Kategoriarkiv: . Biting

Bærumssang i 1920 og i fjor

Biting – kategorien som dette innlegget er merket med – står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no. Jeg har valgt ordet  fordi det også kan være substantivering av verbet å bite. Begge betydninger kan være aktuelle for det som her skrives.
___________________________________________________________________________

NB! Bloggeren er med i sanggruppen Hummer & Canari, som deltok i konkurransen om ny Bærumssang. Gruppens bidrag fikk ingen plassering.

Konkurransen om ny bærumssang er omtalt tidligere bl. a.  i Bærumssang og Tilbakeblikk 11.09.2020.

Det er fem måneder i dag siden avstemningen om ny Bærumssang ble avsluttet. Så vidt jeg har registrert, har det ennå ikke kommet noen offisiell melding om resultatet til de som sendte inn konkurransebidrag (men det står på Bærum kommunes nettsider, hvis man søker på «Bærumssang»).

For hundre år siden sendte signaturen S.Ø. inn teksten Min hjembygd til Asker og Bærums Budstikke, som hadde dem på trykk sommeren 1920. Etter oppfordring skrev S.Ø. også melodi til teksten, og den sto på trykk 25. januar 1921. Korarrangementet skulle også selges i pent trykk, og inntekten av salget skulle danne grunnlaget for et fond for fremme av musikklivet i Bærum. Avisen oppfordret til å støtte «det gode formaal» og påtok seg å forvalte de innkomne midlene i begynnelsen. Kanskje Budstikka eller Bærum kommunes kulturavdeling vet hvordan det gikk med dette fondet?

Da jeg i fjor sommer hørte gjennom lydfilene som presenterte konkurransebidragene til ny Bærumssang, kom ikke vinnersangen opp blant mine favoritter. Nå har jeg hørt den på nytt, og sett på kornoten som er lagt ut på kommunens nettsider. Det er en god melodi med fengende arrangement, der instrumental-akkompagnementet et par ganger hentyder til begynnelsen i musikken til filmen «Den rosa panteren», som mange visstnok knytter til Bærum. Helge Sunde har brukt tremaet i innledningen i kor-arrangementet.

Men jeg synes vinnersangen svikter når det gjelder et viktig kriterium for en sang som skal bli allemannseie, og som er nevnt som ett av de fire kriteriene det ble lagt vekt på ved kåringen:
«Sangen skal være melodiøs, og egne seg godt som allsang».
Kan denne sangen fremføres som allsang, dvs. unisont og uten instrumental-akkompagnement med en solid rytmeseksjon? Det kan lyde slik (innledningen er sløyfet, for den kan ikke synges som allsang):

Også teksten synes jeg kommer til kort, selv om den nevner mange stedsnavn i Bærum – eller Bærumm (med trykk på siste stavelse), som er uttalen i innledningen. En av utfordringene når man skal skrive tekst til musikk, er å la teksten følge betoningen i musikken (eller omvendt). Når man ikke tar hensyn til det, oppstår pussige navne-uttaler som disse: (legg trykket på den uthevede delen av navnet): Eiksmarka, Fornebu, Ringstabekk, Snarøya, Vøyenenga, Helgerud, Sandvika – alle hentet fra lydfilen som presenterer vinnersangen på Bærum kommunes nettsider.

(Innlegget ble påbegynt 20.01.2021 og fullført 22.01.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

NRK-ras

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her skrives.

___________________________________________________________________________

Selv i abonnementsavisen Aftenposten, som ikke lever av å ha sensasjonelle overskrifter og bilder, gikk det nok litt fort i forbindelse med Rasulykken i Gjerdrum. Ifølge billedteksten skal hunden Linus være med på det store bildet nedenfor, og selv om rasen ikke er oppgitt, tror jeg neppe det er noen av de avbildede.

Oppslag i Aftenposten 2. januar 2021.

Men det er i etermediene, særlig i  NRK, jeg har prøvd å følge med på ulykken i Gjerdrum. «Politiet har varslet en pressekonferanse kl. ni, og den overfører vi direkte i …..». Kan det da kalles pressekonferanse (presseorientering, presse-«brief» er også brukt)? En orientering som sendes direkte, er noe helt annet.

For meg er en pressekonferanse et «verktøy» med det formål at arrangøren kan formidle sine opplysninger til alle medier samtidig, og der det også er anledning til å stille spørsmål om saken. Så blir det journalistenes oppgave å formidle det som kommer frem i en forståelig form. Når «samtalen» er lukket for utenforstående, er det også mulig å gi opplysninger som ikke skal formidles til publikum, men med en merknad om at det er nødvendige bakgrunnsopplysninger for pressen.

I de «pressekonferansene» jeg har hørt, synes jeg det har vært nokså åpenbart at de som uttaler seg, er spesialister på sine fagfelt i redningsarbeidet, men ikke i å ordlegge seg. Det er journalistenes fagfelt, sammen med det å trekke ut hovedpunktene av det som blir sagt i en lang orientering.

Politiet har rutinemessig gitt presseorienteringer flere ganger daglig under redningsarbeidet. Når disse blir forhåndsannonsert og overført direkte, fungerer de lett som «underholdningsinnslag» i en nyhetssending uten særlig mye nyheter. Informasjon til de som er direkte berørt og til andre som trenger det, kan gjøres på bedre måter.

Radionyheter kan også gjøres på bedre måter enn ved å sende lyden fra TV-nyhetene. For ene radiolytter blir det litt meningsløst med stadige variasjoner av «her ser vi». Men det er sikkert billigrere for NRK, som vi alle betaler skatt for.

 

Share

«Steingale»

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her skrives.

___________________________________________________________________________

Ida Ohme Pedersen, gruppeleder for Frp i Bærum kommunestyre, stiller et betimelig spørsmål i Budstikka. Klikk for å lese innlegget hennes (kanskje tilgjengelig for andre enn avisens abonnenter).

«Hvem styrer egentlig Bærum kommune?» Det er neppe Ida Ohme Pedersen, siden hun stiller spørsmålet i Budstikka (innlegget hennes er kanskje tilgjengelig for andre enn abonnenter), enda hun har sittet i kommunestyret siden 2011 (tror jeg) for FrP, og er medlem av planutvalget, noe hun også var i forrige valgperiode. Men som bl.a. beboerne ved Lakseberget har erfart, er det et betimelig spørsmål hun stiller.

Under lenken Lakseberget i Sandviksbukta i høyre marg står en videre lenke til «Medvirkning». Anførselstegnene på lenkeknappen  er nødvendige for å beskrive virkeligheten. Planutvalget i forrige kommunestyreperiode vedtok at det skulle holdes medvirkningsmøter under videre arbeid med reguleringsplanen for Lakseberget, som noen vil bruke til steinfylling (jfr. overskriften). Nå har detaljreguleringen vært ute til høring (se høringsuttalelse fra beboerne ved Lakseberget), men noe medvirkningsmøte er ennå ikke holdt.

Da Budstikka nylig skrev om Lakseberget-utfyllingen (håper andre enn Budstikkas abonnenter kan lese artikkelen), hadde kommunaldirektør Arthur Wøhni rørende omsorg for Statens (Satans?) vegvesen: «– Dette vil spare Statens vegvesen for store utgifter å kunne dumpe massene i sjøen her. Alternativet er å kjøre til deponi som ligger langt unna, sier Wøhni.» Han har rådmannsansvar bl.a. for plan og tekniske tjenester, som konsekvent har holdt beboerne ved Lakseberget unna all medvirkning. Er dette svaret på Ida Ohme Pedersens spørsmål om hvem som styrer?

(Innlegget ble påbegynt 24.12.2020 og fullført 24.12.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Share

«Den avskyelige snemannen»

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her skrives.

___________________________________________________________________________

Den norske språkstriden har pågått i omtrent 150 år. Men så vidt jeg vet, er det bare utkjempet ett slag. Det foregikk i Oslo byrett høsten 1963, og Staten (=«samnorsk»-siden) tapte så det sang.

Sigurd Jahr Smebye var nok mer kjent som værmelder i radio enn på fjernsyn, og han slapp å bli «fritatt» for å lese værmeldinger på riksmål.

Bakgrunnen var at statsmeteorolog Sigurd Jahr Smebye hadde lest værmeldingen (i radio, TV-værmeldingen var ikke særlig velutviklet på den tiden) på riksmål, som var hans naturlige talemål, og bl. a. sagt «sne» i stedet for «snø». Dette ble brukt som begrunnelse for å «frita» ham fra å lese opp værmeldingen Det var et  «fritak»  (han ville nok selv foretrukket at jeg skrev «en fritagelse») han ikke ønsket, og han gikk til sak mot Staten for å få lov til å lese værmeldinger igjen. Saken ble også debattert og kommentert i pressen, og Smebye måtte finne seg i å bli karakterisert som i overskriften til dette innlegget og å bli omdøpt til «Snebye».

Dagens værmeldere (i fjernsyn) snakker som de vil.  Og problemet (utfordringen?) med sne/snø unngår de behendig ved å bruke betegnelsen «hvit nedbør». For de mest rett-troende ligger her kimen til en ny konflikt – jeg har ennå ikke hørt noen si «kvit nedbør».

Dommen i «Smebye-saken» ble grundig omtalt i Aftenposten, som også kommenterte den i to lederartikler, Dommen i Smebye-saken og En grenseoppgang. Avisens språknorm var på den tiden svært lik Smebyes språk, og det var liten tvil om at Smebye hadde Aftenpostens støtte, men  den siste av de to lederartiklene vurderte  dommen også ut over det språklige, og kommenterte den mer prinsipielt når det gjaldt forholdet mellom individ og statsmakt.

Tre år før rettssaken ble Smebye tildelt Riksmålsforbundets lytterpris for sin korrekte og velformulerte bruk av riksmål i værmeldingene. I år har Riksmålsforbundet gitt en egen språkgledepris til Linda Eide, velfortjent, etter min mening. Kan juryen ha smuglest blogginnlegget Språksjov og fesjå, særlig siste avsnitt, fra desember 2016?

(Innlegget ble påbegynt 08.12.2020 og fullført 08.12.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Første år uten NRK-lisens

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her skrives.

_____________________________________________________________

Vi går mot slutten av det første året uten NRK-lisens. Den har jeg ikke betalt de siste årene, siden lisensen egentlig gjaldt det å eie og bruke et TV-apparat (jeg ser TV med PC). Så for meg blir det en ny utgift (over skatteseddelen – håper lisensen blir oppført som egen post). «Men nå er det altså slutt med innlegg som handler om at NRKs nyhetsredaksjoner ikke holder den standarden jeg venter,» skrev jeg her i bloggen for halvannet år siden (Farvel til NRKs nyhetsredaksjoner). Kvaliteten har ikke endret seg, i hvert fall ikke til det bedre. Her er et eksempel på gjeldende NRK-«kvalitet» fra NRK Alltid nyheter: Høytlesing av en tekstet reportasje i TV (lyden i klippet nedenfor er fra Alltid nyheter, og det høres ut som teksten blir lest av en som nettopp har avsluttet ungdomsskolen, kanskje et av redaksjonsmedlemmenes barn?):

Betegnelsen «Alltid nyheter» er nokså misvisende. Jeg har lært meg at for å høre NRK-nyhetene ved siste timeskifte, skal jeg ikke høre på NRK Alltid Nyheter, som gjerne sender lyden fra NRK TV  eller overfører en uinteressant pressekonferanse. NRK Jazz, derimot, sender nyheter hver hele time – presis, selv om kanalen er midt inne i avspilling av et musikkstykke  (NRK Jazz er åpenbart en automatisert sending, «uberørt av menneskehender»).

I «gamle dager», dvs. lenge før NRK avviklet sine FM-sendere, brukte jeg en klokkeradio til vekking om morgenen. Den sto på 07.24, for da fikk jeg med meg morgenkåseriet 07.25 og nyhetene halv åtte. Så fjernet NRK morgenkåseriet (som var et kulturelt lyspunkt) fra P2, radiokanalen som ble lansert som “kulturkanalen”, og jeg kunne sove fem minutter lenger. Slik er det fortsatt, men klokkeradioen er erstattet av mobiltelefonen, som vekker meg slik på hverdager:

Lørdager og søndager er vekkingen mer «puseaktig»:

Men enten det er helg eller hverdag, vil jeg gjerne høre nyheter når jeg våkner. Da blir det BBC World på nettradio.

I bilen har jeg FM-radio. Den er innstilt på Radio Riks, som sender nyheter hver hele time. Nyhetsinnslaget er laget av Bording Media, som også legger ut ti-sendingen på sine nettsider. Det er en oversikt over norske nyheter, like god som NRK-nyhetene som sendes hver time.

Når min travle hverdag som pensjonist er i gang, er det lett å glemme nyhetssendingen. Derfor har jeg lagt inn denne påminnelsen på telefonen:

Skrivemaskinen var et viktig arbeidsredskap for journalister gjennom hele 1900-tallet, og Leroy Andersons korte konsert for skrivemaskin og orkester vekker fortsatt munterhet i konsertsalen. Tastelyden skjønner alle, men bjellen som stadig klinger, var ikke en bjelle ved siden av skrivemaskinen, som på fremføringen nedenfor, men et signal maskinen ga om at det var tid for linjeskift (på en manuell maskin skjøv «maskinisten» deretter valsen til start med en arm som samtidig dreide valsen til ny linje). Det er kanskje tid for et «linjeskift» når det gjelder TV-lisens også? Jeg synes i hvert fall at Fremskrittspartiet under de nylig avsluttede forhandlingene om neste års budsjett kunne prioritert fjerning av TV-skatten foran reduksjon av avgiften på snus!

(Innlegget ble påbegynt 10.08.2020 og fullført 03.12.2020.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Skrift og tale

Biting, kategorien som dette innlegget er plassert i, står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no. Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite. Begge betydninger kan være aktuelle for det som her skrives.
___________________________________________________________________________

Dagsavisen 31. oktober 2020.

Dagsavisen skriver om vin hver lørdag. Siden avisen har en navne-fortid som Arbeiderbladet, er det sikkert snakk om “arbeidervin”, som Rudolf Nilsen skriver om i diktet Nr. 13 (strofe 17, men da handler det om fredagskvelden, ikke lørdag). Uansett tror jeg vinjournalisten vet mer om vin enn om hvordan vestnorske dialektord staves. Gysla var nøtten i en konkurranse i Vestlandsrevyens språkspalte 16. oktober 2003, og der kom også en forklaring av ordet (jeg er litt i tvil om hvorvidt NRK er en pålitelig kilde for korrekt språk).

Når det gjelder skrivemåten for et aktuelt virus, er visst denne bloggen en språklig avviker, for her skrives corona  med “c”. De fleste andre medier har “k” som første bokstav i virusbetegnelsen, og begrunnelsen jeg mener å ha hørt, er at det er i tråd med norsk skrivetradisjon. Da må noen forklare meg hvorfor sykdommen som viruset gir, heter covid – med “c”.

Ikke bare skrivemåte, men også uttale, kan gi grunn til undring. De som husker tilbake til slutten av forrige årtusen, har trolig hørt om videospiller og videokassett, og vet hvordan første ledd i disse ordene uttales. Det er neppe slik de uttaler siste ledd i navnet på hovedstaden i Uruguay, Montevideo. Eller?

Plakat i Sandvika Storsenter – se nederste punkt.

I Sandvika storsenter har det siden før sommeren stått plakater der man oppfordres til å betale kontaktløst, f.eks. ved å “tæppe” (skrevet slik, skrivemåten er også observert på Vinmonpolet). Jeg har ikke undersøkt, men er nokså sikker på at hvis samme storsenter har f.eks. en butikk-oversikt e.l. som kan lastes ned til mobiltelefon, omtales den i skrift som en app, et ord som alle(?) andre enn jeg uttaler på engelsk (“æpp”).

Språk er, som det fremgår av det foregående, ikke logisk. Eller, som tidligere sitert her i bloggen: “Norsk er et vanskelig språk. Vi skriver H-U-N-D, men uttaler det bikkje.”

(Innlegget ble påbegynt 12.11.2020 og fullført 17.11.2020)
Se også Tilbakeblikk 22.01.2021.

___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Boris J.

Biting, kategorien som dette innlegget er plassert i, står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no. Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite. Begge betydninger kan være aktuelle for det som her skrives.
___________________________________________________________________________

De av bloggens lesere som er på min alder eller eldre, husker ham kanskje: en litt rund figur, lyshåret, kom nokså uventet inn i en ledende rolle og var helt uforutsigbar. Boris J(eltsin).

Aftenposten 13. september 2020. Klikk for å lese.

Nå er navnebroren hans statsminister i Storbritannia: en litt rund figur, lyshåret, kom nokså uventet inn i en ledende rolle og er helt uforutsigbar. Boris J(ohnson). Aftenposten skrev om ham i september, og man aner et underforstått svar på spørsmålet i overskriften (til høyre): “Vi kunne jo ikke det forrige gang”. BBC-programmet Inquiry spurte i fjor høst: “What kind of Prime Minister would Boris Johnson make?”, og fikk noen foruroligende svar.

Share

Flerkulturell?

Biting, kategorien som dette innlegget er plassert i, står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no. Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite. Begge betydninger kan være aktuelle for det som her skrives.
___________________________________________________________________________

Serien Norsk-ish vises på NRK.

Det er lenge siden TV-serier var noe jeg fulgte med på. Derfor har jeg heller ikke sett det som hittil er sendt av NRK-serien Norsk-ish. Men jeg har lagt merke til serien av et par grunner. For det første har NRK selv – både i fjernsyn og radio – understreket at serien har fått svært gode kritikker (selvros skal man lytte til, det er ærlig ment!). Og så er det navnet.

Tillegget etter “norsk” i programtittelen Norsk-ish er ikke en feilstaving eller engelskgjøring av det norske ordet isj. Vi som er gamle nok, husker den norske endelsen -aktig (=som likner på, f.eks. narraktig, fiskeaktig – eller norskaktig). Den nye bruken av det engelskspråklige -ish skrev jeg om her i bloggen i Engelsk (p)syke i mai 2018.

I overskriften til dette innlegget har jeg antydet en måte som kan få frem tvilen som ligger i serietittelen Norsk-ish, uten at man må ty til “gammeldagse” endelser som -aktig. Men med spørsmålstegn får tittelen et nokså skriftlig preg (den blir skriftlig-aktig …) og tvilsinnholdet blir vanskelig å gjengi i tale. Jeg er usikker på om bruken av -ish er noe bedre; alle jeg har hørt uttale tittelen Norsk-ish, har tatt en markert pause før -ish, og da hører jeg “norsk – isj!”. Kanskje det er hensikten?

NRK har en “flerkulturell” ordliste.

Ordet flerkulturell i overskriften er forklart i NRKs flerkulturelle ordliste, Ordet gir meg assosiasjoner til uttrykket fargerikt fellesskap, som også står i denne ordlisten, men under overskriften “Bør ikke brukes”. Etter min mening er de fleste nokså én-kulturelle, kanskje med kontakt til flere kulturer. Men når det gjelder bruk av begrepet kultur, skal man trå varsomt, hvis Wikipedias artikkel om rasisme er til å stole på (avnsittene om nyrasisme under overskriften Ordet og idéen «rase». Siden dette innlegget handler mye om språk, kan jeg kanskje avslutningsvis bringe inn det norske ordet fordom? Jeg tror det er dette ordet mange fagfolk innen samfunnsvitenskap ikke kjenner når de i stedet bruker varianter (substantiv, verb) av det engelske ordet bias. Fortell meg nå ikke at jeg er biased når det gjelder engelske uttrykk brukt i norsk tekst!

(Innlegget ble påbegynt 23.09.2020 og fullført 23.09.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Bærumssangen 2020: Vinneren?

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her skrives.

___________________________________________________________________________

Spørsmålstegnet i overskriften står der fordi resultatet av konkurransen om ny Bærumssang ser ut til å være hemmelig. Bærum kommune utlyste konkurransen, og publikumsavstemningen ble avsluttet 15. august, men et søk på kommunens nettsider i dag gir som eneste svar en lenke til Bæringen fra mai, da konkurransen ble utlyst.

Søkeresultat i Budstikkas nettavis 4. september 2020, Klikk for å lese. Lenken med bilde av vinneren går til en side der man kan bestille Budstikka-abonnement.

Nå er ikke resultatet mer hemmelig enn at det ble bekjentgjort på et arrangement i Bærum kulturhus sist søndag. Der var ikke jeg, og heller ingen jeg vet om. Men lokalavisen Budstikka var der, og på avisens nettsider er det bilde av vinneren (men ikke navn), og man må være abonnent for å få lese reportasjen det er lenket til (mitt abonnement ble avsluttet for noen år siden).

Ut fra bildet av vinneren i Budstikka forstår jeg at bidraget fra “min” sanggruppe ikke nådde opp, men hvilken sang vant? Og hvor mange stemmer fikk hvert av de tolv bidragene av hwnholdsvis juryen og publikum? I en e-post i sommer til de som hadde sendt inn konkurransebidrag, skrev juryformannen: “Denne konkurransen er nybrottsarbeid både for «Syngende Bærum», juryen, og ikke minst administrasjonen i Bærum Kommune. Så jeg beklager at det blir litt frem og tilbake med info.” Da var temaet lydfiler av sangene, noe som kommunens nettsider kanskje har liten erfaring med. Men at resultatet av konkurransen skal være tilgjengelig for alle etter at det er offentliggjort, er etter min mening helt elementært.

Ikke bare resultatet, men også selve sangen, ser ut til å være hemmelig. På kommunens nettsider lå lydfiler av alle sangene på siden der publikum kunne avgi stemme, men denne siden er ikke lenger tilgjengelig. Forhåpentlig dukker en lydfil av vinnersangen opp på kommunens nettsider snart – i morgen er det tre uker siden avstemningen ble avsluttet. I mellomtiden må bloggens lesere nøye seg med den gamle Bærumssangen (fra 1920-tallet?) og konkurransebidraget fra “min” sanggruppe; begge ble presentert i blogginnlegget Bærumssangen 2020 – avstemning sist i juli.

(Innlegget ble påbegynt 03.09.2020 og fullført 04.09.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall.

Den nye russetiden

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her skrives.

___________________________________________________________________________

Årets russetid ble avlyst p.g.a. corona-krisen. Men etter fremstillingen i nyhetsmediene å dømme, tar man igjen det forsømte under “fadderuken” ved universiteter og høyskoler, Tidligere var det rødruss og blåruss, nå er det i tillegg fadderuss (tanken slo meg nylig, men jeg ser at NTNU-student Wivi Amundsen mente dette for to år siden).

 
Det var ikke vanskelig å finne nokså like bilder av russ (til venstre) og fadderuss (til høyre). Forskjellen er, som man ser, at russen befinner seg i en buss, mens fadderussen holder til i et “møtelokale”.

Fadderussen har det til felles med tradisjonell russ at mye av feiringen er knyttet til høyt alkoholkonsum (selv om alle som blir intervjuet, sier at alkohol ikke er vesentlig). Men siden fadderussen ikke har busser, i hvert fall ikke foreløpig, ser denne russefeiringen ikke ut til å plage andre med støyende “musikk”, forutsatt at man ikke bor i nærheten av en av parkene som brukes til fadderussearrangementer.  Fadderussens hensynsløshet overfor andre gir seg i år utslag i å gi blaffen i smitteverntiltak.

“Slutt å skylde på ungdommen!” skriver Julius Grasaasen i en kronikk på nrk.no om smitteverntiltak. Så da får nok  vi seniorer over sytti sørge for å holde oss hjemme, og ikke løssluppent utsette oss for smittefare ved å gjøre som Fantomet av og til gjør: gå ut blant vanlige folk. Og så beklager jeg selvsagt at vi voksne (deriblant regjeringen og helse-myndighetene) har fattet beslutninger om corona-tiltak i tro på at i hvert fall alle med stemmerett vet at “tillatelse” ikke er det samme som “anbefaling”. Grasaasen kan kanskje stikke innom meg med en kirurgisk maske som jeg kan bruke hvis jeg må bryte isolasjonen og bevege meg ut blant potensielt nysmittede yngre mennesker (det som nå kalles “unge voksne”).

Vredens gnag 13. august 2020. Klikk for å lese.

Oppslaget i Vredens gnag, VGs “satiriske lillebror”, om fadderussen under overskriften til høyre ga meg to tanker. Den ene var om Piet Heins gruk “Den som kun“. Den andre var min private teori om at betegnelsen “russ” kommer fra det latinske “immaturus” (umoden), slik jeg skrev her i bloggen i Russetid før og nå i mai 2017.

Og: nei, da jeg studerte ved “Det kongelige Frederiks” (i dag heter det “UiO” fordi man ikke har tid til å si “Universitetet i Oslo”) var fadderuken ikke oppfunnet. Derfor måtte jeg klare meg på egen hånd; det er kanskje derfor jeg, tross min cand.mag-tittel, ikke føler meg særlig akademisk. Likevel kan jeg teksten til første vers av Gaudeamus Igitur, som fadderussen neppe synger, selv om teksten i vers 2  (i den engelske oversettelsen, vers 3 i Wikipedias norske oversettelse, som også avviker fra den engelske i innhold) kanskje passer godt på dagens situasjon.  Melodien til “Gaudeamus” avrunder Johannes Brahms’ Akademisk festouvertyre:

(Innlegget ble påbegynt 13.08.2020 og fullført 13.08.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no