Kategoriarkiv: Historie

Krigsutbrudd

Aftenpostens forside 4. september 1939.

2. verdenskrig begynte med det tyske angrepet på Polen 1. september 1939. Men krig mellom stormakter ble det først 3. september, for 82 år siden i dag, da Storbritannia og Frankrike erklærte krig mot Tyskland fordi de hadde garantert for Polens sikkerhet. Krigserklæringen kom etter et ultimatum som ble stilt 1. september, der Storbritannia og Frankrike forlangte at angrepet mot Polen ble innstilt og at de tyske styrkene skulle bli trukket ut av Polen, noe Hitler-Tyskland avslo.

Dette skjedde nesten syv år før jeg ble født. Men takket være datidens og nåtidens tekniske nyvinninger har jeg i mine arkiver opptak av lyd som samtiden hørte . Tyskernes kansler Adolf Hitler, den britiske statsministeren Neville Chamberlain og NRK formidlet nyheten om krigsutbruddet på tre nokså ulike måter.

Hitler holdt tale 1. september – i kjent stil:

Chamberlain holdt radiotale 3. september kl. 11.15 – adskillig mer neddempet og alvorstynget enn Hitler hørtes ut to dager tidligere:

Norsk Rikskringkasting meldte om krigsutbruddet et par timer etter Chamberlains tale. Det var søndag, og meldingen ble visst holdt tilbake til den radiooverførte  høymessen var ferdig:

Som kjent var handelsflåten og dens sjøfolk det viktigste norske bidraget til den allierte seieren i 2. verdenskrig. Allerede i NRK-meldingen om krigsutbruddet blir sjøfolkene nevnt («en alvorlig hendelse, ikke minst for våre sjøfolk») – de nevnes til og med før det blir opplyst hva den alvorlige hendelsen var.

For treti år siden, 17. januar 1991. åpnet en utstilling på Sjøfartsmuseet om handelsflåten under krigen. Den dagen ventet en hel verden på at en USA-ledet koalisjon (med FN-godkjennelse) skulle angripe Saddam Husseins okkupasjonsstyrker i Kuwait. Med den bakgrunnen ga det en merkelig følelse å se i utstillingen  forsiden av en Oslo-avis fra begynnelsen av september 1939 med overskriften «Endnu kan freden kanskje reddes» (Til de som synes det er noe kjent med datoen 17. januar 1991: gulfkrigen brøt ut den dagen, og det var den dagen H.M. kong Olav V døde).

(Innlegget ble påbegynt 01.09.2021 og fullført 01.09.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.

Fred, folkeavstemning og byggevirksomhet

I dag er det 376 år siden freden i Brömsebro, der Norge måtte avstå Jämtland og Härjedalen til Sverige. Freden m.m.m. er tidligere omtalt i blogginnlegget En fredsavtale, landavståelser og en plass på datoen 23. august – Wikipedia opererer med både 13. og 23. august i sin omtale av freden.  Året var i hvert fall 1645.

Og 1905 var året da Norge satte slutt for unionen med Sverige, med det endelige punktum i form av en folkeavstemning på dagens dato. Om den da 260 år gamle Brömsebro-freden hadde innvirkning på resultatet av folkeavstemningen, vet vel ingen. Resultatet ble i hvert fall et rungende ja til unionsoppløsning: 368,208 stemmer for, 184 mot.

Her på bruket gledet vi oss 13. august 1993 over at byggearbeidene på den nye hovedflyplassen på Gardermoen begynte, noe som pekte fremover mot at vi skulle bli kvitt forurensningen fra Fornebu.

Noen allmenn glede var ikke å spore da et annet «byggverk» ble igangsatt 32 år tidligere. Da begynte byggingen av Berlin-muren, som ble et symbol for den kalde krigen mellom Sovjetunionen og «Vesten». Muren forsvant først i 1991 etter Sovjetunionens kollaps.

Det musikalske innslaget knyttet til dagens dato er Hound dog, som ble innspilt første gang 13. august 1952. Den senere innspillingen med Elvis Presley er godt kjent, her er originalen med «Big Mama» Thornton (Winnie Mae Thornton):

(Innlegget ble påbegynt 09.08.2021 og fullført 10.08.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Bærum kommunes kulturavdeling tar ikke utfordringen?

Fra Ingunn Stuvøy (kulturavdelingens fagansvarlige for kulturvern) kom det i går (12. august) en e-post som jeg tror betyr at kommunen ikke tar utfordringen om å gjenskape H7-merket på Kalvøya. I e-posten står det bl.a.:

«H7-merket på Kalvøya er som du sier utvisket, og du tar opp om dette burde males opp igjen og markeres med et arrangement.
Denne ytringen var en svært modig handling den gang den ble utført og hadde en stor og viktig funksjon i sin samtid.
I dag har denne ytringen ikke samme vekt.
Vi har mange oppgaver som er pålagt oss. Jeg beklager at denne ikke kan prioriteres fra vår side.»

Vi får håpe at kransenedleggelser ved Rytterstatuen og Leif Tronstad-monumentet i Sandvika på frigjøringsdagen neste år hører til blant de prioriterte oppgavene. Vi må aldri glemme var tittelen på et felles innlegg i Budstikka 8. mai i fjor av Bærums ordfører Lisbeth Hammer Krog og hennes kollega i Asker, Lene Conradi.

Tidligere blogginnlegg om dette:
19.06.2020: Kalvøya-opplevelser
09.07.2021: Utfordring til Bærum kommunes kulturavdeling
26.07.2021: Gjentatt utfordring til Bærum kommunes kulturavdeling
06.08.2021: Utfordring til Bærum kommunes kulturavdeling (gjentakelse nr. 2)

(Innlegget ble påbegynt 12.08.2021 og fullført 13.08.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Fiin gammel

I dag er det 81 år siden jazzmusikeren Egil Kapstad ble født. For meg er han først og fremst skaperen av melodien til Fiin gammel, her fremført av Rolf Søder (tekst av Peter Magnus) med Kapstad ved klaveret:

Tre jazzmusikere delte 6. juni som fødselsdag: Trommespilleren Svein «Crico» Christiansen (1941-2015), saxofonisten Sigurd Køhn (1959-2004) og pianisten Egil Kapstad (1940-2017). Sistnevnte fikk Spellemannsprisen i klassen Årets jazz to ganger (1989,1994), og var begge ganger nøye med å fremheve sine medmusikanter. Men i Blues O’mighty er Egil Kapstad utvilsomt den sentrale musikeren (i samspill med bassisten Terje Venaas og trommespilleren Egil Johansen):

Blues er en musikkform som kanskje passer godt på 6. august, datoen da atombomben ble sluppet over Hiroshima i 1945. Bruken av det nye våpenet har blitt mye kritisert i ettertid, men er ikke vanskelig å forstå ut fra samtidens militære vurderinger. Erobringen av Okinawa var nettopp gjennomført (Normandie-landgangen var en langt mindre operasjon) og hadde gitt en pekepinn om hvordan invasjon av det japanske hovedlandet kunne bli, noe som kanskje bidro til beslutningen om å bruke atomvåpen. Uansett: En ny tidsregning begynte i dag for 76 år siden.

(Innlegget ble påbegynt 03.08.2021 og fullført 03.08.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Tekniske nyvinninger – seier og nederlag

Dagens dato er en verdig kandidat som Dagen for tekniske nyvinningers seier og nederlag p.g.a. fire personer og hendelser:

Henry Ford (1863-1947).

Henry Ford ble født for 158 år siden i dag. I tillegg til bilmerket som er oppkalt etter ham, er han kjent for å ha innført samlebåndet i masseproduksjon – en innretning som Charlie Chaplin beskrev på sin måte i filmen Modern Times.

I 1914, året etter det første samlebåndet, fløy Tryggve Gran som den første over Nordsjøen (fra Skottland til Jæren). Turen gikk raskt etter datidens målestokk: bare fire timer og ti minutter.

Tryggve Grans nordsjøfly i Cruden Bay, Skottland. Tryggve Gran (flysertifikatbildet!) i øverste venstre hjørne.
Magne Myrmo, siste verdensmester på treski.

Skiløperen Magne Myrmo ble født på dagens dato i 1943. Han bidro til et av de tekniske nyvinningenes nederlag da han i 1974 – med treski – tok VM-gull på 15 km og slo slo østtyskeren Gerhard Grimmer, som gikk på glassfiberski. Myrmo var den (foreløpig?) siste som ble mester på treski.

Ferdinand Porsche (1875-1951) og den klassiske «bobla».

Enda et nederlag skjedde i 2003, da den siste klassiske Folkevogn-bobla forlot fabrikken i Mexico. Den var klassisk i den forstand at konstruksjonen bygde på Ferdinand Porsches opprinnelige modell fra 1930-tallet (Volkswagens nye «boble» er egentlig en tilpasset VW Golf). I alt skal det ha blitt produsert 21.529.464 eksemplarer av den klassiske «bobla» i tillegg til de som ble produsert før siste verdenskrig – det skal visst ha vært 600. Om bl. a. mitt eget forhold til folkevognbobla skrev jeg i blogginnlegget Suksess og nederlag fra mai 2021. Prøv også et bloggsøk (øverst til høyre på siden – klikk på det stiliserte forstørrelsesglasset) på folkevogn og finn tre andre blogginnlegg der «bobla» er med.

(Innlegget ble påbegynt 27.07.2021 og fullført 27.07.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer,

Gjentatt utfordring til Bærum kommunes kulturavdeling

For tre uker siden gjentok jeg min ett år gamle utfordring til Bærum kommunes kulturavdeling om å gjenskape H7-merket i den loddrette fjellveggen like innenfor «badebukta» på Kalvøya. For å være sikker på at utfordringen ble registrert, sendte jeg også en e-post til Berit Inger Øen, som på kommunens nettsider står oppført som kultursjef, og jeg la en lenke til blogginnlegget med utfordringen i Facebook-gruppen Du vet du er fra Bærum når …

Etter utfordringen i fjor fikk jeg ingen reaksjon. Eller kanskje kommunens standardreaksjon er ikke å gi tilbakemelding, for jeg har ikke hørt noe nå heller. Når det nå har gått tre uker, gjentar jeg utfordringen og ber om en tilbakemelding fra kommunen. En melding om at utfordringen avvises, er i tilfelle beklagelig, men det er i hvert fall et svar,

Facebookinnlegget avfødte ellers en kommentar (nedenfor), der jeg lærte at fjellskrenten heter Blinken, og der jeg også fikk en forklaring på det hvite merket som var malt på fjellet i Kalvøyas nordøstre hjørne (tvers over Sandviksbukta fra Langset), og som jeg alltid har trodd hadde noe med kart-arbeid å gjøre.

(Innlegget ble påbegynt 26.07.2021 og fullført 30.07.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer,

Sjøredning i 130 år

Norsk Selskap til Skibbrudnes Redning (NSSR) bruker nå betegnelsen Rednings-selskapet (RS) også i sin logo. På fartøyene står den inter-nasjonale forkortelsen for redningstjeneste, SAR (search and rescue).

I dag er det 130 år siden Norsk Selskab til Skibbrudnes Redning (NSSR) ble stiftet. 130 år er ikke noe jubileum (det er etter bloggerens mening hvert 25. år), men Redningsselskapet har likevel fortjent rosende omtale. I dag har jeg inntrykk av at det stort sett er fritidsbåter som utgjør «kunde»-grunnlaget, tidligere var det kystflåten og særlig fiskefartøyer. Selskapet fikk sin pangstart i sitt første år da RS COLIN ARCHER var redningsfartøy i Nord-Norge. Jeppe Jul Nielsen forteller om begivenhetene i Hamningberg i mai 1894.

Hamningberg ligger på Varangerhalvøya. Klikk for større bilde.

Som det fremgår av fortellingen, klarte seilskøyta (uten motor!) COLIN ARCHER det datidens moderne dampskip ikke klarte, og Redningsselskapet holdt seg til seil som fremdriftsmiddel helt til 1930-tallet, da skøytene fikk hjelpemotor. De moderne rednings-«skøytene» er hurtiggående fartøyer. To av dem, ODD FELLOW og ODD FELLOW II, ble bygd av Fjellstrand på Omastrand i 1973 og 1974 av Fjellstrand Aluminium Yachts AS, en slags fortsettelse av min bestefars båtbyggeri.

Klikk på bildet for å lese mer om ODD FELLOW II og Redningsselskapet (helt nederst).

Sommeren 1893, da NSSR ble stiftet, stevnet tre senere berømte fartøyer nordover langs norskekysten. Det ene var redningsskøyta COLIN ARCHER, som hadde fått navn etter sin konstruktør. Han hadde også konstruert polarskipet FRAM, som denne sommeren var på sitt første tokt for å la seg fryse fast i drivisen og etter planen (som ikke lot seg gjennomføre, viste det seg) skulle drive med isen over Nordpolen. Det tredje skipet var DS VESTERAALEN, det første hurtigruteskipet, som brukte bare syv dager på seilasen fra Trondheim til Hammerfest (det heter fortsatt hurtigruten, men er nå den langsomste måten å reise på).

Blowing in the wind – i hvert fall tittelen – passer godt til Redningsselskapet og redningsaksjonen i Hamningberg, men da Bob Dylan spilte den inn på dagens dato i 1962, tror jeg ikke han hadde dette i tankene. Derfor har jeg valgt en innspilling med Peter, Paul and Mary:

(Innlegget ble påbegynt 06.07.2021 og fullført 06.07.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Utfordring til Bærum kommunes kulturavdeling

H7-merket på Kalvøya (under den røde pilen) rekonstruert på bilde tatt i 2020. Klikk for å se stort bilde.

For litt over ett år siden, i innlegget Kalvøya-opplevelser, kom jeg med en utfordring til kulturavdelingen i Bærum kommune om å gjenskape H7-merket som under krigen ble malt på fjellveggen på Kalvøyas vestside. Om utfordringen er mottatt, vet jeg ikke, så jeg gjentar den.

August 2022 kunne være en passende tid for ferdigstillelse. Da er det henholdsvis 150 og 140 år siden kong Haakon VII (H7-merket var hans emblem) og Einar Kristiansen (han som malte merket på fjellveggen) ble født. Ved avduking (eller hva det kan bli) av merket, ville det passe med Kong Haakon VII’s honnørmarsj av Oscar Borg, gjerne med bærumsbandet Opus 82, som fremførte marsjen på byscenen i Sandvika i 2019:

(Innlegget ble påbegynt 06.07.2021 og fullført 06.07.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

«Aldri mer 9. april»

Forsiden på Aftenpostens aftennummer 9. april 1940. Klikk for å lese hele avisen.

En titt på kalenderen i dag viser at man heller ikke i år har klart å gjennomføre slagordet i overskriften. Den som er enig i utsagnet i forrige setning, ser bort fra at «9. april» i norsk sammenheng ikke er en dato, men et begrep som for mange innebærer ubesluttsomhet og manglende beredskap fra offentlige myndigheters side.

Slik jeg kjenner historien fra aprildagene 1940, er det bl.a. en historie om hvordan enkeltpersoner iverksatte handlinger som fikk betydning for utviklingen: Leif Welding-Olsen, skipssjef om bord i vaktbåten POL III, Birger Eriksen, sjef på Oscarsborg festning, Olaf Helset, sjef for den norske styrken ved Midtskogen 10. april 1940.

Det er fristende å trekke paralleller mellom 9. april 1940 og 22. juli 2011. I rapporten om og vurderingene av begivenhetene i Oslo og på Utøya på den siste datoen brukte Gjørv-kommisjonen uttrykket «ressursene som ikke fant hverandre».

Da jeg gikk på folkeskolen, leste jeg alle bøkene i familiens bokhylle om krigen. Én av dem var Vi kommer igjen av Oluf Reed Olsen. Den hadde noen beskrivelser av episoder knyttet til Fornebu flyplass, og da jeg var lærer, mente jeg at fortellingen om Reed Olsens flukt fra en tysk lastebil på Lysaker kunne egne seg for høytlesing i en ungdomsskoleklasse jeg hadde i samfunnsfag (bl.a. historie), og der alle bodde i Bærum. Men alt var forandret på Lysaker siden 1940 p.g.a. at Drammensveien var bygd om til firefelts vei, så jeg måtte beskrive den gamle veien før jeg leste. Det var fortsatt en spennende historie, som også illustrerte hvor «enkelt» det var for motstandsbevegelsen i den første tiden etter 9. april.

Broene på Lysaker. Jernbanebroen (i forgrunnen) er fortsatt i bruk, og kan ses fra E18. Den to-felts veibroen (bak buen i jernbanebroen) er erstattet (overbygd?) av broen for seks kjørefelt på E18. Klikk for stort bilde.

(Innlegget ble påbegynt 06.04.2021 og fullført 06.04.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Stars and stripes forever

Stars and stripes i to versjoner.

De er ikke helt enige med hverandre borte i Sambandsstatene, men overskriften til dette blogginnlegget er de trolig enige om, selv om enkelte gjerne vil ha stjernene plassert på to striper som går i kryss.Kanskje kan de være helt enige om – til og med spille sammen, de som behersker dertil egnede instrumenter – at Sousa-marsjen The Stars and Stripes Forever er et godt valg som unionens offisielle marsj. Ellers synes jeg fortsatt at Jimmie Hendrix’ Woodstock-versjon av nasjonalsangen The Star Spangled Banner er svært god (men man må kjenne originalen) – den har vært brukt her i bloggen minst to ganger.

Klikk på bildet for å høre Alistair Cooke fortelle om USAs nasjonalsanger – etter en innledning om fugler.

Sousa-marsjen  er et tilskudd til patriotisk USAnsk musikk, men er ikke USAs nasjonalsang. Noe slikt hadde ikke landet før i 1931, slik Alistair Cooke fortalte i et av sine Letter from America (best å høre – klikk på  bildet til høyre – men BBC har også lagt ut en tekstversjon av kåseriet).

Det er vanskelig å forbedre Alistair Cookes kåserier, men jeg synes jeg har gjort det ved å lage lenker og gi noen kommentarer til de sangene han forteller om

God Save The Queen
Vi  kjenner melodien som vår kongesang. Jeg fant heldigvis en «riktig» versjon, som begynner stille, og blir «majestetisk» i siste del.

Yankee Doodle
Denne sangen lærte jeg på realskolen. Versjonen med fløyter og trommer passer godt, jeg tror fremføringen er inspirert av en skotsk Massed Pipes & Drums parade

Kaiserhymne (Heil dir im Siegerkranz)
YouTube-versjonen det er lenket til, begynner med bilde av en note. Den ser ekte ut, men viser en annen melodi (hør de første fire taktene av den) enn den man hører.  Ellers ser jeg ikke bort fra at Donald John, som er president i Sambandsstatene til førstkommende onsdag (20.01.2021), kunne tenkt seg en oversatt versjon av denne – særlig tittellinjen – som presidenthymne.

God Bless America
Den innspillingen jeg har valgt, begynner og slutter med kor a-capella (uten instrumentfølge). og kunne klart seg godt uten partiet med fullt orkester –synes jeg.

America the Beautiful
Innspillingen begynner med storband, noe som passer godt for en USAnsk «nasjonal»-sang. Koret kommer inn, litt gospel-aktig, først med melodien unisont, etter hvert flerstemt. Storband og kor hadde vært nok, etter min smak. Solisten synger profft, men denne sangen skal ikke være en prestasjon.
– – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – –
Les mer …
… om vår egen nasjonalsang og et par av verdens vakreste nasjonsanger i Fedrelandssanger og flagg fra 17. mai 2019.

(Innlegget ble påbegynt 14.01.2021 og fullført 14.01.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no