Kategoriarkiv: Natur og miljø

Naturvernvold

Greenpeace-skipet RAINBOW WARRIOR ble senket av franske agenter 10. juli 1985.

På dagens dato i 1985 ble Greenpeace-skipet RAINBOW WARRIOR senket av franske sabotører i Auckland på New Zealand. Skipet var på vei til Mururoa-atollen midt i Stillehavet for å protestere mot franske atomprøvesprengninger der. Én person omkom da skipet sank. To franske agenter ble dømt på New Zealand for senkingen, og Frankrike betalte erstatning til Greenpeace for skipet. Dette finansierte et nytt skip, som fikk navnet RAINBOW WARRIOR II, senere kom RAINBOW WARRIOR III – begge navnene er helt i strid med navneskikk til sjøs.

Hvalfangstskuta NYBRÆNA ble forsøkt senket av Sea Shepherd-lederen Paul Watson i 1992. Klikk på bildet for å lese om NYBRÆNA.

Greenpeace hadde før senkingen av RAINBOW WARRIOR engasjert seg mot hvalfangst. Senere sabotasje-aksjoner var det hvalfangst-motstanderne som sto for. Organisasjonen Sea Shepherd brukte ikke sprengstoff, men lederen  Paul Watson kom seg om bord i hvalfangsskuta NYBRÆNA mens den lå til kai, og åpnet bunnventilene. Sabotasjen ble oppdaget tidsnok til at skuta ble reddet, og Paul Watson ble senere dømt for hærverket.

Det er tankevekkende hvor krigerske de nyere “miljøvern”-organisasjonene er. Bellona, den norske organisasjonen som ble kjent for sin aksjonisme,  er oppkalt etter en romersk krigsgudinne, Sea Shepherd bruker sabotasje som virkemiddel, “rederiflagget” er svært likt et sjørøverflagg, og  fartøyene ser ut som krigsskip. Selv en organisasjon med et så fredelig navn som Greenpeace har (hadde) et flaggskip med navnet RAINBOW WARRIOR.

Det må være lov å anbefale hvalbiff til middag!

(Innlegget ble påbegynt 08.07.2020 og fullført 08.07.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Klimabrøl

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Klimabrøl er kåret til årets ord av Språkrådet. Som innbarket kverulant får det meg selvsagt til spørre hva et klimabrøl er.

Kan det være brølet fra jetfly på vei på vei over Atlanterhavet? Seilbåten som Greta Thunberg kom seg til New York med uten å bruke fly, skulle seiles tilbake til Europa. Mannskapet og kapteinen krysset Atlanterhavet med fly for å gjøre denne jobben. Tilbake til Europa brukte Greta også seilbåt. Nå var det bare kapteinen som måtte fly fra Europa til Amerika for å føre båten.

Kan klimabrøl være brølet fra de ansatte i Oslo kommune da de fikk vite at årets julebord skulle være kjøttfritt? De som ville noe annet, måtte melde fra på forhånd. Det gjorde åtti prosent av dem. 155 valgte juletallerken med kjøtt, og 118 valgte kveite. 68 spiste bakt selleri, fennikel og stekt sopp. Vi får tro at den siste gruppen gjorde dette frivillig, og ikke fordi de hadde oversett muligheten for få noe annet.

Kanskje er klimabrølet lyden av stønnet fra de som må legge sterke begrensninger på sin elektroniske kommunikasjon? Det kan være kontoransatte som må formulere seg så tydelig at det ikke blir nødvendig med  e-poster med spørsmål, Eller musikkelskere som må finne frem oldefars sveivegrammofon, det nyeste avspillingsutstyret som ikke bruker strøm for å gjengi lagret lyd.

Ikke fly, ikke kjøtt, ikke e-post hvis vi skal redde klimaet? Klimabrølet var aktuelt en kort periode i slutten av august, da det ble lansert av Even Nord Rydningen. Nå ble ikke oppslutningen så stor som forespeilet, og senere har omtalen (og brølet) forstummet. Men det avfødte en Resett-kommentar fra Geir Hasnes, som sammenliknet det med George Orwells “Tominuttershat” i fremtidsdystopien 1984. Og Documents Karine Haaland gledet oss i anledning brølet med harselasen En vanlig dag i Bergen  (hun er selv bergenser).

(Innlegget ble påbegynt 04.12.2019 og fullført 04.12.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Klar tale fra Sunniva Rose

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Om Sunniva Rose kan jeg si mye pent. Eller riktigere: Jeg kan si mye pent om hvordan jeg opplever Sunniva Rose i mediene, for jeg har aldri møtt henne. Hun høres ut til å ha solid kunnskap om det hun snakker om, og virker ellers som en rasjonell og jordnær dame som ikke uten videre lar seg sette ut av spill.

Her i bloggen var Sunniva Rose representert i et blogginnlegg med to lenker til kronikker for noen uker siden (Hva mener Greta Thunberg om kjernekraft og vindkraft?). Dagen etter blogginnlegget – og trolig uten sammenheng med det – sto et portrettintervju med henne i Aftenposten. Og forrige lørdag var hun gjest i NRK LørDagsrevyen. Avslutningen på den seansen er bakgrunnen for dette innlegget.

Dagsrevy-innslaget med Sunniva Rose sluttet med opptak fra et foredrag hun holdt i Trondheim for å få jenter til å studere realfag. Som vanlig la jeg merke til noe som ikke hadde noe med saken å gjøre. Hun avsluttet med å gi et godt råd:

Det jeg la merke til, og som fikk språkøret mitt til å sitre av glede, var hvordan hun sa det:

Svært mange, tror jeg, ville brukt samme betoning og setningsmelodi på annen del som det Sunniva Rose gjør i første del, med trykk på over. Det er etter min mening ikke i samsvar med norsk dagligtale, der bare tonelaget i enkelte uttrykk skiller mellom ulike betydninger. Uttrykket “ta på frakken” betyr med tonelag 1 (som i “bønner”) å kle på seg frakken, mens det med tonelag 2 (som i “bønder”) betyr å berøre frakken. Det blir litt mer komplisert når uttrykket er “så går det over”, men mitt språkøre sier at slik Sunniva Rose uttler det, får det betydningen “så tar det slutt”. Med tonelag som i slagordets første linje blir betydningen “så beveger det seg over”.

Dette temaet skrev jeg om for et par år siden (Hvorfor snakker de så rart?), og påsto at feil bruk av tonelag var i ferd med å bli mote. Kanskje kan Sunniva Rose, som bl.a. er moteblogger, snu trenden?

(Innlegget ble påbegynt 13.11.2019 og fullført 13.11.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Sandviksbukta: En grønn sone fra Kadettangen til Sjøholmen

Dette er en lett omarbeidet versjon av innlegget Det er en tunnel i din fremtid fra 17. januar i år.

–  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  – – – – – – – – – – –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –

Om noen år blir Sandviksbukta kvitt veien som sperrer mot sjøen. Med noen få grep kan det da skapes et grønt belte fra Rådhusparken til Sjøholmen etter at E18 er lagt i tunnel, veiområdet langs Lakseberget er frigjort og motorveibroen over Sandvika er revet.

Fra veiområde til grøntområde ved Sandviksbukta. Klikk på bildet for stor versjon i eget vindu.

Langs Lakseberget er løsningen enkel. En støpt tunnel her kan gå fra rundkjøringen ved Malmskriverbukta og så langt som det er nødvendig mot Solvikbukta (omtalt her i bloggen i innlegget Ny ide for Sandviksbukta).

Men Sandviksveien vil fortsatt være en barriere mellom Sandvika og sjøen ved Rådhusparken og Malmskrivergården slik veien nå går. Hvis Sandviksveien legges i tunnel fra rundkjøringen ved Malmskriverbukta, er det problemet løst. Tunnelen kan munne ut i fjellskjæringen ved Kjørbokollen eller i den underjordiske rundkjøringen under Sandvika storsenter. Massene fra tunnelen kan fylles over den støpte tunnelen langs Lakseberget, og rundkjøringen kan også overbygges og dekkes på denne måten. Slik gjenskapes terrenget nesten slik det var før veiutbyggingen på 1960-tallet. Fra tunnelen vestover fra rundkjøringen kan det gå sidetunneler til påtenkte parkeringsanlegg under Rådhusparken eller under nybyggene i Sandvika øst.

Ny Sandviksvei i støpt og overdekket tunnel langs Lakseberget og i tunnel fra Malmskriverbukta og vestover gjenskaper terrenget slik det var før 1963. På bildet er rundkjøringen ved Malmskriverbukta vist, men også den kan overbygges.

I skråningen som blir gjenskapt fra Rådhusparken til Sjøholmen, kommer sykkelvei i egen trase. Nærmest sjøen ligger kyststien, som kan knyttes til boligområdet i Sandviksåsen med gangveier i siksak (tilgjengelig for alle) og trapper (for de som vil mosjonere). Om noen skulle ønske det, er det til og med mulig å lage en rutsjebane på kommunal grunn fra toppen av Sandviksåsen til Sandviksbukta.

Statens vegvesen vil at lokalveien skal ha fire kjørefelt og to kollektivfelt, og vil  legge den på det området der E18 nå går. Man må trolig være ansatt i Statens vegvesen (for min del gjerne uttalt Satans vegvesen) for å mene at slike dimensjoner er nødvendig, når lokalveistrekningen i praksis er en ny del av en eksisterende tofeltsvei med fortau. Forhåpentlig finnes det politikere i Bærum som vil stå opp mot Statens vegvesen i denne saken. De politikerne bør hedres med en statue når grøntområdet fra Rådhusparken til Sjøholmen er ferdig!

Ideen om å bygge en ny bydel i Sandvika ved å fylle én million kubikkmeter masse i sjøen er så spinnvill at den bare må avvises.

Oslo hadde også sin barriere mellom byen og sjøen. Den forsvant da Festningstunnelen og senere Bjørvikatunnelen åpnet, slik at byen igjen fikk kontakt med sjøen. Heldigvis ble det aldri noe av ekspertenes plan om en motorvei gjennom Slottsparken.

   
Fra motorvei gjennom Slottsparken til tunnel under Rådhusplassen. Klikk på illustrasjonene for å lese detaljer.

(Innlegget har tidligere stått her i bloggen i en litt annen versjon under tittelen Det er en tunnel i din fremtid)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Hva mener Greta Thunberg om kjernekraft og vindkraft?

Kjernekraft er ett alternativ til kraft produsert ved hjelp av fossilt brensel.

Samme dag som Greta Thunberg heldigvis ikke fikk Nobels fredspris, sto et debattinnlegg i Aftenposten med tittel Fokus på frykt i klimadebatten skaper unødvendig angst.  Der gjør Jonny Hesthammer og Sunniva Rose seg til talspersoner for en konstruktiv tilnærming til klimaendringene, med bl. a. atomkraft som en mulig del av løsningen. Innlegget er svar på en kronikk noen dager tidligere, der Morten Bremer Mærli og Halvor Kippe gir uttrykk for sin bekymring under tittelen Klima eller atomkrig.

Daniella Slabinski i Naturvernforbundet nevner vindkraft som ett alternativ til kjernekraft.

Meningsutvekslingen er en ny vri på en annen kronikk med etterfølgende debatt i Aftenposten i juli. Da var kronikken av Hesthammer og Rose, som stilte spørsmålet Kan vi snart våge å snakke om kjernekraft?. De pekte på at FNs klimapanel (IPCC) anbefaler kjernekraft som ett av tiltakene for å begrense global oppvarming til 1,5 grader. Motforestillingene kom fra Daniella Slabinski i Natur og Ungdom. Nei, atomkraft er ingen løsning på klimakrisen skriver hun, med undertittel Hensikten helliger ikke middelet. Hun påpeker at IPCC-rapporten viser at fornybar energi vil måtte utgjøre en langt større andel av fremtidens energiproduksjon enn atomkraft, og sammenlikner levetidsutslipp av klimagasser fra et atomkraftverk og en vindmølle.  Kronikkforfatterne svarer Jo, vi må faktisk ha kjernekraft og mener kjernekraft er det beste for klima og miljø .

Det ligger fagkunnskap bak alle argumentene i diskusjonene ovenfor, likevel er konklusjonene ulike. Om det finnes en nøytral “oppmann” som kan avgjøre saken, tviler jeg på. BBC-programmet Business daily gjorde et forsøk i juli med litt andre innfallsvinkler enn debattinleggene i Aftenposten.

Vindkraft var ett av alternativene til atomkraft for Slabinski i Natur og Ungdom. Det får hun ikke støtte for av Naturvernforbundets Silje Lundberg. Jens Ulltveit-Moe karakteriserte dette som et synspunkt av typen “skitt i Norge, leve Toten”.

Morgenbladet forteller at Grønn Ungdom (MDGs ungdomsparti) er forsiktig positiv til kjernekraft. Avisen har valgt overskriften Ett enkelt atomkraftverk kan erstatte alle de planlagte vindmøllene i Norge (bak betalingsmur, men innledningen sier mye).

Hva mener så klimaguruen Greta Thunberg om kjernekraft og vindkraft. Det eneste jeg finner på nettet, er referanser til en endret Facebook-post om kjernekraft, bl. a. omtalt på det tyske nettstedet Welt. Hun er god til å prate, men har, så vidt jeg kan huske, ikke kommet med konkrete innspill om hva som bør gjøres, bare kritikk over at ingenting er gjort. Denne mangelen på konstruktiv kritikk er bakgrunnen for min innledende  lettelse over at hun ikke fikk Nobels fredspris. Fredsprisvinneren bør etter min mening ha knyttet noen handlinger til sine ord.

(Innlegget ble påbegynt 15.10.2019 og fullført 16.10.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Sauer og andre ålreite dyr

Foring i et gammel sauefjøs.

For mange år siden hadde NRK radio et program eller programinnslag der rollefigurene var en sauebonde fra Sørvestlandet og en bymann. De pratet sammen om løst og fast, og i et av innslagene stilte bymannen spørsmål ved om det egentlig var bonden som holdt sauer, kanskje det heller var slik at sauene holdt ham. Argumentene var gode: han måtte bygge fjøs til sauene, han måtte stille opp flere ganger daglig i vintersesongen for å gi dem mat, og han måtte sørge for at de kom sikkert hjem fra sommerbeite. Liknende tanker ga en ekte sauebonde som jeg kjente, uttrykk for. Han syntes det var et paradoks at han jobbet hardt med sauene sine hele året, og han var glad i dyrene, og så endte det opp med at han tok livet av en stor del av dem om høsten. Naboen hans var også glad i sine sauer, og syntes særlig det var leit en gang han måtte sende en som hadde tjent ham trofast i mange år, med bilen til slakteriet. Da han senere på dagen fikk seg en matbit på bygdas kafe, svingte slakteribilen inn foran kafeen – sjåføren skulle også ha mat – “og der sto denne sauen på lasteplanet og stirret på meg så jeg mistet apetitten,” sa sauebonden.

Sauebonden Pål Ragnar Paulsen dro til Luster for å hente botkomne sauer hjem til Lom, en tur på ca. 60 mil tur-retur.

I februar hadde NRK-Dagsrevyen et nyhetsinnslag om sauebonden Pål Ragnar Paulsen fra Lom, som hentet savnede sauer i Luster. Hans holdning til dyrehold er representativ for alle de bønder jeg har vært i kontakt med. Anne Ragnhild Korsvold Saglien kaller seg budeie, og har skrevet et innlegg i Aftenposten. Overskriften  “Kom ikkje her og sei at dyra mine ikkje har det godt!” kan antyde at hun har blitt provosert av noen som har et fjernt forhold til dyrehold.

I tidligere innlegg her i bloggen har jeg argumentert mot vegetarianisme og  for kjøp av sauekjøtt. Med tanke på det siste går det vel nå mot slutten av lammingstiden, og etter sommerbeitet er livet slutt for mange av årets lam. Men hverken jeg eller en tidligere sauebonde jeg rådførte meg med, tror på etiketten jeg fant før påske i Meny på Sandvika Storsenter: “Årets ferske lam”. I april!?

Bildet er tatt 17. april i Meny Sandvika Storsenter. Hvilken sauebonde har sendt sine nyfødte lam til slakting?

(Innlegget ble påbegynt 23.04.2019 og fullført 24.04.2019)

_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _
Les også:
Kjøp sauekjøtt! (24.08.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Langsets fuglekasse sender nesten direkte

Klikk på bildet for å høre en politisk korrekt versjon av sangen Alle fugler små de er.

Som nevnt i mars (Lerken jubler høyt i sky) har jeg satt opp en fuglekasse med innebygget kamera. Dette var en julegave til barna på eiendommen fra Langset-nissen, som jeg hadde lovet å hjelpe med monteringen hvis jeg kunne få legge ut bilder av fuglelivet i bloggen min. Den teknske løsningen for dette er nå på plass, og aktiviteten i fuglekassen kan ses ved å klikke på fuglekassebildet i spalten helt til venstre.

Opptakssystemet fungerer slik at når det er bevegelse i bildet fra kassen, blir det gjort opptak. Dette opptaket lastes opp dit bloggen er lagret på nettet, og vises når man klikker på bildet til venstre her i bloggen. Direkte overføring ble vurdert, men ble forkastet av to grunner. For det første medfører det kostnader. For det andre sikrer løsningen med å vise opptak at det vanligvis er en fugl i bildet straks avspillingen starter. Detektoren oppfatter raske endringer i lyset som bevegelse, og kan derfor starte opptak også når kassen er tom. Jeg har dessuten opplevd å klikke på “startknappen” samtidig som et nytt opptak blir lastet opp, og da kommer bare svart skjerm.

Nedenfor filmen skriver jeg kommentarer om utviklingen i fuglekassen, med lenker til film av interessante begivenheter. Kommentarer fra andre som ser opptakene, kan sendes på e-post (lenke over bildet).

(Innlegget ble påbegynt 11.04.2019 og fullført 11.04.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Naturvitenskap og språk

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Programposten Ekko i NRK P2 sender hver fredag Abels tårn, et program der lytterne kan sende inn spørsmål og få dem besvart av fagpersoner. Det dukker opp mye interessant, men for en språknerd som meg kan programmet være en prøvelse. For dette er et naturvitenskapelig program,  med suveren forakt for tullete humaniora-ting som f. eks. språk.

Programlederen koketterer av og til med sin manglende evne til å lese nynorsk. Men at han er så sleivete at han ikke kan navnet på sine gjestende fagpersoner, er pinlig. Bloggens lesere oppfordres til å lese dette navnet høyt for seg selv: Marianne Etzelmüller Bathen. Hør så hvordan programleder Torkild Jemterud uttaler navnet i begynnelsen og slutten av Abels tårn 15. februar:

Nå var dette et langt og litt fremmedartet navn, kanskje, med tilsammen ti stavelser. Men det viste seg uken etter at det er nok med fire stavelser i navnet (Wasim Zahid) for at det skal stokke seg:

Hun med det lange og vanskelige navnet utmerker seg ellers ved å foretrekke engelske uttrykk i stedet for norske. Hvis engelsken erstattes med pipetone, høres det slik ut:

Det var meningsfylt, ikke sant. Med engelske uttrykk blir det slik:

Marianne Etzelmüller Bathen bruker sikkert mye engelsk faglitteratur i sitt daglige arbeid. Det gjør ikke alle P2-lyttere, og jeg tror hun ville blitt bedre forstått med norske uttrykk, f. eks. “oversikt over solenergiprodukter rangert etter bærekraft”. Å fylle setningen med engelsk som hun gjør (tre uttrykk på tretten sekunder) synes jeg virker jålete.

Min påstand om at Abels tårn er et naturvitenskapelig program, bygger på at jeg ikke kan huske annet enn naturvitenskapelige spørsmål fra programmet. Skulle man finne på å bevege seg over til noe språkfaglig, ville det være interessant med en utredning om språket hos fagfolk innen naturvitenskapene, særlig de yngre av dem (fra 40 og nedeover). De later til å mene at det hjelper på populariseringen av stoffet å bruke sleivete språk. Mot en passende godtgjørelse kan jeg høre gjennom noen utgaver av Abels tårn for å finne eksempler.

(Innlegget ble påbegynt 04.03.2019 og fullført 04.03.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Demokratiske problemer knyttet til ulv

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no. Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite. Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Løsrevet fra sin sammenheng er her noe Anders Kjær sa i NRK Dagsnytt 5. januar:

Det handler om rovdyr, og Anders Kjær er uenig med regjeringens politikk og liker den følgelig ikke. Men han er sikkert enig i at regjeringens respons på hva han liker, ikke er et demokratisk problem. Og jeg innrømmer at jeg har satt et løsrevet utsagn på spissen.

Det som kan bli et demokratisk problem, er at de som roper høyest, er de som får gjennomslag for sitt syn. Vårt demokrati skal selvsagt tillate demonstrasjoner o.l. for å sette søkelys på en sak. Men det må også være regler som sikrer at år beslutninger skal fattes, skjer det på et overordnet nivå der man veier ulike hensyn mot hverandre.

Tirsdag denne uken  demonstrerte over 7000 mennesker mot regjeringens ulvepolitikk og krevde at det skal skytes flere ulv enn regjeringen har sagt ja til. I morgen, lørdag, skal rovdyrvernerne demonstrere. Det er heldigvis ikke slik at de som har flest deltakere i sin demonstrasjon, får bestemme. Men kanskje kommer det frem noen synspunkter og momenter som ikke ville blitt kjent uten disse demonstrasjonene.

Men ulv er et følsomt tema, slik det dels fremgår av blogginnlegget Ulve-“debatt” fra februar i fjor. Og hele Dagsnyttinnslaget med Anders Kjær kommer her:

(Innlegget ble påbegynt 11.01.2019 og fullført 11.01.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Ny ide for Sandviksbukta

Husk høringsfrist onsdag 5. desember! (se nedenfor)

Tidligere blogginnlegg om Sandviksbukta

Rene miljøhensyn tilsier at det ikke kan bli noen stor steinfylling i Sandviksbukta. Utfyllingen på Kadettangen har i løpet av tre år gjort at fisken har rømt og blåskjellene ikke vokser. En mye større fylling langs Lakseberget vil ta knekken på det som er igjen. Dessuten har Bane NOR, som skal levere fyllmassen, fått konsesjon for å bygge Ringeriksbanen, og den har de ikke fått uten å ha godkjente deponier for massen. Sandviksbukta er ikke et godkjent deponi.

Til hjelp for frustrerte utbyggere har jeg funnet en løsning som jeg i all beskjedenhet vil kalle genial (før var jeg svært innbilsk, nå vet jeg at jeg er perfekt …). Når E18-tunnelen er ferdig bygd og trafikken på E18 langs Sandviksbukta forsvinner, støper man en tunnel for lokalvei på det arealet som blir frigjort. Litt av de massene man hadde tenkt å fylle i Sandviksbukta, fylles oppå denne tunnelen og ut til sjøen. Fyllingen beplantes, og sykkelvei og kyststi legges på den.

Lokalvei (Sandviksveien) i tunnel langs Lakseberget. Beplantet fylling med sykkelvei og kyststi oppå. Det blir en tilnærmet tilbakeføring til landskapet før 1964. Klikk på bildet for stor utgave.

Da har man oppnådd det jeg tidligere har trodd var umulig: Lakseberget er tilnærmet tilbakeført til den skråningen området var før E18 ble bygd der på 1960-tallet.

Slik var det før motorveien kom. Løsningen på bildet ovenfor er en tilbakeføring til dette.

Onsdag denne uken overvar jeg presentasjonen av tre “mulighetsstudier” for “Sandvika sjøfront”. Hvis man ser bort fra de ideene som ble lagt frem for Lakseberget, var det mye interessant. Jeg vet ikke hva Bærum kommune har betalt de tre firmaene som har arbeidet med dette siden august, men mitt forslag skal kommunen få gratis.

 

 

Høringsfrist onsdag 5. desember

Det er viktig at mange sender inn sine individuelle høringsuttalelser. Uttalelsene blir gjennomgått av kommunens byråkrater når de lager saksdokument for planutvalget, som skal vedta planprogrammet.  Hva byråkratene velger å ta med, er jeg skeptisk til, siden ideen om å fylle stein i Sandviksbukta kommer derfra. Men antallet uttalelser kan de ikke utelate, og er de mange, kan det få politikerne til å titte litt på dem (de blir vedlagt saken).

Beboerne i området går inn for en regulering som sier:

  • ingen utfylling utenfor nåværende E18
  • området reguleres til lokalvei, sykkelvei, kyststi og båthavn
  • den nye lokalveien dimensjoneres som resten av Sandviksveien.

Disse kravene håper vi mange andre bærumsboere kan støtte oss i ved å sende inn sine egne høringsnotat til

post@baerum.kommune.no med saksID ArkivsakID 18/21722.

Her er en argumentliste å plukke fra :

Selve planprogrammet:

  • Fyllmasse skal ifølge planforslaget hentes fra Bane NORs tunnel for Ringeriksbanen. For å få konsesjon til denne tunnelen, har Bane NOR måttet oppgi godkjente deponier. Lakseberget er ikke et godkjent deponi, bare en billig løsning for Bane NOR.
  • Planprogrammet legger opp til en “flate-reguleringsplan” som ikke skal si noe om hva området skal brukes til. Det holder ikke, et så omfattende arbeid kan ikke settes i gang uten at formålet er klart.

Vern av kulturminner

  • Planprogrammet er i strid med det Kommunedelplan for E18 Vestkorridoren Lysaker – Slependen sier om vern av Malmskrivergården.
  • Å følge det beboerne langs Lakseberget ønsker, vil understøtte reguleringsplanen til bevaring av Gamle Drammensvei fra Sandvika til Høvikveien.

Miljøbelastning:

  • En ny fylling i Sandviksbukta vil ødelegge det marine dyrelivet. Det er allerede sterkt redusert etter tre års arbeid med Kadettangen.
  • Anleggsstøy, støv fra anleggsarbeid og dieseleksos med utslipp av sotpartikler fra tunge lastebiler og anleggsmaskiner vil bli til stor sjenanse for beboerne i området i flere år.

Lakseberget småbåthavn:

  • Planprogrammet sier ingenting om de 630 båtplassene i Lakseberget småbåthavn. Men det er flere negative utsagn om båthavnen.

Vi som bor i området, er kritiske til planprosessen så langt. Det snakkes om medvirkning, men beboerne på de ca. 30 eiendommene langs Lakseberget, de eneste som nå bor ved “Sandvika sjøfront”, har ikke blitt invitert med i “mulighetsstudier” og andre føringer som er blitt lagt fra kommunens side.

 

 

 

 

Tidligere blogginnlegg om Sandviksbukta

 

 

 

(Innlegget ble påbegynt 29.11.2018 og fullført 30.11.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no