Kategoriarkiv: Ikke kategorisert

Alternativ til gisselaksjon (streik)

Et lite tannhjul som svikter i samfunnsmaskineriet, får raskt konsekvenser for alle.

Dagens samfunnsmaskineri er så komplisert at alle er avhengige av alle. Derfor er det umulig å gjennomføre en streik uten at den rammer en uskyldig tredjepart, som blir gisler for de streikende. Dette skjer uten at det får konsekvenser for gisseltakerne (de som streiker).

Da streikevåpenet ble tatt i bruk første gang, rammet det arbeidsgiveren, som ikke fikk produsert de varene vedkommende skulle selge og tjene penger på. De som streiket da, risikerte alt. Riktignok fikk de hjelp til livsopphold av sympatiserende kolleger, men de kunne ikke gå tilbake til jobben etter at streiken var slutt, og de ville neppe bli ansatt igjen hos noen som visste at de hadde streiket. Dagens «lovlige» streiker et et resultat av hovedavtalen mellom arbdeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene.

Etter at UNIOs gisselaksjon i kommunesektoren ble avsluttet ved tvungen lønnsnemnd, har det kommet signaler om at man bør drøfte bruken av dette tiltaket. Enda mer nødvendig er det å drøfte bruken av streikevåpenet. Bare det faktum at begrepet «våpen» blir brukt (jeg hørte senest NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen bruke det i et nyhetsinnslag på NRK), tilsier at det er på høy tid med en slik diskusjon.

Hvis arbeidstakere og arbeidsgivere ikke klarer å bli enige om en ny tariffavtale, kan tvisten løses slik vi ellers løser interessekonflikter i dagens samfunn: i rettsvesenet, ved voldgift. Avgjørelse i voldgiftsretten er bindende for partene, men det er selvsagt fritt for den enkelte ansatte å si opp jobben hvis arbeidsvilkårene oppfattes som for dårlige. Det er også tenkelig at noen vil gå fra jobben på dagen, men det vil  i så fall være et avgjørende og varig brudd med arbeidsgiver, og vil få personlige konsekvenser som øyeblikkelig opphør av lønn og tap av de rettighetene en arbeidstaker ellers har i oppsigelsestiden.

UNIO-streikende utenfor Martina Hansens hospital nær Sandvika. «Ingen fare for liv og helse,» ifølge gisseltakernes talsmann. Prøv det argumentet overfor en som får utsatt en hofteoperasjon vedkommende har ventet på i flere smertefulle måneder! Klikk for å lese reportasjen (kanskje bare tilgjengelig for abonnenter).

Dette innlegget fører neppe til at bloggeren får noe tilbud til om æresmedlemskap i noen av de eksisterende arbeidstaker-organisasjonene. Men hvis innlegget kan føre til at én og annen bloggleser tenker over det jeg fortsatt velger å kalle gisselaksjoner som kamp-middel for høyere lønn, er jeg fornøyd. For en som har lest om Julussa-konflikten i 1927 og Menstadslaget i 1931 er det litt rart å se UNIO-medlemmer stå «streikevakt» utenfor skoler og sykehus.

Litt musikalsk trøst til slutt (for den som trenger det etter kanonaden ovenfor): Vi bygger landet (tekst av Arne Paasche Aasen). Jeg har valgt et korarrangement fremført av Grex Vocalis, som gir Samuil Pokrass’ melodi et litt mindre preg av russisk revolusjonsmarsj enn arrangementer med instrumentfølge. Klikk nedenfor for å høre, og legg merke til at teksten aldri er i nærheten av å handle om arbeidsnedleggelse!

(Innlegget ble påbegynt 09.06.2021 og fullført 09.06.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Palestina – tidsperspektiv

Enda en gang har det vært væpnet konflikt med etterfølgende våpenhvile mellom den palestinske organisasjonen Hamas og Israel. De fleste kommentatorene synes å være enige om at våpenhvilen ikke løser de grunnleggende problemene, og at den fort kan ta slutt. Ellers er det ikke mye enighet å spore i denne konflikten, og jeg synes mange skråsikre mangler tidsperspektiv, for dette er ikke en konflikt som plutselig oppsto for to-tre uker siden.

Gaza-stripen hadde tidligere langvarig norsk tilstedeværelse i form av norske soldater i DANOR-bataljonen, det dansk-norske bidraget til FNs fredsbevarende styrke UNEF (United  Nations Emergency Force). DANOR var utplassert på Gaza-stripen fra 1956 til 1967 for å sikre fred mellom Egypt og Israel, og ca. ti tusen nordmenn tjenestegjorde der i løpet av disse årene. Et mulig høydepunkt for soldatene i 1964 var den da 17 år gamle Wenche Myhres besøk i forbindelse med at hun skulle åpne et barnesykehus som hennes fan-klubb og NRKs Falkeklubben hadde samlet inn penger til. Besøket ble selvsagt filmet av NRK, og i en kort sekvens nevnes også konflikten mellom arabere (ordet palestiner forekommer ikke i filmen fra 1965) og jøder:

55 år etter at Rolf Riktor i Falkeklubbens film om Wenche Myhre i Gaza kunne fortelle at flyktningebarna på Gaza-stripen lærer på skolen at «når de blir voksne, skal de ut og slåss mot jødenes land», var nettopp palestinske skolebøker et stridsspørsmål i Stortinget. Bøkenes innhold var visst ikke blitt mindre hatsk på disse årene.

I palestinske skolebøker forklares Newtons andre lov ved å vise til kraften i en sprettert som skytes mot israelske soldater. Klikk for å lese hele Aftenposten-artikkelen fra 12. november 2019.

Filmen om Wenche Myhres besøk i Gaza i 1964 er fjernet fra NRKs «arkiv» (men kan ses i blogginnlegget Israel og Palestina – mange spørsmål, få svar fra mai 2018 – klikk på sort/hvitt-bildet et stykke ned i innlegget). Dagens Gaza har imidlertid blitt grundig NRK-dekket, med innslag fra nåværende Midtøsten-korrespondent Yama Wolasmal (opprinnelig fra Afghanistan) og tidligere Midtøsten-korrespondent Sidsel Wold (bakgrunn bl.a. fra kibbutz-opphold i Israel). Om det er lurt å ha korrespondenter med nær tilknytning til områdene de skal rapportere fra, er jeg i tvil om – det kan være nyttig med det overordnede synet en utenforstående kan ha. De to korrespondentene bidro i hvert sitt NRK-program sist søndag, der det interessante var hva Sidsel Wold sa om nøytralitet i dekningen av Palestina-stoff og hvordan dette et par timer senere ble praktisert av Yama Wolasmal.

I november er det 65 år siden DANOR-bataljonen kom til Gaza. Men det er hele 73 år i dag siden Folke Bernadotte begynte megling for FN etter at Israel var blitt angrepet av omkringliggende arabiske land (våpenhvile ble oppnådd 19. juli). Og vi må tilbake til november 1917 for å finne det som kanskje er opphavet til den nylige striden knyttet til Gaza: Balfour-erklæringen der den britiske utenriksministeren støttet tanken om «å opprette et nasjonalt hjem for jødene» i Palestina. De som allerede bodde i området, likte ikke dette, noe som er en del av bakgrunnen for at PLO (Palestine Liberation Organization) ble stiftet på dagens dato i 1964.

Selv om viljen eller evnen til å finne løsninger ikke ser ut til å være stor hos de politiske lederne på noen av sidene i striden, gjøres det mer eller mindre private forsøk på tiltak i retning av forsoning. Et eksempel på dette er «fredslandsbyen» Neve Shalom (vest for Jerusalem), som Wikipedia beskriver og som har sin egen nettside, bl.a. på dansk.

(Innlegget ble påbegynt 24.05.2021 og fullført 25.05.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Da far kjøpte sagkrakk

Langsets gamle sagkrakk så omtrent slik ut, men den på bildet er mer velholdt.

Den sagkrakken jeg «vokste opp» med, finnes nok ennå et eller annet sted her på bruket. Den hadde sin plass i vedskjulet, til høyre for inngangsdøren – det er nå en del av mitt kjøkken. Den hadde nok tjenestegjort her i mange år før mor og far kjøpte Langset i 1948, og var etter hvert blitt nokså skranglete og hadde fått mange sag-sår. Så fant far, som da var rundt åtti år gammel, et sagkrakk-tilbud i en eller annen byggevareforretning. Da jeg kom hjem fra jobb en dag, sto sagkrakken halvmontert utenfor min inngangsdør.

Far var ikke noe særlig i humør da jeg snakket med ham like etterpå, og han ba meg gjøre ferdig monteringen av sagkrakken. Han følte det åpenbart som et nederlag at han hadde måttet gi opp sagkrakkprosjektet p.g.a. – sa han – vondt i ryggen.

Jeg kom til å tenke på far og sagkrakken da jeg sist lørdag skulle foreta en forholdsvis enkel reparasjon av en utekran, som frøs i stykker i vinter fordi jeg glemte å stenge ute-vannet. «Allerede» tirsdag denne uken var jeg nesten ferdig, helt ferdig håper jeg å bli senest i morgen, lørdag.

Sic transit gloria mundi.

(Innlegget ble påbegynt 13.05.2021 og fullført 13.05.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Abortvedtak

Ap-landsmøtet sist helg gikk inn for å tillate selvbestemt abort (uten abortnemnd) t.o.m. attende svangerskapsuke. Landsmøtevedtaket hadde denne ordlyden:

«Arbeiderpartiet vil avvikle nemndsystemet i abortloven mellom uke 12 og 18 og utrede et alternativ med trygg oppfølging og medisinsk veiledning mellom uke 12 og 18. Kvinnens selvbestemmelse skal sikres.»

Senterpartiet skal også drøfte abortloven på sitt landsmøte.  En NTB-melding som Document gjengir, forklarer hvordan utfallet av Senterpartiets landsmøtediskusjon kan avgjøre abortspørsmålet i Stortinget.

Da jeg leste om Ap-vedtaket, kom jeg til å tenke på sist abortloven var i vinden, og bl.a. var tema i Stortingets spørretime 16. januar 2019 (se klippet nedenfor helt ut, særlig de siste femti sekundene):

Ap-landsmøtets vedtak nevner ikke det jeg tror både tilhengere og motstandere av gjeldende abortlov er enige om: fosteret (som eventuelt skal aborteres) har også rettigheter, men kan ikke selv målbære dem. Kanskje er også en tredje part involvert med rettigheter?

Hele abortstriden ville trolig vært unngått hvis partene kunne bli enige om svaret på ett sentralt spørsmål: når blir fosteret et selvstendig individ? Etter gjeldende lov – og i enda større grad hvis loven blir endret i tråd med vedtaket på Ap-landsmøtet – skjer det «etter utgangen av attende svangerskapsuke». Da er det fortsatt noen uker igjen til 23. uke, da man har en viss mulighet for å redde for tidlig fødte barn.

Men uansett hvem som bestemmer, er fosteret/individet etter 18. svangerskapsuke beskyttet med lov mot å bli abortert. Denne beskyttelsen er permanent. I Norge har vi til og med avskaffet dødsstraffen (i 1979 – også i den militære straffeloven), og eutanasi tillates ikke. Men er det helt utenkelig at noen – i nær eller fjern fremtid – kan komme på ideen om å skyve på abortgrensen?
I norrøn tid ble barn satt ut i naturen, forteller Grete Lillehammer ved Arkeologisk museum i Stavanger til forskning.no.

«I dei norrøne lovane og i skandinaviske mellomalderlovar blir det fortalt om praktisering av barneutbering. Det kunne vere fleire årsaker til at barn vart sette ut og overlatne til naturen.

Utburd var eit barn som vart drepen, boren ut av heimen og satt ut. Det kunne for eksempel vere på grunn av fattigdom og svolt; ein hadde ikkje nok mat til å mette endå ein munn.

Og så kunne det vere på grunn av æresomgrepet; nokre barn var ikkje ønskte. Særleg var jentebarn utsette. Det kunne også vere andre årsaker knytt til tro og mytar.

Islandske mellomalderkjelder fortel om det å setje ut barn at ein som regel ikkje gjorde det, men av og til så kunne ein gjere det. Det var med andre ord noko som ein ikkje praktiserte i tide og utide, det måtte spesielle omstende til for at det skulle skje, seier Lillehammer.»

Og mens aborttallene synker, har Ap-landmøtet gjort vedtak i et spørsmål som egentlig er et dilemma. Forhåpentlig har de som stemte, tvilt seg frem til sitt endelige standpunkt. Vi som ikke var der, får bidra – i den grad vi har mulighet – med hjelp og støtte til de som blir berørt av vedtaket, slik at de kan treffe en klok avgjørelse.

(Innlegget ble påbegynt 21.04.2021 og fullført 21.04.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Fullvaksinert!

Ny og oppdatert maske.

Sist jeg deltok i massevaksinasjon, var i januar 1968. Vi var trolig rundt tusen unge menn, de fleste 18-20 år gamle, som hadde fått skriftlig innkalling til å møte på Dal stasjon «kortklipt på håret og renvasket over hele kroppen». Vi ble transportert til Trandum, der vi i løpet av dagen gikk i lang rekke og med bar overkropp gjennom korridoren i en brakke. Slik jeg husker det, var advarselen «Nå kommer et lite stikk» overhodet ikke å høre, og mens man kjente med fingrene på stikket man hadde fått i den ene skulderen, kom det et nytt i den andre. Hva vi ble vaksinert mot på denne første dagen av min militærtjeneste, aner jeg ikke.

På Bærum vaksinesenter sist tirsdag var vi også nokså jevngamle, i alder 75-84 år. Vi slapp å gå med bar overkropp, men var bedt om å kle oss slik at det ville bli enkelt å sette sprøyte i skulderen. Og vi fikk sitte – med god avstand – i vår «brakke». Før sprøytestikket ble vi spurt enkeltvis om vi var i god form (jeg svarte at jeg aldri er i god form), om vi hadde tatt vaksiner nylig (en av de andre svarte at han tok medisiner hver dag) og et par andre spørsmål.

Bærum vaksinesenter var svært godt organisert, med god informasjon til klientene (=de som var innkalt). Det samme kan jeg dessverre ikke si om apparatet rundt vaksinesenteret. Før første vaksinedose fikk jeg riktignok en tekstmelding om at jeg ville bli oppringt om tidspunktet, og den telefonen kom samme dag. Etter at dosen var satt, fikk jeg et ark med opplysning om hvilken vaksine jeg hadde fått  og beskjed om tidspunkt for neste dose, som for mitt vedkommende var skjærtorsdag. Det var greit for meg, men noen av de andre måtte i så fall endre sine påskeplaner – og gjorde det der og da.

Så fikk jeg høre i nyhetene på palmesøndag at Bærum hadde avlyst all vaksinering i påsken fordi «mange» hadde meldt avbud. Det viste seg at det gjaldt 25 av 1075, og så vidt jeg har oppfattet, hadde alle meldt fra straks de fikk beskjed om datoen, dvs. fire uker før 2. dose. Jeg ringte vaksinesenteret mandag og fikk bekreftet at min time ville bli flyttet, og at jeg ville bli oppringt. Hvorfor ikke en foreløpig  tekstmelding om det? Hun som ringte, kunne fortelle at de hadde prøvd å ringe meg torsdag og fredag uten å få svar. Kanskje ikke så rart, når ingen ubesvarte samtaler var registrert på min telefon.

Men hindringer til tross: jeg er nå fullvaksinert mot Covid-19 med Moderna-vaksinen, som – etter det siste jeg har lest – skal gi beskyttelse i minst et halvt år. Vaksinen var også registrert på Min helse allerede dagen etter dose nr. 2 (jeg trodde vi skulle få et stempel i pannen eller noe sånt).

Oppdaterte vaksineopplysninger på Min helse 7. april 2021.

Les også om vaksine i
Vaksine-erfaringer og vaksinemotstand (23.04.2019)

(Innlegget ble påbegynt 07.04.2021 og fullført 07.04.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

H2O!

Annonde i Aftenposten 20. mars 2021.

De som – trolig i likhet med de fleste norske bileiere – bruker drikkevann til å vaske bilen med, kan gjerne ta en titt på helsides-annonsen til høyre (klikk på den for å se den i full størrelse). Som  bakgrunnsstoff anbefaler jeg blogginnlegget Ord og musikk om vann fra juni 2018.

.

.

.

(Innlegget ble påbegynt 25.03.2021 og fullført 25.03.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Flaggdag for kong Harald søndag

Søndag er det offentlig flaggdag i anledning av HM kong Haralds fødselsdag (han blir 84). Siden flagget skal opp kl. 09.00, må jeg stå opp tidligere enn jeg pleier på en søndag, men det har kong Harald fortjent.

 
Bilder av HM kong Harald. T.v.: Offisielt bilde. T.h.: Kongen på jobb (januar 1992, etter nyttårsorkanen).

I 30 år har kong Harald har vært et samlende statsoverhode, det tror jeg også de som er motstandere av monarkiet, er enig i. I den samme perioden har andre land, f. eks. USA og Frankrike, skiftet statsoverhode flere ganger, og langt fra alle disse har vært like samlende som vår konge, noe som trolig kommer av dels svært personorienterte valgkamper med få års mellomrom. Fortsatt innestår jeg for overskriften Et fleksibelt og livskraftig monarki fra august 2018.

Når kong Harald – og senere i år (4. juli) dronning Sonja – fyller år, nevner man sjelden at kongeskipet NORGE ble sjøsatt samme år som de er født. Nå har jeg nevnt det, og jeg har skrevet om det i et tidligere blogginnlegg.

Kongeskipet NORGE, ex PHILANTE, sjøsatt 22 februar 1937.

(Innlegget ble påbegynt 16.02.2021 og fullført 16.02.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Upubliserte kommentarer til bloggen

Hver gang jeg åpner blogg-programmet på PC’en, lyser det mot meg at et antall kommentarer ikke er publisert. Det har samlet seg opp noen titall slike i løpet av bloggens historie, og de er min konstante dårlige samvittighet, for jeg har heller ikke svart kommentørene (er det et riktig uttrykk?) og forklart hvorfor deres kommentarer tilsynelatende har forsvunnet. For kommentarer til bloggen vil jeg jo gjerne ha!

Felles for mange av de upubliserte kommentarene er at de er rettet til min person, og /eller at de ikke inneholder utdyping av det jeg har skrevet. Jeg har ikke noe imot å bli tiljublet, men er for beskjeden til å offentliggjøre jubelen. Motsigelser, derimot, blir nokså sikkert publisert så snart som mulig. Mer om kommentarer står under«Om denne bloggen på menylinjen øverst. Eller hva med et gjesteinnlegg (se samme menylinje)?

For å lette min dårlige samvittighet, har jeg tenkt å sende teksten i dette innlegget som e-post til de som har sendt kommentarer som ikke har blitt publisert. Samtidig ber jeg om unnskyldning.

Kommentarer til bloggen sendes ved å klikke på lenken Kommenter dette innlegget, skrive inn kommentaren i feltet nederst under «Legg igjen en kommentar» og klikke på knappen «Publiser kommentar», For sikkerhets skyld står også en e-postadresse i forklaringen over innskrivingsfeltet. Heretter skal jeg prøve å kvittere for alle kommentarer så snart de er mottatt.

(Innlegget ble påbegynt 11.02.2021 og fullført 11.02.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Hvor er brillene?

For ti år siden forsvant kjørebrillene mine (jeg brukte dem bare når jeg kjørte bil) like etter at jeg var kommet frem til den tradisjonelle nyttårsfeiringen. De dukket ikke opp igjen den dagen, til tross for hjelpsomme ord fra HM kong Harald i nyttårstalen:
«Det er bare når vi går i egne fotspor bakover, og leter med lys og lykte, at vi har mulighet til å gjenfinne nøklene vi mistet.»

Noen måneder senere ble brillene gjenfunnet da jeg var med på å tømme huset der nyttårsfeiringen hadde foregått (eieren skulle flytte). Brillene hadde falt ned bak sengebenken som var mitt natteleie, og der jeg ved ankomst nyttårsaften hadde lagt dem på toppen av ryggstøet.

En av dagene før siste nyttårsaften la jeg fra meg «databrillene», men hvor? Jeg finner dem ikke (jeg har ikke skjøvet dem opp i pannen!), og blogglesere med synske evner utfordres herved til å prøve seg. Innfatningen er som på lesebrillene:

Det utloves ingen dusør, men med databriller kan jeg kanskje oppdage – og rette – flere feil i bloggen enn nå.

(Innlegget ble påbegynt 19.01.2020 og fullført 19.01.2020)
Se også Tilbakeblikk 29.01.2021.

___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Førstegangstjeneste

Overskriften får nok mange til å tenke på en aktuell TV-serie. Den har jeg bare sett NRKs egenreklame for. Men hvis egenreklamen er representativ for innholdet, tyder mye på at serien må være laget av en motstander av Forsvaret.

Klikk ovenfor for å høre “Førstegangstjeneste for alle?” fra 29. august 2020.

Men utgangspunktet for dette innlegget er en samtale jeg nylig hørte i NRK-programmet Verdibørsen, der stortingsrepre-sentant Christian Tybring-Gjedde (Frp) talte varmt for at førstegangstjenesten burde være obligatorisk for alle. Noe tilsvarende var jeg inne på i et blogginnlegg for et par år siden (Vern om fedrelandet – mer enn militærtjeneste?) uten at jeg dermed vil påstå at Tybring-Gjedde er sent ute. Jeg tror heller ikke han har fått ideen fra denne bloggen, men synes det er fint at slike tanker også lanseres av en stortingsrepresentant. Og han har en begrunnelse som jeg ikke tenkte på: Verneplikt for alle fremmer integrering.

Hva skal så denne nye samfunnsplikten kalles? “Førstegangs-tjeneste” synes jeg passer dårlig. I det ligger en antydning om at det kommer mer, noe som hittil har vært i form av repetisjonsøvelse(r), som er knyttet til militærtjeneste. I en ordning som er obligatorisk for alle, vil militærtjeneste bare være ett av flere alternativer. Begrepet “verneplikt” er også knyttet til noe som har med våpenbruk å gjøre. “Samfunnstjeneste” ville være en riktig betegnelse, men er kanskje oppbrukt fordi det tidligere var navnet på det som nå kalles samfunnsstraff. “Arbeidstjeneste” ble trolig oppbrukt under okkupasjonen 1940-45.

Egentlig er vel navnet på tjenesten ikke så viktig, De som skal avtjene den, kommer uansett til å finne et passende klengenavn, som blir det man kommer til å bruke (av typen “lappen” for “førerkortet”). Det viktige er at tjenesten virkelig blir obligatorisk for alle, ikke slik som nå, hvor en liten gruppe tar hele belastningen uten å få særlig kompensasjon for det.

(Innlegget ble påbegynt 21.10.2020 og fullført 21.10.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no