“Om et par måneder er vel 2020-russen i gang,” skrev jeg 17. mai i siste oppdatering av Russens pøbelvelde 2019. Jeg tok feil, det tok ti dager. Mandag kom en anonym kommentar (uidentifiserbar avsenderadresse, ikke noe avsendernavn) til bloggsiden om russen. Den var “signert” 2020-russen fra en av Bærums skoler, og inneholdt dårlig skjulte trusler om en plagsom (for meg) russetid neste år.
Mye kan tyde på at avsender(ne) har latt seg opphisse av at jeg forrige gang jeg fikk tilsvarende e-post, videresendte den dit IP-adressen sa den kom fra “i tilfelle de ville gjøre noe med dette”. Det ville de, og i går fikk jeg tilbakemeldingen nedenfor (noen navn og titler er sladdet slik at de som sender anonym e-post skal slippe å plage folk som gjør jobben sin):
Klikk på e-posten for å se den i leselig størrelse i eget vindu.
(Innlegget ble påbegynt 28.05.2019 og fullført 28.05.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
AF1 – Dyreliv på Langset: Mens brukets danske gårdshund har vært på etterutdanning i Danmark, har et rådyr benyttet anledningen til å innta hagen. Det inspiserte først hellegangen som ble lagt på nytt under dugnaden for noen uker siden. Deretter tok det for seg av grøntforet, som det er mye av i denne hagen.
oooOOOooo
Asker og Bærums Budstikke 1. juni 1989. Klikk på bildet for å lese om pavebesøket og andre lokale nyheter.
AF2 – Pavebesøk: I morgen er det 50 år og to paver siden pave Johannes Paul II beøkte Norge. Det var det første pavebesøket noensinne. Johannes Paul fulgte skikken(?) og kysset det landets jord der han nettopp hadde landet. Budstikka fulgte skikken (som lokalavis) med sin overskrift.
.
.
.
.
oooOOOooo
AF3 – Nettmobbing 1: Kommunalminister Mæland har innkalt til møte om nettmobbing. Karine Haaland i Document var visst ikke innkalt. Burde hun vært det? Og kanskje jeg også, som viderebringer hennes utfall mot navngitte politikere. Klikk på bildene nedenfor for å lese.
oooOOOooo
AF4 – Nettmobbing 2: De er ikke så puseaktige i Storbritannia heller. Her er en setning fra Bruce Andersons kommentar i Spectator, The case against Boris Johnson: “What has Johnson ever done to suggest that he has the moral or intellectual depth necessary to be prime minister: the patriotism and love of country necessary to be a Tory prime minister?”
oooOOOooo
AF5 – Daglig brød: Dagsavisen opprettholder avistradisjonen med små aforismer innsendt av formuleringsdyktige lesere. Jeg likte Else Marie Vestrum Olssons tekst om daglig brød.
.
.
.
.
oooOOOooo
AF6 – Barnetravelt: Historien til høyre minnet meg om en tilsvarende (påstått) hendelse da fødselen var nær forestående og veene var i gang. Tilringt drosje ankom, og den vordende far meddelte til sjåføren: “Fødeklinikken, raskt!”, hvorpå sjåføren spurte forsiktig: “Vi skal vel ha med fruen også?”. Jeg minnes også han som for lenge siden, da fedre ikke fikk være til stede under selve fødselen, men måtte vente utenfor fødestuen, var svært spent på barnets kjønn. Så hans første spørsmål til fødestuens personale var: “Ble jeg far eller mor?”. I historien til høyre nevnes pussig nok ingenting om tysk barnevern.
.
.
(Innlegget ble påbegynt 30.05.2019 og fullført 30.05.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________
Alternative fakta 21/19 – Klima-“streik”
Marius Norbye er en av elevene som “streiket” for en uke siden. Han er også en som har tenkt lenger enn selve “streiken”. Her er to utsagn i hans Si;D-innlegg Vi streiker for noe vi ikke tar på alvor selv i Aftenposten lørdag 25. mai:
–__“… forandring krever handling”
–__“Kampen mot klimaendringene vinnes ikke mellom 9 og 12 to -__fredager i året, det er en kamp vi må kjempe hver eneste dag. Ta -__derfor klimadebatten hjem og se hva dere kan gjøre i hverdagen -__for å bedre klimaet.”
(Innlegget ble påbegynt 31.05.2019 og fullført 31.05.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Kadettangen var for lenge siden en tange
Kadettene. “Kadetleiren” blir en del av Sandvika-livet. Et sted for stevner og messer. Et område for mang slags idrett. Havn og annen offentlig virksomhet. Fra molo til fjordpark.
Overskriften er omtrent 40 år gammel, men er blitt aktuell først i år. Men bakgrunnen for overskriften ligger 40 år til bakover i tiden, da Edward Kennedy “Duke” Ellington var en kjent orkesterleder. De som ennå ikke har sett sammenhengen mellom ham og det som het NSB, må vente til slutten av innlegget (ikke hopp dit nå!).
Edwards tilnavn “Duke” skal komme av han hadde svært høflige manerer allerede som liten gutt, noe han kan ha lært av faren, som var butler. Han fikk en skikkelig, amerikansk oppdragelse som også omfattet pianotimer fra han var i 7-årsalderen. Som tenåring var han mer interessert i baseball enn musikk, men det var gode muligheter for svarte musikere i Washington, han fikk spillejobber, og 18 år gammel avbrøt han skolegangen, flyttet hjemmefra og ble profesjonell musiker.
Duke Ellington startet sitt eget orkester, og gjennombruddet kom med et engasjement i 1927 på Cotton Club i New York. Mood Indigo ble innspilt første gang i oktober 1930, og har siden kommet i mange versjoner. Innspillingsår for opptaket nedenfor er ukjent, men jeg legger merke til at det er fint lite noteark å se i orkesteret, selv om de spilller musikk som åpenbart arrangert:
Tittelen It Don’t Mean A Thing If It Ain’t Got That Swing kan kanskje stå som et motto for all Duke Ellingtons musikk. Teksten oppgis å være av Irving Mills, men den kan man vel si at både Ella Fitzgerald og andre bidragsytere i denne innspillingen (navn ikke oppgitt) forholder seg nokså fritt til etter hvert. Låten er fra 1931, fremføringen her er fra 1966 i Nice, en konsert jeg gjerne skulle vært til stede på:
Duke Ellington er av de få musikere som er blitt forbudt utgitt i Norge. Det gjaldt hans arrangement i 1960 for storband av Griegs musikk til Ibsens Peer Gynt. Jeg tror dette var første gang noen prøvde seg på noe slikt med Grieg, og jeg mener å huske at det var en del diskusjon om dette “gikk an”. Begrunnelsen for forbudet var at Griegs musikk var opphavsrettslig beskyttet til 1967. Grieg hadde kanskje syntes det var en artig vri, selv synes jeg Ellingtons arrangement av Anitras dans er bra, de andre velger jeg bort. Skal det først være Peer Gynt for storband, foretrekker jeg Øyvind Westbys arrangement for The Norwegian Big Band av I Dovregubbens hall.
Hva så med nedleggingen av NSB? I 1941 skrev Billy Strayhorn Take the A Train for Duke Ellingtons orkester. “A-toget” på New Yorks undergrunnsbane går fra Brooklyn via Harlem til nordlige Manhattan, mens Krøderbanen, som Lillebjørn Nilsen valgte til sin tekst, er et sidespor på Randsfjordbanen fra Vikersund til Krøderen. Banen var i drift for godstransport frem til 1985. Dra med Krøderbanen ble fremført av gruppen Ballade! (Birgitte Grimstad, Åse Kleveland, Lars Klevstrand, Lillebjørn Nilsen) en gang rundt 1980, og NRK laget en innspilling. Den gang var det ingen som tenkte seg at det nesten skulle gå troll i overskriftens ord. I dag er NSB “nedlagt”, og det er i dag 45 år siden musikeren Edward Kennedy “Duke” Ellington døde i New York, 75 år gammel.
(Innlegget ble påbegynt 21.05.2019 og fullført 21.05.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Sandviksbukta mellom buktene ved Malmskrivergården og Sjøholmen er truet av utfylling med én million kubikkmeter stein fra tunnelen for Ringeriksbanen. Om det skjer, blir det en fortsettelse av den ødeleggelsen som ble påbegynt da ny E18 ble bygd på begynnelsen av 1960-tallet. Med dette og flere innlegg her i bloggen prøver jeg å dokumentere området slik det så ut før veiutbyggingen. Les de andre innleggene.
Andre blogginnlegg om Sandvikas lokalhistorie: se lenker under dette innlegget.
___________________________________________________________________________
Bildet ovenfor er det eldste jeg har funnet av Kadettangen – med vekt på tangen. Det er tatt på slutten av 1870-tallet fra tårnet på Kjørbo, kanskje i forbindelse med at Fredheim (den store bygningen midt på bildet, bedre kjent som Munchs pensjonatskole) sto ferdig i 1876. Nå heter området Sandvika fjordpark, og ser helt annerledes ut. Men både i 1876 og i dag er Kadettangen en dominerende del av Sandvikas sjøside.
“Kadettangen. Teltleir og kadetter.” opplyser Bærum bibliotek om dette bildet. Ingen av delene stemmer helt, Krigsskolen forlot Kadettangen i 1889, Garden kom i 1903. Bildet kan være tatt i forbindelse med kong Oscar 2.s besøk det året, flagget har fortsatt “sildesalaten” oppe i hjørnet. Klikk på bildet for å se det i fullskjermversjon i eget vindu.
Tangen som skiller Sandviksbukta fra utløpet av Sandvikselva, er bygd opp av slam og avleiringer fra denne elva. Det opprinnelige navnet var Sandvikstangen. Navnet Kadettangen var et resultat av at Krigsskolen hadde sommerleir her (krigsskolens elever er kadetter). Det skjedde sporadisk fra 1837, fast fra 1846, og det varte til 1889. Rolf Rasch Engh forteller interessant om dette i en artikkel i Budstikka. Fra 1903 ble det militær virksomhet igjen, denne gang med Hans Majestets Kongens Norske Garde. Det foregikk åpenbart bare i korte perioder og på et begrenset område, for Bærum kommune fikk leie “Kadetleiren” av staten fra 1903. Man ønsket egentlig å kjøpe, og bød kr 9.000, men det endte med leie for kr 400 pr. år i fem år, slik Budstikka forteller i sitt referat fra Herredsstyremøtet 26. februar. Kadettangen ble “avmilitarisert” først i 1916, og det skjedde ikke uten motstand fra representanter som mente at Staten fortsatt burde eie området. Men det endte til slutt med at Forsvardepartementet ville selge for kr 20.000. Så bød en privatperson kr 50.000, kommunen ga samme bud, og kommunen fikk kjøpe.
Aftenposten 9. og 13. juli 1916. Klikk på bildene for leselig tekst. ‘
“Kadetleiren” blir en del av Sandvika-livet
Budstikka 26. mai 1906. Klikk på teksten for leselig størrelse.
Mens kommunen leide “Kadetleiren”, ble den en integrert del av livet i Sandvika. Annonsen i Budstikka for 17. mai- festen 1905 forteller at deltakerne i folketoget skulle samles “precis” kl. 17.00 (17. mai var fortsatt vanlig arbeidsdag) ved blikkenslager Harald Hansen i Gamle Jongsåsvei, marsjere oppom Kommunelokalet i Løkkeåsveien (den gamle politistasjonen, nå Sandvika kulturstasjon) og deretter ned til Tangen, “hvor Folkefest afholdes indtil Kl. 11 Aften, da festen afsluttes med Fyrværkeri,” Det ble holdt taler, sunget og musisert til dans, og adgangstegnet kostet kr 0,50 for menn og kr 0,25 for kvinner og barn. Året etter kan “Idræts- og andre Foreninger” få adgang til plassen (formodentlig den militære del av Kadettangen), dens Kjøkken og Spisesal. Kommunens budsjett for Kadettangen i 1907 er svært oversiktlig, men den avtatle årsleien til staten på kr 400 må være gjemt i en annen budsjettpost:
Fra Bærum kommunes budsjett for 1907, gjengitt i Budstikka 5. januar 1907.
Et sted for stevner og messer
I tillegg til foreningsstevner av forskjellig slag har plassen vært brukt til forskjellig kommersiell aktivitet helt fra kommunen overtok eierskapet. Det er greit med en stor plass når man skal selge noe stort, enten salgsobjektet er dyr eller gjenstander. Annonser i Asker og Bærums Budstikke i 1916. Klikk på annonsene for å se teksten i leselig størrelse.
På hele 1980-tallet var Kadettangen arena for Bærumsmessen, som ga gode inntekter til idrettslaget Tyrving. Da idretten etter hvert overtok på heltid, flyttet messevirksomheten ut på Sandviksbukta i form av båtutstillingen “Båter i sjøen” om høsten. Med de hvite messeteltene var området nesten som i Krigsskolens velmaktsdager, bortsett fra at teltene nå sto rundt plassen, ikke på den.
Et område for mang slags idrett
Idrett i form av militæridrett har selvsagt vært drevet på Kadettangen helt siden kadettenes første tid. Som idrettsplass for sivile ble området tatt i bruk ganske raskt etter at kommunen leide det fra Staten. Fotballklubben Bærum Sportsklubb ble stiftet her i 1910 under navnet Grane. Idrettslaget Tyrving ble stiftet i 1922, og avholdt Tyrvinglekene på Kadettangen fra 1950 til 1962, før de ble flyttet til Nadderud stadion.
Skøytebanen på Kadettangen ble åpneti 1916.
Skøytebanen på Kadettangen ble åpnet i 1916 med et stevne der de 700 tilskuerne bl. a. kunne se Kristiania-gutten Karl Gulbrandsen vinne “500 m. for seniors” med tiden 52 sekunder. Deltakere og publikum var fornøyd med arrangementet og med den nye banen, men mente den burde utvides noe. “Som den var nu, bare 270 m. i omkreds, var den ofte vanskelig at klare, særlig blev svingene for krappe,” skrev Budstikka.
Bærum Roklubbs hus på Kadettangen i bakgrunnen til høyre. Huset ble flyttet fra Kalvøya, og betongpilarene det sto på, kan fortsatt ses i bukten mot Solvikbukten.
Noen år etter fotball og friidrett kom også båtsporten til Kadettangen. Da ble Bærum Roklubbs hus, som var bygd på Kalvøya i bukten mot Høvikodden, flyttet til ytre del av Kadettangen. Klubbhuset blir omtalt som Bærums største forsamlingslokale på denne tiden, det kan ha vært båtlageret som ble brukt slik om sommeren. I hvert fall ble Sandvika-revyene satt opp i roklubbens hus, der bl. a. Arvid Nilssen debuterte. Jens Book Jensen hadde debutert i Stabekk-revyen, men ble “oppdaget” i Sandvika-revyen. Roklubben flyttet senere til sjøbadet på Danmark.
Inngangen til Kadettangen OL-arena under vinter-OL i Oslo i 1952. Les Stig Solheims artikkel i Budstikka om OL på Kadettangen.
Motorsporten har også brukt Kadettangen. Det skjedde på 1950-tallet, da Basse Hveem var et navn som ble nevnt med ærefrykt av oss som gikk på folkeskolen den gangen. Kadettangens høydepunkt som idrettsplass, i hvert fall prestisjemessig, må ha vært da den var arena for noen ishockeykamper under de olympiske vinterlekene i Oslo i 1952. De fotballinteresserte er kanskje mer opptatt av kampen mellom Bærum og Vålerenga i 2004, da Vålerenga ble slått ut av cupen i tredje runde.
Selv en idrettsvegrer som jeg har brukt Kadettangen som idrettsplass. Det skjedde frivillig noen ganger på 1950-tallet da jeg fortsatt eide et par skøyter. Og det skjedde ufrivillig da jeg var realskoleelev på Rønna i Sandvika sentrum, og Kadettangen ble brukt i gymtimene til både friidrett og svømming når været tillot.
Havn og annen offentlig virksomhet
Området rett innenfor idrettsplassen på Kadettangen har i stor grad vært knyttet til havnevirksomheten. Det begynte med dampskipsbrygge og sluttet med at Sandvika ble godkjent under ISPS-koden (International Ship and Port Security Code). Det var årsaken til de høye nettinggjerdene som omga lastekaien de siste årene før den ble revet til fordel for den nye fjordparken. Den nye kaien er ingen lastekai, men den er dimensjonert for å kunne motta transformatorer til el-nettet. De er så store og tunge at skipstransport er eneste mulighet over lengre distanser, og Sandvika er et mulig ilandsføringspunkt,
Bildet over viser indre del av Kadettangen i 1957. Lastekaien (1) var i bruk i den isfrie perioden, men ikke daglig. Det var derimot de små fergebryggene (2). BORØYA gikk til Borøya. For oss barn som observerte dette fra robåt var den en grå båt på alle måter. Den var gråmalt og så kjedelig ut, den gikk langsomt og motoren lagde prompelyd. Da var det noe helt annet med ØYA 2 som gikk til øyene lenger ute i Vestfjorden. Den hadde et spenstig, lakkert treskrog, gikk fort, og hadde en motor man kunne høre på lang avstand. Og den lagde bølger som det var spennende å bli truffet av. Havnekontoret lå den lille, hvite bygningen nær kaien (3). Jeg tror deler av hekken rundt huset fortsatt er bevart. Området langs sjøen (4) har opp gjennom 1900-tallet vært brukt til midlertidig lagring av trelast som skulle skipes ut, til lagring av kull som kom inn, og til annen virksomhet knyttet til havnen. Rundt Rådhuset lå fortsatt fire sveitservillaer fra før 1900. To av dem (5) het “Søven” (sør-vendt), og hadde vært bolig for Anthon Walle. Disse ble etter hvert overtatt av brannvesenet. Stavergården (6) lå i rådhusparken ved sørenden av Rådhuset og Helmergården (7) lå ved hovedinngangen til Rådhuset, der det nå er nedkjøring til borggården. Begge ble brukt til kontorer. To kulturinstitusjoner holdt også til i dette området. Sandvika biblioteks (8) tyskerbrakke har jeg fortalt om i blogginnlegget Mine biliotek. Sandvika kino lå i Rådhuset, med inngang i bygningens sørende (9).
Fra molo til fjordpark
Moloen på Kadettangen i 1952. Utstikkeren er begynnelsen på Sandvika fjordpark som ble åpnet denne uken.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.
___________________________________________________________________________
Den som skal reise med bil mellom Østlandet og Vestlandet, har mange muligheter. Når formålet med reisen er ren transport, velger man raskeste vei. For mine venner i Vest-Telemark var det Suleskardvegen, som er vinterstengt. Når slutter vinteren? Er veien åpnet? Internett i utkantområdet er nede, men man har da annet moderne kommunkasjonsutstyr som mobiltelefon, og ringer Satans vegvesen på 22.07.30.00:
2 minutter og 29 sekunder, mange opplysninger, men mine venner vet fortsatt ikke om det er mulig å kjøre Suleskard. Når Satans vegvesen ikke er i stand til å svare, er det naturlig å ringe meg, som vet alt, og som har internettforbindelse. Jeg klikker på min lenke til Satans vegvesens ruteplanlegger og skriver “Suleskard” i søkefeltet (leseren må følge med på kartene nedenfor dette avsnittet, klikk på dem for å få dem store og i eget vindu). Av de mange alternativene velger jeg det øverste. Men da kommer det opp et kart med mulighet for å fortelle hvor jeg skal fra og til, og jeg skal jo bare vite om Suleskardvegen har åpnet. Vent litt – det står en rød varseltrekant på kartet omtrent der jeg tror man skal ta av fra RV-9 gjennom Setesdalen. Jeg klikker på den, og får vite at det er veiarbeid lenger nord på RV-9.
Det ser ut som man må bruke ruteplanleggeren for å få vite om Suleskard har åpnet (følg med på kartene under dette avsnittet). Jeg skriver inn Arabygdi, der mine venner bor, i fra-feltet, men får vite at dette stedet ikke eksisterer (det gjorde forresten ikke Sandvika i Bærum heller i forrige kartversjon). Men Arabygdvegen finnes, så jeg bruker den, med Sandnes som mål. Den foreslåtte ruten går ikke gjennom Suleskard, men om Tonstad, og er 150 km lenger enn Suleskard-snarveien. Men kanskje er man nødt til skrive inn Suleskard for å få planleggeren til å legge ruten om dette avsidesliggende stedet, helt avstengt fra omverdenen om vinteren – og kanskje fortsatt? Jeg prøver, og får som svar et forslag om en avstikker til Suleskar vestfra på den opprinnelig foreslåtte ruten. Mine venner vet at de skal ta av fra RV-9 ved Rysstad, så vi legger inn dette stedet også – eller … Rysstad eksisterer ikke, men vi bruker Rysstadmoen. Da kommer snarveien gjennom Suleskard frem, men det står ikke noe om hvorvidt den har åpnet …
Nå oppdager jeg at Suleskardvegen har en egen nettside. Den heter “Suleskar. For deg som har tid.” Der kan man lese om alt det fine som er å se langs veien, men man får ikke vite om veien har åpnet.
Vi gir opp. Mine venner tror de kjenner en som kjenner en som jobber i området, og skal prøve på den måten å finne ut om veien har åpnet. Det er tross alt noen dager til de skal reise …
Jeg har kjørt Suleskardveien én gang, og den kan anbefales som turistvei. Som kartene nedenfor viser, er reisen fra Oslo til Stavanger etter Satans vegvesens ruteforslag gjennom Suleskard både kortere og med lavere bompengeavgifter (de nyeste ikke medregnet) enn den lange og kjedelige veien langs kysten. Men Suleskard er altså vinterstengt, uten at jeg har klart å finne ut når vinteren tar slutt.
(Innlegget ble påbegynt 23.05.2019 og fullført 23.05.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Dagsavisen 22. mai. Klikk på bildet for å lese artikkelen.
AF1 – Klima-“streik”: Den foreløpig mest dustete uttalelsen (uparlamentarisk uttrykk, men jeg finner ikke noe mer treffende) i tilknytning til dagens klima-“streik” kommer fra Gaute Eiterjord , leder for Natur og Ungdom. Han blir spurt om eksamen kan hindre noen i å delta i “streiken”, og svarer (med min utheving) at det er “… mange som ikke har eksamen og andre som vil slutte seg til streiken etter eksamen.” De skal altså “streike” etter arbeidstidens slutt, noe jeg ser som meningsløst. For ordens skyld: Jeg tar ikke stilling til “streikens” tema. Men jeg tror kanskje han er litt partipolitisk vridd eller sitert i Dagsavisens overskrift.
Klikk på bildet for å lese teksten og være vel forberedt til jul.
AF2 – Snart jul: Som det fremgår av kalenderen, er det i dag bare syv måneder igjen til julaften. For hysterikerne er det med andre ord tid for å begynne å se over utstyret. Resett var tidlig ute, og kunne allerede søndag minne om at julegavesesongen starter tidlig.
.
.
.
oooOOOooo
Seidmennene på Skratteskjær (Halfdan Egidius). Klikk på bildet for å lese teksten fra Snorre.
AF3 – Sjaman-håndtering: Det er en viss tradisjon i norsk historie for hvordan kongen håndterer sjamaner. Aftenposten skriver om dette uten direkte å antyde at kong Harald bør gjøre som en av sine forgjengere, Olav Tryggvason (konge 995-1000). Han fikk trøbbel med noen seidmenn på Karmøy, og gjorde forholdsvis kort prosess.
.
oooOOOooo
AF4 – Sjaman-forklaring: Aftenpodden-deltaker Sarah Sørheim har forholdsvis ny jobb som nyhetsredaktør i NTB, og hun har små barn. På vei til levering i barnehagen kom hun og barna forbi journalister som ventet på prinsessen og sjamanen. Dette er hva hun fortalte i Aftenpodden 16. mai:
oooOOOooo
AF5 – Ikke engelsk, men …: Om oversettelser faller innenfor Sarah Sørheims arbeidsansvar i NTB, vet jeg ikke. Det er i hvert fall litt å gjøre der på det området. Warehouse betyr ikke det man lett kan tro ved første øyekast. En engelsk versjon til venstre, Resetts gjengivelse av NTB-meldingen i midten (de lot seg lure) og Aftenpostens versjon til høyre (de lot seg ikke lure).
oooOOOooo
Klikk på servietten for å lese tekstehn.
AF6 – Godkjent serviett: På bloggen som kom ut 17. mai, skrev jeg om den usmakelige ideen å bruke servietter som er laget som flagg. Sandvika museum Lofthe hadde fått tak i festservietter som jeg synes passet på nasjonaldagen. Der er to vers av nasjonalsangen trykt på servietten. De var billige også – “3 for 2” – det er vel derfor bare to av de tre versene man pleier å synge, er med. Av en eller annen grunn har produsenten valgt første og nest siste vers.
oooOOOooo
AF7 – Lakseberget-båtplass: En av Langsets båtplasser på Lakseberget har blitt ledig for utleie. Spre gjerne ryktet om dette! Interesserte kan ta kontakt pr. e-post til bloggen.
(Innlegget ble påbegynt 23.05.2019 og fullført 24.05.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________
Russens pøbelvelde 2019 (26.04-17.05.2019)
I Dagsavisen 15. mai har Geir Ivar Jørgensen en interessant beskrivelse av “russetid” i Finland. Det er nokså annerledes enn her til lands, selv om årets versjon av det jeg har kalt pøbelvelde, var mindre merkbart enn tidligere år. Én årsak til det tror jeg kan være systematisk “overvåking” av den typen jeg har bedrevet, “russesiden” er av de mest leste her i bloggen.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Fedrelandssanger og flagg
Alle åtte vers av Bjørnsons “Fædrelandssang”. Misbruk av fedrelandssang og flagg. Nasjonalsang som debattinnlegg. To av verdens vakreste nasjonalsanger.
Ukens biting: Standardspråk “Kajedadi” var et spørsmål i norsk radio. Også BBC bruker bevisst programledere med aksent. Dialektbruk i Norge og andre land.
Alternative fakta 20/19
Nr. 4 i arvefølgen <¤> Dette er Dagsnytt (1) <¤> Dette er Dagsnytt (2) <¤> “Nettdebatt” for 50 år siden <¤> Billeddekning for 100 år siden <¤> Navn som ikke passer sammen
Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).
Overskriften er omtrent 40 år gammel, men er blitt aktuell først i år. Men bakgrunnen for overskriften ligger 40 år til bakover i tiden, da Edward Kennedy “Duke” Ellington var en kjent orkesterleder. De som ennå ikke har sett sammenhengen mellom ham og det som het NSB, må vente til slutten av innlegget (ikke hopp dit nå!).
Torgeirs Tanker om Tilværelsen