Andre blogginnlegg om Sandvikas lokalhistorie: se lenker under dette innlegget.
___________________________________________________________________________
I området der jeg bor, ligger flere eldre villaer. De fleste er fra første del av 1900-tallet, noen få fra slutten av 1800-tallet. Historien til Langset, der jeg bor, har jeg lenge hatt en viss oversikt over. Men først etter at jeg ble pensjonist, ble jeg klar over at jeg bor midt i et eldorado for arkitekturinteresserte.
Hovedhuset på Langset (1 på tegningen over) ble bygd like etter at eiendommen – som den første i dette området – ble utskilt fra gårdsnummer 19 i 1889. Det er et industrilaftet “ferdighus” fra Strømmen Trævarefabrik, som solgte slike hus over hele verden (kirken på Sør-Georgia, flere hus langs Holmenkollbanen). Hvilken arkitekt som står bak det opprinnelige huset, har jeg ikke funnet ut. Men i 1914 fikk huset sin ark mot sjøen, og arkitekt for dette var Olaf Boye. Han var en svært produktiv leiegårds- og villaarkitekt i Kristiania på 1890-tallet, og etablerte seg deretter i Bærum. Der satt han i herredsstyret, og var medlem av Bærums bygnings- og reguleringskommisjon fra 1913. Boye utførte også arbeider for kommunen, bl. a. Høvik skole (1903 og 1912). Med tanke på habilitet er det interessant at han i 1914 satt i bygnings- og reguleringskommisjonen, dit han som utførende arkitekt også stilet sin byggemelding …
Langsets første eier, Ole Thomesen, nøyde seg ikke med det ene bolighuset. I 1899, 82 år gammel, bygde han enda et bolighus, også det et industrilaftet, “complet færdig hus” fra Strømmen Trævarefabrik. Arkitekt var Holger Sinding-Larsen, som senere tegnet bl. a. Vålerenga kirke, Holmenkollen kapell, og Universitetsbiblioteket. Det industrilaftede huset er kjernen i dagens bolig på naboeiendommen (2 på bildet over), som ble skilt ut fra det opprinnelige Langset i 1907. Huset slik det nå ser ut, er resultatet av en ombygging i 1913. Så vidt jeg vet, var ingen arkitekt inne i bildet ved ombyggingen.
Vest for Langset, og på motsatt side av Gamle Drammensvei, ligger eiendommen Bellevue, som ble utskilt i 1909. Frem til begynnelsen av 1970-tallet var dette en enebolig som på bildet fra 1963 (3 på bildet over). Den var tegnet av arkitekt Arnstein Arneberg, som også har tegnet Vikingskiphuset og Oslo rådhus. I 1973 ble villaen ombygd til kontorer og med ny garasje, noe som ble gjort uten særlig hensyn til Arnebergs arkitektur. Verandaen ble omgjort tll en “kasse”, og det samme skjedde med garasjen, som var bygd i samme stil som boligen. Arkitekten, Arvid Faye Bisgaard, er ellers kjent for å ha stått i spissen for å rive bebyggelsen på Løkketangen og reise det bygningskomplekset som nå står der (omtalt her i bloggen i mai i fjor).
Tvers over Gamle Drammensvei fra Langset ligger eiendommen Helgeli, med en gruppe tømmerhus som arkitektonisk skiller seg sterkt fra den gamle villabebyggelsen. Også her står en arkitekt bak, Adolf Schirmer het han. Men han tegnet ikke bygningene, han kjøpte dem på Tynset og satte dem opp igjen her. Ved gjenoppføringen delte han den ene bygningen, en barfrøstue, i to. Barfrøen (4 på bildet over), et lite toetasjers tilbygg, sto opprinnelig foran døren inn til stuen, der det nå er en liten altan. Schirmer plasserte det i bakken ovenfor de andre husene, der det ser ut som et lite stabbur, noe jeg har trodd det var inntil for få år siden. Adolf Schirmer er ellers kjent for mange bygg, bl. a. Tollboden i Oslo.
Bortsett fra den famøse ombyggingen av Bellevue, har det nærmeste nabolaget til Langset vært helt urørt frem til for fem-seks år siden. Heldigvis har en kombinasjon av kloke utbyggere og det at Gamle Drammensvei er regulert til bevaring, gjort at nybygging i nabolaget glir godt inn i den bebyggelsen som sto der fra før.
___________________________________________________________________________
Se også:
Tilbakeblikk 01.10.2021
___________________________________________________________________________
I bloggen står disse innleggene om Sandvikas lokalhistorie:
“Gamlebyen” i Sandvika: Det som forsvant
“Gamlebyen” i Sandvika – urørt siden ca. 1900
Kolonialbutikken i Sandvika
Apotekergården i Sandvika med fortidens apotek
Løkke i Sandvika
Løkketangen, trebyen som kunne blitt Sandvikas “gamla stan”
Kadettangen var for lenge siden en tange
Arkitektur i mitt nærmeste nabolag
Sandvikas driftige damer
Gamle bilder fra Sandvika og Blommenholm
SCHWABENLAND – lokal krigshistorie med fjerne forgreninger
.
(Innlegget ble påbegynt 27.09.2018 og fullført 27.09.2018)
___________________________________________________________________________
 |
| Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre |
Til innholdsliste for denne utgaven
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no