For 99 år siden i dag var det rådgivende folkeavstemning i Norge. Man kunne stemme ja eller nei til “lovfestet varig forbud mot tilvirkning, innførsel og omsetning av brennevin og sterk (het) vin”. Fylkene Kristiania, Akershus, Buskerud, Vestfold og Bergen hadde flertall mot forbudet, resten av landet var for. Forbudet ble vedtatt selv om færre en halvparten av alle de stemmeberettigede stemte for dette. Men som kjent er det flertallet av de som møter frem ved avstemningen som bestemmer, og valgdeltakelsen var på 66 prosent.
Forbud var allerede innført ved stortingsvedtak i 1914 og 1916. Det lovfestete, varige forbudet ble vedtatt i av Stortinget 1921. Dette sto ved lag til 1927, da det ble holdt ny rådgivende folkeavstemning som avskaffet forbudet. I mellomtiden var Vinmonopolet blitt opprettet med det formål å bringe alkoholomsetningen inn i kontrollerte former.
3. oktober 1919 var hele forsiden på Asker og Bærums Budstikke viet folkeavstemningen. Avisen argumenterer sterkt for å stemme nei til forbud. Hele side 3 av avisen er en annonse for nei-siden, med oppfordring på side 2 om å bruke siden som plakat. I annonsen står det bl.a.: “Ved Nei ophæves Forbudet. Men blir der Flertal av “Ja”er, fortsætter det nuværende Forbud med Hjemmebrænding, Surrogatfyld og stadig flere Drukkenskapsarrestationer i By og Bygd. Forbudet avler Lovbrud og Hykleri. Stem derfor Nei.” Det kan se ut som dette argumentet hadde noe for seg, for Store Norske Leksikons artikkel om brennevinsforbudet skriver omtrent det samme under overskriften Virkningene. I tillegg til det annonsen nevner av problemer et forbud vil føre til, kommer smuglingen. Den var omfattende (jeg tror min morfar deltok i denne virksomheten), og medførte annen kriminalitet av mer alvorlig art. Forfatteren Arthur Omre, som selv ble dømt for smugling, forteller om dette i romanen Smuglere (kan leses som e-bok på Nasjonalbibliotekets nettsider).
Det helt selvstendige Norge hadde sitt utspring i 1905 i en folkeavstemning som bekreftet stortingsvedtaket 7. juni. Like etter var det folkeavstemning om statsformen, republikk eller kongedømme. Også de siste fire folkeavstemningene har gått “i par”: For brennevinsforbud i 1919 og mot det samme i 1927, og to ganger mot norsk EF/EU-medlemskap i 1972 og 1993. Her er det hele tiden snakk om nasjonale folkeavstemninger. Lokale folkeavstemninger har det vært mange av, om målform, kommunesammenslåinger o.a. Hva med en folkeavstemning om bomstasjoner i Rogaland?
(Innlegget ble påbegynt 04.10.2018 og fullført 04.10.2018)
___________________________________________________________________________
 |
| Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre |
Til innholdsliste for denne utgaven
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
AF1 – Langtidsplanlegging: Artistene som skal synge i ymse kirker i desember, har allerede begynt å avertere. Jeg benytter derfor anledningen til å melde fra om at Hummer & Canari, den lille sanggruppen jeg er medlem av, vil avholde den tradisjonelle konserten i forbindelse med tenning av julesyrinbusken hos Erle 9. desember. Vi har allerede begynt å øve, men vi synger ikke julesanger slik at andre kan høre det. Og hverken vi eller de som averterte førjuls- og julekonserter i Aftenposten 22. september, slår Odd Nordstoga. 
AF2 – Åpenhet: Hvorfor er det så mye hets mot det russiske antidopingbyrået? De er helt åpne om sin virksomhet, og har satt skilt på døren – til og med på svensk – om hva som foregår der inne.
AF4 – Kinotilbud: For hundre år siden var det like mange kinoer i Oslo, eller Kristiania som byen da het, som det er i dag – syv. Filmene var nok kortere, og de var helt sikkert ikke i farger. Til gjengjeld fikk man kanskje levende pianomusikk ved siden av filmen. Fire av 1918-filmene handler om kvinner: Zigeuner-prinsessen, Kvindehjerter, Millionpiken og Piken fra Klubben. Jeg vakler mellom den siste og Egtemænd paa rangel. men jeg er vel som vanlig for sent ute til å få kjøpt billett før filmen blir tatt av plakaten.