Kategoriarkiv: Teknikk

Lyd «på boks»

Stereoanlegg med platespiller, forsterkerr og høyttalere.

For en stund siden hørte jeg om en gymnaslærer som hadde invitert en av sine klasser hjem til seg. Da de var kommet, skulle hun ordne noe på kjøkkenet, og sa, med et blikk på platespilleren og LP’ene i bokreolen: «Dere kan jo sette på en plate i mellomtiden.» Da hun kom tilbake fra kjøkkenet, viste det seg at elevene ikke visste hvordan de skulle løse oppdraget. Deres kompetanse på området musikk-avspillere begrenset seg til avspilling av lydfiler.

I dag er det 143 år siden Thomas Alva Edison tok patent på fonografen (144 år siden ifølge Store norske leksikon, men jeg holder meg til nettstedet This day in history), grammofonens forgjenger  og det første utstyret som kunne «lagre» lyd for senere avspilling. Fonografen brukte en rull til inn- og avspilling. Nedenfor er en demonstrasjon av fonografen, der den også settes inn i en lydhistorisk sammenheng.

Rullen ble senere erstattet av en plate, som var det rådende mediet gjennom hele 1900-tallet. Da jeg vokste opp på 1950-tallet, besto mine foreldres platesamling av 78-plater, for det meste populærmusikk fra 1940-tallet, og «musikkanlegget» var en sveivegrammofon. Men alle klassekameratene mine hadde platespiller og  plater med musikk de hadde hørt på Radio Luxembourg (Wikipedias valg av kart til artikkelen om Radio Luxembourg kan tyde på at den er skrevet av en som aldri selv opplevde radiostasjonen).

Da familien anskaffet en platespiller («allerede» da jeg gikk på realskolen), kjøpte også jeg 45-plater og 33-plater. Det var en stereospiller, men vi hadde ikke stereoanlegg, så jeg prøvde meg frem med to radioer som forsterkere for å få stereo-effekt.

Grammofonplatene ble avløst av kompaktplater (CD – fra engelsk compact disc), et medium jeg aldri ble helt fortrolig med, fordi det tok mange år før jeg anskaffet en CD-spiller. Derfor har jeg ingen CD-samling å snakke om, men en velspilt samling LP-er og – ikke minst – utstyr å spille dem på. Jeg kan til og med digitalisere avspillingen slik at den kan brukes her i bloggen. Tro om Edison så den muligheten da han tok patent på fonografen?

Sveivegrammofonen fra 1950-tallet og forskjellig annet avspillingsutstyr fra forrige århundre blir nok tema i en senere blogg. Det tar litt tid, for jeg vil gjerne vise bruken i levende bilder med lyd.

(Innlegget ble påbegynt 16.02.2021 og fullført 16.02.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Leirras

Avstanden mellom Sandvika i Bærum og Ask i Gjerdrum er ca. 35 km.

Når det skjer store ulykker «i nærheten» (det er ca. 35 km i luftlinje til Ask i Gjerdrum), tenker man selvsagt på hvordan man – om mulig – kan bidra til å gjøre situasjonen lettere for de som er rammet. Det ser ut som de er vel ivaretatt av både myndighetene og det nære nabolaget, men hvis noen har bruk for meg, er jeg klar.

Av store rasulykker husker jeg to, og har i tillegg hørt om én. Rissa var stedsnavnet som dukket opp i hukommelsen da jeg hørte at raset i romjulen var et leirskred. I 1979, da Rissa-raset skjedde, hadde jeg et par kolleger som var trøndere, og var derfor bekymret for om de var indirekte berørt (det var de heldigvis ikke). Raset ble filmet av to personer som den dagen tilfeldigvis skulle prøve nyanskaffede smalfilmkameraer. Filmene som Kjell Karlsen og Knut Singstad tok  opp, er blitt brukt i en film som NGI (Norges Geotekniske Institutt) har lagd om kvikkleireras, og som forklarer mye også om det som har skjedd i andre ras.

Rissa og Verdal ligger i hver sin del av Trondheimsfjorden.

I 1953 gikk et leirras ved Bekkelaget i Oslo. Da var jeg så vidt begynt på skolen, men jeg mener å huske raset og bilder i avisen (som jeg ennå ikke hadde begynt å lese). Det var et lite ras, men både tog- og veiforbindelsen sørøstover fra Oslo ble rammet, og fem personer omkom i en buss som ble tatt av raset. Lyskrysset ved Ormsund på Mosseveien ligger midt i rasområdet.

Lyskrysset ved Ormsund ligger midt i rasgropa ved Bekkelaget.

Raset i Verdal skjedde så langt tilbake som i 1893, og var enormt, med en rasoverflate på mer enn tre kvadratkilometer. 116 mennesker omkom. Det finnes noen få bilder fra katastrofen, og selvsagt ingen film, men i en kort dokumentarfilm forteller lokalhistorikeren Øystein Walberg om det som skjedde. Han kommer også inn på hvordan rasulykken ble opplevd av samtidens mennesker.

Direkte og bakenforliggende årsak(er) til raset i Gjerdrum blir kanskje klarlagt etter hvert. Både Rissa- og Bekkelagsraset ble antakelig utløst av gravearbeid (filmen om Rissaraset viser hvordan selv små arbeider kan utløse store skred). Verdalsraset var trolig et naturlig ras, utløst av at Verdalselva hadde gravd seg inn i terrenget.

(Innlegget ble påbegynt 06.01.2021 og fullført 06.01.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

«Små» forandringer

Skarpe iakttakere blant de som har lest denne bloggen en stund, har lagt merke til at anførselstegnene i overskriften, av noen kalt «korporalvinkler» har blitt tatt i bruk de siste ukene, mens “gåseøynene” ikke lenger brukes.


Freias melkesjokolade har forandret utseende, men smaken er etter min vurdering den samme. Jeg håper noe tilsvarende gjelder denne bloggen, selv om sitattegnene har skiftet utseende.

Da jeg gikk på skolen – det er ganske lenge siden – lærte vi å ramme inn et sitat med gåseøyne nede på linjen foran sitatet og oppe etter sitatet.  På tastaturet jeg nå skriver på, er det bare et «oppe»-tegn, som etter tradisjonell skrivemaskin-standard brukes før og etter et sitat. Men jeg har latt meg overbevise av en grundig artikkel av Torbjørn Eng på hans egne (tror jeg) nettsider om at «korporalvinkler» er det rette tegnet å bruke, og at det heter sitattegn. Med et PC-tastatur får man tegnene ved å holde <alt>-tasten nede mens man skriver tallene 0171 for «-tegnet og 0187 for »-tegnet. For meg som har en lite samarbeidsvillig venstrehånd, er dette nesten enklere enn «gåseøyne»-tegnet. Men jeg kommer ikke til å gå tilbake i gamle bloggutgaver for å rette.

(Innlegget ble påbegynt 29.12.2020 og fullført 30.12.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Ikke-digitale løsninger krever mennesker

To ganger denne uken har jeg opplevd at en digital, tilsynelatende floke har løst seg straks et vettugt menneske kom inn i bildet.

Klikk ovenfor for å lese blogginnlegget fra mars i år.

Først fikk jeg e-post fra Dagsavisen om at mitt abonnement (tre måneder for kr 1,-) var fornyet, dvs. at det hadde gått over til et fullpris-abonnement. Dagsavisen (på papir) har ikke endret seg siden jeg sluttet å lese den daglig, jeg var ikke interessert i å betale for noe fullpris-abonnement, men fristen for å avslutte var passert et par dager før jeg fant e-posten. Dette ringte jeg avisens kundeservice for å fortelle, og hadde forberedt meg på en vanskelig diskusjon. Det kunne jeg spart meg. Hun som tok telerfonen, oppfattet straks poenget, foreslo – før jeg fikk spurt om det – å  avslutte abonnementet straks og ba om et kontonummer som beløpet som var trukket fra mitt kredittkort, kunne overføres til. Dette hadde hun åpenbart fullmakt til, men det holder ikke med fullmakt, den må også brukes med vett, slik hun gjorde. Hun mente åpenbart at hennes oppgave var å løse problemer for kunder som ringte, og hun burde snarest mulig få jobb som veileder for andre kunde-“servicer” – jeg kan raskt fremskaffe en liste.

Min andre digitale floke denne uken hadde utgangspunkt i eget sommel; jeg hadde glemt å melde meg på et kurs jeg var svært interessert i, og sendte en tekstmelding med spørsmål om det fortsatt var mulig å melde seg på. Rett etterpå ringte hun som hadde mottatt tekstmeldingen, også hun en problemløser. Kurset var egentlig fulltegnet, kunne hun fortelle, men det var vanligvis noen som ikke møtte opp, så hvis jeg ville ta sjansen, var det bare å komme, noe jeg straks takket ja til.  Dette kunne vi kommunisert tungvint og digitalt om (med tekstmeldinger), men hun fikk saken raskt avklart ved analog kommunikasjon (også kalt “samtale”). Man skulle nesten tro hun hadde lest blogginnlegget Til kamp for gammeldags kommunikasjon! fra februar i år.

Kurset, som jeg kom med på, ble arrangert av Senior Norge, som i sitt ukebrev til medlemmene denne uken også skriver om  digitale “velsignelser”. Klikk på  brevtoppen nedenfor for å lese.

Klikk ovenfor for å lese ukebrevet fra Senior Norge. Det har tittelen “Kontantløst samfunn – vi krever omsorgsfull overgang!”

(Innlegget ble påbegynt 05.06.2020 og fullført 05.06.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Sandviksbukta: En grønn sone fra Kadettangen til Sjøholmen

Dette er en lett omarbeidet versjon av innlegget Det er en tunnel i din fremtid fra 17. januar i år.

–  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  – – – – – – – – – – –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –

Om noen år blir Sandviksbukta kvitt veien som sperrer mot sjøen. Med noen få grep kan det da skapes et grønt belte fra Rådhusparken til Sjøholmen etter at E18 er lagt i tunnel, veiområdet langs Lakseberget er frigjort og motorveibroen over Sandvika er revet.

Fra veiområde til grøntområde ved Sandviksbukta. Klikk på bildet for stor versjon i eget vindu.

Langs Lakseberget er løsningen enkel. En støpt tunnel her kan gå fra rundkjøringen ved Malmskriverbukta og så langt som det er nødvendig mot Solvikbukta (omtalt her i bloggen i innlegget Ny ide for Sandviksbukta).

Men Sandviksveien vil fortsatt være en barriere mellom Sandvika og sjøen ved Rådhusparken og Malmskrivergården slik veien nå går. Hvis Sandviksveien legges i tunnel fra rundkjøringen ved Malmskriverbukta, er det problemet løst. Tunnelen kan munne ut i fjellskjæringen ved Kjørbokollen eller i den underjordiske rundkjøringen under Sandvika storsenter. Massene fra tunnelen kan fylles over den støpte tunnelen langs Lakseberget, og rundkjøringen kan også overbygges og dekkes på denne måten. Slik gjenskapes terrenget nesten slik det var før veiutbyggingen på 1960-tallet. Fra tunnelen vestover fra rundkjøringen kan det gå sidetunneler til påtenkte parkeringsanlegg under Rådhusparken eller under nybyggene i Sandvika øst.

Ny Sandviksvei i støpt og overdekket tunnel langs Lakseberget og i tunnel fra Malmskriverbukta og vestover gjenskaper terrenget slik det var før 1963. På bildet er rundkjøringen ved Malmskriverbukta vist, men også den kan overbygges.

I skråningen som blir gjenskapt fra Rådhusparken til Sjøholmen, kommer sykkelvei i egen trase. Nærmest sjøen ligger kyststien, som kan knyttes til boligområdet i Sandviksåsen med gangveier i siksak (tilgjengelig for alle) og trapper (for de som vil mosjonere). Om noen skulle ønske det, er det til og med mulig å lage en rutsjebane på kommunal grunn fra toppen av Sandviksåsen til Sandviksbukta.

Statens vegvesen vil at lokalveien skal ha fire kjørefelt og to kollektivfelt, og vil  legge den på det området der E18 nå går. Man må trolig være ansatt i Statens vegvesen (for min del gjerne uttalt Satans vegvesen) for å mene at slike dimensjoner er nødvendig, når lokalveistrekningen i praksis er en ny del av en eksisterende tofeltsvei med fortau. Forhåpentlig finnes det politikere i Bærum som vil stå opp mot Statens vegvesen i denne saken. De politikerne bør hedres med en statue når grøntområdet fra Rådhusparken til Sjøholmen er ferdig!

Ideen om å bygge en ny bydel i Sandvika ved å fylle én million kubikkmeter masse i sjøen er så spinnvill at den bare må avvises.

Oslo hadde også sin barriere mellom byen og sjøen. Den forsvant da Festningstunnelen og senere Bjørvikatunnelen åpnet, slik at byen igjen fikk kontakt med sjøen. Heldigvis ble det aldri noe av ekspertenes plan om en motorvei gjennom Slottsparken.

   
Fra motorvei gjennom Slottsparken til tunnel under Rådhusplassen. Klikk på illustrasjonene for å lese detaljer.

(Innlegget har tidligere stått her i bloggen i en litt annen versjon under tittelen Det er en tunnel i din fremtid)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Armbåndsur fra Jula

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Klokke kjøpt hos Jula for kr 149,-. Bildet er hentet fra Julas nettsider.

Først en innrømmelse: Når jeg ringer “kundeservice” og blir møtt med velkomst av typen “Hej, det er Lotta, vad kann jag göra för dig?”, går jeg i forsvarsmodus. Da kommer de automatiske svensk-kritiske refleksene jeg har arvet fra bestefar (med samme navn som jeg), som ifølge min mor – hans svigerdatter – hadde sett på med gledestårer i øyene da det rene, norske splittflagget ble heist på Akershus etter unionsoppløsningen i 1905.

Bruksanvisning til klokken (nederst – fyrstikkesken er med for å vise størrelsen).

Jeg har kjøpt et armbåndsur i det svenskeide firmaet Jula, som har en filial i Sandvika, og som på sine nettsider fortsatt bruker det ubegripelige slagordet “Alt for hjemmefiksere til proffe”. Prisen var kr 149,- og armbåndsuret tilfredsstiller mine få krav: analog visning (dvs. med visere) og sekundviser. Bildet til høyre er hentet fra presentasjonen av klokken på Julas nettsider.

Bruksanvisningen som fulgte med, er trykt på for- og baksiden av et ark på 11,5 x 8,5 cm, og er på fire språk. Den norske delen omfatter hele 87 ord som jeg gjengir nedenfor med samme ortografi og tegnsetting som orignalen (skriften er litt forminsket her, mens den i pakningsvedlegget var så liten at forstørrelsesglass var nødvendig):

___ARMBÅNDSUR
___Bruksanvisning
___(Oversettelse av original bruksanvisning)
___Viktig! Les bruksanvisningen nøye før bruk.
___Ta vare på den for fremtidig bruk.

——-
___Med forbehold om endringer.
___Ved eventuelle problemer kan du kontakte vår erviceavdeling på

___telefon 67 90 01 34.
___www.jula.no
——-
___Verne om miljøet!
___Må ikke kastes sammen med husholdningsavfallet! Dette produktet må

___inneholder elektriske eller elektroniske komponentersom skal gjenvinnes. Lever

___produkt till gjenvinning på anvist sted, f.eks. kommunens miljøstation.
——-
___NO – INNSTILLING AV KLOKKESLETT
___1. Trekk ut kronen.
___2. Vri på kronen for å stille inn ønsket klokkeslett.
___3. Sett kronen tilbake til opprinnelig posisjon.

Dette var litt knapt, tenkte jeg. Men med tanke på før nevnte arvede bestefarsreflekser overfor svensktalende “kundeservice” på telefon, valgte  jeg å spørre pr. e-post – og fikk svar på svensk. Her er korrespondansen:

___Meg, 17. juli:
___Sist uke kjøpte jeg et armbåndsur på Jula i Sandvika, varenummer 003160. I ___pakningen ligger et brettet ark (11,5×8,5 cm). Dette er muligens ___bruksanvisningen, men der står det bare hvordan man skal stille klokken. Finnes ___en annen bruksanvisning som ikke lå i den pakningen jeg kjøpte?

___Jula, 17. juli:
___Det är enbart en manual som medföljer armbandsur 003160. Har du några mer ___frågor eller funderingar är du välkommen att höra av dig igen till oss.

___Meg, 17. juli:
___Tre spørsmål, som jeg hadde ventet å finne svar på i en bruksanvisning:
___1. Ifølge produktinformasjonen på Julas nettsider er batteriet utskiftbart. ___Hvordan skifter man batteri?
___2. På urskiven er det tre runde felt med viser og tall. Hva er dette?
___3. På hver side av kronen er noe som ser ut som trykknapper. Hvilken funksjon

___har de?

___Jula, 17. juli
___På baksidan av klockan tar du bort en bricka och innanför den sitter batteriet.
___Dessa tre små cirklarna på urtavlan är endast en design och har ingen funktion.
___Dessa knappar på sidan har ingen funktion heller utan är endast en design på ___klockan.

___Meg, 22, juli
___Jeg går ut fra at “bricka” på svensk er det samme som “brikke” på norsk. ___Baksiden av min klokke er helt blank, jeg ser ingen brikke og ingen annen ___mulighet for å åpne klokken (se vedlagte bilde). Så spørsmålet mitt er fortsatt: ___hvordan skifter man batteri?

___Jula, 23. juli:
___Detta har tagits vidare till berörd avdelning som ser närmare på saken. Om du ___önskar att göra en reklamation av produkten kan du ta med denna in till ett av ___våra varuhus tillsammans med inköpsbevis där de kan hjälpa dig vidare med en ___reklamation av produkten.

___Meg, 24. juli:
___Jeg venter spent på svar fra “berörd avdelning”.

Jeg venter fortsatt på svar. Jeg skal purre, og bloggens lesere vil bli orientert om eventuell videre utvikling.

Det hører med til historien at kundeservice hos Jula her i Sandvika alltid har vært svært hjelpsomme. Når det gjelder valg av klokke, er jeg visst ikke noen typisk kunde, ifølge Resett.

Klikk på bildet for å lese hva NTB skriver.

(Innlegget ble påbegynt 24.07.2019 og fullført 24.07.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Bildeformat i TV-reportasjer

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no. Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite. Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Da Jon Gelius var i Dagsrevyen – hvordan så han ut over snippen?

                          

Det ene bildet ovenfor er manipulert, og jeg håper alle ser at det gjelder bildet til venstre. Og slik manipulasjon av bilder skjer rett som det er i NRK TV. Det skjer trolig ikke bevisst, men det er utrolig at de som arbeider i et bildebasert medium ikke ser forskjellen.

Det TV-apparatet min familie vant i lotteri da jeg gikk i femte klasse, hadde en nokså rund skjerm, men forholdet mellom bildebredden og -høyden var 4:3. Dagens TV-sendinger lages i formatet 16:9, og når man lar “gammel” høyde tilsvare “ny” høyde og overlater resten til automatikken, blir bildet strukket i bredden. Dermed får folk på bildet rundere ansiktet og ser tykkere ut enn i virkeligheten. Se på disse klippene fra en reportasje om kong Haralds besøk til dronning Elizabeth i november:

    
Dronning Elisabeth og den norske kongen i 2018, 1969 og 1955. Klikk på bildene for å se dem i stor utgave i eget skjermbilde.

At man i en hektisk nyhetsredaksjon ikke har tid til det ekstra-arbeidet det trolig er å vise film med riktig bildeformat, er forståelig. Men det er rart at en profesjonell redaksjon ikke har systemer som gjør dette automatisk eller med få tastetrykk. Enda merkeligere er det når man i NRK-arkivet finner hele filmer med denne format-feilen. De som har vokst opp med 16:9-formatet, tror antakelig at folk var kortere og tykkere og med rundere fjes før i tiden.

(Innlegget ble påbegynt 29.01.2019 og fullført 29.01.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Det er en tunnel i din fremtid

En lett omarbeidet versjon av dette innlegget står under overskriften Sandviksbukta: En grønn sone fra Kadettangen til Sjøholmen (25.10.2019).

–  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  – – – – – – – – – – –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –

I dag er det 29 år siden Oslotunnelen åpnet og barrieren mellom Oslo sentrum vest og sjøen forsvant. 20 år senere kom også Operatunnelen, og Oslo sentrum øst fikk igjen kontakt med sjøen. Heldigvis ble det aldri noe av ekspertenes plan om en motorvei gjennom Slottsparken.

   
Fra motorvei gjennom Slottsparken til tunnel under Rådhusplassen. Klikk på illustrasjonene for å lese detaljer.

Om noen år blir også Sandviksbukta kvitt veien som sperrer mot sjøen. På samme måte som med motorveien gjennom Slottsparken har ekspertene sine ideer. De vil fylle én million kubikkmeter masse i sjøen. men uten å bestemme hva denne fyllingen skal brukes til. Når den tanken forhåpentlig snart er lagt på is, gjenstår noen få grep for å skape et grønt belte fra Rådhusparken til Sjøholmen etter at E18 er lagt i tunnel.

Fra veiområdet til grøntområde ved Sandviksbukta. Klikk på bildet for stor versjon i eget vindu.

Langs Lakseberget er løsningen enkel, slik jeg skrev om her i bloggen i slutten av november (Ny ide for Sandviksbukta). En støpt tunnel her kan gå fra rundkjøringen ved Malmskriverbukta og så langt som det er nødvendig mot Solvikbukta.

Men slik Sandviksveien nå går, vil den fortsatt være en barriere mellom Sandvika og sjøen ved Rådhusparken og Malmskrivergården. Hvis veien legges i tunnel fra rundkjøringen ved Malmskriverbukta, er det problemet løst. Tunnelen kan munne ut i fjellskjæringen ved Kjørbokollen eller i den underjordiske rundkjøringen under Sandvika storsenter. Massene fra tunnelen kan fylles over den støpte tunnelen langs Lakseberget, og rundkjøringen kan også overbygges og dekkes på denne måten. Slik gjenskapes terrenget nesten slik det var før veiutbyggingen på 1960-tallet. Fra tunnelen vestover fra rundkjøringen kan det gå sidetunneler til påtenkte parkeringsanlegg under Rådhusparken eller under nybyggene i Sandvika øst.

Ny Sandviksvei i støpt og overdekket tunnel langs Lakseberget og i tunnel fra Malmskriverbukta og vestover gjenskaper terrenget slik det var før 1963. På bildet er rundkjøringen ved Malmskriverbukta vist, men også den kan overbygges.

I skråningen som blir gjenskapt fra Rådhusparken til Sjøholmen, kommer sykkelvei i egen trase. Nærmest sjøen ligger kyststien, som kan knyttes til boligområdet i Sandviksåsen med gangveier i siksak (tilgjengelig for alle) og trapper (for de som vil mosjonere). Det er til og med mulig å lage en rutsjebane på kommunal grunn fra toppen av Sandviksåsen til Sandviksbukta.

Statens vegvesen vil at lokalveien skal ha fire kjørefelt og to kollektivfelt, og vil  legge den på det området der E18 nå går. Man må trolig være ansatt i Statens vegvesen (for min del gjerne uttalt Satans vegvesen) for å mene at slike dimensjoner er nødvendig, når lokalveistrekningen i praksis er en ny del av en eksisterende tofeltsvei med fortau. Forhåpentlig finnes det politikere i Bærum som vil stå opp mot Statens vegvesen i denne saken. De politikerne bør hedres med en statue når grøntområdet fra Rådhusparken til Sjøholmen er ferdig!

Overskriften til dette innlegget er hentet fra den norske tittelen på novellen The Tunnel Ahead av Alice Glaser (1928-1970). Der er synet på tunneler adskillig dystrere enn i min beskrivelse ovenfor. Novellen er tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets nettsider. De av bloggens lesere som har anlegg for tunnelskrekk, skal ikke lese den!

(Innlegget ble påbegynt 17.01.2019 og fullført 18.01.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Eplepressing på Langset: Saftfabrikken 2.0

Epleplukkedagen på Langset var i år 7. september, og ble omtalt her i bloggen for tre uker siden. Nå er også etterarbeidet ferdig, og ca. 200 liter råsaft er vel forvart i fryseren. Prosessen beskrevet i filmen Epler på Langset, er nå forbedret, og Saftfabrikken 1.0 er mot slutten av årets pressing  blitt erstattet av Saftfabrikken 2.0. Her er det snakk om kortreist mat – hele prosessen fra plukking via pressing til lagring foregår innenfor et område på ca. ett mål (1000 kvadratmeter).

Slik virker saftfabrikken
Tidligere forbedringer
Årets forbedring: Traverskran og motordrift
Film som viser Saftfabrikken 2.0 i drift

.

.

.

.

.

Slik virker saftfabrikken

Kjernen i saftfabrikken er pressen. Den består av en perforert metallsylinder med en finmasket duk på innsiden og en kraftig gummiballong koplet til hageslangen. Fruktmassen fylles i mellomrommet mellom ballongen og sylinderen/duken. Når toppen av massen er på høyde med ballongen, settes lokket på og skrus fast. Så settes vannet på, og ballongen presser frukten mot sylinderen/duken slik at  saften renner ut gjennom perforeringene.

.

.

.

.

Tidligere forbedringer

Druer og tilsvarende myke frukter kan presses hele. Eplene må første kvernes opp. Produsenten av fruktkvernen har visst tenkt at den skal plasseres over et passende oppsamlingskar, og at kvernet frukt skal øses over til pressen. For meg som opererer “fabrikken” alene, var det mer rasjonelt å kverne rett ned i pressen. For å få til det, måtte jeg lage en anordning som hevet kvernen over toppen av pressen. Dette kvernunderlaget ble lagd etter metoden “vi får se hva vi har” (også kjent som Oma-patent eller – litt ubeskjedent – Torgeir-patent).

Kvernunderlag som løfte kvernen over gjengestangen på toppen av pressen.

Kvernunderlaget lagde jeg første år saftfabrikken var i drift. Så har jeg stått og sveivet kvernen, mens jeg har tenkt på hvordan systemet ytterligere kan forbedres.

.

.

.

.

.

Årets forbedring: Traverskran og motordrift

Når lokket skal på før pressing, må kvernen bort. Den veier ikke all verden, men den er litt uhåndterlig, og det kjentes i ryggen etter noen løft. Med diverse materialrester lagde jeg derfor et oppheng som står støtt, og brukte skyvedørbeslag og -rulle innkjøpt fra Jula sammen med tau og en trinse til å lage en traverskran. Nå kan kvernen løftes og flyttes med et lite håndgrep, og ryggen har det bedre.

Motordrift i stedet for sveiving har jeg tenkt lenge på. Det løste seg til slutt fordi Bosch lager så dårlige kompostkverner. Godset i kvernhuset tålte bare syv sesonger med forsiktig bruk før det sprakk, og med Bosch-systemet for å kjøpe reservedeler (umulig å finne ut av) og prisen på ny del (omtrent det sammen som ny kvern fra Clas Ohlson) ble maskinen satt til side. Nå kom den til nytte, med kraftig motor (ikke laget av Bosch) og giroverføring som ga passe rotasjonshastighet. Sammenkoplingen av fruktkvern og avdanket kompostkvern måtte lages slik at de lett kunne adskilles når fruktkvernen skulle flylttes før pressing av eplemassen. Det ble enda et Torgeir-patent.

Fruktkvern og motor sammenkoplet. Klikk på bildene nedenfor for å se detaljer.

       

.

.

.

.

Film som viser Saftfabrikken 2.0 i drift

Filmen viser årets saftproduksjon. Fabrikken er satt opp på gårdsplassen, men er dimensjonert for å få plass på tilhenger. Filmen bør ses i fullskjerm-modus (klikk på symbolet nederst til høyre).

(Innlegget ble påbegynt 02.10.2018 og fullført 04.10.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Gammel maskin får nytt liv

Inntil utbyggingen av flerfeltsveien (nå E-18) langs Sandviksbukta hadde tatt en snei av bruket, var Langsets eplehage på ca. 1,5 mål. Det var mye gress å slå med ljå, og på 1950-tallet kjøpte far derfor en tohjulstraktor til gressklipping, en engelskprodusert Allen med Villiers Mk25 totaktsmotor. Den gjorde tjeneste her på bruket til ut på 1960-tallet, med slåmaskinforsats om sommeren og med plogskjær om vinteren.

Da tohjulstraktoren ble avløst av rotorgressklipper og snøfreser, overtok fars yngre bror på Utbjoa (nordøst for Haugesund) den. Etter hvert ble maskinen pensjonert også der, og sto i mange år i kjelleren i uthuset. På fjorårets slektsstevne spurte jeg om jeg kunne ta den med hjem, og fikk ja til det. Den bar preg av mange års lagring, men starthjulet lot seg dra rundt, og både slåmaskinforsatsen med driverarm og plogskjæret eksisterte.

En litt sliten Allen Scythe klar for totakt-seminar. Klikk for stort bilde.

Min kunnskap om totaktsmotorers indre liv er svært  begrenset. Men hvert år feirer jeg nyttår sammen med folk som har god greie på  motoriserte kjøretøyer med to hjul, selv om de står bak hverandre på deres doninger, og ikke ved siden av hverandre som på min tohjulstraktor. Det ble innkalt til “totakts-seminar” som ble avholdt sist helg. Nye deler lot seg skaffe fra England, sammen med en håndbok for maskinen. Den ble lite brukt av ekspertpanelet, som besto av en urmaker, en tømrer, en maskiningeniør og en skogtekniker, alle med interesse for gamle motorer.

Gjenopplivingsoperasjonen tok drøyt seks timer. Mitt bidrag var å dokumentere arbeidet, og en tekstet fotoserie med film til slutt ble resultatet (bla med neste og forrige øverst, tekst under bildene).

I perioden 1935-1973 ble det produsert mer enn 250.000 Allen Scythe (scythe=ljå), fordelt på tre modeller. Den gjenopplivede maskinen her på bruket er en “TS”-modell, produsert fra 1952. Ifølge The Old Lawnmower Club er noen av TS-modellene fortsatt i bruk, og det var ikke noe problem å skaffe reservedeler fra England. På nettet fant jeg også brukerhåndbok for motoren og brosjyre som viser maskinen og alt ekstrautstyret som var å få.  Norsk Vegmuseum har tatt vare på en Allen-maskin som har vært brukt til å slå gress i veikantene.

Motoren er startet, men det gjenstår noen justeringer, dekkene må skiftes og grønnfargen fornyes. Så er planen å lage en enkel tilhenger med sete, og kanskje ta en tur til Sandvika …

Dette kunne være noe å kjøre til Sandvika med! Min tilhenger blir bare tohjuls med sete, og kanskje en kasse der slåmaskinforsatsen sitter. Vi får se.

(Innlegget ble påbegynt 19.06.2018 og fullført 21.06.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no