. Alternative fakta

Alternative fakta 7/19

___________________________________________________________________________

AF1 – Stående båter: Det var uvær i Nord-Norge i går (og det fortsetter visst i dag), så det ble landligge for fiskeflåten helt i starten av Lofotfisket. Det fortalte også tekstingen av Dagsrevyen, mens Yama Wolasmal påsto at fiskerne hadde latt båtene stå. Stående båter ser jeg for meg med baugen opp.

oooOOOooo

AF2 – Standard-forkortelser: I vrimmelen av forkortelser er det lett å gå i surr. Dagsavisen hører til LOs støttespillere, og kom derfor til å rote litt i gårsdagens klipp fra 14. februar 1994 (25 år siden). Eller sto det kasnkje slik i Arbeiderbladet, som avisen da het, og som hadde et svært tett forhold til LO?

oooOOOooo

AF3 – Religion og dyr 1: Det er vanskelige tider for hunder i Irans hovedstad Teheran. Der er det nå forbudt å gå tur med hunden, som etter den iranske tolkningen av Islam er et urent dyr. Resett forteller om dette med referanse til Daily Mail, BBC og Fox News, og siterer lovteksten:
__“Den som spaserer med, eller leker med, dyr som hunder eller __apekatter i det offentlige rom, vil skade islamsk kultur og i tillegg __forstyrre ro og orden, være uhygienisk, og da spesielt ovenfor __kvinner og barn”.
Som en motvekt mot prestestyret viser jeg til blogginnleggene Menneskets beste venn, Otto, en liten tøffing og Takk for vennskapet, Lady. Men det iranske presteskapet har kanskje større forståelse for en Bizarro-tegning gjengitt i denne spalten tidligere.

oooOOOooo

AF4 – Religion og dyr 2: I forrige uke gikk kineserne inn i grisens år. Hva synes jøder og muslimer om det? De ser jo på grisen som et urent dyr.

oooOOOooo

AF5 – Ulvetider: Mens jeg drev med undersøkelser i forbindelse med et blogginnlegg (det som på jåle-norsk kalles research), kom jeg over denne notisen i Aftenposten i februar 1963. Det var før NOAH og andre fanatiske dyrevern-organisasjoner hadde forsuret tilværelsen for reindriftssamer og sauebønder!

 

..

.

(Innlegget ble påbegynt 15.02.2019 og fullført 15.02.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

.

Tilbakeblikk 15.02.2019

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________

28 prosent uten tillit til barnevernet – med god grunn (30.03.2018)
Norsk barnevern har igjen blitt utenrikspolitikk. Forrige gang var det India, nå er det Polen. I Resetts omtale av den aktuelle saken med Polen er det også et videoopptak som den nå utviste polske diplomaten har gjort under en av sine “konfontasjoner” med barnevernet. De polske tekstene først i opptaket har jeg slått opp i Google translate, som gir disse oversettelsene:
––Norweskie wladze pogwalcily miedzynarodowe prawo konsularne
—De norske myndighetene har brutt internasjonal konsularlov
––Murem za konsulem
—En vegg bak konsulen
––Podpisz petycje w obronie
—Tegn petisjoner i forsvaret (kan være en dårlig oversettelse av noe —med støtteunderskrifter?)

(Innlegget ble påbegynt 15.02.2019 og fullført 15.02.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

.
Torgeirs Tanker om Tilværelsen Nr. 6, årgang 4 Hovedinnleggene sist: Ordbøker og språkstrid Fiskeboller som julemiddag Ukens biting: Bildeformat i TV-reportasjer Mest lest siste måned: Det er en tunnel i din fremtid (17.01.2019) Den skandinaviske stormakten det ikke ble noe av (10.08.2018) Fiskeboller som julemiddag (01.02.2019) ________________________________________________________________________ Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.
Share
Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen! Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m. Dette er 117. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
Share
Dagen i dag

Dronning, prinsesse og søster

Aftenpostens forside 8. februar 1952. Klikk på bildet for å lese hele avisen, eller klikk HER for å lese OL-bilaget som utkom denne dagen.

8. februar 1952 var en historisk dag. Jeg tenker ikke på at Elizabeth Windsor ble høytidelig proklamert som dronning av Storbritannia, Canada, Australia, New Zealand og en rekke andre Samvelde-land som senere har fått sin selvstendighet. Det store hendte her hjemme: jeg fikk en søster. OL i Oslo hadde åpningsseremoni på Bislett 14. februar, og da befant visst mor og barn seg fortsatt på Betanien (ca. 600 m fra Bislett), for mor fortalte at hun kunne høre jubelbrølet. Da hørte vel også min søster det, og ble inspirert til innsats i livet. Godt hun ikke visste det Resett refererte fra forskerhold nylig: Januar- og februarbarn er mer fremgangsrike.

Vinterlekene ble erklært åpnet av prinsesse Ragnhild, som overtok for kong Haakon som var i Storbritannia p.g.a. kong Georges begravelse. Det er lett å tro at prinsessens navn var årsak til at min søster ble hetende det samme, men det er i tilfelle bare en del av sannheten. For kort tid før jeg ble storebror, hadde datteren i familien som leide i 1. etasje, hatt besøk av en jevnaldrende jente som het Ragnhild. Det syntes jeg var et fint navn, og foreslo det for mine foreldre. De var litt skeptiske, og snakket om fare for slurvete uttale (“Rangnill” i stedet for “RaGnHilD”), men så ble det altså som jeg hadde foreslått.

Far drev frukt- og grønnsakbutikk og var på Grønlands torg grytidlig hver tirsdag og fredag for å skaffe varer. Mor syntes derfor det var artig at hennes to barn var født på torgdagene, jeg på en tirsdag, min søster på en fredag. Etter hvert ble søster gift med en bankmann, og hennes barn er født den 1., 15. og siste i måneden …

Man får den søsteren man får, og jeg har vært veldig heldig. En av hennes beste egenskaper, sett fra mitt ståsted, er den store tålmodigheten hun har med en nokså sær bror. Og så har vi det til felles at vi lett tyr til tårene når vi blir følelsesmessig berørt (jeg er flinkest til å skjule det).

Ovenfor nevnte jeg en artikkel fra Resett om januar- og februarbarn. Der kommer jo jeg litt dårlig ut (fødselsdag midt på sommeren), så for å kompensere gjengir jeg også en annen artikkel fra samme nettavis: Den eldste i søskenflokken er den smarteste.

(Innlegget ble påbegynt 03.02.2019 og fullført 03.02.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Politikk

Kollektivtransport for dei som bur sentralt

“Å, kunne eg fara til Telemork …”, skreiv Per Sivle for lenge sidan. Eg er stundom i Telemark, og eg reiser alltid med eigen bil. Korleis skulle eg elles nå fram til mine vener som bur om lag 25 km  frå næraste busshaldeplass?

Arabygdi, som er mitt mål i Telemark, ligg ganske sentralt i Sør-Noreg. Frå Sandvika tek det fire timar å køyre dit. Då eg 16 år gamal sykla til Grungedal (6 km sør for Arabygdi) tok det fire dagar. No er eg meir huga på kollektivtransport, og på nettet fann eg noko som kallar seg Entur reiseplanlegger.  Nettstaden gav eit interessant framlegg til reiserute, men det blir nok framleis bil.

Enturs forslag til reiserute frå Sandvika (mørkeblå firkant heilt til høgre) til Arabygdi (oransje firkant). Motto: Sjå Sør-Noreg medan det enno er der!

Mine få reiser frå Sandvika til Arabygdi er no ein ting. Noko heilt anna er reising for dei som bur i området. Mine vener kan velje mellom to busshaldeplassar om dei vil reise med ekspressbuss aust- eller vestover, men det er altså om lag 25 km til båe. Telemarkbil har bussrute gjennom Arabygdi, og dei kloke og vakre lesarane av denne bloggen kan som ei øving prøve å finne buss frå Arabygdi til kommunesenteret i Åmot, anten med oppslag på nettet eller med tradisjonell rutetabell.

I Vinje kommunestyre er Senterpartiet største parti, og dei har ordføraren. Jon Rikard Kleven heiter han, og han skal få ein ide heilt gratis av meg, jamvel om partiet hans ikkje er blant mine favorittar: Sett opp ei minibussrute på den om lag ni mil lange rundturen Åmot – Rauland – Arabygdi – Edland – Åmot. Det vil gi store delar av kommunen eit godt kollektivtilbod. Held minibussen ein gjennomsnittsfart på 45 km/t, blir køyretida på eit par timar. Då

rekkjer ein minst ein runde i kvar retning minst ein gong dagleg, og det kan jamvel bli tid til avstikkarar frå den faste ruta. Det finst elektrisk drivne bussar som kan køyre denne runden, og eg kan truleg skaffe sjåfør, dersom det trengst.

“Eg kjem meg vel eingong til Telemork, um inkje det vert iaar” – slik er byrjinga på siste strofe i Sivle-diktet Til Telemork. Neste gong eg skal til Telemark, vert det òg med bil, og med to versjonar av Til Telemork på mp3-spelaren. Den eine er med Jon Sverre Ruder som syng sin eigen melodi, den andre med Bergen Domkantori  og musikk av Eivind Groven.

Eit anna blogginnlegg med liknande tema: Byråkratene og de berørte (29.12.2017)

(Innlegget ble påbegynt 03.02.2019 og fullført 03.02.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

. Biting, Kultur, Ukultur

Tårn og dødshus for store egoer

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.
___________________________________________________________________________

Paragraf 1 i Aksel Sandemoses Jante-lov lyder slik: “Du skal ikke tro du er noe”. Enkelte markerer så stor avstand til denne paragrafen at det kan virke latterlig, selv om mye av det de har prestert, viser at de faktisk er noe. De siste ukene har gitt et par eksempler.

Det er gått tre måneder siden Kjell Inge Røkke i all beskjedenhet lanserte ideen om et 200 meter høyt tårn på Fornebu (omtalt her i bloggen i et innlegg og i tilbakeblikk 21.12, 28.12 og 25.01). Selv har han, så vidt jeg har registrert, ikke sagt et ord om prosjektet. Men det har møtt motstand, og for et par uker siden fant tårnets arkitekt, Gert Wingårdh, at verden måtte opplyses, og skrev debattinnlegget Skyskraperen på Fornebu vil bli oppfattet som smal og vakker i Aftenposten. Han fikk svar fra Paul Grøtvedt med Document-innlegget Når Røkke-arkitekten skjønnmaler sitt tårn, der han er kritisk til Wingårdhs ego: “Slikt gjør man ikke, med mindre egoet er større enn begavelsen”. Grøtvedt skrev også om prosjektet like etter lanseringen, og ironiserte over Kjell Inge Røkkes ego: “Om forskningssenteret blir realisert som skyskraper, er det neppe noen som tenker på innholdet, men på giveren”. Det er ellers påfallende at havforskningen – i hvert fall det av den som er finansiert av Kjell Inge Røkke – er avhengig av å drive sin virksomhet 200 meter over havet. Nina Jensen (adm. dir. for REV Ocean som skal “bo” i tårnet) er indignert over at noen tror Røkke skal tjene penger på byggverket (hvordan kan noen ha kommet på slikt!?), og sier til NRK Østlandssendingen: “Dette er ikke et prosjekt som det kommer til å gjøres gode penger på, men snarere et utrolig viktig prosjekt for å redde livet i havet.”

Bjarne Melgaards “Dødshus”. Klikk på bildet for å lese hva Arkitektnytt skrev om prosjektet.

Bjarne Melgaard ville for noen år siden bygge seg hus. I all beskjedenhet valgte han plassering i et vernet skogholt som gjenfinnes på flere malerier av Edvard Munch den gang han bodde på Ekely. Nå var hverken naboene eller etter hvert byrådspartiene AP, SV og MDG særlig begeistret for Melgaards planer, og han fikk beskjed om å finne en annen tomt. Det er visst ikke så interessant, for han planlegger nå å bygge huset i utlandet. Slik kommenterte han beskjedent beslutningen i NRK Østlandssendingen nylig:

(Innlegget ble påbegynt 04.02.2019 og fullført 04.02.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

. Alternative fakta

Alternative fakta 6/19

___________________________________________________________________________

AF1 – Snørydding 1: Min private statistikk viser at denne vinteren er mer snørik her på Langset enn gjennomsnittet. Jeg fører en slags logg for snøfreseren, og ifølge den har freseren hittil i vinter gått 11 timer og 50 minutter. Gjennomsnittet for de siste tolv årene er 10 timer og 26 minutter. Det å flytte vann på denne måten, er etter mitt syn helt bortkastet, og jeg er derfor prinsipiell motstander av vinteren. Les mer om dette i innlegget Der er ingenting i verden så ille som sne … fra februar i fjor.

oooOOOooo

AF2 – Snørydding 2: På Sørlandet har det nå kommet så mye snø at de ikke har plass til mer. “Vi må ta ‘an inn,” er mottoet der. Jeg skal derfor ikke klage over snømengden her. Men heller ikke det å frese bort 10-20 centimeter tørr snø er problemfritt, slik det fremgår av dette utdraget av freserloggen:

Klikk på loggen for å se den i leselig størrelse i eget vindu.

oooOOOooo

Asker og Bærums Budstikke 8. februar 1952. Klikk på bildet for å lese teksten i eget vindu.

AF3 – Enkelt OL: I disse dager for 67 år siden begynte deltakerne i de olympiske leker i Oslo å komme til byen. Asker og Bærums Budstikke skrev selvsagt om det som angikk det lokale området, og jeg forstår det slik at en av OL-kontingentene anskaffet sitt utstyr etter at deltakerne var kommet til Norge.

oooOOOooo

Klikk på bildet for å lese Karine Haalands tekst i eget vindu.

AF4 – Feministisk humor: Begrepene feminisme og humor opptrer sjelden (aldri?) samtidig. Likevel kan man i Document lese om Norsk Feministisk Statshumor i et innlegg av Karine Haaland. Og henne må man ta alvorlig …

 

oooOOOooo

AF5 – Personnavn 1: Da Trygve Bratteli var statsminister på begynnelsen av 1970-tallet, ble det vitset om at motstandere av norsk medlemskap i EEC/EF trodde han var italiener (Bratteli uttalt som Bratelli). Så ble Matz Zuccarello Aasen en internasjonalt kjent ishoceyspiller. Mellomnavnet Zuccarello er italiensk, fra Sicilia. Og for NRK-sporten var det derfor en selvfølge at ishockeyspilleren Mats Rosseli Olsens mellomnavn også er italiensk, i hvert fall høres det slik ut i Martin Thorland Jutkvams reportasje fra kampen Frölunda-München i NRK Kveldsnytt sist tirsdag. Men han uttaler visst det tyske lagets navn “Mynsjen”, så kanskje mellomnavnet Rosseli likevel er norsk, og skal uttales med trykket på første stavelse?

oooOOOooo

AF6 – Personnavn 2: Yrkesbeskrivende navn er en evig kilde til humor. Fenomenet kalles aptonym eller aptronym, og Aftenposten skrev om det i slutten av januar.

(Innlegget ble påbegynt 08.02.2019 og fullført 08.02.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

.

Tilbakeblikk 08.02.2019

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________

Ny ide for Sandviksbukta (30.11.2018)
Torsdag denne uken fikk Planutvalget i Bærum kommune en orientering om høringsuttalelsen fra beboere langs Lakseberget om planen planprogrammet for “Utfyllingsområde Lakseberget”. Christine Munch sto for presentasjonen i utvalgets “formøte” i Rådhuset. Saken er ennå ikke kommet til Planutvalget, derfor ble utvalgsmedlemmene på forhånd tilsendt en én-sides orientering med viktige momenter. Presentasjonen kan leses som PDF-fil (bilder og tekst) eller ses og høres (opptak av det Christine sa – tittelbildet varer ca. 15 sekunder):

Etter presentasjonen var det en kort spørsmålsrunde. Siste spørsmål gjaldt kyststien, og Christine fanget opp tråden fra spørmålet og avrundet på sparket med noe som ikke sto i manus:

“Kan jeg få lov til å komme med en liten oppfordring til alle? Kyststien er kanskje ikke det beste valget akkurat nå, men det går an å ta Gamle Drammensvei, som er et regulert kulturminne, og vandre oppover. Der ser man også utover fjordspeilet – eller fjordisen – og kan betrakte området og den sammenhengen det faktisk har fra Rådhuset bortover til Sjøholmen, og hvordan det kan strekke seg videre til Henie Onstad. Det er en kulturperle, og et vakkert område – man skal tenke to ganger og tre ganger og enda litt mer før man vurderer å fylle det ut.”

(Innlegget ble påbegynt 08.02.2019 og fullført 08.02.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

.
Torgeirs Tanker om Tilværelsen Nr. 5, årgang 4
  • Ordbøker og språkstrid 135 år siden Oxford English Dictionary. The Advanced Learner’s Dictionary of Current English. Rikmålsordboken, Det Norske Akademis ordbok og Norsk ordbok. Samnorsk. Polfarernorsk.
  • Fiskeboller som julemiddag Andøy kommune: fiskeboller som julemiddag til pleietrengende uten sykehjemsplass. Generasjonernes hus i Århus, eksempel til etterfølgelse.
  • Ukens biting: Bildeformat i TV-reportasjer 4:3-format skal ikke strekkes til 16:9-format!
  • Alternative fakta 5/19 Mystisk bilde – siste gang <¤> Vi Viste Verden Vinterveien 1 <¤> Vi Viste Verden Vinterveien 2 <¤> Uforsvarlig aktivitet <¤> Trendsettere
  • Tilbakeblikk 01.02.2019 Ukens biting: Avisutforming uten oversikt (25.01.2019) <¤> Ny regjering møtt med fordomsfull humor og julenisseopptog (25.01.2019) <¤> Abortdebatt igjen (16.11.2019)
Hovedinnleggene sist: Helvete: Hallesby, Øverland, Arkhipov og Petrov Ny regjering møtt med fordomsfull humor og julenisseopptog Ukens biting: Avisutforming uten oversikt Mest lest siste måned: Det er en tunnel i din fremtid (17.01.2019) Den skandinaviske stormakten det ikke ble noe av (10.08.2018) Helvete: Hallesby, Øverland, Arkhipov og Petrov (25.01.2019) ________________________________________________________________________ Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.
Share
Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen! Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m. Dette er 116. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
Historie, Språk

Ordbøker og språkstrid

Velbrukt eksemplar av The Advanced Learne’s Dictionary of Curren English.

I hyllen over PC-skjermen står noen få bøker som det er nyttig å ha lett tilgang til. En av dem er The Advanced Learner’s Dictionary of Current English, innkjøpt etter sterk anbefaling fra lektor Oskar Sik, min engelsklærer og klasseforstander da jeg tok engelsklinjen på Valler. Denne 1961-utgaven kostet kr 25,60 (tilsvarer kr 299 i dag) i Sandvika Bok- og Papirhandel,  prisen står skrevet inn med blyant på forsatsbladet. Boken er litt slitt i ryggen, men har ellers holdt seg godt. “Forfar” til min bok er Oxford English Dictionary, som kom ut for 135 år siden i dag.

The Advanced Learner’s  gir forklaringer og eksempler på engelske ord – på engelsk. Jeg forsto tidlig at Gyldendals blå norsk-engelsk ordbok ikke var nok. Den hadde mange oppslagsord, men også mange varianter av engelske ord. Da var The Advanced grei å ty til, for den ga forklaringer som Gyldendals ikke hadde. I dag bruker jeg mest nettbaserte ordbøker, deriblant Oxford Learner’s Dictionaries. Men det var i gode, gamle The Advanced Learner’s jeg fant ut hva firmanavnet Dun of Norway (de selger dundyner og slikt– dun heter down på engelsk) egentlig betyr.

Riksmålsordboken var lenge det nærmeste man kom en norsk variant av The Advanced Learner’s. Den hadde forklaringer og eksempler på bruk av norske ord, og jeg har heldigvis hatt lett tilgang til bibliotek der den fantes. For et år siden kom nettversjonen, Det Norske Akademis ordbok, og den er uovertruffen for bokmåls- og riksmålsbrukere. For nynorsk og dialekter finnes Norsk ordbok, som har vært i arbeid siden Stortinget ga første bevilgning i 1929. Papirutgaven ble utgitt av Det norske Samlaget, og da jeg var ansatt der på begynnelsen av 1980-tallet, var man kommet til bind 2, med oppslagsord fra dokument til flusken. Jeg husker at salgssekretæren syntes det var vanskelig å svare når folk i 80-årene, som hadde abonnert på oppslagsverket siden 1940-tallet, lurte på når det ble ferdig … Siste halvdel av I Norsk ordbok er tilgjengelig på nett, mens første halvdel fortsatt bare finnes på papir.

Med sin fulle tittel Norsk ordbok. Ordbok over det norske folkemålet og det nynorske skriftspråket, var vel dette verket også en del av den langvarige språkstriden i Norge. Den sto først mellom riksmål og landsmål (senere nynorsk), det første en norsk tilpasning av dansk skriftspråk, det andre Ivar Aasens skriftspråk basert på norske dialekter. Da jeg begynte på skolen, var det “samnorsk” som gjaldt, og som var i bruk i lærebøkene. Jeg tror både riksmåls- og nynorskfolk var motstandere av samnorsken. Min klasse bodde for det meste på Blommenholm, og der wo ikke samnorsken særlig høyt i anseelse. De av oss som behersket lesekunsten godt nok, var påpasselige når det skulle leses høyt, og forandret a-endelser (boka ble lest boken, kasta ble lest kasta), leste “frem” for “fram” osv.

Fra naturfagboken jeg hadde på folkeskolen på slutten av 1950-tallet, med bilde av en bie på forsiden. Ordformer som varmekjelder, kol og handflatene ble ikke (og blir ikke) brukt av meg.

I gymnaset var jeg en periode medlem av Riksmålsforbundet, og etter hvert som jeg ble bevisst på egen språkbruk, landet jeg på noe som trolig er “konservativt bokmål”. Språkstriden er ikke over, men forsøket på å innføre samnorsk tok slutt da Norsk språkråd ble opprettet på dagens dato i 1972.

Sett i det store perspektivet er det bare i drøyt hundre år vi har hatt rettskrivingsregler på norsk. De er egentlig ganske løse. Vi har to skriftspråk, bokmål og nynorsk (og i tillegg samisk), og for hvert av de to er det tillatt med flere varianter av bøyningsformer. Etter min mening kunne dette gjerne vært strammet inn, og helst i retning av “mine” varianter. Vi får være takknemlige over at det ikke har sklidd ut den andre veien. Da kunne vi endt opp med hvert vårt skriftspråk, slik bl. a. Roald Amundsen begynte med etter at han hadde vært på Sydpolen i 1911.

(Innlegget ble påbegynt 29.01.2019 og fullført 29.01.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no