Kategoriarkiv: Natur og miljø

COP26 – post festum

Dagen etter at COP26 var avsluttet i Glasgow, skrev Ole Mathismoen i en ingress i Aftenposten: «Hvis alt som er lovet på klimatoppmøtet, gjennomføres, vil global oppvarming stanse på mellom 2,1 og 2,4 grader.» Aftenposten pleier å være sannferdig i det avisen forteller (men forteller ikke nødvendigvis alt …), så utsagnet kan tyde på at det faktisk finnes en slags «volumkontroll» for vær og klima. Den antar jeg at mange 17. maikomiteer o.l. gjerne vil låne. Selv sliter jeg fortsatt med å finne en sammenheng mellom global oppvarming og det menneskeskapte. Til gjengjeld har jeg funnet noen kommentarer til COP26.

Allerede da konferansen i Glasgow så vidt var i gang, sto Kjetil B. Alstadheims kommentar Politikerforakt redder ikke verden i Aftenposten. Den handler mye om Greta Thunberg, som også har vært omtalt flere ganger her i bloggen (se navneregisteret i menyen ovenfor).

Nettavisen Resett har hatt flere innlegg om COP26, de fleste kritiske. To av dem handler mer om konferansedeltakerne enn om selve konferansen:
Ber andre kutte drastisk – men CO2-utslippene fra «klimatoppmøtene» stiger år for år
Faktisk.no_ Så mye har MDG-politikeren fløyet på to år

Resett-kommentaren Atter en ny sjanse til å avverge klimakrise sto på konferansens åpningsdag, Documents kommentar COP26 er en yngleplass for selvutvikling, selvbedrag og profitt sto dagen før den planlagte sluttdatoen, men innholdet i begge kommentarene er nokså likt. Dessuten presenter Document Wall Street Journals omtale av konferansen med overskriften Anerkjent amerikansk avis slakter klimatoppmøtet i Glasgow.

NRK Dagsrevyen 11. november2021. Klikk for å se innslaget.

NRK Dagsrevyens innslag fra COP26 11. november var nok ment som reportasje, ikke som kommentar. Men den fikk bloggeren til å undre seg over hvem som har funnet det formålstjenlig å sende norske barn i fillete klær som «påvirkere» til Glasgow.

Resett har en personreportasje også. Den apetittvekkende overskriften er Gunhild Stordalen tok tog til klimamøte i Glasgow – måtte ut og spy, og teksten handler nesten om det.

(Innlegget ble påbegynt 17.11.2021 og fullført 17.11.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

COP26 og noen klimatanker

Klikk ovenfor for større tekst. Klikk HER for Google oversetter.

Det pågår i skrivende stund et internasjonalt møte i Glasgow. COP26 står for den 26 Conference of the Parties (partskonferanse). Som for de foregående 25 er bakgrunnen for denne konferansen Klimakonvensjonen, som ble undertegnet på FNs konferanse om miljø og utvikling i 1992 (UNCED-konferansen). COP26 skal etter planen avsluttes fredag 12. november.

Gjentatte etterlysninger her i bloggen etter en nøytral utredning om sammenhengen mellom global oppvarming og det menneskeskapte har ikke gitt resultat. Men det viser seg at temaet er behandlet i Wikipedia-artikkelen Scientific consensus on climate change. Nøytraliteten er bloggeren ikke i stand til å vurdere, men balansen ivaretas kanskje av Wikipedia-artikkelen Climate change denial. Et annet motsetningspar er Bjørn Lomborg (dansk statsviter) og anmeldelsen i the Guardian av Lomborgs nyeste bok, False alarm.

Vi som bor ved en hovedvei med mye trafikk, vet at det kan være gode grunner til å finne energikilder som er mindre forurensende enn de fossile som nå er mest i bruk. Hydrogen virker forlokkende: Bare rent vann som avfallsprodukt. Aftenposten skrev forrige tirsdag – med Sintef som kilde – en faktaboks om «blått» og «grått» hydrogen. BBC-programmet Science in action gikk grundigere inn i saken, og var litt kritiske både i programomtalen  og i programinnslaget. Solcellepaneler kan se ut til å være en klimavennlig måte å skaffe elektrisitet på. Men så forteller steigan.no at kullmangel setter stopp for rimelige solceller. Kull!?

Mediene virker samstemt om at Glasgow-konferansen kan vedta at den globale oppvarmingen skal stanse. Et slikt vedtak tror jeg ville være like virkningsløst som om den spanske nasjonalforsamlingen skulle vedta at vulkanutbruddet på La Palma skal slutte. Geir Hasnes har interessante synspunkter på klima og tro i ytringen Klimarapporten er ikke et hellig skrift i universitetsavisa.no.

(Innlegget ble påbegynt 10.11.2021 og fullført 10.11.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Klimaforskning

Bloggen har ennå ikke mottatt noe bidrag som på en saklig måte forklarer det menneskeskapte i klimaendingene. Det kan skyldes at bloggerens løfte om lønn i himmelen er gjennomskuet (bloggerens innflytelse i himmelen er trolig ikke-eksisterende – til evig  tid), men det kan også skyldes at det ikke finnes noen forklaring. I hvert fall øker det min skepsis til påstanden om den menneskeskapte innvirkningen på klimaet.

Slik jeg har forstått vanlige «regler» for forskning, er motsigelse et viktig element for å komme til et resultat der ofte både den opprinnelige teorien og motsigelsen er innbakt. Det innebærer at uttrykket «ferdig forsket» er meningsløst, for det kan alltid komme nye og velbegrunnete motsigelser mot den teorien som for tiden gjelder. Men som nevnt i blogginnlegget Ord om klima har enkelte medier bestemt seg for at klimaspørsmålet er «ferdig forsket». Noe liknende er omtalt i Resett-reportasjen Klimarealistene lanserte nytt vitenskapelig tidsskrift – ble refset av rektor Klaus Mohn.

Reportasjen i Resett gjengir også kort de hovedteoriene Klimarealistene og deres meningsmotstandere har om global oppvarming:

«Klimavitenskapen er en ganske ny vitenskapsgren, og hvor det foreløpig eksisterer to hovedhypoteser for hvorfor klimaet på jorda varierer, og hvor begge leire i ulik grad forklarer variasjonene som et resultat av naturlige variasjoner og menneskelige CO2-utslipp.

Den første retningen, representert ved Klimarealistene, mener å kunne føre bevis for at solsyklusene og vanndamp best forklarer klimavariasjonene, mens CO2-hypotesen er underordnet. Den andre retningen, representert ved FNs klimapanel, mener å kunne føre bevis for at det er CO2-hypotesen som best kan forklare klimavariasjonene, og at solsyklusene er underordnet.»

På Klimarealistenes nettsider fant jeg artikkelen Vanndamp er klodens dominerende drivhusgass av kjemiprofessor Ole Henrik Ellestad, der han utdyper Klimarealistenes teori.

Briksdalsbreeen sommeren 2021. I 1965 gikk denne armen av Jostedalsbreen helt ned til vannet.

Så vidt jeg kan se, avviser ingen av de som har faglig bakgrunn, at klimaet blir varmere. Det er også mitt inntrykk, og jeg har nylig mottatt et slags bevis i form av et bilde av Briksdalsbreen (arm av Jostedalsbreen et par mil sør for Olden i Nordfjord). Der var jeg selv i 1965, og da gikk breen på bildet ved siden av helt ned til vannet. Jeg hadde sommerjobb på Yris hotell i Olden, og registrerte en strøm av utenlandske turister som ble fraktet opp til Briksdalen med hesteskyss (fjording). Men det er ikke første gang breene minker, om vi skal tro Aftenposten fra oktober 1937. Samme avis hadde i 1921 en forklaring på de stadig mildere vintrene, men jeg vet ikke om den holder vitenskapelig mål i dag.

(Innlegget ble påbegynt 21.10.2021 og fullført 21.10.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Ord om klima

«Bedre enn mange som sier de tror,
trenger jeg noen som vet.»
siterte jeg fra Rudolf Nilsens Revolusjonens røst i forrige utgave av bloggen. Der tilsto jeg at jeg ikke hadde fulgt med «i begynnelsen av timen», da sammenhengen mellom varmere klima og menneskeskapte utslipp av «drivhusgasser» ble etablert. Etter en ukes forsøk på å tette dette kunnskapshullet har jeg ikke funnet noe svar, men jeg har funnet flere som spør. Men først et par undrende tanker om det påstått menneskeskapte og om omtalen av det.

Aftenposten 22. august 2021. Klikk for å lese

Aftenposten hadde sist søndag et stort oppslag om hvordan de politiske partiene vil takle klimaspørsmålet. Der sto også «faktaboksen» til høyre, med bl. a. dette utsagnet: «Mesteparten av økningen siden 1950-tallet er høyst sannsynlig menneskeskapt, ifølge FNs klimapanel (IPCC).» Det står ingen annen forklaring enn at IPCC har sagt det, og IPCC er – så vidt jeg vet – et politisk organ (intergovernmental panel) som bygger sine vedtak på råd fra eksperter.

Den britiske avisen The Guardian har bestemt seg for å endre uttrykkene i artikler om klima i «alarmistisk» retning, f.eks. ved at man erstatter climate change med climate emergency, climate crisis eller climate breakdown. Når dette blir redaksjonelt bestemt, avviker det etter mitt syn fra det journalistiske idealet å bringe observasjoner og fakta for så å la leseren trekke sine konklusjoner. NRK har innført liknende retninglinjer, som nevnt sist uke, og det er lite å finne av kritiske tanker om «menneskeskapt» temperaturøkning i de papiravisene jeg leser.

I den «alternative pressen», derimot, er det jevnlig innlegg av såkalte «klimaskeptikere» (et ubehjelpelig uttrykk!), ofte med lenker til bakgrunnsstoff. Gaia samarbeider ikke med Klimapanelet skriver Steinar Jacobsen (har ikke funnet noe om hans bakgrunn) i Resett. Jeg tror ikke menneskeskapte klimaendringer er en trussel er en annen Resett-tittel på et innlegg skrevet av Ingunn Kvinlaug (pensjonist med lærerbakgrunn). I kommentarfeltet under Kvinlaugs innlegg kommer en og annen med vitenskapelig baserte motsigelser.

Resett-overskriften Klima å sånn setter fingeren på et utbredt problem i flere tekster med kritiske synspunkter på den vedtatte «sannheten» om global oppvarming (både i innlegg og på kommentarplass): Språket er så ubehjelpelig dårlig. Innlegg og kommentarer fra «klimatilhengerne» (enda et ubehjelpelig uttrykk!) har et tilsvarende problem: Det blir fort så vitenskapelig at det ikke er til å forstå for folk uten solid realfagsbakgrunn. Denne bloggen vil, om mulig, hjelpe. Leserne oppfordres til å sende inn et gjesteinnlegg som belyser saken på en forståelig måte – eller en lenke til et nettsted som belyser saken på en nøktern måte, uten å ta standpunkt «for eller mot klimaet». Innsendere vil få sin lønn i himmelen, og ellers ære og berømmelse ved å  bli publisert på internett.

(Innlegget ble påbegynt 25.08.2021 og fullført 26.08.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

IPCC-rapporten: «Bedre enn mange som sier de tror …

… trenger jeg noen som vet.» Linjen sitert i overskriften (med fortsettelse her) står i Rudolf Nilsens dikt Revolusjonens røst. Diktet skal nok leses med tittelen in mente, men akkurat denne linjen duger godt som veiledning også i andre spørsmål, og jeg kom til å tenke på den etter alle meldingene om den nyeste rapporten fra
IPCC (Intergovernmental Panel on Climate Change), også kalt «FNs klimapanel». Rapporten – eller muligens måten den ble presentert på i mediene – skremte mange.

Når man prøver å finne ut av «klimaspørsmålet», er en av vanskelighetene at mye av det som presenteres som viten, har utgangspunkt i tro. Kildene er «for eller mot klima», som var en litt pussig kategorisering Trine Eilertsen brukte da Aftenpodden (Aftenposten-podcast med politisk redaktør Kjetil Alstaheim, sjefredaktør Trine Eilertsen, podcastredaktør Lars Glomnes og NTBs nyhetsredaktør Sarah Sørheim) nylig hadde en sekvens om IPCC-rapporten.

Som inngrodd skeptiker (til alt!) har jeg etter fattig evne (jeg er «filolog til halsen») forsøkt å avdekke det naturvitenskapelige grunnlaget for debatten, og sitter igjen med følgende forenklede (eller for enkle?) skisse:

Atmosfæren varmes opp av synlige og usynlige varmestråler. De synlige kommer direkte fra solen. De usynlige kommer fra Jordens indre eller som tilbakestråling fra synlige varmestråler. «Drivhusgasser» som vanndamp, karbondioksid (CO2) og metan (CO4) gjør at de usynlige varmestrålene ikke «forsvinner» ut i verdensrommet, men reflekteres tilbake og fortsetter å varme opp atmosfæren. Når mengden drivhusgass øker, øker temperaturen. Sammenlikningen med et drivhus er lett å forstå.

Det som er vanskeligere å forstå (trolig fordi jeg ikke fulgte med «i begynnelsen av timen»), er sammenhengen mellom menneskelig aktivitet og økt temperatur, det som omtales som «menneskeskapte klimaendringer». Derfor skjerpet jeg oppmerksomheten da NRK Dagsrevyen under presentasjonen av IPCC-rapporten spurte om nettopp dette :

Det NRKs «klimajournalist» Hallvard B. Norum sa ( man finner ingen andre forklaringer på varmere klima enn menneskeskapte klimagasser), stemmer ikke med det som presenteres i Global Warming Petition Project (GWPP – 31.487 amerikanske forskere), der det hevdes at den globale oppvarmingen begynte hundre år før økningen av drivhusgasser p.g.a. den industrielle revolusjonen .

 
Google-oversatt tekst (litt språklig bearbeidet) til figurene ovenfor (klikk for større figurer):
Venstre figur.:  Forkorting av breer og havnivåstigning. Grått område angir estimert feilområde i havnivåmålingen. Disse målingene forsinker lufttemperaturøkningen med omtrent 20 år,så utviklingen begynte mer enn et århundre før økningen i hydrokarbonbruk.
Høyre figur: Gjennomsnittlig lengde på 169 isbreer fra 1700 til 2000. Den viktigste kilden til smelteenergi er solstråling. Variasjoner i breens masse og lengde skyldes først og fremst temperatur og nedbør. Denne smeltetrenden skjer omtrent 20 år etter temperaturøkningen, så den skjer tidligere enn økningen i hydrokarbonbruk – enda tidligere enn vist på figuren. Hydrokarbonbruk kan ikke ha forårsaket denne forkortelses-trenden. 

For en inngrodd filolog som meg har det tatt tid å lese GWPP-presentasjonen og den tilsvarende fra IPCC, og jeg har ikke kunnskaper nok til å gjøre noen sammenlikning. Men jeg har inntrykk av at de representerer ulike synspunkter, slik det ofte er i forskning. Da blir jeg skeptisk når NRK (skattefinansiert) og flere andre medier bygger sin konklusjon på den ene partens syn, slik Journalisten fortalte om i januar i fjor (Slik skal NRK jobbe med klima) :

Fra Journalisten 28. januar 2020. Klikk for større tekst.

Dette fikk meg i tanker om sporet før Revolusjonens røst på LPen På stengrunn, med den lett ironiske tittelen En sørgelig vise – særlig teksten i første vers:

(Innlegget ble påbegynt 18.08.2021 og fullført 19.08.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Monstermaster og monsterfylling

Eg kunne gjera dette lettvint og kvikt ved berre å bruke «vaskesetelen» frå omtalen av Kampen om fjordane på Filmbib.no (alle med norsk bibliotek-kort kan sjå filmen der):

Klikk for å sjå filmen (alle med norsk bibliotek-kort kan logge seg inn, jfr. rettleiinga under «Informasjon» på Filmweb.no).

«Synnøve Kvamme (22) er villig til å gå i fengsel for å redde fjella og naturen. Ho vil ikkje ha «monstermaster» gjennom det vakre fjordlandskapet i Hardanger. Trassig kjempar ho mot regjeringas vedtak og Statnett sine planar. Bygdefolket blir møtt med truslar om namsmann og ekspropriasjon. Dette er Davids kamp mot Goliat. Ikkje sidan protestane mot utbygging av Altaelva, har eit naturinngrep blitt møtt med så sterke reaksjonar. Det som starta som ein kamp for urørt natur utviklar seg til å bli ein kamp for sjølve demokratiet.»

Når eg gjer meir enn berre å sitere «vaskesetelen», er ei årsak at ei lettvint og kvikk løysing ikkje høver med innhaldet i filmen. Ei anna er at noko av det filmen fortel om, kjenner eg att frå arbeidet mot planane om ei stor steinfylling ved Lakseberget i Sandviksbukta. Monstermastane i Hardanger var ei større sak, men er òg eit døme på det Erling Okkenhaug skreiv om i november 2018, og som eg gjerne tar opp att:

«De fleste norske byer og tettsteder er truet av byggeprosjekter som ikke bare er store og ruvende og sprenger den etablerte målestokk, men som også er fremmede i sine uttrykk. Dette er også gyldig i Bærums tettsteder.
Det hender ofte i et lokalsamfunn at det lanseres prosjekter i regi av en allianse mellom utbyggere og folkevalgte, hvor det lenge før noen berørte aner noe om det, er lagt tunge føringer.
På ett eller annet senere tidspunkt vil den lokale befolkning, hvis de er uenige, bli tvunget til å komme springende etter og improvisere motstand så godt de kan.»
(Budstikka, 06.11.2018)

Saka om Lakseberget skreiv eg òg om i  Virtuell virkelighet førre veke (Vv4: Tunnel) – ei lita von om at vi kan nå fram med våre konstruktive framlegg om nye vegar langs Sandviksbukta.

Då monstermastene var aktuelle som politisk sak, kom CDen Våkenatt for Hardanger. Den brukte eg som julehelsing det året. Her er spor 10, Halling etter Svein Lutro fra Ullensvang (min favoritt) med Einar Mjølsnes på hardingfele og eit forsiktig rytmefølgje bakom:

(Innlegget ble påbegynt 03.03.2021 og fullført 03.03.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Kyndelsmesse og global oppvarming

Ved kyndelsmesse, som var sist tirsdag (2. februar), snur bjørnen seg i hiet, sier gammel folketro. Da har også halvparten av vinterens sne lagt seg, heter det også. Hvis det siste stemmer, må vi nok belage oss på at det kommer til å falle enda et par centimeter sne de neste månedene.

Det er ingen nyhet at isen legger seg på Sandviksbukta, heller ikke at folk går ut på isen. Det finnes bilder av hesteveddeløp på isen rundt forrige århundreskifte, og selv kjørte jeg bil der tidlig på 1960-tallet. Men både veddeløp og bilkjøring foregikk midt på  bukta, ikke ved utløpet av Sandvikselva, der isen alltid har vært usikker, og der de fleste som gikk gjennom isen sist helg, befant seg. At folk er så dumme, er en nyhet.

Denne ukens temperaturvarsel for Sandvika fra Yr. Klikk for å se tabellen større.

For tiden er vi ikke særlig berørt av global oppvarming her på bruket, og det varsles heller ingen hetebølge med det første. Selv om dette er enkeltobservasjoner, stusser jeg fortsatt over den påståtte sammenhengen mellom menneskeskapte CO2-utslipp og varmere klima, som nevnt i et tidligere blogginnlegg.

Men snedybden er, som nevnt, overkommelig denne vinteren. Som vaktmester passer det meg bra. Jeg husker med skrekk tidligere vintre, da meteorologene varslet «en del snø»:

Og jeg har dokumentert det arbeidet som følger av et nokså vanlig snefall (ca. halvannen time komprimert til ca. ett og et halvt minutt):

(Innlegget ble påbegynt 02.02,2021 og fullført 02.02,2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Leirras

Avstanden mellom Sandvika i Bærum og Ask i Gjerdrum er ca. 35 km.

Når det skjer store ulykker «i nærheten» (det er ca. 35 km i luftlinje til Ask i Gjerdrum), tenker man selvsagt på hvordan man – om mulig – kan bidra til å gjøre situasjonen lettere for de som er rammet. Det ser ut som de er vel ivaretatt av både myndighetene og det nære nabolaget, men hvis noen har bruk for meg, er jeg klar.

Av store rasulykker husker jeg to, og har i tillegg hørt om én. Rissa var stedsnavnet som dukket opp i hukommelsen da jeg hørte at raset i romjulen var et leirskred. I 1979, da Rissa-raset skjedde, hadde jeg et par kolleger som var trøndere, og var derfor bekymret for om de var indirekte berørt (det var de heldigvis ikke). Raset ble filmet av to personer som den dagen tilfeldigvis skulle prøve nyanskaffede smalfilmkameraer. Filmene som Kjell Karlsen og Knut Singstad tok  opp, er blitt brukt i en film som NGI (Norges Geotekniske Institutt) har lagd om kvikkleireras, og som forklarer mye også om det som har skjedd i andre ras.

Rissa og Verdal ligger i hver sin del av Trondheimsfjorden.

I 1953 gikk et leirras ved Bekkelaget i Oslo. Da var jeg så vidt begynt på skolen, men jeg mener å huske raset og bilder i avisen (som jeg ennå ikke hadde begynt å lese). Det var et lite ras, men både tog- og veiforbindelsen sørøstover fra Oslo ble rammet, og fem personer omkom i en buss som ble tatt av raset. Lyskrysset ved Ormsund på Mosseveien ligger midt i rasområdet.

Lyskrysset ved Ormsund ligger midt i rasgropa ved Bekkelaget.

Raset i Verdal skjedde så langt tilbake som i 1893, og var enormt, med en rasoverflate på mer enn tre kvadratkilometer. 116 mennesker omkom. Det finnes noen få bilder fra katastrofen, og selvsagt ingen film, men i en kort dokumentarfilm forteller lokalhistorikeren Øystein Walberg om det som skjedde. Han kommer også inn på hvordan rasulykken ble opplevd av samtidens mennesker.

Direkte og bakenforliggende årsak(er) til raset i Gjerdrum blir kanskje klarlagt etter hvert. Både Rissa- og Bekkelagsraset ble antakelig utløst av gravearbeid (filmen om Rissaraset viser hvordan selv små arbeider kan utløse store skred). Verdalsraset var trolig et naturlig ras, utløst av at Verdalselva hadde gravd seg inn i terrenget.

(Innlegget ble påbegynt 06.01.2021 og fullført 06.01.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Klimajus eller klimapolitikk?

Denne grunnlovsparagrafen ble vedtatt i 1992.

Høyesterett har nylig avsagt dom i saken som Natur og Ungdom og Greenpeace hadde reist mot Staten. De to organisasjonene mente at det er brudd på «miljøparagrafen» (paragraf 112) i grunnloven når det er gitt lisenser for leting etter olje og gass i Barentshavet. Høyesterett var ikke enig i dette.

Saken dreier seg – etter min mening – om to helt forskjellige forhold. Det ene er selvsagt knyttet til klimaspørsmålet. Det andre er om høyesterett eller valgte politikere skal ha det overordnede ansvaret for avgjørelser innen forvaltningen (på alle saksområder).

USA har et system der den føderale høyesteretten avgjør (med simpelt flertall) saker som gjelder tolkning av grunnloven. Det betyr at den ene dommeren som vipper flertallet i den ene eller andre retningen, i realiteten avgjør tolkningen. Derfor er utnevning av ny(e) høyesterettsdommer(e) en viktig nyhetssak, slik vi opplevde da president Trump i høst for tredje gang fikk anledning til å foreslå en ny høyesterettsdommer til erstatning for Ruth Bader Ginsburg, som døde. Systemet innebærer en viss treghet i lovgivningen ved at høyesterett på en måte representerer tidligere politiske retninger og er en slags garanti mot brå forandringer. Det er et system jeg har sans for, men som har den svakheten at når ny(e) høyesteretts-dommer(e) skal foreslås av presidenten og godkjennes av senatet, er det folkemeningen bare på valgdagen som gjenspeiles i slike utnevnelser, som dessuten skjer på bakgrunn av tilfeldigheter (f. eks. dødsfall).

Den franske statsrettsfilosofen Charles Montesquieu «fant på» maktfordelings-prinsippet. Klikk for å lese hva Store norske leksikon skriver om det.

USA har et klarere maktfordelingsprinsipp for landets myndigheter (lovgivende, utøvende og dømmende) enn Norge. I vårt parlamentariske system (regjeringen har støtte av et flertall i Stortinget) forandres den rene maktfordelingen til en viss grad. Det overordnede ansvaret ligger i større grad hos den lovgivende enn hos den dømmende myndighet, og gir dermed (kanskje?) et riktigere uttrykk for den aktuelle folkemeningen.

Klimaspørsmålet er et felt der høyesterettsdommerne – uansett hvordan de er utnevnt – ikke har fagkompetanse. Det har heller ikke jeg, men det er lov å tenke (jfr. denne bloggens tittel). For meg ser det ut til å være enighet om at klodens klima blir gradvis varmere, mens det er uenighet om hva som er årsaken(e), og følgelig hva/om man kan gjøre noe med det. Faren/muligheten for en ny «liten istid» har både Document og Forskning.no skrevet om – med fem års mellomrom og med ulik konklusjon. Jeg fant artiklene etter å ha lest en artikkel av fysiker Stein Bergsmark (i «Energibransjens digitale kanal» enerWE) med overskriften – Bare 4 prosent av CO2 i atmosfæren er menneskeskapt. Figuren nedenfor er et forsøk på å  gi et bilde av påstanden i Bergsmarks overskrift  (100 ruter representerer atmosfærens CO2-innhold, de røde rutene viser den påstått menneskeskapte andelen). jeg overlater til leseren å vurdere i hvor stor grad endringer i det norske CO2-utslippet påvirker CO2-innholdet i atmosfæren. Men undersøk først om påstanden i overskriften er dokumentert i artikkelen.

Ifølge fysiker Stein Bergsmark er fire prosent av CO2 i atmosfæren er menneskeskapt. Klikk på figuren for å lese hans artikkel og se om han har dokumentert påstanden.

(Innlegget ble påbegynt 29.12.2020 og fullført 29.12.2020)

Se også Tilbakeblikk 12.02.2021.
___________________________________________________________________________
Les også:
Tilbakeblikk 04.06.2021

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Vaktmesteren og villdyret

La deg ikke lure av dette villdyrets tilsynelatende uskyldige utseende. Det har lange, skarpe fortenner!

I kraft av mitt verv som vaktmester her på bruket måtte jeg i forrige uke reparere avløpet fra utslagsvasken på kjøkkenet hos en av naboene. For en mann i min langt fremskredne alder er det en utfordring i seg selv å bedrive arbeid i en trang kjøkkenbenk. Men langt mer utfordrende – og skremmende! – var det at denne naboen i sitt kjøkken har et villdyr med lange, skarpe tenner. Kaninen er riktignok innesperret i et bur, men med sine kraftige lårmuskler ville den neppe ha problemer med å presse seg ut. Naboen sa at den ikke var farlig, men ga meg et råd i tilfelle den skulle angripe: «Spill død!»

Alle som har villdyr som kjæledyr, sier at dyret ikke er farlig. Da jeg gikk i småskolen, bodde en eldre mann et sted på min skolevei. Han hadde hund, en grand danois som var veldig glad i barn, som den derfor løp etter og slikket i ansiktet. Da kom eieren gjerne stavrende mens han ropte: «Ta det med ro, den er bare en hvalp!»

Advarsel til villdyret om at det finnes alternativer til kjøttfri mat.

Naboens villdyr er plassert under en hylle med kokebøker. En av bøkene handler om kjøttfrie middager. Den er plassert godt synlig, sikkert for å holde kaninen i sjakk, for den gjør seg nok sine tanker om hva som kan være alternativet til en kjøttfri middag.

Da mine venner i sin tid drev med sau samtidig som de hadde små barn, ble det aldri lagt skjul på hva som var sauenes skjebne, selv om standardformuleringen var at sauene var sendt. En besøkende skulle skåne barna for den brutale virkeligheten, og snakket om at sauene hadde reist til Syden. Senere spurte et av barna forundret: «Har sauene reist til synden?»

Det er vel ellers sesong for å gjenta blogginnlegget Kjøp sauekjøtt! fra august 2018.

(Innlegget ble påbegynt 26.11.2020 og fullført 26.11.2020)
Se også Tilbakeblikk 04.12.2020 og Tilbakeblikk 05.02.2021.

___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no