Kategoriarkiv: Ikke kategorisert

Migranter i Norge: Flyktninger eller arbeidssøkere?

___Begrepet migranter slik det brukes i dag, er bare noen få år gammelt. Tidligere omtalte vi de som flyttet frivillig fra et land til et annet, som innvandrere og utvandrere, mens de som flyttet på grunn av krig eller politisk undertrykkelse, var flyktninger eller asylsøkere. Dagens migranter er en blanding av alle de “gamle” kategoriene, og det er glidende overganger fra “truet” via “nødlidende” til “vil ha det bedre”. For å få tak på dette omfattende og vanskelige temaet går det kanskje an å dele det opp:
– Migrasjon til Norge før og nå
– Migranter som er i Norge DAGENS
– Migranter som er på vei (til Norge eller andre land) 16.08.2019 og 23.08.2019
Potensielle migranter 06.098.2019
Hvert av disse undertemaene kan fylle minst ett blogginnlegg, så temaet migranter vil  komme igjen her i bloggen flere ganger fremover.
___Meningene om migrasjon og migranter står steilt mot hverandre. Jeg håper det er mulig  å tenke høyt om dette på en saklig måte, og jeg ønsker alle innspill og tilbakemeldinger velkommen. Det er viktig å understreke at dette handler om fenomenet migranter, ikke om enkeltindivider som bor i Norge, men har sitt opphav et annet sted i verden.
–  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  – – – – – – – – – – –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –
Tidligere blogginnlegg om temaet migranter:
Migranter og sjøredning (16.08.2019)
Migrantruter sør for Middelhavet (23.08.2019)
Migranter: Hvorfor og hvorfra? (06.09.2019)

–  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –

Innvandringsgrunn pr. 01.01.2018. Klikk på bildet for å se det i fullskjerm i eget vindu. Klikk her for å se Integrerings- og mangfoldsdirektoratets sider om innvandring.

Antall personer som migrerer til Norge telles i femsifrede tall pr. år, med en topp på ca. 80.000 migranter i 2011. For 2018 antydes det at tallet kan bli ca. 15.000, som omfatter arbeidsinnvandrere,  flyktninger/asylsøkere og familiemedlemmer til de to gruppene.

Som nevnt tidligere er Norge via internasjonale avtaler forpliktet til å gi beskyttelse til  flyktninger og asylsøkere.  Denne gruppen sammen med famliegjenforeninger knyttet til flyktninger og asylsøkere utgjør den største gruppen migranter.

Som EØS-medlem er vi også en del av EUs arbeidsmarked, og de fleste arbeidsinnvandrerne kommer fra Europa, med Polen, Litauen og Sverige som de tre landene som “leverer” flest. I byggebransjen er innslaget av migranter fra EØS-området merkbart. Da skifertaket her på bruket skulle renoveres, valgte jeg et norsk firma. Men de som gjorde jobben var en formann fra Polen og to takarbeidere fra henholdsvis Polen og Litauen. De snakket for øvrig sammen på russisk, som var deres fellesspråk tilbake til Sovjetunionens tid.

Folk utenfor EØS-området må søke om arbeids- og oppholdstillatelse for å bosette seg i Norge. Det får de hvis de besitter kompetanse som er vanskelig å skaffe på annen måte.  I denne gruppen finner vi f. eks. indiske dataingeniører og nigerianske fotballspillere.

Norge har velferdsordninger – også for migranter – som gjør landet svært attraktivt. Dette, og det at reglene for arbeidsinnvandring er så strenge, kan gi grunn til å tro at noen prøver å opptre som asylsøkere mens de i realiteten er arbeidssøkere. Det største problemet med dette er at det går ut over folk som har reelt behov for beskyttelse, Etter NRK Dagsrevyens reportasje om eritreere som feiret jubileum for den samfunnstjenesten de hadde flyktet fra, kan det ikke ha vært lett å være reell asylsøker fra Eritrea.

Resett fortalte i mai om en palestiner som ikke slapp ut igjen fra Gaza, området han kom til Norge fra for tolv år siden som “politisk flyktning”. Document fortalte i fjor om innsamlingsaksjonen som ble igangsatt for å sende en ung afghansk asylsøkers avdøde legeme hjem til Afghanistan for at hans familie skulle få en grav å gå til – var han en reell asylsøker da han kom til Norge som sekstenåring? Dette er bare tre av mange eksempler som får meg til å tro at for mange asylsøkere er jakten på bedre fremtidsmuligheter viktigere enn faren for egen sikkerhet.

Daglig møter jeg personer som åpenbart – ut fra utseeende, klesdrakt eller språkaksent– har sitt opphav langt fra Norge og utenfor EØS-området. Hvis det passer, spør jeg av og til hvor i verden de er født. Men jeg spør ikke om hvorfor de har migrert til Norge hvis de ikke selv bringer temaet på bane. De som har gjort det, har utvilsomt hatt behov for asyl. For de andre, både de jeg snakker med og de jeg bare observerer, merker jeg at det sniker seg inn skepsis til deres bakgrunn. Det er jeg neppe alene om, og det er dessverre med på å svekke det som hittil har vært et typisk tekk ved nordmenn: vi har stor tillit til andre mennesker, også til fremmede.

(Innlegget ble påbegynt 18.09.2019 og fullført 19.09.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Migranter: Hvorfor og hvorfra?

___Begrepet migranter slik det brukes i dag, er bare noen få år gammelt. Tidligere omtalte vi de som flyttet frivillig fra et land til et annet, som innvandrere og utvandrere, mens de som flyttet på grunn av krig eller politisk undertrykkelse, var flyktninger eller asylsøkere. Dagens migranter er en blanding av alle de “gamle” kategoriene, og det er glidende overganger fra “truet” via “nødlidende” til “vil ha det bedre”. For å få tak på dette omfattende og vanskelige temaet går det kanskje an å dele det opp:
Migrasjon til Norge før og nå DAGENS
– Migranter som er i Norge
– Migranter som er på vei (til Norge eller andre land) 16.08.2019 og 23.08.2019
Potensielle migranter DAGENS
Hvert av disse undertemaene kan fylle minst ett blogginnlegg, så temaet migranter vil  komme igjen her i bloggen flere ganger fremover.
___Meningene om migrasjon og migranter står steilt mot hverandre. Jeg håper det er mulig  å tenke høyt om dette på en saklig måte, og jeg ønsker alle innspill og tilbakemeldinger velkommen. Det er viktig å understreke at dette handler om fenomenet migranter, ikke om enkeltindivider som bor i Norge, men har sitt opphav et annet sted i verden. 

–  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –

Det skal sterke grunner til for å bryte over tvert med alt man har rundt seg og begynne et nytt liv et annet sted. For etablerte familier er det egentlig umulig. For unge mennesker er det lettere. Hvorfor er det da så mange migranter i verden?

Dette kartet over verdens konflikter i 2014 og 2015 er den beste oversikten jeg har funnet (Norsk Utenrikspolitisk Institutt – skole). Klikk på kartet for å se det i fullskjerm i eget vindu.

Én åpenbar årsak er krig og konflikt, som tvinger folk på flukt for å berge livet. I Flyktninghjelpens statistikk over landene flest har flyktet fra, er de seks landene øverst på listen også en liste over kjente konfliktområder: Syria, Palestina, Afghanistan, Sør-Sudan, Myanmar, Somalia. For året 2018 isolert har fem land “produsert” mer enn hundre tusen flyktninger hver: Syria, Venezuela, Sør-Sudan, DR Kongo, Afghanistan. I tilllegg til krig og konflikt kan miljø og klima komme til å bli nye årsaker til migrasjon. Begge årsaker kvalifiserer migrantene til betegnelsen flyktninger, som har reellt behov for beskyttelse.

Den tredje årsaken til migrasjon er økonomi. Her blir ikke migrantene fordrevet, men tiltrekkes av bedre levevilkår andre steder enn der de bor. I denne gruppen finnes alt fra folk som på helt legalt vis søker og får arbeid i et annet land til “lykkejegere” på jakt etter bedre muligheter.

Klilkk på bildet for å lese NTB-meldingen i Resett.

En NTB-artikkel i Resett denne uken omtaler en tysk undersøkelse, der 77 prosent oppgir konflikt og forfølgelse som hovedårsak til at de krysset Middelhavet, mens 21 prosent oppgir økonomiske årsaker og to prosent naturkatastrofer og andre årsaker. Artikkelen går ikke dypere inn i undersøkelsen, og jeg henger meg opp i at det står hva migrantene oppgir som årsak. Når konflikt og forfølgelse automatisk gir flyktningstatus med de rettighetene det medfører, kan det være taktiske grunner hos en del av migrantene til at denne årsaken oppgis.

Norge ligger i utkanten av verden, men har også fått sin andel av migranter.  I tidligere tider,  på 1800-tallet og før, var det i stor grad økonomiske migranter. De kom fra ulike europeiske land, og sporene etter dem er mest i form av slektsnavn som viser et utenlandsk opphav. I dag kommer migrantene til Norge fra store deler av verden, og er en blanding av asylsøkere, flyktninger og økonomiske migranter.

Ballettdanseren Rudolf Nurejev “hoppet av” fra Sovjetunionen under sin første utenlandsturne i 1961.

Asylsøkere (personer som ankommer landet fra et utrygt land og ber om beskyttelse) er Norge folkerettslig forpliktet til å motta for å vurdere om deres krav på beskyttelse er berettiget. Da jeg vokste opp, var begrepet asylsøkere knyttet til Sovjetunionen og andre land i østblokken. Bortsett fra under Ungarn-krisen i 1956 kom de ikke i store flokker, men som enkeltpersoner som hadde “hoppet av”. De ble mottatt med stor forståelse av nordmenn som hadde okkupasjonsårene 1940-45 friskt i minne og visste hvordan det var å bo i et diktatur. Disse asylsøkerne hadde også religion og kulturbakgrunn nokså lik den norske, og de skilte seg ikke ut ved sitt utseende. Dagens asylsøkere kommer fra hele verden unntatt Europa. En stor andel av dem har religion og kultur som er annerledes enn den tilsvarende norske, og ved hudfarge og ofte også klesdrakt skiller de seg sterkt fra nordmenn med  besteforeldre som er født i Norge. Det gjelder også mange av de som kommer til Norge som overføringsflyktninger (personer som er registrert av FN som flyktninger, men som ikke kan tilbys opphold i landet der de oppholder seg).

Alle som får innvilget oppholdstillatelse i Norge har rett til å bli gjenforent med sin familie. Det innebærer at når én asylsøker eller flyktning får godkjenning, kan det medføre mange flere innvandrere.

Bortsett fra små utgrupper tror jeg nordmenn flest mener at vi både juridisk (ved internasjonale avtaler) og moralsk har plikt til å hjelpe reelle flyktninger. Likevel har innvandring blitt et spørsmål der meningene står steilt mot hverandre. Migrantenes bakgrunn tror jeg er én av årsakene. Det blir et tema for høyttenkning i senere blogginnlegg om migranter. Shurika Hansen i Resett hadde allerede noen interessante tanker om dette onsdag i denne uken.

(Innlegget ble påbegynt 04.09.2019 og fullført 05.09.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Migrantruter sør for Middelhavet

___Begrepet migranter slik det brukes i dag, er bare noen få år gammelt. Tidligere omtalte vi de som flyttet frivillig fra et land til et annet, som innvandrere og utvandrere, mens de som flyttet på grunn av krig eller politisk undertrykkelse, var flyktninger eller asylsøkere. Dagens migranter er en blanding av alle de “gamle” kategoriene, og det er glidende overganger fra “truet” via “nødlidende” til “vil ha det bedre”. For å få tak på dette omfattende og vanskelige temaet går det kanskje an å dele det opp:
– Migrasjon til Norge før og nå
– Migranter som er i Norge
– Migranter som er på vei (til Norge eller andre land) 16.08.2019 og DAGENS
– Potensielle migranter.
Hvert av disse undertemaene kan fylle minst ett blogginnlegg, så temaet migranter vil  komme igjen her i bloggen flere ganger fremover.
___Meningene om migrasjon og migranter står steilt mot hverandre. Jeg håper det er mulig  å tenke høyt om dette på en saklig måte, og jeg ønsker alle innspill og tilbakemeldinger velkommen. Det er viktig å understreke at dette handler om fenomenet migranter, ikke om enkeltindivider som bor i Norge, men har sitt opphav et annet sted i verden. 

–  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –

Redning av migranter over Middelhavet var ett av temaene i forrige blogg, og jeg nevnte tre forhold jeg ser som tvilsomme ved det norske supplyskipet OCEAN VIKING, som er innleid som redningsskip av Leger uten grenser og SOS Mediterranée. Men sjøreisen over Middelhavet er bare siste etappe for migrantene.

Migrantrutene over Middelhavet. Klikk på kartet for å se det i fullskjerm-størrelse i eget vindu.

Migrantrutene over Middelhavet har tre utgangspunkt. I øst har man tatt seg over fra Tyrkia til Hellas (i klartspråk inn i Schengen-området), og bakgrunnen har i stor grad vært borgerkrigen i Syria. Denne trafikken er sterkt redusert etter en avtale mellom EU og Tyrkia. I det midtre og vestlige Middelhavet foregår trafikken særlig fra Libya mot Malta og Italia og fra Marokko og den spanske enklaven Ceuta mot Spania. Migrantene kommer ikke fra Libya eller Marokko, men fra land sør for Sahara og også fra land i Asia.

Det er påfallende at når jeg i forbindelse med forarbeidet til dette blogginnlegget har søkt på “migrantruter i Afrika“, “migrantruter til Libya” o.l. (jeg har også prøvd med “flyktningruter”), får jeg nesten bare svar om ruter over Middelhavet. Først etter lang tids leting fant jeg det danske Spor Media, som på nettsiden Fjerne Naboer har en grundig og – så vidt jeg kan se – nøktern og upartisk fremstilling av temaet afrikansk migrasjon.

Det gule området markerer Sahara. Klikk på kartet for å se det i fullskjerm-størrelse i eget vindu.

For å komme til Libya og Marokko må migrantene krysse Sahara, verdens største ørken. Det kan skje med fly, men jeg tror de fleste migrantene velger bakketransport som kan foregår utenom flyplassenes strenge grensekontroll. Reisen fra Dirkou i Niger til Tripolis er kortest, “bare” 1.500 km gjennom ørkenen. Dette er første etappe hvor migrantene risikerer livet etter å ha betalt godt til menneskesmuglere. Teknisk sett er det like “enkelt” å redde reisende i ørkenen som å redde sjøfarende i nød, men jeg har ikke sett noen ta til orde for redningsaksjoner i Sahara.

Rwanda ligger sentralt i Afrika. Klikk på kartet for å se det i fullskjerm-størrelse i eget vindu.

Det ville også være en mulighet å opprette migrantleire sør for Sahara. Slike leire er opprettet i Libya med EU-midler med det formål at migrantene skal vende til bake til sine opprinnelsesland. Men det er borgerkrig i Libya, og hverken i landet eller i leirene er det trygt å oppholde seg. Det lille landet Rwanda, øst for Den demokratiske republikken Kongo og vest for Tanzania, har imidlertid tilbudt FN og EU å opprette migrantleire etter omtrent samme modell som i Libya, ifølge Europakommisjonens danske representasjon. Det spørs vel om de unge mennene i 20-årene som utgjør en stor andel av migrantene over Middelhavet, er særlig interessert i en slik leir. Deres mål ser ut til å være å komme seg lovlig eller ulovlig til Europa, først og fremst Schengen-området, for å søke arbeid. Men familier på flukt fra krig og utrygghet ville kanskje foretrekke en noenlunde velorganisert leir sør for Sahara fremfor en usikker reise gjennom ørkenen og over havet. I Resett lanserer Einar Hammer ideen om at Norsk Folkehjelp kan opprette asylmottak i Afrika. Det er kanskje mer ironisk enn seriøst ment, men i arbeidet for å hindre det store antallet dødsfall på migrantrutene gjennom Sahara og over Middelhavet, kunne det kanskje være et virkemiddel.

Det beste ville være å sørge for at det ikke var noen grunn til migrasjon. Afrika har selv løsningen på migrasjonsproblemet, skriver Sophie Louise Matlary i Minerva. Hun forteller at Den afrikanske union har som mål for 2019 å innføre felles pass for alle afrikanske land, Det vil være et sterkt bidrag til et felles afrikansk arbeidsmarked, og gjøre migrasjonen til Europa unødvendig. For meg ser det hun beskriver, ut til å ha mye for seg. Det løser neppe noen problemer i løpet av inneværende år, men kan forhåpentlig være løsninger på lengre sikt.

(Innlegget ble påbegynt 20.08.2019 og fullført 21.08.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Migranter og sjøredning

___Begrepet migranter slik det brukes i dag, er bare noen få år gammelt. Tidligere omtalte vi de som flyttet frivillig fra et land til et annet, som innvandrere og utvandrere, mens de som flyttet på grunn av krig eller politisk undertrykkelse, var flyktninger eller asylsøkere. Dagens migranter er en blanding av alle de “gamle” kategoriene, og det er glidende overganger fra “truet” via “nødlidende” til “vil ha det bedre”. For å få tak på dette omfattende og vanskelige temaet går det kanskje an å dele det opp:
– Migrasjon til Norge før og nå
– Migranter som er i Norge
– Migranter som er på vei (til Norge eller andre land) DAGENS
– Potensielle migranter.
Hvert av disse undertemaene kan fylle minst ett blogginnlegg, så temaet migranter vil  komme igjen her i bloggen flere ganger fremover.
___Meningene om migrasjon og migranter står steilt mot hverandre. Jeg håper det er mulig  å tenke høyt om dette på en saklig måte, og jeg ønsker alle innspill og tilbakemeldinger velkommen. Det er viktig å understreke at dette handler om fenomenet migranter, ikke om enkeltindivider som bor i Norge, men har sitt opphav et annet sted i verden. 

–  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –

Klikk på bildet for å lese hva Sjøloven sier om sjødyktighet, havsnød o.l.

Den som ferdes til sjøs, har plikt til å hjelpe andre sjøfarende som kommer i vanskeligheter. Det er en moralsk plikt med lange tradisjoner, men den er også nedfelt i internasjonale avtaler som Norge har sluttet seg til (Havrettstraktaten, SOLAS-konvensjonen), og også i norsk lov. I Lov om sjøfarten står det (§ 135):
“I den utstrekning det kan skje uten særlig fare for skipet eller dets ombordværende, plikter skipsføreren å yte all mulig og nødvendig hjelp til enhver som befinner seg i havsnød eller trues av fare til sjøs. – – – Skipsføreren skal behandle personer som er tatt om bord etter første og annet punktum, med verdighet og omsorg, innenfor de rammer som skipets muligheter og begrensninger setter.”

For meg er redningen av lasteskipet TRYMs besetning i Nordsjøen i 1937 et typisk eksempel på etterlevelse av både moral og jus. TRYM fikk problemer under full storm og sendte ut nødsignal. Passasjerskipet VENUS kom til assistanse, og berget i en langvarig og dramatisk aksjon  hele TRYMs besetning. Dette er det skrevet bok om.

Årets bilde 1979 tatt av Erik Berglund viser Erling Borgen som tar imot en av de vietnamesiske flyktningene, en liten baby. De to journalistene var med om bord i LYSEKIL som reportere, men deltok også i redningsarbeidet.

Flyktninger som blir reddet i synkeferdige båter er ikke nytt med den pågående situasjonen i Middelhavet. For 40 år siden flyktet sør-vietnamesere i store mengder – noen mener det dreide seg om millioner – på denne måten. Ingen vet hvor mange som omkom, men over en tiårsperiode ble nesten 6.500 båtflyktninger tatt opp av norske lasteskip. Da flyktningstrømmen var på sitt mest intense, ble M/S LYSEKIL, som i 1979 lå nybygd i Singapore, kontrahert som redningsskip i aksjonen “En båt for Vietnam”. Aksjonen fikk en regjeringsgaranti på 3,75 millioner kroner, og 1,4 millioner kroner ble samlet inn, det var stor oppmerksomhet rundt arbeidet med de vietnamesiske flyktningene og mange av dem ble bosatt i Norge.

Wilhelmsen-skipet M/S TAMPA med 433 flyktninger om bord utenfor Australia i 2001.

20 år senere var det bare ett norsk skip som fikk oppmerksomhet når det gjaldt flyktninger. Wilhelmsen-skipet M/S TAMPA reddet 433 flyktninger i internasjonalt farvann, og ville sette dem i land i Australia, som var nærmest. Australske myndigheter nektet dette, og det ble en diplomatisk krise mellom Norge og Australia på grunn av saken. Det endte med at flyktningene, for det meste afghanere, men også noen fra Pakistan og Sri Lanka, ble fraktet til den lille øystaten Nauru, som fikk økonomisk kompensasjon fra Australia for dette.

De siste par ukene har OCEAN VIKING, et norsk supplyskip, vært i tjeneste for organisasjonene Leger uten grenser og SOS Mediterranée for å redde migranter i Middelhavet. Aksjonen likner på “en båt for Vietnam” i 1979 ved at et skip som egentlig er bygd for andre formål, blir chartret som redningsskip. Den skiller seg fra 1979-situasjonen ved at de som velger fluktruten over Middelhavet, ikke kommer fra ett enkelt land i krise, men fra forskjellige nasjoner og med ulike grunner til å flykte.

Supplyskipet OCEAN VIKING er innleid av Leger uten grenser og SOS Mediterranée for å drive redningsarbeid utenfor kysten av Libya.

Båtflyktningene fra Vietnam var så åpenbart flyktninger. TAMPA-saken handlet opplagt om et skip som reddet et annet, selv om de som ble reddet, var flyktninger. Når det gjelder OCEAN VIKING, er det flere forhold jeg vil karakterisere som tvilsomme:
__Mange av de som blir plukket opp i
-__gummibåter utenfor Libya, er åpenbart
-__ikke reelle flyktninger som er tvunget av
-__krig eller undertrykkelse til å rømme fra
-__sitt opprinnelsesland, men migranter på
-__jakt etter bedre fremtidsmuligheter i
-__Europa.
__marinetraffic.com har jeg fulgt OCEAN VIKINGs seilas før og
-__under de første to redningsaksjonene. Skipet har seilt frem og
-__tilbake utenfor den libyiske territorialgrensen, og jeg regner med
-__at menneskesmuglere også bruker marinetraffic.com og vet hvor
-__de skal sende sine “kunder”. Da blir situasjonen nokså langt unna
-__det som ligger bak  plikten til å hjelpe fartøyer i nød, og jeg synes
-__det er misbruk av disse bestemmelsene.
__Leger uten grenser vil ikke sette migrantene i land i nærmeste
-__havn i Libya, fordi landet anses å være for utrygt. Men
-__organisasjonen vil heller ikke sette dem i land i nabolandet
-__Tunisia, som er trygt. Da virker det som om hensikten er å bringe
-__migrantene til Europa, som ikke er det samme som å redde folk i
-__havsnød.

Migrantruten over Middelhavet har også blitt et innenrikspolitisk spørsmål her i landet. Det har ikke gjort det lettere å diskutere saken. Blant et tyvetall innlegg som jeg har lagret fra forskjellige medier, har jeg plukket ut tre om saken og ett om debatten:
__La dem seile under norsk flagg
___Dagsavisen 27.09.2018, Espen Løkeland Stai
__Gir flere redningsmenn flere lik? Dessverre: Ja.
___Steigan.no 30.07.2019, Ove Bengt Berg
__Cruiseskipet Ocean Viking
___Document 13.08.2019, Trond Ellingsen
__Din moral er dårligere enn min
___Aftenposten 16.07.2019, Therese Sollien

(Innlegget ble påbegynt 15.08.2019 og fullført 15.08.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

22. juli: Uforståelig uforstand om minnesmerker

Mandag var åtteårsdagen for terrorhandlingene i Oslo og på Utøya 22. juli 2011, og NRK kunne fortelle at rettssak om plasseringen av et minnesmerke nok en gang er under oppseiling. Det er naboene som saksøker staten fordi de ikke vil ha minnesmerket på sin dørterskel. I løpet av Dagsrevyen 21 og Kveldsnytt presenterte representanter for tre parter sitt syn:
__Lisbeth Kristine Røyneland, leder for Nasjonal støttegruppe etter
-__22. juli-hendelsene.
__Maria Holtane-Berge, leder for Utstranda velforening.
__Mari Magnus, prosjektleder fra Statsbygg som bygger
-__minnesmerket på oppdrag fra regjeringen.

Ved Utøya-kaien skjedde ingen terrorhandlinger 22. juli. Men beboerne der stilte opp med det de hadde, som var båter og seg selv. Uten annen forpliktelse enn den at de var til stede, og uten å bry seg om egen sikkerhet, reddet de liv  – på samme måte som privatpersonen som skaffet politiet en egnet båt slik at de kom seg til Utøya. Som takk har de altså fått beskjed av myndighetene om at det så å si på dørterskelen deres skal plasseres et minnesmerke de ikke ønsker. Det hjelper lite at Statsbygg har hatt en kontorbrakke stående der naboene kan få snakke med både prosjektledelse og arkitekter, de vil jo ikke ha noe monument der! Jeg la ellers merke til at i beskrivelsen av minnesmerket var naboenes innsats ikke nevnt.

Lederen for Nasjonal støttegruppe mener at minnestedet, slik det er planlagt, har veldig mange gode elementer i seg. Noe av det uforståelige i dette er at støttegruppen ikke har gått ut og sagt tydelig fra om at de ikke vil presse dette på folk som støttet Utøya-ungdommen da det sto på som verst.

Det var først planlagt et minnesmerke ved Sørbråten, ca. en kilometer lenger nord, i form av en gjennomskåret odde, Dette ble også presset frem uten å inolvere beboerne, og rettssak var like rundt hjørnet da regjeringen trakk prosjektet. Jeg skrev om det her i bloggen (Minnesmerke for Utøya-ofrene: Et ønske fra en utenforstående) og mente et område langs E16 ( nevnt i Dagsrevyen) var en god ide. Det synes jeg fortsatt, og det er kanskje dette beboerne tenker på med sitt forslag om et sted ca. 300 m unna. Utformingen som er beskrevet for det planlagte minnesmerket ved Utøykaia, kan brukes også der.  Saken om minnesmerke for 22. juli-ofrene har altså en løsning som ikke tråkker noen på tærne. Bruk den!

(Innlegget ble påbegynt 23.07.2019 og fullført 23.07.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Offentlig omsorg er farlig?

Budstikka 16. februar 2018. Klikk på bildet for å lese artikkelen.

Ta en titt på overskriften til høyre. For en på samme alder som Erling, er det skremmende å lese. Som ham er jeg klar i hodet, men i tillegg er jeg ved noenlunde god fysisk helse, og jeg klarer meg alene. Men  hvor lenge varer det? Grubler man for mye over slike ting, kan det lett gå ut over humøret. Men flere saker som har vært omtalt i mediene i det siste, har det til felles at det gjelder eldre mennesker som blir utsatt for det motsatte av omsorg, derfor er dette nok en gang tema her i bloggen.

Når man er helt avhengig av andre for det daglige stellet, er det tvingende nødvendig at rutinene er sikre og at den som står for stellet, følger rutinene. Noe av dette sviktet ved en omsorgsbolig i Færder kommune i Vestfold 24. februar. Den som skulle bade, ble heist ned i vannet med personheis – og vannet holdt 70 grader. Det tok livet av mannen, etter fire dager med smertefulle brannsår. Det gikk bedre for han som skulle dusje ved en avlastningsbolig for funksjonshemmede i Fredrikstad, han fikk “bare” store forbrenningsskader. Dette er to av flere tilsvarende hendelser under bading og dusjing ved forskjellige institusjoner. Dødsfallet i Vestfold blir politietterforsket, hva som har blitt gjort der hendelsene har ført til skader, er ukjent.

Dagsavisen 29. mars 2019. Klikk på bildet for å lese artikkelen.

For meg kan det se ut som om noen “omsorgs”-arbeidere mener at folk over en viss alder har gått ut på dato, og at det ikke er så nøye. Annerledes er det vanskelig å forstå den behandlingen som den demenssyke Sissel Møller ble utsatt for, først da hun ble innlagt på Ullevål sykehus, deretter da hun skulle hjem. Familien har meldt sykehuset til politiet.

Også når det gjelder forhold som ikke er direkte knyttet til den fysiske helsen, står det visst dårlig til. Det er svikt i tilbudet til eldre på flere områder sier en overskrift i Aftenposten, og artikkelen forteller om en rapport utarbeidet av Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM) om risikoen for at eldres menneskerettigheter brytes.

“Hvis du er over 60 og våkner en dag uten å ha litt vondt et eller annet sted, er du antakelig død,” har jeg lest. Jeg trøster meg med dette utsagnet når ryggen ikke er helt god om morgenen, og priser meg lykkelig over at jeg fortsatt kan klare meg hjemme uten offentlig omsorg.

.

Tidligere blogginnlegg om offentlig “omsorg”:
Sykehjem – for beboerne eller for de ansatte?
En verdig alderdom også i Arendal – helst uten partipolitikk
Fiskeboller som julemiddag
Tilbakeblikk 19.10.2018 >>> En verdig alderdom også i Arendal
Gammel eller hjelpetrengende

(Innlegget ble påbegynt og fullført )
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Det svake kjønn?

Etter at innlegget nedenfor ble skrevet, leste jeg Thorgeir Kolshus’ debattinnlegg i Aftenposten, Gutter godtar grovt fortegnede fremstillinger av seg selv som kjønn. Om du ikke leser mitt innlegg, så les hva han skriver!

Klikk på bildet for å lese innlegget i Aftenposten.

Leserinnlegget Metoo kom aldri til skolegården av tre elever ved Brannfjell skole, sto på trykk i Aftenposten for et par uker siden.  Jentene fortalte de at de ble utsatt for sexistiske uttalelser fra guttene på skolen, og at lærere og andre voksne som de klaget til, mente dette var helt uskyldig og ikke grep inn. Jeg er ikke sikker på om 14-åringer har godt av så mye oppmerksomhet og tilsynelantende nesegrus beundring som det de tre er blitt til del. Så tråd med “min sanne natur som negativ sutregubbe” (les Om denne bloggen øverst på siden) har jeg funnet noen innlegg som ser saken fra en annen side enn Ella Fyhn, Ellisiv Aure og Ea Baklund.

Klikk på bildet for å lese innlegget i Aftenposten.

En jevnaldrende gutt på samme skole, Mattis Gjennestad Stefanussen, har tatt virkeligheten inn over seg i overskriften på sitt innlegg: Jeg er tydeligvis en sexist – og må bare godta det. Han kjenner seg ikke igjen i det hele tatt i jentenes innlegg, og synes det er oppsiktsvekkende hvordan saken har fått stå ubestridt i mediene. En annen som ikke kjenner seg igjen, er en gutt på 13 år som er blitt beskyldt for det hans mor i et Aftenposten-innlegg kaller “grenseoverskridende adferd” overfor jentene i klassen. Hans og foreldrenes ønske om å oppklare dette med et møte med jentene og deres foreldre, ble ikke noe av fordi skolen har taushetsplikt.

Rikke Andersen forteller at hun også har vært utsatt for sexistiske karakteristikker – fra jenter. Det samme forteller Erik Daniel Aubert i innlegget Fuckboy og størrelse påmuskler – Sexisme i skolen går begge veier.

Alle innleggene nevnt ovenfor har stått i Aftenposten, og det har dreid seg om “gutter og jenter”.  Signaturen “Nora” i Document har en litt annen innfallsvinkel i sitt innlegg der, Hvem gadd å lytte til de etnisk norske jentene i Groruddalen?.  Hun forteller om en ni år gammel sak der en etnisk norsk jente på en skole i Groruddalen byttet skole og  gledet seg over “å kunne være blond uten å samtidig stemples som «hore» og «billig»”. Hanne Tolg i Document følger opp med Men fremdeles er det stille om hvem som trakasserer jentene.

En gang skrev en kvinnelig debattant om “jenter og andre minoriteter”.  “Hva hjertet er fullt av, renner munnen over med”, var ordspråket jeg kom i tanker om da jeg leste det. Hedda
Hestholm skrev om dette i Aftenposten for et år siden, et innlegg som fortsatt har sin gyldighet, tror jeg.

(Innlegget ble påbegynt 20.03.2019 og fullført 20.03.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Ukens biting

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no. Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite. Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Norwenglish (engelske uttrykk brukt i norsk tekst)

Hvordan disse engelskspråklige uttrykkene midt i en norsk talestrøm oppstår, har undret meg mye. Et innslag i NRK-programmet Ekko i desember underbygger min teori om at det kan skyldes holdninger/innstilling hos den som snakker. Det handlet om kunstig intelligens og roboter, og der sa Einar Duenger Bøhn dette:

Det jeg legger merke til, er hvordan han introduserer det engelske faguttrykket the framing problem og lanserer oversettelsen rammeproblem, men ler det bort fordi “det høres helt grusomt ut”.  Deretter fortsetter han uten å ha forklart faguttrykket, og lyttere som ikke kjenner faguttrykket, forblir like uvitende. Men fagpersonen har fått vist overfor andre spesialister på området at han behersker terminologien.

Dette er ikke noe nytt fenomen. I Ludvig Holbergs skuespill Erasmus Montanus er det et hovedtema. På Holbergs tid var latin tidens “engelsk”, og hovedpersonen Rasmus Berg latiniserer navnet sitt til Erasmus Montanus og snakker slik at hans sambygdinger ikke forstår ham.

Framing problem ser ut til å være det Wikipedia benevner som frame problem. I Wikipedias nynorske utgave er dette oversatt med – tro det eller ei – rammeproblemet.

(Innlegget ble påbegynt 03.01.2019 og fullført 03.01.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

70 år på Langset

I går var det 70 år siden mine foreldre og jeg flyttet inn på Langset. Siden da har jeg ikke skiftet folkeregistrert adresse (folkeregister-loven ble vedtatt fire uker senere). 70 år på samme adresse er ikke så vanlig, men så er jeg som kjent usedvanlig treg av meg.

Langsets hoved- og sidebygning høsten 1948. I muren midt på bildet er en hageport som førte rett ut i Drammensveien, forløperen til dagens E-18.

Eiendommen heter Langset, og har trolig hett det siden den ble skilt ut fra gårdsnummer 7 i 1889 med sorenskriver Ole Thomesen som første eier. Langset skulle være hans pensjonistbolig, men i yngre dager eide og drev han gården Nordre/Øvre Langset i Fåberg ved Lillehammer, og kan ha hatt gode minner derfra.

Det er mange bilder av Langset fra de bortimot seksti årene som gikk fra hovedbygningen ble reist til mine foreldre kjøpte eiendommen. Bygningen på toppen av knausen ved veien var bl.a. et yndet postkortmotiv “fra Sandviken”. For meg som har vokst opp her og fortsatt bor her, er bilder av utsikten mer interessant. “Utsikten” i dag er Sandviksbukta og Kalvøya mot syd. I 1948 sto en stor ask på sydsiden av huset,  og den utsikten far fotograferte, var mot Skaugumsåsen. Han visste neppe at det samme motivet var foreviget på et stort maleri 59 år tidligere, “Fra Sandviken” malt av Hulda Grønneberg. Hun kjente ekteparet Erik og Sophie

Utsikt fra Langset mot Skaugumsåsen like etter at eiendommen var skilt ut.                                            Hulda Grønneberg 1889.

Werenskiold, som bodde på Solberg da Sophies onkel, som hun hadde et nært forhold til, kjøpte Langset. Jeg tror de tre kunstnervennene har gått tur for å se på onkel Oles tomt, og at Hulda har sett et godt motiv. Hennes ståsted mens hun malte var i hvert fall omtrent rett opp for sidebygningen der jeg bor.

Utsikt fra Langset mot Skaugumsåsen like etter at foreldrene mine og jeg flyttet inn.                            Trygve Oma 1948.

Jeg har også fotografert den samme utsikten, og det skjedde uten at jeg visste om mine to “forgjengere”. Anledningen var den nye veien over Sandviksbukta, som jeg tok bilde av i mørket høsten 1964,

Utsikt fra Langset mot Skaugumsåsen like etter at firefeltsveien over Sandviksbukta var ferdig. Torgeir Oma 1964.

Jeg fikk bildet på trykk i Budstikka (i sort-hvitt-versjon), og fikk honorar. Senere ble det gjengitt i Holmestrands avis uten min tillatelse, og da jeg påpekte det overfor avisen, fikk jeg honoroar der også – større enn i Budstikka …

Da jeg vokste opp på 1950-tallet, bodde 15-20 barn på min alder og litt yngre over en strekning på 200-300 meter oppover og nedover Gamle Drammensvei. Den var grusvei, og jeg forstår nå at det var svært lite trafikk, for vi ropte “bil” hvis det kom en slik. Lite trafikk må det ha vært på Drammensveien (i dag Sandviksveien) også, for jeg fikk lov til – og hadde aldri noe problem med – å krysse den for å gå ned til strandtomten på den andre siden av veien. Der badet vi om sommeren, uanfektet av at overløpsvannet fra alle septiktankene i området ovenfor kom ut i et rør like bortenfor vår strandtomt. Og der hadde vi robåt, som jeg brukte alene og sammen med jevnaldrende fra jeg gikk i 5. klasse. Det var ingen som organiserte leken vår eller passet på oss, men alle mødrene var hjemmeværende, så de fulgte vel litt med. Mødrene hadde forresten samme fornavn, alle het “fru” – fru Oma, fru Løchen, fru Lund osv. De fleste familiene hadde bil, men bare én av mødrene hadde sertifikat.

Far reddet Langset, som var nokså forfallent da famiien Oma flyttet inn i 1948. De siste årene har søsteren min og jeg fornyet VVS- og elektriske installasjoner og taket. Hele eiendommens historie er fortalt i heftet Villaen ved veiene, som jeg lagde for to år siden. Heftet ble lansert på en sammenkomst for naboer og andre, der jeg fremførte min egen tekst til Flotows arie M’appari. Teksten tar utgangspunkt i at jeg kom hit for 70 år siden, og kan forhåpentlig høres over lyden fra E-18.

 

(Innlegget ble påbegynt 15.10.2018 og fullført 17.10.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Kåre Willoch (90) moderniserte Norge og er fortsatt moderne

Onsdag denne uken fylte Kåre Willoch 90 år. Hvis Stortinget hadde hatt et overhus, ville Willoch vært et opplagt medlem der, støttet både av politiske tilhengere og motstandere.

Kåre Willoch er ikke noe nytt navn her i bloggen. I tillegg til at han har vært nevnt i forskjellige sammenhenger, har hans virke som politiker vært omtalt fire ganger:
Broadcast og kringkasting (15.12.2017)
Om NRK-monopolet: “Først i 1981 ble monopolet opphevet, bare to måneder
etter at Kåre Willochs Høyre-regjering med Lars Roar Langslet som landets
første kulturminister hadde tiltrådt.”

Maktskifte (14.10.2017)
Generell omtale av Willochs regjering, som tiltrådte 14.10.1981
Husleiereguleringsloven (01.07.2017)
“Med den bolignøden som hersket etter okkupasjonen, er det lett å se at det da
var nødvendig med midlertidig husleieregulering . Det er vanskeligere å forstå at
den midlertidige loven (egentlig flere lover som avløste hverandre) varte til
1967. Og det er umulig å forstå at den da ble gjort permanent. Det var denne
loven regjeringen Willoch fikk opphevet (unntatt for de tre største byene) like
før Stortinget tok sommerferie i 1982.”

Knapt fire måneder til stortingsvalget (27.03.2017)
“Uansett er det altså stortingsvalg 11. september. Men først kommer en
valgkamp som sikkert gir anledning til mye sukk og stønn i denne bloggen. Mitt
foreløpige råd før valget er å høre Ole Torps samtaler med to seniorer som har
bakgrunn i hver sin politiske hovedretning. Kåre Willoch var gjest i Torp 27.
september i fjor, Thorvald Stoltenberg 31. januar i år.”

Kåre Willochs nittiårsdag har fått bred dekning i pressen. Jubilanten har fått rosende ord ispedd noen kritiske merknader, og han har selv gitt uttrykk for sine meninger, så dette er interessant å lese og høre:
29.09, Aftenposten (Alf Ole Ask):
__Kåre Willoch: Vestens posisjon i verden endres
30.09, Aftenposten (Einar Lie):
__Kåre Willoch fyller 90 år. Hans lange politiske liv er et enestående stykke
__samtidshistorie

30.09, NRK Dagsrevyen (Marianne Rustad Carlsen):
__Feiring av Kåre Willochs 90-årsdag i Høyres hus
03.10, Aftenposten (Harald Stanghelle):
__90-åringen Kåre Willoch er noe så selvmotsigende som en folkekjær ener

To revydamer i mitt arkiv snakker pent om Kåre Willoch. “Alle” husker da Elisabeth Grannemann sang til ham i 1973. Hun hadde vært formann i “Lørenskovens” Unge Høyre, og var sånn sett “på parti” med Willoch. Det tror jeg ikke Marianne Krogness er, men også hun hadde rosende ord om Willoch i et innslag i NRK-programmet Tidsbonanza (Lars Jacob Kroghs intervju er fra 1982):

(Innlegget ble påbegynt 04.10.2018 og fullført 04.10.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no