Ukens biting: Nyheter på radio og ny finansiering for NRK

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Farvel til NRKs nyhetsredaksjoner skrev jeg i slutten av desember i fjor, og henviste for fremtiden omtale av NRK-nyheter til den mindre seriøse delen av bloggen, Alternative fakta. Når det likevel omtales her, er det med understreking av bi-ting i overskriften. Om morgenen hører jeg nyhetssendinger fra Radionyhetene (nyhetsleverandør til flere lokalradioer), BBC og NRK – i den rekkefølgen. En sammenlikning av de tre nyhetssendingene sist tirsdag forklarer hvorfor.


Hovedpunktene i nyhetene 6. juni kl. 9.00 fra Radionyhetene, NRK og BBC (klikk på navnene for å høre). Høyden på tekstrammene tilsvarer lengden på innslaget. Klikk på bildet ovenfor for å få teksten i leselig størrelse.

Når jeg har hørt de tre sendingene, slår det meg hvor utrolig innholdsløs NRK-sendingen er. Tre saker på tre minutter er hva NRK klarer (gjennomsnittlig 60 sekunder pr. sak), dels med gjentakelse i intervjuform av akkurat det samme som er sagt i ingressen til saken. Radionyhetenes to-minutters sending består av fem oppleste meldinger (ingen innslag fra korrespondenter eller intervjuobjekter) og hver sak får i snitt 25 sekunder. I BBCs fem-minutters sending har nesten alle de åtte sakene korte korrespondentinnslag, og hver sak får 37,5 sekunder i snitt.

BBC er uslåelig på utenriksstoff. Men at NRK ikke har én eneste utenrikssak, er nokså utrolig. NRKs få  utenrikskorrespondenter kan selvsagt ikke dekke alt. Men det er vel også noen her i hjemmeredaksjonen som følger med på internasjonale nyhetsbyråer? Radionyhetene har også utenriksmeldinger, og når Radio Riks innleder nyhetsbulletinen med sitt eget “Lokale nyheter: …”, kan det gi pussige utslag (dårlig lydkvalitet p.g.a. opptak med bilkamera fra bilradio:

De to norske nyhetsredaksjonene er nokså forskjellige. Radionyhetene lages av enkeltmannsforetaket Bording Media, som har forholdsvis få ansatte og som – så vidt jeg vet – ikke får offentlig støtte. NRK har ca. 1.700 journalister, og har hittil vært finansiert av en årlig lisensavgift på ca. 3000 kroner betalt av de fleste husstander.

Fra årsskiftet endres NRK-finansieringen fra husstandsavgift til enkeltpersonsavgift. Med unntak for noen grupper med svak økonomi får alle som betaler skatt, et NRK-tillegg i skatten på mellom 200 og 1700 kroner. Pengene går ikke direkte til NRK, men blir bevilget av Stortinget, som skal vedta NRK-finansiering for fire år om gangen. Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen sier til Dagens Næringsliv: “Min tilnærming er at dersom NRK opprettholder omdømme og tillit hos befolkningen, og er godt likt hos folk flest, da vil også politikerne sørge for rimelige rammer for NRK”. Slilk jeg opplever NRK-nyhetene, når de ikke opp på noen av de tre områdene han nevner.
–  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –
Nyhetssendingene fra NRK og BBC er tilgjengelig på nettet hele tiden. Radionyhetene sender hver time på en rekke lokalradioer, og må høres direkte (10-sendingen er tilgjengelig hele døgnet på Bording Medias nettsider).

(Innlegget ble påbegynt 07.08.2019 og fullført 08.08.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Akternative fakta 32/19

___________________________________________________________________________

Aftenposten 5. august. Klikk på bildet for å lese reportasjen.

AF1 – Bilteknikk 1: “Bilen ble stående med motoren under vann flere steder …” står det i teksten  under bildet til høyre. Meg bekjent befinner motoren på en Mercedes seg stort sett over støtfangernivå. Men det er jo en avansert bil, som kanskje har flere motorer? Det kan være dette bildetekstforfatteren sikter til med “flere steder”.

.

oooOOOooo

Passende bil for Dagsavisens lesere (pris 1.853.900 kroner). Klikk på bildet for å lese avisens presentasjon av kjøretøyet.

AF2 – Bilteknikk 2: Forrige uke skrev jeg om to bruktbiler som er til salgs. Denne uken lar jeg Dagsavisen presentere den bilen de synes passer for avisens lesere, en BMW X7 M50D til en pris på fra drøyt 1,6 millioner kroner (avisens testbil kostet kr 1.853.900). Som avisens biltester Morten Abrahamsen skriver: “Når nesten ingen ting er stort eller luksuriøst nok, har man alltids BMW X7”. Det er nok en problemstilling som går hjem hos Dagsavisens lesere.

oooOOOooo

Sineenat Wongvajirapakdi er blitt utnevnt til den thailandske kongens offisielle elskerinne. Klikk på bildet for å lese hva Resett skrev om saken.

AF3 – Nytt fra Thailand: De av bloggens lesere som har reist med Thai Airways, kan ha opplevd Sineenat Wongvajirapakdi som flyvertinne. Hun har nå steget i gradene, og ble nylig  utnevnt til offisiell elskerinne for kong Maha Vajiralongkorn av Thailand. Kongen er nygift, og hans nye kone Suthida Vajiralongkorn var til stede under utnevnelsen, som også ble TV-overført. I Thailand er det strenge staffer for å si noe ufordelaktig om kongehuset, og det er kanskje like greit.

.

.

oooOOOooo

Budstikkas nettavise 29. juli 2019.

AF4 – Hold asfalten singelfri: Meldingen til  høyre sto nylig i Budstikkas nettavis. Nå må kommunen eller hvem det er ta veivedlikeholdet på alvor! Det hører ingenting hjemme å strø singel på asfalten!

.

oooOOOooo

Aftenposten 2. august 1919. Klikk på bildet for å lese teksten.

AF5 – Tunneler: Tunneler har vært et gjengangertema her i bloggen i år, fra innlegget Det er en tunnel i din fremtid i januar til avslutningen av innlegget Bilturer på tvers i juni. Det siste handlet bl.a. om tunnelen under Den engelske kanal. Notisen til høyre sto i Aftenposten 2. august 1919, og allerede 6. mai 1994 ble tunnelen åpnet. Det er et tempo det står respekt av!

.

oooOOOooo

Klikk på bildet for å lese spørsmålene i Dagsavisens quiz lørdag 3. august.

AF6 – Hemmeligholdt dødsfall: Ifølge Dagsavisens sisteside sist lørdag døde Jens Stoltenberg i juli 2014. Hvem er det da som med samme navn blir omtalt som NATOs generalsekretær?  For de som vil prøve seg på resten av Dagsavisens quiz, har jeg lagt en lenke til quiz-fasiten.

.

oooOOOooo

Kadettangen i 1967. Klikk på bildet for å se det i fullskjerm i eget vindu. Klikk HER for å lese hele innlegget fra “Badegjest fra Blommenholm”.

AF7 – Støy på badestranden: Kadettangen var for lenge siden en tange skrev jeg her i bloggen i mai. Av hensyn til den offentlige ro og orden frekventerer jeg ikke denne badeplassen. Men jeg støtter leserinnlegget Kadettangen badeplass , som sto i Asker og Bærums Budstikke for femti år siden, undertegnet av “Badegjest fra Blommenholm”. Særlig legger jeg merke til nest siste avsnitt, som gjengis her:
___“Ellers er å si at radio og platespiller ikke
___hører hjemme på en tettsatt badestrand.
___– – –  Det er forskjell på lyder. Barns latter,
___rop og skrik, motorbåtdur og flylarm er slikt som man aksepterer.
___Det er livets røst. Men radio-musikk er et spørsmål om smak og
___behag. Det noen synes er nydelig, kan andre finne så grusomt at
___det ødelegger oppholdet for dem.”

oooOOOooo

Lagkaptein Erna Solberg på Regjeringens lag, som ble slått 7-0 av Fredrikst FKs gatelag. Klikk på bildet for å lese reportasjen fra kampen.

AF8 – Regjerings-fotball: I siste øyeblikk før publisering tikker det inn en NTB-melding via Resett om at Fredrikstad FKs gatelag har slått Regjeringens fotballag 7-0 i en kamp på Ullevaal stadion. Selv om pave Johannes Paul II sa at av alle uviktige ting er fotball den viktigste, vil jeg gratulere Regjeringen med prioriteringen (det rimte!): Regjeringsarbeid fremfor fotball.

.

.

(Innlegget ble påbegynt 08.08.2019 og fullført 08.08.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Tilbakeblikk 09.08.2019

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________

NRK og Satiriks-trioen “Norske Grønnsaker” spiller jødescrabble (02.08.2019)
Skal man tro Aftenposten, har NRK ikke lært noe av den famøse Satiriks-sketsjen. Det bestyrker min oppfatning av at NRK ikke lenger kan ses på som en seriøs medieaktør.

Ukens biting: Syn og hørsel  (10.05.2019)
Aftenposten henger seg på de som ser en konsert – i hvert fall på avisens forside.

(Innlegget ble påbegynt 08.08.2019 og fullført 08.08.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 31, årgang 4

  • Krigen om Kuwait
    29 år siden Kuwait ble okkupert av Irak. Private minner om nyhetshungrige cruisepassasjerer. Operation Desert Storm og president George H. W. Bush.
  • NRK og Satiriks-trioen “Norske Grønnsaker” spiller jødescrabble
    Fullt tilbaketog i NRK etter ti dagers forsvar av “jødesvin”-sketsj. Avisdebatt om sketsjen. Antisemittisk tankegods i animasjonskollektivet Norske Grønnsaker og i NRK. Norsk antisemittisme har lange tradisjoner.
  • Ukens biting: Armbåndsur fra Jula
    Julas kundeservice pr. e-post: Vanskelige spørsmål har “tagits vidare till berörd avdelning”. Etter halvannen uke venter jeg fortsatt på svar.
  • Alternative fakta 31/19
    Bruktbil 1 <¤> Bruktbil 2 <¤> Engelskjåleri 1 <¤> Engelskjåleri 2 <¤> Upassende <¤> Bikiniforbud <¤> Raskt veiarbeid
  • Tilbakeblikk 02.08.2019
    28 prosent uten tillit til barnevernet – med god grunn (30.03.2018)

Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).

Hovedinnleggene sist:
Chile og Norge
22. juli: Uforståelig uforstand om minnesmerker
Ukens biting: Boris Johnson
2020-russen markerer seg

 

Mest lest siste måned:
Hijab i flere fasonger
Gamle bilder fra Sandvika og Blommenholm
Gutteklubben Grei og Jenteklubben Juks

 

___________________________________ _____________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 142. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Share

Krigen om Kuwait

Aftenpostens aftenugtave torsdag 2. august 1991. Klikk på avisen for å lese den.

I dag er det 29 år siden Irak under Saddam Hussein okkuperte nabolandet Kuwait. FNs sikkerhetsråd forlangte øyeblikkelig tilbaketrekning, men Saddam Hussein erklærte seks dager senere Kuwait som Iraks 19. provins. Sikkerhetsrådet påla FNs medlemsland total boikott av Irak, og ga i november Irak frist til  å trekke seg tilbake innen 15. januar 1991.

Situasjonen mellom Irak og Kuwait hadde vært spent siden midten av juni etter flere krav og beskyldninger fra Iraks side. De to landene møttes til forhandlinger i Saudi-Arabia, men forhandlingene ble brutt dagen før Iraks okkupasjon. Irak var sett på som en av de sterkeste militærmaktene i området, så et umiddelbart militært svar var ikke aktuelt. Men det var åpenbart at et svar ville komme, spørsmålet var bare når.

Mens krisen sto på som verst, hadde jeg et korttidsoppdrag som foredragsholder ombord i et cruiseskip som besøkte Bergen, Geiranger, Lofoten og Nordkapp. Passasjerene var for det meste amerikanere, og foredragene ble godt mottatt. Men alle var også opptatt av det som skjedde i Kuwait. Dette var før internett, men med min lille FM-lommeradio fikk jeg inn både norsk radio og lyden av NRKs TV. Slik kunne jeg være nyhetsformidler i tillegg til å holde foredrag. Utbyttet av det siste var nok størst for cruisepassasjerene, for det skjedde ikke mye i Kuwait utover i august 1991.

Operation Desert Shield var USAs betegnelse på den internasjonale innsatsen for å beskytte de nærmeste statene mot Irak og håndheve FNs boikott. Samtidig foregikk en militær styrkeoppbygging, og to dager etter at FN-fristen utløp, ble Operation Desert Storm iverksatt. Kuwait ble frigjort på få dager. Den videre offensiven inn i Irak antok man ville ta noen uker, men den var unnagjort på 100 timer.

USA-president George H. W. Bush avsluttet krigshandlingene da FNs mål var nådd. Han var president fra 1989 til 1993.

Mange har undret seg over at president George H. W. Bush valgte å avslutte operasjonen da veien mot Bagdad så ut til å ligge åpen for koalisjonsstyrken. Hans begrunnelse var at FNs krav var oppnådd, og at det ikke var gitt noe mandat til å gå lenger. Ville historien sett annerledes ut om Saddam Hussein var blitt fjernet på dette tidspunktet? Ville terroraksjonen mot Tvillingtårnene 11. september 2001 og de etterfølgende krigene i Afghanistan og Irak ikke funnet sted? Spørsmålene er interessante, og umulig å besvare. Men jeg synes det tjener president Bush senior til heder at han holdt seg til det mandatet som FN hadde gitt, og ikke “gikk solo” for å oppnå andre mål.

.

(Innlegget ble påbegynt 01.08.2019 og fullført 01.08.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

NRK og Satiriks-trioen “Norske Grønnsaker” spiller jødescrabble

Twitter-meldingen der Norske Grønnsaker lanserte sketsjen. Den kom senere i ny versjon uten teksten “Tagg en jøde!”

NRK har trukket tilbake sketsjen der Satiriks-redaksjonen trodde det gikk an å være morsom med ordet “jødesvin”. Animasjons-kollektivet Norske Grønnsaker (Arild Ørnholt, Marius Stene og Jan Petter Aarskog), som laget sketsjen, har fjernet “Tagg en jøde!” fra Twittermeldingen som sketsjen ble sendt ut med.

“Tagg en jøde” er ikke en ny ide fra NRK og Norske Grønssaker. Bildet er tatt i Oslo høsten 1940.

NRK ved underholdningsredaktør Charlo Halvorsen har beklaget at ordet “jødesvin” ble brukt og at NRK har såret jøder. I beklagelsen nevnes også Norske Grønnsakers twitter-melding, som Halvorsen omtaler som “absolutt ikke noen heldig formulering”. Begrepet “antisemittisme” forekommer ikke i beklagelsen.

Noen dager før NRKs tilbaketog skrev Monica Csango et debattinnlegg i Aftenposten under tittelen NRK-sketsjen er pur antisemittisme.  Charlo Halvorsens svar, Satiriks-sketsjen er ikke antisemittisk, sto dagen før sketsjen ble fjernet og NRK beklaget. Meningsutvekslingen ble avsluttet med Csangos innlegg NRK bagatelliserer bruk av dehumaniserende retorikk. På lederplass mente Aftenposten før NRKs tilbaketog at det kan diskuteres om sketsjen er antisemittisk. Dagsavisen mente etter tilbaketoget at det var klokt av NRK å avvise at sketsjen er antisemittisk, og skriver: “Den var … ikke ment å ramme med forsett. Ubetenksomhet må ikke ses på og straffes som bevisst rasisme.”

Slik velger NRK å illustrere det de kaller “scrabble-sketsjen”, og som alle andre kaller “jødesvin-sketsjen” – illustrert med bildet øverst i dette innlegget.

Det er ikke mye ubetenksomhet å spore, såvidt jeg kan finne ut. Jeg har ikke sett sketsjen, men jeg har hørt deler av lydsporet, har lest beskrivelser og har sett tegninger. Og jeg har lest beklagelsen. “Satiriks scrabble-sketsj” skriver Charlo Halvorsen der. Men sketsjens forfatter(e) har ikke peiling på Scrabble, og har ikke forsøkt å sette seg inn i spillet: Ordet på bokstavstativet har én bokstav mer enn det maksimale antallet etter Scrabbles regler, på motpartens stativ står også én bokstav for mye, poengtallet på bokstavene Ø og I er feil. Så betegnelsen “scrabble-sketsj” oppfatter jeg som et forsøk på å underkommunisere hva dette handler om. Aftenposten bruker den presise beskrivelsen “jødesvin-sketsjen”. Det er også påfallende at NRK illustrerer sine tekster med et nøytralt bilde av scrabblespillerne sett fra siden, mens alle andre viser bildet som er grunnlaget for kritikken, der ordet “jødesvin” skriker imot en.

Uten at jeg tar stilling til om sketsjen i seg selv er antisemittisk, må jeg ha lov til å påstå at den avdekker antisemittisk tankegods. Ordet “jødesvin” er bevisst valgt. Hvorvidt nedsettende uttrykk om andre raser (svarting, negerfaen, lappjævel …) eller religioner (muslimjævel, turbantulling, prestefaen …) har vært vurdert, tviler jeg på, for da kunne Norske Grønnsaker ikke brukt det “morsomme” uttrykket “tagg en jøde” da sketsjen ble lagt ut på nettet. Så jeg anser det for sikkert at én eller flere av denne gruppens medlemmer har antisemittisk tankegods, og som det heter: hva hjertet er fullt av, renner munnen over med. I dette tilfellet riktignok animasjonsfilmen.

Dessverre dukket det heller ikke opp motforestillinger mot sketsjen i NRK, som derfor også må mistenkes for antisemittisk tankegods. I Charlo Halvorsens beklagelse avslører han at han selv og alle som har vært involvert i sketsjen, er fullstendig uvitende om det som skjedde med jødene under siste verdenskrig. Annerledes kan jeg ikke forstå de gjentatte påpekningene av uvitenhet:
__“… vi har undervurdert den historiske betydningen og den
-__negative kraften i ordet «jødesvin».”
__“… ordet hadde en alvorligere betydning for spesielt det
-__jødiske miljøet i Norge enn hva vi dessverre var klar over.”
__“… og vi kan bare skylde på vår egen manglende kunnskap om hva -__dette ordet betyr for dem det berører.”
At uvitenheten er så stor, er utrolig. Det sjokkerer meg at NRK synes uttrykk nazistene brukte for å begrunne “die Endlösung des Judenfrages” (den endelige løsning på jødespørsmålet), passer som underholdning. Michal Rachel Suissa skriver om dette under overskriften NRK-skam i Document og Robert Hercz inviterer de tre medlemmene i Norske Grønnsaker til å besøke synagogen i Oslo og få vite hvorfor sketsjen deres har såret norske jøder.

Antisemittisme har dessverre en lang tradisjon også i Norge, et faktum vi ofte skjuler, kanskje ubevisst. Siste punkt i 1814-grunnlovens §2  lød slik: “Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.” Paragrafen ble først fjernet i 1851, og i dag snakker vi helst om Wergelands arbeid for å fjerne den, ikke om det faktum at den ble vedtatt. Arrestasjonen av norske jøder i 1942 ble gjennomført av norsk politi, og behandlingen av “jødeoppgjøret” etter krigen tjener ikke den norske stat til særlig ære. I de siste årene virker det som kritikk mot staten Israel blandes sammen med (ubevisst?) antisemittisme. Det var kanskje det som fikk Israels ambassadør Raphael Schutz til å si i fjor vår at dagens nordmenn er “Quislings barn”, noe som selvsagt ikke ble godt mottatt. Men det avfødte også innlegget Jo, vi er Quislings barn i Aftenposten, der Eirik Eiglad nevner en rekke eksempler på at ambassadøren kunne ha dekning for sine ord. Oppfordringen om at Norge skulle boikotte årets europeiske finale i Melodi Grand Prix fordi den foregikk i Tel Aviv, er en episode i forlengelse av det Eiglad nevner i sitt innlegg.

Hvorfor er det greit å si «din jævla jøde?» spurte Liam Rivli i Aftenpostens Si;D-spalte i 2017. Lite hadde tydeligvis forandret seg siden NRK-dokumentaren Ikke akkurat Anne Frank ti år tidligere,

bortsett fra at NRK nå slutter seg til de som plager norske jøder. NRKs farlige glemsel er tittelen på Linda Noors innlegg om saken i Dagsavisen i går. I samme avis er Mona Levin intervjuet i spalten Navn i nyhetene, og uttaler seg akkurat så skarpt som saken fortjener. Hun klaget sketsjen inn for Pressens faglige utvalg (PFU) før NRK fjernet den og kom med sin beklagelse, og Dagsavisens Tom Vestreng spør: “Men du opprettholder klagen til PFU?”. “Ja, selvfølgelig,” er det korte svaret. Takk og pris for det!

 
To oppslag om NRKs “jødesvin”-sketsj i Dagsavisen 1. august. Klikk på bildene for å lese.

(Innlegget ble påbegynt 31.07.2019 og fullført 02.08.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Ukens biting: Armbåndsur fra Jula

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Klokke kjøpt hos Jula for kr 149,-. Bildet er hentet fra Julas nettsider.

Først en innrømmelse: Når jeg ringer “kundeservice” og blir møtt med velkomst av typen “Hej, det er Lotta, vad kann jag göra för dig?”, går jeg i forsvarsmodus. Da kommer de automatiske svensk-kritiske refleksene jeg har arvet fra bestefar (med samme navn som jeg), som ifølge min mor – hans svigerdatter – hadde sett på med gledestårer i øyene da det rene, norske splittflagget ble heist på Akershus etter unionsoppløsningen i 1905.

Bruksanvisning til klokken (nederst – fyrstikkesken er med for å vise størrelsen).

Jeg har kjøpt et armbåndsur i det svenskeide firmaet Jula, som har en filial i Sandvika, og som på sine nettsider fortsatt bruker det ubegripelige slagordet “Alt for hjemmefiksere til proffe”. Prisen var kr 149,- og armbåndsuret tilfredsstiller mine få krav: analog visning (dvs. med visere) og sekundviser. Bildet til høyre er hentet fra presentasjonen av klokken på Julas nettsider.

Bruksanvisningen som fulgte med, er trykt på for- og baksiden av et ark på 11,5 x 8,5 cm, og er på fire språk. Den norske delen omfatter hele 87 ord som jeg gjengir nedenfor med samme ortografi og tegnsetting som orignalen (skriften er litt forminsket her, mens den i pakningsvedlegget var så liten at forstørrelsesglass var nødvendig):

___ARMBÅNDSUR
___Bruksanvisning
___(Oversettelse av original bruksanvisning)
___Viktig! Les bruksanvisningen nøye før bruk.
___Ta vare på den for fremtidig bruk.

——-
___Med forbehold om endringer.
___Ved eventuelle problemer kan du kontakte vår erviceavdeling på

___telefon 67 90 01 34.
___www.jula.no
——-
___Verne om miljøet!
___Må ikke kastes sammen med husholdningsavfallet! Dette produktet må

___inneholder elektriske eller elektroniske komponentersom skal gjenvinnes. Lever

___produkt till gjenvinning på anvist sted, f.eks. kommunens miljøstation.
——-
___NO – INNSTILLING AV KLOKKESLETT
___1. Trekk ut kronen.
___2. Vri på kronen for å stille inn ønsket klokkeslett.
___3. Sett kronen tilbake til opprinnelig posisjon.

Dette var litt knapt, tenkte jeg. Men med tanke på før nevnte arvede bestefarsreflekser overfor svensktalende “kundeservice” på telefon, valgte  jeg å spørre pr. e-post – og fikk svar på svensk. Her er korrespondansen:

___Meg, 17. juli:
___Sist uke kjøpte jeg et armbåndsur på Jula i Sandvika, varenummer 003160. I ___pakningen ligger et brettet ark (11,5×8,5 cm). Dette er muligens ___bruksanvisningen, men der står det bare hvordan man skal stille klokken. Finnes ___en annen bruksanvisning som ikke lå i den pakningen jeg kjøpte?

___Jula, 17. juli:
___Det är enbart en manual som medföljer armbandsur 003160. Har du några mer ___frågor eller funderingar är du välkommen att höra av dig igen till oss.

___Meg, 17. juli:
___Tre spørsmål, som jeg hadde ventet å finne svar på i en bruksanvisning:
___1. Ifølge produktinformasjonen på Julas nettsider er batteriet utskiftbart. ___Hvordan skifter man batteri?
___2. På urskiven er det tre runde felt med viser og tall. Hva er dette?
___3. På hver side av kronen er noe som ser ut som trykknapper. Hvilken funksjon

___har de?

___Jula, 17. juli
___På baksidan av klockan tar du bort en bricka och innanför den sitter batteriet.
___Dessa tre små cirklarna på urtavlan är endast en design och har ingen funktion.
___Dessa knappar på sidan har ingen funktion heller utan är endast en design på ___klockan.

___Meg, 22, juli
___Jeg går ut fra at “bricka” på svensk er det samme som “brikke” på norsk. ___Baksiden av min klokke er helt blank, jeg ser ingen brikke og ingen annen ___mulighet for å åpne klokken (se vedlagte bilde). Så spørsmålet mitt er fortsatt: ___hvordan skifter man batteri?

___Jula, 23. juli:
___Detta har tagits vidare till berörd avdelning som ser närmare på saken. Om du ___önskar att göra en reklamation av produkten kan du ta med denna in till ett av ___våra varuhus tillsammans med inköpsbevis där de kan hjälpa dig vidare med en ___reklamation av produkten.

___Meg, 24. juli:
___Jeg venter spent på svar fra “berörd avdelning”.

Jeg venter fortsatt på svar. Jeg skal purre, og bloggens lesere vil bli orientert om eventuell videre utvikling.

Det hører med til historien at kundeservice hos Jula her i Sandvika alltid har vært svært hjelpsomme. Når det gjelder valg av klokke, er jeg visst ikke noen typisk kunde, ifølge Resett.

Klikk på bildet for å lese hva NTB skriver.

(Innlegget ble påbegynt 24.07.2019 og fullført 24.07.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Alternative fakta 31/19

___________________________________________________________________________

AF1 – Bruktbil 1: Bilen nedenfor er kanskje for de litt spesielle, siden den har innebygget maskingevær, oljeutslippssystem (for å gjøre veibanen glatt for forfølgere) og en del tilsvarende utstyr. Det dreier seg om agent 007s spesialbil fra to James Bond-filmer, en Aston Martin 1965-modell. Den ble avertert til salgs i NRK Kveldsnytt for en uke siden, og legges ut for salg til nærmest gi-bort-pris: ca. 40 millioner kroner.

oooOOOooo

Pen Toyota Yaris med rustskade i understellet.

AF2 – Bruktbil 2: Denne bloggens lesere trenger kanskje ikke en bil med maskingevær (se AF1), og da kan bilen på bildet til høyre være et godt alternativ. Den ser pen ut, men må nok gå under betegnelsen “oppussingsobjekt” siden den trenger rustutbedring i understellet for å bli godkjent i EU-kontroll. Ta kontakt, så formidler jeg interessen videre til eieren!

.

.

oooOOOooo

AF3 – Engelskjåleri 1: Marte Nyløkken Helset er sportsreporter i Norsk Rikskringkasting (NRK). Som vanlig er valget av engelsk midt i norsk tale ubegripelig.

Jeg hadde skjønt det hvis hun hadde valgt japansk. “Stor i Japan” høres slik ut på japansk, ifølge Google Oversetter:

oooOOOooo

AF4 – Engelskjåleri 2: NRKs korrespondent i Afrika, Ida Dahlback, bruker nok engelsk i sitt daglige arbeid. Men i reportasjene er det unødvendig å forklare norske ord med engelske uttrykk – tror jeg.

oooOOOooo

AF5 – Upassende: Anders Mol og Christian Sørum spiller sandvolleyball, og det er de visst gode til. Men før de reiser til neste års sommer-OL, bør noen historiekyndige mennesker lære dem at det ikke var horn på vikingenes hjelmer, heller ikke skyggebrem. De bør også lære seg at det ikke anses som passende å bruke det norske flagget som teppe. Dessverre får vi nok mer av dette hvis de to gjør det bra i OL – les blogginnlegget  Respekt for flagget,

oooOOOooo

Peking-bikini.

AF6 – Bikiniforbud: Bikinien har vært omtalt et par ganger her i bloggen. For sikkerhets skyld gjør jeg oppmerksom på at varianten Peking-bikini er forbudt i enkelte byer i Kina. I dette tilfellet underkaster jeg meg forbudet med stor glede.

.

.

.

.

.

oooOOOooo

AF7 – Raskt veiarbeid: Til inspirasjon for Satans vegvesen, som har holdt på to-tre år med en strekning av E16 mellom Franzefoss og Vøyenenga i Bærum (i tillegg til tunnel Kjørbo-Franzefoss), viser jeg en filmsnutt om veiarbeid i Nederland.

(Innlegget ble påbegynt 01.08.2019 og fullført 01.08.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Tilbakeblikk 02.08.2019

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________

28 prosent uten tillit til barnevernet – med god grunn (30.03.2018)
I fem år har Asle Hansen avslørt alvorlig svikt i barnevernet skriver Anass Derraz i Resett 1. august. Artikkelen har flere lenker til saker Asle Hansen har skrevet om i Dagbladet.

(Innlegget ble påbegynt 02.08.2019 og fullført 02.08.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 30, årgang 4

  • Chile og Norge
    111 år siden Salvador Allende, Chiles president 1970-1973, ble født. Flere likhetstrek mellom Norget og Chile. Frode Nilsens innsats for chilenske opposisjonelle unde Pinochet-diktaturet. Guano, Kapp Horn og biltur tur-retur Hammerfest-Ildlandet. Lillebjørn Nilsen og Vicor Jara.
  • 22. juli: Uforståelig uforstand om minnesmerker
    Ny rettssak om plassering av minnesmerke for 22. juli under oppseiling. Synspunkter fra tre parter i NRKs TV-nyheter. Plassering langs E16 er fortsatt et godt alternativ.
  • Ukens biting: Boris Johnson
    Både BBCs podcast The Inquiry og Aftenpostens podcast Aftenpodden med omtale av Boris Johnson.
  • 2020-russen markerer seg
    Fredag: Alt skal gå bra med russeturer til Hellas i år. Mandag: Russ arrestert i Hellas for drapsforsøk på medruss.
  • Alternative fakta 30/19
    Engelsk-jåleri 1 <¤> Engelsk-jåleri 2 <¤> Hormuzstredet <¤> Kvinnens plass <¤> Mulig kvinnefotball <¤> Dameproblemer <¤> Kundeundersøkelse
  • Tilbakeblikk 26.07.2019
    Gamle bilder fra Sandvika og Blommenholm (19.07.2019) <¤> Flere innlegg om steinfylling i Sandviksbukta <¤> Hijab i flere fasonger (05.07.2019)

Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).

Hovedinnleggene sist:
“Verdens største og mest demokratiske musikkfestival”
Gamle bilder fra Sandvika og Blommenholm
Ukens biting: Det nye Sandvika

 

Mest lest siste måned:
Hijab i flere fasonger
Gamle bilder fra Sandvika og Blommenholm
NRK forteller “sannheten” om norsk grisehold

 

___________________________________ _____________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 141. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Share