Kategoriarkiv: Kultur

Flagging på samefolkets dag

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Flagging ved Bærum rådhus 6. februar 2020.

Man kan ikke akkurat si at sameflagget vaiet fra flaggstangen ved Bærum rådhus i går, flagget hang nokså slapt ned. Men det hang der, og grunnen var samefolkets dag,, som markeres på denne datoen fordi det første samiske landsmøtet i 1917 åpnet 6. februar.

Samefolkets dag er offisiell flaggdag. Lov om flagging på kommunens offentlige bygninger tillater bruk av samenes flagg på kommunale flaggstenger, men etter min mening burde kommunen flagget med norsk flagg. Det er vanlig flaggskikk, og da markerer det norske flagget på hovedstangen en merkedag, mens årsaken til merkedagen (samefolkets dag, FN-dagen, statsbesøk m.m.) vises med flagging på én eller flere gjestestenger, som det står seks av like ved hovedflaggstangen utenfor Bærum rådhus.

Som overskriften antyder, og slik jeg har skrevet ovenfor: det er samefolkets dag, ikke deres nasjonaldag. Begrepene nasjonstat, og land glir over i  hverandre, men jeg tror de fleste mener de beskriver et avgrenset område med selvstyre. Da oppfattes samefolkets nasjonaldag lett som et politisk utsagn, et ønske om å gi selvstyre til et område som i dag er en del av Norge.

Samene er en egen etnisk gruppe, og deres kultur skal respekteres på linje med andres. Men å dyrke de forskjellige gruppenes egenart kan gå for langt og ende med en oppsplitting. Identitetspolitikk av det slaget ender lett med økt polarisering.

Her på bruket er 6. februar den ene av to offisielle flaggdager det ikke flagges (den andre er 1. mai). Kommunen er pålagt å flagge, og gjør det forhåpentligvis med norsk flagg neste år. Hvis ikke, synes jeg man burde utvide velviljen overfor nasjoner nær oss, og flagge med dansk flagg på 5. juni (Danmarks Grundlovsdag), svensk flagg på 6. juni (Sveriges nasjonaldag) og norsk flagg på 7. juni (unionsoppløsning 1905) – uansett hva loven sier.

(Innlegget ble påbegynt 06.02.2020 og fullført 06.02.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

En revyvise om verden og Akershus

“Verden er vel sånn omtrent som Akershus” er tittelen på en revyvise som Arild Feldborg skrev på 1950-tallet. Den er til dels skremmende aktuell, som bloggens lesere kan høre nedenfor etter noen innledende merknader.

Visen  er formet som et brev fra Trygve Lie til Dag Hammarkjöld. Lie var FNs første generalsekretær. Han ble avløst av Hammarskjöld i 1953, og ble utnevnt til fylkesmann i Oslo og Akershus i 1955.

               
FNs to første generalsekretærer, Trygve Lie (t.v.) og Dag Hammarskjöld (t.h.).

I “brevet” sammenlikner han verdenssituasjonen midt på 1950-tallet med forholdene i Akershus fylke. Beskrivelsen er forbausende lik dagens nyhetsbilde, særlig i første vers (vi må “oversette” den daværende Drammensveien til E18). Noen av kommunenavnene er fra før forrige kommunereform i 1964, og Feldborg omtaler også kirkesognet Såner som om det var en kommune på linje med Son litt lenger vest. Han tar seg også den kunstneriske frihet å innlemme Vestfold-øya Hvasser (som aldri har vært kommune) i Akershus, trolig for å finne et ord som rimer på Nasser, datidens egyptiske president.

For statslederne tilhører selvsagt femtitallet. De fremste av dem er Ike og Krust, oppnavn på henholdsvis den amerikanske presidenten Dwight D. Eisenhower og Sovjetunionens partisekretær Nikita Krustsjov. Navnet på den sovjetiske utenriksministeren Molotov, kjent for i internasjonale forhandlinger stadig å si “njet” (nei),  er også brukt for å karakterisere en viss protestholdning.

      
F.v.: Dwight D. Eisenhower, Nikita Krustsjov, Andrej Gromyko

Da Trygve Lie ble fylkesmann, lå hovedkvarteret for NATOs nordkommando på Kolsås i Bærum. I Bærum lå også Oslos hovedflyplass Fornebu, som ennå ikke hadde rullebaner som kunne motta jetpassasjerfly. Og da som nå var det på moten å bruke engelske uttrykk som news og shake hands (uttalt “sjeik hens”) i norske setninger. For bloggens yngre lesere (de eldre må ha meg unnskyldt for selvfølgeligheter) kan det opplyses at å “drikke dus” betydde at man deretter skulle tiltale hverandre med du, ikke De, og når det ble tatt gjennomslag, brukte man blåpapir og ett ekstra ark i skrivemaskinen, slik at en kopi ble skrevet samtidig med originalen.

Trygve Lie var utenriksminister i den norske eksilregjeringen i London under krigen. Som generalsekretær i FN skal han a vært en ordentlig boss (i engelsk, ikke bergensk betydning). Så når han skriver brev til Hammarskjöld, forestiller jeg meg at han har innkalt sin sekretær for å diktere brevet, som hun (sekretæren var helt sikkert en dame) formodentlig stenograferte og deretter maskinskrev. Avslutningen av visen kan tyde på dette.

Her kommer,. som annonsert innledningsvis, Verden er vel sånn omtrent som Akershus. Det er bloggeren selv som står for fremføringen, som er slik jeg lærte visen fra et radio-opptak med Carsten Byhring på 1960-tallet. Som i opptaket ligger melodien i pianoet, mens “Trygve Lie” dikterer til sin sekretær:

For å få riktig lydbalanse mellom piano og tale,  er pianoet spilt inn først, før teksten er lagt oppå. Min vanlige fremføring er å spille og snakke samtidig.

At jeg har kunnet gjenopplive denne teksten i mitt hode, er enda et eksempel på vårt fortreffelige biliotekvesen. Jeg prøvde utallige varianter av google-søk, men måtte gi opp. Så sendte jeg e-post til Nasjonalbiblioteket lørdag for tre uker siden, og regnet med svar i løpet av januar. Men allerede mandag morgen, første arbeidsdag etter at jeg hadde spurt, kom svaret. Tirsdag var jeg på Sandvika bibliotek for å bestille kopi av teksten (p.g.a. opphavsrettslige forhold måtte det gjøres slik) og uken etter kunne jeg hente kopien. Tusen takk til Astrid Nora Ressem på Nasjonalbiblioteket og til mine hjelpere på Sandvika bibliotek (navn dessverre ukjent)! En rekke firmaers og institusjoners kunde-“service” har mye å lære av dere.

(Innlegget ble påbegynt 28.01.2020 og fullført 30.01.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Maritimt språk har blitt fremmedspråk

Det er lenge siden folk flest hadde et så nært forhold til sjø og sjøfart at uttrykk knyttet til dette området var en del av dagligtalen. Dette slo meg da jeg hørte marinens MTB’er omtalt som “MTB-båter” i NRK-serien Den kalde krigen på slutten av fjoråret. Ettersom verneplikten i praksis er nedlagt, er vel heller ikke uttrykk knyttet til  det militære en del av dagligtalen,  men MTB var altså en forkortelse for motortorpedobåt (nå missiltorpedobåt, med samme forkortelse). I en tekst som må antas å være gjennomarbeidet, er slikt rart å høre. Det er forresten like rart å høre at Australia skal sette inn “militærskip” for å hjelpe de som er rammet av brannkatastrofen der. Trolig er utgangspunktet det engelske navy vessel, som jeg ville kalle marinefartøy.

I arkivet har jeg samlet opp en del pussigheter jeg har hørt om vanlige maritime forhold. På topp kommer et opptak fra Østlandssendingen i 2008. Ubehjelpeligheten i reportasjen kan forklares ved at reporter Håkon Løtveit var 21 år og trolig uten særlig  erfaring hverken med direktereportasje eller maritim terminologi:

Men han er i godt selskap. Også Martin Jahr i NRK Ekko påstår – både skriftlig og muntlig –  i en introduksjon om ubemannede skip at skipets kaptein har sin plass på broen. I en Dagsrevy-introduksjon om samme sak sier Tom Nilsen at det ikke er noen “bak roret”. Der er det farlig å oppholde seg! Men i en mindre båt kan man befinne seg ved roret. Nilsen har kanskje hørt for mye på Vazelina Bilopphøggers Tel våren skar je sjøsetta båt, der Eldar Vågan har lagt inn denne frasen i refrenget: “Bakom roret sit je, dreg snøret opp og ned …”. Det må da være veldig vått og ubehagelig?

Begrepet å gå ombord klarer de fleste (selv føler jeg mest for å skrive “om bord” i to ord). Men når noen border et skip, får enkelte det for seg at dette må uttales “bårder“. Det bringer tankene til Erik Byes sagnomsuste program Vi går ombord på 1960-tallet. Det åpnet med at det ble slått åtte glass (fire dobbeltslag, som markerer full vakt og at klokken er tolv, fire eller åtte) på skipsklokken fra Skomvær. Slik presenteres det ikke i NRKs historiske opptak.

Land og sjø er ulike elementer, derfor brukes også ulike ord om nesten samme tilstand. Bussen står på holdeplassen, toget står på stasjonen, men skipet ligger ved kaien. Den som kjører bussen, er sjåfør, mens toget styres av en togfører. Parallelt med det siste manøvreres en båt eller et skip av en båt– eller skipsfører. Og båten kjører ikke gjennom vannet, det seiler, også om den har motor. For sjøfart er mye eldre og mer knyttet til tradisjoner enn moderne transport på vei eller skinner (for ikke å snakke om i luften). Derfor har Karl Erik Harrs maleri  av fire motordrevne skøyter med støtteseil tittelen Utror fra Stamsund, for Harr har vokst opp i Harstad, der det “alltid” har hett å ro fiske.

Karl Erik Harr: Utror fra Stamsund (1978).

I NRK-programmet Språkteigen har det av og til dukket opp spørsmål om maritime uttrykk, og svarene har ikke alltid vært helt presise. Her er ett eksempel:

Min forklaring sendte jeg til Språkteigens Facebookside, der den kom inn. Men i radioprogrammet ble den aldri referert:

En klok femåring spurte i Språkteigen 3. desember om hvorfor det heter “bro” på et skip når det ikke er noe vann under. Jeg synes Sylfest Lomheims forklaring ble litt svevende (og det kan jo passe bra for en bro …), for så vidt jeg vet, har betegnelsen sitt opphav før moderne motorskip fikk sin utforming.

Til å begynne med så skipsbroen ut som en bro. Jeg har funnet bilder av polarskuta FRAM (ombygd til nåværende utseende i 1898) og fregatten KONG SVERRE (sjøsatt 1860), som begge har en slik bro. Den gikk fra den ene skutesiden til den andre, og var plassert i nærheten av skipsrattet, som sto på akterdekket der overføring med tau og kjettinger til roret var enklest. Fra denne broen fikk vakthavende offiser litt bedre utsikt forover, og kunne i trange farvann lettere avgjøre hvilke ordrer rormannen skulle få.

Da den tekniske utviklingen gjorde at skipsrattet kunne flyttes fremover, beholdt man betegnelsen “bro”. Først fikk bare rormannen et rorhus som beskyttet mot vind og vær, mens vakthavende offiser fortsatt måtte ut på den åpne broen på hver side for å gjøre sine observasjoner. En slik bro ser vi på et bilde av DS KRISTIANIAFJORD (sjøsatt 1913). Etter hvert ble hele broen bygd inn, men beholdt altså sin opprinnelige betegnelse.

 
Til venstre skipsbroen på fregatten KONG SVERRE (foto av nøyaktig modell i Norsk Sjøfartsmuseum). Til høyre den åpne broen og rorhuset på KRISTIANIAFJORD. Klikk på bildene for å se dem i fullskjerm.

(Innlegget ble påbegynt 08.01.2020 og fullført 09.01.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Radioteateret sender …

I dag er det 94 år siden den første radioteaterforestillingen i Norge ble sendt. Det private Kringkastingsselskapet (NRK-monopolet kom først i 1933) sto for sendingen. Hva forestillingen het, har jeg ikke funnet ut, men den var oversatt fra engelsk. Det første stykket skrevet på norsk kom året etter.

Min første erfaring med radioteateret var hørespillet i Lørdagsbarnetimen. For meg var det programmets viktigste del , alt annet var prat før og etter hørespillet. Av en eller annen grunn forbinder jeg hørespillet med “verkstedet” i uthuset, der jeg som barn drev med småsnekring o.l. Det sto en gammel Tandberg-radio der, så jeg må allerede som liten ha funnet ut at det gikk an å høre på radio mens jeg drev med praktisk arbeid. Jeg kjenner meg igjen i det Tor Åge Bringsværd skriver om Lørdagsbarnetimen under overskriften Alle bildene på veggen:

“Og for meg var det hørespillene som var barnetimen. Så jeg kunne lykkelig fortsette å stirre i veggen… Karius og Baktus, Frendeløs, Mesterdetektiven Blomkvist, Jungelboka, Tulutta og Makronelle. Titler som får små bjeller til å klinge i hodet den dag idag. — … Nansen (10 episoder!), Stanley og Livingstone – for ikke å snakke om Lille Lord Fauntleroy!”

Bringsværd skriver også at han under hørespillene i radio så “flere og bedre bilder enn TV noen gang har gitt meg”. Jeg har samme erfaring, og med det som bakgrunn har jeg valgt å la dette innlegget bare ha lyd-“illustrasjoner”.

I Radioteateret har jeg også gjenhørt “vanlige” teaterforestillinger som jeg ellers har sett fremført på scenen. Men det er nok hørespillserier jeg særlig husker. En gang på 1950-tallet gikk en science-fiction-serie som vi snakket mye om på skolen. Den handlet om romfarere, som etter min hukommelse  endte opp hos romvesener som så ut som snegler, som kunne snakke menneskespråk og som sa: “Ikke farlig – og velkommen” (dette kan ha vært Rolf Kirkvaags hørespillserie SOS fra verdensrommet, som er tatt vare på av NRK, men som dessverre ikke er tilgjengelig). Science-fiction-serien I trifidenes dager var samtaleemne da jeg gikk på gymnaset. Den kan høres i NRKs radioarkiv.

I mange år var kriminalhørespillet en fast del av lørdagsrutinen. Med en flyttbar reiseradio og etter hvert en lommeradio med øreplugg kunne lyttingen skje parallelt med ymse praktisk arbeid hjemme. Jeg tror husmaling var aktiviteten da jeg hørte Historien om Gottlob etter Torolf  Elsters kriminalroman. I serien opptrer en mystisk person som kalles Erlkönig, og introduksjonen er bygd over Schuberts musikk til Goethe-diktet med dette navnet.

De ni pianotonene etter hallomannens alvorlige “Radioteateret:” setter meg fortsatt i den samme stemningen, og jeg husker fortsatt den lille gremmelsen når en episode var slutt, og det var en hel uke til fortsettelsen. Nå kan hele serien høres i NRKs radioarkiv, og – om man vil – kan den dramatiske romansen av Goethe/Schubert høres på YouTube med oversettelse til engelsk.

Som nevnt i et blogginnlegg for et par år siden var de tidlige kriminalseriene i radio om Paul Temple og Paul Cox en del av barndommen. Dette var oversatte serier, der handlingen foregikk i Storbritannia. Senere kom serier med norsk forfatter, og jeg husker særlig to av dem. Johs Solbergs kriminalhørespill handlet om vanlige norske etterforskere. Jeg mener å ha lest at han selv hadde erfaring fra politiarbeid, i hvert fall opplevde jeg hans stykker som “ekte”. Men jeg gikk glipp av siste episode med løsningen i Det er fra kriminalpolitiet. Nå har jeg funnet hele serien i NRKs radioarkiv. Der finnes også seriene med Julia Tinnberg og førstebetjent Reinskau som hovedpersoner, skrevet av  Edith Ranum. Hun mistet synet som 20-åring, og det er kanskje noe av årsaken til at lyden i hennes hørespill treffer så godt. I 1975 vant hun 1. premie i en hørespillkonkurranse i Radioteatret med Kattungen. Stykket handler om en manns reaksjon da han ser to guttunger sparke ihjel en kattunge, og jeg brukte det noen ganger i min tid som lærer som en innfallsvinkel til temaet mobbing. Jeg synes stykket passer som eksempel på godt radioteater, også med den lydkvaliteten man får etter opptak av originalsendingen på spolebånd og senere digitalisering.

(Innlegget ble påbegynt 02.01.2020 og fullført 02.01.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Hurra! Y-blokken skal rives!

“Endelig! Det var da godt!” tenkte jeg da beslutningen om at Y-blokken i Regjeringskvartalet skal rives, ble gjort kjent. Dermed har jeg avslørt min manglende kompetanse innen arkitektur, og har ertet på meg mange som av grunner jeg ikke forstår, har ønsket å bevare dette heslige bygget. Én av dem er Stig Andersen, som i debattinnlegget De kommer til å angre i Dagsavisen viser til det han mener er historiske paralleller. Han er trolig blant de Kjetil Rollness karakteriserer som “en elitistisk elite” i Aftenposten-innlegget Fra oven er selv det menneskefiendtlige vakkert.

Edvin Öhrströms skulptur “Nils Holgerssons gås” da den sto på Arne Garborgs plass (utsnitt av foto – klikk på bildet for å se hele Harriet Flaattens fotografi.

I blogginnlegget Drammensveien / E-18 ved Sandviksbukta gjennom 160 år er én av overskriftene 1960-tallets brutalisme herjer Sandviksbukta. På samme måte som E18 raserte min barndoms Lakseberget, knuste Y-blokken Arne Garborgs plass mellom Deichmanns biblioteksbygning og regjeringskvartalet. På Arne Garborgs plass sto en av Oslos få skulpturer som jeg har et personlig forhold til, Edvin Öhrströms Nils Holgerssons gås. Den viste mormor meg etter et besøk på Dampkjøkkenet der jeg pleide å få vaniljepudding, og jeg tror hun må ha løftet meg opp slik at jeg kunne sitte på gåseryggen og leke Nils Holgersson. Men jeg har også opplevd området som voksen, og synes at den åpne plassen foran hovedbrannstasjonen ga nødvendig rom mellom Deichmann-bygningen og høyblokken i regjeringskvartalet. I stedet kom det lokk over plassen og en mastodont av en kontorbygning ble klemt inn. Nå skal det endelig bort!

 
To bilder fra Arne Garborgs plass i 1966 (foto: Knut B. Eng). Aviskiosken er innringet for å vise vinkelen bildene er tatt fra. Klikk på bildene for å se dem på Digitalmuseets nettsider, der det er mulig å zoome kraftig inn.


Y-blokken mellom Høyblokken i regjeringskvartalet og Deichmann-bygningen – og over Arne Garborgs plass (tårnet på Hovedbrannstasjonen i rød teglstegn er også på bildet ovenfor til venstre). Her kan man virkelig snakke om arkitektonisk brutalisme!

Barnemorderen fra Utøya hadde neppe arkitektur i tankene da han raserte regjeringskvartalet, men handlingen er blitt brukt som argument mot å rive Y-blokken. Jeg synes Monica Mælands protest mot dette er lavmælt saklig. Andre motstandere av riving er enige i at Y-blokken er stygg, men mener at stygt/pent ikke skal ha noen betydning når man vurderer arkitektur. Der strekker som sagt min kompetanse ikke til, men jeg tillater meg å mene at arkitektur som får frem dårlige følelser, ikke har livets rett. Når Y-blokken rives, er Ulf Grønvold fornøyd med det. Men før den endelige avgjørelsen ble tatt, skrev han debattinnlegget Hva kan vi lære av Y-blokken? i Aftenposten.

Etter at Arne Garborgs plass kom under lokk, ble Nils Holgerssons gås flyttet til Damstredet ved Akersveien. Tro om den nå kommer tilbake?

(Innlegget ble påbegynt 25.12.2019 og fullført 02.01.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Nytt år – eller …

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Dette er første blogg i det nye året, til og med i det nye ti-året. Kan det egentlig kalles en biting i betydningen detalj?

All internasjonal virksomhet styres av den kalenderen som forteller at datoen når denne utgaven av bloggen legges ut, er 3.  januar 2020. Men det finnes andre tidsregninger. Islams kalender tar utgangspunkt i profeten Muhammeds flukt fra Mekka til Medina i år 622 etter vår tidsregning. Denne kalenderen har derfor bare kommet til år 1441, og jeg tror dagens dato er 8, Jumada Al Awwal. Kalenderen følger månens kretsløp, og året blir derfor kortere enn våre 365 (366) dager.  Den jødiske kalenderen er i utgangspunktet også basert på månen. Men den har kommet helt til år 5780 eller deromkring, siden den regner tiden tilbake til da verden ble skapt ifølge Den hebraiske bibelen (Tanakh). Kinesernes kalender har kommet til år 4718, med utgangspunkt i keiser Huangdis første regjeringsår.

Nyttår feires altså på forskjellig tid av ulike religioner og nasjoner. Slik sett er selve datoen en biting. Men årsskiftet – uansett hvilken kalender man følger – er en god anledning til å sette seg nye mål i form av nyttårsløfter. Mitt blir uendret: jeg skal være like aktiv på Facebook som i fjor. Med utgangspunkt i den gregorianske kalender ønsker jeg  alle bloggens lesere et
GODT NYTT ÅR!

(Innlegget ble påbegynt 02.01.2020 og fullført 02.01.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

20 spørsmål – med spennende svar

Siden det snart er jul, mange helligdager og god tid til å lese bloggen: Her er årets julenøtter. De er som vanlig hentet fra årets “avling” av avisquiz med litt spesielle spørsmål eller svar. Spørsmålene er gjengitt eksakt som de sto i avisen. Jeg overlater til bloggens kloke lesere å avgjøre om avisenes fasit eller mine alternative svar kommer nærmest sannheten.

Av tekniske grunner er de fleste spørsmålene fra Aftenposten. En runde der alle spørsmålene er fra Dagsavisen, kommer kanskje neste uke. Aftenposten er for øvrig den eneste av de avisquizene jeg leser, som bringer rettelser de fleste gangene det har stått noe feil i fasiten.

1
De fleste cellene i kroppen din inneholder to sett med celler. Hva slags celler er det som kun har ett sett?
Hele Aftenposten-quizen med avisens svar.
Alternativt svar og/eller kommentar.

2
Hvem sang OL-hymnen under
Hele Aftenposten-quizen med avisens svar.
Alternativt svar og/eller kommentar.

3
Hva slags dyr er det som kalles game på engelsk?
Hele Aftenposten-quizen med avisens svar.
Alternativt svar og/eller kommentar.

4
Hvilken bilprodusent står bak modellen Cooper?
Hele Aftenposten-quizen med avisens svar.
Alternativt svar og/eller kommentar.

5
Hva het raketten som landet på månen 16. juli 1969?
Hele Dagsavisen-quizen med avisens svar.
Alternativt svar og/eller kommentar.

6
Norge feirer i år et stemmerettsjubileum. Hvilken gruppe var det som fikk stemmerett i Norge i 1919?
Hele Aftenposten-quizen med avisens svar.
Alternativt svar og/eller kommentar.

7
Har gråor eller svartor spisse blader?
Hele Dagsavisen-quizen med avisens svar.
Alternativt svar og/eller kommentar.

8
Hva slags byggverk er en nying?
Hele Aftenposten-quizen med avisens svar.
Alternativt svar og/eller kommentar.

9
Hvilket flagg får du dersom du speilvender det ivorianske flagget?
Hele Aftenposten-quizen med avisens svar.
Alternativt svar og/eller kommentar.

10
Hva heter Skjællands mest folkerike by?
Hele Aftenposten-quizen med avisens svar
Alternativt svar og/eller kommentar.

11
I hvilken by bor NRK-korrespondent Veronica Westhrin?
Hele Aftenposten-quizen med avisens svar.
Alternativt svar og/eller kommentar.

12
Hva studeres innen forfarmakologien?
Hele Aftenposten-quizen med avisens svar.
Alternativt svar og/eller kommentar.

13
Hva slags kjøtt brukes for å lage leverpostei?
Hele Aftenposten-quizen med avisens svar.
Alternativt svar og/eller kommentar.

14
Hvilket grunnstoffstoff består fullerener av?
Hele Aftenposten-quizen med avisens svar.
Alternativt svar og/eller kommentar.

15
Håøya i Oslofjorden ligger ved grensen mellom to fylker. Hvilke?
Hele Aftenposten-quizen med avisens svar.
Alternativt svar og/eller kommentar.

16
I hvilket mediekonsern er Sheryl Sandberg en av toppsjefene?
Hele Aftenposten-quizen med avisens svar.
Alternativt svar og/eller kommentar.

17
I hvilket land arrangeres verdens største bokmesse i disse dager?
Hele Aftenposten-quizen med avisens svar.
Alternativt svar og/eller kommentar.

18
Hvilket land er vertskap for årets bokmesse i Frankfurt?
Hele Aftenposten-quizen med avisens svar.
Alternativt svar og/eller kommentar.

19
Hvilken dans danser du hvis du befinner deg i en arabesk?
Hele Aftenposten-quizen med avisens svar.
Alternativt svar og/eller kommentar.

20
På hvilken dag faller black friday i år?
Hele Aftenposten-quizen med avisens svar.
Alternativt svar og/eller kommentar.

(Innlegget ble påbegynt 15.12.2019 og fullført 15.12.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Fra Golliwog til Eide

Torgeirs Tanker er denne bloggens “fornavn”, og det er rart hvordan tankene kan fly. Jeg satt med søndagsfrokosten, som vanlig med BBC3-programmet Sunday Morning som lydkulisse.  Og plutselig var jeg tilbake til tidlig 1950-tall og barnetimen for de minste. For musikken fra BBC var Golliwog’s Cake Walk, som Anne-Cath. Vestly brukte som kjenningsmelodi til sine barnetimer. Den gang visste jeg ikke at dette var siste sats i Children’s Corner av Claude Debussy, og hadde jeg visst, kunne jeg ikke engelsk og ville ikke forstått tittelen. Nå vet jeg det (har til og med skrevet om det tidligere her i bloggen), og tankene gikk til annen fransk musikk jeg har hatt glede av.

La fille aux cheveux de lin (Piken med linhåret) er også et pianostykke av Debussy. Men første gang jeg hørte det, var det arrangert for fiolin og piano, tror jeg, og var kjenningsmelodi til et kriminalhørespill basert på Torolf Elsters bok Jeg syntes i hvert fall det var et fint stykke musikk, og foreslo det da jeg som student i musikk grunnfag hadde pianotimer med Babben Lavik. Som pianist ser jeg på meg selv som en delvis brukbar akkordarbeider, men La fille … og stykker med tilsvarende vanskelighetsgrad har jeg aldri følt at jeg har behersket.

Harald Sæverud var ikke fransk, men for meg har hans Rondo amoroso et fransk preg. Jeg spilte det hos Babben Lavik, og kjente musikken fra en plate mine foreldre kjøpte til meg da jeg gikk i 1. eller 2. klasse på folkeskolen. Jeg var blitt innmeldt i skolemusikken, og fikk “grunnutdanning” i skramleorkester i 1. klasse og lærte blokkfløyte i 2. klasse. Eva Sandvik Stugu var lærer, og spilte Kjempeviseslåtten for oss. Det var visst til overraskelse og en smule bekymring for mine foreldre at jeg kom hjem og ønsket meg slik musikk på plate, men den ble kjøpt – og på baksiden var Rondo amoroso. Det ble et avvikende supplement til familiens samling av 78-plater, som ellers bestod av mer dansbar populærmusikk.

Den franske komponisten Erik Satie tror jeg ikke var kjent for meg før flere år etter at jeg tok musikk grunnfag. Av komposisjonene hans er “Gymnopedier” kanskje mest kjent, bl. a. har Herborg Kråkevik satt tekst til en av dem i sangen I tospann fra albumet Herborgs verden. Men de siste ukene har Saties Gnossienne nr. 1 blitt en del av lørdagsunderholdningen, når Sjur Hjeltnes spiller den i Eides språksjov som introduksjon til hennes Til ettertanke. Og da er vi ved veis ende for denne tankeflukten. Linda Eide tenner lyset og har kloke ord å si:

(Innlegget ble påbegynt 10.12.2019 og fullført 10.12.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Mat med tradisjoner

Det er fortsatt lenge til jul, og ingen grunn til å stresse med julematen ennå. Men over i morgen er 1. søndag i advent, og man kan jo gjøre seg noen tanker om det som serveres “i de tusen hjem” på julaften. I min bekjentskapskrets går det i svineribbe, pinnekjøtt eller lutefisk. Sammen med  torsk hører dette til de solide norske tradisjonene. Når flere dagligvarekjeder nevner kalkun blant julematen, må det være en misforstått overføring av amerikanske tradisjoner rundt Thanksgiving Day. At kokt ørret er julemat, forstår jeg, men pizza Grandiosa godtar jeg ikke. Og Andøy kommune serverte sist jul fiskeboller i hvit saus til pleietrengende eldre uten sykehjemsplass, men gjør kanskje ikke det igjen.

Utstyr for tilberedning av ribbe med “sous vide for fattigfolk”.

Min julemat er svineribbe. Tidligere ble den tilberedt på tradisjonelt vis i stekeovn, der svoren kunne bli som den ble – jeg synes kjøttet er viktigst. Nå har jeg prøvd en ny tilberedningsmåte etter å ha kommet over nettartikkelen Sous vide for fattigfolk. Sous vide er fransk og betyr “i vakuum”, og metoden består i å langtidsateke vakuumpakket mat ved lav temperatur (60-70 grader). Det finnes eget utstyr for dette: et apparat for å vakuumpakke maten og vannbad der temperaturen holdes jevnt på ønsket nivå gjennom hele steketiden. Jeg gjorde det enklere med det kjøkkenutstyret jeg har. I fryseren lå en tynnribbe (overligger fra i fjor) som var vakuumpakket. Den fikk plass i en ovnsform fra Ikea, som jeg fylte med varmt vann til det sto over ribbepakken. Dette satte jeg i stekeovnen, stilte termostaten på 65 grader og satte i gang varmluftsovnen. For å ha kontroll med temperaturen, brukte jeg et steketermometer som lå i vannet. Litt justering med termostaten var nødvendig, men etter et par timer holdt temperaturen seg jevnt på 65 grader. Steketiden skulle være 36 – 40 timer, så jeg måtte kople ut komfyrvakten som bare gir meg én time om gangen. Men etter fullført tid og nedkjøling kunne jeg pakke ut den saftigste ribben jeg noengang har spist, dog uten sprø svor (den kan skjæres av og “sprøes” separat i stekeovnen). Dette skal jeg gjøre igjen til jul, men da kjøper jeg en vakuumpakket ribbe som er ferdig krydret.

Omtrent slik ser pinnekjøttet ut når jeg begynner dampingen. Men på bldet er det nok brukt pinner under kjøttet, min rist ville vært synlig rundt kjøttet.

Skulle jeg valgt noe annet enn svineribbe til jul, måtte det bli pinnekjøtt, og det skal være røkt. Dette er mat som er bearbeidet for lagring, så jeg pakker kjøttet i passende porsjonsposer som står i kjøleskapet. Én slik pose blir spist i løpet av julen, og resten går med i løpet av vårhalvåret. Jeg ser at dagligvareforretninger selger pinner til å legge under kjøttet i kjelen slik betegnelsen “pinnekjøtt” tilsier. Skulle jeg tilberedt ved hjelp av pinner, ville jeg nok skåret meg noen bjørkepinner selv. I stedet bruker jeg rist. Etter at kjøttet er vannet ut i et døgns tid, fyller jeg vann opp til risten i kjelen, legger i kjøttet og setter på lokk med lodd. Så skal det dampe i 3-4 timer. Jeg har en vannkoker ved siden av komfyren og etterfyller kjelen med kokende vann når det er nødvendig. Noen bruker tilsetninger i vannet for å gi en ekstra smak til kjøttet (kanskje gjør også pinnene det), så dette er mat som det neppe passer å tilberede sous vide.

Klikk på bildet for å lese hva Varden skriver om denne spesielle lutefisken.

Det blir nok også en lutefiskmiddag i løpet av julen. Tar man utgangspunkt i den fisken som trekkes opp av havet, er lutefisk en underlig og svært kronglete tilberedingsmåte. Fisken, vanligvis torsk, skal først tørkes på hjell noen måneder. Så skal den bløtes ut noen dager før den legges et par dager i kaldt vann tilsatt lut. Da er den blitt giftig, så den må igjen legges i kaldt vann i ti dager for å bli spiselig. Alt dette blir for komplisert for meg, så jeg kjøper “fersk” lutefisk som har gjennomgått denne prosessen. Den tilbereder jeg i

ovnspanne dekket med aluminiumsfolie. Ribbefett, bacon og ertestuing er mitt standard tilbehør. Der jeg spiser en årlig lutefiskmiddag på vertinnens fødselsdag, skal hun ha lefse til lutefisken. Ellers har jeg hørt om både hvit saus, geitost, sirup og sennep som tilbehør, uten at det frister. Og tro det eller ei: jeg fant en oppskrift på nettet da jeg søkte etter “lutefisk sous vide“. Oppskriften er på engelsk, men det virker som den har et norsk opphav.

Det som er felles for all julematen som er nevnt ovenfor, fra pizza Grandiosa til lutefisk, er at den i seg selv ikke har noe med selve julens innhold å gjøre. Hva slags mat skulle man da tilberede, mon tro?

(Innlegget ble påbegynt 28.11.2019 og fullført 28.11.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Sangglede i skolen og ved syrinbusken

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Avstanden er stor mellom det vi sang på Høvik folkeskole på 1950-tallet (På sangens vinger), og det elevene på Rud videregående skole sang i NRK Dagsrevyen tidligere i høst. Men sanggleden er den samme. Rud-elevene går riktignok på musikklinjen, og da forutsettes det vel at man synger. Og i motsetning til oss på 1950-tallet har de akkompagnement. Men jeg tror de hadde sunget like bra uten.

Om mange år, forhåpentligvis, kan noen av Rud-elevene ende opp med aldersdemens på et sykehjem. Om så skulle skje, får vi håpe de har fortsatt å lære seg sanger utenat, slik vi så i Dagsrevyinnslaget. For det viser seg at pasienter med demens husker sanger de lærte før de ble syke, og kan synge dem med liv og sjel. Forskning.no har en artikkel om dette, med lenker til flere omtaler av musikkterapi.

Fra fjorårets syrinbusk-tenning.

I min lille sanggruppe skulle jeg, som “kunstnerisk leder”, ønske at de andre var mer villige til å lære utenat. Det blir en helt annen kvalitet over det vi fremfører når vi ikke er avhengige av å se på et noteark for å huske tekst og musikk. Vi er i innspurten til årets tradisjonelle konsert på denne tiden, syrinbusk-konserten. Da tennes lysene på syrinbusken hos Erle, og vi fremfører sanger tilpasset adventstiden, først ute ved syrinbusken, deretter inne i stuen. Tidspunktet er søndag 8. desember kl. 18 (NB! rettet tirsdag 3.  desember!), og alle bloggens lesere er velkommen. De som er interessert, må bruke kommentarfeltet eller sende en e-post for å få adressen.

(Innlegget ble påbegynt 28.11.2019 og fullført 28.11.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no