Kategoriarkiv: Næringsliv

Ukens biting: HomeNet, Dagsavisen og Aftenposten gir blaffen i kundene sine

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Opphavet til uttrykket  å gi blaffen i noe får to mulige forklaringer i Det Norske Akademis ordbok. Den pene er at det har utgangspunkt i blaff og betyr “å blåse i”. Den stygge, som jeg finner mest sannsynlig, er at det dreier seg om en forskjønnende omskrivning av “å gi blanke faen”.

Trekkerør fra HomeNet har stått og ventet siden november 2019. Fiberkabel ble bestilt i april 2018 og bekreftet to måneder senere.

Ved porten inn til Langset står en kveil med oransje trekkerør for fiberkabel. Den ene enden er trukket i rør under gårsplassen og stikker opp ved husveggen. Slik har det vært siden november. Da meddelte HomeNet, som vi bestilte fibernett hos i april 2018(!), at de var i samtale med kommunen om løsning for nedgraving av kabelen, og at vi ville bli “løpende oppdatert”. Siden har vi intet hørt. Med andre ord: HomeNet gir blaffen i kundene sine.

De fleste har fått med seg at fylkesstrukturen her i landet ble endret ved årsskiftet. Dagsavisen ser ikke ut til å ha registrert dette, noe quizen på siste side har hatt gjentatte eksempler på. Her er to av dem:
__29. januar 2020:
I hvilket fylke er Leikanger administrasjonssenter?
__Dagsavisens svar: Sogn og Fjordane
__Virkeligheten: Fra 1. januar 2020 ligger Gulen kommune i Vestland fylke, som
__består av de tidligere fylkene Hordaland og Sogn og Fjordane.

__8. februar 2020:
Ligger Gulen kommune i Hordaland eller Sogn og Fjordane?
__Dagsavisens svar: Sogn og Fjordane.
__Virkeligheten: Se ovenfor.

Forklaringen er åpenbart at Dagsavisen har kjøpt inn sine quiz-spørsmål, og rutinemessig setter dem inn på sistesiden. Ingen i redaksjonen leser hva de setter på trykk, og leserne får “fakta” som er utgått på dato. Eller med andre ord: Dagsavisen gir blaffen i kundene.

 
Dagsavisens quiz 29. januar og 8. februar 2020. Avisen tar ikke hensyn til regionreformen som trådte i kraft 1. januar 2020,

Aftenpostens språkside lørdag 8. februar hadde den “spennende” overskriften Da Aftenpostens redaksjon ble sendt på kommakurs. Det språklige var fem setninger der komma enten manglet eller ikke skulle stått, noe leserne skulle avgjøre. Dette fylte omtrent like mye plass på siden som den som var brukt til å presentere bilde, navn og tittel på journalisten. Det er bare to år siden Helene Uri ble presentert som Per Egil Hegges etterfølger som språkspaltist i Aftenposten. Da gikk man over fra én spalte daglig (alle dager, 5114 ganger på rad, uten avbrudd, i 14 år!) til én side ukentlig, ofte skrevet av andre enn Helene Uri. Dette er å gi blaffen i kundene!

(Innlegget ble påbegynt 13.02.2020 og fullført 14.02.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Hits: 0

“Lynraskt internett”: HomeNet skrev kontrakt i fjor, er fortsatt ikke ferdig med anleggsplanen

Hold deg unna HomeNet!

HomeNet reklamerer med “lynraskt” internett på sine nettsider. Det er mulig at signalene på nettet er lynraske, men tempoet når det gjelder installasjon, er det ikke. Vi fikk tilbud i april i fjor, skrev kontrakt i juni om fire abonnementer på eiendommen, men venter fortsatt på at HomeNet skal bli ferdig med sin planlegging.

Tempoet illustreres godt med statusoppdateringene fra HomeNet. Denne denne meldingen kom i juni i fjor:

Denne denne meldingen kom i september i år:

Klikk på teksten ovenfor for å lese utskrift av forsøket på å få snakke med Ronny Greipsland, leder for kundeservice hos HomeNet.

For andre år på rad (!) begynner jeg nå å lure på om jeg får gravd ned fiberkabelen inne på eiendommen før frosten kommer. For å kunne grave, må jeg ha svar på et par tekniske spørsmål som er uavhengig av trasevalg og som ikke besvares i veiledningen på nett. Jeg har gjentatte ganger prøvd å få svar på uten å lykkes. Når jeg ringer “kundeservice”, er det ingen logg over mine tidligere henvendelser, og jeg må forklare alt fra start. Alle andre kontaktkanaler er blokkert – av HomeNet. I mitt siste forsøk denne uken skulle “kundeservice” formidle at jeg trenger å snakke med en som har teknisk kunnskap, og at “å snakke” ville si telefonsamtale, eventuelt fremmøte her på bruket. Resultatet var to arrogante tekstmeldinger, der den første ga uttrykk for at HomeNet ville ringe meg når det passer dem, den andre meddelte at HomeNet ikke kunne svare på mine spørsmål før trasevalget var avklart (jeg hadde presisert at mitt spørsmål var uavhenig av trasevalg).

Jeg ble sint, og sendte tirsdag en e-post til de tre som står oppført som kontaktpersoner i HomeNet. Det resulterte i en telefon torsdag fra HomeNets klageavdeling, som selvsagt ikke hadde teknisk kunnskap til å svare på mine spørsmål, men som skulle be en som hadde det, om å ringe meg i løpet av dagen. Fredag kl. 13 har jeg fortsatt ikke hørt noe.

Etter mitt skjønn har jeg full rett etter både Forbrukerkjøpsloven og Avtaleloven til å si opp de fire kontraktene fra juni i fjor. Dessverre er HomeNet eneleverandør her i strøket av fiberkabel, som er det beste tekniske alternativet. Men jeg undersøker alternativer, og mottar gjerne erfaringer fra brukere av parabolnett og mobilnett.

En interessant opplysning dukket opp i telefonen fra HomeNets klageavdeling: Etableringskostnaden på kr 1900 pr. abonnement er fjernet som kompensasjon for den lange ventetiden. Jeg går ut fra at det samme gjelder alle de andre som også venter, og ber bloggens abonnenter her i området om å spre det glade budskap.

(Innlegget ble påbegynt 03.10.2019 og fullført 04.10.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Hits: 31

Armbåndsur fra Jula

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Klokke kjøpt hos Jula for kr 149,-. Bildet er hentet fra Julas nettsider.

Først en innrømmelse: Når jeg ringer “kundeservice” og blir møtt med velkomst av typen “Hej, det er Lotta, vad kann jag göra för dig?”, går jeg i forsvarsmodus. Da kommer de automatiske svensk-kritiske refleksene jeg har arvet fra bestefar (med samme navn som jeg), som ifølge min mor – hans svigerdatter – hadde sett på med gledestårer i øyene da det rene, norske splittflagget ble heist på Akershus etter unionsoppløsningen i 1905.

Bruksanvisning til klokken (nederst – fyrstikkesken er med for å vise størrelsen).

Jeg har kjøpt et armbåndsur i det svenskeide firmaet Jula, som har en filial i Sandvika, og som på sine nettsider fortsatt bruker det ubegripelige slagordet “Alt for hjemmefiksere til proffe”. Prisen var kr 149,- og armbåndsuret tilfredsstiller mine få krav: analog visning (dvs. med visere) og sekundviser. Bildet til høyre er hentet fra presentasjonen av klokken på Julas nettsider.

Bruksanvisningen som fulgte med, er trykt på for- og baksiden av et ark på 11,5 x 8,5 cm, og er på fire språk. Den norske delen omfatter hele 87 ord som jeg gjengir nedenfor med samme ortografi og tegnsetting som orignalen (skriften er litt forminsket her, mens den i pakningsvedlegget var så liten at forstørrelsesglass var nødvendig):

___ARMBÅNDSUR
___Bruksanvisning
___(Oversettelse av original bruksanvisning)
___Viktig! Les bruksanvisningen nøye før bruk.
___Ta vare på den for fremtidig bruk.

——-
___Med forbehold om endringer.
___Ved eventuelle problemer kan du kontakte vår erviceavdeling på

___telefon 67 90 01 34.
___www.jula.no
——-
___Verne om miljøet!
___Må ikke kastes sammen med husholdningsavfallet! Dette produktet må

___inneholder elektriske eller elektroniske komponentersom skal gjenvinnes. Lever

___produkt till gjenvinning på anvist sted, f.eks. kommunens miljøstation.
——-
___NO – INNSTILLING AV KLOKKESLETT
___1. Trekk ut kronen.
___2. Vri på kronen for å stille inn ønsket klokkeslett.
___3. Sett kronen tilbake til opprinnelig posisjon.

Dette var litt knapt, tenkte jeg. Men med tanke på før nevnte arvede bestefarsreflekser overfor svensktalende “kundeservice” på telefon, valgte  jeg å spørre pr. e-post – og fikk svar på svensk. Her er korrespondansen:

___Meg, 17. juli:
___Sist uke kjøpte jeg et armbåndsur på Jula i Sandvika, varenummer 003160. I ___pakningen ligger et brettet ark (11,5×8,5 cm). Dette er muligens ___bruksanvisningen, men der står det bare hvordan man skal stille klokken. Finnes ___en annen bruksanvisning som ikke lå i den pakningen jeg kjøpte?

___Jula, 17. juli:
___Det är enbart en manual som medföljer armbandsur 003160. Har du några mer ___frågor eller funderingar är du välkommen att höra av dig igen till oss.

___Meg, 17. juli:
___Tre spørsmål, som jeg hadde ventet å finne svar på i en bruksanvisning:
___1. Ifølge produktinformasjonen på Julas nettsider er batteriet utskiftbart. ___Hvordan skifter man batteri?
___2. På urskiven er det tre runde felt med viser og tall. Hva er dette?
___3. På hver side av kronen er noe som ser ut som trykknapper. Hvilken funksjon

___har de?

___Jula, 17. juli
___På baksidan av klockan tar du bort en bricka och innanför den sitter batteriet.
___Dessa tre små cirklarna på urtavlan är endast en design och har ingen funktion.
___Dessa knappar på sidan har ingen funktion heller utan är endast en design på ___klockan.

___Meg, 22, juli
___Jeg går ut fra at “bricka” på svensk er det samme som “brikke” på norsk. ___Baksiden av min klokke er helt blank, jeg ser ingen brikke og ingen annen ___mulighet for å åpne klokken (se vedlagte bilde). Så spørsmålet mitt er fortsatt: ___hvordan skifter man batteri?

___Jula, 23. juli:
___Detta har tagits vidare till berörd avdelning som ser närmare på saken. Om du ___önskar att göra en reklamation av produkten kan du ta med denna in till ett av ___våra varuhus tillsammans med inköpsbevis där de kan hjälpa dig vidare med en ___reklamation av produkten.

___Meg, 24. juli:
___Jeg venter spent på svar fra “berörd avdelning”.

Jeg venter fortsatt på svar. Jeg skal purre, og bloggens lesere vil bli orientert om eventuell videre utvikling.

Det hører med til historien at kundeservice hos Jula her i Sandvika alltid har vært svært hjelpsomme. Når det gjelder valg av klokke, er jeg visst ikke noen typisk kunde, ifølge Resett.

Klikk på bildet for å lese hva NTB skriver.

(Innlegget ble påbegynt 24.07.2019 og fullført 24.07.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Hits: 11

NRK forteller “sannheten” om norsk grisehold

Etter en uke med reklame for sendingen, kunne NRK Brennpunkt endelig vise Griseindustriens hemmeligheter onsdag 19. juni. Der ble det avdekket uakseptable handlinger og holdninger hos noen grisebønder som var blitt filmet i hemmelighet mens de trodde de hjalp en som selv ønsket å bli grisebonde. Men er det som ble vist, et bilde på norsk grisehold? Tidligere erfaring med NRKs “dokumentarer” gjorde meg skeptisk allerede før filmen var sendt, Skepsisen har ikke avtatt etter at jeg har undersøkt saken. Her er resultatet av undersøkelsene.

 
Norun Pernell Haugen og Frank Nervik har filmet i hemmelighet og under falsk navn hos åtte grisebønder.

Filmen Griseindustriens hemmeligheter bygger på opptak som er gjort i skjul hos grisebønder.  De to “hemmelige agentene” Norun Haugen og Frank Nervik har besøkt 13 av de ca. 2.400 svinebøndene i Norge, og har filmet hos åtte av dem. Råfilmen er overlatt til Stavangerfirmaet  Piraya film, som sammen med NRK har plukket ut ca. 25 minutter som vises i den 55 minutter lange filmen.

Utstyret som ble brukt under den skjulte filmingen: F.v.: Kamera skjult i en knapp, mikrofon og batteriboks.

Metoden som er brukt, er å “gå undercover” (i filmen brukes ikke noe norsk uttrykk for å opptre med skjult identitet, filme i skjul e.l.). Haugen utgir seg for en som vil lære om grisehold fordi hun selv skal begynne med det i en annen del av landet. Under gårdsbesøkene har hun et minikamera skjult i en knapp. Hva Frank Nervik gjør for å filme skjult, er ikke opplyst. NRK går god for at opptakene er ekte og ikke fremprovosert. Beviset skal være at alle opptak som klippene i filmen er hentet fra, er gjort sammenhengende fra Haugen går inn i grisefjøset til hun går ut igjen (det fremgår ikke klart om dette også gjelder Nerviks opptak).

Filmens hovedperson er Norun Haugen. “Norun Haugen er ikke medlem av noen dyrevernsorganisasjon, og har heller aldri vært det,”  står det i omtalen av saken på NRK.no – med uthevet skrift, så dette må være viktig. Påstanden står litt i motstrid til det jeg fant om Norun Pernell Haugen ved et enkelt søk på internett:
__I 2018 leverte hun masteroppgave i filosofi med tittelen Lidelsen •__vi ikke ser – hvordan vi kategoriserer dyrs lidelse for å skjule den for •__oss. Da jeg ville lese den, viste det seg at den ikke er elektronisk •__tilgjengelig etter ønske fra Haugen. Det er heller ikke noe •__sammendrag av oppgaven.
__I 2017 fikk hun Minding Animals-legatet, som er på kr 5000 og gis •__til en student i samfunnsvitenskap eller humanistiske fag for •__arbeid med en bachelor- eller masteroppgave innen Human-•__Animal Studies (relasjoner mellom mennesker og dyr).
__Leder for Minding Animals Norge er førsteamanuensis Morten •__Tønnesen, som ifølge hans egen blogg var ekstern eksaminator da •__Norun Haugen forsvarte sin mastergradsoppgave i 2018.
__En annen med tilknytning til Minding Animals er Ola Waagen, •__regissør av Griseindustriens hemmeligheter, som deltok i •__organisasjonens dyrevelferdsdag 2015 for å “inspirere andre •__aktivister og folk som er glad i dyr” (Nettavisen 19.03.2015),
__I filmen deltar også Frank Nervik, som var hovedperson i 2015-•__filmen Pels i 2015 (sterkt kritisert i Kringkastingsrådet), der Ola •__Waagen var regissør. Ifølge filmen er det helt tilfeldig at Norun •__Haugen og Frank Nervik finner ut at de er i gang med samme type •__prosjekt.
__I januar 2013 holdt Norun Pernell Haugen appell på Eidsvolls •__plass, hun med megafon og noen få andre med plakater. Tema for •__appellen var kjøttindustrien og dyrevern.
__I oktober 2011 står Norun Pernell Haugen på underskriftslisten •__“Nei til buejakt i Norge” på nettsiden GoPetition,

Nyopprettet nettside. Under “Arkiv” nederst til høyre finnes bare juni. Klikk på bildet for å åpne siden i eget vindu.

Summen av punktene ovenfor viser at Norun Haugen har vært solid plassert blant dyrevernaktivistene siden 2013. Når NRK påstår noe annet, må det enten være fordi hun har holdt dette skjult (i tråd med hvordan hun opptrådte for å få adgang til grisefjøsene), eller fordi de som står bak filmprosjektet, ønsker å fremstille henne som en dyrevenn som “tilfeldigvis” har funnet ut at hun vil bli aktivist. Jeg tror mest på det siste, for i filmen uttaler hun seg stadig som en aktivist, noe de som har vært med på å lage filmen, ikke kan ha unngått å legge merke til.

Jeg tviler også på opplysningen om at det var tilfeldig at  Norun Haugen og Frank Nervik fant ut at de begge arbeidet i skjul overfor grisebønder. Tvilen bygger på hvilke personer som har vært involvert i prosjektet og på det Haugen selv sier om hvilke ekstreme tiltak hun gjorde for å holde prosjektet skjult.

Samtidig som filmen blir vist på NRK, åpner Norun Haugen både nettsiden Norun Haugen – på innsiden av kjøttindustrien og kontoer på Facebook og Instagram med tilsvarende innhold. Det gir meg følelsen av at hun arbeider som frontfigur for en gruppering som av ukjente grunner ikke vil stå klart frem med sitt budskap.

NRKs presentasjon av saken er en del av dette budskapet, og etterlater liten tvil om hva vi skal mene om norsk grisehold.
               
De to første oppslagene på NRK.no om filmen. Klikk på bildene for å lese artiklene.
Filmens tittel Griseindustriens hemmeligheter slår an tonen: her er det noe som holdes skjult av suspekte industrifolk. Overskriften på NRK.no-artikkelen, Filmet grisefjøs med skjult kamera i BH-en. stemmer ikke med det som står i teksten og som vises i filmen, men gir selvsagt et mer pirrende inntrykk enn om det hadde stått “skjult kamera i en knapp”. Overskriften i oppfølgerartikken er mer avslørende når det gjelder hvilken retning NRK vil styre lesernes tanker: Næringens svar på grisedokumentar: Anmeldelse mot filmskaperne og kritikk. Teksten forteller at anmeldelsen er gjort av én enkelt bonde og uavhengig av næringens organisasjoner. Kritikk er vel noe filmskaperne må regne med når den “journalistiske” metoden er bruk av hemmelige opptak, selv om NRK har et eget nettsideoppslag som forsvarer dette.

Etter Dagsrevyens innslag om filmen før den ble sendt, dukket det opp ett spørsmål som jeg fortsatt ikke har funnet noe klart svar på: Hvordan skjedde utvalget av gårder som ble besøkt? Når film fra bare åtte gårder skal representere landets 2.400 grisebønder, må det være sikkert at utvalget er representativt, ikke gjort ut fra mistanke om at dyreholdet der det filmes, ikke er som det burde være. Jeg har sendt spørsmål til Norun Haugen om dette via hennes nyopprettede nettside, men har ikke fått svar.

Et annet spørsmål er hvordan Mattilsynet ville reagert hvis Haugen hadde overlatt råfilmen til dem i stedet for til Piraya-film. I forlengelse av det spørsmålet undrer jeg meg over at Norun Haugen ventet i tre år før Mattilsynet fikk kjennskap til opptakene, og da i redigert form som et program på NRK. Opptakene som er brukt, stammer fra perioden 2013-2016. Når filmen først blir gjort kjent i 2019, betyr det at filmens påståtte “systematiske brudd på gjeldende lov og regelverk” har kunnet fortsette upåtalt i tre år. Norun Haugen var vitne til dette, men unnlot å varsle tilsynsmyndigheten. Hun omtaler seg selv som “en person som er glad i dyr og opptatt av at de ikke skal ha lidelse”. Men slik jeg oppfatter henne i filmen,  er det greit at disse dyrene fortsatt må lide, for da kan hun bruke sine skjulte opptak til det formålet hun mener er viktigere: Å få i gang en debatt om norsk kjøttindustri.

En tekstplakat mot slutten av filmen Griseindustriens hemmeligheter sier: “Samlet viser dokumentasjonen tydelig mønster av alvorlige problemer på alle besøkte steder, gjennom hele perioden.” Dette er en påstand som jeg ikke kan se er dokumentert i filmen. 25 minutter av filmen viser eksempler på uakseptable handlinger og holdninger overfor dyr på åtte gårder, men at dette skulle gjelder flere bønder og/eller er representativt for alle norske grisebønder, har vi bare dyrevernaktivistene Haugen og Nerviks ord for. At de to er i stand til å snakke usant, er derimot dokumentert ved måten filmen er blitt til på.

(Innlegget ble påbegynt 25.06.2019 og fullført 28.06.2019)
2 kommentarer

___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Hits: 44

Dagsavisens “supertilbud” kan bli dyrt

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

“Supertilbud – les så mye du vil til over sommerferien for for kun 1 krone!”. Det var den fristende tittelen på en e-post som kom til min gmail-konto nylig. Nå har jeg dårlig erfaring med Dagsavisens kommersielle virksomhet (les blogginnlegget Ukens biting: Ufrivillig abonnement og bidrag til nettaviser), så jeg gjennomgikk tilbudet med stor skepsis, og kan fremlegge dokumentasjon i form av en stumfilm på at skepsisen var begrunnet (bør vises i fullskjerm):

Jeg forstår at Dagsavisen trenger inntekter for å kunne levere godt innhold. Men jeg forstår ikke at det er nødvendig å bruke ulovlige og tvilsomme metoder for å få disse inntektene. Da Dagsavisen utkom også på søndager, abonnerte jeg på den, avsluttet abonnementet fordi søndagsleveringen sviktet, men ble i over ett år etterpå stadig oppringt av abonnements-selgere, som etter markedsføringsloven ikke hadde adgang til å kontakte meg fordi jeg har reservert meg mot telefonsalg. I vinter har jeg hatt et uønsket abonnement som har kostet til sammen tre hundre kroner etter en misforståelse p.g.a. en feil på avisens nettsider. Abonnementet ble forsøkt forlenget ved å trekke månedssummen fra mitt kredittkort uten å varsle meg, og anulleringen av dette beløpet hos kredittkortselskapet ble ikke gjort (jeg venter spent på om jeg får det overført til min konto, som Mona uten etternavn i Dagsavisens kundeservice har lovet).

På bakgrunn av mine tidligere erfaringer er “tilbudet” som viser seg å være ti ganger dyrere enn det som sies i overskriften, og som å prøver å lure på meg et løpende abonnement, ganske frekt. Skal tro hvordan Dagsavisen redaksjonelt ville presentert slik fremferd fra en annen kommersiell aktør enn avisen selv?

(Innlegget ble påbegynt 05.06.2019 og fullført 05.06.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Hits: 19

Ufrivillig abonnement og bidrag til nettaviser

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Faste lesere av denne bloggen kan ikke ha unngått å legge merke til at jeg leser Dagsavisen. Jeg har til og med omtalt avisen positivt i innlegget Gamle og nye medier i årets første utgave av bloggen. Men det handler om det redaksjonelle innholdet. Når det kommer til det kommersielle, har jeg alle pigger ut. Jeg ble forfulgt av avisens telefonselgere i et par år etter at jeg avsluttet et kortvarig abonnement (og jeg hadde da reservert meg mot telefonsalg). I høst kjøpte jeg et månedsabonnement på e-avis til kr 99,- for å følge en bestemt sak for denne bloggen. Før abonnementet var ute, ble jeg avvist som leser, og i virvaret for å få lest ferdig, viste det seg at jeg har betalt for abonnement frem til april, noe jeg aldri har ønsket.

To andre aviser jeg leser, er Resett og Document. De har aldri kostet meg noe, for de er gratis tilgjengelig på nett. Men begge er sitert ofte her i bloggen, og jeg har litt dårlig samvittighet for å benytte meg av andres arbeid på den måten. Derfor har jeg støttet begge med samme beløp som jeg ufrivillig har betalt for Dagsavisen-abonnement. Bloggens lesere får anledning til å gjøre det samme: Klikk på logoene nedenfor for å se hvordan.

For ordens skyld: Denne støtten gis uten at jeg sier meg enig med noen av de to nettavisene. Jeg leser dem av samme årsak som jeg leser Dagsavisen: Jeg er uenig med dem.

Samtidig benytter jeg anledningen til å takke bloggens faste abonnenter, som – slik jeg leser statistikken – åpenbart deler blogginnleggene med ikke-abonnenter. Denne bloggen trenger ikke andre bidrag enn slik deling og om mulig verving av noen nye gratisabonnenter. Bidrag i form av kommentarer og gjesteinnlegg mottas selvsagt med stor takk.

(Innlegget ble påbegynt 27.02.2019 og fullført 27.02.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Hits: 12

Kjell Inge Røkkes byggeprosjekter

Smartingen Kjell Inge Røkke vil bygge høyt på Fornebu. Mens Fornebu Velforening diskuterer om fem etasjer er for høyt, slår han til med 60 etasjer. Blant alle debattinnlegg m.m. om Røkkes planer, tror jeg styrelederen i Fornebu vel, Ingar Arneberg, treffer spikeren på hodet: Med et forslag om 60 etasjer som utgangspunkt for diskusjonen er det lettere å få gjennomslag for 30 etasjer senere. Denne teknikken synes jeg har preget flere av Røkkes byggeprosjekter.

Klikk på kartet for å lese Budstikkas oppslag om Røkke og Ihleholmen.

I 1996 kjøpte Kjell Inger Røkke Ihleholmen, en øy mellom Gåsøya og Ostøya i Indre Oslofjord. Der ville han rive den ganske store sommerboligen som sto der, og bygge nytt. Min kilde i kommunestyret hadde sett tegningene, og karakteriserte byggeprosjektet slik: “Det er ikke snakk om en holme med en hytte på, men en hytte med en holme under”. Nå viste det seg etter hvert at Røkke hadde flere – og kanskje mer ønskelige – alternativer. Felles for dem var at de lå på offentlig grunn på andre øyer, men han regnet vel med å kunne kjøpe eller gjøre et makeskifte med Ihleholmen. Imidlertid ble de offentlig eide øyene Bærumsdelen av Vestfjorden fredet, etter et benkeforslag som ble enstemmig vedtatt i kommunestyret. Så ble Røkkes planer for Ihleholmen avlyst, holmen ble solgt og det ble hyttepalass på Oppdal i stedet.

Klikk på kartet for å lese Budstikkas oppslag om Røkkes byggeprosjekt ved Konglungen.

Eller var Ihleholmen bare et lite forprosjekt for det egentlige: Ny bolig like ved Konglungen i Asker? Her kjøpte Røkke etter hvert tre tomter ved siden av hverandre på begynnelsen av 2000-tallet, og her bor han nå. Byggeprosessen var langvarig, med motstand fra både fylkesmann og miljøvernminister. Budstikka kan to ganger fortelle at omfanget blir redusert. Det ferdige bygget har tennisbane på taket, kino, hundeerom og garasje for 16 biler – men bare syv bad (mot 32 i “hytta” på Oppdal).

Ved lanseringen av blåtårnet på Fornebu var Røkke selv opptatt annetsteds, visstnok i et 60-årslag, og hadde i stedet sendt Erna Solberg for å kaste glans over begivenheten. Bærumsordfører Lisbeth Hammer Krog var også tilstede, og uttalte seg til NRK Dagsrevyen. Det gjorde også Nina Jensen, tidligere leder for den norske delen av WWF Verdens naturfond. Nå er hun leder for det Røkke-eide forsknings- og ekspedisjonsskipet REV Ocean, og har lært å snakke som reven i eventyret (“Dill-dall-holom,” sa reven, så grant og fint …), på samme måte som konsernsjef Øyvind Eriksen i Aker ASA.

Kjell Inge Røkke er ellers, etter hva jeg vet, den eneste norske næringslivslederen som er dømt for korrupsjon og har sonet fengselsstraff for det.

(Innlegget ble påbegynt 29.10.2018 og fullført 01.11.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Hits: 24

Talentløs telefonterror fra Santander Consumer Bank

De siste tre ukene er jeg blitt oppringt 20 – tyve! – ganger av Santander Consumer Bank, som jeg ikke har noe kundeforhold til. Men jeg har ikke snakket med banken. Det skyldes at samtalen blir brutt etter fire ring på min telefon, og da har jeg ikke rukket å svare. Det er dette jeg kaller telefonterror.

Det talentløse ligger i at det å ringe mitt mobilnummer er den eneste måten Santander prøver å komme i kontakt med meg på. Jeg har også fasttelefon, og når jeg googler navnet mitt, er både postadresse og denne bloggen blant de øverste svarene. Om Santander hadde kjent til disse alternative måtene for kontakt, burde jeg hørt noe i løpet av tre uker. I stedet har jeg fått to tekstmeldinger fra banken om at de har forsøkt å kontakte meg, og hvor de ber meg ringe tilbake. 

Jeg har ikke ringt tilbake. Jeg går ut fra at dette er en eller annen form for salgstelefon (selv om mitt mobilnummer er reservert mot telefonsalg), og jeg er spent på hvor lenge de har tenkt å holde på. Fortsetter det for lenge, burde jeg kanskje ringe bankens daglige leder eller styreformann (Brønnøysundregisteret har navnene) og spørre hva som er så viktig. Jeg ringer da helst sent fredag eller lørdag kveld. Eller kanskje jeg burde snakke med en av de 31 personene som – ifølge opplysningstjenesten 180.no – “bor” i postboks 177 på Lysaker, Santanders postboks. Vi får se. Videre utvikling av interesse blir rapportert her i bloggen.

Akkurat i denne saken ser det ellers ut som Lars West Johnsen i Dagsavisen og jeg har samme interesser, men ulik motstander.

.

.

.

.

(Innlegget ble påbegynt 11.10.2018 og fullført 11.10.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Hits: 50

Uregistrerte håndverkere med språkproblemer

Fire brosjyrer med “norsk” språk. Klikk for å lese.

I august i fjor skrev jeg om håndverkere som brukte engelsk i brosjyrer henvendt til norske meg (Språklig jåleri). Håndverkerne hadde navn som antydet utenlandsk opphav, og ingen av dem var registrert i Brønnøysund-registeret. Verden går fremover. Årets tilsvarende brosjyrer er på norsk – jeg burde kanskje skrevet “norsk” –  men fortsatt finner jeg  ikke utgiverne  i Brønnøysund-registeret.

For alt jeg vet, kan dette være svært dyktige håndverkere innen sine fag. Når jeg likevel ikke ville vurdert å ta kontakt, er én av grunnene at jeg må kunne kommunisere med håndverkeren. Jeg må kunne forklare med min vanlige norske dagligtale hva jeg vil ha gjort, og håndverkeren må kunne spørre på samme måte hvis noe er uklart. Språket i de brosjyrene jeg har fått, antyder – sammen med erfaring – at slik kommunikasjon kan by på problemer. Jeg spør meg også om disse håndverkerne har lest og forstått norske bestemmelser innefor sine forskjellige felt.

Tre av brosjyrene i min postkasse kommer fra henholdsvis en snekker, en maler og en som driver med graving. Den fjerde brosjyren er fra et byggefirma med en polsk (ser det ut som)  sivilarkitekt som leder. Ved søk i Brønnøysundregisteret får jeg samme svar for alle fire: “Antall treff: Ingen”. Dette er en annen grunn til at jeg ikke ville vurdere å ta kontakt med disse potensielt dyktige personene. Hvilke rettigheter har jeg overfor et uregistrert firma om det skulle oppstå problemer etter at arbeidet er utført?

Her på bruket har det vært en del håndverkere de siste ti-tolv årene i forbindelse med oppgradering av de to leilighetene i hovedbygningen (det har vært utleie der siden 1890-tallet). Firmaene har vært norske, men blant håndverkerne har det vært utlendinger, dog bare svensker, hvor det største problemet for meg har vært at de er så høflige. I 2015 ble taket på hovedbygningen renovert av et velrennomert firma. Arbeidet tok et par måneder, og i løpet av den tiden registrerte jeg bare én nordmann, en lærling som var med på å rigge ned de siste dagene. Men firmaet var norsk og kontaktpersonen der var norsk. De to som gjorde mesteparten av jobben, var fra henholdsvis Polen og Estland, og de kommuniserte seg imellom på russisk. Slik kom den store verden til lille Langset.

(Innlegget ble påbegynt 22.03.2018 og fullført 23.03.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Hits: 7

Kommunalt eller privat søppel?

Klikk på bildet for å komme til RenoNordens nettsider – så lenge de eksisterer etter konkursen.

Firmaet som henter søppel her på bruket er konkurs, men får lov til å fortsette hentingen i ti dager. Så den store, grønne bilen kom som vanlig fredag formiddag, og jeg har satt ny, tom sekk i stativet. RenoNorden overtok avfallshåndteringen i Bærum i april i år etter å ha lagt inn et anbud som var 47 millioner lavere enn nærmeste konkurrent. Anbudet på 145 millioner viste seg senere å bygge på en regnefeil hos RenoNorden.

Nå kommer kravene om at kommunen “må ta søppeltømmingen tilbake fra de private”, bl.a. fra stortingsrepresentantene Bjørnar Moxnes (Rødt) og Torgeir Knag Fylkesnes (SV). Men det kan vel heller se ut som problemet i dette tilfellet ligger hos kommunen, som ikke undersøkte bakgrunnen for den store prisforskjellen (Budstikka 05.05.2017). Før RenoNorden hadde Transportsentralen Asker og Bærum (TAB) utført denne tjenesten i 60 år (ifølge Budstikka), og da registrerte jeg ikke noe krav om at at kommunen skulle overta.

En av de som går inn for at kommunen skal overta renovasjonen, er Fagforbundets leder av Seksjon samferdsel og teknisk, Stein Guldbrandsen. Han mener en risiko ved at tjenestene settes ut på anbud, er at operatøren gir seg hvis utbyttet ikke lenger er stort nok. Det er vel å undervurdere selv kommunal kompetanse i anbudsbehandling litt for mye. Og når det gjelder utbytte for egne medlemmer, spiller det liten rolle om manglende renovasjon går ut over andre, slik Østlandssendingen dokumenterte da bl.a. Fagforbundet streiket i 2010.

___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Hits: 13