Alle innlegg av Torgeir Oma

Etter et valgnederlag

Hvilket parti som fikk min stemme ved stortingsvalget, forteller jeg ikke her. Men jeg kan røpe at jeg – i likhet med mange andre velgere – ikke stemte Arbeiderpartiet. Partiets egen analyse av det dårlige valgresultatet ble presentert i Dagsrevyen mandag denne uken. Her er noen flere momenter.

Podcasten Aftenpodden påpeker én side ved Arbeiderpartiet som kan forklare noe av den sviktende oppslutningen. I en forestilling med publikum, en utgave som egentlig ikke var planlagt som podcast, kom Trine Eilertsen med denne bekjennelsen på vegne av redaksjonen:

(Forestillingen er innspilt i valgkampens innspurt, men hør den likevel, selv om det har gått en måned og valgresultatet er klart.)

Etter valget har kommentariatet hatt flere forklaringer på hva som gikk galt. *Selv har partiet også sett fremover, og i Dagsavisen sto dette å lese 28. september, ført i pennen av Sofie Prestegård og Bjørn S. Kristiansen:
___“Det handler om å finne flertall som kan påføre regjeringen ___nederlag, sier en sentral Ap-kilde til Dagsavisen om ___opposisjonstilværelsen som venter den kommende perioden.”
Jeg leser dette som at det for Arbeiderpartiet er viktigere å påføre regjeringen nederlag enn å komme med egne løsninger på hvordan landet skal styres. Det synes jeg er en svært lite konstruktiv holdning fra landets største parti.

Ifølge Arne Strand i samme avis burde det å påføre regjeringen nederlag være helt unødvendig. 30 september skriver han :
___“Erna Solbergs regjeringsprosjekt har brutt sammen for andre ___gang. Første gang var etter valget for fire år siden da hun måtte gi ___opp forhandlingene om en borgerlig firepartiregjering. Denne ___gangen har hun også mislyktes med å samle de fire om en ___samarbeidsavtale. Høyres John Lyng er av sin biograf Lars Roar ___Langslet kalt det borgerlige samarbeidets arkitekt. Om Erna ___Solberg kan det bli skrevet i hennes biografi at hun rev det brede ___borgerlige samarbeidet ned med sin omfavnelse av Frp.”
Han forbigår i stillhet to fakta: 1) Erna Solberg dannet regjering etter valget i 2013, og har sittet som statsminister i hele stortingsperioden. 2) Solberg-regjeringen fikk fornyet tillit ved høstens valg,.  Men så er Arne Strand tidligere statssekretær for Gro Harlem Brundtland, og han har vært i Dagsavisen siden den het Arbeiderbladet, var Aps partiorgan og ble delt ut som valgbrosjyre.

Arbeiderpariets “tøffere tone” som opposisjonsparti blir også kommentert av Harald Stanghelle i Aftenposten. Han siterer Thorvald Stoltenbergs utsagn i Morgenbladet i sommer: “For meg er kompromiss et av de vakreste ordene vi har”. Og så skriver Stanghelle om det som hittil har skilt Arbeiderpartiet fra de mindre partiene:
___“Norge er jo et land med håndterbare politiske motsetninger. Et ___land der konsensus har vært verdsatt som politisk ___styringsredskap. Og der det har vært fløypartienes privilegium å ___forstørre uenigheter til det ugjenkjennelige. Som et styringsparti ___– enten det har befunnet seg i posisjon eller opposisjon – har ___Arbeiderpartiet stått for noe helt annet.”

Selv tror jeg at det kunne være lurt av Arbeiderpartiet å ta Aftenpoddens bekjennelse inn over seg. Men så har jo jeg antydet muligheten av å starte Festlig folkeparti (Alternative fakta – Uke 10).
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Alternative fakta – uke 40



___________________________________________________________________________

AF-1: Damer i trafikken: Som sikkert alle denne bloggens velorienterte lesere har fått med seg, har kong Salman av Saudi-Arabia utstedt et dekret som gir kvinner lov til å ta førerkort. I den anledning skal jeg få referere en stripe av tegneserien Andy Capp, der han og kona Florrie nesten blir kjørt ned av en bil som sneier et gatehjørne.
___Andy: “Kvinnfolk bak rattet!”
___Florrie: “Det kvinnfolket var en mann …”
___Andy: “Han kjørte som et kvinnfolk!”
Jeg kan også anbefale denne lille filmsnutten, som ikke har noen tittel, men som godt kan hete Kvinnfolk bak rattet.


oooOOOooo

AF-2: Herre-hijab – igjen: I forlengelsen av nyhetene fra Saudi-Arabia kan jeg presentere to ferske bilder som viser herre-hijabens inntog blant oss (tidligere omtalt i Alternative fakta – uke 15).

   

Både når det gjelder alpinisten Henrik Kristoffersen og den mer ukjente Rawaz Kermal (intervuet på gaten av NRK) kan det være grunn til å undre seg over hva slags hodeplagg de skal bruke når det blir kaldt. Plagget nedenfor holder vel ned mot en temperatur på rundt 20 kuldegrader (Celsius) – vel å merke hvis luftfuktigheten ikke er for høy. 

oooOOOooo

AF-3: Helvete-hund: Til nå har jeg vært overbevist om at alle hunder kommer til himmelen når de dør. Det viser seg å være unntak:

oooOOOooo

AF-4: Vingede skarer: Tre av innleggene i dagens blogg er knyttet til vinger: Flyene på Fornebu, skjæredrapet på Elverum og “ørnen” Arbeiderpartiet. Derfor passer det å slutte med et flere år gammelt klipp fra NRKs nettsider om kyllinger. Nyheten har gått ut på dato, men siste setning gjør at utklippet forsatt er lesverdig.


___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 39, årgang 2

___________________________________________________________________________

SIDEN SIST:

DAB er innført, men debatten er ikke helt slutt. Her erto siste (tror jeg) innlegg, en nyhetsmelding fra NTB og et leserinnlegg i Aftenposten.

____________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg.

Share
Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 46. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Tre historiske begivenheter

I dag er det 79 år siden Storbritannias statsminister Neville Chamberlain undertegnet München-avtalen, som skulle gi “fred i vår tid”, som han sa – 11 måneder før 2. verdenskrig startet. Det er 72 år siden de første dommene ble avsagt i Nürnberg-prosessen mot krigsforbryterne i nazi-Tyskland under 2. verdenskrig. Og det er 68 år siden luftbroen til Berlin ble avsluttet etter at Sovjetunionen under Josef Stalin hadde blokkert alle forsyninger til Vest-Berlin. Tre historiske begivenheter i tre tyske byer over en periode på elleve år.

Neville Chamberlain holder opp avtalen som han og Adolf Hitler har undertegnet.

Munchen-avtalen var høydepunktet (eller kanskje heller det motsatte) av appeasement-politikken overfor Hitler-Tyskland i mellomkrigstiden. Avtalen lot Tyskland overta det tsjekkiske Sudetenland, der det bodde mange tyskere (tsjekkerne ble ikke spurt om hva de syntes). Hitler sa at dette var hans siste territoriale krav i Europa. Elleve måneder senere angrep han Polen, og Chamberlain måtte fortelle britene at de var i krig med Tyskland.

Åtte av de tiltalte i Nüirnbergprosessen.

Nürnberg-prosessen var rettssaken mot fremtredende militære og politiske ledere i nazi-Tyskland. Den ble ført for en alliert militærdomstol, og anklagene gjaldt forbrytelser mot freden, krigsforbrytelser (krenkelse av krigens lover og sedvaner) og forbrytelser mot menneskeheten. Rettsforhandlingene begynte i november 1945, og det var oppnevnt tyske forsvarere for de tiltalte. 24 personer satt på tiltalebenken, 12 av disse ble dømt til døden.

Berlin-blokaden 1948-49: Lossing av amerikanske fly på Tempelhof-flyplassen.

Luftbroen til Berlin ble opprettet av Vestmaktene etter at Sovjetunionen 24. juni 1948 blokkerte all tilgang til Vest-Berlin på bakken. Vest-Berlin var avhengig av forsyninger utenfra både for matvarer og annet, og i løpet av blokaden ble 2,25 millioner tonn varer fløyet inn. På det travleste landet ett fly hvert minutt på en av de fire flyplassene som var i bruk. Det må ha vært rart for Berlins befolkning å se de samme flyene som bare litt over tre år tidligere hadde bombet byen i grus, komme med livsnødvendige forsyninger. Stalin hadde innført blokaden for å presse Vestmaktene, men oppnådde i stedet at de sto mer samlet og dessuten fikk en propagandaseier. Et annet resultat var at de tre tyske sonene som var okkupert av Storbritannia, Frankrike og USA, ble slått sammen til Bundesrepublik Deutschland (Vest-Tyskland), mens den sovjetiske sonen ble omgjort til Deutsche Demokratische Republik (Øst-Tyskland).

Kan man lære av historien? Det er lett å se likheter mellom Tysklands annektering av Sudetenland i 1938 og Russlands annektering av Krim i 2014. Men er Hitler og Putin sammenliknbare størrelser? Nürnbergdomstolen er blitt etterfulgt av flere tilsvarende domstoler, men det ser dessverre ikke ut som behovet for slike har opphørt. Luftbroen til Berlin var en internasjonal krise som ble løst uten at det ble løsnet et eneste skudd, men med humanitær bistand i stor skala, kanskje et eksempel til etterfølgelse. Men mest sannsynlig er det vel at nye kriser som oppstår, må løses på sin måte – men gjerne med et blikk på erfaringer fra historien.
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

En spesiell søster

“Norge er et rikt og velfungerende land. Norge har plass til å ta vare på spesielle. Jeg synes at en verden uten spesielle folk er en veldig kjedelig verden.”

Dette skrev Helene (13) i Aftenpostens Si;D i går. Teksten hennes trenger bare én kommentar: Les den! Og vær gjerne slik overfor spesielle personer som Helene anbefaler i slutten av innlegget.

Utklippet til høyre er fra Aftenposten 5. april 2009.

.
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Musikk som peker mot Beethovens niende

På min nettbaserte TV har jeg bl.a. BBCs Radio 3, som er deres kulturkanal. Tidligere har jeg gjengitt Beethovens Eroica-symfoni og stoff rundt den fra en av konsertene under The Proms. Forrige uke var Beethovens 9. symfoni hovedverk i første program i en serie om komponistenes røtter. Men før symfonien fikk vi høre seks musikalske godbiter fra renessanse, barokk og klassisisme, alle med pekere mot nettopp Beethovens niende. Klikk på illustrasjonen nedenfor og hør dem!

Deretter er det tid for å lytte til symfonien som er et høydepunkt i musikkhistorien. Få musikalske opplevelser kommer opp mot partiet i siste sats der alt høres ut til å gå i stykker, før tenorstemmen griper inn,
___“O Freunde, nicht diese Töne!
___sondern laßt uns angenehmere anstimmen,
___und freudenvollere.”,
og alt roer seg og går over i Schillers Ode an die Freude.

Innspillingen fra BBC er tilgjengelig på nett til 25. oktober. På YouTube er en innspilling med London Symphony Orchestra dirigert av Josef Krips.

___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Alternative fakta – Uke 39



___________________________________________________________________________

AF-1: God jul: Budstikka innfører brukerbetaling på nett fra 2. oktober. Derfor kan det hende at lenken til avisens reportasje om julemarsipan ikke kan leses. Men på samme måte som Nidar sjokoladefabrikk og Sørkelkey (det som tidligere het Statoil) ønsker jeg selvsagt leserne av denne bloggen en riktig god jul!

oooOOOooo

AF-2: Nyhetsflause: Norsk Telegrambyrå (NTB) sendte denne uken ved en feil ut melding om at kong Harald er død. Nyheten om denne ikke-nyheten er gjengitt i de fleste nyhetsmedier, og document.no har kommentert fadesen. Under krigen 1940-45 var NTB kontrollert av okkupasjonsmakten, og ble på folkemunne kalt “Not To Believe”. Det er kanskje dit man ønsker seg tilbake?

oooOOOooo

AF-3: Listhaug – igjen: Sylvi Listhaug klarer å snakke for seg selv. Men jeg synes hun bør bli spart for helt feilaktige påstander, som når Harald Stanghelle i Aftenposten skriver at hun har kalt Knut Arild Hareide for “løgner” og “imamsleiker”. Her i bloggen skrev jeg om diskusjonen mellom de to i NRKs Politisk valgkvarter 12. august (Listhaug i vinden), og det var Hareide som kalte Listhaug løgner. Samtidig påpekte jeg at pressen har konstruert ordet “imam-sleiking”, som Listhaug ikke har sagt.

oooOOOooo

AF-1: For mye billig-ferrari: I forrige utgave av bloggen skrev jeg om en Ferrari som var kjøpt billig på Jula. Oppslaget i Budstikka tidligere denne uken kan tyde på at importøren burde tatt seg litt bedre betalt...

 

.

.

oooOOOooo

AF-1: Privat eller kommunalt: Filip Rygg (tidligere KrF-politiker, nå leder av tankesmien Skaperkraft) har i likhet med meg (Kommunalt eller privat søppel? i forrige utgave av bloggen) ment noe om privat kontra offentlig tjenesteyting. Ifølge Dagsavisen skriver han dette på Twitter:
___“I lys av konkursen i @moodsofnorway, er det virkelig lurt å la ___private proudsere og selge klær? Bør kke kommunen overta? Alle ___må ha klær.”
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 38, årgang 2

___________________________________________________________________________

SIDEN SIST:
Eplehøstehelgen for en uke siden (se Klart for eplehøsting og -pressing her i bloggen) resulterte i en avling på drøyt 300 kilo. Det de gode hjelperne ikke tok med seg, er presset. 85,5 liter saft fra James Grieve er frossed ned på 1,5 liters flasker. 20 liter saft fra Ingrid Marie og 15 liter fra Ribston står på vinballong, og har begynt å gjære.
___________________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg.

Share
Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 45. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Det norske Folkesprog

I dag er det 121 år sidan Ivar Aasen døydde. I Allkunne.no skriv Ottar Grepstad dette mot slutten av sin lange artikkel om Aasen:

“Ivar Aasen fann ikkje opp eit språk. Han skapte ikkje eit språk. Han laga ikkje eit språk. Ivar Aasen fann eit språk.
Han fann eit mønster i dei talemåla som var i bruk i landet kring midten av 1800-talet. Han viste samanhengane mellom desse talemåla, påviste ei mange hundre år lang linje frå norrønt språk til samtida og gjorde det klinkande klart at norsk var eit sjølvstendig språk på linje med dansk og svensk.”

Ivar Aasen var språkforskar av internasjonal klasse, og var i si samtid så høgt verdsett at han i åtte år frå 1842 fekk  stipend frå Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim og deretter statsstipend frå Stortinget. Han reiste landet rundt og samla døme på dialekter, og det språket han fann på denne måten, vart det tredje alternativet i debatten om kva norsk språk skulle vere. Dei to andre bygde på dansk, og ville anten halde på dansken slik den var eller fornorske dansk språk.

Etter vedtak i Stortinget i 1885 vart “det norske Folkesprog”, det som i dag er nynorsk, offisielt skriftspråk i Noreg saman med riksmål. Etter Lov om målbruk i offentleg teneste kan eit kommunestyre krevje ei viss målform i skriv frå statsorgan til kommunen, eller gjere vedtak om at kommunen er språkleg nøytral. Tyngden av nynorskkommunar ligg på Vestlandet, i Vest-Telemark og i Vest-Oppland. På Austlandet, i Trøndelag og i Nord-Noreg har ingen kommunar valt nynorsk.

Det var strid om språket – dvs. mellom bokmåls- og nynorskleiren – allereie medan Ivar Aasen levde. Men særleg hard vart nok striden då ein prøvde å innføre samnorsk, eit slags kompromiss mellom dei to tradisjonelle målformene. Då gjekk eg på folkeskulen, og med mor frå Kampen i Oslo og far frå Vestlandet skulle ein tru at samnorsk var nett det som høvde for meg. Men i min klasse var det konservativt bokmål som galdt, og eg kan hugse at eg ved høgtlesing las “solen” og “boken” sjølv om orda sto med a-ending.

Kva ville Ivar Aasen meint om språksituasjonen i Noreg i dag? Han ville nok vore skuffa over at bokmålet har slik ei dominerande stilling og ser ut til å vere på frammarsj. Han ville kanskje òg undra seg over kor sterkt norsk språk er prega av engelsk (han las sjølv norrønt, engelsk, fransk, tysk og latin i tillegg til “morsmålet” dansk). Men særleg trur eg han hadde vore skuffa over kor likeglade folk er når det gjeld språk.

Ivar Aasen var òg diktar. Nordmannen, kan hende betre kjend som Millom bakkar og berg ut med havet, er truleg ein av dei mest brukte alllsongane her i landet (så får det ikkje hjelpe at folk i “urbane strok” trur songen handlar om “nordmannen Fengje”). Melodien til Nordmannen er av Ludvig M. Lindeman, men andre Aasen-tekstar syng vi med hans eigne melodiar. Dei vil alltid klaga og kyta er ein av dei, og Henning Sommerro framfører den i eit arrangement med ei uventa avslutning som eg ikkje skal tolke. Dei gamle fjelli har eg sjølv sunge mange gongar då eg gjekk på Høvik skule i Bærum, og den er fin som kanon. I samband med 200-årsjubileet for Ivar Aasen i 2013 vart det laga ein versjon der folk med ulike aldrar og yrke syng teksten.

Som lærar i ungdomsskulen hadde eg i åtte år “gleda” av å undervise i nynorsk for bærumselevar med klåre meiningar om “nytten” av den opplæringa. Eg meinte då og eg meiner framleis at den tida som gjekk med til å lære sidemål, kunne vore betre nytta til å lære elevane å uttrykkje seg godt i si eiga målform. Men det sa eg ikkje til elevane. Og eg var ikkje så kreativ som den gymnaslæraren eg las om, som var heilt sikker på at ingen av elevane hadde merka at ho i si framstilling om Ivar Aasen heile tida hadde sagt “Ivar Awesome”.
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Podcast: for produsent eller bruker?

Onsdag denne uken forsvant NRK fra mine FM-radioer, og heretter er det podcast som gjelder. Der er NRK en av mange leverandører, og en sammenlikning faller ikke ut til NRKs fordel.

Mine podcast-leverandører.

I all markedsføring er distribusjon et viktig element. Hadde distribusjonen vært avgjørende, ville jeg neppe hørt en eneste podcast fra NRK. De har nemlig valgt å blåse opp størrelsen på podcastfilen, slik at det tar ekstra lang tid å laste den ned. Det timelange NRK-programmet Urix på lørdag fyller nesten 80 megabyte, mens det like lange Newshour Extra fra BBC bare trenger drøyt 24 megabyte – og jeg klarer ikke å høre forskjell på lydkvaliteten. Dessuten er det slik at når NRK-filen lastes ned, “glipper” nedlastingen hvis jeg klikker på et annet program for å lese om det, og nedlastingen må startes på nytt. For alle andre leverandører går dette greit.

Albumlisten på min telefon. Legg merke til plasseringen av Verdibørsen (omtalt i teksten).

På min telefon, som jeg bruker som MP3-spiller for å høre podcastene, finner jeg programmene ved hjelp av albumlisten, som er sortert alfabetisk på albumtittel. NRK og BBC navngir albumene forskjellig, og BBC er forbilledlige i sin merking. Programserien Newshour Extra har dette navnet som albumtittel, og finnes dermed under bokstaven N. Men NRK- programmet Urix på lørdag finner man ikke på bokstaven U. Det står på N, fordi NRK har valgt å kalle albumet nrk2  – Urix på lørdag. Hadde programmet blitt sendt på P1, ville det havnet på P, for der er albumtittelen f. eks. p1 – Herreavdelingen. Mens Verdibørsen selvsagt finnes øverst i den alfabetiske listen, siden denne programserien har fått albumnavnet  – – Verdibørsen (de to tankestrekene hører med til albumnavnet),

Programmets tittel i albumet kan gjøres så enkelt som BBC gjør det: de bruker programmets tittel. NRK legger noen ganger til sendedato foran programtittelen. Det er en nyttig tilleggsopplysning, men når datoen er på formatet DD.MM.ÅÅÅÅ, blir titlene sortert etter dag i måneden, slik at 01.05.2017 kommer foran 02.01.2017. Dessuten er NRK ikke konsekvent med plasseringen av datoen foran eller etter programtittelen.

Fillisten i nedlastingsmappen på min PC. Prøv å finne Ekko-programmet om jakten på mørk materie!

Hver lydfil har også sitt unike navn, som vi podcast-nerder har bruk for under nedlasting og lagring av podcastene. Det er begrenset plass til dette filnavnet, og derfor viktig å samle mest mulig informasjon på minst mulig plass. Her er NRK ikke bare helt på jordet, men på feil jorde. NRK følger denne standarden:
ekko_-_et_aktuelt_samfunnsprogram_2017-06-12_1406_950.MP33.
Samme fil ville etter BBCs standard hatt dette navnet:
ekko-20170612-Trues for sine meninger.
NRK lager et filnavn som ser ut til å tilfredsstille interne arkivbehov, og bruker 30 “unødvendige” tegn (-_et_aktuelt_samfunnsprogram pluss noen bindestreker). BBC lager filnavn som alle kan forstå, og som er så kort som mulig.

Når NRKs programmer tar så lang tid å laste ned, vil man helst nøye seg med de som er verdt å høre på, og da blir programinformasjonen viktig. Tittelen burde være tilstrekkelig, men det er nyttig med tilleggsopplysninger (det man i tidligere tider kunne lese i ingressen i en avisartikkel). Her er to eksempler på totalt intetsigende programinformasjoner.

Å laste ned programmer man allerede har hørt, er helt uinteressant. Men hvordan skal man unngå det når opplysningene om at det er en reprise, er fjernet, og det til og med ser ut som man ønsker å kamuflere programmet som “nytt”?

Dette innlegget er plassert i to kategorier: Medier og Syting og klaging, og avsluttes med bare syting og klaging: Informasjon om innlegget blir sendt til NRKs podcastredaksjon. Der blir det neppe lest, og det blir neppe noen forandring på de svakhetene som her er påpekt. Skulle jeg ta feil, skal jeg melde fra om det.
___________________________________________________________________________

Share
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig!