Hvorfor skal noen påføres et unødvendig handikap?

“Kassadamen ser over hodet mitt, bort på assistenten min og spør henne om jeg skal ha pose,” forteller Ida Hauge Dignes, som er avhengig av rullestol, i et innlegg på Aftenpostens Si;D-sider i november. Innlegget kunne vært skrevet av mor, som også var avhengig av rullestol i mange år. Hvis hun opplevde noe tilsvarende som det Ida Hauge Dignes forteller om, ble hun rasende, og med god grunn: Rullestolen er et hjelpemiddel for manglende førlighet i bena, ikke i hodet.  Dessuten er det slik at alle mennesker – også de som er født med litt “manglende utrustning” i hodet – skal behandles som selvstendige personer inntil man eventuelt skjønner at det ikke fungerer.

For få år siden kom det krav om universell utforming og tilgjengelighet, dvs. at bygninger skal være tilgjengelige for rullestolbrukere, at også synshemmede skal kunne finne ut når neste buss går m.m.m. Her er det mange forsømmelser å ta igjen. På enkelte områder er det kanskje umulig å komme helt i mål, og man må hjelpe til på andre måter.

Noen opplever NAV slik denne tegningen antyder.

Da er det helt uforståelig når det dukker opp saker der det offentlige avslår slik hjelp. Budstikka skrev nylig om 80 år gamle Inger Berit Nielsen, syns- og bevegelseshemmet, som etter 11 år som TT-kortbruker plutselig blir nektet dette av NAV. Hva slags saksbehandler er det som fatter slike vedtak? Og hva slags system er det som avslår klagen, som støttes av hennes fastlege, og der TT-brukerens øyenlege skriver:  «Hun kan ikke lese bokstaver på avstand. Hun kan ikke se hva som står på bussene. Hun kan knapt ta seg rundt på egen hånd med dette synet. Hvis TT-kortordningen overhodet skal ha en mening, skal selvfølgelig denne pasienten få TT-kort. Noe annet et totalt uakseptabelt».

Dagsavisen skriver om Gry Tofte Haugen, som er kortvokst og har medfødt benskjørhet. Da gåstolen som hun er avhengig av, brøt sammen, fikk hun skader som gjør at hun nå er 40 prosent ufør og delvis blind. Hun lider et betydelig inntektstap, men NAV, som har lånt ut gåstolen, vil ikke gi erstatning. Siden gåstolen var over ti år gammel, har heller ikke produsenten noe ansvar. Haugen gikk til sak mot NAV, som fremførte hårreisende argumenter som at «fall fra egen høyde er normalt» (Haugen lider av benskjørhet!), at hendelsen som skjedde var «tilfeldig» og at hjelpemiddelet er «et utelukkende positivt tiltak i brukerens interesse, lånt ut gratis». Dette avspeiler uakseptable holdninger i NAV.

I golf får de best rangerte deltakerne et handikap slik at spillere på forskjellig nivå kan konkurrere med hverandre. I de to sakene ovenfor har man gitt handikap til “spillere” som allerede har et vanskelig utgangspunkt. Det ødelegger livskvaliteten for de som rammes, på linje med det jeg skrev om i innleggene En verdig alderdom også i Arendal – helst uten partipolitikk og Sykehjemsplass bare for døende?  her i bloggen i fjor.

(Innlegget ble påbegynt 14.02.2018 og fullført 15.02.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no