Norges tredje folkeavstemning handlet om brennevin

Oppslag i valglokalene under avstemningen i 1919. Klikk på bildet for å lese hele teksten.

For 99 år siden i dag var det rådgivende folkeavstemning i Norge. Man kunne stemme ja eller nei til “lovfestet varig forbud mot tilvirkning, innførsel og omsetning av brennevin og sterk (het) vin”.  Fylkene Kristiania, Akershus, Buskerud, Vestfold og Bergen hadde flertall mot forbudet, resten av landet var for. Forbudet ble vedtatt selv om færre en halvparten av alle de stemmeberettigede stemte for dette. Men som kjent er det flertallet av de som møter frem ved avstemningen som bestemmer, og valgdeltakelsen var på 66 prosent.

Forbud var allerede innført ved stortingsvedtak i  1914 og 1916. Det lovfestete, varige forbudet ble vedtatt i av Stortinget 1921. Dette sto ved lag til 1927, da det ble holdt ny rådgivende folkeavstemning som avskaffet forbudet. I mellomtiden var Vinmonopolet blitt opprettet med det formål å bringe alkoholomsetningen inn i kontrollerte former.

Annonse i Asker og Bærums Budstikke siste avisdag før folkeavstemningen i 1919. Klikk på bildet for å lese annonsen.

3. oktober 1919 var hele forsiden på Asker og Bærums Budstikke viet folkeavstemningen. Avisen argumenterer sterkt for å stemme nei til forbud. Hele side 3 av avisen er en annonse for nei-siden, med oppfordring på side 2 om å bruke siden som plakat. I annonsen står det bl.a.:  “Ved Nei ophæves Forbudet. Men blir der Flertal av “Ja”er, fortsætter det nuværende Forbud med Hjemmebrænding, Surrogatfyld og stadig flere Drukkenskapsarrestationer i By og Bygd. Forbudet avler Lovbrud og Hykleri. Stem derfor Nei.” Det kan se ut som  dette argumentet hadde noe for seg, for Store Norske Leksikons artikkel om brennevinsforbudet skriver omtrent det samme under overskriften Virkningene. I tillegg til det annonsen nevner av problemer et forbud vil føre til, kommer smuglingen. Den var omfattende (jeg tror min morfar deltok i denne virksomheten), og medførte annen kriminalitet av mer alvorlig art. Forfatteren Arthur Omre, som selv ble dømt for smugling, forteller om dette i romanen Smuglere (kan leses som e-bok på Nasjonalbibliotekets nettsider).

Det helt selvstendige Norge hadde sitt utspring i 1905 i en folkeavstemning som bekreftet stortingsvedtaket 7. juni. Like etter var det folkeavstemning om statsformen, republikk eller kongedømme. Også de siste fire folkeavstemningene har gått “i par”: For brennevinsforbud i 1919 og mot det samme i 1927, og to ganger mot norsk EF/EU-medlemskap i 1972 og 1993. Her er det hele tiden snakk om nasjonale folkeavstemninger. Lokale folkeavstemninger har det vært mange av, om målform, kommunesammenslåinger o.a. Hva med en folkeavstemning om bomstasjoner i Rogaland?

(Innlegget ble påbegynt 04.10.2018 og fullført 04.10.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

three × one =