Kategoriarkiv: .

Ukens biting: Reportasje med støy

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Den gang radio var et etermedium folk lyttet til, kunne lydkvaliteten være vekslende, men aldri uleselig. Nå har jeg inntrykk av at det er et poeng å gjøre det så vanskelig som mulig å oppfatte det som blir sagt:

Dette intervjuet med en brannmann kunne NRK like gjerne latt være å sende, for det var ikke mulig å oppfatte hva han sa. Når reportasjen er fra et brannsted, er det selvsagt vanskelig å gjøre intervjuet noe annet sted enn der det brenner. Men kan noen forklare meg hvorfor NRK-medarbeideren i det følgende klippet har valgt et trafikkert område ved en bensinstasjon som “studio”?

Denne påtvungne bakgrunnsstøyen er ikke noe nytt. I 2011, da NRK radio var tilgjengelig for alle med en FM-radio, kunne man på  P2 høre programposten Morgenkåseriet før nyhetene 7.30. Håvard Altern brukte dette fem-minutters innslaget til å snakke om bakgrunnsstøy. Nyhetsredaksjonen likte ikke det det de hørte, og unnlot først å sende kåseriet (dette har jeg fra kåsøren selv), så innholdet må ha blitt oppfattet. Men Alterns morgenkåseri om bakgrunnsstøy fra 30. mars 2011 kunne like godt vært sendt i dag:

I nyhetssendinger må som nevnt bakgrunnsstøy godtas til en viss grad. Ettersom direkte radio nå er vanskelig tilgjengelig, hører jeg mest på podcast, og der skulle man tro det var tid til å finne et lydmiljø som gjør det enkelt å oppfatte hva som blir sagt. Slik er det ikke, for selv når opptaket er gjort i studio, blir det lagt på lydeffekter som forstyrrer:

“Alt var mye bedre under krigen” ironiserer Ole Paus i en vise fra 1982. Rett etter krigen var det i hvert fall bedre når det gjaldt radioreportasje og bakgrunnsstøy. Da DS STAVANGERFJORD ankom Oslo som den første julebåten etter krigen i desember 1945, rapporterte Lille Graah fra Amerikalinjens kai . Hun ble etter hvert en legendarisk radiostemme som var lett å oppfatte, dels fordi hennes stemmeklang bar godt i radio, men særlig på grunn av hennes tydelige diksjon – legg merke til R’ene! I reportasjen høres tydelig at det er mye folk i området, men Lille Graah gjør opptaket på et sted der lyden fra dem ikke forstyrrer det som blir sagt.

Til slutt kan jeg ikke dy meg for å ta med et lite utsnitt av et intervju med Lille Graah i 1993. Da var hun 85 år gammel, og hadde klare meninger om språket og måten man snakket på i NRK. Dette er 26 år siden – tro hva hun ville sagt i dag?

(Innlegget ble påbegynt 04.04.2019 og fullført 04.04.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Tilbakeblikk 05.04.2019

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________

Aprilsnarr (01.04.2017)
Mange aviser, deriblant Aftenposten, har latt seg presse av “nett-troll” som bringer falske nyheter til ikke å ha noen aprilspøk. Det er synd, men andre følger tradisjonen. Jeg har særlig sans for Språkrådets bidrag i år, sendt ut etter at NSB endret navn til VY i strid med uttalelsen fra Språkrådet:

“Etter en sammenslåing med det danske Dansk Språkværn og svenskenes Språkrådet vil OrdNORD etableres fra august, heter det.
– Vårt purpose skal være å levere. Språkrådet skal være den foretrukne totalleverandøren av språkopplevelser, sier språkdirektør Åse Wetås med ettertrykk.
– Det nye navnet gjør oss mer synlige og attraktive, sier hun”

(Innlegget ble påbegynt 05.04.2019 og fullført 05.04.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 13, årgang 4

Hovedinnleggene sist:
Lerken flyver høyt i sky
Det svake kjønn?
Ukens biting: Forutsetninger for å delta

Mest lest siste måned:
Holmen “Danmark” i Sandviksbukta
“Gamlebyen” i Sandvika – urørt siden ca. 1900
“Gamlebyen” i Sandvika: Det som forsvant

________________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 124. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Ukens biting: Dårlig politisk barne-TV

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Gjennom flere innlegg her i bloggen anser jeg det for dokumentert at NRKs Nytt på nytt har tapt seg som underholdning fordi man ofte må være politisk enig med programlederne for å le. Men programmet holder seg i hvert fall til å være “morsomme” i eget studio. Et annet NRK-program, Satiriks, tar “morsomhetene” med seg ut i den virkelige verden. Innslagene jeg har registrert siden årsskiftet, er så grove at de alene burde få noen i NRK til å sette ned foten.

21. januar var humorprisen oppe til debatt i Dagsnytt 18. Både generelt og i denne sammenhengen er programmets tema uinteressant, men se på disse klippene fra programmet:

Det kan virke som om Yousef Hadauoi er påvirket av alkohol eller av ulovlge stoffer, men nei, dette skulle brukes i en sketsj om ulvedebatten! Innslaget vakte oppsikt og medførte unnskyldninger og beklagelser. Ettertiden har vist at Satiriks-redaksjonen åpenbart ikke har skjønt at det går grenser.

NRK er en «drittkringkaster»” skriver Helge Luraas i Resett 21. mars. Det er ingen grunn til å tvile på det han skriver i teksten: NRK har under falsk navn sendt Resett innlegg som er hentet fra manifestet som barnemorderen fra Utøya utga (innleggene var omskrevet til nynorsk for ikke å bli identifisert). Deretter mottok Helge Lurås en e-post fra NRK som åpenbart skulle knytte Resett til Utøya-morderens meninger. Etter en uke innrømmer NRK at også Fædrelandsvennen og Dagen har fått slike innlegg. Resett har denne uken klaget saken inn for Pressens Faglige Utvalg. Der bør NRK få kraftig påtale.

Da skoleelever gjennomførte “klimastreik” (nyordet for klimademonstrasjon) på Eidsvolls plass sist fredag, var også Satiriks på plass, innledningsvis til stor jubel:

Selve demonstrasjonen er det ulike meninger om, men det er ingen tvil om at barna som deltok, var engasjert. Men de var barn, uten erfaring nok til å gjennomskue en bløff av Satiriks type. Heldigvis har én av demonstrantene tatt til motmæle. Hva i all verden var det dere tenkte på, Satiriks, skrev Ella Emilia Andresen Rief i Aftenposten  tirsdag. NRK “beklager” med denne overskriften på sine nettsider: NRK Satiriks beklager at vår minister er bedre enn den ekte ministeren. En tekst som ifølge Document ble slettet fra Satiriks facebook-side, er så godt som ordrett gjengitt i denne “beklagelsen”. Teksten er stikk i strid med det Ingvild Bryn avslutter innslaget ovenfor med:
__“Prosjektleiar Stig Morten Lorentzen Waage i Satiriks seier __stuntet var meint for å leggje press på Politikarane.”

Om denne saken kan kalles en biting i betydningen “liten sak”, er jeg usikker på. Men i og med at den er med på å gjøre NRK uvesentlig som seriøs medieaktør, lar jeg den stå.

(Innlegget ble påbegynt 28.03.2019 og fullført 28.03.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Tilbakeblikk 29.03.2019

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________

Ukens biting: Forutsetninger for å delta (22.03.2019)
Gjest i Dagsavisens faste spalte Navn i nyhetene onsdag var Camilla Kjeve, som nylig ble kåret til beste rekrutt i Sjøforsvaret. Spalten har en del faste spørsmål, og jeg har stor sans for svaret hennes her:

(Innlegget ble påbegynt 29.03.2019 og fullført 29.03.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 12, årgang 4

Hovedinnleggene sist:
Sjøfolk og skip på rømmen i krigstid
Mange muligheter for Sandviksbukta
Ukens biting: “Streik”

Mest lest siste måned:
Holmen “Danmark” i Sandviksbukta
“Gamlebyen” i Sandvika – urørt siden ca. 1900
“Gamlebyen” i Sandvika: Det som forsvant

________________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 123. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Share

Ukens biting: Forutsetninger for å delta

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

“Jeg håper det.” Håpet gjaldt deltakelse i en av neste års idretts-konkurranser. Den som håpet, ble verdensmester i år og olympisk mester i fjor. Så dette var kanskje et uttrykk for beskjedenhet på egne vegne? Jeg tror ikke det, selv om denne idrettsutøveren ikke er av den brautende typen. Her er utsnitt av innslaget i NRK-sporten:

Min sportsinteresse er som kjent praktisk talt ikke-eksisterende. Men dette handler ikke om sport, det er snakk om vaner og holdninger. I farten kan jeg ikke komme på noen slags virksomhet som ikke kan utøves av personer av begge kjønn (jeg ser bort fra det som har med reproduksjon å gjøre). Det er nok områder der det ene kjønnet har bedre forutsetninger eller evner enn det andre. Men det er sett med “statistikk-øyne”, og man vil alltid finne eksempler som “motbeviser” statistikken.

Tilfeldigvis ble Maren Lundby intervjuet nesten på dagen 58 år etter at Ingrid Bjerkås som første kvinne ble ordinert som prest i Den norske kirke. I likhet med sport er religion noe jeg ikke har greie på, så jeg har ikke noe forhold til hvem som kan være prester eller prestinner. Men så vidt jeg vet, var det ingen skreven regel som forbød en kvinne å bli ordinert. At det skjedde, var resultatet av en naturlig utvikling som vi har sett også ellers i samfunnet. Når det fortsatt er overvekt av menn eller kvinner i noen yrker og posisjoner, tror jeg det også skyldes holdninger. Men de holdningene er nok jevnt fordelt mellom kvinner og menn.

(Innlegget ble påbegynt 20.03.2019 og fullført 20.03.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Tilbakeblikk 22.03.2019

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________

Lakseberget utfyllingsområde (mange blogginnlegg)
Sist onsdag orienterte Anne Trine Hoel og Ellef Ruud fra Bærum kommune om “Sandvika Sjøfront og utfyllingen ved Lakseberget”. De nevnte et par ganger evalueringsutvalget som i januar la frem sin vurdering av mulighetsstudiene for “sjøfronten”. Men i løpet av den timen de holdt på, sa de ikke et eneste ord om at utvalget fraråder stor utfylling langs Lakseberget eller at det fraråder bebyggelse der. Dette er helt i tråd med hva jeg har opplevd av “informasjon” i denne saken fra kommunen tidligere.

Elin Børrud, leder for ekspertutvalget, skrev i en e-post-kommentar til  Mange muligheter for Sandviksbukta (15.03.2019)
___“Takk for tipset – godt skrevet!
___Fortsett å skrive, det er viktig at folk følger med på disse ___kompliserte prosessene.”

Klikk på lenken Alt om Sandviksbukta til venstre for å få en oppsummering med lenker til alt som er skrevet her i bloggen om Sandviksbukta.

Holmen “Danmark” i Sandviksbukta (08.03-2019)
Den etterlyste NRK-sketsjen er funnet etter at jeg henvendte meg til NRKs publiumsservice. Trond Kirkvaag og Otto Jespersen hadde i 1998 serien Trotto libre, der Danmark, for anledningen omdøpt til “den lille øya Hudlaus”, var med i første episode. Blogginnlegget er oppdatert, klikk på bildet nedenfor for å se klippet.

(Innlegget ble påbegynt 22.03.2019 og fullført 22.03.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 11, årgang 4

  • Sjøfolk og skip på rømmen i krigstid
    Historiene om GALTESUND, TROMØSUND, LIDVARD og NYHORN.
  • Mange muligheter for Sandviksbukta
    Ett gyldig vedtak for Sandviksbukta: Kommunedelplanen.”Mulighetsstudier” der ikke å fylle ut ikke er oppgitt som en mulighet. Lakseberget unntatt: Flere interessante ideer, men også underlige påfunn. Ekspertutvalg fraråder utfylling.
  • Ukens biting: “Streik”
    Streik slik det opprinnelig var. Streik i våre dager. “Streik” for klimaet.
  • Alternative fakta 11/19
    Sensasjonelt om Johaug-saken <¤> Presset landslagssjef <¤> Ånden som går <¤> Språklig finurlighet <¤> Trafikkulykke i gamle dager
  • Tilbakeblikk 15.03.2019
    I anledning 8. mars (08.03.2019) <¤> Gammelmannsprat (21.01.2017)

Hovedinnleggene sist:
I anledning 8. mars
Holmen “Danmark” i Sandviksbukta
Ukens biting: Naturvitenskap og språk

Mest lest siste måned:
Holmen “Danmark” i Sandviksbukta
“Gamlebyen” i Sandvika – urørt siden ca. 1900
Lakseberget slik det en gang var

________________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 122. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Share

Ukens biting: “Streik”

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

En gang, i en langt mindre regulert tid enn nå, var streik et risikoforetak. Man nedla arbeidet kollektivt, javel. Men man var ikke sikret å få det tilbake når streiken var slutt. Dette var også en tid da streik var en reell konfrontasjon mellom arbeidstakere og arbeidsgivere, der streiken var et reelt våpen fordi den rammet arbeidsgiverens fortjeneste direkte. Streik er da også en fornorskning av det engelske strike, som betyr slag.

Overskriften som dette bildet sto til, forteller hvem som rammes av sykepleiernes streik: “Pasienthotellet på Ullevål kan bli stengt på grunn av sykepleierstreiken”.

Hvis hensikten med streik er å ramme arbeidsgiver, er streik i det offentlige meningsløst. Arbeidsgiver er omtrent den eneste som ikke blir rammet, det går bare ut over de som er avhengige av den offentlige tjenesten som streiker. Dagens samfunn er dessuten så komplisert at alle streiker i praksis er av denne typen, som  f. eks. en streik i et privat flyselskap. Jeg er ikke fremmed for å kalle denne typen streik for en gisselsituasjon, selv om man alltid pliktskyldigst snakker om å unngå “fare for liv og helse”.

Mens LO og NHO begynner årets tariff-forhandlinger, og NRK-journalistene forventningsfullt spør om det er fare for streik, er det en annen streik som er mer aktuell. Skoleelever vil streike for klimaet. Ungdommelig engasjement er prisverdig, men her ser jeg ikke sammenhengen. Faktisk gir dette en helt ny betydning av begrepet streik: den rammer ikke arbeidsgiver, den rammer ikke tredjepart – den rammer bare de som streiker (jeg forutsetter da at man lærer noe av å være til stede når undervisningen foregår). Det som er skjer, er ellers (i henhold til medieomtalen) demonstrasjoner, ikke en streiker, og kunne derfor like gjerne vært avviklet etter skoletid. Det er også en side ved saken at utgangspunktet for “streikene”, den svenske 16-åringen (født 2003) Greta Thunbergs skolestreik, kanskje var et PR-stunt fra et investorselskap.

Når de som planlegger å streike, dessuten protesterer mot at fraværet blir registrert som ugyldig (med mulige senere konsekvenser for eleven), innser jeg at det ikke har noen hensikt å komme med logiske argumenter mot dette. Så jeg nøyer meg med å anbefale Document-innlegget Den inter­nasjonale politikkens barnehage av Christian Skaug.

(Innlegget ble påbegynt 14.03.2019 og fullført 14.03.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no