Kategoriarkiv: . Biting

Skrift og tale

Biting, kategorien som dette innlegget er plassert i, står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no. Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite. Begge betydninger kan være aktuelle for det som her skrives.
___________________________________________________________________________

Dagsavisen 31. oktober 2020.

Dagsavisen skriver om vin hver lørdag. Siden avisen har en navne-fortid som Arbeiderbladet, er det sikkert snakk om “arbeidervin”, som Rudolf Nilsen skriver om i diktet Nr. 13 (strofe 17, men da handler det om fredagskvelden, ikke lørdag). Uansett tror jeg vinjournalisten vet mer om vin enn om hvordan vestnorske dialektord staves. Gysla var nøtten i en konkurranse i Vestlandsrevyens språkspalte 16. oktober 2003, og der kom også en forklaring av ordet (jeg er litt i tvil om hvorvidt NRK er en pålitelig kilde for korrekt språk).

Når det gjelder skrivemåten for et aktuelt virus, er visst denne bloggen en språklig avviker, for her skrives corona  med “c”. De fleste andre medier har “k” som første bokstav i virusbetegnelsen, og begrunnelsen jeg mener å ha hørt, er at det er i tråd med norsk skrivetradisjon. Da må noen forklare meg hvorfor sykdommen som viruset gir, heter covid – med “c”.

Ikke bare skrivemåte, men også uttale, kan gi grunn til undring. De som husker tilbake til slutten av forrige årtusen, har trolig hørt om videospiller og videokassett, og vet hvordan første ledd i disse ordene uttales. Det er neppe slik de uttaler siste ledd i navnet på hovedstaden i Uruguay, Montevideo. Eller?

Plakat i Sandvika Storsenter – se nederste punkt.

I Sandvika storsenter har det siden før sommeren stått plakater der man oppfordres til å betale kontaktløst, f.eks. ved å “tæppe” (skrevet slik, skrivemåten er også observert på Vinmonpolet). Jeg har ikke undersøkt, men er nokså sikker på at hvis samme storsenter har f.eks. en butikk-oversikt e.l. som kan lastes ned til mobiltelefon, omtales den i skrift som en app, et ord som alle(?) andre enn jeg uttaler på engelsk (“æpp”).

Språk er, som det fremgår av det foregående, ikke logisk. Eller, som tidligere sitert her i bloggen: “Norsk er et vanskelig språk. Vi skriver H-U-N-D, men uttaler det bikkje.”

(Innlegget ble påbegynt 12.11.2020 og fullført 17.11.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Boris J.

Biting, kategorien som dette innlegget er plassert i, står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no. Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite. Begge betydninger kan være aktuelle for det som her skrives.
___________________________________________________________________________

De av bloggens lesere som er på min alder eller eldre, husker ham kanskje: en litt rund figur, lyshåret, kom nokså uventet inn i en ledende rolle og var helt uforutsigbar. Boris J(eltsin).

Aftenposten 13. september 2020. Klikk for å lese.

Nå er navnebroren hans statsminister i Storbritannia: en litt rund figur, lyshåret, kom nokså uventet inn i en ledende rolle og er helt uforutsigbar. Boris J(ohnson). Aftenposten skrev om ham i september, og man aner et underforstått svar på spørsmålet i overskriften (til høyre): “Vi kunne jo ikke det forrige gang”. BBC-programmet Inquiry spurte i fjor høst: “What kind of Prime Minister would Boris Johnson make?”, og fikk noen foruroligende svar.

Share

Flerkulturell?

Biting, kategorien som dette innlegget er plassert i, står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no. Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite. Begge betydninger kan være aktuelle for det som her skrives.
___________________________________________________________________________

Serien Norsk-ish vises på NRK.

Det er lenge siden TV-serier var noe jeg fulgte med på. Derfor har jeg heller ikke sett det som hittil er sendt av NRK-serien Norsk-ish. Men jeg har lagt merke til serien av et par grunner. For det første har NRK selv – både i fjernsyn og radio – understreket at serien har fått svært gode kritikker (selvros skal man lytte til, det er ærlig ment!). Og så er det navnet.

Tillegget etter “norsk” i programtittelen Norsk-ish er ikke en feilstaving eller engelskgjøring av det norske ordet isj. Vi som er gamle nok, husker den norske endelsen -aktig (=som likner på, f.eks. narraktig, fiskeaktig – eller norskaktig). Den nye bruken av det engelskspråklige -ish skrev jeg om her i bloggen i Engelsk (p)syke i mai 2018.

I overskriften til dette innlegget har jeg antydet en måte som kan få frem tvilen som ligger i serietittelen Norsk-ish, uten at man må ty til “gammeldagse” endelser som -aktig. Men med spørsmålstegn får tittelen et nokså skriftlig preg (den blir skriftlig-aktig …) og tvilsinnholdet blir vanskelig å gjengi i tale. Jeg er usikker på om bruken av -ish er noe bedre; alle jeg har hørt uttale tittelen Norsk-ish, har tatt en markert pause før -ish, og da hører jeg “norsk – isj!”. Kanskje det er hensikten?

NRK har en “flerkulturell” ordliste.

Ordet flerkulturell i overskriften er forklart i NRKs flerkulturelle ordliste, Ordet gir meg assosiasjoner til uttrykket fargerikt fellesskap, som også står i denne ordlisten, men under overskriften “Bør ikke brukes”. Etter min mening er de fleste nokså én-kulturelle, kanskje med kontakt til flere kulturer. Men når det gjelder bruk av begrepet kultur, skal man trå varsomt, hvis Wikipedias artikkel om rasisme er til å stole på (avnsittene om nyrasisme under overskriften Ordet og idéen «rase». Siden dette innlegget handler mye om språk, kan jeg kanskje avslutningsvis bringe inn det norske ordet fordom? Jeg tror det er dette ordet mange fagfolk innen samfunnsvitenskap ikke kjenner når de i stedet bruker varianter (substantiv, verb) av det engelske ordet bias. Fortell meg nå ikke at jeg er biased når det gjelder engelske uttrykk brukt i norsk tekst!

(Innlegget ble påbegynt 23.09.2020 og fullført 23.09.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Bærumssangen 2020: Vinneren?

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her skrives.

___________________________________________________________________________

Spørsmålstegnet i overskriften står der fordi resultatet av konkurransen om ny Bærumssang ser ut til å være hemmelig. Bærum kommune utlyste konkurransen, og publikumsavstemningen ble avsluttet 15. august, men et søk på kommunens nettsider i dag gir som eneste svar en lenke til Bæringen fra mai, da konkurransen ble utlyst.

Søkeresultat i Budstikkas nettavis 4. september 2020, Klikk for å lese. Lenken med bilde av vinneren går til en side der man kan bestille Budstikka-abonnement.

Nå er ikke resultatet mer hemmelig enn at det ble bekjentgjort på et arrangement i Bærum kulturhus sist søndag. Der var ikke jeg, og heller ingen jeg vet om. Men lokalavisen Budstikka var der, og på avisens nettsider er det bilde av vinneren (men ikke navn), og man må være abonnent for å få lese reportasjen det er lenket til (mitt abonnement ble avsluttet for noen år siden).

Ut fra bildet av vinneren i Budstikka forstår jeg at bidraget fra “min” sanggruppe ikke nådde opp, men hvilken sang vant? Og hvor mange stemmer fikk hvert av de tolv bidragene av hwnholdsvis juryen og publikum? I en e-post i sommer til de som hadde sendt inn konkurransebidrag, skrev juryformannen: “Denne konkurransen er nybrottsarbeid både for «Syngende Bærum», juryen, og ikke minst administrasjonen i Bærum Kommune. Så jeg beklager at det blir litt frem og tilbake med info.” Da var temaet lydfiler av sangene, noe som kommunens nettsider kanskje har liten erfaring med. Men at resultatet av konkurransen skal være tilgjengelig for alle etter at det er offentliggjort, er etter min mening helt elementært.

Ikke bare resultatet, men også selve sangen, ser ut til å være hemmelig. På kommunens nettsider lå lydfiler av alle sangene på siden der publikum kunne avgi stemme, men denne siden er ikke lenger tilgjengelig. Forhåpentlig dukker en lydfil av vinnersangen opp på kommunens nettsider snart – i morgen er det tre uker siden avstemningen ble avsluttet. I mellomtiden må bloggens lesere nøye seg med den gamle Bærumssangen (fra 1920-tallet?) og konkurransebidraget fra “min” sanggruppe; begge ble presentert i blogginnlegget Bærumssangen 2020 – avstemning sist i juli.

(Innlegget ble påbegynt 03.09.2020 og fullført 04.09.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall.

Den nye russetiden

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her skrives.

___________________________________________________________________________

Årets russetid ble avlyst p.g.a. corona-krisen. Men etter fremstillingen i nyhetsmediene å dømme, tar man igjen det forsømte under “fadderuken” ved universiteter og høyskoler, Tidligere var det rødruss og blåruss, nå er det i tillegg fadderuss (tanken slo meg nylig, men jeg ser at NTNU-student Wivi Amundsen mente dette for to år siden).

 
Det var ikke vanskelig å finne nokså like bilder av russ (til venstre) og fadderuss (til høyre). Forskjellen er, som man ser, at russen befinner seg i en buss, mens fadderussen holder til i et “møtelokale”.

Fadderussen har det til felles med tradisjonell russ at mye av feiringen er knyttet til høyt alkoholkonsum (selv om alle som blir intervjuet, sier at alkohol ikke er vesentlig). Men siden fadderussen ikke har busser, i hvert fall ikke foreløpig, ser denne russefeiringen ikke ut til å plage andre med støyende “musikk”, forutsatt at man ikke bor i nærheten av en av parkene som brukes til fadderussearrangementer.  Fadderussens hensynsløshet overfor andre gir seg i år utslag i å gi blaffen i smitteverntiltak.

“Slutt å skylde på ungdommen!” skriver Julius Grasaasen i en kronikk på nrk.no om smitteverntiltak. Så da får nok  vi seniorer over sytti sørge for å holde oss hjemme, og ikke løssluppent utsette oss for smittefare ved å gjøre som Fantomet av og til gjør: gå ut blant vanlige folk. Og så beklager jeg selvsagt at vi voksne (deriblant regjeringen og helse-myndighetene) har fattet beslutninger om corona-tiltak i tro på at i hvert fall alle med stemmerett vet at “tillatelse” ikke er det samme som “anbefaling”. Grasaasen kan kanskje stikke innom meg med en kirurgisk maske som jeg kan bruke hvis jeg må bryte isolasjonen og bevege meg ut blant potensielt nysmittede yngre mennesker (det som nå kalles “unge voksne”).

Vredens gnag 13. august 2020. Klikk for å lese.

Oppslaget i Vredens gnag, VGs “satiriske lillebror”, om fadderussen under overskriften til høyre ga meg to tanker. Den ene var om Piet Heins gruk “Den som kun“. Den andre var min private teori om at betegnelsen “russ” kommer fra det latinske “immaturus” (umoden), slik jeg skrev her i bloggen i Russetid før og nå i mai 2017.

Og: nei, da jeg studerte ved “Det kongelige Frederiks” (i dag heter det “UiO” fordi man ikke har tid til å si “Universitetet i Oslo”) var fadderuken ikke oppfunnet. Derfor måtte jeg klare meg på egen hånd; det er kanskje derfor jeg, tross min cand.mag-tittel, ikke føler meg særlig akademisk. Likevel kan jeg teksten til første vers av Gaudeamus Igitur, som fadderussen neppe synger, selv om teksten i vers 2  (i den engelske oversettelsen, vers 3 i Wikipedias norske oversettelse, som også avviker fra den engelske i innhold) kanskje passer godt på dagens situasjon.  Melodien til “Gaudeamus” avrunder Johannes Brahms’ Akademisk festouvertyre:

(Innlegget ble påbegynt 13.08.2020 og fullført 13.08.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Aftenposten skal slutte med språkside?

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her skrives.

___________________________________________________________________________

Aftenpostens språkside første halvår 2020. Grønt=skrevet av Helene Uri. Gult=Ingen språkside. Klikk på bildet for å se detaljer.

Det er snart to og et halvt år siden overskriften ovenfor sto i Aftenposten, sammen med et bilde av Per Egil Hegge og Helene Uri, som skulle overta stafettpinnen (omtalt  i Tilbakeblikk 02.02.2018). Da hadde Hegges språkspalte stått på trykk daglig (også søndager) i 14 år. Avisens nye versjon, med Helene Uri, viste seg  å være en ukentlig side. Eller?  De siste 28 lørdagene (siden årsskiftet) har åtte språkrelaterte artikler av henne stått på trykk, mens Aftenposten-journalistene Are Møster Ottesen, Kristin Storrusten og Eiolf Solvang har gitt innhold til avisens språkside de fleste andre lørdagene. At to lørdager i tillegg til påskeaften har vært uten språkside, tar jeg som et tegn på at Aftenposten ser på språkstoff som noe avisen mener leserne kan unnvære, og at språksiden er på vei ut.

Aftenposten mener kanskje at språkstoffet er ivaretatt med den nye podcasten  Språktalk (en tittel som er bedre når den høres enn når den leses). Men den kan jeg høre gratis (har ikke prøvd), mens jeg betaler for å få Aftenpostens papiravis levert i min postkasse,

Av det jeg nevnte i blogginnlegget Godbiter for språknerder er det sant å si lite igjen. Selv Det Norske Akademis ordbok har jeg kommet i tvil om etter at jeg oppdaget  at spotte i betydningen “oppdage” var blitt et eget oppslagsord. Eller, som Ole Paus synger sist i første vers av Alt var mye bedre under krigen: “Alt var bedre før”.

(Innlegget ble påbegynt 14.07.2020 og fullført 14.07.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Levering hjem fra IKEA og Kolonial.no

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her skrives.

_____________________________________________________________

Netthandel med levering på døren burde vel være løsningen for meg som for tiden har forbud mot å kjøre bil  (etter et lettere slagtilfelle). Kanskje det. Jeg har prøvd både Ikea og Kolonial.no, og har noen erfaringer.

Ikea tilbyr “klikk og hent”, som innebærer at man bestiller og betaler varen(e) på nett og henter selv. Skapet jeg skulle ha, var ikke på lager hos Ikea Slependen (5 km herfra), men på Furuset (25 km og et par bomringer herfra), noe jeg antok Ikea ordnet ved hjelp av en slags interntransport. Men p.g.a. feil på Ikeas nettsider fikk jeg ikke gjennomført bestillingen, så jeg ringte “kundeservice”. Der snakket jeg med Isak(?),  som var mer opptatt av å finne årsaken til nettfeilen enn av å løse mitt problem, og anbefalte meg å dra til Furuset og kjøpe skapet der. Etter en uke var skapet på lager også på Slependen, så jeg fikk ordnet meg transport dit og bestilte det med hjemlevering neste dag.

De  som leverte skapet, snakket norsk, men forsto ikke norsk. Da de ringte for å varsle at de var på vei, spurte jeg om jeg skulle forklare veien. “Nei, det har vi ikke plass til,” var svaret. Da flatpakkene ble båret inn på badet, der skapet skal stå, ba jeg om at den lange, tunge pakken ble lagt på gulvet, slik at det ble lettere for meg å åpne og montere. “OK,” svarte han som bar, og satte pakken på høykant opp mot veggen. Kollegaen hans var mest interessert i en takstøtte (teleskopstang til bruk under montering av takplater) som sto der fra et tidligere stadium i oppusssingen, og ville kjøpe den for to hundre kroner for å bruke den til et eller annet i bilen.

Han som leverte varer fra Kolonial.no, ringte også for å varsle sin ankomst. Firmaet heter Kolonial.no, ikke Colonial.com, men sjåføren snakket bare engelsk. Det gjør ikke jeg, i hvert fall ikke når jeg kommuniserer med et norsk firma. Så da esken med varer ble levert, sa jeg takk (på norsk), og nøyde meg med det.

Mens jeg skriver dette, kommer en tekstmelding fra Ikea om dagens leveranse, bl. a. med veiledning om ting jeg kan gi beskjed om “når sjåføren ringer deg”. Han ringte for en time siden, og møbelet ble levert for en halv time siden  …

(Innlegget ble påbegynt 09.07.2020 og fullført 09.07.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Russ 2020

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her skrives.

_____________________________________________________________

Disse har vært lite synlige, men godt hørbare, hittil i år.

I blogginnlegget Corona-velsignelser: Avlyste plager (1. mai) påsto jeg at vi i år ville bli spart for støyende russebusser. Der tok jeg feil. Støyen var utsatt, ikke avlyst. Ganske mange avgangselever i videregående skole tror visst at de er forpliktet til å plage andre i løpet av de siste par månedene de fortsatt er elever, så 1. juni var det i gang. Basert på inntrykket fra noen av de russebussene som har passert min ringe bolig, må Hørselshemmedes Landsforbund gå lyse tider i møte, i hvert fall når det gjelder medlemstall. For rutene i mitt hus klirret av lyden inne i et par av bussene,så her er kanskje ut-trykk en bedre betegnelse enn inn-trykk. De basslydene som i løpet av kvelden og natten har forplantet seg gjennom grunnfjell og bygningskonstruksjoner til min seng, har jeg russen mistenkt for å være kilde til, men det er basert  på en kominasjon av sannsynlighet og fordommer … Men hittil i år har jeg ikke sett én eneste russ, kanskje de har sluttet med russelue o.l.?

Årets russ må henge i. Snart er det tid for neste års russ, som skal overta medieoppslagene når de drar til Hellas for å slåss med hverandre.

Budstikka 26. januar 1970. Klikk på bildet for å lese.

Det er mer enn femti år siden jeg var russ. Få år senere kunne det se ut som om avgangselevene selv ønsket å avskaffe denne tradisjonen,  og Askers russeformann i  1970 ville gi russefeiringen et helt nytt innhold og sa til Budstikka: “Russefeiringen i sin nåværende form er fullstendig overdrevet.” Dette ble sagt for femti år siden. Hva mener årets russeformann (hvis tittelen fortsatt eksissterer)?

.

.

.

(Innlegget ble påbegynt 11.06.2020 og fullført 12.06.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Bloggen har betalt erstatning for bildebruk

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

_____________________________________________________________

NTB scanpix har inkassert kr 1440 fra bloggeren.

Lenkene fra denne bloggen til diverse nettmedier har ofte egentlig gått til en PDF-kopi av artikkelen det er lenket til. Årsaken til dette er at nettmediene tidvis stokker om på innholdet, og ved å bruke en kopi av det jeg selv har lest, vet jeg at bloggens lesere finner det jeg skriver om, ikke noe helt annet eller en feilmelding. Bilder i en slik kopi, lagret der bloggens innhold lagres, er derved “brukt” av meg, som ikke har noen bruksavtale, og jeg har – med juridisk spissfindighet –  forbrutt meg mot åndsverksloven. For et slikt lovbrudd har jeg betalt kr 1440,- (kravet var opprinnelig kr 3600,-) etter å ha “brukt” et bilde som NTB scanpix har i sin bildebase.  Bildet  hadde ingenting å gjøre med det jeg skrev om, men var brukt av Resett som lenke til en annen artikkel, og kom derfor med på min kopi. For et slikt lovbrudd syntes jeg at selv det reduserte beløpet (kr 1440,-) var i meste laget å betale, men der var NTB scanpix ubøyelig.

Jeg håper fotografen, Gorm Kallestad, har fått sin andel av det beløpet jeg har betalt, eller kanskje alt har gått med til advokatutgifter (se epost-meldingene)? Eller kanskje er dette en sidemanøver i NTBs kamp mot Resett, ettersom jeg for lenge siden har uttalt min støtte til nettaviser som Resett.

Om noen vil bidra med et støttebeløp for å dekke dette utlegget, er jeg selvsagt takknemlig for det.  Men det er ingen fare for at bloggeren skal lide noen snarlig sultedød; der er det mye å gå på!

Jeg er litt usikker på hva jeg kan illustrere dette innlegget med uten ytterligere å underbygge mitt ry som storrforbryter, Jeg skygger unna det visuelle, og holder meg til lyd fra Pink Floyd.

(Innlegget ble påbegynt 29.05.2020 og fullført 29.05.2020)
– – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – –
Les også:
Tilbakeblikk 10.07.2020
Tilbakeblikk 24.07.2020
Tilbakeblikk 21.08.2020

___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Nasjonalsangen er kjønnsnøytral

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Mens jeg hørte Bærum pikekor synge Ja, vi elsker dette landet utenfor Bærum Rådhus, kom jeg  i tanker om  tekstens forhold til likestilling mellom kjønnene. Temaet ble også behandlet i Eides spåksjov på NRK TV fredag (med reprise lørdag), der språkprofessor Gunnstein Akselberg hadde gode grunner for å hevde at Bjørnson neppe hadde mannssjåvinistiske tanker da han skrev teksten. Lenken her går direkte til det punktet i programmet der Bjørnsons kvinnesyn blir drøftet, men som vanlig kan jeg anbefale hele programmet, som gjennomgår teksten i de tre versene som vanligvis synges (bloggens lesere oppfordres til å lære de andre fem før 17. mai 2021).

Det er bare et halvt år siden Stortinget vedtok at Ja, vi elsker dette landet er Norges nasjonalsang. Jeg tror ikke likestillingsombudet uttalte seg om saken før vedtaket, det ville uansett ha vært tåkeprat, for et 160 år gammelt dikt kan ikke (og bør ikke!) vurderes med juridiske briller på, men som litteratur. Særlig passusen i 3. strofe, “kvinder selv stod op og strede / som de vare mænd. / Andre kunne bare græde, / men det kom igen”, pleier å fyre opp feministene, som dermed avslører at de ikke kjenner (eller vil forstå?) teksten i diktet.

Allerede i første strofe er Bjørnson politisk korrekt (etter dagens standard) og nevner “far og mor“. Han regner også med at “hva som hendte nedpå Fredrikshald”(i 4. strofe) er såpass kjent at det ikke er nødvendig å nevne tjenestepiken Olaug, en av de som i ettertid er blitt kjent for sin modige innsats da borgerne i Halden brente byen for å jage svenskene ut. Når det gjelder formuleringen “men det kom igen” sier mine danskspråklige konsulenter (Bjørnson skrev på dansk) at uttrykket kan bety “men det var ikke forgjeves”. Det er en mer sannsynlig forklaring enn historien om at Bjørnson på forespørsel fra en student om betydningen, skal ha svart: “Unge mann, har De aldrig været i bet for et rim?”.

I 5. , 6. og 7. strofe dominerer mennene: “Det gav faderkraft at bære / hungersnød og krig”, “vi med undren mod ham hasted; / ti han var vår bror“, “nu vi står tre brødre sammen”, “Norske mand i hus og hytte”. Alle de tre strofene viser til militær virksomhet, og da teksten ble skrevet, var verneplikt for kvinner ikke en gang tenkt på. Verneplikten var til 2014 grunnlovsfestet med formuleringen “uten hensyn til fødsel eller formue” om hvem som kunne innkalles. Dette var realpolitikk, ikke symbolpolitikk slik som et vedtak om nasjonalsang er, og hadde stor betydning for den mannlige del av befolkningen tidligere. Men jeg registrerte ingen paroler i 8.-marstogene med krav om å fjerne denne forskjellsbehandlingen.

Bjørnsons Fædrelandssang er et dikt med indre sammenheng.  Saganatt i første strofe peker fremover mot de neste fem, og “Alt, hvad fædrene har kæmpet, / mødrene har grædt,” i nest siste strofe  viser nok til 3.  strofe. Og den avsluttende oppfordringen må da være kjønnsnøytral så det holder?

(Innlegget ble påbegynt 22.05.2020 og fullført 22.05.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no