Kategoriarkiv: Kultur

Kunst på gårdsplassen

Blid-ting – kategori-betegnelsen på dette innlegget – er inspirert av kategori-betegnelsen biting, som er omtrent det motsatte. Men i innlegg som er merket blid-ting, bites det ikke. Dette handler om noe ekstra positivt, gjerne litt uventet.
___________________________________________________________________________

«Alle» kan tegne et paradis,

men ikke alle paradiser har så stilige tegninger ved siden av seg

Som man forstår, kan jeg ubesværet gå forbi de som sitter på fortauet og tegner, for jeg har gatekunsten rett utenfor inngangsdøren. Og paradiset er prøvehoppet (ikke av meg).

Meteorologen hadde varslet styrtregn i løpet av natten, så jeg var raskt ute for å sikre meg bilde av kunsten før regnet skylte den bort. Men det kom ikke noe regn, og neste dag var paradiset utvidet til en full rundløpsbane, vår stedlige variant av banen på Kadettangen, 500 meter unna.

Kunstverket er usignert, men skrivemåten «STArT» og den ukonvensjonelle utformingen av tre-tallet i tretti antyder vel at kunstneren er i begynnelsen av sin karriere.

(Innlegget ble påbegynt 14.07.2021 og fullført 14.07.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Utfordring til Bærum kommunes kulturavdeling

H7-merket på Kalvøya (under den røde pilen) rekonstruert på bilde tatt i 2020. Klikk for å se stort bilde.

For litt over ett år siden, i innlegget Kalvøya-opplevelser, kom jeg med en utfordring til kulturavdelingen i Bærum kommune om å gjenskape H7-merket som under krigen ble malt på fjellveggen på Kalvøyas vestside. Om utfordringen er mottatt, vet jeg ikke, så jeg gjentar den.

August 2022 kunne være en passende tid for ferdigstillelse. Da er det henholdsvis 150 og 140 år siden kong Haakon VII (H7-merket var hans emblem) og Einar Kristiansen (han som malte merket på fjellveggen) ble født. Ved avduking (eller hva det kan bli) av merket, ville det passe med Kong Haakon VII’s honnørmarsj av Oscar Borg, gjerne med bærumsbandet Opus 82, som fremførte marsjen på byscenen i Sandvika i 2019:

(Innlegget ble påbegynt 06.07.2021 og fullført 06.07.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Flagg er ikke til å spøke med

Noen mener at et flagg bare er et hvilket som helst tøystykke med forskjellige farger og/eller symboler. Men prøv å bruke et av flaggene nedenfor som balkongflagg eller på flaggstangen, og undersøk hva andre synes om det.

 
Flaggene ovenfor anses av mange som kontroversielle. Ingen av dem tilhører noe eksisterende land. Klikk på hvert flagg for å se nærmere beskrivelse.

Flagg er åpenbart noe mer enn et hvilket som helst farget tøystykke. Derfor har mange reagert på Stortingets endring tidligere i år av loven om flagging på kommunenes offentlige bygninger. Etter endringen kan andre flagg enn det norske eller samiske og kommune-/fylkesflagg brukes på kommunens flaggstenger. Jeg har ikke funnet ut hvem som avgjør flaggvalget, men går ut fra at det er kommunestyret. Hvis det er riktig, er det åpent for den som ønsker det, å foreslå flagging med det «riktige» av flaggene ovenfor for å markere f. eks. Adolf Hitlers, Vidkun Quislings eller Ho Chi Minhs fødselsdag.

Flagg er altså ikke til å spøke med, men det er fortsatt lov til å more seg over «Pride»-flaggingen fra Folketeaterbygningen i Oslo for to år siden.

(Innlegget ble påbegynt 16.06.2021 og fullført 16.06.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Nødhjelp for innepåske

Røde Kors og Norsk Folkehjelp tar seg av de som trenger hjelp i terrenget, også de som på eget initiativ har spent på seg ski i strid med denne bloggens og Arne Garborgs instendige råd. Hjelpetrengende innepåsketurister, derimot, har måttet klare seg selv – til nå. For her er hjelpen til alle som har brukt opp lesestoff o.l. og trenger noe skjermgodt å trøste seg med: her er bloggens påskefilmer!

På finurlig vis har jeg skummet gjennom de foregående 226 utgavene av bloggen og plukket ut ti innlegg som inneholder film av en viss lengde og kvalitet. Listen nedenfor inneholder filmtitlene, lenke til filmene står i de ti blogginnleggene. Og filmlenkene er kontrollert – alle virket på palmesøndag.

Shetlandsgjengen
Jubileum for krigsveteranen KNM Hitra

Flukten fra Dakar
Sjøfolk og skip på rømmen i krigstid

Broen over Kwai
Broen over Kwai, seniordans, golf og lydredigering

Da krigen kom til Ringerike
Aprildagene for 80 år siden

Kon-Tiki
Klaverkonsert og Stillehavs-seilas

The Tangaroa Expedition (The Kon-Tiki Expedition) 2012
Tilbakeblikk 14.08.2020

A Class Divided
Splittelse

Monty Python and The Holy Grail
Monty Python’s Life of Brian
Python (Monty)

Dr Strangelove
Galgenhumor med musikk: dr. Strangelove

Windjammer
Filmtekniske opplevelser

(Innlegget ble påbegynt 28.03.2021 og fullført 28.03.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Barnlig logikk

Et av naturens merkelige fenomener er hvordan en baby gradvis utvikler sitt babbel til forståelig språk, og i enkelte tilfeller (som hos meg) videre til nerdete språkpoliti-tendenser. Underveis oppstår pussigheter som bl.a. kan ha sitt utspring i barnlig (ikke barnslig!) logikk. For min egen del visste jeg som liten at når folk giftet seg, fikk fruen samme etternavn som mannen, og derfor var jeg lenge av den oppfatning at hun også fikk samme fødselsdag, slik mor og far hadde.

Kule med «propanis».

Språklig kan  denne logikken gi seg uttrykk i at man bruker et kjent begrep om noe helt annet som likner i uttale. Nylig ble jeg servert «propanis» et sted der gassovnen er et viktig vintermøbel i stuen, mens hjemmeproduksjonen av krokan er ikke-eksisterende. På et gårdsbruk der dyrlegen av og til var på besøk og der badet skulle renoveres, fikk jeg vite at jeg ikke kunne bruke servanten, fordi man ventet på dyrlegen (=rørlegger’n). Det er ellers kjent hvilke bilder barn kan se for seg ved en salmetittel som «Milde Jesus, du som sagde» eller julesangen «Her kommer dine arme små». Den siste ga ikke meg noen bilder, for det manglet en -r i arme (tidlig språknerd). «Engler daler ned i skjul», derimot… Vi hadde jo vedskjul i uthuset.

Milde Jesus, du som sagde

I en bok jeg leste som liten, fikk hovedpersonen lungebetennelse, noe jeg skjønte var farlig. Men det leste jeg om, og forbandt det ikke med «lommebetennelse», som jeg bare hadde hørt om. «Kan du si “generalkrigskommisariatets skolerekrutteringskontor”?» spurte jeg en liten gutt som nylig hadde begynt å snakke. Han svarte straks, med barnlig logikk: «Ja.». «Der ble jeg drept,» fortalte sønnen til en bekjent hver gang vi passerte kirken der han var blitt døpt.

Fra min tid som norsklærer i ungdomsskolen husker jeg noen pussige formuleringer i skriftlige elevarbeider. De som interesserer seg for slikt, kan lese Niels Vogels bøker En flyktning kysser sin mor, Intet er nytt under jorden og Du er også min sønn, Brutus.

(Innlegget ble påbegynt 24.03.2021 og fullført 24.03.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Lyd «på boks»

Stereoanlegg med platespiller, forsterkerr og høyttalere.

For en stund siden hørte jeg om en gymnaslærer som hadde invitert en av sine klasser hjem til seg. Da de var kommet, skulle hun ordne noe på kjøkkenet, og sa, med et blikk på platespilleren og LP’ene i bokreolen: «Dere kan jo sette på en plate i mellomtiden.» Da hun kom tilbake fra kjøkkenet, viste det seg at elevene ikke visste hvordan de skulle løse oppdraget. Deres kompetanse på området musikk-avspillere begrenset seg til avspilling av lydfiler.

I dag er det 143 år siden Thomas Alva Edison tok patent på fonografen (144 år siden ifølge Store norske leksikon, men jeg holder meg til nettstedet This day in history), grammofonens forgjenger  og det første utstyret som kunne «lagre» lyd for senere avspilling. Fonografen brukte en rull til inn- og avspilling. Nedenfor er en demonstrasjon av fonografen, der den også settes inn i en lydhistorisk sammenheng.

Rullen ble senere erstattet av en plate, som var det rådende mediet gjennom hele 1900-tallet. Da jeg vokste opp på 1950-tallet, besto mine foreldres platesamling av 78-plater, for det meste populærmusikk fra 1940-tallet, og «musikkanlegget» var en sveivegrammofon. Men alle klassekameratene mine hadde platespiller og  plater med musikk de hadde hørt på Radio Luxembourg (Wikipedias valg av kart til artikkelen om Radio Luxembourg kan tyde på at den er skrevet av en som aldri selv opplevde radiostasjonen).

Da familien anskaffet en platespiller («allerede» da jeg gikk på realskolen), kjøpte også jeg 45-plater og 33-plater. Det var en stereospiller, men vi hadde ikke stereoanlegg, så jeg prøvde meg frem med to radioer som forsterkere for å få stereo-effekt.

Grammofonplatene ble avløst av kompaktplater (CD – fra engelsk compact disc), et medium jeg aldri ble helt fortrolig med, fordi det tok mange år før jeg anskaffet en CD-spiller. Derfor har jeg ingen CD-samling å snakke om, men en velspilt samling LP-er og – ikke minst – utstyr å spille dem på. Jeg kan til og med digitalisere avspillingen slik at den kan brukes her i bloggen. Tro om Edison så den muligheten da han tok patent på fonografen?

Sveivegrammofonen fra 1950-tallet og forskjellig annet avspillingsutstyr fra forrige århundre blir nok tema i en senere blogg. Det tar litt tid, for jeg vil gjerne vise bruken i levende bilder med lyd.

(Innlegget ble påbegynt 16.02.2021 og fullført 16.02.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Munchx er her, gå og se!

På en av naboeiendommene (den eneste med eldre bebyggelse enn her på Langset) åpnet i går den tredelte utstillingen Emotions / Trerelieffer / Furuhelvete. Utstillingsstedet (dette er noe mer enn et galleri!) kaller seg Munchx, og er ikke corona-stengt, men les på  nettsiden deres om besøksregulering (norsk tekst nedenfor den engelske). Det er minst tre gode grunner til at de som bor i rimelig reiseavstand bør besøke Munchx:

Besøk Munchx for å se utstillingen
Smakebiter fra utstillingen er å finne på Munchx nettsider, men tredimensjonal kunst er vanskelig å oppleve på en todimensjonal skjerm. Henriette Roka-Aardals bilder oppleves også best i naturlig format. I tilknytning til utstillingslokalene ligger Hilde Bomans «blomsterstudio», der hun er til stede på dagtid særlig på torsdager – et sted for den som ser etter blomsterpryd som gave til seg selv eller til andre.

Besøk Munchx for å se utstillingsstedet
Villa Fredheim, der Munchx holder til, er en severdighet i seg selv. Som navnet sier, var det opprinnelig en villa (bolig for én familie, formodentlig med tjenestefolk), bygd av en prest som hadde giftet seg til penger… Utstillingen som åpnet i går er den første under Munchx-«paraplyen», men den tredje i løpet av de siste få årene på Fredheim, der hagen ble brukt som utstillingslokale for et par år siden. Når «gallerist» Christine Munch er til stede, kan hun fortelle mye om stedet.

Besøk Munchx for å  bli kjent i området Blommenholm – Sandvika

Fra Blommenholm stasjon til Sandvika langs Gamle Drammensvei.

Med utgangspunkt i Blommenholm stasjon kan en fottur til Sandvika  med pause på Fredheim/Munchx anbefales . Kartet til høyre kan åpnes i Google Maps  og derfra lastes ned til en «smart»-telefon. Tallene på kartet viser til punktene nedenfor, som er min guide for turen (med noen lenker til utfyllende stoff om lokalhistorie her i bloggen):
1.
Gamle Drammensvei i Bærum (en del av Den drammenske Kongevei) tar av fra Professor Kohts vei like ved Lysaker skole, og går sammenhengende derfra helt til Sandvika, unntatt akkurat her, hvor veien brytes av togsporet. Da jernbanelinjen var ny i 1872, krysset nok veien i plan (det var smalsporet bane og toget gikk ikke så fort), senere kom underkjørselen i Blommenholmveien like nedenfor.
2.
Her krysser Gamle Drammensvei Homans vei, som har navn etter Christian Horrebow Homan (1867–1933), eier av Blommenholm gård fra 1903. Han var sønn av Henrik Homan, som sammen med sin bror ga navn til Homansbyen i Kristiania/Oslo (området mellom Pilestredet/Uranienborgveien/Underhagsveien/Grønnegata). Da Blommenholm fikk jernbanestasjon i 1910, ble området et attraktivt sted å bosette seg, og Christian Homan utparsellerte tomter fra Blommenholm gårds grunn.
Homans vei går i en stor bue, og treffer igjen Gamle Drammensvei ved nr. 6 på kartet. Før Stasjonsveien ble utvidet til nåværende bredde, møttes Stasjonsveien, Blommenholmveien og Homans vei i et kryss der det sto to store bjerketrær, og som ble kalt Blommenholmtorvet.
3.
Her krysser Gamle Drammensvei Sjøveien, som opprinnelig (før Blommenholmkrysset på E-18 ble bygd) fortsatte helt ned til sjøen og Blommenholm båtforening, som ble kalt Homan.
4.
Den lange bakken ble kalt Bentzebakken etter Louis Bentzen, som kjøpte eiendommen på venstre side av bakken (oppover) i 1904. Han ble senere formann i Blommenholm Vel.
5.
Den gule villaen ved toppen av Bentzebakken (med morsomme steinfigurer innenfor porten) sies å være et av de eldste husene på Blommenholm. På motsatt side av Gamle Drammensvei, helt ned skrenten og omtrent ved rundkjøringen, lå villaen som komponisten Ole Olsen bodde i på slutten av 1800-tallet. Huset ble revet da motorveien ved Sandviksbukta ble bygd.
6.
Her møter vi igjen Homans vei. Veistykket fra dette krysset opp til krysset der Anthon Walles vei tar av, het tidligere Presteveien etter presten som bodde på Fredheim, og som brukte denne veien når han skulle til Haslum kirke (port fra prestens vognskjul er markert på Fredheims uthus mot Gamle Drammensvei).
Munchx holder til i Villa Fredheim ved krysset. Stikk innom!
7.
Kjente arkitekter har tegnet flere av husene her. Se Arkitektur i mitt nærmeste nabolag.
8.
Se De gamle villaene ved Sandviksbukta har navn og “Gamlebyen” i Sandvika – urørt siden ca. 1900. Krigshistorie i SCHWABENLAND – lokal krigshistorie med fjerne forgreninger. Mange bilder fra før 1964 i Drammensveien / E-18 ved Sandviksbukta gjennom 160 år.

De som velger fotturen og vil være uavhengig av bil, kan ta tog til Blommenholm og tog fra Sandvika. Nærmeste bussholdeplass til Munchx/Fredheim er Lakseberget (ca. 250 m unna). Ruter har både tog- og busstider. Ellers skal det være mulig å parkere på gårdsplassen på Fredheim, men spør gjerne før bilen forlates.

(Innlegget ble påbegynt 18.02.2021 og fullført 18.02.2021)
___________________________________________________________________________
Les også:
Tilbakeblikk 18.06.2021

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Hårete musikaler

Aftenposten 4. desember 1970. Klikk for å lese.

Like før jul fant jeg det femti år gamle klippet til høyre. Musikken til Hair hadde jeg i min samling da ‘klippet var nytt – den var trolig innspilt fra en lånt plate med min Tandberg båndopptaker . Men jeg hadde ikke sett musikalen, som jeg bare kjente av omtale i avisene (på samme måte som biskop Juvkam?). Så da Hair kom på kino, var særlig avslutningsnummeret Let the sunshine in – som jeg forbandt med «flower power» og hippie-kultur – et sjokk. Da jeg så filmscenen igjen i romjulen, fikk jeg assosiasjoner til en liknende(?) sekvens i en annen film, og jeg har tillatt meg å klippe de to sammen.

Fra Aftenpostens side for underholdningsannonser 4. januar 1960.

Jeg trodde først at Hair var den første musikal-platen i min samling. Men etter nærmere ettertanke fant jeg ut at det var My fair lady, en EP (alle vet hva det er?) med musikk fra den norske versjonen. Den kom til heimen (innkjøpt av mine foreldre?) etter at familien hadde sett forestillingen i Folketeateret noen uker etter premieren der.

Den første musikal-platen jeg kjøpte selv, var en LP  med musikk fra Oklahoma! og South Pacific, ett orkesterpotpourri på hver side av platen, og uten et eneste sanginnslag. Noen år senere kjøpte jeg LPen med filmmusikken fra West Side Story. Den byttet jeg med en medelev som hadde samme innspilling, men i stereo. Det var særlig sporet Quintet – samsang med de to gjengene Jets og Sharks og rollefigurene Tony, Maria og Anita – som gjorde seg godt i stereo. Ellers synes jeg fortsatt at Cool er et høydepunkt, særlig avslutningen med et «Bah!» etterfulgt av et slags punktum på bassgitar(?). Dette høres best i plateversjonen, der musikken beskriver den spente stemningen etter slåsskampen mellom gjengene (den ender med et knivdrap), og der Jets vinner roen tilbake (jfr. tittelen «Cool») ved sammen å knipse med fingrene (gjengens «kjenningssignal»). På YouTube ligger også et filmklipp med Cool.

Det er mulig å finne alle filmene jeg har nevnt ovenfor, på nettet. Det er fortsatt verdt innsatsen å lete dem opp!

(Innlegget ble påbegynt 29.12.2020 og fullført 15.01.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Stars and stripes forever

Stars and stripes i to versjoner.

De er ikke helt enige med hverandre borte i Sambandsstatene, men overskriften til dette blogginnlegget er de trolig enige om, selv om enkelte gjerne vil ha stjernene plassert på to striper som går i kryss.Kanskje kan de være helt enige om – til og med spille sammen, de som behersker dertil egnede instrumenter – at Sousa-marsjen The Stars and Stripes Forever er et godt valg som unionens offisielle marsj. Ellers synes jeg fortsatt at Jimmie Hendrix’ Woodstock-versjon av nasjonalsangen The Star Spangled Banner er svært god (men man må kjenne originalen) – den har vært brukt her i bloggen minst to ganger.

Klikk på bildet for å høre Alistair Cooke fortelle om USAs nasjonalsanger – etter en innledning om fugler.

Sousa-marsjen  er et tilskudd til patriotisk USAnsk musikk, men er ikke USAs nasjonalsang. Noe slikt hadde ikke landet før i 1931, slik Alistair Cooke fortalte i et av sine Letter from America (best å høre – klikk på  bildet til høyre – men BBC har også lagt ut en tekstversjon av kåseriet).

Det er vanskelig å forbedre Alistair Cookes kåserier, men jeg synes jeg har gjort det ved å lage lenker og gi noen kommentarer til de sangene han forteller om

God Save The Queen
Vi  kjenner melodien som vår kongesang. Jeg fant heldigvis en «riktig» versjon, som begynner stille, og blir «majestetisk» i siste del.

Yankee Doodle
Denne sangen lærte jeg på realskolen. Versjonen med fløyter og trommer passer godt, jeg tror fremføringen er inspirert av en skotsk Massed Pipes & Drums parade

Kaiserhymne (Heil dir im Siegerkranz)
YouTube-versjonen det er lenket til, begynner med bilde av en note. Den ser ekte ut, men viser en annen melodi (hør de første fire taktene av den) enn den man hører.  Ellers ser jeg ikke bort fra at Donald John, som er president i Sambandsstatene til førstkommende onsdag (20.01.2021), kunne tenkt seg en oversatt versjon av denne – særlig tittellinjen – som presidenthymne.

God Bless America
Den innspillingen jeg har valgt, begynner og slutter med kor a-capella (uten instrumentfølge). og kunne klart seg godt uten partiet med fullt orkester –synes jeg.

America the Beautiful
Innspillingen begynner med storband, noe som passer godt for en USAnsk «nasjonal»-sang. Koret kommer inn, litt gospel-aktig, først med melodien unisont, etter hvert flerstemt. Storband og kor hadde vært nok, etter min smak. Solisten synger profft, men denne sangen skal ikke være en prestasjon.
– – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – –
Les mer …
… om vår egen nasjonalsang og et par av verdens vakreste nasjonsanger i Fedrelandssanger og flagg fra 17. mai 2019.

(Innlegget ble påbegynt 14.01.2021 og fullført 14.01.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Digitale julegaver

Med mange forestående fridager kan det være tid for å lese og/eller lytte. De digitale julegavene er først og fremst ment å lyttes til.

Korrespondentbrev med innhold som fortsatt er interessant
BBC har vært så vennlig å legge ut åpent tilgjengelig alle Alistair Cookes ukentlige Letter from America sortert etter presidentperioder i  USA. De eldste er fra slutten av 1940-tallet, men for folk på min alder, som husker så langt tilbake, lar dette seg fortsatt høre, og Cooke gjør seg mange interessante tanker ut over det tidsaktuelle.

Lenken fra bildet nedenfor går til podcastsiden for Letter from America (blogglesere som ikke er fortrolige med podcaster og nedlasting av lydfiler, kan kanskje ha nytte av å lese Podcast for nybegynnere fra april 2017). Klikk på en periode på podcastsiden for å se oversikten over alle innslagene i perioden (sortert i omvendt kronologisk orden, med de nyeste øverst). Under overskriften for hvert innlegg ligger bl. a. teksten i leselig form, transkribert fra opptaket. Podcastene kan lastes ned til PC eller direkte til «smart»-telefon.

Klikk på bildet for å komme til denne BBC-siden.

Musikalske veiledninger
BBCs The Listening Service er musikkteori presentert på en underholdende måte. Språket er engelsk, men med de mange lyd-eksemplene blir det greit å forstå.

Klikk på bildet for å komme til BBCs oversikt over programmene.

(Innlegget ble påbegynt 16.12.2020 og fullført 18.12.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no