Norske krigsseilere: tilgjengelig informasjon og ny forskning

Historien om de norske krigsseilerne under siste verdenskrig er full av dramatikk. De fikk en skammelig behandling etter krigen, men hadde reist seg selv en bauta i form av resultatet av sin innsats, som hadde stor betydning både for den allierte seieren og for Norge (les mer i blogginnlegget Norsk regjeringsmøte med verdenshistorisk betydning).

Nylig kunne Dagsavisen fortelle at det første mastergradsstipendet fra Polstjernefondet, Jon Micelets fond for dokumentasjon  av krigsseilas under og etter 2. verdenskrig, er blitt utdelt. Mottaker er historiestudent Erlend Lundvall, som i sitt mastergradsprosjekt tar for seg bevæpningen av den norske handelsflåten under krigen. Oldefaren hans var kaptein på MT ATHENE, som krigsforliste 10. juni 1942 i konvoi i Middelhavet (les hans rapport om forliset fra sjøforklaringen i Kairo), og denne delen av familiehistorien har bidratt til temavalget.

Jon Michelet bidro selv til å gjøre krigsseilernes historie kjent. Hans seksbindsverk En sjøens helt er en oppdiktet, men svært dokumentarisk preget historie som følger Halvor Skramstad som sjømann under og like etter krigen. Historikernes fremstilling  står i fembindsverket Handelsflåten i krig fra 1990-tallet. Men krigsseilernes historie er langt fra “ferdig forsket”, og bør i likhet med annen norsk krigshistorie ses på av nye generasjoner som kan ha nye innfallsvinkler.

Minnehallen i Stavern.

Allerede da verdenskrigen brøt ut i september 1939, visste norske sjøfolk at dette var farlig. Jeg så en dokumentarfilm der en som hadde seilt i begge verdenskrigene, ble spurt hvordan sjømannslivet var under 1. verdenskrig da Norge var nøytralt. Svaret kom spontant: “Nøytralt? Vi var da faen ikke nøytrale, dem skøyt jo på oss!” 2.500 norske sjøfolk omkom i krigsforlis 1914-18, og etter krigen var det den gang ingen tvil om at de hadde gjort en viktig innsats, bl. a. ved å bringe forsyninger til Norge. Kort tid etter krigen utkom en bok med navnet på alle de krigsforliste sjømennene, og Minnehallen i Stavern ble reist etter en arkitektkonkurranse i 1923 og innviet av Kong Haakon 7. i 1926.

Etter 2. verdenskrig var det ikke samme oppmerksomhet om de som hadde bidratt i krigsinnsatsen ved å fortsette å gjøre jobben som sivile sjøfolk. Jeg tror det kan skyldes at det denne gangen hadde foregått krigshandlinger i Norge, og at mange hadde følt okkupasjonsmaktens brutalitet. Likevel er det rart at det tok så lang tid før anerkjennelsen av krigsseilernes innsats kom. “Godt og vel 40 år etter så fikk dem medalje for det,” sang Erik Bye i en vise om norske sjøfolk. Som en del av forberedelsene til denne sene æresbevisningen  gjorde Harris Gregersen og Margrete Otter i 1987 den store jobben å kopiere alle sjøforklaringer og mannskapslister fra de 517 forlisene i Nortraship-flåten. Forsvarsmuseet og Norsk Sjøfartsmuseum fikk ett kopisett hver med et følgeskriv der det bl.a. sto: “Materialet tillates brukt av interesserte, men tillates ikke fjernet fra museene. Helst så vi at det – i likhet med 1. verdenskrigs forlis – blir trykt og oppbevart i bokform.”

Lenge var disse kopiene det beste som fantes av kilder for bl.a. familier som ville finne ut av “sin” krigsseilers historie. Men nøkkelen for å finne opplysninger var at man kjente til hvilket skip vedkommende hadde seilt på, for innholdet i de mange ringpermene var ordnet alfabetisk på skipsnavn. Det var derfor en stor forbedring da Oslo Internasjonale Sjømannshjems Fond bevilget midler slik at Sjøfartsmuseet kunne overføre sjøforklaringene til en søkbar database. Det måtte gjøres ved avskrift av forklaringene, en jobb jeg var så heldig å få utføre. Senere var jeg undervisningsleder ved museet, og handelsflåten under krigen var ett av temaene vi tilbød for ungdomsskole og videregående skole. Da spurte jeg alltid om elevene kjente til noen i familien som hadde seilt ute under krigen, og noen ganger kunne jeg sende en stolt ungdom hjem med utskrift av sjøforklaring og mannskapsliste fra det krigsforliset som en eldre slektning hadde vært med på. Databasen ble forøvrig senere utgitt i bokform, med et fyldig register over personer og skip , og dermed fikk Harris Gregersen og Margrete Otter sitt ønske oppfylt.

Ulempen med det databaserte registeret var at det bare omfattet sjøfolk som hadde vært med på et forlis, noe over 13.000 navn. Det var et stort tall, men langt fra alle. Krigsseilerregisteret i Kristiansand har som mål å finne alle. Sjøfartsmuseets database er en del av registeret sammen med mange andre kilder, og Arkivet freds- og menneskerettighetssenter står for kvalitetssikring av opplysningene. Registeret omfatter nå navn på 29.591 norske og 17.878 utenlandske sjøfolk i Nortraship-flåten.

Mange krigsseilere fikk senskader, ikke minst av de psykiske påkjenningene som for noen varte i seks år, fra krigsutbruddet i september 1939 til Japans kapitulasjon i august 1945. Men når det virkelig gjaldt, var de tilbake i kamp. Det skjedde under Jotun-brannen i Sandefjord i 1976. Og det skjedde da det brøt ut brann i Hellesøy, der en av beboerne var krigsseiler. Guri Hjeltnes forteller:

___En natt vinteren 1968/69 år siden brøt det ut brann i den lille kystbygda Hellesøy lengst nord i Øygarden. Brannen startet i et bolighus med eternittvegger. Flammene skjøt ut eternittplater som landet på andre hus, brannen spredte seg raskt. Husene sto tett i tett i Hellesøy. Alle som kunne, måtte ut for å hindre at hele bygda brant opp.
___Datterens første tanke var at nå kom faren til å dø. Han som ikke tålte noen ting, kunne ikke tåle en brann i nabolaget.
“Hvordan gikk det med far?” spurte Ingrid Sæterdal moren. Hun gikk på gymnaset i Bergen og ringte hjem til foreldrene i Hellesøy.
___“Nei, med far,” svarte moren, “-med ham gikk det fint. Han var ute natten igjennom for å slokke, han var med på å lede hele brannslukningsarbeidet fra starten av.”
___Faren hadde tatt varebilen – foreldrene drev butikk – og kjørt etter brannpumpen. Alt hadde vært hektisk, folk var oppskjørtet og redde. Men Ingrid Sæterdals far hadde gitt kommando og beholdt kontrollen. Faren skrudde ned når de andre skrudde opp, ga klare ordrer på en rolig og sindig måte.
___Walter Sæterdal var krigsseiler. Han hadde seilt ute gjennom alle krigsår, blant annet om bord i eskortefartøyer som fulgte konvoiene over Atlanterhavet i ubåtflokkenes tid. Femti overfarter over Atlanteren, kamp mellom ubåter og eskorte, vellykket og mislykket redning av overlevende fra handelsskip – alskens minner bar han med seg i hele etterkrigstiden.
___Men dette visste ikke barna. Han fortalte dem aldri noe alvorlig fra krigen. I oppveksten så de bare at faren var uforutsigbar, de visste aldri hvordan han ville reagere. Han taklet nye situasjoner dårlig, kunne være oppfarende og urimelig især når mye skjedde på en gang. Han reagerte på lyder, telefon, ringeklokke. Barna måtte ikke skrike og ikke løpe bak ryggen hans. Ja, falt en gaffel ned fra bordet, hoppet han opp.
___Faren var krigsskadd, og det satte sitt preg på hele familien. …
___Så brant det hjemme i Hellesøy. Og far ble med ett en annen, til familiens forundring. Moren kjente ikke ektemannen igjen etter brannen som truet med å legge hjembygda i aske. Han kom først hjem igjen til frokost, etter å ha stått på hele natten. Bygda var berget, Walter Sæterdal var helt rolig, drakk kaffe, gikk og la seg som om ingenting hadde skjedd.
___Da Ingrid Sæterdal ble voksen, kom hun en dag hjem med Arne Hartmarks bok om Atlanterhavsslaget og de norske korvettene. Da begynte faren å gråte. Han åpnet ikke boken eller snakket med datteren. Walter Sæterdal sa bare ut i luften: “Det var så mange vi ikke klarte å redde”.

Utdrag fra Epilog – brannen i bind 4 av verket Handelsflåten i krig 1939-1945.

(Innlegget ble påbegynt 05.06.2019 og fullført 05.06.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Ukens biting: Dagsavisens “supertilbud” kan bli dyrt

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

“Supertilbud – les så mye du vil til over sommerferien for for kun 1 krone!”. Det var den fristende tittelen på en e-post som kom til min gmail-konto nylig. Nå har jeg dårlig erfaring med Dagsavisens kommersielle virksomhet (les blogginnlegget Ukens biting: Ufrivillig abonnement og bidrag til nettaviser), så jeg gjennomgikk tilbudet med stor skepsis, og kan fremlegge dokumentasjon i form av en stumfilm på at skepsisen var begrunnet (bør vises i fullskjerm):

Jeg forstår at Dagsavisen trenger inntekter for å kunne levere godt innhold. Men jeg forstår ikke at det er nødvendig å bruke ulovlige og tvilsomme metoder for å få disse inntektene. Da Dagsavisen utkom også på søndager, abonnerte jeg på den, avsluttet abonnementet fordi søndagsleveringen sviktet, men ble i over ett år etterpå stadig oppringt av abonnements-selgere, som etter markedsføringsloven ikke hadde adgang til å kontakte meg fordi jeg har reservert meg mot telefonsalg. I vinter har jeg hatt et uønsket abonnement som har kostet til sammen tre hundre kroner etter en misforståelse p.g.a. en feil på avisens nettsider. Abonnementet ble forsøkt forlenget ved å trekke månedssummen fra mitt kredittkort uten å varsle meg, og anulleringen av dette beløpet hos kredittkortselskapet ble ikke gjort (jeg venter spent på om jeg får det overført til min konto, som Mona uten etternavn i Dagsavisens kundeservice har lovet).

På bakgrunn av mine tidligere erfaringer er “tilbudet” som viser seg å være ti ganger dyrere enn det som sies i overskriften, og som å prøver å lure på meg et løpende abonnement, ganske frekt. Skal tro hvordan Dagsavisen redaksjonelt ville presentert slik fremferd fra en annen kommersiell aktør enn avisen selv?

(Innlegget ble påbegynt 05.06.2019 og fullført 05.06.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Alternative fakta 23/19

___________________________________________________________________________

AF1 – Video-radio: Politiaksjonen på Ankerbroen etter knivstikking tirsdag morgen var en gjenganger i alle nyhetskanaler. Jeg hørte det første gang på NRKs “nyhets”-sending kl. 9, der man åpenbart tror min radio har en egen videofremviser.

oooOOOooo

Klikk på bildet for å lese Karine Haalands innlegg i Document.

AF2 – Spørreundersøkelse: FAFO-undersøkelsen Holdninger til diskriminering, likestilling og hatprat i Norge (utgangspunkt for blogginnlegget Er 25 % av denne bloggens lesere rasister? sist uke) har inspirert Karine Haaland i Document til en kommentar i vanlig stil.

.

.

.

oooOOOooo

Klikk på teksten for å få den i leselig størrelse.

AF3 – Ramadan: Årets ramadan (skrives det med stor “R”, kanskje – jeg bruker uansett samme regler som for jul og påske) er nettopp avsluttet. I Document er det omtalt av Håvard Hedde, som kanskje ikke er det helt riktige navnet på skribenten, i et innlegg som kanskje ikke er helt alvorlig ment.

.

oooOOOooo

AF4 – Eksamensresultater: Årets russ, som jeg har fulgt kjærlig på siden Russens pøbelvelde 2019, er ferdig med sin avgangseksamen og venter på resultatet. Jeg synes vi bør komme tilbake til ordningen de hadde på 1930-tallet, da Aftenposten offentliggjorde  eksamenskarakterene for alle som hadde avlagt eksamen artium, som egentlig betyr “eksamen i kunstene”. I oversikten fra 1933 nevnes først preseteristene, de som hadde karakteren  “Meget tilfredsstillende” eller “Særdeles tilfredsstillende” i alle eksamensfagene . Én av dem er Helge Sivertsen (1913-1986), senere skolebyråkrat og kirke- og undervisningsminister. Blant de som tok reallinjen, finner vi Thor Heyerdahl (1914-2002) med karakteren “Tilfredsstillende” i alle de fem skriftlige fagene hovedstil, tilleggsstil, tysk, matematikk og fysikk). Arne Skouen (1913-2003) på engelsklinjen har “Meget tilfredsstillende” i norsk, tysk og engelsk, men bare “Noenlunde tilfredsstillende” i matematikk. Årets avgangselever, særlig de som på ulik måte har vært i kontakt med denne bloggen, oppfordres til å offentliggjøre sine resultater her!

oooOOOooo

Klikk på bildet for å se det i større utgave.

AF5 – Dyr til salgs: Annonsene i Budstikka for 100 år siden viser et helt annet samfunn enn det vi kjenner i dag. Det averteres flere slags husdyr til salgs, dels på steder man i dag ikke finner slikt, f. eks. en “god melkeko” hos ingeniør Tobiesen på Blommenholm. Så kan man jo undre seg over hvilke annonser som plasseres sammen – etter fire landbruksrelaterte med hingsten “Prinsen” som står til bedekning, averterer Asker kommune etter kommunesekretær. Og man kan gjøre seg tanker om barnearbeid: Sandviken blikvarefabrik antar gutter og piker over 15 år til godt avlønnet arbeide, med “arbeidstid 7-4, lørdager 7-1” – i snitt 8 timers arbeidsdag.

oooOOOooo

AF6 – Sak for mattilsynet: Etter suksessen med kontroll av en pelsdyrfarm i Sandnes, synes jeg nå mattilsynet bør ta hånd i hanke med Nasjonalbiblioteket. Det fremgår av NTB-meldingen nedenfor at denne institusjonen oppbevarer én eller flere katter i boks, dyr som på en eller annen måte skal brukes i forbindelse med utstilling av de to første trykte norske bøkene. Riktignok hører katter ikke til blant mine foretrukne husdyr, men det får da være grenser!

(Innlegget ble påbegynt 06.06.2019 og fullført 06.06.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Tilbakeblikk 07.06.2019

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________

Streik og andre uttrykk for egoisme (03.05.2019)
“Hvorfor kan ikke regjeringen oppfylle kravene våre?” er sitatet Aftenpostens Si;D-side har trukket ut av innlegget I dag streiker vi for klimaet igjen, undertegnet av seks ungdommer som på ulikt vis er knyttet til klima-“streiken”. Jeg er litt usikker på hvordan de mener regjeringen skal få til 60 % kutt i klimautslipp uten å ty til metoder som ligger utenfor det vi regner som akseptable i et demokratisk samfunn. Holdningen bak spørsmålet Aftenposten siterer, oppfatter jeg som en variant av det jeg skrev om i blogginnlegget som denne kommentaren er lenket til.

Ukens biting: “Streik” (15.03.2019)
Fritt Ords pris går til den svenske skoleeleven Greta Thunberg og Natur og Ungdom. Dette er utgangspunktet for Christian Skaugs kommentar i Document 12. april, Sløsing med en pris og misbruk av et barn. Uten å gå god for alt han skriver, synes jeg at han på en saklig måte setter fingeren på noen problematiske sider ved ungdommens påståtte klima-engasjement.

(Innlegget ble påbegynt 06.06.2019 og fullført 06.06.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 22, årgang 4

Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).

Hovedinnleggene sist:
NSB skal legge ned og selge gamle skinner
Kadettangen var for lenge siden en tange
Ukens biting: Har Suleskard åpnet?

Mest lest siste måned:
Russens pøbelvelde 2019
Det er en tunnel i din fremtid
Israel og Palestina – mange spørsmål, få svar

___________________________________ _____________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 133. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Norsk kontinentalsokkel har gjort Norge til et rikt land

Norsk kontinentalsokkel. Klikk på kartet for å komme til Oljedirektoratets interaktive kart.

Ta en titt på dette tallet: 8 964 224 885 102 (se tallet som tekst). Det var markedsverdien av det norske “oljefondet“, som formelt heter Statens pensjonsfond utland, da jeg begynte å skrive dette innlegget. Fordelt på de 5 334 762 personene som bor i Norge (tall for 1. kvartal 2019, inkluderer alle, også pensjonister, barn og innvandrere) blir det litt over 1,6 millioner kroner på hver. I dag er det 56 år siden Norge gjennom kongelig resolusjon proklamerte overherredømme over kontinentalsokkelen utenfor Norges kyst. Det ga økonomiske rettigheter langt utenfor territorialgrensens 12 nautiske mil (ca. 22 km) fra kysten, og er en av grunnene til at Norge har blitt en rik oljenasjon.

Norges maritime grenser (Statens kartverk). Klikk på kartet for å se det i stor versjon i eget vindu.

Kartet over de ulike grensene i havområdene rundt Norge kan virke forvirrende. Begreper som “12-milsgrense”, “økonomisk sone” og “kontinentalsokkel” har aldri vært en del av dagligtalen, og har heller ikke blitt det etter at Norge tjente seg rik på oljevirksomhet til havs. Enkelt sagt er det slik at innenfor Norges 12-milsgrense gjelder gjelder norsk lov, i norsk økonomisk sone har Norge suverene rettigheter over naturressursene i sjøen, på og under havbunnen. Kontinentalsokkelen, det “grunne” (0-500 m dypt) området mellom et kontinent og dyphavet, gjør at den økonomiske sonen langs norskekysten i noen områder forskyves utenfor 200-milsgrensen, som gjelder automatisk.

Da kontinentalsokkelen ble erklært som norsk, var jeg 16 år gammel. Oppveksten til da hadde nok vært preget av den oppturen som gjenreisningstiden etter krigen var. Seks år senere begynte norsk oljevirksomhet for alvor og var begynnelsen til en ny opptur. Sett fra dagens ståsted har nok min generasjon vært svært heldig.

Oljen på den norske kontinentalsokkelen er et resultat av naturens viderverdigheter. At den ble norsk, og at den ble forvaltet på en måte som kommer hele samfunnet til gode, er et resultat av mange kloke beslutninger. To personer peker seg ut når det gjelder

         
Til venstre: Jens Evensen (1917-2004). Til høyre: Farouk Al-Kasim.

grunnlaget for disse beslutningene. Jens Evensen var en sentral person i arbeidet med internasjonal havrett. Store norske leksikon skriver bl. a. dette: “Som formann i flere offentlige råd og utvalg fra 1950- til 1980-årene og som Norges første og hittil eneste havrettsminister 1974–78 ledet han arbeidet med å utforme en politikk for forvaltningen av ressursene i havet og la det juridiske grunnlaget for fordeling og utnyttelse av petroleumsforekomstene på kontinentalsokkelen.” Farouk Al-Kasim kom ved et lykketreff til Norge like før oljealderen begynte. Han var oljeingeniør fra Irak, og ble en viktig bidragsyter i arbeidet med å legge til rette forvaltningen av oljeressursene (hør ham selv fortelle  i et NRK-klipp).

Det nytter ikke å be banken om å utbetale andelen i oljefondet. Disse verdiene forvaltes på vegne av oss alle av Norges Bank Investment Management (det har visst bare engelsk navn!) etter retningslinjer gitt av Stortinget. Vi får håpe forvaltningen er god nok, og at verdiene ikke forsvinner i et fremtidig børskrakk. Siden jeg begynte å skrive dette innlegget, har verdien av fondet steget med noe over 13 milliarder kroner, så hittil har det gått bra.

(Innlegget ble påbegynt 30.05.2019 og fullført 30.05.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Er 25 % av denne bloggens lesere rasister?

Forrige mandag våknet jeg til nyheten om at hver fjerde nordmann er rasist. 20 prosent av nyhetssendingen 7.30 og flere innslag ellers i NRKs Nyhetsmorgen ble brukt til å belyse følgende “faktum”: Én av fire nordmenn er enig i påstanden “noen menneskeraser er mer intelligente enn andre raser”. Reportasjen begynte med et utsagn fra en mørkhudet norsk dame, så kom journalistens hovedpoeng:

Klikk på illustrasjonen for å lese rapporten.

Ida Theresa Myklebosts problem er at det hun sier, ikke står i FAFO-rapporten (FAFO=”Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon”). Jeg har søkt på ordene svartsortfarget og hudfarge i hele rapporten uten å finne noe grunnlag for det hun sier. Så det må hun ha funnet på selv, og påstanden har farget saken i fortsettelsen. I løpet av Nyhetsmorgen og senere på dagen hadde Mari Trommald (direktør for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, oppdragsgiver for undersøkelsen), Hanne Bjurstrøm (likestillings- og diskrimineringsombud) og Trine Skei Grande (kultur- og likestillingsminister) uttalt seg om saken, og de var alle forskrekket over det FAFO hadde funnet ut.

Hans Rustad i Document var også forskrekket, ikke over det FAFO hadde funnet ut, men over det FAFO og NRK påsto at de hadde funnet ut. Document skal leses med kritikk, men Rustads påpekning – med sitater – bl.a. av hvordan begrepene “venstresiden” og “ytre høyre” brukes i FAFO-rapporten, gjorde at jeg lastet den ned og skumleste den. Rustad har etter mitt syn rett i mye av det han skriver.

Kommentarfeltet i Document er vanligvis ikke særlig interessant. Denne gangen skummet jeg over de kommentarene der avsenderen hadde oppgitt sitt navn, og fant en interessant lenke til forskning.no om folkeslag med høy IQ.

Helge Luraas i Resett valgte en litt annen innfallsvinkel til FAFO-rapporten, som også han er kritisk til. Men når han leser den med sine briller, finner han dokumentasjon på at inntil 64 prosent av nordmenn mener «innvandring undergraver sentrale verdier i samfunnet», at høyreradikale er blant de som utsettes for mest diskriminering i Norge og at Er Resett-lesere kan være uønsket som naboer av 48 prosent av befolkningen. Han undrer seg også over rapportens påstand om at 39 prosent av av de spurte mener en somalier aldri kan bli helt norsk, men gjør det med spørsmålet “Hva foregår i hodet på de resterende 61 prosent?“.

Noe svar på kritikken fra Document og Resett har jeg ikke funnet i de respektive nettavisene. Men etter fem dager stilte professor (em.) Ottar Hellevik seg i et NRK-intervju kritisk til metoden bak  undersøkelsen. FAFOs ansvarlige, Guri Tyldum, er ikke helt enig, men sier seg lei for spørsmålsstillingen om rase og intelligens, og kaller den “en skikkelig begynnerfeil”. Dette får meg til stille noen spørsmål:
1.  Hvorfor ble ikke dette oppdaget før undersøkelsen ble ___offentliggjort? Når forskere får overraskende resultater (Tyldum ___ga uttrykk for det i NRK-intervjuet 20. mai), er det vanlig å ta en ___ekstra kontroll for å avdekke eventuelle feilkilder.
2. Når kommer tilføyelsen som gjør oppmerksom på denne ___“begynnerfeilen” i omtalen av rapporten på FAFOs nettsider? I ___skrivende stund, tre dager etter at forskeren sa seg lei for ___spørsmålsstillingen, er omtalen uendret siden offentliggjøring ___mandag 20. mai.
3.  Når kommer rettelsen i NRKs nyhetssendinger om feiltolkningen ___av rapporten?
4.  Kommer de forskrekkede damene Trommald, Bjurstrøm og Skei ___Grande til å innrømme at de har uttalt seg på sviktende grunnlag?
Jeg spør ut i det blå, og lover å gjøre eventuelle svar tilgjengelig for bloggens lesere.

Men jeg har et femte spørsmål som er mer alvorlig: Hva gjør en slik forvrengning av fakta og en slik fordreid presententasjon av FAFO-rapporten med debattklimaet i innvandringsdebatten? To tidligere innlegg her i bloggen har handlet om dette: Plaget av xenofobi? (05.01.2018) og  Professor med interessante iakttakelser (02.03.2018). Særlig det siste innlegget, som handlet om professor Terje Tvedts bok Det internasjonale gjennombruddet, var en vekker for meg når det gjelder hvor store samfunnsendringer som bevisst har blitt innført her til lands uten at det har vært noen debatt om det. NRK-reportasjen om raser og intelligens er en variant av dette. Det er farlig, for når fordreid informasjon blir avslørt, føler mange seg lurt. Da oppsøker man lett mer tvilsomme nyhetskilder, og vi kan ende opp i den situasjonen som tyskeren Tony Gentsch beskriver – riktig eller uriktig – på spørsmål om hans nynazistiske partis politikk fører til hat mellom ulike grupper: “Hatet finnes der allerede fordi dagens politikere har sviktet tyskere. Da kommer de til oss” (Slik vil nynazistene vinne tyske hjerter, Aftenposten 25. mai). Tonen i enkelte norske kommentarfelt inneholder de samme tankene.

Klikk på bildet for å høre Per Asplin synge “Noen barn er brune”.

Skal vi avslutte med en sang? Noen barn er brune ble skrevet på slutten av 1950-tallet og var opprinnelig knyttet til en opplesningsserie i Barnetimen for de minste.  Ifølge Wikipedia representerer den “et tidstypisk forsøk på å spre toleranse og positiv nysgjerrighet i forhold til fremmede kulturer og folkeslag” (i forhold til betyr nok med hensyn til). Teksten tilhører neppe de litterære høydepunktene i Jo Tenfjords forfatterskap, men i royaltyinntekter ved avspilling i NRK kan den ha vært god å ha. Referansene er andre i dag enn da teksten ble skrevet, og jeg tror kanskje innledningen til det siste av de syv versene gir litt andre assosiasjoner nå enn for seksti år siden:
___“Tenk om vi kunne leke sammen alle sammen
___Da fikk vi en rekke fra Afrika til Drammen.”

(Innlegget ble påbegynt 28.05.2019 og fullført 28.05.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Ukens biting: Landsmøte i MDG (“Miljø”-partiet de grunne / gale)

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

MDG har hatt landsmøte på Quality Hotel Expo på Fornebu. For et parti med “miljø” i navnet er dette et godt valg. Hotellet ligger bare en kort sykkeltur (ca. 2,5 km) fra Lysaker stasjon der toget stopper, og dit man også kan reise med båt via Nesoddtangen om morgenen og ettermiddagen. Ruters bussrute 31 stopper 3 minutter fra hotellet. Alt dette for de som ikke kommer med egen robåt.

Som man forstår, er jeg full av fordommer mot dette partiet. Det er da heller ikke så rart, når partiets nasjonale talsperson, Une Bastholm, kan komme med denne uttalelsen til Aftenposten:

samtidig som partiet gjør hva det kan for å hindre at den miljøkatastrofen av en motorvei som 1960-tallets politikere la langs Sandviksbukta, skal komme i tunnel. Så mye om  “de grunne”-varianten av MDG.

Seks sider av partiets arbeidsprogram 2017-2021 handler om helse og omsorg. Rusomsorg er ett av de fem temaene som omtales, og her fremgår det klart at “de gale”-varianten av MDG går inn for å avkriminalisere bruk av rusmidler som nå er ulovlige, og ser for seg et “hasj”-monopol på linje med Vinmonopolet.

Den største nyheten på MDGs landsmøte sist helg var at Lan Marie Nguyen Berg og ektemannen var blitt foreldre til en datter. De tilhører begge partiet, og sånn sett håper jeg de gjør det riktig dårlig ved høstens kommunevalg. Men jeg gratulerer dem som foreldre, og håper det går riktig bra med dem og den lille. I den sammenhengen kan jeg ikke unngå å nevne Kåre og Anne Marie Willochs datter Cecilie, som i 1983,  mens høyremannen Willoch var statsminister, ble valgt til Studenttingets hovedstyre som representant for Sosialistisk Front. God barneoppdragelse er å sørge for at barna kan ta selvstendige valg!

(Innlegget ble påbegynt 28.05.2019 og fullført 28.05.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

2020-russen er i gang

“Om et par måneder er vel 2020-russen i gang,” skrev jeg 17. mai i siste oppdatering av Russens pøbelvelde 2019. Jeg tok feil, det tok ti dager. Mandag kom en anonym kommentar (uidentifiserbar avsenderadresse, ikke noe avsendernavn) til bloggsiden om russen. Den var “signert” 2020-russen fra en av Bærums skoler, og inneholdt dårlig skjulte trusler om en plagsom (for meg) russetid neste år.

Mye kan tyde på at avsender(ne) har latt seg opphisse av at jeg forrige gang jeg fikk tilsvarende e-post, videresendte den dit IP-adressen sa den kom fra “i tilfelle de ville gjøre noe med dette”. Det ville de, og i går fikk jeg tilbakemeldingen nedenfor (noen navn og titler er sladdet slik at de som sender anonym e-post skal slippe å plage folk som gjør jobben sin):

Klikk på e-posten for å se den i leselig størrelse i eget vindu.

(Innlegget ble påbegynt 28.05.2019 og fullført 28.05.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Alternative fakta 22/19

___________________________________________________________________________

AF1 – Dyreliv på Langset: Mens brukets danske gårdshund har vært på etterutdanning i Danmark, har et rådyr benyttet anledningen til å innta hagen. Det inspiserte først hellegangen som ble lagt på nytt under dugnaden for noen uker siden. Deretter tok det for seg av grøntforet, som det er mye av i denne hagen.

       

oooOOOooo

Asker og Bærums Budstikke 1. juni 1989. Klikk på bildet for å lese om pavebesøket og andre lokale nyheter.

AF2 – Pavebesøk: I morgen er det 50 år og to paver siden pave Johannes Paul II beøkte Norge. Det var det første pavebesøket noensinne. Johannes Paul fulgte skikken(?) og kysset det landets jord der han nettopp hadde landet. Budstikka fulgte skikken (som lokalavis) med sin overskrift.

.

.

.

.

oooOOOooo

AF3 – Nettmobbing 1: Kommunalminister Mæland har innkalt til møte om nettmobbing. Karine Haaland i Document var visst ikke innkalt. Burde hun vært det? Og kanskje jeg også, som viderebringer hennes utfall mot navngitte politikere. Klikk på bildene nedenfor for å lese.

   

oooOOOooo

AF4 – Nettmobbing 2: De er ikke så puseaktige i Storbritannia heller. Her er en setning fra Bruce Andersons kommentar i Spectator, The case against Boris Johnson: “What has Johnson ever done to suggest that he has the moral or intellectual depth necessary to be prime minister: the patriotism and love of country necessary to be a Tory prime minister?”

oooOOOooo

AF5 – Daglig brød: Dagsavisen opprettholder avistradisjonen med små aforismer innsendt av formuleringsdyktige lesere. Jeg likte Else Marie Vestrum Olssons tekst om daglig brød.

.

.

.

.

oooOOOooo

AF6 – Barnetravelt: Historien til høyre minnet meg om en tilsvarende (påstått) hendelse da fødselen var nær forestående og veene var i gang. Tilringt drosje ankom, og den vordende far meddelte til sjåføren: “Fødeklinikken, raskt!”, hvorpå sjåføren spurte forsiktig: “Vi skal vel ha med fruen også?”. Jeg minnes også han som for lenge siden, da fedre ikke fikk være til stede under selve fødselen, men måtte vente utenfor fødestuen, var svært spent på barnets kjønn. Så hans første spørsmål til fødestuens personale var: “Ble jeg far eller mor?”. I historien til høyre nevnes pussig nok ingenting om tysk barnevern.

.

.

(Innlegget ble påbegynt 30.05.2019 og fullført 30.05.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no