I dag eller mandag (kildene oppgir begge datoer) er det 95 år siden private kringkastingsselskaper i Storbritannia dannet det felles selskapet British Broadcasting Corporation, bedre kjent som BBC. Fem år senere ble selskapet statlig. Det tilsvarende norske statlige kringkastingsselskapet, NRK, var også en fortsettelse av et privat selskap. Kringkasting var neppe et ord som dukket opp da Ivar Aasen gjorde forarbeidet til sin ordbok ca. femti år før BBC ble dannet, men jeg tror han ville likt oversettelsen av det engelske broadcast som betegnelse på dette nye mediefenomenet.
BBC kommer jeg tilbake til nedenfor, for jeg har selvsagt hørt mest på NRK. Selskapet var ikke bare enerådende, men hadde enerett på kringkasting i Norge – radio fra 1933, fjernsyn fra 1960. Først i 1981 ble monopolet opphevet, bare to måneder etter at Kåre Willochs Høyre-regjering med Lars Roar Langslet som landets første kulturminister hadde tiltrådt.
Fra oppveksten i NRKs monopoltid husker jeg at famlien satt rundt salongbordet lørdag kveld og hørte Tango for to bli spilt første gang i 1957. Det skjedde i underholdningsprogrammet Marienlyst fra Store studio, der flere potensielle slagere (nå heter det hits – med engelsk flertallsendelse) ble lansert under etiketten “Morgendagens melodi”. Samme år vant familien et TV-apparat på Revmatikerforbundets basar, slik at vi tre år senere kunne samle oss foran skjermen til den ukentlige Slagerparaden, Men fjernsynet kom så sent inn i mitt liv at jeg aldri har tilhørt målgruppen for Barne-TV. Fra radioens Barnetimen for de minste husker jeg derimot både Torbjørn Egner, Anne-Cath. Vestly og Alf Prøysen. Sistnevnte lanserte Å, du gode sparegrisen min, der tekstens annen linje var “nå skal du få ettøringen din”. Inflasjonen gjorde at mynten ble endret til toøring mens jeg var aktiv barnetimelytter. I lørdagsbarnetimen hørte jeg serien om Stanley på leting etter Livingstone i det ville Afrika, med gjenganger-replikken: “Neste morgen dro vi videre.”
En av radioens kjendisstemmer på 1950-tallet tilhørte Arthur Klæboe. Stemmen hans har alltid virket kjent for meg, så mor og far må ha hørt på kåseriene hans, f. eks. da han fortalte han om sitt besøk i Simadalen etter flomulykken der i 1937. NRKs første kriminalserie, Paul Temple og Gregory-saken, fikk jeg nok ikke lov til å høre, og den er slettet fra NRKs “arkiver” (anførselstegnene er ironisk ment, ja). Men jeg har nok vært i nærheten av radioen mens mor og far hørte på, for jeg vet ikke noe annet sted jeg kan ha lært kjenningsmelodien The Devils Gallop. I 1955 kom Godaften, mitt navn er Cox, som “alle” hørte på, også jeg, som da gikk i 3. klasse – jeg husker vi diskuterte serien på vei hjem fra skolen. Ti år senere, da jeg gikk i siste klasse på gymnaset, diskuterte vi I trifidenes dager, en slags science-fiction-serie de som tør (jeg tør ikke ), nå kan høre på nettradio.
NRK og BBC begynte begge som private radioselskaper og ble senere statlige. Og bare syv år etter at NRK ble statskanal, flyttet de to selskapene sammen i London under krigen. Sendingene fra London ble en viktig kilde til informasjon i det okkuperte Norge, også etter at radioapparatene ble beslaglagt, og er kanskje årsaken til at navnet “BBC” her till lands alltid har blitt uttalt på engelsk (“bi-bi-si”), også på den tiden da man f..eks. uttalte JFK (John Fitzgerald Kennedy) “jådd-eff-kå”.
BBC World Service har vært min store radiotrøst etter hvert som NRK har tapt seg. Programmene kan høres direkte på nettradio, og en rekke interessante programmer er tilgjengelige som podcast. To favoritter er Newshour Extra, femti minutter der aktuelle internasjonale spørsmål blir diskutert, og Witness, ti minutter med “history as told by the people who were there”. Her er en Witness-episode med en av de overlevende fra WILHELM GUSTLOFF, som med flere tusen flyktninger ombord ble senket i Østersjøen av en sovjetisk ubåt på slutten av 2. verdenskrig.
Og i dag eller på mandag har altså BBC fødselsdag . Paukeslagene fra Beethovens 5. symfoni er ikke lenger kjenningssignal, og dessverre har de også sluttet med den kjenningsmelodien de brukte da jeg først ble kjent med sendingene. Men jeg velger å slutte med den, og gratulerer med de 95.
(Innlegget ble påbegynt 13.12.2017 og fullført 15.12.2017)
___________________________________________________________________________
 |
| Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre |
Til innholdsliste for denne utgaven
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no