“Værsågod – neste!”

Fra midt i folkeskolen til tiden som student var lørdag før palmesøndag starten på “påskeferien”. Anførselstegnene antyder en litt annen ferietype enn man vanligvis tenker på i forbindelse med påsken. Mine “påskeferier” ble tilbrakt i Fruktforretningen Hardanger, der jeg var utkommandert som ekstrahjelp i fars butikk.

Fruktforretningen Hardanger i 1963, “den lille butikk med det store utvalg”.

Påskesesongen var den mest hektiske og den mest lønnsomme tiden på året, helt på linje med julehandelen. Lørdag før palmesøndag handlet de som hadde ferie hele den stille uken og som kanskje skulle reise bort. Etter palmehelgen kom et par vanlige dager, før årets mest slitsomme dag, som var onsdag før skjærtorsdag. Butikken var åpen også på påskeaften, men mange gjorde sine innkjøp for hele påsken denne onsdagen. Og det var en lang onsdag, med fullt kjør fra åpningstid kl. 8.30 til stengetid kl. 17.00. Påskeaften var det også travelt, men da stengte vi allerede kl. 14.00.

Betegnelsen “fruktforretning” er litt misvisende, vareutvalget var langt større enn frukt og grønnsaker. Vi solgte kioskvarer (tobakk, sjokolade, snacks, mineralvann, aviser, ukeblader m.m.), hermetikk, egg, blomster og mye annet, så “matvarebutikk” ville være en riktigere betegnelse. Kundene ble betjent én og én over disk, og på travle dager kunne vi være fire-fem personer bak disken samtidig. Det kunne bli ganske trangt både foran og bak disken i det lille lokalet på ca. 30 kvadratmeter.

Far etablerte butikken i 1938 fordi han ikke kunne finne arbeid i Oslo. De første årene drev han den sammen med sin yngre søster, og da far giftet seg, ble mor også  med som “butikkdame”. Så ble hun hjemmeværende med småbarn, og far måtte ansette betjening. Men de to barna, først jeg og så min yngre søster, ble tidlig tatt med for å hjelpe til i butikken, og vi lærte butikkarbeid ved å gjøre det i praksis. Det var ikke alltid så morsomt mens det pågikk, men i dag er jeg glad for den erfaringen.

1938: Nyetablert butikk i nytt boligkompleks.

Butikk i et boligstrøk i Oslo var noe helt annet på 1950- og 1960-tallet enn i dag. I gaten der Fruktforretningen Hardanger lå, var det små butikker med klar spesialisering: melkebutikk (som også solgte bakervarer), fiskebutikk, kjøttbutikk, en kolonialsvarebutikk uten ferskvarer og fars “fruktforretning”. Far anskaffet frysedisk tidlig på 1950-tallet, og da dypfryst fisk kom i handelen, ville han prøve med det. Det ville ikke gårdeieren som leide ut butikklokalet, og far fikk klar beskjed om at fiskebutikken lå lenger nede i gaten, og at salg av fisk fra andre butikker i kvartalet, var uaktuelt.

Av arbeidsoppgavene i butikken hadde det å ekspedere kunder førsteprioritet. Kundene ble ekspedert over disk, men det var også en selvbetjent avdeling ute på fortauet i sommerhalvåret, der folk selv hentet grønnsaker og frukt og tok det med til disken. For hver vare ble beløpet skrevet opp på en liten blokk, og så ble sluttsummen regnet sammen manuelt på blokken. Butikken hadde mange faste kunder som vi kunne navnet på og som det ville vært naturlig å hilse på om vi hadde truffet dem helt andre steder.

Det hender jeg er innom i gaten der butikklokalet fortsatt ligger. Men hverken der eller i de andre butikklokalene er det handel i dag, i hvert fall ikke med dagligvarer. Litt opp i gaten fra fars butikk ligger i dag en Rema-butikk, og de små matvarebutikkene, som det var minst åtte-ti av i området, er nedlagt. Om Rema kan man si mye bra, men jeg tror ikke betjeningen der vet hva de faste kundene heter eller er på hils med dem.

___________________________________________________________________________

Share
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Når du trykker på knappen “Publiser kommentar” nedenfor,
blir kommentaren sendt til Torgeir, som senere legger den ut her.

Bærums kommuneplan: Steinfylling i Sandviksbukta

Mandag 3. april utløp høringsfristen for arealplandelen av Bærums kommuneplan 2017-2035. Ett av tiltakene arealplanen legger opp til, er å etablere en ny “bydel” i Sandvika øst. Det skal gjøres ved å lage en steinfylling fra bukta nedenfor Malmskrivergården til bukta ved Sjøholmen med sprengstein fra tunnelene som skal bygges i forbindelse med ny E18. Ingen god ide etter min mening, så jeg har sendt inn en merknad til kommuneplanen om forslaget med tre hovedpunkter:
– Bevar det siste urørte i Sandvika,
– Nok fyllmasser i Sandviksbukta,
– Plass for småbåter i anleggsperioden,

Siden jeg bor like i nærheten, synes jeg ytterligere utfylling av Sandviksbukta er en stor sak. Det synes visst ikke de som presenterer arealplanen, det er i hvert fall ikke lett å finne ut at det eksisterer slike planer. På arealplankartet  skal den som leter, være ganske skarpsynt – også når kartet forstørres – for å se at det planlegges et irreversibelt naturinngrep innerst i Sandviksbukta. Ellers står det en linje om saken på side 3 i et dokument som heter Masseforvaltning –  ett av de ti vedleggene som er listet opp i hovedorienteringen på kommunens nettsider (overskriften er Ny E-18 Lysaker – Strand inkl Bærumsdiagonalen og Vestre lenke)

 

Kartet viser planlagte tiltak m.m. i arealdelen av kommuneplanen 2017-2035.

Kommunen har informert om arealplanen, med oppslag på nettsidene og med to informasjonsmøter. Likevel spør jeg meg om informasjonsarbeidet har vært godt nok. Det var helt tilfeldig at jeg fikk vite om informasjonsmøtet på Henie Onstad Kunstsenter. Der deltok ca. 30 personer, mens det visstnok var noe bedre oppslutning om det tilsvarende møtet på Bekkestua. Et deltakertall på rundt hundre av et innbyggertall på godt over hundre tusen synes jeg ikke er mye å skryte av. Når planene senere skal settes ut i livet, våkner gjerne interessen og protestene, som da lett kan tilbakevises med at dette har vært informert om tidligere, og at man burde protestert da.

Det er ikke gjort noe vedtak om arealplanen ennå, så selv om høringsfristen er ute, er det fortsatt mulig å påvirke avgjørelsen. Oversikt over aktuelle adresser og kontaktpersoner står nederst på Bærum kommunes nett-orientering om kommuneplanens arealdel.
___________________________________________________________________________

Share
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Når du trykker på knappen “Publiser kommentar” nedenfor,
blir kommentaren sendt til Torgeir, som senere legger den ut her.

Expert på manglende kundeservice (del 2)

I forrige utgave av bloggen fortalte jeg om min erfaring med såkalt “kundeservice” hos elektrokjeden Expert.

Kort repetert: Min nye PC sluttet å virke, og jeg leverte den til reparasjon der jeg hadde kjøpt den, hos Expert Slependen. Det viste seg at harddisken var ødelagt. Skaden skjedde i garantitiden, likevel måtte jeg  betale for ny installasjon av Windows, som hadde forsvunnet som følge av den ødelagte harddisken. Jeg mente jeg ikke skulle betale, og sendte e-post til Experts kundesenter, der jeg ba om tilbakebetaling eller en forklaring på hvorfor jeg skulle betale. Etter ni e-poster og én telefonsamtale hadde jeg i forrige utgave av bloggen ikke fått noe svar.

Denne uken har jeg fått tre nye e-poster, men fortsatt ikke noe svar på det jeg spør om. Men jeg kan føye et nytt navn til listen over de jeg har hatt kontakt med hos Expert om en sak som gjelder det svimlende beløp (for Expert) på 690 kroner. Listen omfatter (hittil) disse navnene:
Expert kundeservice:
– Aleksander
– Jonathan
– Caroline L (to e-poster og en telefon til meg)
– Erik
Expert Slependen:
– Jonas Bjørnstad Husmo (varehussjef)

Erik er det nye navnet på listen  (du må bli varehussjef hos Expert før du får etternavn). Utrolig nok ber han meg om å skrive en e-post der jeg gjentar det som står i den e-posten han svarer på!

De som blir omtalt i denne bloggen, særlig de som får kritisk omtale, blir varslet om det pr. e-post. Derfor sendte jeg etter første del av Expert-føljetongen melding til Experts markedssjef. Hun har ikke svart eller kommentert, så da går jeg ut fra at saksbehandlingen er etter Expert-håndboken.
___________________________________________________________________________

Share
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Når du trykker på knappen “Publiser kommentar” nedenfor,
blir kommentaren sendt til Torgeir, som senere legger den ut her.

Godnatthistorier for voksne

“I can tell you, I don’t remember a first week anything like this. It’s as if we’d elected the wrong man and the White House was inhabited by an imposter on a rampage. Commentators have been stumped to find a rambunctious metaphor to describe the alarmed perception of the new president. What has he opened up? Pandoras box.”

Tro det eller ei, men teksten ovenfor handler ikke om Donald Trump. Den handler om Bill Clinton, og er hentet fra den britisk-amerikanske journalisten Alistair Cookes (1908-2004) Letter from America. Disse 10-15 minutters kåseriene laget han ukentlig for BBC fra 1946 til fem uker før han døde, og de har ikke gått ut på dato. Nå når påskeferien med mye fritid står for døren, anbefaler jeg å laste ned kåseriene fra BBC, som har gruppert dem etter presidentperiodene i USA.

Selv hører jeg ett kåseri om dagen, eller rettere sagt om kvelden, når jeg har lagt meg. Det hender jeg sovner før jeg har hørt ferdig – Cooke har en rolig stemme som passer til å lese godnatthistorier (jfr. overskriften). Da hører jeg kåseriet om igjen neste morgen. Men ofte blir jeg så opptatt av hva han sier at jeg ikke sovner. Det skjedde flere ganger i høst, da mange av Cookes Letters from … handlet om presidentvalgkampen i 1992 (George Bush senior mot Bill Clinton). Det var interessant og tankevekkende parallelt med valgkampen mellom Trump og Clinton.
___________________________________________________________________________

Share
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Når du trykker på knappen “Publiser kommentar” nedenfor,
blir kommentaren sendt til Torgeir, som senere legger den ut her.

Share

Alternative fakta – uke 14

Om uttrykket alternative fakta (AF)

oooOOOooo

AF-1: Vikarer med utropstegn: Søknadsfristen gikk ut for to måneder siden, men jeg har ennå ikke sluttet å forundre meg over Aftenpostens annonse etter sommervikarer.

I alt ni redaksjoner og avdelinger i Aftenposten trenger sommer-vikar, og alle gjør det med utropstegn, f. eks. “UTENRIKS-REDAKSJONEN søker etter journalister med bred kunnskap om internasjonale forhold!“. Alle “stillingsbeskrivelsene” avsluttes med utropstegn – unntatt den under Aftenposten junior. Hvorfor ikke der?

oooOOOooo

AF-2: Fabeldyr på besøk: For et par uker siden hadde jeg besøk av Pegasus og en en enhjørning på asfalten mellom husene. De forsvant med regnværet forrige mandag.

oooOOOooo

AF-3: Manisk rydding: Budstikka på nett har en stor avdeling med nyheter for de som trenger sysselsetting. Nylig sto dette oppslaget:

Jeg tror jeg vet hvor i hyllene jeg finner Den røde pimpernell av Emmuska Orczy. Men hvor står Fargeløse Tsukuru Tazaki og hans pilegrimsår av Haruki Murakami?

Ellers vil jeg oppforde alle som har så lite å gjøre at de må sortere bøkene sine etter ryggfargen, om å ta kontakt med meg, så kan jeg sikkert finne nyttigere sysselsetting.

oooOOOooo

AF-4: Google tar parti i språkstriden: Google blander seg snart bort i alt. Selv ikke norsk språkstrid kan selskapet holde seg unna, og Google har tatt parti for bokmålet. Det skjønte jeg da jeg søkte på nettet etter en artikkel jeg kanskje ville kommentere:

oooOOOooo

AF-5: Tid for skatteoppgjør: Det er tid for den årlige økonomiøvelsen. Skattemyndighetene vil bruke uttrykket skattemeldingen. Jeg foretrekker den gamle betegnelsen selvangivelsen eller den alternative ligningsutkastet. I begge disse uttrykkene ligger en forståelse av at innholdet kan diskuteres, mens en melding er en beskjed som skal godtas. Uansett hva man kaller det, hører jeg til det fornuftige mindretallet som fortsatt får dokumentet levert i den analoge postkassen. Derfor kan jeg slutte meg til Sniff (Snoopy) i tegneseriestripen nedenfor (bortsett fra at “deres” i siste rute burde vært skrevet med stor D):


___________________________________________________________________________

Share
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Når du trykker på knappen “Publiser kommentar” nedenfor,
blir kommentaren sendt til Torgeir, som senere legger den ut her.

Share

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 13,   årgang 2

___________________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Dette er 20. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
___________________________________________________________________________

SIDEN SIST:

Fra Ruter er det kommet en rettelse (høyst berettiget!) til det jeg skrev om skiltet på Slalåmveien bussholdeplass. Se kommentar under Du ju spik nårvidsjen?.

I “guttedebatten” i Aftenposten har det kommet enda et innlegg, og Per Egil Hegge har i spalten Språket vårt kommentert én av debattantenes språk.

Bryne-frisøren Merete Hodne (sist omtalt i denne bloggen 11. mars) har nå reist sak mot revygruppen Løgnaslaget for ærekrenkelser etter at de kalte henne nazi-frisør. Med hennes nye advokat Per Danielsen blir det sikkert en interessant forestilling.

Aprilsnarr

Det er 1. april i dag, men denne bloggen inneholder ingen forsøk på å narre sine lesere april.

Aprilspøk i aviser, radio og TV er visst også på vei ut, skal vi tro et par nyhetsoppslag denne uken. En av grunnene til dette skal være at mediene ikke vil assosieres med begrepet “falske nyheter”. Jeg synes det er forskjell på en aprilspøk og en falsk nyhet. Den falske nyheten sprer usannhet og har til hensikt å forvirre eller etablere meninger og holdninger. Den gode aprilspøken i avis eller etermedier tar utgangspunkt i noe aktuelt, gjerne noe som har vært diskutert. Spøken påstår gjerne at det har skjedd en overraskende utvikling i saken. Og ikke minst: spøken legger opp til at den som blir narret, foretar seg en eller annen handling som avslører at vedkommende er blitt lurt.

Aftenpostens forside 1. april 1950. Aprilspøken er énspalteren på midten øverst. Klikk på bildet for å lese oppslaget.
Bellevue

Aftenpostens aprilspøk i 1950 om at Vinmonopolet solgte rødvin billig til de som hadde med seg emballasje, er et godt eksempel på en god avisspøk. Den tok utgangspunkt i at det fem år etter okkupasjonen fortsatt var rasjonering på mange varer, så det virket sannsynlig at Vinmonopolet hadde manko på tomflasker. Priser på alkohol var et diskusjonstema også i 1950, og det var nok fristende å slå til når prisen kortvarig ble nedsatt. Og de som lot seg lure, handlet resolutt – bokstavelig talt i bøtter og spann. Men den beste spøken det året ble kanskje gjennomført av en som (ifølge legenden) lot seg overbevise av sine arbeidskolleger om at Aftenpostens oppslag var sant. Da han oppdaget at han var blitt lurt, kjøpte han tre flasker rødvin, tømte dem i sin medbrakte bøtte og gikk tilbake på jobb – med ønsket reaksjon fra kollegene. Tilsvarende vellykkede aprilspøker i mediene har det ikke vært så mange av, og det er kanskje symptomatisk at dette skjedde så langt til bake som i 1950.

Ingen aprilspøk i den bloggen, altså. Jeg tar imidlertid forbehold om at det som står under Alternative fakta, kan forholde seg noe avslappet til sannheten. Men det gjelder på alle datoer.
___________________________________________________________________________

Share
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Når du trykker på knappen “Publiser kommentar” nedenfor,
blir kommentaren sendt til Torgeir, som senere legger den ut her.

Virkeligheten og sannheten – faktisk

Det var meningen å komme med et hjertesukk om forskjellige sider av nyhetsdekningen, særlig i NRK. Det kommer nok, men foreløpig lenker jeg til Anki Gerhardsens kommentar Faktisk hva da? , som sto i Aftenposten torsdag 30. mars. Hun setter fingeren på noen av “mine” temaer, men med en annen innfallsvinkel enn jeg hadde tenkt. Jeg kommer grundigere tilbake til saken i en senere blogg.
___________________________________________________________________________

Share
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Når du trykker på knappen “Publiser kommentar” nedenfor,
blir kommentaren sendt til Torgeir, som senere legger den ut her.

Expert på manglende kundeservice

Som nevnt i en tidligere blogg (Nytt datautstyr for en Gammel mann) anskaffet jeg ny PC i romjulen. Jeg kjøpte den hos Expert på Slependen. Det skulle jeg kanskje ikke gjort.

Første helg i mars brøt PCen sammen. Det viste seg at harddisken var ødelagt, en garantiskade jeg ikke skulle betale for. Men installasjon av Windows 10 på den nye harddisken måtte jeg betale for. Det mener jeg er feil, og skrev derfor til Experts kundesenter. Den videre korrespondansen omfatter ni e-poster og en telefonsamtale, og fortsatt har jeg ikke fått noe svar.

For nyinstallasjonen betalte jeg 690 kroner, et forholdvis lite beløp for meg, men tydeligvis stort for Expert. En bekjent har karakterisert Expert med ord som denne bloggen ikke tillater, og jeg begynner å tro han kan ha rett.

Klikk på bildet for å lese hele korrespondansen

For at mine lesere skal være foreberedt på hva de kan vente ved eventuelle reklamasjoner til Expert, har jeg gjengitt hele korrespondansen (klikk på bildet tilhøyre). Det ligger ikke til min natur å avslutte saken før den har fått en konklusjon, og den vil bli meddelt her.

.

.

.

.
___________________________________________________________________________

Share
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Når du trykker på knappen “Publiser kommentar” nedenfor,
blir kommentaren sendt til Torgeir, som senere legger den ut her.

Alternative fakta – uke 13

Om uttrykket alternative fakta (AF)

oooOOOooo

AF-1: NRK om partilandsmøter 1: Det er landsmøtesesong for de politiske partiene, og NRK er på saken. Trygve Slagsmål Vedum åpnet landsmøtet i Sosialistisk Senterparti, en viktig nyhet.

oooOOOooo

AF-2: NRK om partilandsmøter 2: Det er landsmøtesesong for de politiske partiene, og NRK er på saken. Rødt har landsmøte denne helgen, og det er enda viktigere enn SP-landsmøtet som er omtalt ovenfor (det er ikke feil i  i begynnelsen av lydklippet):

oooOOOooo

AF-3: Vold  og sex i Dagsavisen: På utspekulert vis har den til nå ganske tekkelige Dagsavisen begynt å lure inn bilder av vold og sex, der avisen til og med trekker inn kjente personer. Se bare hvordan bildet av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen stråler ut aggresjon, med løftede hender og tittelen “Slår tilbake”. Tilsvarende oser det av sex på bildet av den niqab-kledde damen, det vises både naken hud og et par hårstrå over niqaben! Dette siste må Islamsk Råd rydde opp i snarest – hvis de kan finne ut av modellens identitet …

oooOOOooo

AF-4: Svensk muntlig kommunikasjon: Det viser seg at Tor Røste Fossen har lagt opp som landslagssjef (jfr. et spørsmål i forrige utgave av bloggen), og at det norske herrelandslaget i fotball nå trenes av en svenske! Norge tapte den første kampen etter at han begynte som trener, og det er ikke rart hvis han tror han må snakke engelsk til nordmenn:

oooOOOooo

AF-5: Avansert kontakt med NRK Språkteigen: I slutten av NRK-programmet Språkteigen opplyser Torunn Myhre om hvordan lytterne kan komme i kontakt med programmet. Nest siste alternativ er å skrive på veggen. Hun mener sannsynligvis ytterveggen, og jeg må innrømme at jeg ikke er så begeistret for skriving der – det kan minne om tagging. Jeg spør meg også hvor ofte Språkteigen-medarbeidere går eller kjører forbi for å registrere det som står på folks yttervegger. Og hva med de som bor mer avsides?
___________________________________________________________________________

Share
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Når du trykker på knappen “Publiser kommentar” nedenfor,
blir kommentaren sendt til Torgeir, som senere legger den ut her.