Helvete: Hallesby, Øverland, Arkhipov og Petrov

Aftenposten lørdag 24. januar 1953
Klikk på bildet for å høre talen (den begynner etter en bønn), og/eller klikk HER for å lese den.

25. januar 1953 var en søndag, og Indremisjonsselskapet hadde ettermiddagsmøte i Storsalen med tale av bl. a. Ole Hallesby, pensjonert professor ved Menighetsfakultetet. Som annonsen forteller, ble møtet kringkastet, og landet rundt satt folk og hørte det som senere er blitt kalt “helvetestalen”. Innholdet i talen var neppe så forskjellig fra det som var vanlig på slike møter, men det at den ble overført på radio – og i 1953 var det bare én radiokanal – gjorde at den ble hørt av mange som ikke gikk på indremisjonsmøter. Til disse hørte folk i Dagbladet, som i 1953 var en kulturradikal avis, og som mandag hadde oppslag på førstesiden om talen. Aftenposten omtalte ikke “helvetestalen” før lørdag, og da i form av et klipp fra den kristne avisen Dagsavisa og et innlegg skrevet av biskop Kristian Schjelderup etter oppfordring fra Aftenposten. Hallesby og Schjelderup ble motpolene i det som ble kalt “helvetesdebatten”, som handlet om hvorvidt “helvetet hører hjemme i kjærlighetens religion” (Schjelderups spissformulering). Debatten har stadig blitt referert til, slik at også jeg, som i 1953 bare hørte barnetimen i radio, har blitt kjent med den. Men det var først da jeg skulle skrive om den her i bloggen at jeg hørte hele talen.

Arnulf Øverland (1889-1968)

Nesten på dagen 20 år tidligere hadde Arnulf Øverland holdt foredraget Kristendommen – den tiende landeplage i Det Norske Studentersamfund. Det er også en begivenhet jeg har lest mye om, men det er først nå jeg har lest hele foredraget. Der beskriver Øverland kristenreligiøse fenomener som nadverd, jomfrufødsel og treenigheten med en nøktern, nesten naturvitenskapelig ordbruk, og på en måte som opplagt måtte provosere de troende. En som ble provosert, var professor Hallesby, som anmeldte Øverland for blasfemi. I rettssaken som fulgte, ble Øverland frikjent etter reglene om ytringsfrihet. Blasfemiparagrafen i straffeloven ble etter dette en “sovende” paragraf. I 2009 prøvde Senterpartiet å blåse liv i den, men var ikke særlig heldig med sitt utspill. I 2015 ble paragrafen hastefjernet etter terrorangrepet mot det franske satiremagasinet Charlie Hebdo.

25. januar 1995 var det nære på at helvete på jord brøt løs i form av atomkrig. En norsk forskningsrakett som ble skutt opp fra Andøya, ble av en russisk radarstasjon feiltolket som en amerikansk atomrakett, og russerne gjorde forberedelser til motangrep. President Boris Jeltsin satt klar med “atomkofferten”, og dette var ifølge russiske myndigheter det nærmeste de har vært å sette i gang et atomangrep. Det ble avverget fordi Andøya-raketten falt i havet før angrepet ble igangsatt. Slike avgjørende bevis fantes ikke ved to

To som handlet riktig og hindret atomkrig.

tidligere episoder som kunne endt i atomkrig. Under Cubakrisen i 1962 brukte den amerikanske marinen synkeminer mot en sovjetisk ubåt for å tvinge den opp til identifikasjon. Ubåten hadde vært uten kontakt med sine egne i flere dager, og skipssjefen trodde krig hadde brutt ut og ville bruke ubåtens atomtorpedo. Men han måtte ha samtykke fra de to andre offiserene. Vasilij Arkhipov nektet, og torpedoen ble ikke avfyrt. I 1983 meldte datasystemene i Sovjetunionens varslingssystem at amerikanske atomraketter var på vei. Stanislav Petrov hadde ansvaret for å melde fra om dette slik at motangrep kunne iverksettes. Men av flere grunner mente han varselet måtte bero på en feil, og unnlot å varsle. Det viste seg senere at meldingen var blitt utløst av solrefleks som ble feiltolket av systemet.

I valget mellom bibelsk helvete eller atomkrig som helvete er kanskje det siste å foretrekke, ettersom det ikke varer evig. De som vil vite mer om atomkrig som ikke er blitt noe av, kan lese siste del av blogginnlegget Dystert om fortid og fremtid fra februar 2017. De som heller vil ha en munter presentasjon, kan høre Tom Leher i NRK-opptak fra 1967 fremføre So long, mom og We will all go together when we go. Eller man kan gjøre som Ole Brumm og si ja takk til begge deler.

(Innlegget ble påbegynt 24.01.2019 og fullført 24.01.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

twenty + nine =