Kategoriarkiv: Natur og miljø

Sauer og andre ålreite dyr

Foring i et gammel sauefjøs.

For mange år siden hadde NRK radio et program eller programinnslag der rollefigurene var en sauebonde fra Sørvestlandet og en bymann. De pratet sammen om løst og fast, og i et av innslagene stilte bymannen spørsmål ved om det egentlig var bonden som holdt sauer, kanskje det heller var slik at sauene holdt ham. Argumentene var gode: han måtte bygge fjøs til sauene, han måtte stille opp flere ganger daglig i vintersesongen for å gi dem mat, og han måtte sørge for at de kom sikkert hjem fra sommerbeite. Liknende tanker ga en ekte sauebonde som jeg kjente, uttrykk for. Han syntes det var et paradoks at han jobbet hardt med sauene sine hele året, og han var glad i dyrene, og så endte det opp med at han tok livet av en stor del av dem om høsten. Naboen hans var også glad i sine sauer, og syntes særlig det var leit en gang han måtte sende en som hadde tjent ham trofast i mange år, med bilen til slakteriet. Da han senere på dagen fikk seg en matbit på bygdas kafe, svingte slakteribilen inn foran kafeen – sjåføren skulle også ha mat – “og der sto denne sauen på lasteplanet og stirret på meg så jeg mistet apetitten,” sa sauebonden.

Sauebonden Pål Ragnar Paulsen dro til Luster for å hente botkomne sauer hjem til Lom, en tur på ca. 60 mil tur-retur.

I februar hadde NRK-Dagsrevyen et nyhetsinnslag om sauebonden Pål Ragnar Paulsen fra Lom, som hentet savnede sauer i Luster. Hans holdning til dyrehold er representativ for alle de bønder jeg har vært i kontakt med. Anne Ragnhild Korsvold Saglien kaller seg budeie, og har skrevet et innlegg i Aftenposten. Overskriften  “Kom ikkje her og sei at dyra mine ikkje har det godt!” kan antyde at hun har blitt provosert av noen som har et fjernt forhold til dyrehold.

I tidligere innlegg her i bloggen har jeg argumentert mot vegetarianisme og  for kjøp av sauekjøtt. Med tanke på det siste går det vel nå mot slutten av lammingstiden, og etter sommerbeitet er livet slutt for mange av årets lam. Men hverken jeg eller en tidligere sauebonde jeg rådførte meg med, tror på etiketten jeg fant før påske i Meny på Sandvika Storsenter: “Årets ferske lam”. I april!?

Bildet er tatt 17. april i Meny Sandvika Storsenter. Hvilken sauebonde har sendt sine nyfødte lam til slakting?

(Innlegget ble påbegynt 23.04.2019 og fullført 24.04.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Ny ide for Sandviksbukta

Husk høringsfrist onsdag 5. desember! (se nedenfor)

Tidligere blogginnlegg om Sandviksbukta

Rene miljøhensyn tilsier at det ikke kan bli noen stor steinfylling i Sandviksbukta. Utfyllingen på Kadettangen har i løpet av tre år gjort at fisken har rømt og blåskjellene ikke vokser. En mye større fylling langs Lakseberget vil ta knekken på det som er igjen. Dessuten har Bane NOR, som skal levere fyllmassen, fått konsesjon for å bygge Ringeriksbanen, og den har de ikke fått uten å ha godkjente deponier for massen. Sandviksbukta er ikke et godkjent deponi.

Til hjelp for frustrerte utbyggere har jeg funnet en løsning som jeg i all beskjedenhet vil kalle genial (før var jeg svært innbilsk, nå vet jeg at jeg er perfekt …). Når E18-tunnelen er ferdig bygd og trafikken på E18 langs Sandviksbukta forsvinner, støper man en tunnel for lokalvei på det arealet som blir frigjort. Litt av de massene man hadde tenkt å fylle i Sandviksbukta, fylles oppå denne tunnelen og ut til sjøen. Fyllingen beplantes, og sykkelvei og kyststi legges på den.

Lokalvei (Sandviksveien) i tunnel langs Lakseberget. Beplantet fylling med sykkelvei og kyststi oppå. Det blir en tilnærmet tilbakeføring til landskapet før 1964. Klikk på bildet for stor utgave.

Da har man oppnådd det jeg tidligere har trodd var umulig: Lakseberget er tilnærmet tilbakeført til den skråningen området var før E18 ble bygd der på 1960-tallet.

Slik var det før motorveien kom. Løsningen på bildet ovenfor er en tilbakeføring til dette.

Onsdag denne uken overvar jeg presentasjonen av tre “mulighetsstudier” for “Sandvika sjøfront”. Hvis man ser bort fra de ideene som ble lagt frem for Lakseberget, var det mye interessant. Jeg vet ikke hva Bærum kommune har betalt de tre firmaene som har arbeidet med dette siden august, men mitt forslag skal kommunen få gratis.

 

 

Høringsfrist onsdag 5. desember

Det er viktig at mange sender inn sine individuelle høringsuttalelser. Uttalelsene blir gjennomgått av kommunens byråkrater når de lager saksdokument for planutvalget, som skal vedta planprogrammet.  Hva byråkratene velger å ta med, er jeg skeptisk til, siden ideen om å fylle stein i Sandviksbukta kommer derfra. Men antallet uttalelser kan de ikke utelate, og er de mange, kan det få politikerne til å titte litt på dem (de blir vedlagt saken).

Beboerne i området går inn for en regulering som sier:

  • ingen utfylling utenfor nåværende E18
  • området reguleres til lokalvei, sykkelvei, kyststi og båthavn
  • den nye lokalveien dimensjoneres som resten av Sandviksveien.

Disse kravene håper vi mange andre bærumsboere kan støtte oss i ved å sende inn sine egne høringsnotat til

post@baerum.kommune.no med saksID ArkivsakID 18/21722.

Her er en argumentliste å plukke fra :

Selve planprogrammet:

  • Fyllmasse skal ifølge planforslaget hentes fra Bane NORs tunnel for Ringeriksbanen. For å få konsesjon til denne tunnelen, har Bane NOR måttet oppgi godkjente deponier. Lakseberget er ikke et godkjent deponi, bare en billig løsning for Bane NOR.
  • Planprogrammet legger opp til en “flate-reguleringsplan” som ikke skal si noe om hva området skal brukes til. Det holder ikke, et så omfattende arbeid kan ikke settes i gang uten at formålet er klart.

Vern av kulturminner

  • Planprogrammet er i strid med det Kommunedelplan for E18 Vestkorridoren Lysaker – Slependen sier om vern av Malmskrivergården.
  • Å følge det beboerne langs Lakseberget ønsker, vil understøtte reguleringsplanen til bevaring av Gamle Drammensvei fra Sandvika til Høvikveien.

Miljøbelastning:

  • En ny fylling i Sandviksbukta vil ødelegge det marine dyrelivet. Det er allerede sterkt redusert etter tre års arbeid med Kadettangen.
  • Anleggsstøy, støv fra anleggsarbeid og dieseleksos med utslipp av sotpartikler fra tunge lastebiler og anleggsmaskiner vil bli til stor sjenanse for beboerne i området i flere år.

Lakseberget småbåthavn:

  • Planprogrammet sier ingenting om de 630 båtplassene i Lakseberget småbåthavn. Men det er flere negative utsagn om båthavnen.

Vi som bor i området, er kritiske til planprosessen så langt. Det snakkes om medvirkning, men beboerne på de ca. 30 eiendommene langs Lakseberget, de eneste som nå bor ved “Sandvika sjøfront”, har ikke blitt invitert med i “mulighetsstudier” og andre føringer som er blitt lagt fra kommunens side.

 

 

 

 

Tidligere blogginnlegg om Sandviksbukta

 

 

 

(Innlegget ble påbegynt 29.11.2018 og fullført 30.11.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Høstlige betraktninger om lokale naturfenomener

Bildet ovenfor illustrerer hvor annerledes dette året har vært rent værmessig. Det brunsvidde gresset foran viser hvordan det kan gå hvis man følger myndighetenes oppfordring om å begrense vanningen (men gresset i bakgrunnen har klart seg). I mai var det så mye fioler på denne plenflekken at man kjente lukten når man gikk forbi. Bildet ovenfor er tatt denne uken, i oktober, og nå er fiolene i gang igjen. Blomsterduften er den samme hvis man bøyer seg helt ned, men fremtidsutsiktene for blomsten er nok dårlige.

Fiolene (på plenen til høyre) har vært der i mange år. Nytt av året er solrefleksen på nordveggen av hovedbygningen. Det er de nye husene tvers over veien som lyser opp på denne måten. Dette skrev jeg også om i desember i fjor, da gjaldt det det nye huset lenger ned i veien. I den sammenhengen påsto jeg at det aldri kommmer direkte sol på nordveggen. Det skjedde imidlertid i sommer, og da har det nok vært slik siden huset ble bygd i 1890.

Naboen lenger opp i veien har et valnøtt-tre, og det gir også avling, om ikke fullt så stor som Langsets epletrær. Jeg tror ikke valnøttene blir høstet heller, bortsett fra av skjærer eller kråker, som bruker asfalten her på bruket som nøtteknekker.

I mitt lille karnapp mot syd, der jeg ser TV og leser aviser, har jeg utsikt over Sandviksbukta. Jeg slutter aldri å la meg fascinere av fullmånen over Kalvøya, delvis skjult bak skyer. Den kan jeg se hver måned hele året, mens regnbue over Kalvøya er forbeholdt sommeren. Dobbel regnbue forekommer ikke en gang hvert år.

Resultater av den varme sommeren var utgangspunktet for disse betraktningene. Som et positivt resultat av varmen og tørken har jeg ikke sett en eneste brunsnegle, men de kommer vel igjen neste år. Som et engangsfenomen var den varme sommeren til å leve med (selv om jeg synes det var for varmt), men gjentar det seg et av de nærmeste årene, kan det være et tegn på at FNs klimapanel har rett i de dystre spådommene  de kom med denne uken. Da må drastiske tiltak iverksettes.

(Innlegget ble påbegynt 11.10.2018 og fullført 11.10.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Epleplukkedagen 2018

Etter den varmeste sommeren siden 1947 var eplene i år tidligere modne enn vanlig. Epleplukkedagen ble derfor flyttet en uke frem fra den opprinnelig planlagte datoen til lørdag 8. september. Det hadde ikke værgudene fått med seg, så det ble litt vått (i morgen er været slik vi ville hatt det sist lørdag). Men i 12-tiden hadde det tørket så noenlunde opp etter nattens skybrudd, og vi kom i gang.

Epleplukkere i aksjon.

Plukkedagen var annonsert både her i bloggen, med tekstmelding og ved muntlig informasjon. Det resulterte i et par forespørsler om pressing av frukt fra andre hager, og ellers ankom stort sett det vanlige mannskapet. Langsets epleplukkerlag hadde i år erfaring fra sauehold, skogsdrift og appelsinplukking på kibbutz samt fra mer teoretiske disipliner. Det var store mengder epler, og sammen med det våte værlaget gjorde dette at vi fortsatte plukkingen på søndag og avsluttet mandag.

Årets eple-avling midlertidig lagret før pressing.

Ved vestveggen av hovedbygningen står nå stablet 34 bananesker med epler. I tillegg har epleplukkerne tatt med seg omtrent fire bananesker. Hver eske tar ca. 20 kg, så det blir omtrent 760 kilo i alt. Nå forestår arbeidet med pressing, kombinert med utvikling av motordrift for fruktkvernen (kan noen skaffe en drivrem på 2,3 meter?).

Vintereplene ender som sider “til vaoren ein gong”, mens sommereplene blir saft som fryses ned. Hvis det dukker opp noen svært pene og store epler, kan det hende jeg legger dem til side for å ha dem på fruktfat.

I mars skal epletrærne beskjæres. Det skal gjøres grundig, 760 kilo er for mye!

For nye lesere gjentas her Langsets offisielle eplehøstefilm fra 2014:

(Innlegget ble påbegynt 12.09.2018 og fullført 12.09.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Kjøp sauekjøtt!

Geir Lorentsen i Enebakk vil boikotte sauekjøtt for å legge press på sauenæringen og bondeorganisasjonene slik at de anerkjenner behov et for levedyktige bestander av rovdyr i Norge. Han er styremedlem i Miljøpartiet de grunne i Enebakk.

Det er vanskelig å tenke seg at en eneste av denne bloggens lesere vil støtte en slik boikott, selv om de mener at også rovdyr har rett til å leve. Jeg tror heller de med glede tramper takten til sangen “Sauekjøt” med E-76, et band fra Vest-Telemark med nær tilknytning til sauenæringen.

En boikott-trussel fra rovdyrfanatikere bør tilbakevises så det merkes. Jeg har derfor noen ideer, som jeg ber bloggens lesere benytte (én eller flere av dem, etter hva man har anledning til).

  1. Kjøp sauekjøtt. Oppskrifter finnes bl. a. på nettstedet kulinarisk.no, og på MatPrat (drevet av Opplysningskontoret for egg og kjøtt) står noen mattips og mye interessant bakgrunnsstoff.
  2. Last ned “Sauekjøt” med E-76 fra YouTube og spill den for alle du treffer,
  3. Kontakt den/de radiostasjonene du hører på og be dem spille “Sauekjøt” med E-76.
  4. Geir Lorentsen er både på Facebook og Twitter. Han er sikkert interessert i dine synspunkter på rovdyrpolitikken. Husk å skrive saklig.

For én gangs skyld bruker jeg oppfordringen “lik og del” – i hvert fall “del” (denne bloggen bruker ikke “likes”).

“Sauer er ålreite dyr,” sa Liv Finstad da hun skulle forsvare Rød Valgallianses landbrukspolitikk i 1983. Hun er fra Gamlebyen i Oslo, og har nok fått servert sauekjøtt i oppveksten. Mor var fra Kampen i Kristiania, og jeg tror det var fårekjøtt som ble servert hjemme hos oss. Hva som er mest norsk av sau og får kan vel diskuteres. For meg høres får dansk ut, men jeg tror neppe matretten fårikål skifter navn til sauikål med det første. Derimot har jeg sett en sauepels utstilt for salg med betegnelsen fårehud.

(Innlegget ble påbegynt 24.08.2018 og fullført 24.08.2018)
___________________________________________________________________________

Tilbakeblikk til dette innlegget i senere bloggutgaver:
NTB-melding gjengitt i Aftenposten (07.09.2018)
Avstandsforelsket i naturen (30.11.2018)

___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Spiser vi ikke kjøtt, må vi flytte

Slike grønnsaker ble jeg foret med i oppveksten. Men det som kom hjem til oss, var med flekker, litt råte som måtte fjernes osv. – det far ikke fikk solgt i sin frukt- og grønnsakbutikk.

Som sønn av en tidligere grønnsakhandler ble jeg foret opp med de grønnsakene kundene ikke ville ha. Det kan være noe av forklaringen på at jeg har vanskelig for å forstå folk som blir vegetarianere. Men det finnes mer saklige argumenter også. I NRKs Verdibørsen i august 2017 fortalte Ragna Kronstad om hvorfor hun ikke er vegetarianer.

(Innlegget ble påbegynt 23.07.2018 og fullført 23.07.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Ukens gjesteinnlegg: Vårjevndøgn

Som nevnt under “Om denne bloggen” mottas innspill og kommentarer med takk. Kommentarer er selvsagt knyttet til innlegg som står i bloggen. “Innspill” kan være hva som helst, så for den som er plaget av skrivekløe – akutt eller kronisk – er det bare å sende inn.

Hans Lindemann:
Vårjevndøgn

Et slikt planetarium er det første jeg husker som forklarte det Hans Lindemann skriver om. Det sto et skap i fysikksalen på Høvik skole, der både han og jeg har vært elever.

I 2018 er det vårjevndøgn 20. mars kl 17.15. Da er dag og natt like lange over hele jordkloden. Tidspunktet er omtrent 6 timer senere i 2019 fordi et år er 365,2422 dager. Så får vi skuddår i 2020, og vårjevndøgn kommer 20. mars omtrent kl 05.15.

På Nordpolen er det en spesiell situasjon. Der er det mørketid ½ år og midnattssol like lenge. Allerede omkring 10. mars begynner det å lysne, og 20. mars kommer de første solstrålene. Solen går rundt hele horisonten og stiger 0,4 grader på et døgn. Solskiven er 0,5 grader, så det går omtrent 30 timer før hele solskiven er kommet over horisonten. Solen går i en spiral og kommer høyest på himmelen ved sommersolverv 21. juni med solhøyde 23,4 grader. Så synker solen til det blir høstjevndøgn 22. eller 23. september. Da begynner mørketiden.

Tiden fra høstjevndøgn til vårjevndøgn er 179 dager på den nordlige halvkule. Fra vårjevndøgn til høstjevndøgn er det 186 dager, altså 7 dager mer. Grunnen til dette er at jorden er nærmest solen 3. januar og går da raskere sin bane rundt solen enn midtsommers på den nordlige halvkule. Jorden er lengst fra solen 6. juli. Dette er beskrevet i Keplers 2. lov.

Det kunne være morsomt å oppleve vårjevndøgn på Nordpolen, men å tenke på situasjonen er også bra.

Hans Lindemann bor i barndomshjemmet sitt på Blommenholm, der han ble født for noe over 85 år siden. Etter at han avsluttet yrkeskarrieren ved Norsk Avfallshåndtering på Langøya utenfor Holmestrand, har han vært formann i Blommenholm vel, leder for Bærums lokallag av Foreningen Norden og leder av Bærum Birøkterlag. Som det fremgår av teksten, er astronomi også en av hans interesser.

(Innlegget er mottatt 22.03.2018.)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Share

Ut i verdensrommet

Sputnik-frimerke utgitt i Sovjetunionen fem år etter satelittoppskytingen.

Et google-søk på “Sputnik” gir to svar på topp. Nest øverst står Knut T. Storbukås, lastebilsjåfør og folkelig Drangedals-musiker, som brukte Sputnik som kunstnernavn. Det hadde han nok hentet fra verdens første kunstige himmellegeme, satelitten Sputnik, som ble skutt opp fra Sovjetunionen i oktober 1957. Den var synlig som en stjerneliknende prikk i hurtig bevegelse over himmelen, og jeg husker at familien sto på gressplenen foran huset og observerte vidunderet.

Klikk på bildet for å komme til Humanity Stars nettsider, der man finner passeringstidspunkt for sateslitten.

I våre dager har noen med fet lommebok skutt ut satelitten The Humanity Star i bane rundt jorden. Den er ikke en teknologisk nyvinning og et vitenskapelig eksperiment slik Sputnik var. Men kanskje er tanken bak denne nye satelitten like viktig, slik en av de som står bak, Peter Beck, skriver på The Humanity Stars nettsider:
___“Wait for when the Humanity Star is ___overhead and take your loved ones outside ___to look up and reflect. You may just feel a connection to the more ___than seven billion other people on this planet we share this ride ___with.”
Nettsidene gir opplysninger om når satelitten er synlig.

Jan Klyve lærer bueskykting av romfareren Scott Carpenter under verdensspeiderleiren i Idaho, USA i 1967.

Min egen kontakt med romfart er begrenset, men jeg har tatt en ekte romfarer i hånden. Det skjedde under speiderjamboreen i Idaho, USA i 1967, da jeg var leirbålsleder for “områdeleirbål” (to underleire), og romfareren Scott Carpenter var gjest under leirbålet. Før dette hadde jeg allerede “bred” romfartserfaring fra nevnte Sputnik-observasjon i 1957 og som medarbeider i leiravisen Echo, som var oppkalt etter en av de første kommunikasjonssatelittene, under landsleiren i Bodø i 1964.

Ellers legger jeg med interesse merke til visse endringer i NRKs romfartsredaksjon. Der vi tidligere alltid møtte Jan P. Jansen og romfartseksperten Erik Tandberg i romfartsstudio, må vi nå venne oss til at den nye romfartseksperten Hallvard Sandberg blir intervjuet i Dagsrevyens studio. Det blir litt mer hverdagslig, men så er jo romfart blitt noe dagligdags også.

(Innlegget ble påbegynt 08.02.2018 og fullført 08.02.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Byråkratene og de berørte

I to nyhetsreportasjer 19. oktober fortalte NRK om folk som ikke får erstatning i forbindelse med naturskader o.l. Rolf Vingelven i Nordfjord fikk moloen ødelagt av ekstremværet Tor,  men får ikke erstatning av Statens naturskadeordning. Familien Sogge bor under fjellpartiet Mannen og har måttet evakuere flere ganger p.g.a. fare for ras, men får ikke dekket alle utgiftene av forsikringsselskapet.

Vingelven i Nordfjord og Lyngheim i Romsdal har begge problemer med naturskadeerstatning/-forsikring. Klikk på bildet for stort kart.

Til gården Vingelven i Nordfjord går det ikke vei, båt er eneste forbindelse med omverdenen. Den forbindelsen blir svært utrygg når moloen som beskytter fortøyningsplassen, er ødelagt. Ekstremværet som ødela moloen, hadde den kraftigste vinden som er målt i Norge. Men Landbruksdepartementet har funnet ut at siden det var bølgene, ikke vinden, som ødela moloen, kan det ikke utbetales erstatning. Vannstanden oversteg nemlig ikke det lokale nivået for 5-årsflo. Det manglet 6 cm.

Seniorrådgiver Tron Reidar Bøe i Landbruksdepartementet hadde fått oppgaven å forklare hvorfor erstatning var avslått. Bevisst eller ubevisst understreket Dagsrevyen forskjellen mellom byråkraten og den berørte ved å intervjue Rolf Vingelen iført godt tilkneppet regnjakke ved moloen, mens Tron Reidar Bøe ble intervjuet i en korridor der han sto med skjorteknappen åpen. Også det de sa, understreket forskjellen.

Byråkraten og den berørte. Klikk på bildet for å høre hvordan de ordlegger seg.

I Lov om naturskaderstatning står det at det gis erstatning for direkte skade (§ 4, første ledd). Men det står også: “I særlige tilfeller kan det ytes hel eller delvis erstatning for skader som er en nærliggende følge av naturulykken, selv om årsakskravet etter første ledd ikke er oppfylt” (§ 4, annet ledd). Noen i Landsbruksdepartementet  har altså ment at moloen på Vingelven ikke er et særlig tilfelle.

Jørgen og Gunn Sogge på gården Lyngheim har bygd opp det som nå er den største gården i Romsdalen. Klikk på bildet for å lese Bondebladets artikkel om dem.

I Romsdalen har familien Sogge på gården Lyngheim måttet evakuere fem ganger på tre år. Ikke bare familien, men 300 sauer, tre hester, hunder og høns må flytte i all hast (senest to timer etter varsel). Dette medfører kostnader, men fjellpartiet Mannen har ikke rast ut, og nå sier forsikringsselskapet stopp. Det kan selskapet gjøre med hjemmel i Lov om naturskadeforsikring, som ikke inneholder noe om “særlige tilfeller”, og som ikke nevner den situasjonen familien Sogge er havnet i.

Etter min mening er både den ødelagte moloen på Vingelven og den gjentatte evakueringen av Lyngheim “særlige tilfeller”. Det er en vedtatt politikk at i Norge skal det bo folk over hele landet, og da må vi også trå til når enkelte som bor “lite urbant”, trenger fellesskapets støtte. For meg er det like naturlig som at vi hjelper folk som er utsatt for natur- og menneskeskapte katastrofer ellers i verden.

(Innlegget ble påbegynt 26.12.2017 og fullført 28.12.2017)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

“Mot norrmalt” – meninger om klima og sånt

I november hadde NRK Dagsrevyen en reportasje fra Fiji, om folk som må flytte fordi – slik det ble fremstilt i  Dagsrevyen – havet stiger.

Reportasje 12.11.2017 i NRK Dagsrevyen om Fiji og havnivå.

To uker senere var denne reportasjen tema for kritisk artikkel i Resett.no, som mente at det er landet som synker, ikke havet som stiger. Resultatet for de som bor på Fiji, blir det samme, men for de som diskuterer klima-endringer, er årsaken(e) viktig.

“Klima” betyr i meteorologien værmønsteret over en 30-års periode. Den perioden man sammenlikner med nå, er 1961-1990. Selv opplever jeg at det har blitt varmere på årsbasis siden jeg var ung. Jeg har inntrykk av at vinteren begynner senere og slipper taket tidligere her i Oslo-området. Det finnes sikkert målinger av dette både her og i andre områder, og de godtas vel av både klima-“tilhengere” og “-skeptikere/-fornektere”. Når det gjelder det globale miljøet, er derimot uenigheten stor. Uenighet blant forskere er vanligvis det som bringer forskningen fremover. Men når det gjelder klima, ser uenigheten ut til å ha gått over til uvennskap, og det styrker ikke tilliten til forskningsresultatene. De som ikke tror at eventuelle klimaendringer er menneskeskapte, påstår dessuten at de blir hindret i å fremme sine synspunkter (lenke til Umulig å publisere på forskning.no nedover på siden).

Redusert utslipp av CO2 skal visstnok bidra til å bevare klimaet. Da skulle jo el-biler være et godt tiltak. Men også her diskuteres det friskt, kanskje fremprovosert av Miljøpartiet de grunnes blinde tro på at all transport kan foregå med sykkel og el-bil.

Min realfagsutdannelse begrenser seg til det vi lærte på gymnasets engelsklinje på 1960-tallet, så jeg skal holde meg langt unna å felle noen faglig dom over klimadebattantene. Men jeg så med interesse intervjuet i NRKs Torp med Californias guvernør Jerry Brown, som var på Oslo-besøk for å delta på et møte i regi av Det Norske Videnskaps-Akademi om klima. Ett av hans utsagn kan det neppe herske uenighet om : “Naturlovene … er lover. Vi forstår dem kanskje ikke fullt ut, men vi forstår deler av dem. Man kan ikke diskutere med dem. Det er ikke som politikk. Politikk er basert på prinsippet “La oss inngå en avtale”. Man kan ikke inngå en avtale med naturen. Naturen er suveren. Vi må gå over til naturens side, i stedet for å prøve å ødelegge den, for da ødelegger vi oss selv.”

(Innlegget ble påbegynt 27.12.2017 og fullført 27.12.2017)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no