Kategoriarkiv: Ukultur

Moderne, digital kommunikasjon

Gammeldags telefon, men var det noen til stede på det nummeret man ringte til, fikk man som regel svar.

I gamle dager satt telefonen fast i veggen med en ledning. I dag har alle en telefon i lommen og kan svare på et øyeblikk. Men det var i gamle dager man fikk svar. Man kom til et sentralbord, der et menneske svarte, ikke en maskin som bad deg taste «nine for English» eller «1 for kundeservice» fordi «alle våre konsulenter er for øyeblikket opptatt».

For et par år siden skulle jeg gjøre de siste forberedelser til sommerens ferietur og et par andre ting knyttet til bil på verksted og denne bloggen. Jeg tenkte det var raskt gjort slik at jeg kunne komme ut og bedrive vaktmesterarbeid. Men det tok tre timer!

Til ferieturen var alt bestilt unntatt parkering på Gardermoen. Jeg hadde husket å få bilnummeret fra mine reisefeller, men Dalen parkering skulle også ha fargen på bilen. Var den grå? Jeg ringte for å spørre. Etter 5-10 sekunder slo telefonsvareren inn. Jeg la på, registrerte noen avisklipp til bloggen og prøvde igjen. Samme resultat. Etter fem forsøk i løpet av et par timer sendte jeg tekstmelding og ba om telefonisk audiens. Det virket, jeg fikk bekreftet at bilen var grå, og kunne fullføre bestilling av parkering.

Oppildnet av denne suksessen ringte jeg Bærum kommune for å etterlyse svar på en e-post jeg hadde sendt to uker tidligere med spørsmål om det tilstundende støyarrangementet Kadetten på Kadettangen. Jeg hadde fått den automatiske bekreftelsen på at e-posten var mottatt og ville bli videresendt til rette vedkommende. Men jeg hadde ikke fått noe svar, og skulle gjerne hatt det før den nær forestående bloggutgaven, der den antatte støyen fra Kadetten skulle være tema. «Anne» (et menneske!) på det såkalte service-torget svarte, og på oppfordring leste jeg de tre spørsmålene i e-posten for henne. Hun satte meg over til en i kulturavdelingen. Vedkommende hadde en velfungerende telefonsvarer, men den kunne ikke svare på spørsmål. Jeg ringte igjen, nok en gang svarte «Anne», og denne gangen holdt hun linjen mens hun fant en som var til stede i kulturavdelingen. Vedkommende kunne svare så noenlunde på det ene spørsmålet, men ikke på de to andre. Jeg ba henne notere mitt navn og prøve å dytte litt på svaret. Hvordan det gikk, står i innlegget Dunkdunk-musikk i vente fra “Kadetten”.

Denne tirsdagen hadde bilen min vært «pasient» hos Fords opprettingsverksted hos Røhne & Selmer Billingstad en drøy uke, som var den tiden jeg hadde fått antydet at arbeidet ville ta. Jeg har ting å gjøre som krever en Transit varebil, ikke en Ford Fiesta (lånebil fra verkstedet) som er ca. 25 prosent av varebilens størrelse, så da klokken nærmet seg 15 uten at jeg hadde hørt noe, ringte jeg for å få nærmere informasjon. Etter lang tids venting («alle våre konsulenter er for øyeblikket opptatt») var det en som tok telefonen. Hun hadde ikke kontakt med opprettingsverkstedet, men skulle gi beskjed slik at de kunne ringe tilbake. Det skjedde ikke den dagen, men da jeg ringte på nytt neste dag, fikk jeg vite at bilen kanskje var klar mandag. Mandag formiddag ringte jeg igjen, og også denne gangen skulle de ringe tilbake. Etter en halv time syntes jeg saksbehandlingstiden var lang nok, og ringte på nytt. Da fikk jeg vite at opprettingsverkstedet ventet på at lakkeringsverkstedet skulle ringe til bake. «Og sånn går nu dagan.»

(Innlegget ble påbegynt 26.06.2018 og fullført 06.07.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Flagg er ikke til å spøke med

Noen mener at et flagg bare er et hvilket som helst tøystykke med forskjellige farger og/eller symboler. Men prøv å bruke et av flaggene nedenfor som balkongflagg eller på flaggstangen, og undersøk hva andre synes om det.

 
Flaggene ovenfor anses av mange som kontroversielle. Ingen av dem tilhører noe eksisterende land. Klikk på hvert flagg for å se nærmere beskrivelse.

Flagg er åpenbart noe mer enn et hvilket som helst farget tøystykke. Derfor har mange reagert på Stortingets endring tidligere i år av loven om flagging på kommunenes offentlige bygninger. Etter endringen kan andre flagg enn det norske eller samiske og kommune-/fylkesflagg brukes på kommunens flaggstenger. Jeg har ikke funnet ut hvem som avgjør flaggvalget, men går ut fra at det er kommunestyret. Hvis det er riktig, er det åpent for den som ønsker det, å foreslå flagging med det «riktige» av flaggene ovenfor for å markere f. eks. Adolf Hitlers, Vidkun Quislings eller Ho Chi Minhs fødselsdag.

Flagg er altså ikke til å spøke med, men det er fortsatt lov til å more seg over «Pride»-flaggingen fra Folketeaterbygningen i Oslo for to år siden.

(Innlegget ble påbegynt 16.06.2021 og fullført 16.06.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Russen 2021 – og neste år?

Russ i «dress».

Årets russetid er tilbake til omtrent samme tidsrom som da jeg var russ (se Russetid før og nå fra mai 2017): start 17. mai, pågikk (pågår i år) ut skoleåret. Russen i noen kommuner har måttet avslutte tidligere enn planlagt p.g.a. corona-restriksjoner (som kan ha sine fordeler, som i fjor), men denne helgen skal visst være siste russe-helg  for årets avgangselever i den videregående skolen.

Bortsett fra tidsrommet er årets (og de nærmest foregående årenes) russefeiring svært forskjellig fra den for femti år siden. Det mest påfallende, synes jeg, er hvordan deler av russen tar det som en selvfølge at alle andre skal være med på feiringen. Annerledes er det vanskelig å tolke det faktum at et antall busser, eid eller leid av russegrupper, kjører rundt med innvendige lydanlegg så store at de krever et eget strømaggregat. Anleggene produserer lyd med en styrke som gjør at vibrasjonene går gjennom fjellet under huset ( ikke gjennom luften) til min seng. Hvilke hørselsskader dette medfører for de som er inne i bussene, må være et interessant forskningsprosjekt.

Ikke bare auditivt, men også visuelt skiller tidens russ seg fra russen i «gamle dager». Plagget overall fikk sin renessanse som «parkdress» for barnehagebarn, og har åpenbart fulgt russen siden barnehagealder slik at den nå kler seg i «russedress». Så vidt jeg har sett, er det bortimot slutt på å merke «dressen» med de respektive skolenes emblem, derimot er navnet på «dressen»s eier godt synlig (det viktigste pronomenet er som kjent jeg).

Når huset dirrer av russebussenes høyttalere, er man nokså forsvarsløs (eller har det greske forsvaret vist et effektivt motvåpen?) Derfor relanserer jeg – mens årets russebussterror fortsatt sitter i korttidsminnet – den drøyt tre år gamle ideen i Tiltak mot støy fra 2018-russen (den ble ikke satt ut i livet). Alternativt kan man – under det nynorske slagordet «if you can’t beat them, join them!» – innføre begrepet pensjonistruss. Med egne russebusser kan pensjonistrussen rulle på dagtid (når den «vanlige» russen prøver å sove) med gode opera-arier på høyttaleranlegget. Politiets reaksjon på eventuell sjenerende høylytt musikk bør ikke være hardere en den har vært mot russen de siste årene, m.a.o.: det er fritt frem for utvendig spilling av Nattens dronnings arie på full styrke (gjerne versjonen der Benedicte Adrian synger den til I can’t get no satisfaction, som Rolling Stones utga det året jeg var russ).

(Innlegget ble påbegynt 14.06.2021 og fullført 15.06.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Gisselaksjonister på nært hold

Det er fortsatt ingen løsning på UNIOs gisselaksjon. Derimot ble enda flere tatt som gisler onsdag og i går. Da jeg var ute i et annet ærend, stoppet jeg ved to skoler for å snakke med gisseltakere som «sto streikevakt», noe som ifølge én av dem innebar å passe på at ingen(!) gikk inn skolens kontorinngang. Ingen av de jeg snakket med, visste hvor mange kroner de ville gå opp i lønn hvis UNIOs krav – som de streiker for – ble etterkommet. Ellers ble det ikke noe særlig til meningsutveksling; ingen av partene (gisseltakerne og jeg) var villige til å høre på motpartens argumenter.

Jeg har et bilde av den ene grupperingen, men har ikke fått eller bedt om tillatelse til å bruke det. Derimot kan jeg vise et bilde som sto i Budstikkas nettavis (artikkelen er kanskje bare tilgjengelig for abonnenter), der tre navngitte lærere fra Rud videregående skole (som bl. a. driver opplæring av yrkessjåfører) henger opp et ulovlig (av Satans Vegvesen sett på som trafikkfarlig)  banner over E18.

Budstikka 27. mai 2021.

I Budstikka sto også debattinnlegget Jeg er lærer, der askerlæreren Thea Hansen bl. a. skriver: «Jeg streiker for ditt barns rett til en undervisning av høy kvalitet, av kvalifiserte fagfolk.» Noen som er mer oppegående enn jeg, må forklare meg hvordan hun mener å oppnå dette ved å la være å gi barna undervisning. Ellers begynner debattinnleggets ti første setninger med pronomenet jeg, som gisseltakerne kanskje mener er det viktigste ordet i ordlisten?

De som er organisert i UNIO, tilhører arbeidslivets A-lag, skriver Ragnar Larsen i en Document-kommentar (som er illustrert med et bilde fra prestestreiken i fjor). Jeg spurte ved de to skolene jeg var innom, hvor mange av de tilstedeværende gisseltakerne som hadde vært permittert p.g.a. corona-pandemien. Det var ingen …

«Skal ha, skal ha!» ser for meg ut til å være et passende slagord for aksjoner av den typen UNIO for tiden har gående. «Men streik er jo et lovlig våpen» er et vanlig argument. Javel, men hvor ellers i samfunnet er det greit å bruke våpen? Det finnes alternativer, og det enkleste kalles frivillig voldgift. Les mer om det i blogginnlegget Streik og andre uttrykk for egoisme fra mai 2019. UNIO-medlemmer, særlig sykepleiere, anbefales også å lese innlegget Deltidsarbeid i mediene fra januar 2018.

(Innlegget ble påbegynt 03.06.2021 og fullført 03.06.2021)
 __________________________________________________________________________
Les også:
Tilbakeblikk 11.06.2021
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _

 

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

UNIO i gisselaksjon

Fra i går er skoleelever, familier med barnehagebarn, pasienter og sykehjemsbeboere UNIOs gisler for å oppnå høyere lønn for medlemmene. En lovlig streik, men hvor er moralen? Innlegget Streik og andre uttrykk for egoisme fra mai 2019 anbefales!

(Innlegget ble påbegynt 28.05.2021 og fullført 28.05.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Syklistplagen

Når jeg går til Sandvika, har jeg igjen begynt å bruke mitt “syklist-vern”, beskrevet her i bloggen i innlegget Vern mot syklister for mer enn tre år siden. Men overskriften for dette innleggrt er ikke myntet på meg, selv om noen syklister sikkert synes jeg er en plage – da ville det stått “syklist-plageren.

Dette skiltet burde kanskje ha vært trekantet (som er formen på fareskilt).

Grunnen til at jeg igjen har tatt i bruk syklistvernet, er at skremmende mange av de syklistene som har passert meg bakfra i god fart, åpenbart ikke kjenner paragraf 3 i Vegtrafikkloven:
__“Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret”.
Denne bestemmelsen, som i loven står under overskriften “Grunnregler for trafikk”, har neppe vært langt fremme i bevisstheten hos Ivar Grøneng, som for to år siden ble bøtelagt for å ha hindret trafikken da han syklet i kollektivfeltet på Mosseveien. Han nektet å vedta boten, og saken har nå vært oppe i Høyesterett, etter at Grøneng ble frikjent i tingretten og dømt i lagmannsretten. NRK Oslo og Viken omtalte saken, og Grøneng uttalte i innslaget at politiet i retten hadde sagt at det er lov å sykle i kollektivfeltet, “det er bare det at de bestemmer når det ikke er lov”. Han mente ellers at han hadde opptrådt lovlydig og gjort det samfunnet ventet av ham – det er ikke sikkert at de som kom forsinket hjem med bussen, er enige med ham.

Høyesteretts avgjørelse i saken foreligger ennå ikke.

(Innlegget ble påbegynt 02.09.2020 og fullført 04.09.2020)
___________________________________________________________________________

Se også Tilbakeblikk 11.09.2020

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall.

Barnevernet trenger juridisk opprydding

For drøyt to år siden skrev jeg blogginnlegget 28 prosent uten tillit til barnevernet – med god grunn. Senere har jeg vært innom temaet i blogginnlegget Barn i krise   og i 14 tilbakeblikk knyttet til barnevern (det kunne vært enda flere):
Tilbakeblikk 06.04.2018
Tilbakeblikk 13.04.2018
Tilbakeblikk 01.06.2018
Tilbakeblikk 08.06.2018
Tilbakeblikk 27.07.2018  (Polsk konsul)
Tilbakeblikk 17.08.2018  (Dokumentar fra BBC World Service)
Tilbakeblikk 24.08.2018
Tilbakeblikk 07.09.2018
Tilbakeblikk 14.09.2018
Tilbakeblikk 21.09.2018
Tilbakeblikk 16.11.2018
Tilbakeblikk 21.12.2018
Tilbakeblikk 25.01.2019
Tilbakeblikk 15.02.2019
Tilbakeblikk 14.05.2021

Barneombud Inga Bejer Engh (som tiltrådte sist sommer) er jurist, og barne-og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) har – ifølge Wikipedia – “studert ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo og har en bachelorgrad i jus og økonomi”. Både ombudet og ministeren har nylig blitt intervjuet av Aftenposten, og ble i den sammenhengen sitert i overskrifter med nokså bastante uttalelser:

 
Aftenposten 2. og 5. mai 2020. KLikk på bildene for å lese (kan kreve betaling).

Men tross deres juridiske bakgrunn kan jeg ikke se at ombud eller minister reiser spørsmålet om rettssikkerhet for de barna som  blir bortført fra familien av barnevernet, noe Aftenposten sikkert ville omtalt om det var blitt brakt på bane. For i det spørsmålet ligger etter mitt syn problemet med dagens barnevern, eller utfordringen  (nytale) for de som har byråkratisk og politisk styring med det: Samtidig som barnevernet skal være en hjelpeinstans for familier som trenger det, er det også politi overfor de som  – etter barnevernets mening – kommer til kort eller av ulike årsaker ikke vil følge barnevernets pålegg. “Alle” vet, og det er godt dokumentert, at familier som havner i konflikt med barnevernet, er en svake parten (barnevernet kan bl.a. oppheve taushetsplikten som motpartens lege har).

Aftenposten 12.02.2019 . Klikk på bildet for å lese (kan kreve betaling).

Uttalelsen sitert til høyre er knyttet til saken om den polske konsulen (se lenkene ovenfor).  Konsulen ble av norske myndigheter erklært uønsket i Norge. Kanskje man heller skulle spurt ham til råds?

.

.

(Innlegget ble påbegynt 13.05.2020 og fullført 13.05.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Corona-velsignelser: Avlyste plager

“Aldri så galt at det ikke er godt for noe” er et gammelt visdomsord som også gjelder corona-krisen. Det kommer selvsagt an på øynene som ser, men for en blogger preget av trangsyn, er det et åpenbart gode at det i år ikke blir noe hysteri rundt sportsstevnet som kalles Olympiske Leker (OL), og støyende arrangementer som utendørs musikk-festivaler og russetiden er visst også avlyst, eller i det minste sterkt redusert.

I år blir vi spart for OL-hysteriet.

Vintersport har lenge vært dominert av norske deltakere, med tilhørende hysteri i norske medier. I sommer-OL, som var planlagt i år, har den norske dominansen vært ikke-eksisterende, noe man ikke skulle tro ut fra dekningen i norske medier. Og skulle en norsk utøver få en medalje, er vedkommende sikret evig berømmelse (selv jeg vet at Egil Danielsen tok gull i spydkast under OL i Melbourne i 1956 og har gjentatte ganger hørt radioreportasjen (tidligere gjengitt her i bloggen).Nå slipper vi dette hysteriet, i hvert fall frem til neste sommer.

Gledelig melding på Kadettens egne nettsider. Klikk på bildet for å lese hva decibeldyrkerne selv skriver om avlysningen.

På Kadettangen hadde Bærum kommune planlagt å leie ut til decibel-arrangementet Kadetten, som omtaler seg selv som “strandfestival med fokus på urban, pop og elektronisk musikk”.  Det var trolig med tanke på det siste at disse decibel-dustene sist sommer rigget til et høyttaleranlegg beregnet på et ikke-betalende publikum på Nesøya, og som også vi som bor rundt Sandviksbukta fikk “glede” av. Vi ble ikke spurt hva vi ønsket å høre, selv ville jeg foreslått kontinuerlig fremføring av John Cage-verket 4’33” (absolutt stillhet i 4 minutter og 33 sekunder).  Kommunen går glipp av leieinntektene fra støy-arrangementet, men samfunnsøkonomisk går det kanskje opp i opp med reduserte politiutgifter og reduserte kostnader til rettssaker om narkotikaomsetning og -bruk. Kommuneøkonomien vil nyte godt av mindre utgifter til gaterenhold i Sandvika under og etter arrangementet. Narkolangernes tap dekkes vel av regjeringens kontantstøtte til små og mellomstore bedrifter.

Færre slike støykilder på veiene i tiden fremover.

Årets russ har, tradisjonen tro vist stor solidaritet – med seg selv, i hvert fall hvis man skal tro reportasjer jeg husker fra TV (min hukommelse er trolig nokså selektiv her). Noen begynner visst forberedelsene til russetiden allerede i 8. klasse (første år i ungdomsskolen), og for slike er det jo leit at forberedelsene har vært bortkastet. Vi andre kan jo håpe at årets russefeiring setter en standard for kommende år, eller at man tar til fornuften og finner helt andre måter å markere avslutning av allmennutdanningen på. Det skal bli interessant å sammenlikne årets eksamensresultater med resultater fra år med “vanlig” russefeiring.

(Innlegget ble påbegynt 30.04.2020 og fullført 30.04.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Sortebill og Sabeltann som forbilder for barn

I forrige ukes Ekspasient-journal 2 skrev jeg om sjørøvere. Det er et underlig fenomen at slike brutale banditter fortsatt opptrer som en slags helter for barn.  Jeg vokste opp med Egners kaptein Sortebill. I dag er det kaptein Sabeltann som gjelder.

For få år siden var piratvirksomhet i Adenbukta og langs kysten av Somalia et så stort problem at Norge utplasserte en av de nye fregattene (søsterskip av havaristen KNM HELGE INGSTAD) for å beskytte skipstrafikken. Jeg har også hørt et BBC-program om et britisk ektepar i seilbåt som ble tatt som gisler av sjørøvere i dette farvannet. Parallelt med dette har disse piratenes forgjenger, kaptein S(ortebill/-abeltann) vært suksesser i Dyreparken ved Kristiansand, som film og som sang, men uten at idealiseringen av forbrytere  har vakt særlig oppsikt i pressen. Funksjonshemninger som et manglende øye (dekket av sort lapp) eller en manglende legg  (erstattet av treben) er jo så barnlig sjarmerende.

Bloggeren som kaptein Sortebill. Både dette bildet og et tilsvarende i forrige blogg er tatt på bloggerens eget initiativ, noe som tyder på at han ikke er helt frisk.

Ettersom jeg stadig ble kalt Sortebill etter at jeg begynte med lapp over det ene øyet, måtte jeg selvsagt skaffe meg en sabel. I kontrast med det som står i forrige avsnitt, var noe slikt ikke å få i lekebutikken, som kunne tilby en “sjørøverhatt” av plast. Men Mye moro”(karnevalsutstyr m.m.) hadde tre typer sabel, alle ufarlige hvis mn ikke slår for hardt. Men de som ringer på hos meg, blir nok skremt når jeg åpner døren med sort lapp over øyet og sabel i hånd.

Det viste seg at jeg kunne et vers av sangen om kaptein Sortebill utenat, og det slår meg at dette må ha vært vanskelig å forstå for småbarn på 1950-tallet. F. eks. forutsetter uttrykket very well bekrutta både engelskkunnskaper og kjennskap til våpen hvis man skal forstå det. Og Egner legger egentlig ikke skjul på brutaliteten i sjørøveriet. “Den gang sloss  vi hele natten, men til slutt så fikk vi tatt’n” (artig rim!). Men jeg stusser litt over innledningen til refrenget: “Vi seiler på sjøen vind og i blest” – er ikke vind og blest det samme?

” Tiden leger alle sår,” heter det. Så om noen hundre år er nok Henry Rinnan barnas helt, med dertil hørende kostyme  og nye vrtianter av å “gå planken”. Men uten nedsettende uttrykk som “negergutt” o.l.

(Innlegget ble påbegynt 21.04.2020 og fullført 23.04.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Ukens biting: HomeNet, Dagsavisen og Aftenposten gir blaffen i kundene sine

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Opphavet til uttrykket  å gi blaffen i noe får to mulige forklaringer i Det Norske Akademis ordbok. Den pene er at det har utgangspunkt i blaff og betyr “å blåse i”. Den stygge, som jeg finner mest sannsynlig, er at det dreier seg om en forskjønnende omskrivning av “å gi blanke faen”.

Trekkerør fra HomeNet har stått og ventet siden november 2019. Fiberkabel ble bestilt i april 2018 og bekreftet to måneder senere.

Ved porten inn til Langset står en kveil med oransje trekkerør for fiberkabel. Den ene enden er trukket i rør under gårsplassen og stikker opp ved husveggen. Slik har det vært siden november. Da meddelte HomeNet, som vi bestilte fibernett hos i april 2018(!), at de var i samtale med kommunen om løsning for nedgraving av kabelen, og at vi ville bli “løpende oppdatert”. Siden har vi intet hørt. Med andre ord: HomeNet gir blaffen i kundene sine.

De fleste har fått med seg at fylkesstrukturen her i landet ble endret ved årsskiftet. Dagsavisen ser ikke ut til å ha registrert dette, noe quizen på siste side har hatt gjentatte eksempler på. Her er to av dem:
__29. januar 2020:
I hvilket fylke er Leikanger administrasjonssenter?
__Dagsavisens svar: Sogn og Fjordane
__Virkeligheten: Fra 1. januar 2020 ligger Gulen kommune i Vestland fylke, som
__består av de tidligere fylkene Hordaland og Sogn og Fjordane.

__8. februar 2020:
Ligger Gulen kommune i Hordaland eller Sogn og Fjordane?
__Dagsavisens svar: Sogn og Fjordane.
__Virkeligheten: Se ovenfor.

Forklaringen er åpenbart at Dagsavisen har kjøpt inn sine quiz-spørsmål, og rutinemessig setter dem inn på sistesiden. Ingen i redaksjonen leser hva de setter på trykk, og leserne får “fakta” som er utgått på dato. Eller med andre ord: Dagsavisen gir blaffen i kundene.

 
Dagsavisens quiz 29. januar og 8. februar 2020. Avisen tar ikke hensyn til regionreformen som trådte i kraft 1. januar 2020,

Aftenpostens språkside lørdag 8. februar hadde den “spennende” overskriften Da Aftenpostens redaksjon ble sendt på kommakurs. Det språklige var fem setninger der komma enten manglet eller ikke skulle stått, noe leserne skulle avgjøre. Dette fylte omtrent like mye plass på siden som den som var brukt til å presentere bilde, navn og tittel på journalisten. Det er bare to år siden Helene Uri ble presentert som Per Egil Hegges etterfølger som språkspaltist i Aftenposten. Da gikk man over fra én spalte daglig (alle dager, 5114 ganger på rad, uten avbrudd, i 14 år!) til én side ukentlig, ofte skrevet av andre enn Helene Uri. Dette er å gi blaffen i kundene!

(Innlegget ble påbegynt 13.02.2020 og fullført 14.02.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no