Er 25 % av denne bloggens lesere rasister?

Forrige mandag våknet jeg til nyheten om at hver fjerde nordmann er rasist. 20 prosent av nyhetssendingen 7.30 og flere innslag ellers i NRKs Nyhetsmorgen ble brukt til å belyse følgende “faktum”: Én av fire nordmenn er enig i påstanden “noen menneskeraser er mer intelligente enn andre raser”. Reportasjen begynte med et utsagn fra en mørkhudet norsk dame, så kom journalistens hovedpoeng:

Klikk på illustrasjonen for å lese rapporten.

Ida Theresa Myklebosts problem er at det hun sier, ikke står i FAFO-rapporten (FAFO=”Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon”). Jeg har søkt på ordene svartsortfarget og hudfarge i hele rapporten uten å finne noe grunnlag for det hun sier. Så det må hun ha funnet på selv, og påstanden har farget saken i fortsettelsen. I løpet av Nyhetsmorgen og senere på dagen hadde Mari Trommald (direktør for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, oppdragsgiver for undersøkelsen), Hanne Bjurstrøm (likestillings- og diskrimineringsombud) og Trine Skei Grande (kultur- og likestillingsminister) uttalt seg om saken, og de var alle forskrekket over det FAFO hadde funnet ut.

Hans Rustad i Document var også forskrekket, ikke over det FAFO hadde funnet ut, men over det FAFO og NRK påsto at de hadde funnet ut. Document skal leses med kritikk, men Rustads påpekning – med sitater – bl.a. av hvordan begrepene “venstresiden” og “ytre høyre” brukes i FAFO-rapporten, gjorde at jeg lastet den ned og skumleste den. Rustad har etter mitt syn rett i mye av det han skriver.

Kommentarfeltet i Document er vanligvis ikke særlig interessant. Denne gangen skummet jeg over de kommentarene der avsenderen hadde oppgitt sitt navn, og fant en interessant lenke til forskning.no om folkeslag med høy IQ.

Helge Luraas i Resett valgte en litt annen innfallsvinkel til FAFO-rapporten, som også han er kritisk til. Men når han leser den med sine briller, finner han dokumentasjon på at inntil 64 prosent av nordmenn mener «innvandring undergraver sentrale verdier i samfunnet», at høyreradikale er blant de som utsettes for mest diskriminering i Norge og at Resett-lesere kan være uønsket som naboer av 48 prosent av befolkningen. Han undrer seg også over rapportens påstand om at 39 prosent av av de spurte mener en somalier aldri kan bli helt norsk, men gjør det med spørsmålet “Hva foregår i hodet på de resterende 61 prosent?“.

Noe svar på kritikken fra Document og Resett har jeg ikke funnet i de respektive nettavisene. Men etter fem dager stilte professor (em.) Ottar Hellevik seg i et NRK-intervju kritisk til metoden bak  undersøkelsen. FAFOs ansvarlige, Guri Tyldum, er ikke helt enig, men sier seg lei for spørsmålsstillingen om rase og intelligens, og kaller den “en skikkelig begynnerfeil”. Dette får meg til stille noen spørsmål:
1.  Hvorfor ble ikke dette oppdaget før undersøkelsen ble ___offentliggjort? Når forskere får overraskende resultater (Tyldum ___ga uttrykk for det i NRK-intervjuet 20. mai), er det vanlig å ta en ___ekstra kontroll for å avdekke eventuelle feilkilder.
2. Når kommer tilføyelsen som gjør oppmerksom på denne ___“begynnerfeilen” i omtalen av rapporten på FAFOs nettsider? I ___skrivende stund, tre dager etter at forskeren sa seg lei for ___spørsmålsstillingen, er omtalen uendret siden offentliggjøring ___mandag 20. mai.
3.  Når kommer rettelsen i NRKs nyhetssendinger om feiltolkningen ___av rapporten?
4.  Kommer de forskrekkede damene Trommald, Bjurstrøm og Skei ___Grande til å innrømme at de har uttalt seg på sviktende grunnlag?
Jeg spør ut i det blå, og lover å gjøre eventuelle svar tilgjengelig for bloggens lesere.

Men jeg har et femte spørsmål som er mer alvorlig: Hva gjør en slik forvrengning av fakta og en slik fordreid presententasjon av FAFO-rapporten med debattklimaet i innvandringsdebatten? To tidligere innlegg her i bloggen har handlet om dette: Plaget av xenofobi? (05.01.2018) og  Professor med interessante iakttakelser (02.03.2018). Særlig det siste innlegget, som handlet om professor Terje Tvedts bok Det internasjonale gjennombruddet, var en vekker for meg når det gjelder hvor store samfunnsendringer som bevisst har blitt innført her til lands uten at det har vært noen debatt om det. NRK-reportasjen om raser og intelligens er en variant av dette. Det er farlig, for når fordreid informasjon blir avslørt, føler mange seg lurt. Da oppsøker man lett mer tvilsomme nyhetskilder, og vi kan ende opp i den situasjonen som tyskeren Tony Gentsch beskriver – riktig eller uriktig – på spørsmål om hans nynazistiske partis politikk fører til hat mellom ulike grupper: “Hatet finnes der allerede fordi dagens politikere har sviktet tyskere. Da kommer de til oss” (Slik vil nynazistene vinne tyske hjerter, Aftenposten 25. mai). Tonen i enkelte norske kommentarfelt inneholder de samme tankene.

Klikk på bildet for å høre Per Asplin synge “Noen barn er brune”.

Skal vi avslutte med en sang? Noen barn er brune ble skrevet på slutten av 1950-tallet og var opprinnelig knyttet til en opplesningsserie i Barnetimen for de minste.  Ifølge Wikipedia representerer den “et tidstypisk forsøk på å spre toleranse og positiv nysgjerrighet i forhold til fremmede kulturer og folkeslag” (i forhold til betyr nok med hensyn til). Teksten tilhører neppe de litterære høydepunktene i Jo Tenfjords forfatterskap, men i royaltyinntekter ved avspilling i NRK kan den ha vært god å ha. Referansene er andre i dag enn da teksten ble skrevet, og jeg tror kanskje innledningen til det siste av de syv versene gir litt andre assosiasjoner nå enn for seksti år siden:
___“Tenk om vi kunne leke sammen alle sammen
___Da fikk vi en rekke fra Afrika til Drammen.”

(Innlegget ble påbegynt 28.05.2019 og fullført 28.05.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no