Norsk kontinentalsokkel har gjort Norge til et rikt land

Norsk kontinentalsokkel. Klikk på kartet for å komme til Oljedirektoratets interaktive kart.

Ta en titt på dette tallet: 8 964 224 885 102 (se tallet som tekst). Det var markedsverdien av det norske “oljefondet“, som formelt heter Statens pensjonsfond utland, da jeg begynte å skrive dette innlegget. Fordelt på de 5 334 762 personene som bor i Norge (tall for 1. kvartal 2019, inkluderer alle, også pensjonister, barn og innvandrere) blir det litt over 1,6 millioner kroner på hver. I dag er det 56 år siden Norge gjennom kongelig resolusjon proklamerte overherredømme over kontinentalsokkelen utenfor Norges kyst. Det ga økonomiske rettigheter langt utenfor territorialgrensens 12 nautiske mil (ca. 22 km) fra kysten, og er en av grunnene til at Norge har blitt en rik oljenasjon.

Norges maritime grenser (Statens kartverk). Klikk på kartet for å se det i stor versjon i eget vindu.

Kartet over de ulike grensene i havområdene rundt Norge kan virke forvirrende. Begreper som “12-milsgrense”, “økonomisk sone” og “kontinentalsokkel” har aldri vært en del av dagligtalen, og har heller ikke blitt det etter at Norge tjente seg rik på oljevirksomhet til havs. Enkelt sagt er det slik at innenfor Norges 12-milsgrense gjelder gjelder norsk lov, i norsk økonomisk sone har Norge suverene rettigheter over naturressursene i sjøen, på og under havbunnen. Kontinentalsokkelen, det “grunne” (0-500 m dypt) området mellom et kontinent og dyphavet, gjør at den økonomiske sonen langs norskekysten i noen områder forskyves utenfor 200-milsgrensen, som gjelder automatisk.

Da kontinentalsokkelen ble erklært som norsk, var jeg 16 år gammel. Oppveksten til da hadde nok vært preget av den oppturen som gjenreisningstiden etter krigen var. Seks år senere begynte norsk oljevirksomhet for alvor og var begynnelsen til en ny opptur. Sett fra dagens ståsted har nok min generasjon vært svært heldig.

Oljen på den norske kontinentalsokkelen er et resultat av naturens viderverdigheter. At den ble norsk, og at den ble forvaltet på en måte som kommer hele samfunnet til gode, er et resultat av mange kloke beslutninger. To personer peker seg ut når det gjelder

         
Til venstre: Jens Evensen (1917-2004). Til høyre: Farouk Al-Kasim.

grunnlaget for disse beslutningene. Jens Evensen var en sentral person i arbeidet med internasjonal havrett. Store norske leksikon skriver bl. a. dette: “Som formann i flere offentlige råd og utvalg fra 1950- til 1980-årene og som Norges første og hittil eneste havrettsminister 1974–78 ledet han arbeidet med å utforme en politikk for forvaltningen av ressursene i havet og la det juridiske grunnlaget for fordeling og utnyttelse av petroleumsforekomstene på kontinentalsokkelen.” Farouk Al-Kasim kom ved et lykketreff til Norge like før oljealderen begynte. Han var oljeingeniør fra Irak, og ble en viktig bidragsyter i arbeidet med å legge til rette forvaltningen av oljeressursene (hør ham selv fortelle  i et NRK-klipp).

Det nytter ikke å be banken om å utbetale andelen i oljefondet. Disse verdiene forvaltes på vegne av oss alle av Norges Bank Investment Management (det har visst bare engelsk navn!) etter retningslinjer gitt av Stortinget. Vi får håpe forvaltningen er god nok, og at verdiene ikke forsvinner i et fremtidig børskrakk. Siden jeg begynte å skrive dette innlegget, har verdien av fondet steget med noe over 13 milliarder kroner, så hittil har det gått bra.

(Innlegget ble påbegynt 30.05.2019 og fullført 30.05.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

19 + twelve =