Norsk regjeringsmøte med verdenshistorisk betydning

For 77 år siden i dag ble det holdt statsråd på Stuguflåten i Romsdal. Stedet var ikke et frivillig valg. Den norske regjeringen, kongen og kronprinsen var på flukt fra nazi-Tysklands invasjonsstyrker.

NORTRASHIPs flagg, som visstnok ble lite brukt. De fleste skipene brukte det vanlige norske handelsflagget.

Statsrådet var et av de viktigste i norgeshistorien, og det fikk også verdenshistorisk betydning. På Stuguflåten 22. april 1940 vedtok den norske regjeringen å rekvirere alle norske skip, slik at de kunne brukes i kampen mot Hitlers Tyskland. Norges utenriksflåte var en av verdens største, og fikk avgjørende betydning for krigens utfall.

Vidkun Quisling, som hadde gjort statskupp pr. radio om kvelden 9. april, forsøkte også å få kontroll over handelsflåten. Han beordret alle norske skip til å gå til nærmeste nøytrale eller tysk-kontrollerte havn. Ingen adlød denne ordren. Det påstås at flere norske kapteiner sendte telegram til Quisling med ordlyden “Kyss meg i ræva”. Om dette kanskje er propaganda fra alliert side, beskriver det i hvert fall hva som hendte: sjøfolkene på ca. tusen norske skip gikk i alliert tjeneste.

De norske sjøfolkene utgjorde Norges største og viktigste bidrag til den allierte krigføringen. Fortellingene om krigsforlis er mange, og det er lett å la seg rive med av dramatiske detaljer. Jeg nevner derfor de områdene der denne krigsinnsatsen fikk betydning:

  • Sommeren og høsten 1940 sto Storbritannia alene igjen mot Hitler-Tyskland, og ble utsatt for terrorbombing for å tvinge britene til overgivelse. Det britiske flyvåpenet RAF kjempet innbitt mot det overlegne tyske Luftwaffe i det som ble kalt The Battle of Britain. Halvparten av drivstoffet til de britiske flyene kom på norske tankskip.
  • Også senere i krigen var den norske handelsflåtens transportkapasitet av avgjørende betydning. Innsatsen ble sammenliknet med en million soldater.
  • Handelsflåten ga den norske regjeringen et forhandlingskort i diskusjoner med sine allierte. I motsetning til eksilregjeringer fra flere andre okkuperte land disponerte den norske regjeringen ressurser som var viktige i krigføringen.
  • Handelsflåten ga den norske eksilregjeringen inntekter. Disse kunne brukes da freden kom og gjenreisingen begynte.

NORTRASHIP  ble navnet på dette “rederiet”, som var verdens største. Skipene  var bemannet med dyktige sjøfolk, de fleste norske, men også folk fra andre nasjoner.  Ca. 3.700 personer omkom i krigsforlis. Dette var den største gruppen norske falne under krigen.

Under verdenskrigen 1914-1918 omkom 2.500 norske sjøfolk i krigsforlis selv om Norge var nøytralt. Derfor var det ved krigsutbruddet 3. september 1939 klart for alle at dette var farlig for norske skip og sjøfolk. Det kan man høre av NRKs sending den dagen, der sjøfolkene blir nevnt før man forteller hva som har hendt.

For sjøfolkene varte krigen i seks år, fra krigsutbruddet 3. september 1939 til Japan undertegnet kapitulasjonserklæringen 2. september 1945. De nitti prosentene av NORTRASHIPS mannskaper som overlevde krigen, fikk i etterkrigstiden en behandling som er en stor skamplett på norsk etterkrigshistorie. Det femte av de seks programmene i NRK-serien Evig heder handler om dette. Alle programmene er tilgjengelige på NRKs nett-TV, og anbefales på det sterkeste.
___________________________________________________________________________

Share
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Når du trykker på knappen “Publiser kommentar” nedenfor,
blir kommentaren sendt til Torgeir, som senere legger den ut her.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

seven + thirteen =