Det er flaggdag i dag, og denne uken er det mye å flagge for. Jeg tenker ikke på de to andre flaggdagene: lokalt her på bruket 5. juni (Danmarks grunnlovsdag) og offentlig flaggdag 9. juni (pinsedag). Tankene går mer i retning av to svært voldelige begivenheter som kunne være verdt flagging, den ene kanskje helst flagging på halv stang.
7. juni er flaggdag i Norge til minne om unionsoppløsningen i 1905, som ble vedtatt av Stortinget på denne dagen. Men den formelle opptakten til vedtaket skjedde ti år tidligere, også det på 7. juni, da Stortinget vedtok å forhandle med Sverige om innføring av et eget norsk konsulatvesen (den delen av utenrikstjenesten som tar seg av næringsmessige forhold). Striden om konsulatvesenet hadde pågått lenge, Sverige truet med krig hvis Norge gjennomførte dette på egen hånd, og stortingsvedtaket 7. juni 1895 om forhandlinger betydde i realiteten at man føyet seg etter Sverige – foreløpig. For parallelt med forhandlinger ble det norske forsvaret rustet opp, noe som hadde begynt allerede før 1895. En del av moderniseringen gjaldt Oscarsborg festning i Oslofjorden, og det var faktisk kanonene og torpedobatteriet fra denne opprustningen som senket den tyske krysseren BLÜCHER 9. april 1940. Senkingen forsinket den tyske invasjonen og førte frem til nok en 7. juni-begivenhet, da kong Haakon 7. og regjeringen måtte forlate Norge 7. juni 1940. At 7. juni ble valgt som kongens hjemkomstdato i 1945, tror jeg var svært bevisst.
6. juni er nok for de fleste en dato som ikke skiller seg ut. Men alle har hørt om D-dagen, som var 6. juni 1944, og som var kodeord for den allierte invasjonen i Normandie av tyskernes “Festung Europa”. Denne høyst risikable operasjonen ble ansett som helt nødvendig for å knuse nazistenes militære herredømme på kontinentet, men hva ville skjedd om den hadde mislyktes? Ville kanskje Stalins Sovjetunionen ha okkupert hele Vest-Europa? Men invasjonen lyktes, og nordmenn bidro til det. Én av dem var meteorologen Sverre Petterssen, som anbefalte at invasjonen ble utsatt ett døgn, til det som i ettertid viste seg å være den eneste dagen da været var slik at en vellykket invasjon var mulig. 42 norske handelsskip fra Nortaship-flåten deltok i forsyningstjenesten under invasjonen, ti av dem på selve D-dagen. To marinefartøyer, jagerne STORD og SVENNER, var del av en alliert stridsgruppe. SVENNER ble senket av en torpedo, og 34 mann omkom. De norske jagerflyskvadronene 331 og 332 var med på å sikre luftrommet over invasjonsstrendene.
Invasjonen i Normandie er grundig dokumentert, men det er kanskje to spillefilmer som har gitt ettertiden mest informasjon. Den ene, The longest day, bygger på boken av samme navn. Forfatteren Cornelius Ryan forteller om forberedelsene til invasjonen og selve invasjonsdagen, basert på intervjuer med involverte på begge sider av fronten. Filmen husker jeg som nokså dokumentarisk, og den kan være verdt å se på YouTube (mot betaling). Den andre filmen, Redd menig Ryan, (1998) har jeg ikke sett, men den er ifølge Wikipedia “spesielt kjent for de første tyve minuttene som omhandler landgangen på Omaha Beach på D-dagen”. Jeg husker den på grunn av et intervju om filmen med daværende formann og nestformann i Krigsseilerforbundet, Eivind Abrahamsen og Halfdan Bakke.
4. juni er datoen man eventuelt kunne flagge på halv stang. Én grunn til det er de mange (ingen vet hvor mange) som ble drept da den kinesiske regjeringen satte inn militære mot ubevæpnede demonstranter på Den himmelske freds plass i Beijing. En annen grunn er hvordan de kinesiske myndighetene i alle år etter massakren har arbeidet for å utslette minnet om 4. juni 1989, slik at dagens unge kinesere ikke aner noe om hva som skjedde. BBC dokumenterte dette i en reportasje i anledning dagen, og det var åpenbar uvitenhet, ikke frykt for å uttale seg. For de fleste har nok mannen som med bæreposer i hendene stanser en stridsvognskolonne, blitt symbolet for hendelsene på Tianmen-plassen i juni 1989. For min egen del husker jeg spesielt Fritz Nilsens radioreportasje fra et hotellrom med utsikt over plassen, men i dekning lenger inn i rommet p.g.a. skytingen på plassen (reportasjen er ikke å finne på NRKs nettsider). Kina har ikke beveget seg i demokratisk retning siden 1989, og det er grunn til å bekymre seg over hva man kan ha i vente fra den kanten.
Tianmen 4. juni, Danmarks grunnlovsdag 5. juni, D-dag 6. juni (og vi tar med Sveriges nasjonaldag svenska flaggans dag), unionsoppløsningsdag 7. juni: alle dagene er knyttet til frihet som er oppnådd eller som det kjempes for. Det er mange grunner til å heise flagget med ettertanke.
(Innlegget ble påbegynt 06.06.2019 og fullført 07.06.2019)
___________________________________________________________________________
 |
| Følg denne bloggen |
Til innholdsliste for denne utgaven
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no