Alternative fakta 2/21

___________________________________________________________________________

AF 1: Nytt navn. Donald John har meldt at han flytter ut av Det hvite hus 20. januar. Hvis utsagnet er til å stole på (han har hatt en tendens til å fare med unøyaktigheter), får denne spalten nytt navn fra utgave nr. 4 (22. januar). Årsaken er tidligere gjort rede for.

֎֎֎

 
Både Oslo renholdsverk (t.v.) og Nicolas fra Bærum (.h.) tilbyr seg å ta hånd om bæringers brukte juletrær.

AF 2: Juletrær.  Markedet for brukte juletrær fra Bærum er tydeligvis lukrativt, ettersom Budstikka, lokalavis for Asker og Bærum, har hatt flere annonser der Oslo renholdsverk tilbyr seg å hente juletrær. Det gjør også tolv år gamle Nicolas, som får redaksjonell omtale av en lokalavis som på denne måten støtter lokale initiativ, men undergraver en av sine annonsørers virksomhet.

֎֎֎

AF 3: Ordvalg.  For de politisk korrekte blir det stadig vanskeligere å velge de riktige ordene. Amen er selvsagt ikke kjønnsnøytralt på engelsk!

Document 4. januar 2021. Klikk for å lese.

֎֎֎

Resett 4. januar 2021.

AF 4: Trafikkfarlig?  Kvinner i Saudi-Arabia får visst nå lov til å kjøre bil , og som overskriften til høyre viser, blir stadig nye land tilsvarende farlige å oppholde seg i . T-banen går jo i et lukket nett uten annen trafikk, men bilverksteder?!

֎֎֎

AF 5: Brannsikkert.  ABBR er forkortelse for Asker og Bærum Brann- og Redningsetat. Der setter man stor pris på familier som den Budstikka nevner i en lenke i nettavisen. Men det er bekymringsfullt at det blir en så stor overskrift av at familien valgte å sette opp fyrverkeriet utendørs (ikke inne).

֎֎֎

Her var «Andet gardekompani» på utmarsj sommeren 1920 ifølge Asker og Bærums Budstikke. Klikk for større kart.

AF 6: Fottur. Asker og Bærums Budstikke forteller i en notis fra sommeren 1920 at «Andet gardekompani» har overnattet på Slæpenden (ikke langt fra der Ikea holder til i dag). Dette var siste post i en liten utmarsj «Tyrifjorden rundt», slik kartet ovenfor viser (kartet er laget ved hjelp av Google Maps ut fra Budstikkas rutebeskrivelse).  Med start og mål i dagens gardeleir på Huseby er rundturen i dag på 226 km, mens den ifølge Budstikka var på bare 210 km i 1920. Avisen oppgir ikke hvor lang tid gardistene har brukt, men vi kan gå ut fra at «alle var enige om at det hadde vært en hyggelig tur»

֎֎֎

Budstikkas nettavis 3. januar 2021.

AF 7: Langsomtvirkende.  Tatt i betraktning at annonsen ovenfor sto i  Budstikkas nettavis 3. januar, er det ikke snakk om noen hurtigvirkende medisin. Men en fredelig 2021-jul kan det kanskje bli?

֎֎֎

Budstikkas nettavis 5. januar 2021.

AF 8: Nyttårsåpent.  Overskriften til høyre handler nok om det kinesiske nyttåret, siden den sto i Budstikkas nettavis 5. januar. Avisen har tatt inn – i rødt! – «Årets mediehus» i logoen – hvilket år er det snakk om der, mon tro?

(Innlegget ble påbegynt 07.01.2021 og fullført 08.01.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Tilbakeblikk 08.01.2021

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________

Vaksine-erfaringer og vaksinemotstand (23.04.2019)

Resett 3. januar 2021. Klikk for å lese.

I romjulen var det tilnærmet direkte TV-overføring av de første her i landet som fikk vaksine mot covid-19. Denne sykdommen ser ut til å ha blitt politisert, med overskrifter som den til høyre som ett resultat. Men at én hendelse skjer etter en annen, betyr ikke nødvendigvis at det er noen sammenheng mellom dem. F. eks. er det visst slik at mer enn åtti prosent av de som er innblandet i en trafikkuykke, har drukket kaffe få timer før ulykken. Og hvis eksempelet i overskriften ovenfor skal telle som bevis for/mot noe, må også de tilfellene der det ikke har skjedd noe uvanlig etter vaksineringen, telle tilsvarende.

(Innlegget ble påbegynt 08.01.2021 og fullført 08.01.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 1, årgang 6

  • Godt nytt år!
    Bloggerens glede over å skrive blogg. Ingen henvendelse i du-form i bloggen. Nyttårstale.
  • Klimajus eller klimapolitikk?
    Høyesterettsdom i sak mellom Natur og Ungdom/Greenpeace og Staten om olje- og gassletelisenser. Ulike statsrettslige systemer. CO2 og varmere klima
  • «Små» forandringer
    Nye sitattegn i bloggen, men uten tilbakevirkende kraft.
  • Alternative fakta 1/21
    Rampenisse ֎֎ Julenisse ֎֎ Reinsdyr ֎֎ Julepynt ֎֎ Forventning ֎֎ HomeNet-beklagelse ֎֎ Taxi-beklagelse

Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).

    • Hovedinnleggene sist:
      Årets siste
      «Steingale»
      __________________________________________________________________________________
      Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.
      Share
      Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
      Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.
      Dette er 215. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
Share

Godt nytt år!

Kjære bloggleser!

Egentlig burde alle utgaver av denne bloggen begynne med denne overskriften («Kjære …»), ikke bare i dag, i årets første blogg. For når jeg setter meg ved «skrivemaskinen» for å forfatte et blogginnlegg, tenker jeg alltid på hvor heldig jeg er som kan uttrykke tanker og meninger som andre kan lese – når blogginnlegget publiseres eller senere.

Tross denne tanken prøver jeg å unngå å henvende meg til bloggens lesere i du-form. Det er både fordi jeg håper å ha mer enn én leser, fordi jeg er så gammeldags at det kanskje ville være naturlig for meg å tiltale enkelte lesere med høflighetsformen «De» og fordi jeg rent generelt ikke har særlig sans for moderne «slik gjør du»-journalistikk.

Året som ligger foran oss, er fullt av kjente og ukjente utfordringer – i ordets virkelige forstand. Som nyttårstale lar jeg nok en gang Linda Eide gripe fatt i dette ordet, introdusert av noen toner fra Erik Saties Gnossienne No. 1 med Sjur Hjeltnes:

(Innlegget ble påbegynt 29.12.2020 og fullført 29.12.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Klimajus eller klimapolitikk?

Denne grunnlovsparagrafen ble vedtatt i 1992.

Høyesterett har nylig avsagt dom i saken som Natur og Ungdom og Greenpeace hadde reist mot Staten. De to organisasjonene mente at det er brudd på «miljøparagrafen» (paragraf 112) i grunnloven når det er gitt lisenser for leting etter olje og gass i Barentshavet. Høyesterett var ikke enig i dette.

Saken dreier seg – etter min mening – om to helt forskjellige forhold. Det ene er selvsagt knyttet til klimaspørsmålet. Det andre er om høyesterett eller valgte politikere skal ha det overordnede ansvaret for avgjørelser innen forvaltningen (på alle saksområder).

USA har et system der den føderale høyesteretten avgjør (med simpelt flertall) saker som gjelder tolkning av grunnloven. Det betyr at den ene dommeren som vipper flertallet i den ene eller andre retningen, i realiteten avgjør tolkningen. Derfor er utnevning av ny(e) høyesterettsdommer(e) en viktig nyhetssak, slik vi opplevde da president Trump i høst for tredje gang fikk anledning til å foreslå en ny høyesterettsdommer til erstatning for Ruth Bader Ginsburg, som døde. Systemet innebærer en viss treghet i lovgivningen ved at høyesterett på en måte representerer tidligere politiske retninger og er en slags garanti mot brå forandringer. Det er et system jeg har sans for, men som har den svakheten at når ny(e) høyesteretts-dommer(e) skal foreslås av presidenten og godkjennes av senatet, er det folkemeningen bare på valgdagen som gjenspeiles i slike utnevnelser, som dessuten skjer på bakgrunn av tilfeldigheter (f. eks. dødsfall).

Den franske statsrettsfilosofen Charles Montesquieu «fant på» maktfordelings-prinsippet. Klikk for å lese hva Store norske leksikon skriver om det.

USA har et klarere maktfordelingsprinsipp for landets myndigheter (lovgivende, utøvende og dømmende) enn Norge. I vårt parlamentariske system (regjeringen har støtte av et flertall i Stortinget) forandres den rene maktfordelingen til en viss grad. Det overordnede ansvaret ligger i større grad hos den lovgivende enn hos den dømmende myndighet, og gir dermed (kanskje?) et riktigere uttrykk for den aktuelle folkemeningen.

Klimaspørsmålet er et felt der høyesterettsdommerne – uansett hvordan de er utnevnt – ikke har fagkompetanse. Det har heller ikke jeg, men det er lov å tenke (jfr. denne bloggens tittel). For meg ser det ut til å være enighet om at klodens klima blir gradvis varmere, mens det er uenighet om hva som er årsaken(e), og følgelig hva/om man kan gjøre noe med det. Faren/muligheten for en ny «liten istid» har både Document og Forskning.no skrevet om – med fem års mellomrom og med ulik konklusjon. Jeg fant artiklene etter å ha lest en artikkel av fysiker Stein Bergsmark (i «Energibransjens digitale kanal» enerWE) med overskriften – Bare 4 prosent av CO2 i atmosfæren er menneskeskapt. Figuren nedenfor er et forsøk på å  gi et bilde av påstanden i Bergsmarks overskrift  (100 ruter representerer atmosfærens CO2-innhold, de røde rutene viser den påstått menneskeskapte andelen). jeg overlater til leseren å vurdere i hvor stor grad endringer i det norske CO2-utslippet påvirker CO2-innholdet i atmosfæren. Men undersøk først om påstanden i overskriften er dokumentert i artikkelen.

Ifølge fysiker Stein Bergsmark er fire prosent av CO2 i atmosfæren er menneskeskapt. Klikk på figuren for å lese hans artikkel og se om han har dokumentert påstanden.

(Innlegget ble påbegynt 29.12.2020 og fullført 29.12.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

«Små» forandringer

Skarpe iakttakere blant de som har lest denne bloggen en stund, har lagt merke til at anførselstegnene i overskriften, av noen kalt «korporalvinkler» har blitt tatt i bruk de siste ukene, mens “gåseøynene” ikke lenger brukes.


Freias melkesjokolade har forandret utseende, men smaken er etter min vurdering den samme. Jeg håper noe tilsvarende gjelder denne bloggen, selv om sitattegnene har skiftet utseende.

Da jeg gikk på skolen – det er ganske lenge siden – lærte vi å ramme inn et sitat med gåseøyne nede på linjen foran sitatet og oppe etter sitatet.  På tastaturet jeg nå skriver på, er det bare et «oppe»-tegn, som etter tradisjonell skrivemaskin-standard brukes før og etter et sitat. Men jeg har latt meg overbevise av en grundig artikkel av Torbjørn Eng på hans egne (tror jeg) nettsider om at «korporalvinkler» er det rette tegnet å bruke, og at det heter sitattegn. Med et PC-tastatur får man tegnene ved å holde <alt>-tasten nede mens man skriver tallene 0171 for «-tegnet og 0187 for »-tegnet. For meg som har en lite samarbeidsvillig venstrehånd, er dette nesten enklere enn «gåseøyne»-tegnet. Men jeg kommer ikke til å gå tilbake i gamle bloggutgaver for å rette.

(Innlegget ble påbegynt 29.12.2020 og fullført 30.12.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Alternative fakta 1/21

___________________________________________________________________________

Godnissen utenfor hovedbygningen beskyttet Langset mot farlige virkninger av ti timers strømstans.

AF 1: Rampenisse.  En ca. 3 1/2 år ung  dame jeg kjenner, har hatt mye å gjøre i førjulstiden med å ordne opp etter rampenissen, som har herjet der hun bor utenfor Stavanger. Her på bruket slo den stedlige rampenissen virkelig til natt til 4. juledag, da strømmen plutselig forsvant, og området var strømløst i omtrent ti timer. Eller var det strømnett-operatøren som sto bak? Elvia, som operatøren heter (oppkalt etter Elvis Presleys søster?) har nylig valgt ut bl. a. meg til et pilotprosjekt der strømmen er billigere om natten, og har kanskje funnet ut at det ble for dyrt. Men basert på tidligere erfaringer, tror jeg mest på rampenissen. Heldigvis har det i hele høst stått en godnisse på trappen utenfor hovedbygningen, så her på bruket klarte vi oss bra gjennom strømstansen.

֎֎֎

Ikke prøc å narre barn med slik julenisse-«forkledning»,

AF 2: Julenisse.  Selvsagt har ingen av bloggens lesere med ansvar for små barn forsøkt å narre dem med julenissen. Hvor galt det kan gå, viser følgende historie: En toåring var helt utrøstelig juledags morgen, og bare gråt og gråt. Til slutt fikk foreldrene roet ned barnet, som åpnet en skapdør ute i gangen, pekte på julenisse-utstyret som l å i en haug på gulvet og sa med gråtkvalt stemme: «Det er noen som har flådd julenissen!»

.

.

֎֎֎

AF 3: Reinsdyr.  Det påstås at julenissen reiser rundt med reinsdyr. Barna i en barnehage i Alta tror neppe på det, i hvert fall ikke de som gikk i denne barnehagen for et par år siden da NRK Dagsrevyen hadde en reportasje derfra.

NRK Dagsrevyen 1. oktober 2018.

֎֎֎

Aftenposten 21. desember 2020. Klikk for å lese.

AF 4: Julepynt.  Aftenposten-notisen til høyre var kanskje ment som en glad-nyhet før jul. Jeg vet nå ikke, jeg. Men noe måtte jo Saudi-damene bruke sin nyervervede rett til bilkjøring til – før de gikk i gang med julevasken.

.

.

.

.

֎֎֎

AF 5: Forventning.  Det er ikke betryggende hvordan enkelte av helsevesenets representanter uttaler seg om corona-epidemien. Det forventes både dødsfall (Camilla Stoltenberg i  april) og økt smitte (Line Vold denne uken – nedenfor). Ordet forvente innebærer for meg at det forestår noe gledelig.

֎֎֎

Beklagende e-post fra HomeNet. Klikk for å lese.

AF 6: HomeNet-beklagelse.  HomeNet leverer – etter eget utsagn – «lynraskt internett». Nåja. Her i området har vi ventet i snart tre år på å bli tilkoblet. Firmaet sliter også med kommunikasjonen med kundene, som e-posten ovenfor viser (uthevelsen sist i meldingen er gjort av meg).

֎֎֎

AF 7: Taxi-beklagelse.  Den daglige lederen for Ålesund taxi har uttalt seg til NRK om en drosjesjåførs triksing med betaling med TT-kort. Også i Ålesund er bruken av ordet beklage litt lemfeldig. NRK refererte daglig leder John Breivik ved å vise en tekstplakat som ble lest høyt:

(Innlegget ble påbegynt 30.12.2020 og fullført 30.12.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 51, årgang 5

  • Årets siste
    Sykdomsåret 2020. Blogginnlegg jeg er fornøyd med. Musikk som ny kategori.
  • «Steingale»
    Musikalsk utsikt fra mitt kjøkkenvindu.
  • Alternative fakta 51/20
    MBrexit ֎֎ Fotball ֎֎ MDG-risiko ֎֎ Partisamarbeid ֎֎ Uthavn-tilbud ֎֎ Avlivning ֎֎ Virusannonse? ֎֎ Woke Carlson ֎֎ Blodsukker
  • Tilbakeblikk 25.12.2020
    Corona-ekstra ֎֎ Medielort (15.02.2019) ֎֎ Streik og andre uttrykk for egoisme (03.05.2019)  ֎֎ Neger før og nå (13.05.2017)

Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).

    • Hovedinnleggene sist:
      Snart jul
      Førjulsreprise
      Digitale julegaver

      De bilabiale komponistene er best

      __________________________________________________________________________________
      Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.
      Share
      Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
      Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.
      Dette er 214. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
Share

Årets siste

I dag er det siste fredag i desember, med årets siste blogg. Det har vært et år mange vil huske som pandemi-året. Selv havnet jeg på sykehus fire dager etter at Norge ble corona-stengt 12. mars, ikke med covid-19, men med et lettere slagtilfelle. Dette har jeg skrevet om i Helsevesenet slår tilbake: Jeg ble TVANGSINNLAGT og flere andre blogginnlegg (lenker under det første). Nok en gang: takk til alle som har vist omsorg for meg!

Heldigvis har jeg ikke vært mer slagrammet enn at jeg har kunnet skrive blogg. Den har kommet praktisk talt hver uke, med et lite unntak rett etter sykehusinnleggelsen og før jeg (med god hjelp) kom på nett. Et av blogginnleggene (Spådom om  fremtiden?) tar utgangspunkt i min langt fremskredne alder og tiden hos helsevesenet. Ellers har jeg i løpet av året lagt til kategorien Musikk i bloggen (etter et innlegg der jeg musiserte selv), og innlegg med musikk også i tidligere årganger er meket. For innleggene kan ha musikkinnslag, selv om tittelen skulle tyde på noe annet, som f.eks. John Deere fikk aldri se en  traktor.

Aldersdiskriminering er et annet innlegg som også inneholder musikk, og som forhåpentligvis motsier tittelen. Den antyder et gjentatt tema, som også berøres i før nevnte Spådom om fremtiden?. Andre gjengangertemaer er planene om å bruke Lakseberget som massedeponi (se lenken til  Lakseberget i Sandviksbukta i høyre marg), språk og rivingen av Y-blokken.

I forrige blogg skrev jeg om de bilabiale komponistene, med flere Beethoven-eksempler. I dag begynner julen (det er første juledag), et godt påskudd for å spille musikk av Johann Sebastian Bach, en annen av “de bilabiale”.  Med Bachs juleoratorium ønskes alle bloggens lesere en god jul. Men fortsatt må vi vente en uke før det er et nytt åt. Derfor, til alle bloggens lesere:
Takk for det gamle!

(Innlegget ble påbegynt 22.12.2020 og fullført 24.12.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

«Steingale»

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her skrives.

___________________________________________________________________________

Ida Ohme Pedersen, gruppeleder for Frp i Bærum kommunestyre, stiller et betimelig spørsmål i Budstikka. Klikk for å lese innlegget hennes (kanskje tilgjengelig for andre enn avisens abonnenter).

«Hvem styrer egentlig Bærum kommune?» Det er neppe Ida Ohme Pedersen, siden hun stiller spørsmålet i Budstikka (innlegget hennes er kanskje tilgjengelig for andre enn abonnenter), enda hun har sittet i kommunestyret siden 2011 (tror jeg) for FrP, og er medlem av planutvalget, noe hun også var i forrige valgperiode. Men som bl.a. beboerne ved Lakseberget har erfart, er det et betimelig spørsmål hun stiller.

Under lenken Lakseberget i Sandviksbukta i høyre marg står en videre lenke til «Medvirkning». Anførselstegnene på lenkeknappen  er nødvendige for å beskrive virkeligheten. Planutvalget i forrige kommunestyreperiode vedtok at det skulle holdes medvirkningsmøter under videre arbeid med reguleringsplanen for Lakseberget, som noen vil bruke til steinfylling (jfr. overskriften). Nå har detaljreguleringen vært ute til høring (se høringsuttalelse fra beboerne ved Lakseberget), men noe medvirkningsmøte er ennå ikke holdt.

Da Budstikka nylig skrev om Lakseberget-utfyllingen (håper andre enn Budstikkas abonnenter kan lese artikkelen), hadde kommunaldirektør Arthur Wøhni rørende omsorg for Statens (Satans?) vegvesen: «– Dette vil spare Statens vegvesen for store utgifter å kunne dumpe massene i sjøen her. Alternativet er å kjøre til deponi som ligger langt unna, sier Wøhni.» Han har rådmannsansvar bl.a. for plan og tekniske tjenester, som konsekvent har holdt beboerne ved Lakseberget unna all medvirkning. Er dette svaret på Ida Ohme Pedersens spørsmål om hvem som styrer?

(Innlegget ble påbegynt 24.12.2020 og fullført 24.12.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Share