Kategoriarkiv: . Biting

Russ 2020

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her skrives.

_____________________________________________________________

Disse har vært lite synlige, men godt hørbare, hittil i år.

I blogginnlegget Corona-velsignelser: Avlyste plager (1. mai) påsto jeg at vi i år ville bli spart for støyende russebusser. Der tok jeg feil. Støyen var utsatt, ikke avlyst. Ganske mange avgangselever i videregående skole tror visst at de er forpliktet til å plage andre i løpet av de siste par månedene de fortsatt er elever, så 1. juni var det i gang. Basert på inntrykket fra noen av de russebussene som har passert min ringe bolig, må Hørselshemmedes Landsforbund gå lyse tider i møte, i hvert fall når det gjelder medlemstall. For rutene i mitt hus klirret av lyden inne i et par av bussene,så her er kanskje ut-trykk en bedre betegnelse enn inn-trykk. De basslydene som i løpet av kvelden og natten har forplantet seg gjennom grunnfjell og bygningskonstruksjoner til min seng, har jeg russen mistenkt for å være kilde til, men det er basert  på en kominasjon av sannsynlighet og fordommer … Men hittil i år har jeg ikke sett én eneste russ, kanskje de har sluttet med russelue o.l.?

Årets russ må henge i. Snart er det tid for neste års russ, som skal overta medieoppslagene når de drar til Hellas for å slåss med hverandre.

Budstikka 26. januar 1970. Klikk på bildet for å lese.

Det er mer enn femti år siden jeg var russ. Få år senere kunne det se ut som om avgangselevene selv ønsket å avskaffe denne tradisjonen,  og Askers russeformann i  1970 ville gi russefeiringen et helt nytt innhold og sa til Budstikka: “Russefeiringen i sin nåværende form er fullstendig overdrevet.” Dette ble sagt for femti år siden. Hva mener årets russeformann (hvis tittelen fortsatt eksissterer)?

.

.

.

(Innlegget ble påbegynt 11.06.2020 og fullført 12.06.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Bloggen har betalt erstatning for bildebruk

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

_____________________________________________________________

NTB scanpix har inkassert kr 1440 fra bloggeren.

Lenkene fra denne bloggen til diverse nettmedier har ofte egentlig gått til en PDF-kopi av artikkelen det er lenket til. Årsaken til dette er at nettmediene tidvis stokker om på innholdet, og ved å bruke en kopi av det jeg selv har lest, vet jeg at bloggens lesere finner det jeg skriver om, ikke noe helt annet eller en feilmelding. Bilder i en slik kopi, lagret der bloggens innhold lagres, er derved “brukt” av meg, som ikke har noen bruksavtale, og jeg har – med juridisk spissfindighet –  forbrutt meg mot åndsverksloven. For et slikt lovbrudd har jeg betalt kr 1440,- (kravet var opprinnelig kr 3600,-) etter å ha “brukt” et bilde som NTB scanpix har i sin bildebase.  Bildet  hadde ingenting å gjøre med det jeg skrev om, men var brukt av Resett som lenke til en annen artikkel, og kom derfor med på min kopi. For et slikt lovbrudd syntes jeg at selv det reduserte beløpet (kr 1440,-) var i meste laget å betale, men der var NTB scanpix ubøyelig.

Jeg håper fotografen, Gorm Kallestad, har fått sin andel av det beløpet jeg har betalt, eller kanskje alt har gått med til advokatutgifter (se epost-meldingene)? Eller kanskje er dette en sidemanøver i NTBs kamp mot Resett, ettersom jeg for lenge siden har uttalt min støtte til nettaviser som Resett.

Om noen vil bidra med et støttebeløp for å dekke dette utlegget, er jeg selvsagt takknemlig for det.  Men det er ingen fare for at bloggeren skal lide noen snarlig sultedød; der er det mye å gå på!

Jeg er litt usikker på hva jeg kan illustrere dette innlegget med uten ytterligere å underbygge mitt ry som storrforbryter, Jeg skygger unna det visuelle, og holder meg til lyd fra Pink Floyd.

(Innlegget ble påbegynt 29.05.2020 og fullført 29.05.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Nasjonalsangen er kjønnsnøytral

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Mens jeg hørte Bærum pikekor synge Ja, vi elsker dette landet utenfor Bærum Rådhus, kom jeg  i tanker om  tekstens forhold til likestilling mellom kjønnene. Temaet ble også behandlet i Eides spåksjov på NRK TV fredag (med reprise lørdag), der språkprofessor Gunnstein Akselberg hadde gode grunner for å hevde at Bjørnson neppe hadde mannssjåvinistiske tanker da han skrev teksten. Lenken her går direkte til det punktet i programmet der Bjørnsons kvinnesyn blir drøftet, men som vanlig kan jeg anbefale hele programmet, som gjennomgår teksten i de tre versene som vanligvis synges (bloggens lesere oppfordres til å lære de andre fem før 17. mai 2021).

Det er bare et halvt år siden Stortinget vedtok at Ja, vi elsker dette landet er Norges nasjonalsang. Jeg tror ikke likestillingsombudet uttalte seg om saken før vedtaket, det ville uansett ha vært tåkeprat, for et 160 år gammelt dikt kan ikke (og bør ikke!) vurderes med juridiske briller på, men som litteratur. Særlig passusen i 3. strofe, “kvinder selv stod op og strede / som de vare mænd. / Andre kunne bare græde, / men det kom igen”, pleier å fyre opp feministene, som dermed avslører at de ikke kjenner (eller vil forstå?) teksten i diktet.

Allerede i første strofe er Bjørnson politisk korrekt (etter dagens standard) og nevner “far og mor“. Han regner også med at “hva som hendte nedpå Fredrikshald”(i 4. strofe) er såpass kjent at det ikke er nødvendig å nevne tjenestepiken Olaug, en av de som i ettertid er blitt kjent for sin modige innsats da borgerne i Halden brente byen for å jage svenskene ut. Når det gjelder formuleringen “men det kom igen” sier mine danskspråklige konsulenter (Bjørnson skrev på dansk) at uttrykket kan bety “men det var ikke forgjeves”. Det er en mer sannsynlig forklaring enn historien om at Bjørnson på forespørsel fra en student om betydningen, skal ha svart: “Unge mann, har De aldrig været i bet for et rim?”.

I 5. , 6. og 7. strofe dominerer mennene: “Det gav faderkraft at bære / hungersnød og krig”, “vi med undren mod ham hasted; / ti han var vår bror“, “nu vi står tre brødre sammen”, “Norske mand i hus og hytte”. Alle de tre strofene viser til militær virksomhet, og da teksten ble skrevet, var verneplikt for kvinner ikke en gang tenkt på. Verneplikten var til 2014 grunnlovsfestet med formuleringen “uten hensyn til fødsel eller formue” om hvem som kunne innkalles. Dette var realpolitikk, ikke symbolpolitikk slik som et vedtak om nasjonalsang er, og hadde stor betydning for den mannlige del av befolkningen tidligere. Men jeg registrerte ingen paroler i 8.-marstogene med krav om å fjerne denne forskjellsbehandlingen.

Bjørnsons Fædrelandssang er et dikt med indre sammenheng.  Saganatt i første strofe peker fremover mot de neste fem, og “Alt, hvad fædrene har kæmpet, / mødrene har grædt,” i nest siste strofe  viser nok til 3.  strofe. Og den avsluttende oppfordringen må da være kjønnsnøytral så det holder?

(Innlegget ble påbegynt 22.05.2020 og fullført 22.05.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Farvel til Dagsavisen

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Oppslag i Dagavisen 27. februar 2020. Hvorfor avisen har valgt å plassere en generell reportasje om Svalbard under etiketten “Nyheter” er en gåte for meg.

Avisoppslaget ovenfor sto i Dagsavisen torsdag 27. februar. De to sidene har dette innholdet:

  • Et bilde av en ukjent person foran et hus og med fjell dekket av snø i bakgrunnen. Bildet er ikke et reportasjebilde, og har egentlig ingen informasjonsverdi.
  • En hovedoverskrift som er sitat fra teksten i artikkelen. Sitatet gir ingen informasjon om hva artikkelen handler om.
  • En liten billedtekst øverst til høyre, vanskelig å lese fordi den har små bokstaver i sort på blå bakgrunn.

I mange år har jeg kjøpt Dagsavisen hver dag. Det er nå slutt. Oppslaget jeg har beskrevet ovenfor, er et ekstremt eksempel på en sideutforming det har blitt stadig mer av det siste året, og som bærer preg av at man ikke har nok stoff til å fylle avisen med.  I torsdagsavisen der oppslaget sto, leste jeg ca. 25 prosent av innholdet. Her er min analyse av avisen på 40 sekunder:

Det jeg finner det verdt å lese i Dagsavisen, blir heretter lest kostnadsfritt. På den måten sparer jeg riktignok flere tusen kroner årlig, men de pengene hadde jeg gjerne brukt for å få en avis med innhold.
–  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –
Det er mange referanser til Dagsavisen her i bloggen. Nedenfor er lenke til fire blogginnlegg hvor sider ved Dagsavisen er hovedpoenget. Det fremgår vel tydelig at jeg ikke deler Dagsavisens meninger, men det er altså ikke grunnen til at jeg har sluttet å kjøpe den.
Ufrivillig abonnement og bidrag til nettaviser (01.03.2019)
Støynivået i valgdebatten og i den generelle politiske debatten (16.08.2019)
Dagsavisen kaller meg rasist (04.10.2019)
Dagsavisen gjør narr av dronning Sonja (17.01.2020)

(Innlegget ble påbegynt 12.03.2020 og fullført 12.03.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Tillit til helsevesenet?

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

Se også Helsevesenet slår tilbake: Jeg ble TVANGSINNLAGT
___________________________________________________________________________

En gang for 20-30 år siden var mor hos legen. Jeg kjørte henne dit, og var med inn. Legen slo nummeret til sykehuset for å bestille en undersøkelse, satt lenge og ventet, og sa så til oss: “Du skal ha god helse for å hanskes med det norske sykehusvesenet”. Det er et utsagn som fortsatt ser ut til å være gyldig.

Alle de tre eksemplene i dette innlegget på systemsvikt i helsevesenet er hentet fra region Sør-Øst. Jeg er redd for at de andre regionene er likedan.

En bekjent som bor litt avsides, var i fjor høst utsatt for et uhell som medførte et kort sykehusopphold, etterfølgende pleie lokalt og rekonvalesens hjemme. Akutt-behandlingen av skaden var av beste standard, og siden det ikke var en livstruende skade, gjorde det ikke noe at det var tre timers ventetid før ambulansen kom. Opphold på lokal institusjon fulgte, også det med god kvalitet. Så kom rekonvalesenstiden. Beskrivelse av den kunne fylle et helt blogginnlegg, men jeg nøyer meg med et eksempel. Behandlerne mente det var nødvendig med noen undersøkelser som måtte gjøres på sykehus, og rekvirerte disse på nærmeste sykehus, to timers kjøretur unna. Pasienten mottok deretter innkallinger til to undersøkelser, begge på samme sykehus, på tirsdag og på onsdag. Samlet tid til undersøkelser var ca. halvannen time. Samlet reisetid med drosje var åtte timer. Dette eksempelet kjenner jeg igjen fra egen erfaring og fra bekjentskapskretsen: Det skjer ingen koordinering fra helsevesenets side, det må man ordne selv.

Tankene går lett til Dusteforbundet og dets amatørkirurg, men dette er langt alvorligere.

Bloggens lesere har trolig fått med seg reportasjene om ortopediske operasjoner ved sykehusene i Flekkefjord og Kristiansand. En lege uten nødvendige kvalifikasjoner utførte i elleve år ortopediske operasjoner, flere av dem feiloperasjoner som medførte kroniske plager for de opererte. Han ble så flyttet til sykehuset i Kristiansand for å få spesialistutdanning i ortopedi, men der utførte han nye operasjoner på egen hånd, med nye feilopererte som resultat. Alt dette har foregått som en del av sykehusenes planlagte virksomhet, altså som en del av systemet. Det er skremmende å lese hva daværende fagsjef ved Sørlandet sykehus, Per Engstrand, sier til NRK om dette:
PE: ___Generelle kirurger kan også operere ortopedi, men så har det
_______skjedd noen uønskede hendelser, og det er jo beklagelig.
NRK: Men dere skulle jo ordne opp i 2014?
PE: ___Vi lovte å starte en prosess. Vi beklager at det har tatt disse _______årene.
Menneskene som er blitt rammet av systemet, nevner han ikke.

Alle som ser dette viruset, må straks melde fra til helsevesenet.

Coronaviruset er på vei til mange av oss. Mens det fortsatt bare var konstatert utenlands, fikk vi beroligende uttalelser fra helsedirektør Bjørn Gulvog om at situasjonen her til lands var under kontroll. Så kom det første norske tilfellet, der svikt i systemet gjorde at noen hundre pasienter ved Ullevål sykehus var blitt utsatt for en lege som var smittet. Dette skjedde etter at sykehuset hadde avvist en anmodning fra legen om å bli testet for coronavirus fordi han følte seg uvel og hadde vært i Nord-Italia, ett av områdene der mange er smittet. To dager senere ble smittekontrollen innskjerpet ved sykehuset. Da ble den omtrent som den i flere dager hadde vært hos noen store, norske bedrifter med internasjonal virksomhet.

I alle de tre eksemplene ovenfor er det noe i systemet som svikter. Da hjelper det lite at den enkelte helsearbeider gjør jobben sin på en utmerket måte.

–  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –

Etter at ovenstående var skrevet, leste jeg i Resett om enda et tilfelle av systemsvikt. Mens SAS innstiller flygninger til corona-rammede områder, blir kinesiske og italienske turister innkvartert på pasienthotell i Tromsø, sammen med kreftpasienter som er i risikogruppen ved eventuell corona-smitte.

(Innlegget ble påbegynt 05.03.2020 og fullført 06.03.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Til kamp for gammeldags kommunikasjon!

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

I Om denne bloggen (menyen øverst) nevner jeg “min sanne natur som negativ sutregubbe”, og dette innlegget bekrefter sikkert at det er en riktig selvbeskrivelse. Men jeg synes ærlig talt at at tekstmeldinger kan være en plage. Ikke så mye de som kan besvares med et enkelt “OK” e.l. (uten smilefjes!!), men de som krever at jeg utformer et svar i én eller flere begripelige setninger. Det er vanligvis enklere å gi svar i en samtale der nye spørsmål og eventuelle misforståelser kan avklares umiddelbart. Men vi er åpenbart på vei tilbake til å fjern-kommunisere slik man gjorde på 1800-tallet og tidligere: vi skriver.

Tanken bak tekstmeldingstyrraniet er sikkert velment. Avsenderen vil ikke forstyrre og avbryte med å ringe, og kanskje sitter mottakeren i et viktig møte? Forstyrrelsen er imidlertid den samme når det kommer en tekstmelding, og arbeidet med å skrive et svar er mer plundrete – i hvert fall for meg – enn å gi et raskt, muntlig svar på en oppringing. Kanskje sitter mottakeren av tekstmeldingen i bilen? Min telefon kopler seg automatisk til bilens håndfrisystem når jeg skrur på tenningen. Å svare på et anrop skjer ved å trykke på en knapp. Å svare på en tekstmelding begynner med å finne et sted å stanse, før meldingen skal leses og svaret plundres ned på skjermtastaturet.

På bakgrunn av hjertesukket ovenfor kommer her et varsel til alle som har mitt telefonnummer: Fra  1. mars kan ekstmeldinger til meg bli besvart slik:
“Tekstmeldingen fra deg er lettest å svare på hvis du ringer. Les “Til kamp for gammeldags kommunikasjon!” i bloggen min 28.02.2020 (www.ttt.skoletjenesten.no).”

(Innlegget ble påbegynt 27.02.2020 og fullført 27.02.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

“We prefer English-speaking customers”

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Sitatet i overskriften er ikke ekte. Og skiltet på bildet ovenfor står ikke der, men burde kanskje gjort det?

Navnet Stayclassy over forretningen i Städegården varsler hva som er i vente videre bortover mot Sandvika sentrum. Dette firmaet er norskregistert, og henvender seg åpenbart bare til norske kunder, siden firmaets nettside bare er på norsk. Men navnet må være engelsk!

Malmskrivergården har en tavle med navn på firmaene som holder til der. Flertallet (tre av fem) har norsk navn. De to andre, KOlight AS og Eroom Consult AS er begge norskregistrerte, og retter sin virksomhet mot norske kunder, så vidt jeg kan forstå av Brønnøysundregisteret. Jeg overlater til bloggens lesere å gjette hva de to firmaene driver med – firmanavnene kan neppe være valgt for å informere om det.

Finstadgården er så godt som enerådende engelsk, etter at det norskregistrerte firmaet The BBQ shop overtok lokalene som opprinnelig var bensinstasjon. I tillegg til det engelske (eller kanskje helst amerikanske) firmanavnet gir de meldinger til kundene på engelsk. Over hovedinnkjørselen og på veggen over inngangsdøren står det: “The home of fire and smoke”. Og med lysende skrift i vinduet ved siden av inngangsdøren er meldingen: “BBQ is not a sauce”.

     
The BBQ shop tror de når best frem til kunder i Bærum ved å henvende seg til dem på engelsk. Er vi bæringer virkelig så jålete?

.

På veggen over grillfirmaet har et annet firmanavn fått plass, eller er det reklame for noe? Det står i hvert fall “onvisit by adaptive”, og teksten er såpass usynlig at det kanskje ikke er meningen at noen skal lese den.

Tre firmaer, fem englske uttrykk på veggen.

Fasaden mot vest er helt norwenglish. San Marino Take Away er på bildet “Open” (det kan være nynorsk …), og på veggen ved inngangen står et skilt med teksten “Just eat”. Ut fra plasseringen henvender skiltet seg mest til de som besøker Refresh massasje & spa, men det passer vel ikke helt. Bella frisørsalong er nesten norskspråklig, men velger å skrive “dropp inn” (engelsk er vel egentlig “drop in”) i stedet for “stikk innom”. Rundt hjørnet ligger en filial av det som med firmaets egne ord var “den første fastfit-kjeden i Norge”. For ytterligere å understeke at man helst ikke vil ha norsktalende kunder, valgte firmaet å kalle seg Snap Drive.

Engelsk brukt som beskrevet ovenfor, synes jeg er noe jåleri. Det er ikke noe nytt synspunkt. Sketsjen Få se på ticketen Deres fra 1966 ble neppe skrevet for å rose bruken av engelske uttrykk. Teksten er av Alfred Næss, Bjørn Sand og Dag Frøland, og flypassasjer Arve Opsahl får kundebehandling av Torhild Lindal i skranken.

(Innlegget ble påbegynt 20.02.2020 og fullført 20.02.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Ukens biting: HomeNet, Dagsavisen og Aftenposten gir blaffen i kundene sine

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Opphavet til uttrykket  å gi blaffen i noe får to mulige forklaringer i Det Norske Akademis ordbok. Den pene er at det har utgangspunkt i blaff og betyr “å blåse i”. Den stygge, som jeg finner mest sannsynlig, er at det dreier seg om en forskjønnende omskrivning av “å gi blanke faen”.

Trekkerør fra HomeNet har stått og ventet siden november 2019. Fiberkabel ble bestilt i april 2018 og bekreftet to måneder senere.

Ved porten inn til Langset står en kveil med oransje trekkerør for fiberkabel. Den ene enden er trukket i rør under gårsplassen og stikker opp ved husveggen. Slik har det vært siden november. Da meddelte HomeNet, som vi bestilte fibernett hos i april 2018(!), at de var i samtale med kommunen om løsning for nedgraving av kabelen, og at vi ville bli “løpende oppdatert”. Siden har vi intet hørt. Med andre ord: HomeNet gir blaffen i kundene sine.

De fleste har fått med seg at fylkesstrukturen her i landet ble endret ved årsskiftet. Dagsavisen ser ikke ut til å ha registrert dette, noe quizen på siste side har hatt gjentatte eksempler på. Her er to av dem:
__29. januar 2020:
I hvilket fylke er Leikanger administrasjonssenter?
__Dagsavisens svar: Sogn og Fjordane
__Virkeligheten: Fra 1. januar 2020 ligger Gulen kommune i Vestland fylke, som
__består av de tidligere fylkene Hordaland og Sogn og Fjordane.

__8. februar 2020:
Ligger Gulen kommune i Hordaland eller Sogn og Fjordane?
__Dagsavisens svar: Sogn og Fjordane.
__Virkeligheten: Se ovenfor.

Forklaringen er åpenbart at Dagsavisen har kjøpt inn sine quiz-spørsmål, og rutinemessig setter dem inn på sistesiden. Ingen i redaksjonen leser hva de setter på trykk, og leserne får “fakta” som er utgått på dato. Eller med andre ord: Dagsavisen gir blaffen i kundene.

 
Dagsavisens quiz 29. januar og 8. februar 2020. Avisen tar ikke hensyn til regionreformen som trådte i kraft 1. januar 2020,

Aftenpostens språkside lørdag 8. februar hadde den “spennende” overskriften Da Aftenpostens redaksjon ble sendt på kommakurs. Det språklige var fem setninger der komma enten manglet eller ikke skulle stått, noe leserne skulle avgjøre. Dette fylte omtrent like mye plass på siden som den som var brukt til å presentere bilde, navn og tittel på journalisten. Det er bare to år siden Helene Uri ble presentert som Per Egil Hegges etterfølger som språkspaltist i Aftenposten. Da gikk man over fra én spalte daglig (alle dager, 5114 ganger på rad, uten avbrudd, i 14 år!) til én side ukentlig, ofte skrevet av andre enn Helene Uri. Dette er å gi blaffen i kundene!

(Innlegget ble påbegynt 13.02.2020 og fullført 14.02.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Flagging på samefolkets dag

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Flagging ved Bærum rådhus 6. februar 2020.

Man kan ikke akkurat si at sameflagget vaiet fra flaggstangen ved Bærum rådhus i går, flagget hang nokså slapt ned. Men det hang der, og grunnen var samefolkets dag,, som markeres på denne datoen fordi det første samiske landsmøtet i 1917 åpnet 6. februar.

Samefolkets dag er offisiell flaggdag. Lov om flagging på kommunens offentlige bygninger tillater bruk av samenes flagg på kommunale flaggstenger, men etter min mening burde kommunen flagget med norsk flagg. Det er vanlig flaggskikk, og da markerer det norske flagget på hovedstangen en merkedag, mens årsaken til merkedagen (samefolkets dag, FN-dagen, statsbesøk m.m.) vises med flagging på én eller flere gjestestenger, som det står seks av like ved hovedflaggstangen utenfor Bærum rådhus.

Som overskriften antyder, og slik jeg har skrevet ovenfor: det er samefolkets dag, ikke deres nasjonaldag. Begrepene nasjonstat, og land glir over i  hverandre, men jeg tror de fleste mener de beskriver et avgrenset område med selvstyre. Da oppfattes samefolkets nasjonaldag lett som et politisk utsagn, et ønske om å gi selvstyre til et område som i dag er en del av Norge.

Samene er en egen etnisk gruppe, og deres kultur skal respekteres på linje med andres. Men å dyrke de forskjellige gruppenes egenart kan gå for langt og ende med en oppsplitting. Identitetspolitikk av det slaget ender lett med økt polarisering.

Her på bruket er 6. februar den ene av to offisielle flaggdager det ikke flagges (den andre er 1. mai). Kommunen er pålagt å flagge, og gjør det forhåpentligvis med norsk flagg neste år. Hvis ikke, synes jeg man burde utvide velviljen overfor nasjoner nær oss, og flagge med dansk flagg på 5. juni (Danmarks Grundlovsdag), svensk flagg på 6. juni (Sveriges nasjonaldag) og norsk flagg på 7. juni (unionsoppløsning 1905) – uansett hva loven sier.

(Innlegget ble påbegynt 06.02.2020 og fullført 06.02.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Egen skatt på NRK-“kvalitet”

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Fra årsskiftet har NRK-lisensen forsvunnet og er erstattet av personskatt som alle må betale. Selv har jeg ikke betalt lisens de siste årene (jeg har sett nett-TV, som ikke har vært lisensbelagt), så for meg betyr endringen en reell utgiftsøkning på ca. 1500 kroner. Mens lisensen gjaldt TV, går NRK-skatten til å dekke hele NRKs virksomhet: radio, fjernsyn og nettbaserte tjenester. Og siden dette er en skatt alle er pålagt å betale, enten man benytter seg av NRKs tjenester eller ikke, er alle også meningsberettiget når det gjelder hvordan NRK bruker pengene. Jeg har sett på min opplevelse av NRK-tilbudet.

Etter at NRKs tilbud på FM-radio forsvant for et par år siden, har jeg – i lilkhet med mange andre, ifølge statistikken – hørt lite på direkte radio. Unntaket var en tid nyhetssendingene, men som jeg har fortalt tidligere her i bloggen, er de lite å skryte av. Det eneste radioprogrammet jeg etter hvert hørte direkte, var P2-programmet Språkteigen på søndager, men den programposten har i praksis vært nedlagt siden november, Av de andre tolv radiokanalene med programoversikt på radio.nrk.no  hørte jeg for lenge siden på NRK Klassisk, inntil man begynte å sende enkeltsatser og andre utdrag i stedet for hele verk i sammenheng. NRK Jazz sender stort sett hele jazzlåter, unntatt før nyhetene, når musikken tones ned enten stykket er fullført eller ikke. Jeg sluttet å høre på kanalen da den hadde sendt It was a very good year med Frank Sinatra omtrent annen hver dag i et par uker.

Direkte radio er for meg erstattet med podcast, lydfiler som lastes ned fra forskjellige leverandører. Men jeg leser programomtalen i podcastoversikten, og nøyer meg med å laste ned det som ser interessant ut. Det fungerte greit til årsskiftet. Da ble det plutselig umulig å vite hva NRK-podcastene inneholdt etter at jeg hadde fått dem inn på min PC (videoen nedenfor bør ses i fullskjerm).

Min tilbakemelding til NRK etter at jeg på 4. forsøk fikk svar på spørsmål om merking av podcaster.

Jeg sendte et spørsmål om dette til NRKs “Publikumsservice” (andre firmaer kaller det “Kundeservice”, og mine anførselstegn er satt med hensikt), men Ola (som selvsagt ikke har noe etternavn)  forsto ikke spørsmålet, heller ikke på annet forsøk. Jeg prøvde en direkte henvendelse til podcastsjef Vilde Hjort Batzer, men fikk ikke svar (min e-post hadde havnet i søppelposten, var hennes forklaring). På fjerde forsøk fikk jeg forklaring og “hjelp”, både fra podcastsjefen og Ola. Jeg kunne ikke dy meg for et svar, som er gjengitt til høyre.

På TV har jeg stor glede av NRKs arkiverte sendinger på nett-TV. Men selve arkivet er det umulig å finne frem i. Søking etter programtitler eller personer gir stort sett helt nye sendinger som svar, mens det jeg leter etter, kan være sendt for noen år siden. Men av og til finner jeg noe, vanligvis når jeg googler et spørsmål. Hvorfor kaller da NRK det de har på sine nettsider for et programarkiv?

Så spørs det hvor lenge det går an å se nett-TV med min tre år gamle Chromebook. Etter årsskiftet skjer det stadig at avspillingen stopper opp noen sekunder mens skjermen viser at det lastes ned noe. Kanskje er NRKs nett-TV “oppgradert”, slik at man må kjøpe nytt utstyr – det var jo prinsippet ved innføringen av DAB. Jeg kunne selvsagt spørre NRKs “Publikumsservice” om dette, men orker ikke en ny runde tilsvarende den jeg hadde om podcast. Uansett: NRK er årsak til en utgiftsøkning for meg på kr. 1500 i år.

(Innlegget ble påbegynt 29.01.2020 og fullført 29.01.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no