Tilbakeblikk 13.03.2020

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________

Tannlegebesøk (06.03.2020)
Når bloggens lesere melder tilbake med supplement til det som har stått i bloggen, faller mange brikker på plass. Fra min tid som pasient hos tannlege Album mens han holdt til i Nafstadgården, mente jeg å huske at kontoret ble flyttet fra ett sted til et annet i gården, men skrev det ikke. Men jeg husket riktig. Da Bergens Privatbank trengte mer plass, flyttet tannlegen én etasje opp. Opplysningene har jeg fått fra hans datter. En av bloggens abonnenter gikk til reguleringstannlegen (som ifølge flere kilder het Ødegaard), og hennes tannlegekontor lå i dr. Nyquists hus, i 1. etasje og nærmest Finstadgården. Men hun bodde i Villa Rosenli, 200 meter nærmere Oslo.

Opplysningene ovenfor er innarbeidet i blogginnlegget.

(Innlegget ble påbegynt 12.03.2020 og fullført 12.03.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 10, årgang 5

  • Vinterkrigen, Fortsettelseskrigen og noen som var med
    80 år siden slutten av Vinterkrigen 1939-40 mellom Finland og Sovjetunionen. Fortsettelseskrigen: Finland alliert med Tyskland. To norske deltakere i Fortsettelseskrigen.
  • Tannlegebesøk
    Sandvikas eldste tannlegestol fortsatt i bruk. Mitt tannlegekontor har eksistert siden 1934. Min karriere som tannlegepasient.
  • Tillit til helsevesenet?
    Tre eksempler på systemsvikt i helsevesenet. Kan vi være trygge på å få riktig behandling?
  • Alternative fakta 10/20
    Kjønnspress 1 <<<>>> Kjønnspress 2 <<<>>> Kjønnsorganisasjon <<<>>> Arbeidsdeling <<<>>> Automatsentral <<<>>> Corona-vern <<<>>> USA-corona <<<>>> Klima-corona <<<>>> Skuddårsmatematikk
  • Tilbakeblikk 06.03.2020
    Julekalender – hvorfor og hvordan? (29.11.2019)

Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).

Hovedinnleggene sist:
Hjelp til å unngå matsvinn
Sandvika har hatt fire bakerier
Til kamp for gammeldags kommunikasjon!

Mest lest siste måned:
Google Analytics’ telleverk sluttet plutselig å virke. Inntil jeg finner ut av feilen, anbefaler jeg den gule lenken øverst til høyre – den virker!

___________________________________ _____________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 173. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Share

Vinterkrigen, Fortsettelseskrigen og noen som var med

Etter Viinterkrigen 1939-40 måtte Finland avstå bl. a. det karelske neset til Sovjetunionen. Den nye grensen på skrå øverst til venstre.

Vinterkrigen begynte 30. november 1939 da Sovjetunionen angrep Finland for å få landet til å avstå landområder i sør. Det finske forsvaret under ledelse av Carl Gustaf Mannerheim, viste seg å være en tøff motstander, men i det lange løp hadde finnene ingen sjanse mot en stormakt som Sovjetunionen. På dagens dato for åtti år siden reiste en finsk delegasjon til Moskva for å forhandle om fred. I fredsavtalen 12. mars måtte Finland avstå viktige landområder i sørøst, bl. a. landets nest største by Viborg.

To kriger på 1930-tallet involverte deltakere fra flere nasjoner enn de som var direkte involvert i krigene. Den første var den spanske borgerkrigen, som riktignok ble utkjempet med spaniere på begge sider av fronten, men der mange norske frivillige deltok (omtalt her i bloggen i innlegget Norske ekko av spansk borgerkrig). Den andre var Vinterkrigen. Den fremste internasjonale protesten mot den krigen var at Sovjetunionen ble ekskludert fra Nasjonenes forbund.  Enkeltnasjoner støttet også Finland, bl. a. Norge, som i hemmelighet ga feltkanoner og ammunisjon, og som tillot forflytning av fly til Finland via Sola flystasjon. 803 norske frivillige deltok i kampene i Nord-Finland, innrullert i Svenska frivilligkåren. Det tok lang tid å få avdelingen stridsdyktig, og den kom først i kamp mot slutten av Vinterkrigen. Det var to norske falne. En kort fortelling om de norske frivillige står i boken Oslogjengen av Jan Christensen.

Väinö Linnas roman Ukjkent soldat handler om den finske Fortsettelseskrigen. Den kan leses på Nasjonalbibliotekets nettsider – klikk på bildet.

Tyskland og Sovjetunionen hadde delt Polen mellom seg i september, og krigshandlingene der var slutt, så Vinterkrigen fikk stor oppmerksomhet i Europa. Den uventet sterke motstanden fra finnene bidro nok også til dette. Sovjetunionen seiret i Vinterkrigen, og det var ikke unaturlig at Finland benyttet første anledning til å slå tilbake. Dessverre for Finland skjedde det da Tyskland brøt ikke-angrepspakten med Sovjetunionen med Operasjon Barbarossa. Finland sluttet seg til Tysklands angrep mot Sovjetunionen, og denne krigen kalles Fortsettelseskrigen. Finlands mest leste roman, Ukjent soldat, handler om den.

Av nordmenn som deltok i Vinterkrigen, kjente jeg én. Han het Carl, og når jeg nøyer meg med fornavnet, er det fordi han også deltok i Fortsettelseskrigen, han var frontkjemper i den vanligste norske betydningen av ordet. Da han fortalte dette, kom det som en overraskelse på oss som var blitt kjent med ham på 1970-tallet. Hans forklaring var at han under Vinterkrigen hadde svoret troskap til Mannerheim, som også var den finske militære lederen under Fortsettelseskrigen. Den forklaringen godtok vi – han var en enkel sjel. En annen nordmann som deltok i Fortsettelseskrigen, var Finn W. Seeberg. Han var den yngste norske soldaten i trefningen mellom et norsk gardekompani og en fremrykkende tysk avdeling  på Midtskogen 10. april 1940, og ble kjent for mange gjennom filmen Kongens nei. Familien kom fra Drammen, men flyttet til Finland i forbindelse med farens arbeid, og Finn ble født i Finland. Da vinterkrigen brøt ut, ville han melde seg som frivillig, men faren mente det var tryggere å sende sønnen til familie i Drammen. Med litt hjelp kom han inn som garderekrutt, og slik havnet han i trefningen ved Midtskogen. Hans deltakelse i Fortsettelseskrigen var det ingen som stilte spørsmål om da han ble intervjuet flere steder i forbindelse med filmen Kongens nei. Selv begrunnet han det med at han var oppvokst i Finland, og Aftenposten skriver: “… før han bestemte seg for å reise tilbake til Finland helt på slutten av året i 1940. Han vervet seg på nytt som soldat, men i “fortsettelseskrigen” fikk Finland militær støtte av Tyskland. Da dimitterte han og reiste tilbake til Norge og Drammen for godt.” Denne fremstillingen stemmer ikke helt overens med en Aftenposten-artikkel som sto fem år tidligere om Fortsettelseskrigen.

Men 75 år etter at 2. verdenskrig tok slutt, kan man stille seg mange spørsmål om hvorfor folk handlet som de gjorde. Svarene er trolig mer kompliserte enn vi tenker over i første omgang. Mye som skjedde under okkupasjonen, var og er åpenbart helt uakseptabelt. Men de som sto bak dette den gangen, har fått sin straff og er stort sett ute av tiden. Likevel er dette, som med Carl ovenfor, et tema man ikke snakker om. Jeg skulle ønske vi kunne snakke om dette på tvers av datidens fronter og uten noen dømmende eller unnskyldende holdning fra noen av partene.

(Innlegget ble påbegynt 04.03.2020 og fullført 04.03.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Tannlegebesøk

Denne tannlegestolen skal ha vært i bruk siden Finn Brudefold drev praksis i Nafstadgården i Sandvika på 1930-tallet. Nå brukes den på røntgenrommet.

Forrige uke var jeg hos tannlegen til årlig service.  Etter at jeg hadde passert aldersgrensen for bruk av skoletannlege i 1960, sendte mine foreldre meg til tannlege Album i Sandvika. Det tannlegekontoret har jeg holdt meg til siden. Nå er det Thomas Lyche som har praksisen. Det årlige besøket begynner alltid med røntgenbilder av høyre og venstre side av tanngarden. Da sitter jeg i Sandvikas eldste tannlegestol, kanskje det eldste “arbeidsredskapet” som finnes i Sandvika. Opplysningen om stolen førte meg ut på enda en interessant arkivreise i litt lokalhistorie, og fikk meg til å tenke på tannlegeerfaringer jeg har hatt.

20. april 1934 begynte Finn Brudevold tannlegepraksis i Sandvika. Den var varslet med en serie annonser på Budstikkas førsteside, der tannlegene i Asker og Bærum averterte fast med jevne mellomrom. Jeg tror tannleger og leger har noen etiske retningslinjer om at annonser skal være svært nøkterne, og det var Brudevolds annonser. På åpningsdagen står én opplysning i tillegg til adresse, telefonnummer og åpningstider: “Røntgenfotografering”.

       
Tannlegeannonser i  Budstikka på 1930-tallet. Klikk på bildene for å lese.

Som annonsør må tannlege Brudevold ha vært en god kunde for Budstikka. Ved søk på navnet hans i avisens arkiv fikk jeg 70-90 treff hvert år utover på 1930-tallet. Kanskje var det grunnen til at han fikk redaksjonell omtale da han i september 1939 reiste til USA. Notisen sto 25. september, bare tre uker etter at Storbritannia hadde erklært krig mot Tyskland på grunn av Hitlers invasjon i Polen. Norge var nøytralt, men et norsk skip gikk på en mine allerede 13. september, så sjøreise over Atlanterhavet innebar risiko. Brudevold kom imidlertid trygt frem. Men så ble Norge trukket inn i krigen, og returen ble vanskelig, selv om USA fortsatt var nøytralt. Det endte med at Brudevold ble i USA, der han giftet seg og  etter hvert ble professor i odontologi.

   
Tannlege Brudevold fikk en annen karriere enn han kanskje hadde tenkt seg. Her er historien hans i fire klipp fra Budstikka før, under og etter krigen. Klikk for å lese.

Til tross for Brudevolds fravær var tannlegekontoret i drift under hele krigen, og annonserte flittig sammen med andre tannleger. “Vikaren” var Eivin Album, slik det fremgår av et par annonser om stenging i forbindelse med jul eller påske. Fra desember 1945 overtok Album formelt praksisen, og meddelte dette i annonse på første side i Budstikka, ved siden av avisens logo.

Brudevolds tannlegekontor lå ifølge hans annonser i “Bærum Privatbanks gård”. Gården het vel også da egentlig Nafstadgården (se blogginnlegget  Gård-navnene i Sandvika er fortsatt i bruk), og der holdt Album fortsatt til da jeg kom til ham første gang. Kontoret lå i 2. etasje, over Bergens Privatbank (nå Den norske Bank), men da banken trengte mer plass, måtte tannlegekontoret flytte én etasje opp. Nafstadgården var gammel, og jeg husker at tannlegestolen ristet når busser og lastebiler passerte på Ringeriksveien utenfor (dette var lenge før den ble gågate). Kanskje var ristingen en årsak til at kontoret flyttet til den nye Ringigården som var ferdig rundt 1960. Der holder det fortsatt til, med Sandvikas eldste tannlegestol som ærverdig inventar i røntgenrommet. I stil med dette kommer innkalling til den årlige servicen i postkassen, på frimerke-frankert fortrykt kort med dato og klokkeslett utfylt for hånd. Behandlingen er også i tradisjonell stil for kontoret: moderne utstyr og god kvalitet.

Min karriere som tannlegepasient begynte sannsynligvis hos tannlege Leivestad, som mors familie på en eller annen måte var knyttet til. Men det første jeg husker, er skoletannlegen. Ikke tannlegekontoret eller behandlingen der, men ventetiden før besøket. På Høvik skole foregikk det nemlig slik at tannlegesøster banket på klasseromsdøren og forkynte hvem som skulle være med henne til behandling, og hun fulgte klassens oppropsliste. Den gikk alfabetisk på etternavn, med guttene først, og da var det jo et stykke til Oma. Det ble godt tid til å grue seg.

Ellers har jeg som sagt holdt meg til samme kontor, bortsett fra da jeg var i militærtjeneste på Lahaugmoen, der jeg tror tannlegebesøk var gratis for oss vernepliktige. Det jeg husker derfra er at tannlegen så over tennene mine, og spurte hvilken tannlege jeg brukte. Det fortalte jeg med litt engstelse, før han sa: “Det er nydelig arbeid”.

En gang ble jeg henvist til kjevekirurg for å operere ut en visdomstann. Kirurgen liknet veldig på skuespilleren Arne Bang-Hansen, men operasjonen gikk greit, så det var nok ikke ham. Det siste som skjedde, var at han penslet over tennene med noe som viste hvor det var bakterier. Det fortalte han, men ikke at det ble rødt der det var bakterier. Som kjent er det rikelig med (snille) bakterier i munnen, så jeg gikk til apoteket der jeg leverte resept på smertestillende, mens jeg smilte intetanende som grev Dracula. Heldigvis dro jeg deretter rett hjem, og oppdaget hvordan jeg så ut.

De av mine jevnaldrende som gikk til tannlege i Sandvika, gikk enten til Album eller til Olav Augestad – det var kanskje bare de to for seksti år siden? Vel, det var én til, og hun var reguleringstannlege. Det hadde ikke jeg bruk for, heldigvis, for det kommer fortsatt skrekkhistorier når det dukker opp bilde av huset der hun hadde praksis.

       
Reguleringstannlege Inge Ødegaard holdt til i dr. Nyquists villa (t.v.), og bodde i Villa Rosenli (t.h.), drøyt 200 m nærmere Oslo. 

En tannlegehistorie til slutt: “Det var et dypt hull,” sa tannlegen, “et dypt hull”. “De behøver ikke si det to ganger,” protesterte pasienten. “Jeg sa det ikke to ganger, det var ekko,” sa tannlegen.

(Innlegget ble påbegynt 05.03.2020 og fullført 05.03.2020). Tilleggsopplysninger innarbeidet i teksten 12.03.2020.
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Tillit til helsevesenet?

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

Se også Helsevesenet slår tilbake: Jeg ble TVANGSINNLAGT
___________________________________________________________________________

En gang for 20-30 år siden var mor hos legen. Jeg kjørte henne dit, og var med inn. Legen slo nummeret til sykehuset for å bestille en undersøkelse, satt lenge og ventet, og sa så til oss: “Du skal ha god helse for å hanskes med det norske sykehusvesenet”. Det er et utsagn som fortsatt ser ut til å være gyldig.

Alle de tre eksemplene i dette innlegget på systemsvikt i helsevesenet er hentet fra region Sør-Øst. Jeg er redd for at de andre regionene er likedan.

En bekjent som bor litt avsides, var i fjor høst utsatt for et uhell som medførte et kort sykehusopphold, etterfølgende pleie lokalt og rekonvalesens hjemme. Akutt-behandlingen av skaden var av beste standard, og siden det ikke var en livstruende skade, gjorde det ikke noe at det var tre timers ventetid før ambulansen kom. Opphold på lokal institusjon fulgte, også det med god kvalitet. Så kom rekonvalesenstiden. Beskrivelse av den kunne fylle et helt blogginnlegg, men jeg nøyer meg med et eksempel. Behandlerne mente det var nødvendig med noen undersøkelser som måtte gjøres på sykehus, og rekvirerte disse på nærmeste sykehus, to timers kjøretur unna. Pasienten mottok deretter innkallinger til to undersøkelser, begge på samme sykehus, på tirsdag og på onsdag. Samlet tid til undersøkelser var ca. halvannen time. Samlet reisetid med drosje var åtte timer. Dette eksempelet kjenner jeg igjen fra egen erfaring og fra bekjentskapskretsen: Det skjer ingen koordinering fra helsevesenets side, det må man ordne selv.

Tankene går lett til Dusteforbundet og dets amatørkirurg, men dette er langt alvorligere.

Bloggens lesere har trolig fått med seg reportasjene om ortopediske operasjoner ved sykehusene i Flekkefjord og Kristiansand. En lege uten nødvendige kvalifikasjoner utførte i elleve år ortopediske operasjoner, flere av dem feiloperasjoner som medførte kroniske plager for de opererte. Han ble så flyttet til sykehuset i Kristiansand for å få spesialistutdanning i ortopedi, men der utførte han nye operasjoner på egen hånd, med nye feilopererte som resultat. Alt dette har foregått som en del av sykehusenes planlagte virksomhet, altså som en del av systemet. Det er skremmende å lese hva daværende fagsjef ved Sørlandet sykehus, Per Engstrand, sier til NRK om dette:
PE: ___Generelle kirurger kan også operere ortopedi, men så har det
_______skjedd noen uønskede hendelser, og det er jo beklagelig.
NRK: Men dere skulle jo ordne opp i 2014?
PE: ___Vi lovte å starte en prosess. Vi beklager at det har tatt disse _______årene.
Menneskene som er blitt rammet av systemet, nevner han ikke.

Alle som ser dette viruset, må straks melde fra til helsevesenet.

Coronaviruset er på vei til mange av oss. Mens det fortsatt bare var konstatert utenlands, fikk vi beroligende uttalelser fra helsedirektør Bjørn Gulvog om at situasjonen her til lands var under kontroll. Så kom det første norske tilfellet, der svikt i systemet gjorde at noen hundre pasienter ved Ullevål sykehus var blitt utsatt for en lege som var smittet. Dette skjedde etter at sykehuset hadde avvist en anmodning fra legen om å bli testet for coronavirus fordi han følte seg uvel og hadde vært i Nord-Italia, ett av områdene der mange er smittet. To dager senere ble smittekontrollen innskjerpet ved sykehuset. Da ble den omtrent som den i flere dager hadde vært hos noen store, norske bedrifter med internasjonal virksomhet.

I alle de tre eksemplene ovenfor er det noe i systemet som svikter. Da hjelper det lite at den enkelte helsearbeider gjør jobben sin på en utmerket måte.

–  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –

Etter at ovenstående var skrevet, leste jeg i Resett om enda et tilfelle av systemsvikt. Mens SAS innstiller flygninger til corona-rammede områder, blir kinesiske og italienske turister innkvartert på pasienthotell i Tromsø, sammen med kreftpasienter som er i risikogruppen ved eventuell corona-smitte.

(Innlegget ble påbegynt 05.03.2020 og fullført 06.03.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Alternative fakta 10/20

___________________________________________________________________________

Resett 22. januar 2020. Klikk på bildet for å lese.

AF1 – Kjønnspress 1: Av en eller annen grunn kommer det på denne tiden av året en følelse av – ja, nesten en tvangstanke om – at jeg må skrive om damer. Siden det er noe som har gjentatt seg siden jeg begynte med denne bloggen, trøster jeg meg med at det neppe er et utslag av coronavirus.
Erling Marthinsen i Resett stiller et klokt spørsmål: Er kvinner en trussel mot ytringsfriheten ved universitetene? Blogglesere med erfaring svarer med et sukk: “Ikke bare der.”

oooOOOooo

AF2 – Kjønnspress 2: Av en eller annen grunn kommer det på denne tiden av året en følelse av – ja, nesten en tvangstanke om – at jeg må skrive om damer. Siden det er noe som har gjentatt seg siden jeg begynte med denne bloggen, trøster jeg meg med at det neppe er et utslag av koronavirus.
Erling Marthinsen ser ut til å være plaget av de samme tvangstanker som jeg. I fjor hadde han med det utgangspunktet damebaserte innlegg i Resett både 7. mars og 8. mars. Klikk på bildene nedenfor for å lese.

 

oooOOOooo

AF3 – Kjønnsorganisasjon: Det er visst noe som heter “den internasjonale kvinnedagen”. Den internasjonale mannsdagen finnes i hvert fall, og når noen har gratulert meg med den – på riktig dato! – skal jeg vurdere å skrive om kvinnedagen. Inntil videre anbefaler jeg  Erling Marthinsens kommentar Hvem bryr seg om gutteklubben grei? i Resett.

oooOOOooo

AF4 – Arbeidsdeling: For femti år siden var det lettere. Kjønnsrollene var vel etablert og ikke særlig mye diskutert, og avisene var fulle av annonser for ledige stillinger  som var fordelt mellom kjønnene allerede på annonsestadiet. Klikk på overskriftene nedenfor og se hva man hadde å velge i.

 

oooOOOooo

Asker og Bærums Budstikke 6. mars 1970. Klikk for å lese.

AF5 – Automatsentral: Telegrafverket åpnet Slemmestad automatsentral for femti år siden. Prøv å forklare en femtenåring hva en automatsentral var, eller hva det betyr at abonnentene bør “støpsle inn de nye apparatene”.

.

.

.

.

oooOOOooo

AF6 – Corona-vern: Dette århundrets asiasyke er her, og det tas drastiske virkemidler i bruk for å stanse coronaviruset. Skarpskyttere, f. eks. som skal skyte ned viruset så snart det viser seg. Eller kraftigere våpen som bazooka (rørformet våpen som skyter ut panserverngranater), hvor nå finans-, ikke forsvars-minister Jan Tore Sanner skal få tak i det. Det er ikke rart at Dagsavisen på lederplass skriver om virusangrepet under overskriften Vi må beholde roen. I lederartikkelen blir helseminister Bent Høie omtalt rosende (av Dagsavisen, ex Arbeiderbladet!), og da er vi stilmessig tilbake til Einar Gerhardsens samlingsregjering etter frigjøringen i 1945.

oooOOOooo

Resett 2. mars 2020. Klikk på bildet for å lese.

AF7 – USA-corona: I forrige uke fastslo jeg at coronaviruset ikke utgjør noen fare i USA, og refererte til en twittermelding fra landets president. Det oppslaget her i bloggen kan være bakgrunnen for meningsytringen i Resett fra Else Berit Kristiansen, med tittelen Falsk nyhet om Trumps holdning til coronaviruset spres verden rundt, også i Norge (det siste sikter trolig til denne bloggen). Men resten av notisen forrige uke står fast: President Trump er det mest stabile geniet som er blitt frikjent i en riksrettssak i USA.

oooOOOooo

AF8 – Klima-corona: Kan corona-viruset være kinesiske myndigheters svar på klimautfordringen (eller heter det klimaproblemet?)? Dagsavisen slår stort opp at corona-viruset har effekt på miljøet. Dette må være godt nytt for Greta Thunberg. Endelig klimatiltak som virker!

.

oooOOOooo

AF9 – Skuddårsmatematikk: “Aftenpostens Quiz-master har 3 NM-gull i lagquiz og er en av stifterne av Norges Quizforbund,” står det om Christian Haugen-Flermoe ved siden av avisens store lørdagsquiz. Svaret på spørsmål 3 under “Skuddår” kan tyde på at enkel matematikk ikke inngår i NM i lagquiz. For alle de fire årstallene i spørsmålet er delelige med 4, men ikke med 400. Forøvrig er alle tall delelige med 4 hvis man godtar at svaret ikke er et heltall. Klikk på quizen for å se den og svarene i leselig størrelse.

(Innlegget ble påbegynt 05.03.2020 og fullført 06.03.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Tilbakeblikk 06.03.2020

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________

Julekalender – hvorfor og hvordan? (29.11.2019)
Aina Therese Haagensen, som var omtalt i innlegget, har sendt en kommentar som jeg har svart på. Kommentaren og svaret står under innlegget, men siden det er en stund siden innlegget sto i bloggen, gjengis de også her:

Kommentar fra Aina:
Heisann! Leste innlegget ditt om julekalender og eg er enig i mye av det du skriver. Grunnen til at vi var med og laget denne reportasje med NRK, var for å få fokuset vekk fra kjøpepresset det er rundt dagens kalender. Mange kjøper dyre kalendere til barna, og hva sitter de igjen med? Lite, og leker som blir brukt lite og blir kastet. Mitt valg med å lage kalender med ting vi kan gjøre sammen med barna, var for å få fokus på ting å gjøre sammen med barna som ikke koster så mye penger. Miljøbevisst. Kunne heller sitte igjen med minner og opplevelser som ungene kan ha i mange år. Eg ønsker at mine barn skal kunne si: “Mamma, husker du den gangen vi bakte boller og julekaker og som vi koste oss” heller enn å kjøpe en leke som koster masse penger, og som blir lekt litt med og kastet.

Mitt svar:
Uten at hun skriver det direkte, setter Aina i sin kommentar fingeren på en feil jeg har gjort i blogginnlegget. I siste avsnitt står dette om pakkekalendere: “Det har liksom blitt noe som alle “skal ha”, enda et utslag av en nokså materialistisk holdning til julen. Men det er kanskje en uunngåelig side av dagens overflodssamfunn?” Aina og hennes sønn er nevnt ved navn i innlegget, og blir dermed knyttet til mine ord om “materialisme” og “overflodssamfunn”. Det var ikke min hensikt, og jeg beklager det. Om verdens første barneombud (som var utgangspunkt for blogginnlegget) hadde lest Ainas kommentar, tror jeg hun ville vært svært fornøyd med hennes vurderinger. Når det gjelder fenomenet pakkekalender til jul, står jeg inne for de meningene jeg ga uttrykk for i blogginnlegget. Det var heller ikke første gang jeg skrev om dette – de som vil starte tidlig med å hisse seg opp over årets julehysteri, kan lese I denne hysteriske førjulstid fra desember 2017.

(Innlegget ble påbegynt 06.03.2020 og fullført 06.03.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 9, årgang 5

  • Hjelp til å unngå matsvinn
    Matkø ved Stangebyes kolonial i Sandvika og ved fars butikk i Oslo. Streng matrasjonering under krigen preget mors husmorarbeid. Restematoppskrifter fra 1930-tallet.
  • Sandvika har hatt fire bakerier
    W. Brekkes bakeri visstnok startet på 1890-tallet. Bakeribygningen etter Thomas Andersens bakeri står fortsatt. Østbys bakeri var det første i Sandvika som hadde elektrisk bakerovn (ikke ovnsfyrt). Stangebyes bakeri sto igjen som siste bygning da Løkketangen ble revet.
  • Til kamp for gammeldags kommunikasjon!
    Unødvendige tekstmeldinger er en plage og bør behandles deretter.
  • Alternative fakta 9/20
    Om bloggere <<<>>> Skuddårsdag <<<>>> Kalvøybroen <<<>>> Handlevogn <<<>>> Strømkrise <<<>>> Coronavirus 1 <<<>>> Coronavirus 2 <<<>>> Coronavirus 3 <<<>>> Coronavirus 4

Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).

Hovedinnleggene sist:
Dolly Parton og Maria Callas: To sanger, samme innhold?
Gård-navnene i Sandvika er fortsatt i bruk
“We prefer English-speaking customers”

Mest lest siste måned:
Google Analytics’ telleverk sluttet plutselig å virke. Inntil jeg finner ut av feilen, anbefaler jeg den gule lenken øverst til høyre – den virker!

___________________________________ _____________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 172. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Hjelp til å unngå matsvinn

1942: Matkø utenfor Stangebyes kolonial på Løkketangen i Sandvika.

Bildet ovenfor er tatt i 1942, og fotografen har stått mellom Løkke (“Røde Kors-huset) og Randersgården (der Kaffebrenneriet ligger på hjørnet). Fra Stangebyes kolonial strekker køen seg bortover fortauet, over Løkke bro på dens opprinnelige plass og over til den andre siden av Sandvikselva. Årsaken til køen var ifølge Bærum bibliotek “salg av kunsthonning”. Men dette var ikke salg i dagens betydning av ordet. Køen sto der fordi det for en kort stund var mulig å få kjøpt honning. Far opplevde noe tilsvarende i sin butikk i nærheten av Alexander Kiellands plass i Oslo. Han hadde fått tak i et lastebillass med hodekål, køen var lang og kålen ble raskt utsolgt. Men det sier noe om matsituasjonen at da alt var tomt, spurte folk om de kunne få ta kålblader som lå igjen på fortauet.

Også drivstoff var mangelvare under krigen. Generatordrift med gass fra knott (ved) var en løsning. 24 prosent av landets drosjer fikk montert dette.

Jeg kom i tanker om dette da jeg leste at på dagens dato i 1942 ble det i Oslo forbudt å selge rent kjøtt, bare kjøttdeig og pølser var tillatt. I Stavanger var det mangel på poteter, og folk ble oppfordret til å ha et lager av kålrot. Selv er jeg født etter krigen, men jeg husker at det kom nye matvarer i butikkene mens jeg var barn, bl. a. hermetisk ananas , fersken og aprikos. Foreldrene mine giftet seg i 1944, og ressursutnyttelsen i mors kjøkken bar nok preg av at hun ble husmor i en tid da det var matmangel og ingenting måtte gå til spille (mer om det i blogginnlegget Rasjonering i tre generasjoner).

Men også før krigen var det god skikk å utnytte maten til siste rest. Statens lærerinneskole i husstell utga en kokebok med oppskrifter av alle slag. Boken er tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets nettsider, og kan saktens være nyttig også i dag. Sammen med alle oppskriftene står kapittelet Stell og bruk av rester (levninger). Det burde være obligatorisk i dagens husstellundervisning, hvis det finnes noe slikt.

(Innlegget ble påbegynt 27.02.2020 og fullført 27.02.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Sandvika har hatt fire bakerier

Utgangspunkt for dette blogginnlegget er et innlegg jeg skrev på Sandvika museums nettsider for fem år siden.
–  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –

Sandvikas fire bakerier siden 1890-tallet.

Da Sandvika vokste frem, foregikk nok baking av brød og annet for en stor del i hjemmene. Men nettopp på tettsteder som Sandvika var det kundegrunnlag for én eller flere bedrifter som kunne gjøre et levebrød ut av bakingen.

“Det første bakeriet vi kjenner til i Sandvika, ble startet av W.  Brekke på 1890-tallet.” Denne påstanden har jeg ikke hentet ut av eget hode, men jeg finner ikke igjen kildeopplysningene. Da jeg heller ikke fant noe om dette ved søk på nettet, ble jeg i tvil, og tvilen ble større da jeg oppsøkte bygningen der bakeriet skal ha holdt til, Riis Bilglass i Engervannsveien. Jeg hadde jeg hørt at bakerovnen fortsatt skulle eksistere der, men ingen kjente til den. En bakerovn på 1890-tallet var en stor “kasse” murt opp med  teglstein. Den ble fyrt opp innvendig, så ble ovnen tømt for aske og bakervarene ble stekt på varmen som strålte ut fra teglsteinen. Jeg fikk lov til å titte litt rundt for se om jeg kunne finne spor etter en gammel bakerovn, og kanskje fant jeg det. På baksiden av det lille huset er skillet mellom bygningsdelene tydelig, og den midterste delen består av teglstein som kan ha vært bakveggen på bakerovnen. Eldste skriftlige opplysning om bakeri på denne adressen fant jeg i 1958-utgaven av Adressebok for Akershus. Og i Budstikka fra 16. oktober 1936 sto en annonse for Brekke’s hjemmebakeri, med stedsopplysningen “melkeforretningen ved torvet”. Derfra husker jeg bakeriutsalget fra min oppvekst. Det lå i Gråstua, på hjørnet av Anthon Walles vei og Ringeriksveien. Huset ble revet, men ble tatt vare på, og er senere gjenreist i Løkkehaven. Lokalene der bakeriutsalget lå, ligger inn mot parken.

 
Til venstre: Gråstua med inngang til Brekkes bakeri (butikken) rett bak bilen. Bakeriet lå i Engervannsveien 25, rett ved rundkjøringen ved tunnelen. Teglsteinsmuren på baksiden av huset der Riis Bilglass holder til, kan være rest av bakerovnen.

I denne lille bygningen var det en gang bakeri. Den er synlig fra Sandviksveien, i innkjørselen mellom Städegården og “Geita”.

Et annet av Sandvikas eldste bakerier lå innenfor det som nå heter Städe-gården, murbygningen ved siden av Malmskrivergården. Thomas Andersen fikk bygd huset mot veien ca. 1900, og hadde bakeriutsalg i lokalene der Stayclassy nå holder til. Selve bakeriet lå i en bygning i bakgården. Murgården mot veien ble på den tiden selvsagt kalt “Baker Andersen-gården”. Før han startet bakeriet, hadde Andersen drevet landhandel i Sandvika Gjestgiveris bygning. Andersen leide i 1917 ut bakeriet til J. E. Stangebye, som drev det frem til 1926. Da kjøpte han Østbys bakeri på Løkketangen, og drev dette til det ble nedlagt på slutten av 1960-tallet.

 
Pipen på Stangebyes bakeri var et landemerke på Løkketangen. Bildet til venstre er tatt fra jernbanestasjonen, kanskje på 1960-tallet. Bildet til høyre fra 1955 er tatt omtrent ved dagens innkjøring til veien som heter Leif Tronstads plass.

Østbygården og “Rønna” (Sandvika Middelskole) delte tomten som i dag fylles av Kreditkassegården. Budstikkegården nærmest i bildet, Moegården og Nafstadgården bak i venstre kant. Bildet er tatt i 1944.

G. H. (Gustav Hagbart) Østby solgte sitt bakeri på Løkketangen fordi han hadde bygd et nytt, elektrisk (ikke ovnsfyrt) bakeri på den andre siden av jernbanen. Bakeriet lå bak bolig- og forretningsgården ved Drammensveien (senere Ringeriksveien, nå Rådmann Halmrasts vei), der dagens Kinogaten treffer Rådmann Halmrasts vei. Østbygården hadde tre etasjer pluss loftsetasje, og på gateplan lå bakeriutsalg, konditori og to butikklokaler til. Senere ble 2. etasje gjort om til kafeteria.

I “Baker Andersen-gården” holdt butikken seg til gjærede produkter, for den ble overtatt av Bærum øl- og vinsamlag. Etter dette har nok gården sitt navn i grunnboken, for der heter den “Polgården”. Den delen av tomten der bakeriet sto, ble overdratt til naboen, der Brødr. Berntsen hadde startet sin fabrikk.

Pipen fra bakerovnen i Stangebyes bakeri var noe av det siste som sto i gjen da Løkketangen ble revet i 1978.

Hvis min antakelse om Brekkes bakerovn stemmer, er det pussig nok de to eldste av Sandvikas fire bakerier som man fortsatt finner fysiske spor etter. På Løkketangen ble Stangebyes bakeri nedlagt omtrent ti år før bebyggelsen på Løkketangen ble revet, og klesbutikken Theani holdt til i det gamle bakeriet de siste årene før rivingen. Stangebyes skorstein  var noe av det siste som forsvant av det gamle Løkketangen.

Etter at Stangebye nedla bakeridriften og konsentrerte seg om dagligvareforretningen mot Ringeriksveien (i dag Elias Smiths vei) var det forsatt to bakerier igjen i Sandvika: Erling Østby a/s og W. Brekkes bakeri. De to gikk i 1971 sammen om å bygge bakeri på Rud/Hauger under navnet Bakers. Dette bakeriet flyttet sin virksomhet til Oslo i 2009, og det engelskklingende firmanavnet Bakers ble i 2016 endret til Bakehuset. Det var å gå mot strømmen, ser det ut til, for det er visst engelsk som gjelder nå!

(Innlegget ble påbegynt 26.02.2020 og fullført 27.02.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no