Maktskifte

I dag, 14. oktober, var i gamle dager flytte- eller faredagen. På denne datoen kunne gårdsarbeidere, tjenestefolk, husmenn og leilendinger tre ut av tjenesteforholdet. Dette var fastsatt i Christian Vs norske lov (1687). Også i andre sammenhenger har 14. oktober vært en dato for utflytting og maktovertakelse.

Første rene Høyre-regjering på 86 år 14. oktober 1981. Statsminister Kåre Willoch foran (f.v.) industriminister Jens-Halvard Bratz, utenriksminister Svenn Stray og miljøvernminister Wenche Frogn Sellæg. Foto: Nils Bjåland / VG

Det er naturlig å begynne med en hyggelig, norsk maktovertakelse, eller regjeringsskifte som vi er så heldige å kunne kalle det. 14. oktober 1981 ble regjeringen Willoch utnevnt. Det var – etter hva jeg har funnet ut – den første rene Høyre-regjeringen på 86 år, og da Emil Stangs regjering avgikk i 1895, skjedde også det 14. oktober. Mens Willoch var statsminister, lagde NRK en filmsnutt i nord-koreansk propagandastil som innslag i lørdagsunderholdningen. Der ble tiden før Willoch-regjeringen presentert som harde tider og vist som sort/hvitt-film, mens tiden etter regjeringsskiftet ble beskrevet som lykketider og  i farger. Det var ment som en fleip, men på mange måter var det sant. Willoch-regjeringen markerer for meg et tidsskille. NRK-monopolet ble opphevet, butikker kunne holde åpent også på kveldstid, husleiereguleringen ble opphevet (omtalt i denne bloggen 1. juli 2017), restriksjonene på bankutlån ble opphevet – det ble et åpnere samfunn. Mye av dette hadde nok før eller senere skjedd uansett, men regjeringsskiftet satte fart på endringene, tror jeg. Og så fikk vi et nytt uttrykk: “Nu går alt meget bedre”. Det ble tillagt Willoch, men er hentet fra NRKs “nordkoreanske” film.

Leonid Bresjnev (i midten) slik jeg husker ham fra avisbilder og TV-reportasjer. Her er han flankert av Sovjetunionens statsminister Alexei Kosygin (t.v.) og president Nikolai Podgorny under en militærparade i 1972.

Lenger øst var det lederskifte 14. oktober 1964. Det var ikke som følge av et valg, men etter maktkamp innen ledelsen i Sovjetunionen. Leonid Bresjnev ble ny generalsekretær for kommunistpartiet etter at Nikita Khrustsjov var avsatt. Fire år senere ble “Praha-våren”, tilløpet til oppmykning av kommunistdiktaturet i Tsjekkoslovakia,  slått ned av sovjetiske styrker. Dette etablerte Bresjnev-doktrinen, som innebar at Sovjetunionen sa seg berettiget til å intervenere i satelittstatene for å “beskytte sosialismen”. Tre år før Bresjnev døde, invaderte Sovjetunionen Afghanistan.  Bresjnev-styrets handlinger i Tsjekkoslovakia i 1968 og i Afghanistan i 1979 sammen med det man ellers visste om  undertrykkelsen i både Sovjetunionen og Øst-Europa, gjør at Leonid Bresjnev i mine øyne ikke er en person å minnes med glede. Men blant folk flest i Sovjetunionen hadde han visstnok en høy stjerne.

14. oktober for 951 år siden sto slaget ved Hastings i England. Det endte med at hertug Vilhelm av Normandie seiret over den engelske kongen Harald Godwinson, som falt i slaget. Én grunn til at Harald Godwinson led nederlag, kan ha vært at hæren hans bare tre uker tidligere hadde lidd store tap da han seiret over den norske kongen Harald Hardråde ved Stamford Bridge. Kampen mellom hertug Vilhelm og Harald Godwinson var egentlig en strid om arv. Selv om Vilhelm seiret ved Hastings, tok det seks-syv år før han hadde etablert seg trygt som konge over hele England – og fikk tilnavnet “erobreren”. Som et resultat av den normanniske erobringen av England ble den skandinaviske påvirkningen redusert. En annen virkning var at landet ble føydalisert. Da jeg tok engelsklinjen på Valler i forrige århundre, lærte vi mye om dette. Vår engelsklærer, Oskar Sik, anbefalte i den anledning boken 1066 and All That, med undertittelen “A Memorable History of England, comprising all the parts you can remember, including 103 Good Things, 5 Bad Kings and 2 Genuine Dates”. Jeg gleder meg fortsatt til å lese den …

14. oktober er også den første vinterdagen. Men det vet sikkert denne bloggens våkne lesere, som trolig hadde påminning på mobiltelefonen i morges om å snu primstaven. Og de som ikke har

Det er denne siden av primstaven som skal vende frem nå.

vært våkne, kan høre på Wake Up Little Susie, som toppet musikkmagasinet Billboards hitliste 14. oktober 1957 og var gjennombruddslåten for brødrene Everly (Everly Brothers, for de som foretrekker engelsk). Selv forbinder jeg låten med studentradioen, som brukte den som kjenningsmelodi  på 1960-tallet da studentuka i Oslo fikk dispensasjon til å bryte NRK-monopolet.

___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Hits: 24

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

seventeen + 9 =