Antonio og Miriam – to musikalske enere

I dag er fødselsdagen for to musikere som har gledet mange.

Miriam Makeba, som døde i 2008, ville fylt 85 år i dag. Hun vokste opp i det rasedelte Sør-Afrika, og i tillegg til å være musiker, ble hun også en talsperson – etter hvert i landflyktighet – mot apartheid-styret. På YouTube ligger alle sangene hennes, og jeg anbefaler to: The Click Song (få med hva hun sier før musikken begynner, det er noe for språknerder!) og Pata Pata.

Antonio Vivaldi (1678-1741) er en av de store barokk-komponistene. Personlig er jeg særlig glad i hans fiolinkonsert i a-moll (RV 356) fordi jeg selv spilte den i yngre dager da jeg kunne ta meg frem på en fiolin. Det skjedde helt solo, uten orkester, i spilletimene hos kapellmester Einar Nordbø. At jeg aldri fikk noe særlig dreis på fremføringen, skyldtes ikke hans innsats, men snarere min mangel på samme.

___________________________________________________________________________

Share
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget
Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

.

Stortingets medlemmer – hvem bestemmer egentlig?

Innen 31. mars må listeforslagene til Stortingsvalget være innlevert. For at en liste skal bli godkjent, kreves 500 underskrifter fra stemmeberettigede i det fylket listen gjelder (litt enklere regler for registrerte politiske partier). I praksis er det bare politiske partier som stiller liste ved stortingsvalg.

I 2014 var ca. syv prosent av befolkningen medlem av et politisk parti, og andelen partimedlemmer har neppe steget særlig siden da. Det er disse syv prosentene som kan delta i partienes nominasjonsmøter, og jeg tror ikke alle gjør det. Men også nominasjonsmøtet får seg forelagt et forslag, så når det kommer til stykket, sitter nok svært stor makt i fylkespartienes valgkomiteer. De foreslår navnene på listen og hvilken rekkefølge navnene skal stå i. Med nitten fylker og sytten registrerte politiske partier blir det en nokså liten gruppe mennesker som har svært stor innflytelse på hvem som til slutt blir valgt. Det kan dreie seg om færre enn tusen personer. Her snakker vi om en elite!

Andre måter å stille kandidater på er fullt ut tenkelige. Én mulighet er å  kreve færre underskrifter for å stille liste. En annen mulighet ville være å sløyfe kravet til underskrifter helt, slik at hvem som helst med stemmerett kunne stille til valg uten først å være nominert. Man kan også tenke seg andre valgkretser enn fylkene, f. eks. hele landet eller en større region enn fylket.

Når valgdagen opprinner, regner de fleste med at hver stemme teller likt. Det er en sannhet med visse modifkasjoner. Vår valgordning gjør at velgere i spredt befolkede områder “teller mer” en velgere i tettbygde områder. Derfor trengtes bare 7.419 velgere for å få valgt en Finnmarksrepresentant ved stortingsvalget i 2009, mens det tilsvarende tallet for Oslo var 19.007. Valgordningen gir også fordel for store partier, slik at de får større uttelling i mandater enn mindre partier (“styringstillegg”). Summen av slike regler gjorde at ved stortingsvalget i 2009 “vant” de rødgrønne med 47,7 prosent av stemmene mot de borgerliges 49, 6 prosent (tilsvarende tall for 2013-valget var 40,4 og 54,0).

De som velges, forutsettes å følge sitt partis program i valgperioden. Men det eneste sikre man kan si på forhånd om den perioden, er at alt – også det uventede – kan skje. Derfor er personene som velges viktige, velgerne må kunne stole på at de som blir valgt, kan ta kloke og veloverveide avgjørelser i uforutsette situasjoner. Og derfor hviler et stort ansvar på den lille gruppen som i realiteten avgjør hvem som blir stortingsrepresentanter.

1 kommentar
___________________________________________________________________________

Share
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget
Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

.

SCHWABENLAND – lokal krigshistorie med fjerne forgreninger

I desember 1944 ble det tyske marinefartøyet SCHWABENLAND slept inn til Sandvika. Dermed ble Sandviksbukta en av de siste ankringsplassene for dette skipet, som har historie og historier knyttet til Antarktis, til Sandvika-fotografen Aksel Larsen, til Egersund, til Arendal og – for de spesielt interesserte – til månen.

SCHWABENLAND og oppholdet i Sandviksbukta

SCHWABENLAND og Antarktis

SCHWABENLAND-ekspedisjonen i fri fantasi

Asker og Bærums Budstikke 16. november 1945. Klikk på bildet for leselig tekst.

 

 

 

 

 

SCHWABENLAND og oppholdet i Sandviksbukta

Selv om krigen åpenbart gikk mot slutten, var nok SCHWABENLAND i Sandviksbukta noe mange engstet seg for. Skipet var et potensielt bombemål, og på den måten en trusel mot Sandvikas sikkerhet. Det var heller ikke noen pryd for øyet der det ruvet mellom Danmark og området nedenfor Rådhuset.

Skipet som lå i Sandviksbukta var opprinnelig et lasteskip med plass for ti passasjerer, sjøsatt i 1925 i Kiel med navnet SCHWARZENFELS. I 1934 ble skipet ombygd til katapultskip, og omdøpt til SCHWABENLAND. Katapultskip hadde en “utskytningsrampe” for sjøfly som senere kunne heises ombord igjen. Skipstypen var anvendelig til flere formål før helikopteret kom i bruk på 1940-tallet.

1: Fly “påarkert” på akterskipet. 2: Fly klart på utskytingsrampen. 3: Fly tar av fra utskytingsrampen. 4: Fly heises om bord etter landing på sjøen.

Høsten 1939 ble SCHWABENLAND overtatt av den tyske marine. I mars 1944 ble skipet skadet av en britisk torpedo og satt på grunn i nærheten av Egersund. Senere ble det brakt flott og slept først til Oslo og deretter til Sandviksbukta. Der lå det også i maidagene 1945, da hjemmestyrkene inntok Sandvika og opprettet vaktpost i veikrysset ved Rådhusparken.

Frigjøringsdagene 1945: SCHWABENLANDs master ses bak trærne rundt Rådhusparken.

Som nevnt i et tidligere innlegg om Städe-gården tror jeg fotograf Aksel Larsen har tatt ett av sine prospektkort-bilder av Sandvika fra SCHWABENLAND.  Etter at jeg skrev det, har jeg funnet et Mittet-prospektkort som beviselig er tatt fra aktermasten på SCHWABENLAND fordi bildet viser utskytningsrampen for fly nede i venstre hjørne. Aksel Larsen har stått lavere og nærmere, og har fått et mye mer levende bilde. Det går nesten an å se av bildene hvilken av fotografene som har tilknytning til Sandvika.

Sandvika fotografert fra SCWABENLAND i 1945-46 av Mittet-foto (øverst) og Sandvika-fotografen Aksel Larsen (nederst).

SCHWABENLAND skal ha blitt brukt som losjiskip for allierte soldater i 1945. Det var også på tale som midlertidig husvære for studenter, men ble ansett som for lite. Skipet lå der da Asker og Bærums Budstikke skrev om det i november (ovenfor), og ble buksert ut igjen fra Sandviksbukta sommeren 1946.

SCHWABENLAND bukseres ut fra Sandviksbukta sommeren 1946.

SCHWABENLAND ble til slutt fylt med granater med giftgass, slept sørover og senket 25 nautiske mil sørøst for Arendal.

På nettsiden ddghansa-shipsphotos.de fortelles (på tysk) hele SCHWABENLANDs historie – unntatt oppholdet i Sandviksbukta.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

SCHWABENLAND og Antarktis

Nordmannen Roald Amundsen og hans fire menn kom som de første mennesker til Sydpolen 14. desember 1911, fem uker før briten Robert Scott og hans fire menn. Med dette fikk Norge oppdagerrettigheter i Antarktis. Men det hadde vært norsk aktivitet der før Amundsen-ekspedisjonen. Siden 1904 hadde C. A. Larsen drevet hvalfangst i Antarktis fra Grytviken på Sør-Georgia. Likevel ble det britene som kom til å hevde terrioriale rettigheter i området, og Norge underordnet seg dette.

Fra 1927 førte Norge en mer aktiv politikk i Antarktis. Hvalfangstrederen Lars Christensens NORVEGIA-ekspedisjoner hadde fullmakt til å annektere nytt, “ledig” land, og erklærte Bouvetøya og Peter 1.s øy som norsk “biland”.  Fortsatt var det Storbritannia som dominerte i området, men etter kontakter mellom den norske og den britiske regjeringen gikk britene med på å la Norge annektere land i Øst-Antarktis.  Saken ble imidlertid stort sett liggende i bero til 1938, da Hitler-Tyskland kom på banen.

Dosent Adolf Hoel, stifter og leder av Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser, hadde gode kontakter i Tyskland. Gjennom disse kom han under vær med at tyskerne hadde sendt av gårde en ekspedisjon til Antarktis med katapultskipet SCHWABENLAND. Han varslet regjeringen, og bare fem dager før SCHWABENLAND ankom Antarktis, annekterte Norge Dronning Maud Land i Øst-Antarktis..

SCHWABENLAND-ekspedisjonen etablerte ikke noen base på land. Men de to medbrakte flyene ble flittig brukt. Det ble tatt luftfoto av området, og flyene slapp spesialkonstruerte sylindere med hakekorsflagg flere steder. Tyskland avviste den norske anneksjonen, og da SCHWABENLAND kom tilbake til Tyskland, ble området i Antarktis erklært som en tysk antarktisk sektor og fikk navnet Neu Schwabenland.

Etter krigen er det tyske kravet på området ikke blitt reist på nytt. I forbindelse med det internasjonale geofysiske året 1957 fikk også Dronning Maud Land status som norsk biland. Den norske forskningsstasjonen Troll ble etablert der i 1990. I 2005 ble den åpnet av dronning Sonja som helårs forskningsbase.

Opplysningene ovenfor bygger for en stor del på artikkelen Vår sydligste provins – fortellingen om Dronning Maud Land av Odd Gunnar Skagestad. Hele artikkelen anbefales!

 

 

 

 

 

 

 

SCHWABENLAND-ekspedisjonen i fri fantasi

SCHWABENLAND-ekspedisjonen i 1939 fikk sin fortsettelse i fantasien. Science fiction-filmen Iron Sky fra 2012 forteller om en gruppe tyske vitenskapsfolk og militære som, før Tyskland var endelig beseiret, klarte  å komme seg til Antarktis og det tysk-annekterte området Neu Schwabenland. Her etablerte de en hemmelig, underjordisk base, der de fortsatte utviklingen av luftfartøyer. Sent i 1945 ble disse brukt til å frakte folk og utstyr til månen, der basen Schwaerze Sonne (Svart Sol) ble etablert på månens bakside. På basen bygges en invasjonsflåte av romskip som skal overta Jorden når tiden er inne, visstnok i 2018. Filmen er vist på NRK, som omtalte den svært positivt.

Men noen ser også ut til å tro at filmen forteller sannheten. På flere nettsteder kan man lese forskjellige versjoner av Verdenskonspirasjonen, som er så stor at den kanskje bør staves med to store forbokstaver: VErdenskonspirasjonen. Tro det den som vil.

___________________________________________________________________________

Share
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget
Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

.

Ekstra vanskelig quiz

Aftenpostens quiz-spalte er avisens skjulte humor-hjørne. Der står det morsomme svar, som når Big Ben blir omtalt som “bjellen i Elisabeth Tower”. Og det står gale svar, nesten ett pr. måned. Men dette er den eneste quiz-spalten som (for det meste)  kommer med rettelser når fasiten har gitt galt svar. Prisverdig, men hvordan klarer quizmaster Lars U. Larsen Vegstein å finne så mange svar som åpenbart ikke er riktige?

Nedenfor kan leseren prøve seg på de ti spørmålene jeg i fjor registrerte enten med feil i fasiten, uten svar i fasiten eller med ufullstendige/unøyaktige opplysninger.

1   5. og 8. april 2016
Hva heter romersk mytologis motstykke til greske Venus, som er kjærlighetens gudinne?
Aftenposten-fasit
Afrodite og Venus er kjærlighetsgudinner – i hvilke mytologier?
Riktig svar

2   12. november 2016
Hvilken drink består av gin og vermut?
Aftenposten-fasit
Riktig svar

3   16. oktober 2016
I hvilket år ble Hillary Clinton førstedame i USA?
Aftenposten-fasit
Riktig svar

4   21. og 24. februar 2016
Kong Harald V har fødselsdag i dag. Hvor gammel blir han?
Aftenposten-fasit
Hvor gammel er kong Harald?
Riktig svar

5   20. februar 2016
Hvilken nordmann spiller Murphy i den prisbelønnede filmen The Revenant?
Aftenposten-fasit
Riktig svar


6   14. april 2016
Fra hvilken hovedstad kommer den Oscar-belønnede skuespilleren Cate Blanchett?
Aftenposten-fasit
Riktig svar

7   8. august 2016
Hva heter den eneste kvinnelige ordføreren i Oslos historie?
Aftenposten-fasit
Riktig svar

8   28. juni 2016
Hvilken krig ble offisielt avsluttet 11/11, klokken 11.00?
Aftenposten-fasit
Riktig svar

9   14. og 15. juni 2016
I hvilken by avholdes musikkfestivalen Way Out West i august?
Aftenposten-fasit
I hvilken by avholdes musikkfestivalen Way Out West i august?
Riktig svar

10   12. og  13. april 2016
Hvilken europeisk hovedstad har et navn som også inneholder navnet på et land som ikke ligger i Europa?
Aftenposten-fasit
Hvilken europeisk hovedstad har et navn som også inneholder navnet på et land som ikke ligger i Europa?
Riktig svar

Ingen av svarene (eller forsøkene på svar) ovenfor kommer opp mot svaret på dette spørsmålet, som sto for to-tre år siden: Hvilket latinsk ord som begynner med L, betyr fangarmer? Svaret kommer her om en uke, 11. mars.

___________________________________________________________________________

Share
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget
Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

.

Alternative fakta – uke 9

Om uttrykket alternative fakta (AF)

oooOOOooo

AF-1: Radio i timen: I min tid som elev på Valler kommunale høgre almenskole (den het det da jeg gikk der!) var jeg å heldig å ha Vikhamar i historie. Hans timer var lange, interessante klassesamtaler, der han stilte uventede spørsmål med utgangspunkt i dagens lekse. Men han var streng, også mot seg selv. Han mente det var hans plikt å stå til disposisjon for klassen hele timen, og ventet ikke lenge etter at skoleklokken hadde ringt før han forlot lærerværelset og gikk til sin klasse. Der låste han døren, og de som ikke var innenfor, fikk finne på noe annet den timen. Når det ringte inn, kunne man derfor alltid se hvilke elever i skolegården som skulle ha Vikhamar i kommende time. De løp!

Under et VM på ski eller et vinter-OL hadde Ola Brekken med seg radio. Han var ikke av de elevene som hadde størst respekt for lærere, men jeg tror det var av vanvare at han kom til å skru på radioen i en historietime med Vikhamar. Det skjedde akkurat mens sportsreporteren var mest høyrøstet begeistret. Vikhamar hadde ikke for vane å heve stemmen, og han gjorde det heller ikke nå. Han sa bare helt rolig: “Brekken – hvis jeg hører den radioen én gang til, går den ut av vinduet” (klasserommet lå i øverste etasje). Ingen var i tvil om at så kom til å skje, og det kom ikke mer lyd fra radioen den timen.

Stortinget har åpenbart behov for en president med Vikhamars myndighet:

oooOOOooo

AF-2: Kostholdsråd fra en fisker: Sjarkfiskeren Sandra Andersen Eira er intervjuet i Dagsavisen av John Trygve Tollefsen. Overskriften er Feministoppgjør fra sjarken, og man kan undre seg over mye av det hun har opplevd som fiskerkvinne. Og så kan man glede seg over en svært avslappet holdning til alle kostholdsråd. På intervjuerens spørsmål om hvilken fisk som smaker best, er svaret: “Det er heldigvis ikke jobben min å spise fisken. Jeg liker faktisk ikke fisk! Ikke smaken, lukta eller utseendet. Livretten min er cheeseburger. De får spise blekksprut, fisk og krabbe, de som foretrekker det.”

oooOOOooo

Sandvika tirsdag 28. februar

AF-3: Ikke meg: Bilen på bildet er merket “Toma”, som lett kan oppfattes som meg (T. Oma) Men jeg har ikke begynt som renholder. Og han som fikk det travelt med på flytte bilen og betale for parkering, kunne tatt det med ro. Tjenestebiler må få parkere litt fritt, når det som her gjøres hensynsfullt!

oooOOOooo

AF-4: SP som Dagblad-redaktør: Senterpartiet har tydeligvis latt seg inspirere av min omtale av partilederen i forrige uke (Alternative fakta – uke 8). Nå har partiet begynt å klippe artikler fra Dagbladet, for deretter å gjengi dem med sin egen vri. Og så Dagbladet, da, som aldri er vridd!

oooOOOooo

AF-5: Smittsom uttale: Avfallshåndtering med Veireno er en saga blott. Og godt er det, for da slipper man å ta stilling til hvordan firmaets navn skal uttales. Skal trykket ligge på første stavelse (som Haugesund) eller midterste stavelse (som Stavanger)? Siste del av lydklippet nedenfor handler om noe helt annet enn Veireno og kan tyde på at “Stavanger”-uttalen er smittsom. Personlig holder jeg på “Haugesund”-varianten. Min svært begrensede eksempelsamling kan ellers tyde på at “Stavanger-uttalen velges av kvinner.

oooOOOooo

AF-6: Ikke rør kommunen min: Kommunereformen engasjerer. Mer er det ikke å si om det. Eller man kan lese Stig Harrongs innlegg Kommunereform i siste stund i Dagsavisen.

oooOOOooo

Vitsetegningen på siste side i Dagsavisen er av og til ufrivillig morsom når oversetteren ikke har klart å oversette poenget. Men hva er poenget her? Bruk gjerne kommentarfeltet.

___________________________________________________________________________

Share
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget
Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

.

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 8,   årgang 2

___________________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

 

Dette er 15. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
___________________________________________________________________________

SIDEN SIST:

Kommentar til Minnesmerke for Utøya-ofrene: Et ønske fra en utenforstående

 

 

 

 

 

 

 

Vinterferiesmilet

Denne uken har det vært vinterferie bl. a. i Oslo-området. Føreforholdene er visst slik at de som vil risikere liv og lemmer, kan gå ut i skogen og forflytte seg på nedbøren ved hjelp av ski. Mine ski ble etter hvert ubrukelige fordi løypesporene, beregnet på nyere ski enn mine, ble så smale at et par normalt brede treski med huitfeldt-bindinger stadig kilte seg fast. Så nå står skiene på garasjeloftet. Når det kommer så mye sne at jeg kan gå rett inn dit, skal jeg vurdere å hente dem frem.

Men det finnes andre ting å foreta seg i vinterferien. NRK Østlandssendingen fortalte torsdag om Vinterpuls, et vinterferieseminar som Norges Musikkorps Forbund arrangerer for tredje år på rad. Der instruerer sør-afrikanske musikere om  sin musikk på sin måte. De unge deltakerne (korpsenes yngste?) så ut til å trives, og en av dem presterte uken fineste smil da hun ble spurt om denne musikken var “gøyere” enn norsk. Smilet har jeg gjengitt til slutt i klippet nedenfor, og jeg gjentar et gammelt jungelord: “Mussikk er et gøyalt spell” (mussikk skal ha to s’er her).

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

Ulve-“debatt”

For et par uker siden ytret stortingsrepresentant Laila Davidsen (H) seg i Dagbladet om rovdyrforvaltning. Det hun mener, tar jeg ikke stilling til, men jeg synes fremstillingen av hennes synspunkt i forskjellige medier er interessant å se på.

I Altaposten 13.02.2017 fant jeg, sist i en kort artikkel, det jeg oppfatter som en nøytral presentasjon av hva Laila Davidsen mener om rovdyrforvaltning. Der sier hun også at hun ikke er feilsitert, men at vinklingen betyr mye.

Dagbladets vinkling ligger i tittelen:”Høyre-politiker mener alle rovdyr bør skytes: – De gir ingen verdiskaping” (Dagbladet på nett 12.02.2017).  Laila Davidsen har åpenbart kontaktet Dagbladet på grunn av tittelen, for et stykke ned i oppslaget viser journalisten til første publisering av nett-artikkelen (tror jeg) og lar Davidsen presisere og modere utsagnet. Men tittelen – og dermed vinklingen – er den samme.

NRK Finnmark 12.02.2017 har denne tittelen på sine nettsider: “Høyre-politiker vil ikke ha rovdyr i Norge: – Gir oss ingen verdiskaping”. Den er litt mykere enn Dagbladets tittel (“vil ikke ha” i stedet for “vil skyte”), men vinklingen er den samme. NRK Finnmark skriver øverst i oppslaget at tittelen er endret etter publisering etter ønske fra kilden selv, Jeg skulle gjerne sett den opprinnelige tittelen.

Slik jeg oppfatter Laila Davidsen, er hennes hovedanliggende i kortform at beitedyr må verdsettes høyere enn rovdyr. Det er plass til å si det også i en tittel, men det selger nok ikke like godt.

Én “meningsytring” om Laila Andersens utsagn har jeg også funnet. Den sto i iTromsø 14.02.2017, altså henholdsvis ett og to døgn etter de tre oppslagene som er nevnt ovenfor, og hadde denne tittelen: “La oss skyte alle som ikke lønner seg”. Forfatter er Egon Holstad, en av avisens redaktører, og på avisens nettsider står utrolig nok at dette er en lederartikkel. Utrolig fordi dette for meg virker mer som et oppgulp av utskjelling og fornærmelser enn som en meningsytring (jfr. anførselstegnene ovenfor) . Kommentaren inneholder ikke et eneste argument mot Laila Davidsens synspunkt på rovdyrforvaltning, men en rekke uttrykk som ville gjort den uaktuell i avisens kommentarfelt, der avisens retningslinjer er:
“iTromsø ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk eller lovverk. Vi oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger, og forbeholder oss retten til å utestenge brukere som ikke overholder våre retningslinjer i kommentarfeltet.”

1 kommentar
___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

Nazisme, revy – og hijab

Bryne-frisøren Merete Hodne ble i lagmannsretten dømt til en bot på kr 7000 for å ha nektet Malika Bayan adgang til frisørsalongen fordi Bayan brukte hijab (omtalt i denne bloggen 21.01.2017). Nå har Løgnaslaget i Stavanger lagd et revynummer der Hodne omtales som nazi-frisør. Det krever hun at de slutter med. Løgnaslaget avviser kravet, kaller det sensur og viser til at sist vi hadde sensur i Norge, nettopp var under nazi-styret 1940-45 (Dagbladet 18.02.2017).

I denne saken støtter jeg Merete Hodne. Begrepet “nazi-” bør etter min mening brukes bare om handlinger på linje med nazistenes fremferd på 1930- og 1940-tallet. Det å nekte noen en hårklipp faller langt utenfor den rammen, uansett begrunnelse for nektelsen.

I andre sammenhenger brukes av og til noe som kalles “jøde-testen”, dvs. å bytte ut uttrykket man er i tvil om med jøde for å se om det kan passere. Jeg er i tvil om Løgnaslaget ville lagd en sketsj der de omtalte noen som “jøde-frisør”.

Selv har jeg brukt betegnelsen “nazi-Tyskland” for å markere at jeg omtaler datidens, ikke dagens, Tyskland. Og når man i dagspressen leser om en “nazi-ordfører”, er alle klar over at omtalen gjelder en ordfører tilknyttet Nasjonal Samling under krigen, ikke en ordfører i dag.

Løgnaslaget er en svært god revygruppe, jeg har selv opplevd den “live” og likte deg jeg så og hørte. Men i denne saken bør de slå retrett. Det er helt i orden at de gjør narr av Merete Hodne, det mener hun også selv, men ikke med en karakteristikk som treffer utenfor målet.

Når det gjelder Malika Bayan, den andre parten i hijab-striden, har hun sluttet å gå med hijab (Nettavisen 18.02.2017). Så da er det jo bare for henne å gå til frisør Hodne for å få håret klippet. Blir Hodnes anke til Høyesterett avvist, er nok prisen på den hårklippen ca. kr. 7000.

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

Hans Rosling gjorde statistikk morsomt

Et uttrykk sier at det finnes tre former for løgn: sort løgn, hvit løgn og statistikk. At statistikk ikke er løgn, ville den svenske statistikeren Hans Rosling sikkert ha kunnet bevise klart og lett forståelig. Men han døde dessverre nylig, bare 68 år gammel, og statistikkens verden har lidd et stort tap.

Mange har sikkert sett Roslings statistikkpresentasjon på NRK. På nettstedet TED ligger foredraget The best stats you’ve ever seen. I tillegg til foredragets faglige innhold er dette en svært god demonstrasjon av hvordan et hjelpemiddel som Power Point kan brukes. Her er bildene på skjermen en integrert del av foredraget, ikke foredragsholderens disposisjon presentert i “kulepunkter”. Så avanserte illustrasjoner som i Roslings foredrag kan ikke alle lage, men han viser et prinsipp for slik billedbruk.

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.