Nobelpris-lettelse

For andre år på rad kan vi puste lettet ut etter at det er offentliggjort hvem som har fått Nobels fredspris. I fjor gjaldt lettelsen at prisen ikke gikk til barnestjernen Greta Thunberg. I år er vi lettet over at hverken Greta Thunberg eller Donald J. Trump får fredsprisen.

Greta er vel egentlig utelukket fra å få prisen, i hvert fall med det hun til nå har utrettet når det gjelder “reduksjon av militærstyrker”, “arrangering av fredskongresser” og “nasjonenes forbrødring”, som er de tre områdene Alfred Nobel nevner i sitt testament som grunnlag for å få fredsprisen. Donald har vel – i kraft av sin posisjon som USAs president – større muligheter enn Greta til å gjøre en innsats på disse områdene, og så vidt jeg forstår, er det arbeid for “nasjonenes forbrødring” som er Christian Tybring-Gjeddes begrunnelse for nominasjonen av Trump. Selv synes jeg at den som får prisen, også bør ha visse personlige egenskaper som kan knyttes til begrepet “fred”. Min kandidat er klar, og vil bli nominert straks jeg er kvalifisert for å gjøre det, f. eks. ved å bli innvalgt på Stortinget (kan Tybring-Gjedde, så kan jeg!).

Men fredsprisen 2020 går altså til Verdens matvareprogram. Bloggen gratulerer, og sender samtidig en vennlig tanke til nobelkomiteens medlemmer. De har en vanskelig oppgave og må ta mange hensyn når de avgjør hvem som skal få prisen, Statistisk sett (siden den første prisen i 1901) synes jeg komiteen har taklet oppgaven godt. Komiteens medlemmer kan nominere kandidater til fredsprisen, og er de i beit, kan jeg som nevnt hjelpe.

Ellers tror jeg både de som leser denne bloggen og de som ikke gjør det, er mer opptatt av kong Haralds helse enn av fredspristildelingen. Kongen gjennomgikk en vellykket hjerteklaff-operasjon på Rikshospitalet omtrent samtidig med at fredsprisen ble offentliggjort, og som i forrige utgave av bloggen ønskes han alt godt!

(Innlegget ble påbegynt 08.10.2020 og fullført 09.10.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Boris J.

Biting, kategorien som dette innlegget er plassert i, står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no. Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite. Begge betydninger kan være aktuelle for det som her skrives.
___________________________________________________________________________

De av bloggens lesere som er på min alder eller eldre, husker ham kanskje: en litt rund figur, lyshåret, kom nokså uventet inn i en ledende rolle og var helt uforutsigbar. Boris J(eltsin).

Aftenposten 13. september 2020. Klikk for å lese.

Nå er navnebroren hans statsminister i Storbritannia: en litt rund figur, lyshåret, kom nokså uventet inn i en ledende rolle og er helt uforutsigbar. Boris J(ohnson). Aftenposten skrev om ham i september, og man aner et underforstått svar på spørsmålet i overskriften (til høyre): “Vi kunne jo ikke det forrige gang”. BBC-programmet Inquiry spurte i fjor høst: “What kind of Prime Minister would Boris Johnson make?”, og fikk noen foruroligende svar.

Share

Alternative fakta 40/20

___________________________________________________________________________

Klipp ut og fest til munnbindet!

AF 1: Jungelbønn. For å komme på linje med engelsk-jåleriet, oversetter jeg ikke teksten til høyre. Skriv den ut, og fest den til munnbindet!

.

.

.

֎֎֎

AF 2: Prosent. Når kinoene kan øke utnyttelsen av salene fra 40 til 60 prosent er det ifølge direktør Christin Berg i Nordisk Film Kino en kapasitetsøkning på 20 prosent. Hun er forhåpentlig bedre i det filmfaglige enn i prosentregning, ellers er det vanskelig å forstå hvordan hun har fått direktørjobben. Slik jeg lærte prosentregning like etter midten av forrige århundre, er økningen på 50 prosent. Tallet 20 i denne sammenhengen er antall prosentpoeng kapasiteten har økt med.  Forstå det den som kan – eller vil. Eller les Prosentregning er vanskelig i den aller første utgaven av denne bloggen.

֎֎֎


AF 3: Bonus. Det norske helsevesenet merker land som “røde” hvis antall corona-smittede pr. 100.000 innbyggere er høyere enn 20. Etter denne vurderingen kan Det hvie hus nå omdøpes til Det røde hus. Der har ca. 20 personer fått påvist smitte ifølge en NTB-melding i Aftenposten torsdag, mens det ikke er langt færre enn 100.000 “innbyggere” der. En av de som er smittet, er Alternative faktas ledestjerne, Kellyanne Conway, som riktignok skal slutte som medarbeider for Donald, men som altså får med seg litt virus som “bonus”.

֎֎֎

Document hadde en gledelig melding 6. oktober om MDG-resultatet på en ny meningsmåling. Klikk og les.

AF 4: MDG. Som det fremgår av bildet til høyre, ser det nå ut til å være avklart hva bokstaven G i partiforkortelsen MDG står for. Bloggen vil likevel fortsette å skrive Miljøpartiet de grunne / gale / grusomme, og ettersom finansbyråd Einar Wilhelmsen i Oslo tilhører dette partiet, kan vi kanskje henge på / griske?

֎֎֎

AF 6: Venstre. Norges eldste politiske parti har fått nytt program. Med en oppslutning (ifølge meningsmålinger) like over eller under sperregrensen er det vel lite sannsynlig at partiet får gjennomført programmet helt ut, men Aftenposten har nå intervjuet Sveinung Rotevatn, som bl.a. sier: “Partier som følger enkeltgruppers kortsiktige interesser, dem har vi nok av.” Står det i programmet, tro?

֎֎֎

Dagsavisen 3. oktober 2020.

AF 5: Innsikt. Dagsavisen har en imponerende kunnskap om sine lesere. Der vet man f. eks. hva jeg forbinder med navnet Ted Danson og hvilken sport jeg forbinder med Damon Hill (og jeg vet det ikke selv!). Men man vet ikke at taktarten 4/4 (foxtrot går i 4/4 – spørsmål 1) ikke er en tempobetegnelse. Dagsavisens  sportsreportere skriver kanskje om hvor fort Carl Lewis hoppet i lengde?

(Innlegget ble påbegynt 08.10.2020 og fullført 08.10.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 39, årgang 5

    • Når statsoverhoder o.l. blir syke
      Kong Harald blir straks friskmeldt. President W. Wilson fikk slag, statsminister W. Churchill fikk hjerteflimmer. Depressiv reaksjon hos Norges statsminister.
    • Bolighaier
      Raymond og jeg: Samme bransje, ulik stil. Langset: Ca. 130 år med boligutleie.
    • Alternative fakta 39/20
      Sambandsstatene ֎֎ USA-podcast ֎֎ Grønn 1 ֎֎ Grønn 2 ֎֎ Savnet fisk ֎֎ Tyveri ֎֎ Statsbærende
    • Tilbakeblikk 02.10.2020
      Minnesmerke for Utøya-ofrene: Et ønske fra en utenforstående (18.02.2017) ֎֎ Vern mot syklister (22.04,2017)

Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).

___________________________________ _____________________________________
Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 202. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Share

Når statsoverhoder o.l. blir syke

Over helgen blir kong Harald friskmeldt (!) etter at han for en uke siden ble innlagt på Rikshospitalet p.g.a. tung pust. Et utropstegn etter “friskmeldt” er antydet fordi det er forholdsvis uvanlig at folk i Kongens alder blir syk- eller friskmeldt. De fleste 83-åringer har lang ansiennitet som pensjonister. Men så er jo det å være statsoverhode heller ikke noen vanlig “jobb”. I denne sammenhengen er det interessant å lese hva dr. Ingvard Wilhelmsen skriver om Kongen som “helserådgiver” i innlegget Velg kongen til rådgiver på psykologisk.no.

USAs president er landets statsoverhode. For 101 år siden ble den daværende presidenten, Woodrow Wilson, rammet av slag, og ble sengeliggende uten å kunne snakke eller røre seg. President Wilsons tilstand ble ikke alminnelig kjent, for presidentfruen holdt pressen og andre unna.

Winston Churchill var som britisk statsminister statsleder, ikke statsoverhode. Mens han var på besøk i USA i 1941, like etter at landet var blitt angrepet av Japan, ble han syk. Churchills lege Charles McMoran Wilson, som var med på reisen, konstaterte hjerteflimmer. Men dette ble holdt skjult for offentligheten fordi Churchill hadde en svært viktig (uerstattelig?) posisjon i krigen mot Hitler-Tyskland.

I 1998 ble Norges statsminister, Kjell Magne Bondevik, sykmeldt p.g.a. “depressiv reaksjon”. Sykmeldingen og årsaken ble straks gjort kjent, og Bondevik har fått mye ros for å ha vært så åpen om en psykisk lidelse. Bondevik ble frisk, og over helgen blir kong Harald friskmeldt og har det forhåpentlig bra. Han får gode ønsker fra denne bloggen og fra alle de nordmenn som leser og som ikke leser den!

(Innlegget ble påbegynt 30.09.2020 og fullført 30.09.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Bolighaier

Langset i 1948 (eller kanskje våren 1949). Da hadde det vært boligutleie her i nesten seksti år.

Oslos byrådsleder Raymond Johansen og jeg har en ting felles: vi er begge “bolighaier”. Av det jeg har lest, er han mer hai enn meg, for han leier ut flere boliger enn jeg gjør, og slik herjing (ifølge Dagsavisen) som Oslo kommune driver med overfor sine leietakere, har aldri vært aktuelt her på bruket.

Det har vært boligutleie på Langset siden eiendommen ble utskilt og bebygd på slutten av 1800-tallet. Far og mor kjøpte eiendommen i 1948 med leieboere, og på det meste har det vært seks bo-enheter her (to leiligheter og fire hybler), med i alt 13 beboere.

Husleien var sikkert en del av regnestykket da foreldrene mine kjøpte eiendommen. For meg er leieinntekten et hyggelig – men ikke nødvendig – tilskudd til pensjonen, og det betyr mer at de som bor her, er hyggelige å ha med å gjøre. Så vidt jeg vet er bare én leieboer blitt oppsagt siden 1948; det var en som hadde bolig som “betaling” for å hjelpe mor med husarbeid, og som stjal penger.

Husleieloven ser ut til å være skrevet med det utgangspunkt at de som leier ut bolig, har horn i pannen og huggtenner i munnen og ønsker sine medmennesker alt ondt. M.a.o.: Loven skal beskytte leietakeren, som anses å være den svake parten. Om det er tilfelle, er jeg ikke så sikker på. Men jeg synes det er viktig at de som leier, vet at hjemmet deres – forutsatt at de overholder inngåtte avtaler – fortsatt kommer til å være hjemmet deres så lenge de selv vil. Det skulle jeg ønske at bolighai-kollega Raymond lot være styrende også for Oslo kommunes boligpolitikk.
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _
Les også:
Husleiereguleringsloven fra juli 2017.

(Innlegget ble påbegynt 29.09.2020 og fullført 30.09.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Alternative fakta 39/20

___________________________________________________________________________

Lenke i Aftenpostens nettavis 29. september 2020.

AF 1: Sambandsstatene. Vurdert ut fra forhåndsomtalen, særlig i NRK, av TV-debatten mellom Donald og Joe natt til sist onsdag (norsk tid) skulle man tro at Norge konkurrerer med Puerto Rico om å bli USAs 51. stat. Ifølge lenken i Aftenpostens nettavis (ovenfor) skulle de “duellere” om at de begge har lett for å snakke seg bort fra temaet (avisen oppgir ikke hvilket tema).

֎֎֎

Aftenposten 29. september 2020. Klikk for å se tydelig bildene av “brødrene Glomberg”.

AF 2: USA-podcast. Som Aftenposten-abonnent har jeg hørt på Aftenpodden USA og har hatt problemer (utfordringer?)med å høre forskjell på de to programdeltakerne. Da jeg så bilde av dem i Aftenpostens egenannonse (til høyre) skjønte jeg hvorfor. Podcasten er heretter bare tilgjengelig for Aftenposten-abonnenter.

.

.

.

֎֎֎

Document 29. september 2020. Klikk for å lese.

AF 3: Grønn 1. Halvor Fosli i Document har valgt en treffende overskrift (ovenfor) for sin beskrivelse av “hipsterne i de grønne partiene” (MDG –  Miljøpartiet de grunne/gale/grusomme – er vel ett av disse partiene). Selv er jeg ikke hipster (tror jeg; vet egentlig ikke hva det er) og tilhører langt fra noe grønt parti, men jeg måtte konsultere bloggens landbruksfaglige ekspertise for å finne ut hvorfor og hvordan poteter skal hyppes.

֎֎֎

Resett 25. september 2020. Klikk for å lese.

AF 4: Grønn 2. William Steffensen har hentet tittelen (til høyre) til sin meningsytring i Resett om regjeringens klimapolitikk fra Gasoline-teksten Hva’ gør vi nu, lille du?. Uten å ta stilling til innholdet i Steffensens tekst, har jeg stor sans for det han skriver mot slutten av innlegget: “Publikum vil bare trekke på skuldrene og håpe på at Slagsvold Vedum viser seg å være av et større kaliber enn både Solberg og Støre. Så dypt har vi sunket!”

֎֎֎

AF 5: Savnet fisk. “Fisketurist”  – en artig måte å omtale lofotskreien på! Den er jo egentlig på “sydentur” i Lofoten (kommer fra Barentshavet). Illustrasjonen til høyre viser Aftenpostens overskrift, én enkelt fisketurist og stedet der fisketuristene muligens ble funnet.

.

.

֎֎֎

NRK Dagsrevyen-21 30. september 2020.

AF 6: Tyveri. Hvis noe blir “stjålet tilbake”,  må det først ha vært stjålet, føler jeg. NRK brukte nylig uttrykket både i Dagsrevyen-21 og distriktsnyhetene for Viken om et utenlandsk vogntog som var beslaglagt p.g.a. overvektig last, og som ble forsøkt lurt ut av landet. Slik jeg tolker språkbruken, mener NRK altså at biltilsynet/politiet begår tyveri med slike beslag.

֎֎֎

Klikk for å lese hva Store norske leksikon på nett skriver om uttrykket “statsbærende parti”.

AF 7: Statsbærende. Politisk kvarter på NRK P2 opplever jeg som et program der NRKs politiske journalister kan komme med perfide påstander. Sist mandag ble Arbeiderpartiet og Høyre kalt “statsbærende partier” av Bjørn Myklebust. Uttrykket er et eget oppslagsord i Store norske leksikon på nett.

(Innlegget ble påbegynt 01.10.2020 og fullført 02.10.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Tilbakeblikk 02.10.2020

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________

Minnesmerke for Utøya-ofrene: Et ønske fra en utenforstående (18.02.2017)
Det hadde vært fint om saken om et nasjonalt minnesmerke for Utøya-ofrene 22. juli 2011 kunne bli løst utenom rettssalen. Da jeg skrev om dette i innlegget det er lenket til ovenfor, antydet jeg at prosessen med å bygge et minnesmerke kanskje begynte for tidlig. Jeg antydet også at jernrosene som Tobbe Malm samlet inn, kunne bli et minnemerke ved RV 7 i stedet for at man bygger er monument så  å si på dørterskelen til beboerne ved Utøya-kaien. Jernrosene har nå fått sin naturlige plass ved Oslo domkirke, og bør kunne være et nasjonalt minnested like naturlig som (og langt verdigere enn) det som er påbegynt ved Utøya-kaien.

Neste år er det ti år siden barnemorderen herjet på Utøya, og diskusjonen om et minnesmerke over udåden pågår fortsatt. På Bygdøynes står det nasjonale(?) minnesmerket for krigsseilerne (utført av Joseph Grimeland). Det ble avduket av kong Olav i 1980, 35 år etter at krigsseilasen tok slutt.

Vern mot syklister (22.04,2017)
Den ene gangen jeg som fotgjenger er blitt påkjørt, var det av en syklist. Jeg var 8-10 år gammel, og skulle hjem fra standtomten ved Lakseberget. Idet jeg kom fra trappen fra stranden opp på fortauet langs Drammensveien (nå Sandviksveien) , ble jeg truffet i siden av en sykkel. Det gjorde vondt, men ellers gikk det bra. Men fortsatt er jeg engstelig for syklister, som det fremgår av innlegget det er lenket til i overskriften. Det kan virke som Bjørn Hansen, som har skrevet debattinnlegget Er syklister suicidale i Budstikka, har noe av den samme engstelsen. Ellers må vi prise oss lykkelige over at disse suicidale har valgt sykkel og ikke bil. For det ser ut til å være helt utenkelig for dem å tilpasse farten til forholdene, f.eks. når veien er smal og svingete.

(Innlegget ble påbegynt 01.10.2020 og fullført 02.10.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 38, årgang 5

Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).

___________________________________ _____________________________________
Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 201. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Folkeavstemning

Hverken NRK, medlemskapsmotstandere eller -tilhengere har opptak av sendingen med opptelling etter folkeavstemningen 25. september 1972.

I dag er det 48 år siden jeg for første gang deltok i en folkeavstemning. Temaet for avstemningen var et eventuelt norsk medlemskap i EEC (i dag videreutviklet til EU), noe som ble avvist (53,49 prosent nei,  46,51 prosent ja). Ved folkeavstemningen i 1993 ble resultatet også et nei til norsk EU-medlemskap. Overskriften i blogginnlegget Hurra for EU! fra mars 2017 antyder vel hvor min stemme gikk ved de to avstemningene. I innlegget er jeg også innom bakgrunnen for valget mitt.

Jeg tror fortsatt at Norge kunne ha tilført EU (EF. EEC) noe hvis vi hadde blitt medlem i 1972. Slik jeg har oppfattet motstanderne av medlemskap, mener de at Norge ville blitt overkjørt som medlem. Det synes jeg er en merkelig holdning. De mest ihuga motstandspartiene stiller jo til valg, selv om de til sammen neppe får så mye som halvparten av stemmene. Men da er det ikke snakk om noen frykt for å bli overkjørt …

Forholdet mellom EU og Norge har siden 1994 vært regulert av EØS-avtalen, som – så vidt jeg forstår – ikke er så forskjellig fra den tilknytningen til EEC som ble avvist ved folkeavstemningen i 1972. Det har ikke vært noen folkeavstemning om denne avtalen, men ifølge en artikkel på NUPI skole viser meningsmålinger at den har støtte fra 60 prosent av befolkningen.

(Innlegget ble påbegynt 24.09.2020 og fullført 24.09.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no