Kategoriarkiv: Ikke kategorisert

Førstegangstjeneste

Overskriften får nok mange til å tenke på en aktuell TV-serie. Den har jeg bare sett NRKs egenreklame for. Men hvis egenreklamen er representativ for innholdet, tyder mye på at serien må være laget av en motstander av Forsvaret.

Klikk ovenfor for å høre “Førstegangstjeneste for alle?” fra 29. august 2020.

Men utgangspunktet for dette innlegget er en samtale jeg nylig hørte i NRK-programmet Verdibørsen, der stortingsrepre-sentant Christian Tybring-Gjedde (Frp) talte varmt for at førstegangstjenesten burde være obligatorisk for alle. Noe tilsvarende var jeg inne på i et blogginnlegg for et par år siden (Vern om fedrelandet – mer enn militærtjeneste?) uten at jeg dermed vil påstå at Tybring-Gjedde er sent ute. Jeg tror heller ikke han har fått ideen fra denne bloggen, men synes det er fint at slike tanker også lanseres av en stortingsrepresentant. Og han har en begrunnelse som jeg ikke tenkte på: Verneplikt for alle fremmer integrering.

Hva skal så denne nye samfunnsplikten kalles? “Førstegangs-tjeneste” synes jeg passer dårlig. I det ligger en antydning om at det kommer mer, noe som hittil har vært i form av repetisjonsøvelse(r), som er knyttet til militærtjeneste. I en ordning som er obligatorisk for alle, vil militærtjeneste bare være ett av flere alternativer. Begrepet “verneplikt” er også knyttet til noe som har med våpenbruk å gjøre. “Samfunnstjeneste” ville være en riktig betegnelse, men er kanskje oppbrukt fordi det tidligere var navnet på det som nå kalles samfunnsstraff. “Arbeidstjeneste” ble trolig oppbrukt under okkupasjonen 1940-45.

Egentlig er vel navnet på tjenesten ikke så viktig, De som skal avtjene den, kommer uansett til å finne et passende klengenavn, som blir det man kommer til å bruke (av typen “lappen” for “førerkortet”). Det viktige er at tjenesten virkelig blir obligatorisk for alle, ikke slik som nå, hvor en liten gruppe tar hele belastningen uten å få særlig kompensasjon for det.

(Innlegget ble påbegynt 21.10.2020 og fullført 21.10.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Bolighaier

Langset i 1948 (eller kanskje våren 1949). Da hadde det vært boligutleie her i nesten seksti år.

Oslos byrådsleder Raymond Johansen og jeg har en ting felles: vi er begge “bolighaier”. Av det jeg har lest, er han mer hai enn meg, for han leier ut flere boliger enn jeg gjør, og slik herjing (ifølge Dagsavisen) som Oslo kommune driver med overfor sine leietakere, har aldri vært aktuelt her på bruket.

Det har vært boligutleie på Langset siden eiendommen ble utskilt og bebygd på slutten av 1800-tallet. Far og mor kjøpte eiendommen i 1948 med leieboere, og på det meste har det vært seks bo-enheter her (to leiligheter og fire hybler), med i alt 13 beboere.

Husleien var sikkert en del av regnestykket da foreldrene mine kjøpte eiendommen. For meg er leieinntekten et hyggelig – men ikke nødvendig – tilskudd til pensjonen, og det betyr mer at de som bor her, er hyggelige å ha med å gjøre. Så vidt jeg vet er bare én leieboer blitt oppsagt siden 1948; det var en som hadde bolig som “betaling” for å hjelpe mor med husarbeid, og som stjal penger.

Husleieloven ser ut til å være skrevet med det utgangspunkt at de som leier ut bolig, har horn i pannen og huggtenner i munnen og ønsker sine medmennesker alt ondt. M.a.o.: Loven skal beskytte leietakeren, som anses å være den svake parten. Om det er tilfelle, er jeg ikke så sikker på. Men jeg synes det er viktig at de som leier, vet at hjemmet deres – forutsatt at de overholder inngåtte avtaler – fortsatt kommer til å være hjemmet deres så lenge de selv vil. Det skulle jeg ønske at bolighai-kollega Raymond lot være styrende også for Oslo kommunes boligpolitikk.
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _
Les også:
Husleiereguleringsloven fra juli 2017.

(Innlegget ble påbegynt 29.09.2020 og fullført 30.09.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Opphavsrett og “Nigeriabrev”

Denne sladden har erstattet Gorm Kallestads bilde, som bloggen har brukt uten tillatelse.

Det er neppe noen som krever opphavsrett til “Nigeriabrev“, en spesiell type svindelbrev. Eller kanskje? Etter en telefonsamtale i dag  begynte jeg å lure på om jeg selv har latt meg lure av et slags “Nigeriabrev”. Tidligere (Tilbakeblikk 24.07.2020) har jeg antydet at jeg kan ha vært utsatt for en variant av Turingtesten. Blogglesere som nå mener jeg trenger hjelp av psykolog, kan gjerne anbefale en slik, men bør ellers merke seg hva jeg av og til sier. “Selv om jeg er paranoid, trenger du vel ikke følge etter meg hele tiden?”.

Opplysninger på 180.no om telefonnummeret jeg ble oppringt fra. Klikk for å lese.

Utgangspunkt for dette hjertesukket er beskrevet i blogginnlegget
Bloggen har betalt erstatning for bildebruk
(29.05.2020). Etter dagens telefonsamtale søkte jeg opp nummeret jeg var blitt oppringt fra, på 180.no, og fant bl.a. opplysningene på bildet ovenfor. På  andre telefonopplysnings-nettsteder var nummeret ukjent eller “hemmelig eller reservert mot visning på nett”, og det påståtte advokatfirmaet er ikke å finne i noen av telefonkatalogene på nett. Da jeg så dette, kom jeg i tanker om han som ringte meg tidligere i år fordi han også var blitt kontaktet om påstått brudd på opphavsretten (på Facebok!). Han hadde kontaktet politiet, som sa han måtte la være å betale.

Som nevnt i første blogginnlegg om denne saken, har jeg betalt, men det gjorde jeg ikke før jeg hadde fått en faktura på papir og hadde undersøkt grundig. Bl. a. fant jeg en artikkel i Journalisten om saken. Der var NTBs leder for visuell kommunikasjon, Christina Dorthellinger Nygaard, intervjuet.Hun er varslet om første innlegg her i bloggen om denne saken, og har fått melding om alle senere tilbakeblikk, men bloggen har ikke mottatt noen tilbakemelding eller kommentar fra henne. På det området har hun åpenbart en annen holdning enn den NTBs nyhetsredaktør, Sarah Sørheim, ga uttrykk for i Aftenpodden i slutten av juni:

Heller ikke fra fotografen, Gorm Kallestad (som foråpentlig har fått sin andel av erstatningen), har det kommet noen tilbakemelding. Bildet hans viste en rød bærplukker med blåbær oppi. Vennligst meld fra hvis dette bildet dukker opp her i bloggen!

(Innlegget ble påbegynt 15.09.2020 og fullført 16.09.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Velkommen til epleplukking i morgen, lørdag 12.09!

Det er epleplukkedag på Langset i morgen, lørdag 12. september. Datoen ble fastsatt for lenge siden på bakgrunn av erfaring med når eplene pleier å være høsteklare.

I går var jeg på en rask inspeksjonsrunde i hagen, og mye tyder på at jeg i år kan søke avlingsskadetrygd (hvis noe slik finnes for oss amatør-eplebønder). Uansett blir saftfabrikken montert på tilhenger, og blir stående til over neste helg. Forhåpentlig husker jeg de siste forbedringene som ble gjort før fabrikken ble demontert i fjor.

Det har vært frukthage på Langset i hvert fall siden 1907, da gartner Hansen kjøpte eiendommen. Hans store gravensten-apaler, som det var tungvint  høste, ble i 1952 erstattet av ca. 50 mindre trær med sortene filippa, james grieve, ribston og ingrid marie. De femten trærne som står igjen, pleier å gi noen hundre kilo i avling. I år tipper jeg på høyst 200 kilo.

(Filmen nedenfor er uten lyd de første ti sekundene)

(Innlegget ble påbegynt 08.09.2020 og fullført 10.09.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Tilbake til hverdagen?

De som leser dette innlegget rett etter at det er publisert (17. juli 2020), regner nok med at overskriften har noe med lettelser i corona-restriksjoner å gjøre. Men denne bloggeren er nok mer navlebeskuende enn som så, Dette handler om meg!

Klikk på bildet for å lese hva Norsk helse-infofmafikk skriver om drypp.

Fire dager etter at Norge gikk i “lockdown” (norwenglish-betegnelsen på unntakstilstanden som ble innført 12. mars), ble jeg rammet av et lite drypp. “Vi kaller det slag alt sammen, nå, for det behandles på samme måten,” sa legen min. Så jeg havnet på GSR-avdelingen (Geriatri, Slag, Rehabilitering) på Bærum sykehus og ble etter en uke utskrevet til videre opptrening på Lønnås bo- og behandlingssenter, der jeg var i enda en uke, før jeg kom hjem.

 
Mine bosteder fra midten av mars til begynnelsen av april i år. Bærum sykehus til venstre, der var jeg innlosjert i 8. etasje i høyblokken bak. Til høyre inngangspartiet på Lønnås bo- og behandlingssenter, der jeg bodde på bakkeplan.

Jeg tok selv initiativet til å forlate Lønnås fordi jeg følte at den opptreningen jeg trengte, var å bo og klare meg hjemme, ikke å bo og klare meg på Lønnås. Det har gått bra hjemme, men hverdagslivet er ikke som det var. En vesentlig årsak er nok at jeg ikke får lov til å kjøre bil. Det gjør at  all forflytning bort fra nærområdet må planlegges i god tid, noe som setter en effektiv stopper for utflukter på sparket. Innkjøp av noe småtteri på Billingstad og i Sandvika sist onsdag tok halve dagen,  Tidligere ville det tatt omtrent så lang tid som jeg brukte tirsdag på å finne ut hvordan jeg skulle komme meg rundt med buss.

Sent i seng, og tilsvarende sent opp – et resultat av å være uten armbåndsur.

En annen grunn til at hverdagen ikke straks vendte tilbake, var at armbåndsuret mitt sluttet å virke mens jeg var på sykehus, og ikke kom i orden før i slutten av juni. Det medførte at jeg ble sittende lenge oppe hver kveld (til 2-3 om natten), med tilsvarende lang sengetid om formiddagen for å få nok søvn. Min hverdag som pensjonist pleide å begynne senest kl. 9 om morgenen.

Også ellers synes jeg ting tar lang tid, og små problemer blir store. Jeg går til Sandvika (500 m) og tar buss (holdeplass ved garasjen), men det tar lang tid å få på seg utendørsfottøyet. Etter at flere vennlige sjeler har hjulpet meg på kjøkkenet, leter jeg stadig etter ting der som ikke er på sin (min) plass.

Tidligere spøkte jeg med min “langt fremskredne alder”. I midten av mars ble jeg plutselig veldig gammel, og det er ingen  spøk!

(Innlegget ble påbegynt 08.07.2020 og fullført 13.07.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Pasientreiser

Etter mitt lille “illebefinnende” i mars, som bl.a. resulterte i et forbud mot å kjøre bil i (minst) tre måneder, har jeg foretatt noen pasientreiser (reiser til og fra lege). Pasientreiser er også navn på en etat(?) innen helsevesenet. Den ordner med transport av pasienter som ikke kan bruke vanlig kollektivtransport av helsemessige grunner eller fordi det ikke finnes på den aktuelle strekningen. Man kan også søke om å få dekket utgifter til transport etterskuddsvis.

Pasientreiser er en etat med litt sær humor. En bekjent hadde reist med drosje fra Rauland til Notodden sykehus og tilbake, en avstand på ca. 110 km ifølge Google, ca. 120 km ifølge Satans vegvesen – men ifølge Pasientreiser ca. 55 km! – som dannet grunnlag for refusjonen. Etter en avsluttende undersøkelse på Bærum sykehus nylig fikk jeg drosjetransport hjem. Taksameteret etter turen sto på 153 kroner, jeg betalte en egen-andel på kr 159,-. To dager senere var jeg til undersøkelse i Drammen, og betalte samme egenandel for en transport som ifølge taksameteret kostet over fem hundre kroner.

Pasientreiser dekker bare helse-relaterte reiser. Min ukentlige handlerunde dekkes neppe, selv om det er da jeg kjøper mat, og helsen blir veldig dårlig hvis man ikke spiser. Men jeg har hatt god hjelp av venner og naboer til å komme meg rundt, og selv om alle drosjesjåførene jeg har reist med, har vært hyggelige og omgjengelige, blir samtalen i bilen mer interessant når man kjenner sjåføren.

(Innlegget ble påbegynt 03.07.2020 og fullført 03.07.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Privatsjåfør

For en som gjennom mer enn femti år har vært vant til å bruke egen bil som viktigste transportmiddel, merkes det godt når man får et plutselig – om enn midlertidig – kjøreforbud (standard prosedyre overfor alle som har hatt slag). Jeg har blitt svært godt hjulpet av venner og naboer, men det er uvant å måtte huske å avtale transport.

Denne uken var jeg på kurs i Asker.  Til første kurssamling tok jeg toget, men denne uken ble jeg ikke ferdig i tide, og måtte ta drosje. Første (og eneste) problem: Hva er telefonnummeret? Da det var funnet, tok det bare få minutter før C-305 sto klar utenfor, og jeg følte meg nesten som en britisk kolonibyråkrat da jeg satte meg i baksetet og kommanderte til den turbankledte sjåføren: “Asker kulturhus.” Der var vi etter en kjøretur på ti behagelige minutter, og jeg kunne innta kurslokalet uten noen bekymring for bilparkering.

Hjem igjen ble det buss. Det er bussholdeplass rett utenfor bruket her, men for sikkerhets skyld spurte jeg sjåføren om bussen kjørte om Lakseberget på Sandviksveien (noen busser kjører E18 direkte til Høvik). Det forsikret han, men med en aksent som gjorde meg usikker på om han hadde forstått spørsmålet. Så da vi kom til Sandvika, og bussens informasjonsskjerm viste at neste holdeplass var Høvik kirke, spurte jeg igjen sjåføren om Lakseberget (500 m fra Sandvika), og fikk til svar: “Ja, jeg kjører Sandviksveien og slipper deg av der.” Privatsjåfør! Med buss!

(Innlegget ble påbegynt 11.06.2020 og fullført 11.06.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Grinebiterblogg? Unnskyld!

Om forrige ukes blogg har jeg fått muntlig tilbakemelding om at den var veldig negativ. Etter å ha sett gjennom innleggene, kan jeg forstå tilbakemeldingen og ber om unnskyldning, men viser samtidig til “Om denne bloggen” (menyen øverst), der det bl.a. står: “Det jeg skriver …, kan nok komme til å avsløre min sanne natur som negativ sutregubbe, men et og annet lyspunkt dukker vel også opp.”

For å skape  balanse med et lyspunkt bringer jeg her kommentaren La oss snakke om Emi, skrevet i Dagsavisen sist lørdag av Selma Moren. Den handler om hennes mormor, og Moren, som karakteriserer seg selv som “et ungt, rastløst menneske”, har gode betraktninger om det å bli gammel. Teksten fikk meg også til å tenke på min egen mormor. Da jeg var liten, tok hun meg med på byturer som nesten alltid inkluderte et besøk i Christiania Dampkjøkkens kafe, der mitt valg på menyen var vaniljepudding. Det tilsvarer vel Morens minne om hennes mormors “intenst gode trollkrem”; som kjent er bestemødre spesialister i å skjemme bort barn.

(Innlegget ble påbegynt 07.05.2020 og fullført 07.05.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

“Krigsseilere” 75 år etter krigen

Aftenposten 15. april 2020

Oppslaget til høyre sto nylig i Aftenposten. Jeg synes ikke over-skriftens sammenlikning med soldater i krig passer helt. En bedre parallell er etter mitt syn sjøfolkene i Notraship, den norske handelsflåten under siste verdenskrig (de er i dag kjent som “krigsseilere”). Som dagens helsepersonell i kamp mot covid-19 fortsatte sjøfolkene å gjøre sin vanlige jobb med det utstyret som var tilgjengelig.

DS HESTMANDEN som kystruteskip på sin faste fortøyningsplass i Oslo, Thingvallakaien utenfor Vestbanen (i dag innerst på Aker Brygge, området heter Brynjulf Bulls plass).

Som en del av årets frigjøringsjubileum (75 år siden fredsdagene i 1945) skal det siste gjenværende skipet i Nortrashipflågen, DS HESTMANDEN, seile kysten rundt med Murmansk (endepunkt for mange Atlanterhavskonvoier under krigen) som mål. Motto for toktet er “Fra stykkgods til tankegods” og et forslag til seilingsplan står på side 12 i prosjektbeskrivelsen fra Vestagdermuseet (hele notatet bør leses av lærere for elever fra 4. klasse og oppover). Det kan også være mulig å mønstre på som mannskap under toktet.

HESTMANDENs avseilingsdato fra Kristiansand er satt til 5. mai. På det tidspunktet må vi tro at corona-situasjonen har roet seg, så også dagens “krigsseilere” kan få mulighet til å oppleve et skip som har overlevd seilas i to verdenskriger.

(Innlegget ble påbegynt 22-04.2020 og fullført 23-04.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Share