålet, og måtte få det på nytt. Jeg tror det var først på tredje forsøk at intervjueren omformulerte litt: “Ka får de ut av det?” (“Kajedadi”=Hva gir det dem?).

“Normert språk” eksisterer visst ikke lenger som begrep når det gjelder talespråk. Det gjelder selvsagt for norsk, der heller ikke skriftsrpåket er særlig normert, med alle de valgfrie formene som finnes både i bokmål og nynorsk. Men også en institusjon som BBC, der man tidligere var sikker på å høre korrekt, standard engelsk, bruker nå programledere som har en utpreget aksent, og det gjøres bevisst.

I en utgave av NRK-programmet Språkteigen fortalte en utlending om sine problemer med å forstå norsk. Vedkommende hadde gått på norsk-kurs i Oslo, men det var ikke til stor hjelp da han etter hvert flyttet til Oppdal. Dialekten der var vanskelig å forstå, og når “de innfødte” skjønte at han ikke fikk med seg det de sa, gjentok de samme frase med høyere stemme.

I andre land snakker man også dialekt. Men der brukes et standardisert fellesspråk når man kommuniserer med fremmede, det anses for uhøflig å bruke sin egen dialekt når man ikke vet om den man snakker med, forstår den. Ralf Müller, oppvokst i Bayern, fortalte om dette i Språkteigen for noen år siden:

(Innlegget ble påbegynt 15.05.2019 og fullført 15.05.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Ukens biting: Klart (og engelsk) språk

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Det er urettferdig å klippe fra et intervju gjort midt under et arrangement med en av hovedpersonene der. Men når intervjuobjektet, som har ledet årets jury for Klarspråkprisen, på kort tid avgir en rekke språklige rariteter, kan jeg ikke dy meg. Her er 22 sekunder av NRKs Språkteigen 29. mars i år:

Audhild Gregoriusdotter Rotevatn snakker en velklingende Volda-dialekt som i dette klippet er ispedd engelsk og et par tvilsomme bilder. Den kloke leser (og lytter) kan tenke etter hva det kan dreie seg om og deretter slå opp i min “fasit”.

Det skal lages en nyinnspilling av den norske filmklassikeren Fjols til fjells (Edith Carlmar 1957, med Leif Juster i en av hovedrollene), og i den anledning ble den nye filmens regisssør, Petter Holmsen, intervjuet. Han snakker standard østnorsk, men er tydelig påvirket av engelsk i sitt ordvalg (se også blogginnlegget Norske ord med engelsk betydning fra november 2017). Men så er intervjuet gjort et sted i Norge hvor skiltene på butikkene i bakgrunnen viser at de næringsdrivende tror de bare har engelsktalende kunder.

Utsagnene fra Holmsen er spontane. Det kan man ikke si om Dekkmanns reklameplakat på Sandvika Storsenter, der firmaet har brukt mange penger på en setning som er uforståelig og en elendig oversettelse av et engelsk uttrykk.

“Forsvinnende like” betyr kanskje at det ikke er noen likhet, altså at bilene er svært forskjellige? Og “stå ut” er kanskje en moderne form av “utstå” som betyr “tåle, holde ut”, altså at bilen bruker lite drivstoff? And the car has pigs in its decks?

(Innlegget ble påbegynt 17.04.2019 og fullført 17.04.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Ordbøker og språkstrid

Velbrukt eksemplar av The Advanced Learne’s Dictionary of Curren English.

I hyllen over PC-skjermen står noen få bøker som det er nyttig å ha lett tilgang til. En av dem er The Advanced Learner’s Dictionary of Current English, innkjøpt etter sterk anbefaling fra lektor Oskar Sik, min engelsklærer og klasseforstander da jeg tok engelsklinjen på Valler. Denne 1961-utgaven kostet kr 25,60 (tilsvarer kr 299 i dag) i Sandvika Bok- og Papirhandel,  prisen står skrevet inn med blyant på forsatsbladet. Boken er litt slitt i ryggen, men har ellers holdt seg godt. “Forfar” til min bok er Oxford English Dictionary, som kom ut for 135 år siden i dag.

The Advanced Learner’s  gir forklaringer og eksempler på engelske ord – på engelsk. Jeg forsto tidlig at Gyldendals blå norsk-engelsk ordbok ikke var nok. Den hadde mange oppslagsord, men også mange varianter av engelske ord. Da var The Advanced grei å ty til, for den ga forklaringer som Gyldendals ikke hadde. I dag bruker jeg mest nettbaserte ordbøker, deriblant Oxford Learner’s Dictionaries. Men det var i gode, gamle The Advanced Learner’s jeg fant ut hva firmanavnet Dun of Norway (de selger dundyner og slikt– dun heter down på engelsk) egentlig betyr.

Riksmålsordboken var lenge det nærmeste man kom en norsk variant av The Advanced Learner’s. Den hadde forklaringer og eksempler på bruk av norske ord, og jeg har heldigvis hatt lett tilgang til bibliotek der den fantes. For et år siden kom nettversjonen, Det Norske Akademis ordbok, og den er uovertruffen for bokmåls- og riksmålsbrukere. For nynorsk og dialekter finnes Norsk ordbok, som har vært i arbeid siden Stortinget ga første bevilgning i 1929. Papirutgaven ble utgitt av Det norske Samlaget, og da jeg var ansatt der på begynnelsen av 1980-tallet, var man kommet til bind 2, med oppslagsord fra dokument til flusken. Jeg husker at salgssekretæren syntes det var vanskelig å svare når folk i 80-årene, som hadde abonnert på oppslagsverket siden 1940-tallet, lurte på når det ble ferdig … Siste halvdel av I Norsk ordbok er tilgjengelig på nett, mens første halvdel fortsatt bare finnes på papir.

Med sin fulle tittel Norsk ordbok. Ordbok over det norske folkemålet og det nynorske skriftspråket, var vel dette verket også en del av den langvarige språkstriden i Norge. Den sto først mellom riksmål og landsmål (senere nynorsk), det første en norsk tilpasning av dansk skriftspråk, det andre Ivar Aasens skriftspråk basert på norske dialekter. Da jeg begynte på skolen, var det “samnorsk” som gjaldt, og som var i bruk i lærebøkene. Jeg tror både riksmåls- og nynorskfolk var motstandere av samnorsken. Min klasse bodde for det meste på Blommenholm, og der hadde samnorsken svært dårlig klang. De av oss som behersket lesekunsten godt nok, var påpasselige når det skulle leses høyt, og forandret a-endelser (boka ble lest boken, kasta ble lest kasta), leste “frem” for “fram” osv.

Fra naturfagboken jeg hadde på folkeskolen på slutten av 1950-tallet, med bilde av en bie på forsiden. Ordformer som varmekjelder, kol og handflatene ble ikke (og blir ikke) brukt av meg.

I gymnaset var jeg en periode medlem av Riksmålsforbundet, og etter hvert som jeg ble bevisst på egen språkbruk, landet jeg på noe som trolig er “konservativt bokmål”. Språkstriden er ikke over, men forsøket på å innføre samnorsk tok slutt da Norsk språkråd ble opprettet på dagens dato i 1972.

Sett i det store perspektivet er det bare i drøyt hundre år vi har hatt rettskrivingsregler på norsk. De er egentlig ganske løse. Vi har to skriftspråk, bokmål og nynorsk (og i tillegg samisk), og for hvert av de to er det tillatt med flere varianter av bøyningsformer. Etter min mening kunne dette gjerne vært strammet inn, og helst i retning av “mine” varianter. Vi får være takknemlige over at det ikke har sklidd ut den andre veien. Da kunne vi endt opp med hvert vårt skriftspråk, slik bl. a. Roald Amundsen begynte med etter at han hadde vært på Sydpolen i 1911.

(Innlegget ble påbegynt 29.01.2019 og fullført 29.01.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Ukens biting 18. januar

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no. Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite. Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Gode, norske ord!

I dag kan jeg bringe to gode, norske ord til erstatning for engelske ord som altfor ofte brukes. Rima Iraki i NRK Dagsrevyen og Cecilie Sachs Olsen ved Royal Holloway University of London får stjerne i boken for dette!

Det var neppe noen som sperret øyne eller ører opp da Rima Iraki introduserte et innslag i Dagsrevyen slik:

Hun sier politiets hemmelige agent, et uttrykk som er en presis og forståelig norsk utgave av det ordet jeg har hørt i de fleste nyhetsreportasjene: undercoveragent. Her er klipp fra reportasjer om saken Rima Iraki introduserer, med de ordene noen NRK-journalister og et par intervjuobjekter bruker om politiets hemmelige agent:

Og her er ordet som brukes i Dagsrevyens innholdsoversikt og i Dagsrevyens tekst for hørselshemmede:

   

Cecilie Sachs Olsens gode norske ord kom i NRK  Verdibørsens innslag  I fremtidssamfunnet må vi dele mer:

Programleder Olav Njaastad skjønte at bykontur ble for vanskelig for lytterne, så  han “oversatte” straks til det mer kjente skyline. Det første er forståelig for de fleste, og lar seg uttale på norsk. Det andre består av ikke-norske lyder, og er ikke nødvendigvis forståelig for alle. At programlederen måtte “oversette”, ble mer forståelig etter hvert som han viste gjesten sin rundt i Kringkastingshuset:

Men tross alt: to gode, norske ord. De er brukt av en utenlandskfødt NRK-journalist og en norskfødt (tror jeg) kunstner og byforsker med arbeidsplass i London. La oss håpe at alle deres “kronisk norske” kollegger tar etter!

(Innlegget ble påbegynt 17.01.2019 og fullført 17.01.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Halve programinnslaget er ikke-oversatt engelsk

Ombudsmann er et av de norske (skandinaviske?) ordene som andre land har importert. Årets Rafto-pris ble tildelt den polske ombudsmannen Adam Bodnar på Litteraturhuset i Oslo i november, og NRKs Verdibørsen og programleder Zofia Paskiewiczj var der. Men hvorfor var halve programinnslaget på engelsk, og uten oversettelse? Slik høres det ut hvis man erstatter engelsken med en pipetone første gang fenomenet forekommer:

Det engelske spørsmålet (pipetonen i lydeksempelet) kommer helt uten forvarsel om at vi nå skal over på noe annet enn norsk. Det er heller ikke særlig god lydkvalitet på klippene fra Litteraturhuset, og flere engelsk-innslag er på polsk-gebrokkent engelsk.  Den som har tid, kan høre innslaget uten det som er på engelsk (6 min.), og

sammenlikne med hele innslaget (12 min. 15 sek).

De fleste som hører på Verdibørsen har vel engelskkunnskaper nok til å forstå det som blir sagt. Men det gjelder ikke nødvendigvis alle, og hvorfor skal Norsk Rikskringkasting la være å sende på norsk? Er ikke dette nokså snobbete fra redaksjonens side, en holdning av typen “de som ikke får med seg denne engelsken, har vel ikke evne til å interessere seg for temaet”?

I prinsippet ser jeg ingen forskjell på dette og det Helene Uri var utsatt for på en Oslo-restaurant, og som hun i september fortalte om på sin språkside i Aftenposten under overskriften Er jeg gammel og sur som syntes det er uhøflig. Hun fikk mange reaksjoner fra leserne, og kunne neste uke melde tilbake: Hurra! jeg er ikke sur!

BBC har svært ofte innslag med intervjuobjekter som ikke snakker engelsk. Der i gården har de en fast prosedyre for slikt: Vi hører litt av originalopptaket på det fremmede språket, så overtar en BBC-medarbeider på engelsk, gjerne med aksent fra det landet intervjuobjektet er fra. Dermed unngås at alt blir gjentatt (original først, oversettelse etterpå), og det er uproblematisk å få med seg hva som blir sagt.

En språklig undring til slutt: For meg skurrer det litt når det i overskriften står “…_som syntes det er”. Jeg ville foretrukket enten “…_som synes det er” eller “…_som syntes det var” . Hvis Helene Uri har laget overskriften, tar nok jeg feil. Er den laget av Aftenposten, derimot … Det er to-tre tiår siden korrekturleserne forsvant fra dagspressen.

(Innlegget ble påbegynt 25.12.2018 og fullført 25.12.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Når betoning av ord endrer utsagnets mening

Innlegget Hvorfor snakker de så rart i fjor sommer handlet om det jeg synes er merkelig betoning av ord blant folk som snakker i radio. Ofte er det verbet i setningen som får ekstra trykk, og da blir betydningen for meg mer konkret enn om man hadde valgt å betone f. eks. adverbet. Så når Torkild Jemterud sier:

ser jeg for meg gutter som blir skadet , men blir beroliget av slutten:

Til orientering for de få av bloggens lesere som ikke behersker grammatikk: verbet er faller, adverbet er ut.

Samme type betoning gjør at jeg hører Marianne Rustad Carlsen fortelle  I et nyhetsinnslag på NRK Dagsrevyen nylig  at arkitektfirmaet Snøhetta befinner seg nær Den norske opera i Bjørvika (kontorene ligger på Akershuskaia) og at Peer Gynt på Gålå skal spilles på en tid hvor Gålåvannet er islagt.

For meg er det forskjell på å “stå bak” noe og å “stå bak” noe. Det første er konkret, det siste abstrakt. På samme måte med “smelte sammen med” og “smelte sammen med” .

Lenge trodde jeg at dette var en uttrykksmåte som kom av at nyheter leses fra et manuskript som ikke nødvendigvis er skrevet av oppleseren. Men fenomenet brer om seg, jeg tror f. eks. ikke at Torkel Jemterud ovenfor leser fra manus. Og i Språkteigen har programleder Torunn Myhre sin egen vri. I sommer og sist søndag har programmet sendt opptak fra et arrangement som Språkrådet og Nasjonalbiblioteket står bak (med betoning på bak!), og som sist søndag ble presentert slik:

Språkteigen sendes på NRK P2, og lytterne der er kanskje litt mer velorienterte enn gjennomsnittet. Men jeg tror mange hører Myhre si “høtt sadu” (to ord) og at det tar litt tid før de skjønner meningen. På bokmål blir det “hva sa du”, og å betone det annerledes enn med trykk på sa, blir rart.

De to betoningsfenomenene jeg har beskrevet, kan jo være noe for Språkteigen å se nærmere på (med trykk på nærmere).

Jeg avslutter med en sportsmelding lest av Marianne Kvamme Amengual, der jeg lurer på om hun antyder noe om fyll i tennissporten:

(Innlegget ble påbegynt 05.12.2018 og fullført 06.12.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Sandvika sett med språknerdens øyne

I blogginnleggene Welcome to Sandy Bay (Sandvika) og Sandy Bay City Festival (Sandvika byfest) har jeg tidligere kommentert den utstrakte bruken av engelsk språk i en by hovedsaklig befolket av norsktalende. Det første handlet om engelsk tekst på butikkenes reklameskilt, og da det var publisert, besøkte jeg hver av de omtalte butikkene for å fortelle at de var “uthengt” i bloggen min. Alle tok det pent, men en interessant observasjon var at flertallet av de jeg snakket med, ikke hadde norsk som morsmål (en av dem hadde problemer med å forstå hva jeg sa).

Denne gangen har jeg som språknerd med norske rettskrivnings-briller betraktet butikkene på gatenivå i det som en gang var gågaten i Sandvika. Det er grunn til å understreke at måten en butikk velger å presentere navnet sitt på, er mer enn rettskriving. Den visuelle utformingen har også noe å si, og valg på dette området kan av og til kollidere med språklige krav. På min tur i “gågaten” har jeg valgt å se bort fra slikt. Men jeg har undersøkt hvordan navnet er oppført på Gule sider. Forbausende mange er ikke oppført der, noe som kan skyldes at jeg har sett bort fra kjedebutikker o.l. som ikke står med Sandvika-adresse. Jeg har heller ikke har gått inn på firmaenes nettsider.

Firmanavn er – forhåpentlig – langvarige. Man skulle derfor tro at navnet og utformingen av det er valgt med omhu, og at det er språklig gjennomtenkt. Hvis det er tilfelle i Rådmann Halmrasts vei, har den et stort antall opprørske butikkeiere som ikke synes norsk rettskriving er noe å bry seg om. Det som særlig går igjen, er en svært avslappet holdning til bruk av liten eller stor forbokstav i navn som består av flere ord. Etter norsk rettskriving skal slike navn ha stor forbokstav i første ord. Det eneste firmaet jeg har funnet som følger regelen, er Helgerudgården atelierfellesskap (navnet står på et fellesskilt) . Ellers er det en del tilfeller av særskriving der det skulle vært sammenskriving (det er forskjell på ananasbiter og ananas biter). Noen av disse skyldes nok utformingen av skiltet, men flere har feilaktig særskriving også i oppføringen på Gule sider. Av feil som ikke kan godtas, finner jeg bare to. 11 av de 19 navnene er helt eller delvis fremmedspråklige, mest engelsk, men også fransk, italiensk og (tror jeg ) spansk.

Listen nedenfor viser de forretningsnavnene som er kommentert i  billedserien under listen. De står i “gå”-rekkefølge fra Rådhusenden av Rådmann Halmrasts vei til jernbanen og tilbake. Skrivemåten i listen er som på forretningenes skilt, og mine språkinteresserte lesere oppfordres til å gjøre seg sine egne tanker om språket før de ser mine kommentarer i billedserien.
__Øst Kjøkken & Bar
__petite frisørene
__PROSKIN
__Via Del Corso
__Hi-Fi klubben
__Min Boutique
__IRAN CARPET
__Cafe Caramelo
__Bull Ski & Kajakk A/S
__ESPRESSO HOUSE
__Mobil fikser’n
__STUDIO BLI Z (z’en bak BLI på skiltet)
__-nille
__Specsavers Optikk
__Sir Price Outlet
__SPA travel
__GUY’S FRISØR
__sunkost
__Thermomix Mixto MAKING REAL FOOD

Klikk på bildet for å lese omtalen av språket i de 19 navnene på listen ovenfor.

(Innlegget ble påbegynt 18.10.2018 og fullført 18.10.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Welcome to Sandy Bay (Sandvika)

Jålespråk i form av engelsk der norsk ville vært naturlig, er en gjenganger her i bloggen. Halvor Hegtun omtalte navnet Oslo Metropolitan University som “alle mindreverdighetskompleksnavns mor” (Inferiority complexes? 2. mars). Nå har “OsloMet”s amerikanskfødte rektor (han skjønner kanskje ikke norsk?) slått til igjen, ikke med nye engelske navn, men med skilting. I Brønnøysundregisteret er “OsloMet” registrert med navnet OSLOMET – STORBYUNIVERSITETET (registeret bruker bare versaler i sine oppføringer). Det må altså være det offisielle navnet, likevel er det plassert som en “oversettelse” av skiltets hovedoppslag: OSLO METROPOLITAN UNIVERSITY. Det er denne utformingen av skilt m.m. som er diskusjonstema nå, og “OsloMet”-professorene Anders Breidlid og Ragnar Audunson har skrevet om det i universitetets egen avis Khrono. Der sto også et oppslag i juni om Erling Bakke, som har påpekt de mange måtene navnet skrives på.

Nå trenger ikke jeg gå lenger enn til postkassen for å finne jålespråk. I forrige ukes post lå et dobbelt sett med løpesedler om henholdsvis “painting” og “gardening”, begge i sin helhet på engelsk. Telefonnumrene som var oppgitt, tilhørte navn som så polske ut, og ingen av dem var registrert i Brønnøysundregisteret. Uregistrerte håndverkere som ikke snakker norsk, er noe jeg holder meg langt unna.

Tar jeg turen de fem hundre metrene til Sandvika, er det heller ikke vanskelig å finne språklig jåleri. Ord som catering og take away må kanskje regnes som norske fordi ingen tilsynelatende har prøvd å finne en oversettelse. Og midt i Rådmann Halmrasts vei (eller gågaten, som den var tidligere) ligger en butikk med helt engelsk navn, Sir Price Outlet. I Googles oversetter (som heter oversetter når

Klikk på bildet for å ta den engelskspråklige turen gjennom gågaten – som kanskje burde kalles “pedestrian street”?

man har valgt norsk som språk!), er retail oversatt til stikkontakt, og det oppgis ingenting om butikk. Oxford Learner’s Dictionnary er grundigere, og der forstår man hva Sir Price Outlet antakelig driver med. Ellers er gaten spekket med engelske henvendeler til de som går forbi. Det skal dog nevnes at San Marino Take Away (navnet på veggen) / San Marino Pizza & Grill (navnet på vinduet) har brukt nynorsk, det står “Open” på et lysende skilt til høyre for døren.

(Innlegget ble påbegynt 08.08.2018 og fullført 08.08.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Engelsk (p)syke

“Var det ikke 00.25? Isj!” sa Aftenpostens kulturredaktør Sarah Sørheim i podcasten Aftenpodden om når på natten den mye omtalte meldingen til Liv Signe Navarsete skal ha blitt sendt, og det kunne høres ut som Sørheim var forarget også over tidspunktet.

Aftenposten – god podcast med engelsk (p)syke.

Men det var nok heller Aftenpodden-“norsk” for det som på vanlig norsk heter “i fem-på-halv-tolv-tiden”: “00.25-ish”. Som fast lytter til podcasten har jeg også hørt Trine Eilertsen slenge på denne engelske endelsen, der man på norsk oftest kan henge endelsen “-aktig” på et substantiv for å gjøre det til adjektiv
(f. eks. gårdbruker-aktig). Aftenpodden er en podcast jeg anbefaler på grunn av innholdet, men det er i tillegg interessant å legge merke til hvor fort de tre deltakerne – Lars Glomnes, Trine Eilertsen og Sarah Sørheim – griper til engelske uttrykk for noe det finnes norske betegnelser for. Podcasten har en muntlig, uhøytidelig form, og jeg tror det er deltakernes naturlige språk som her kommer frem, for det de skriver i avisen, har ikke det samme preget.

Dette temaet er ikke nytt her i bloggen, det er vel snakk om en av mine kjepphester. Jeg har i overskriften kalt det engelsk (p)syke fordi det foregår i hodet, og det gjelder langt fler enn Aftenpodden (engelsk syke er forøvrig en tidligere betegnelse på rakitt, en slags benskjørhet). Jeg hørte et innslag fra NRKs Ekko samme dag, der temaet var hva som egentlig er sant. Programleder Christian Lyder Marstrander og førsteamanuensis Fartein Ask Torvik snakket bl.a. om “power posing”. Begrepet ble forklart, men ingen av de to gjorde noe forsøk på å finne et norsk uttrykk med tilsvarende betydning.  Den direkte oversettelsen “styrkeposering” gir god nok mening, synes jeg.

Med et slikt utgangspunkt er det naturlig av en med engelsk (p)syke å gi et norsk ord som banner en mer tidsriktig uttale:

Og i NRK-sporten – alle NRK-journalisters språklige forbilde –tar de den helt ut. Dette var en del av dagens sportsnyheter på Alltid Nyheter. Sikkert greit å forstå for alle norske lyttere:

Samme dag som jeg fikk 00.25-ish og power posing inn i øret, fikk jeg årets ladning med engelskspråklige håndverkerbrosjyrer i postkassen. Det skrev jeg om i august fjor (Språklig jåleri), og fortsatt er jeg forundret over at potensielt dyktige håndverkere vil kaste bort penger på å fortelle meg på et fremmedspråk (både for dem og meg – navnene virker polske) at de er interessert i oppdrag.

Første utkast til overskrift for dette innlegget var  “Fra isj til ish – til iskje”. Jeg assosierte nemlig lyden av “ish” med de som etter hvert sier “iskje” i stedet for “ikkje”. Jeg har inntrykk av at det særlig gjelder folk fra Stavangerkanten. Kan det tenkes at de er påvirket av engelsk, som ikke har den kje-lyden vi bruker på norsk i det nynorske nektingsordet ikkje? Hvem vet – dette kan kanskje bli tema for noe doktorgrad-ish?

Innlegg om samme tema:
03.12.2016: Norwenglish 1
24.12.2016: Årets ord i NRK Språkteigen
25.03.2017: Du ju spik nårvidsjen?
05.08.2017: Språklig jåleri
04.11.2017: Norske ord med engelsk betydning
02.03.2018: Inferiority complexes?

(Innlegget ble påbegynt 02.05.2018 og fullført 04.05.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Høflighet i språket

“Hør Ekko!”. Denne ordren – uttalt med gravrøst – har NRK P2 sendt ut over eteren de siste årene, og egenreklamen høres fortsatt. Det blir ikke uttalt, men for meg ligger et underforstått “for svingende!” (eller enda sterkere) i fortsettelsen. Og dette er vel måten å gjøre det på, eller?

BBC har også egenreklame. Den har en litt annen tone:

“If  you have the time, please rate The Documentary on your podcast app and leave a comment!” NRK-versjonen av dette ville kanskje bli “Gi oss poeng!”. Å oversette til “Hvis du har tid, vennligst ranger programmet …” høres kunstig ut på norsk. Så dette illustrerer kanskje en forskjell på norsk og engelsk språk mer enn ulik stil hos NRK og BBC?

Denne forskjellen mellom norsk og ganske mange andre språk kom jeg i tanker om i forbindelse med et spørsmål i en avis-quiz: “Hva betyr forkortelsen RSVP?” Presist svar er “Répondez s’il vous plait”. Den norske varianten av forkortelsen er SU – “Svar utbes” – et uttrykk fra en tid da omgangsformene var høfligere enn nå, men som likevel mangler det som tilsvarer “s’il vous plait”.

På ett område virket engelsk mer “folkelig” enn norsk inntil for et par tiår siden: språket mangler høflighetsform av pronomenet i 2. person entall. Der vi på norsk tidligere skilte mellom du og De (og formelt gjør det fremdeles), har engelsk bare you. Men denne “folkeligheten” er bare tilsynelatende, noe man fort oppdager hvis man ikke henger på et sir eller ma’m – og please, selvsagt.

Den norske høflighetsformen, De, har nærmest blitt en u-høfllighetsform, som kan brukes for å markere avstand til en person. Jeg vokste opp med å si De til voksne, og jeg kan huske at jeg så sent som rundt 1970 (bare omtrent femti år siden …) reagerte da Oddvar Folkestad i radioprogrammet Trafikk og musikk intervjuet daværende samferdselsminister Reiulf Steen og tiltalte ham med du. Konge- og kronprinsfamiliens voksne medlemmer er vel de eneste i dag som noen (ikke alle) ville føle det naturlig å tiltale med høflighetsformen De. En historie fra 1940- eller 1950-tallet (tror jeg) illustrerer at du er det pronomenet som faller naturlig for nordmenn. Kong Haakon og kronprins Olav var på besøk i en Østlandsbygd, og en av bygdens fremtredende menn sa til kronprinsen: “Her i bygda sier vi du te’ æille, så nær som te’ deg og far din” (språknerder skjønner hvorfor denne historien er morsom).

Er høflighet i språket en refleks av folkelynnet? Eller er det motsatt: språket påvirker omgangsformen? Min erfaring fra noen besøk i Storbritannia er at når jeg har fått språket på plass etter et par dager, blir jeg mer høflig enn jeg ville vært hjemme. Så selv om jeg er kritisk til den sterke påvirkningen engelsk for tiden har på norsk, kunne en påvirkning på dette området kanskje være ønskelig.

(Innlegget ble påbegynt 12.04.2018 og fullført 12.04.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no