Kategoriarkiv: Språk

Korrektur

Nesten på trykk er Are Møster Ottesens bidrag (omtrent hver fjerde uke) til Aftenpostens språkspalte (den som Per Egil Hegge hadde hver dag, og som fire personer nå deler på å opprettholde som ukentlig fast spalte). Der presenterer han språklige bommerter som har blitt oppdaget før de kom på trykk, og hvordan/hvorfor de ble endret før de kom på trykk.  Dette er visst en frivillig og gjensidig språkkontroll innen redaksjonen, for Aftenposten – i likhet med alle(?) andre aviser – har ikke lenger korrekturlesere, men lar datamaskiner ta seg av så «enkelt» arbeid. Men maskinene takler ikke f. eks. orddeling ved linjeskift! Derfor står det «strekk i lønn til ansatte» i klippet nedenfor  – en feiltype som har forekommet påfallende ofte i det siste .

For noen valg siden, da den nåværende Dagsavisen het Arbeiderbladet, hadde den avisen en «ideologisk» orddelingsfeil. I valgkampen var det mye negativ omtale av partiet Høyre, noe autokorrekturen hadde fått med seg da den valgte denne orddelingen ved linjeskift: høyre-/ntepolitikk.

Aftenposten er ikke blant de ledende nynorskavisene, men brukte likevel nynorsk i en mellomtittel nylig, med ordet ståa (lydskrift for nynorskordet som skrives stoda). Også på bokmål (eller er det riksmål man finner i Aftenposten?) kan stumme konsonanter volde problemer og rope på en korrekturleser, som når det to ganger i samme artikkel står om folk med dårlig rå.

Der autokorrekturen ser detaljene, kan en korrekturleser se helheten. I en presentasjon av partilederne forteller Aftenposten-journalistene Solveig Ruud og Sigrid Gausen om deres sivilstand. De fleste er gift og har barn sammen, mens noen få bare har barn (ikke sammen?). En korrekturleser ville nok spurt hvilket budskap som ligger skjult i ordvalget.

Aftenposten brakte 14. og 17. august bilder av henholdsvis en taliban-kriger (t.v.) og en taliban-soldat (t.h.).

Når jeg hører i radionyhetene om «krigere», ser jeg for mitt indre øye det samme som i Egners vise om Vesle Hoa: «Da Babu-stammen stormet frem med skrik som kakaduer …».  Aftenposten skrev om «krigere» i bildetekst, men jeg kunne ikke se noen prinsipiell forskjell på kriger og soldat. Men verbet å krige er nok ikke helt kurant ennå, for selv nettavisen Resett, som ikke akkurat er noe språklig fyrtårn, setter det ordet i sitattegn (Leif Juster hadde forresten en sketsj der han fortalte om sin onkel, som var jeger. «Han er veldig flink til å jege,» sa Juster).

Resett 25. august 2021.

——————————————————————————-

Bloggeren har sin ukentlige språklige høytidsstund når bloggen korrekturleses, noe som er siste manøver før publisering. Likevel finner jeg feil så godt som hver gang jeg leser et tidligere blogginnlegg på nytt. Siden dette er et énmannsforetak, er «gjensidig språkkontroll innen redaksjonen» lite fruktbart, og jeg er takknemlig for språklige tilbakemeldinger om smått og stort.

(Innlegget ble påbegynt 01.09.2021 og fullført 01.09.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Oss monarkister imellom

HKH prinsesse Ingrid Alexandra .

På Aftenpostens språkside, under tittelen Hva kaller vi dronningens ektefelle? erklærer Kristin Storrusten seg som monarkist (i tredje siste avsnitt), og har omsorg for arveprinsesse Ingrid Alexandras fremtidige ektefelle.

Også denne bloggeren støtter monarkiet, men tror gemal fortsatt er et godt brukbart ord i tittelen for den som gifter seg med vår fremtidige dronning. Ellers mener jeg tittelen prinsgemal, som Storrusten nevner i forbindelse med den danske prins Henrik, er misvisende. Prins Henrik er da vitterlig dronning Margrethes ektefelle, altså dronning-gemal. Det er lite sannsynlig at bloggeren kommer til å kommentere tittelen for den regjerende norske dronnings ektefelle når det blir aktuelt, men her er en forhåndskommentar i god tid: gemalkonge er greit (kjedelig, men riktig – tror jeg).

Det aner meg at hovedpersonen, arveprinsesse Ingrid Alexandra, priser seg lykkelig over at hun slipper å delta i denne diskusjonen.

Apropos titler: Les En yrkestittel må man ha fra mars 2020!

(Innlegget ble påbegynt 02.08.2021 og fullført 04.08.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Sitattegn i kombinasjon med andre tegn

Utålmodige blogglesere som har besøkt bloggen tidligere i uken, har kanskje stusset over valget av «ventebit» i forvarselet om denne utgaven: «Små» forandringer, som handler om hvordan sitattegnene i bloggen ser ut. Ventebiten var tenkt som en forberedelse (for de som har lest det) til dette innlegget om bruk av andre tegn (punktum, komma, spørsmålstegn, utropstegn m.m.) i kombinasjon med sitattegn. Min beskjedne utredning er resultat av et spørsmål jeg fikk etter forrige utgave av bloggen.

Sitattegn brukes vanligvis på to forskjellige måter:
1) For å markere et ordrett sitat av noe som er sagt eller skrevet.
2) Som en slags «etikett» for å markere at et ord eller uttrykk er noe annet enn det ser ut som, f.eks. ordet etikett i begynnelsen av dette punktet.

Sitater
I avistekst markeres ordrette sitater ofte med en strek (-) foran, mens avslutningen av sitatet ikke markeres. I Aftenposten søndag 11.04 sto denne setningen i en artikkel om et påstått israelsk angrep på et iransk skip:
– Historien har lært oss at avtaler som dette, med ekstremistiske regimer, ikke er verdt papiret de er skrevet på, sa Benjamin Netanyahu.
Skulle samme utsagn stått her i bloggen, ville det fått sitattegn, og ville sett slik ut:
«Historien har lært oss at avtaler som dette, med ekstremistiske regimer, ikke er verdt papiret de er skrevet på,» sa Benjamin Netanyahu.

Min regel for bruk av tegn i et sitat er slik:
All tegnsetting som tilhører sitatet, skal stå innenfor sitattegnene.
Her er tre eksempler:
Han sa: «Jeg er fullvaksinert.»
Han spurte: «Er jeg fullvaksinert?»
Han jublet: «Jeg er fullvaksinert!»
Anførselsordet/-ordene står her først, men kunne også stått etter sitatet, som i eksempelet fra Aftenposten ovenfor. For å gi teksten mer flyt, kan anførselen også plasseres inni sitatet:
«Jeg er fullvaksinert,» sa han, «men bare mot covid-19.»
«Jeg er fullvaksinert mot covid-19,» sa han, «men heldigvis ikke med Astra-Zeneca!.»
«Jeg er fullvaksinert,» sa han, «men er det bare mot covid-19?»

«Etikett»
Når sitattegnene markerer en «etikett». behandles «etiketten» som om den var et ord, og eventuelle tegn kommer etterpå. Dette eksempelet er fra blogginnlegget «Aldri mer 9. april»:
I rapporten om og vurderingene av begivenhetene i Oslo og på Utøya på den siste datoen brukte Gjørv-kommisjonen uttrykket «ressursene som ikke fant hverandre».

Retningslinjene ovenfor er mine private regler. Om de er helt i tråd med gjeldende rettskriving, vet jeg ikke, men jeg synes de er logiske, og de fungerer for meg (og forhåpentligvis for leserne).

(Innlegget ble påbegynt 15.04.2021 og fullført 15.04.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Barnlig logikk

Et av naturens merkelige fenomener er hvordan en baby gradvis utvikler sitt babbel til forståelig språk, og i enkelte tilfeller (som hos meg) videre til nerdete språkpoliti-tendenser. Underveis oppstår pussigheter som bl.a. kan ha sitt utspring i barnlig (ikke barnslig!) logikk. For min egen del visste jeg som liten at når folk giftet seg, fikk fruen samme etternavn som mannen, og derfor var jeg lenge av den oppfatning at hun også fikk samme fødselsdag, slik mor og far hadde.

Kule med «propanis».

Språklig kan  denne logikken gi seg uttrykk i at man bruker et kjent begrep om noe helt annet som likner i uttale. Nylig ble jeg servert «propanis» et sted der gassovnen er et viktig vintermøbel i stuen, mens hjemmeproduksjonen av krokan er ikke-eksisterende. På et gårdsbruk der dyrlegen av og til var på besøk og der badet skulle renoveres, fikk jeg vite at jeg ikke kunne bruke servanten, fordi man ventet på dyrlegen (=rørlegger’n). Det er ellers kjent hvilke bilder barn kan se for seg ved en salmetittel som «Milde Jesus, du som sagde» eller julesangen «Her kommer dine arme små». Den siste ga ikke meg noen bilder, for det manglet en -r i arme (tidlig språknerd). «Engler daler ned i skjul», derimot… Vi hadde jo vedskjul i uthuset.

Milde Jesus, du som sagde

I en bok jeg leste som liten, fikk hovedpersonen lungebetennelse, noe jeg skjønte var farlig. Men det leste jeg om, og forbandt det ikke med «lommebetennelse», som jeg bare hadde hørt om. «Kan du si “generalkrigskommisariatets skolerekrutteringskontor”?» spurte jeg en liten gutt som nylig hadde begynt å snakke. Han svarte straks, med barnlig logikk: «Ja.». «Der ble jeg drept,» fortalte sønnen til en bekjent hver gang vi passerte kirken der han var blitt døpt.

Fra min tid som norsklærer i ungdomsskolen husker jeg noen pussige formuleringer i skriftlige elevarbeider. De som interesserer seg for slikt, kan lese Niels Vogels bøker En flyktning kysser sin mor, Intet er nytt under jorden og Du er også min sønn, Brutus.

(Innlegget ble påbegynt 24.03.2021 og fullført 24.03.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

«Små» forandringer

Skarpe iakttakere blant de som har lest denne bloggen en stund, har lagt merke til at anførselstegnene i overskriften, av noen kalt «korporalvinkler» har blitt tatt i bruk de siste ukene, mens “gåseøynene” ikke lenger brukes.


Freias melkesjokolade har forandret utseende, men smaken er etter min vurdering den samme. Jeg håper noe tilsvarende gjelder denne bloggen, selv om sitattegnene har skiftet utseende.

Da jeg gikk på skolen – det er ganske lenge siden – lærte vi å ramme inn et sitat med gåseøyne nede på linjen foran sitatet og oppe etter sitatet.  På tastaturet jeg nå skriver på, er det bare et «oppe»-tegn, som etter tradisjonell skrivemaskin-standard brukes før og etter et sitat. Men jeg har latt meg overbevise av en grundig artikkel av Torbjørn Eng på hans egne (tror jeg) nettsider om at «korporalvinkler» er det rette tegnet å bruke, og at det heter sitattegn. Med et PC-tastatur får man tegnene ved å holde <alt>-tasten nede mens man skriver tallene 0171 for «-tegnet og 0187 for »-tegnet. For meg som har en lite samarbeidsvillig venstrehånd, er dette nesten enklere enn «gåseøyne»-tegnet. Men jeg kommer ikke til å gå tilbake i gamle bloggutgaver for å rette.

(Innlegget ble påbegynt 29.12.2020 og fullført 30.12.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

«Den avskyelige snemannen»

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her skrives.

___________________________________________________________________________

Den norske språkstriden har pågått i omtrent 150 år. Men så vidt jeg vet, er det bare utkjempet ett slag. Det foregikk i Oslo byrett høsten 1963, og Staten (=«samnorsk»-siden) tapte så det sang.

Sigurd Jahr Smebye var nok mer kjent som værmelder i radio enn på fjernsyn, og han slapp å bli «fritatt» for å lese værmeldinger på riksmål.

Bakgrunnen var at statsmeteorolog Sigurd Jahr Smebye hadde lest værmeldingen (i radio, TV-værmeldingen var ikke særlig velutviklet på den tiden) på riksmål, som var hans naturlige talemål, og bl. a. sagt «sne» i stedet for «snø». Dette ble brukt som begrunnelse for å «frita» ham fra å lese opp værmeldingen Det var et  «fritak»  (han ville nok selv foretrukket at jeg skrev «en fritagelse») han ikke ønsket, og han gikk til sak mot Staten for å få lov til å lese værmeldinger igjen. Saken ble også debattert og kommentert i pressen, og Smebye måtte finne seg i å bli karakterisert som i overskriften til dette innlegget og å bli omdøpt til «Snebye».

Dagens værmeldere (i fjernsyn) snakker som de vil.  Og problemet (utfordringen?) med sne/snø unngår de behendig ved å bruke betegnelsen «hvit nedbør». For de mest rett-troende ligger her kimen til en ny konflikt – jeg har ennå ikke hørt noen si «kvit nedbør».

Dommen i «Smebye-saken» ble grundig omtalt i Aftenposten, som også kommenterte den i to lederartikler, Dommen i Smebye-saken og En grenseoppgang. Avisens språknorm var på den tiden svært lik Smebyes språk, og det var liten tvil om at Smebye hadde Aftenpostens støtte, men  den siste av de to lederartiklene vurderte  dommen også ut over det språklige, og kommenterte den mer prinsipielt når det gjaldt forholdet mellom individ og statsmakt.

Tre år før rettssaken ble Smebye tildelt Riksmålsforbundets lytterpris for sin korrekte og velformulerte bruk av riksmål i værmeldingene. I år har Riksmålsforbundet gitt en egen språkgledepris til Linda Eide, velfortjent, etter min mening. Kan juryen ha smuglest blogginnlegget Språksjov og fesjå, særlig siste avsnitt, fra desember 2016?

(Innlegget ble påbegynt 08.12.2020 og fullført 08.12.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Skrift og tale

Biting, kategorien som dette innlegget er plassert i, står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no. Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite. Begge betydninger kan være aktuelle for det som her skrives.
___________________________________________________________________________

Dagsavisen 31. oktober 2020.

Dagsavisen skriver om vin hver lørdag. Siden avisen har en navne-fortid som Arbeiderbladet, er det sikkert snakk om “arbeidervin”, som Rudolf Nilsen skriver om i diktet Nr. 13 (strofe 17, men da handler det om fredagskvelden, ikke lørdag). Uansett tror jeg vinjournalisten vet mer om vin enn om hvordan vestnorske dialektord staves. Gysla var nøtten i en konkurranse i Vestlandsrevyens språkspalte 16. oktober 2003, og der kom også en forklaring av ordet (jeg er litt i tvil om hvorvidt NRK er en pålitelig kilde for korrekt språk).

Når det gjelder skrivemåten for et aktuelt virus, er visst denne bloggen en språklig avviker, for her skrives corona  med “c”. De fleste andre medier har “k” som første bokstav i virusbetegnelsen, og begrunnelsen jeg mener å ha hørt, er at det er i tråd med norsk skrivetradisjon. Da må noen forklare meg hvorfor sykdommen som viruset gir, heter covid – med “c”.

Ikke bare skrivemåte, men også uttale, kan gi grunn til undring. De som husker tilbake til slutten av forrige årtusen, har trolig hørt om videospiller og videokassett, og vet hvordan første ledd i disse ordene uttales. Det er neppe slik de uttaler siste ledd i navnet på hovedstaden i Uruguay, Montevideo. Eller?

Plakat i Sandvika Storsenter – se nederste punkt.

I Sandvika storsenter har det siden før sommeren stått plakater der man oppfordres til å betale kontaktløst, f.eks. ved å “tæppe” (skrevet slik, skrivemåten er også observert på Vinmonpolet). Jeg har ikke undersøkt, men er nokså sikker på at hvis samme storsenter har f.eks. en butikk-oversikt e.l. som kan lastes ned til mobiltelefon, omtales den i skrift som en app, et ord som alle(?) andre enn jeg uttaler på engelsk (“æpp”).

Språk er, som det fremgår av det foregående, ikke logisk. Eller, som tidligere sitert her i bloggen: “Norsk er et vanskelig språk. Vi skriver H-U-N-D, men uttaler det bikkje.”

(Innlegget ble påbegynt 12.11.2020 og fullført 17.11.2020)
Se også Tilbakeblikk 22.01.2021.

___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Flerkulturell?

Biting, kategorien som dette innlegget er plassert i, står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no. Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite. Begge betydninger kan være aktuelle for det som her skrives.
___________________________________________________________________________

Serien Norsk-ish vises på NRK.

Det er lenge siden TV-serier var noe jeg fulgte med på. Derfor har jeg heller ikke sett det som hittil er sendt av NRK-serien Norsk-ish. Men jeg har lagt merke til serien av et par grunner. For det første har NRK selv – både i fjernsyn og radio – understreket at serien har fått svært gode kritikker (selvros skal man lytte til, det er ærlig ment!). Og så er det navnet.

Tillegget etter “norsk” i programtittelen Norsk-ish er ikke en feilstaving eller engelskgjøring av det norske ordet isj. Vi som er gamle nok, husker den norske endelsen -aktig (=som likner på, f.eks. narraktig, fiskeaktig – eller norskaktig). Den nye bruken av det engelskspråklige -ish skrev jeg om her i bloggen i Engelsk (p)syke i mai 2018.

I overskriften til dette innlegget har jeg antydet en måte som kan få frem tvilen som ligger i serietittelen Norsk-ish, uten at man må ty til “gammeldagse” endelser som -aktig. Men med spørsmålstegn får tittelen et nokså skriftlig preg (den blir skriftlig-aktig …) og tvilsinnholdet blir vanskelig å gjengi i tale. Jeg er usikker på om bruken av -ish er noe bedre; alle jeg har hørt uttale tittelen Norsk-ish, har tatt en markert pause før -ish, og da hører jeg “norsk – isj!”. Kanskje det er hensikten?

NRK har en “flerkulturell” ordliste.

Ordet flerkulturell i overskriften er forklart i NRKs flerkulturelle ordliste, Ordet gir meg assosiasjoner til uttrykket fargerikt fellesskap, som også står i denne ordlisten, men under overskriften “Bør ikke brukes”. Etter min mening er de fleste nokså én-kulturelle, kanskje med kontakt til flere kulturer. Men når det gjelder bruk av begrepet kultur, skal man trå varsomt, hvis Wikipedias artikkel om rasisme er til å stole på (avnsittene om nyrasisme under overskriften Ordet og idéen «rase». Siden dette innlegget handler mye om språk, kan jeg kanskje avslutningsvis bringe inn det norske ordet fordom? Jeg tror det er dette ordet mange fagfolk innen samfunnsvitenskap ikke kjenner når de i stedet bruker varianter (substantiv, verb) av det engelske ordet bias. Fortell meg nå ikke at jeg er biased når det gjelder engelske uttrykk brukt i norsk tekst!

(Innlegget ble påbegynt 23.09.2020 og fullført 23.09.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Engelsk med norsk lydskrift

I begynnelsen av corona-unntakstilstanden kom det opp et skilt ved inngangen til Sandvika Storsenter der man bl.a. ble oppfordret til å handle kontaktløst ved f. eks. “tæpping” (omtalt i Alternative fakta 26/20). Det er forståelig at Storsenteret helst ikke skriver “tapping” når det gjelder bankkort.

Nylig fulgte Aftenposten opp den nye lydskrift-tendensen i denne overskriften:

Et søk i Aftenpostens nett-arkiv tyder ikke på at avisen har lagt seg på en ny linje når det gjelder staving av engelske ord. Jeg søkte på “pøbb” de siste 20 årene og fikk bare 2-3 treff gjennomsnittlig pr. år; de fleste var artikler og debattinnlegg knyttet til Språkrådets forslag om å innføre norsk skrivemåte for det engelske pub (sammen med “beiken” for bacon). Men kanskje kommer tegneseriene “Bættmæn” og “Mændreik” i Aftenposten snart? De står ikke i andre aviser …

En familie jeg kjenner, brukte norsk uttale av navnet på spillet Scrabble – med tydelig a (som i labbe). Så vidt jeg vet, har familien  ikke begynt med tilsvarende spill på nettet, i så fall er Vørd Fjud et norskutviklet tilbud, som (selvsagt) har fått et engelsk navn som må skrives i lydskrift for å få “riktig” uttale.

Med få unntak kommer denne bloggen til å holde seg til tradisjonell skrivemåte.

(Innlegget ble påbegynt 17.08.2020 og fullført 21.08.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Aftenposten skal slutte med språkside?

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her skrives.

___________________________________________________________________________

Aftenpostens språkside første halvår 2020. Grønt=skrevet av Helene Uri. Gult=Ingen språkside. Klikk på bildet for å se detaljer.

Det er snart to og et halvt år siden overskriften ovenfor sto i Aftenposten, sammen med et bilde av Per Egil Hegge og Helene Uri, som skulle overta stafettpinnen (omtalt  i Tilbakeblikk 02.02.2018). Da hadde Hegges språkspalte stått på trykk daglig (også søndager) i 14 år. Avisens nye versjon, med Helene Uri, viste seg  å være en ukentlig side. Eller?  De siste 28 lørdagene (siden årsskiftet) har åtte språkrelaterte artikler av henne stått på trykk, mens Aftenposten-journalistene Are Møster Ottesen, Kristin Storrusten og Eiolf Solvang har gitt innhold til avisens språkside de fleste andre lørdagene. At to lørdager i tillegg til påskeaften har vært uten språkside, tar jeg som et tegn på at Aftenposten ser på språkstoff som noe avisen mener leserne kan unnvære, og at språksiden er på vei ut.

Aftenposten mener kanskje at språkstoffet er ivaretatt med den nye podcasten  Språktalk (en tittel som er bedre når den høres enn når den leses). Men den kan jeg høre gratis (har ikke prøvd), mens jeg betaler for å få Aftenpostens papiravis levert i min postkasse,

Av det jeg nevnte i blogginnlegget Godbiter for språknerder er det sant å si lite igjen. Selv Det Norske Akademis ordbok har jeg kommet i tvil om etter at jeg oppdaget  at spotte i betydningen “oppdage” var blitt et eget oppslagsord. Eller, som Ole Paus synger sist i første vers av Alt var mye bedre under krigen: “Alt var bedre før”.

(Innlegget ble påbegynt 14.07.2020 og fullført 14.07.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no