SCHWABENLAND – lokal krigshistorie med fjerne forgreninger

I desember 1944 ble det tyske marinefartøyet SCHWABENLAND slept inn til Sandvika. Dermed ble Sandviksbukta en av de siste ankringsplassene for dette skipet, som har historie og historier knyttet til Antarktis, til Sandvika-fotografen Aksel Larsen, til Egersund, til Arendal og – for de spesielt interesserte – til månen.

SCHWABENLAND og oppholdet i Sandviksbukta

SCHWABENLAND og Antarktis

SCHWABENLAND-ekspedisjonen i fri fantasi

Asker og Bærums Budstikke 16. november 1945. Klikk på bildet for leselig tekst.

 

 

 

 

 

SCHWABENLAND og oppholdet i Sandviksbukta

Selv om krigen åpenbart gikk mot slutten, var nok SCHWABENLAND i Sandviksbukta noe mange engstet seg for. Skipet var et potensielt bombemål, og på den måten en trusel mot Sandvikas sikkerhet. Det var heller ikke noen pryd for øyet der det ruvet mellom Danmark og området nedenfor Rådhuset.

Skipet som lå i Sandviksbukta var opprinnelig et lasteskip med plass for ti passasjerer, sjøsatt i 1925 i Kiel med navnet SCHWARZENFELS. I 1934 ble skipet ombygd til katapultskip, og omdøpt til SCHWABENLAND. Katapultskip hadde en “utskytningsrampe” for sjøfly som senere kunne heises ombord igjen. Skipstypen var anvendelig til flere formål før helikopteret kom i bruk på 1940-tallet.

1: Fly “påarkert” på akterskipet. 2: Fly klart på utskytingsrampen. 3: Fly tar av fra utskytingsrampen. 4: Fly heises om bord etter landing på sjøen.

Høsten 1939 ble SCHWABENLAND overtatt av den tyske marine. I mars 1944 ble skipet skadet av en britisk torpedo og satt på grunn i nærheten av Egersund. Senere ble det brakt flott og slept først til Oslo og deretter til Sandviksbukta. Der lå det også i maidagene 1945, da hjemmestyrkene inntok Sandvika og opprettet vaktpost i veikrysset ved Rådhusparken.

Frigjøringsdagene 1945: SCHWABENLANDs master ses bak trærne rundt Rådhusparken.

Som nevnt i et tidligere innlegg om Städe-gården tror jeg fotograf Aksel Larsen har tatt ett av sine prospektkort-bilder av Sandvika fra SCHWABENLAND.  Etter at jeg skrev det, har jeg funnet et Mittet-prospektkort som beviselig er tatt fra aktermasten på SCHWABENLAND fordi bildet viser utskytningsrampen for fly nede i venstre hjørne. Aksel Larsen har stått lavere og nærmere, og har fått et mye mer levende bilde. Det går nesten an å se av bildene hvilken av fotografene som har tilknytning til Sandvika.

Sandvika fotografert fra SCWABENLAND i 1945 av Mittet-foto (øverst) og Sandvika-fotografen Aksel Larsen (nederst).

SCHWABENLAND skal ha blitt brukt som losjiskip for allierte soldater i 1945. Det var også på tale som midlertidig husvære for studenter, men ble ansett som for lite. Skipet lå der da Asker og Bærums Budstikke skrev om det i november (ovenfor), og ble buksert ut igjen fra Sandviksbukta sommeren 1946.

SCHWABENLAND bukseres ut fra Sandviksbukta sommeren 1946.

SCHWABENLAND ble til slutt fylt med granater med giftgass, slept sørover og senket 25 nautiske mil sørøst for Arendal.

På nettsiden ddghansa-shipsphotos.de fortelles (på tysk) hele SCHWABENLANDs historie – unntatt oppholdet i Sandviksbukta.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

SCHWABENLAND og Antarktis

Nordmannen Roald Amundsen og hans fire menn kom som de første mennesker til Sydpolen 14. desember 1911, fem uker før briten Robert Scott og hans fire menn. Med dette fikk Norge oppdagerrettigheter i Antarktis. Men det hadde vært norsk aktivitet der før Amundsen-ekspedisjonen. Siden 1904 hadde C. A. Larsen drevet hvalfangst i Antarktis fra Grytviken på Sør-Georgia. Likevel ble det britene som kom til å hevde terrioriale rettigheter i området, og Norge underordnet seg dette.

Fra 1927 førte Norge en mer aktiv politikk i Antarktis. Hvalfangstrederen Lars Christensens NORVEGIA-ekspedisjoner hadde fullmakt til å annektere nytt, “ledig” land, og erklærte Bouvetøya og Peter 1.s øy som norsk “biland”.  Fortsatt var det Storbritannia som dominerte i området, men etter kontakter mellom den norske og den britiske regjeringen gikk britene med på å la Norge annektere land i Øst-Antarktis.  Saken ble imidlertid stort sett liggende i bero til 1938, da Hitler-Tyskland kom på banen.

Dosent Adolf Hoel, stifter og leder av Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser, hadde gode kontakter i Tyskland. Gjennom disse kom han under vær med at tyskerne hadde sendt av gårde en ekspedisjon til Antarktis med katapultskipet SCHWABENLAND. Han varslet regjeringen, og bare fem dager før SCHWABENLAND ankom Antarktis, annekterte Norge Dronning Maud Land i Øst-Antarktis..

SCHWABENLAND-ekspedisjonen etablerte ikke noen base på land. Men de to medbrakte flyene ble flittig brukt. Det ble tatt luftfoto av området, og flyene slapp spesialkonstruerte sylindere med hakekorsflagg flere steder. Tyskland avviste den norske anneksjonen, og da SCHWABENLAND kom tilbake til Tyskland, ble området i Antarktis erklært som en tysk antarktisk sektor og fikk navnet Neu Schwabenland.

Etter krigen er det tyske kravet på området ikke blitt reist på nytt. I forbindelse med det internasjonale geofysiske året 1957 fikk også Dronning Maud Land status som norsk biland. Den norske forskningsstasjonen Troll ble etablert der i 1990. I 2005 ble den åpnet av dronning Sonja som helårs forskningsbase.

Opplysningene ovenfor bygger for en stor del på artikkelen Vår sydligste provins – fortellingen om Dronning Maud Land av Odd Gunnar Skagestad. Hele artikkelen anbefales!

 

 

 

 

 

 

 

SCHWABENLAND-ekspedisjonen i fri fantasi

SCHWABENLAND-ekspedisjonen i 1939 fikk sin fortsettelse i fantasien. Science fiction-filmen Iron Sky fra 2012 forteller om en gruppe tyske vitenskapsfolk og militære som, før Tyskland var endelig beseiret, klarte  å komme seg til Antarktis og det tysk-annekterte området Neu Schwabenland. Her etablerte de en hemmelig, underjordisk base, der de fortsatte utviklingen av luftfartøyer. Sent i 1945 ble disse brukt til å frakte folk og utstyr til månen, der basen Schwaerze Sonne (Svart Sol) ble etablert på månens bakside. På basen bygges en invasjonsflåte av romskip som skal overta Jorden når tiden er inne, visstnok i 2018. Filmen er vist på NRK, som omtalte den svært positivt.

Men noen ser også ut til å tro at filmen forteller sannheten. På flere nettsteder kan man lese forskjellige versjoner av Verdenskonspirasjonen, som er så stor at den kanskje bør staves med to store forbokstaver: VErdenskonspirasjonen. Tro det den som vil.

___________________________________________________________________________

Share
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget
Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

one × 4 =