Fra Store norske leksikons artikkel Forhandlingene om Norges kontinentalsokkel I 1958 avholdt FN en konferanse i Genève hvor man forsøkte å komme til en avklaring. Konvensjonen som ble utformet kom frem til følgende definisjon av kontinentalsokler: «Sokkelen defineres som havbunnen og undergrunnen i de undersjøiske områder som støter opp mot kysten, men ligger utenfor sjøterritoriet, til en dybde av 200 meter eller, utenfor denne grense så langt ut havdypet tillater utnyttelse av naturforekomstene.» Konvensjonen slo også fast at avgrensing mellom stater skulle baseres på et midtlinjeprinsipp. Norske forhandlere på konferansen var mest opptatt av sjøfarts- og fiskerispørsmål, som også var et tema. Når Norge ikke skrev under konvensjonen var det imidlertid på grunn av 200-metersgrensen. Man fryktet at nabostater ville hevde at den norske sokkelen ble avgrenset av Norskerenna. Norskerenna, som befinner seg rett utenfor kysten av det sørlige Norge, går ned mot 350 meter utenfor Vestlandet. På sitt dypeste utenfor Sørlandet går den ned til 700 meter. Ut fra et slikt kriterium ville den norske kontinentalsokkelen i Skagerrak og Nordsjøen ha vært liten. Etter en henvendelse fra oljeselskapet Phillips med forespørsler om å sette i gang oljeboring i Nordsjøen i 1962 ble behovet for en avklaring av en delelinje presserende. I Utenriksdepartementet ledet Jens Evensen arbeidet for en endelig avklaring. Det var fortsatt usikkerhet rundt hvilken betydning Norskerenna kunne få. Tidlig på 1960-tallet strevde oljeselskapene med å bore på 50–60 meter. Det var imidlertid gode grunner til å anta at teknologien ville utvikles, hvis det var behov for det. Den 31. mai 1963 ble følgende kongelige resolusjon vedtatt i statsråd: «Havbunnen og undergrunnen i de undersjøiske områder utenfor kysten av Kongeriket Norge er undergitt norsk statshøyhet for så vidt angår utnyttelse og utforskning av naturforekomster, så langt havets dybde tillater utnyttelse av naturforekomstene, uten hensyn til de ellers gjeldende sjøgrenser, likevel ikke ut over midtlinjen i forhold til andre stater.» Formuleringene var nøye vurdert på forhånd. Man viste til et midtlinjeprinsipp, men valgte bevisst å unnlate å bruke begrepet kontinentalsokkel, nettopp på grunn av den usikkerheten Norskerenna skapte.