Kategoriarkiv: Syting og klaging

Helsevesenet slår tilbake: Jeg ble TVANGSINNLAGT

"Dette innlegget er skrevet på Chromebook fra seng 826-1 på Bærum sykehus (for det meste) og rom 117 på Lønnås bo- og brehandlingssenter. Stor takk til Marita på sykehusets GSR-avdeling og Marthe på Lønnås,som fikk meg på nett slik at jeg fikk kontakt med WordPress og bloggen! Men arbeidsforholdene for blogging er vanskelige, bl.a mangler jeg utstyr for å overføre bilder fra telefonen, og tastaturet er uvant, så det blir mange skrivefeil, som det går lang tid til å rette.  Men bloggens forbilde krever at bloggen utkommer, uansett hindringer .

Som  meldt i eget innlegg er denne utgaven av bloggen forsinket fordi jeg kom på sykehus. Etter å ha fått synsforstyrrelser mens jeg satt ved min PC og skrev , fikk jeg ordnet transport fil legevakten. Der slapp  jeg inn etter litt forhandling med en Securitas-vakt (jeg trodde det sto væpnet HV-vakt ved alle  vitale installajoner,  klar til å skyte ned corona-virus) . Etter noen timer på akuttmottak og deretter på infekfeksjonsavdeling havnet jeg der jeg rettelig hører hjemme:  på geriatrisk. Der ville de ikke gi slipp på meg, så jeg var tvangsinnlqgt – formodentlig helsevesenets svar på blogginnlegget Tillit til helsevesenet? for et par uke siden.

I håp om snarlig løslatelse iler jeg til med å bekjentgjøre at jeg er svært fornøyd med behandlingen jeg fikk som tvangsinnlagt. Egentlig har jeg fått bekreftet det jeg prøvde å få frem i innlegget nevnt ovenfor: eventuelle svakheter i helsevesenet ligger i systemet, ikke hos de som har pasientkontakt. Pasient GSR 826-1 sier takk til Silje, Glenn, Venke og alle de andre som har holdt ut med meg den siste uken! Jeg har følt meg som eneste pasient på avdelingen, men jeg vet det har vært flere.

En del av  behandlingen var “trening”, som besto i å gå til enden av korridoren og tilbake. “Gymsalen er stengt p.g.a. smittefaren” s fysioterapeuten.”Takk og pris!” var mitt spontane svar. jeg har vært allergisk mot gymsaler siden jeg gikk på Valler gymnas, som jeg forresten kunne se ra 8.  etasje.

Foreløpig illustrasjon (jfr. ingressen til dette innlegget). Ut;tsikter fra rom 821.

Ellers fikk jeg et batteri med piller til hvert måltid. Jeg komvisst opp i åtte ulike medisiner. Den siste skulle, tankevekkende nok, motvirke bivirkninger fra enkelte av de andre. Ov sykehuset er blodtørstig. En dråpe blod før hvert måltid (for å måle blodsukkeret) måtte jeg avgi forå få mat.

Det er listig, men streng overvåkning på sykehuset. Etter EKG ble jeg koblet over på “telemetri”, en anordning som sender EKG-signalene trådløst til sykehusets overervåkningssentral som straks melder fra hvis jeg beveger meg utenfor rekkevidde (= utenfor avdelingen) eller kobler fra en ledning. “Telemetri” er sykehusspråk  for fotlenke, og gjør det er helt umulig å rømme.

Men oppholdet på GSR tok slutt, jeg lyktes m.a.o. med å  være en vanskelig pasient. Det skjønte jeg da en av legene i sa: “Vi har håp om å få deg til Lønnås (=opptrening) i morgen.” Og “fotlenken” ble fjernet – jeg kunne rømme!

Onsdag 25. mars kl. 14: jeg bliacløslatt! Neste stasjon er Lønnås, der jeg skal være i helsevesenets “varetrekk” (mye morsommere enn varetekt) og til opptrening på ubestemt tid. Søknad om permisjon er levert.

Russens pøbelvelde 2019

Pøbel er ifølge Det Norske Akademis ordbok en “rå, udannet (og voldelig) person (som volder skade, begår hærverk e.l.)”. Det langt på vei en dekkende beskrivelse av den del av russen som er medlem av en russebuss. Kjøretøyene er ikke å se på dagtid, men kjører gatelangs med kraftig støy den tiden det skal være nattero. De bryter dermed straffelovens § 181 c og en rekke andre bestemmelser.

Stoff om russens eksesser kommer på denne plass til russetiden er slutt. Av praktiske grunner nøyer jeg meg med det som skjer lokalt i Bærum, om ikke noe spesielt skulle dukke opp andre steder. Siden oppdateres etter hvert som hendelser blir registrert, ikke bare hver fredag.
___________________________________________________________________________

Fredag 17. mai: Siste dag av russens pøbelvelde?
I dag er formelt siste dag av russetiden. Dette skoleårets russetid begynte et par uker før første skoledag i august i fjor med slåssing mellom 2019-russ på Kos i Hellas. Der er ikke politiet så forståelsesfulle overfor denne typen feiring av nesten fullført skolegang, så flere av kampdeltakerne ble arrestert. Russetiden avsluttes i samme stil, i går sto denne overskriften (med og/å feil …) i Budstikka: “– Jeg hadde nettopp pyntet stasjonen til 17. mai, men nå blir jeg stående å rydde opp etter russen.”

Med eksamen like om hjørnet er det håp om at støyen fra russebussene 2019 ligger bak oss. I så fall er dette siste innlegg på denne siden. Det som har forbauset meg mest av reaksjoner på det jeg har skrevet, er godt voksne mennesker som gir uttrykk for at “russen må få feire”. Jeg har ingenting imot feiring, men hvorfor må det skje på en måte som er nødt til å plage andre? Jeg er redd svaret ligger i det Bente R. Gravklev skrev i Dagsavisen onsdag, og det lover ikke bra for fremtiden.

2019-russen avslutter forhåpentligvis i dag. Om et par måneder er vel 2020-russen i gang.

Torsdag 16. mai: Russebuss-hærverk på XY 7-Eleven Rykkinn
Da Aleksander Nysveen kom på jobb i dag morges, hadde russen forlatt bensinstasjonen han driver på Rykkinn. På Facebook har han skrevet et “takkebrev” til nattegjestene og lagt ut en video som dokumenterer hvordan det så ut. Overvåkningsvideo foreligger også, så jeg håper hærverket blir politianmeldt, og at politiet følger opp.

Onsdag 15. mai: Kommentar fra Georg Samuelsen
Kommentar fra Georg Samuelsen står i kommentarfeltet nederst. Samuelsen er med på Stabekk-bussen “Sarge”.

Søndag 12. mai: Stor artikkel i Dagsvisen om russen
Hilde Unosen i Dagsavisen har vært med noen timer på en russebuss. Hennes lørdagsreportasje i Dagsavisen beskriver nøkternt det som skjer, og bør leses av alle som er foreldre til nåværende eller fremtidige russ.

Fredag 10. mai: Oppdatert bussliste
Denne helgen innleder siste uke av russetiden, som avsluttes 17. mai. Deretter er det eksamen, som bussrussen forbereder seg til ved å “rulle” (= plage andre med støy og ødelegge si egen hørsel) store deler av natten, slik at de får konsentrasjonsproblemer i skoletiden. Listen nedenfor omfatter 14 Bærums-busser, halvparten med registreringsnummer og dermed eier, og med i alt 237 navn tilknyttet bussene.

Tirsdag 7. mai: Russetreff ved Sjøholmen får rutene til å klirre
I kveld har det vært en form for russetreff på parkeringsplassen ved Sjøholmen i Sandviksbukta, knapt 200 m fra TV-karnappet i min ringe bolig. Bussene produserte støy som fikk vinduene til å klirre, og valgte å gjøre det på den tiden små barn prøver å få sove. Jeg observerte fire busser, det kan ha vært flere:
Reg. nr. NF 89296, Asker (eier: Håvard Elvestad Storeide)
Reg. nr. SC76862, Asker (eier: Iselin Flaaten)
“Mudd Club”, reg. nr. Legend1, Stabekk (eier: Henrik Aksnes)
6 medlemmer registrert pr. 07.05.2019
“Russland”, Eikeli
13 medlemmer registrert pr. 07.05.2019

Lørdag 4. mai: Hvorfor reagerer ikke politiet? (innlegg i Dagbladet)
En av bloggens lesere har gjort oppmerksom på et innlegg i Dagbladet 2. mai. Arve Hansen bor i nærheten av Ekebergsletta, og spør hvorfor politiet ikke bøtelegger bråkende russ og avskilter busser. “Problemet kommer til å gjenta seg, år etter år, inntil det får konsekvenser å ødelegge for folk,” skriver han.

Torsdag 2. mai: Buss-sjef mener politiet er for strenge
Thomas Brunborg har latt seg intervjue av Budstikka. Han er sjef på Stabekk-bussen som kaller seg “Sarge”. Det var denne bussen som fikk kabelen til musikkanlegget beslaglagt etter at de skrudde lyden opp tross advarsel fra politiet. Brunborg påpeker at advarselen var gitt “noen dager før”, ikke like før politiet beslagla kabelen. Undres hvorfra han har ideen om at en politiadvarsel bare er gyldig en viss tid?

Torsdag 2. mai: Russepresidenten formaner
Fra russepresident Oscar Chr. Husebyes innlegg i Aftenposten 2. mai har avisen valgt å trekke ut følgende: “Om trygdede hadde blitt generalisert som russen, hadde kritikken haglet. Det er et tankekors.” Jeg tillater meg å spinne videre på resonnementet. Hvis pensjonister hadde kjøpt 22 busser og fylt Bærumsveiene med støy, ville de blitt arrestert, og sjåførenes førerkort ville blitt beslaglagt.

Onsdag 1. mai: Førerkort beslaglagt fra russebuss-sjåfør
Budstikka forteller at årsaken til førerkortbeslaget var at  aggregatet var påslått mens bussen kjørte, noe som ikke er tillatt. Aggregatet gir strøm til “musikk”-anlegget.

Mandag 29. april: Oppdatert buss- og navnliste
Busslisten omfatter nå  tolv eller tretten busser med i alt 142 personnavn. Årsaken til usikkerheten om antall busser er at det ikke er helt klart hva som er dekknavn (ikke navn på bussens dekk, men “psevdonym”!) og endelig navn, siden alle opplysninger er innhentet hjemmefra. Usikre navn står i parentes nedenfor, tallet angir antall personnavn knyttet til bussen.

Mandag 29. april: Tafatt politireaksjon mot støyende russebuss
Av Budstikkas overskrift, Tok kabel til musikkanlegg på russebuss etter gjentatte klager ser det ut som politiet har tatt affære med en av de rullende støykildene. Teksten viser noe annet. Kabelen er beslaglagt i 24 timer, så denne gjengen kan fortsette bråket i løpet av kommende natt. Det sender selvsagt et tydelig signal til andre bråkmakere: politiet sier “fy!” med høy stemme, og ellers skjer det ingenting.

Mandag 29. april: Intervju med russepresidenten i NRK Ekko
Russepresidenten ble intervjuet av Brita Garden i programmet Ekko på NRK P2 26, april. Der mente han fortsatt at pressen burde vise hensyn til russen. Han er selv med på en russebuss, men siden intervjuet skjedde før helgen, fremgår det ikke om han var involvert i noen av de 20 oppdragene politiet hadde i tilknytning til russ natt til i dag.

Fredag 26. april: Russestyret vil at andre skal ta hensyn til russen!
“Vis hensyn til russen”. Denne setningen står i et innlegg i Aftenposten tirsdag etter påske, skrevet av tre medlemmer av russens Hovedstyre. Oscar Christopher Husebye er russepresident, Ingrid Cecilie Lie Krokeide er visepresident og Iselin Andresen Olafsen er pressesjef. Samme dag begynte russebussene sin hensynsløse aktivitet, slik Budstikka forteller om under overskriftene Fem russebusser måtte forlate Fornebu (tirsdag), Russebråk: Politiet nedringt (torsdag) og Over 20 støyklager på russen (fredag). Hvorfor skal man ta hensyn til folk som plager andre på denne måten?

Fredag 26. april: Bærumsbusser og medlemmenes navn
Oversikten over russebusser er fortsatt i arbeid, og omfatter pr. dags dato åtte busser med ca. 70 navn: Rucker Park (Eikeli), Shimmy-Disc (Eikeli), Rockwilder (Eikeli), Hjemmefronten (Eikeli/Stabekk), New Decade (Sandvika), Disco Inferno (Sandvika), Grunge (Sandvika) og Badmon (Dønski).
Oversikten er ikke komplett  uten bussens registreringsnummer. Det mottas med takk til ttt@skoletjenesten.no!

Fredag 26. april: Tidligere omtale i bloggen av årets russetid
For sammenhengens skyld tar jeg med en liste over de første innleggene her i bloggen om årets russ:
Russetiden er i gang (17. 08.2018)
Tilbakeblikk 24.08.2018
Tilbakeblikk 12.10.2018
Tilbakeblikk 26.10.2018

(Innlegget ble påbegynt 26.04.2019 og fullført 17.05.2019)
2 kommentarer

___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Kontakt med offentlige etater

For et par tiår siden arbeidet jeg i et firma med ca. 20 ansatte. Der kunne det hende at telefonen ringte, sentralborddamen svarte og en guttestemme sa: “Det er Jens, kan jeg få snakke med pappa”.  Telefonen ble alltid satt over til riktig person. Noe slikt kommer dagens barn ikke til å oppleve, men de har jo direkte kontakt fra egen til pappas mobiltelefon. Vi andre, derimot, som av og til må prøve å finne ut av ting på gamlemåten, vi sliter.

Bærum kommune har både telefonnummer og e-postadresse. Men førstevalget (fra kommunens side) er “Chat med oss her!” Men er ikke chat et forbudt narkotisk stoff?

For en tid siden hadde jeg et spørsmål til Bærum kommune, og var ikke helt sikker på hvor i kommunen jeg skulle henvende meg. Etter forgjeves leting på kommunens nettsider, ringte jeg “Veiledningstorget”, det som tidligere het sentralbordet i kommunen. Der svarte Astrid, som etter at jeg hadde beskrevet mitt problem, straks visste hvem som kunne svare og satte meg over. Men ingen tok telefonen, så etter en stund kom jeg tilbake til Astrid. Hun prøvde en annen i samme avdeling, deretter enda én  – i alt fem forsøk, og på det siste var det en som svarte. Det hjalp lite, for etter tre sekunder ble samtalen brutt. Optimistisk ringte jeg på nytt til Veiledningstorget, og denne gangen fikk jeg snakke med Nina. I håp om å slippe å gjenta den lange beskrivelsen om mitt problem, spurte jeg om det var mulig å bli satt over til Astrid. Det var ikke mulig. Da ga jeg opp, og avsluttet samtalen. Etter en times tid fikk jeg tekstmelding, trolig fra den som hadde tatt telefonen på Astrids femte forsøk, med følgende innhold: “Kan ikke prate nå. Send e-post til h… eller tekstmelding til 92…” Nå var årsaken til at jeg brukte telefonen til samtale (det den opprinnelig ble laget for), at mitt problem ikke lot seg løse pr. tekstmelding eller e-post. Så problemet er fortsatt uløst.

Bærum kommunes nye avfallsbeholdere (det heter ikke lenger søppeldunk).

For et år siden fikk ble den nye renovasjonsordningen innført her på bruket. Da sto en flunkende ny toroms søppeldunk med hjul  på gårdsplassen. Den kom på hentedagen for søppel her, og søppelsekken – den siste som skulle hentes etter gammel ordning – var helt full. Bilen pleier å komme i løpet av formiddagen, så da klokken hadde passert 14.00 uten at den hadde dukket opp, fant jeg det tryggest å ringe kommunen. Jeg kunne sendt melding via kommunens nettsider, men siden sekken var full, ville jeg forsikre meg om at meldingen nådde frem slik at sekken ikke ble stående til mandag. Dette var forbausende vanskelig for den som tok telefonen å forstå. Hun ble sikkert forvirret av at jeg fortalte at den nye søppeldunken var kommet samme dag, og jeg tror kanskje hun mente at jeg skulle tømme den fulle sekken over i dunken og vente på neste tømming. Etter hvert forsto hun at sekken måtte hentes av søppelbilen, og forsikret meg om at de helt sikkert kom. “De holder på til kl. 22, og hvis sekken ikke er hentet da, må du ringe på mandag.” Nå var det var ikke så interessant for meg å oppbevare en full søppelsekk pluss det avfallet som tre husstander kom til å produsere i løpet av helgen. “Da må jeg heller ta hånd om sekken selv, ” sa jeg og spurte om Rådhusets eller Kommuegårdens inngang var det beste stedet å plassere den. Det fikk jeg vel egentlig ikke noe svar på, men jeg fikk inntrykk av at hun jeg snakket med, ikke likte spørsmålet. Heldigvis ble sekken hentet.

Bekreftelse og henleggelse mottatt samme dag fra samme person i politiet. Men i hver sin konvolutt.

Så vidt jeg kan huske, har jeg ikke anmeldt noe eller noen til politiet før i fjor. Da måtte jeg anmelde en skade på hagegjerdet for å få reparasjonen dekket av forsikringen etter at en ukjent bil hadde kjørt inn i gjerdet. Anmeldelsen ble gjort på politiets nettsider, og etter noen uker kom først bekreftelse på at forholdet var anmeldt og deretter henleggelse. Bare et par måneder senre måtte jeg anmelde igjen. Da ble stakittgjerdet ved innkjørselen rygget ned av en varebil som skulle snu. Dette var også en som valgte å forlate stedet uten å si fra, men beboerne i 1. etasje i hovedbygningen satt og så på det hele og tok nummeret. Jeg hadde trening fra forrige skade, og sendte nettanmeldelse med alle de opplysningene jeg hadde. “Allerede” etter et par uker fikk jeg e-post om at denne anmeldelsen måtte gjøres på politistasjonen, noe jeg gjorde neste dag. Og da ble det fart på sakene! Allerede 21. juli var både bekreftelse og henleggelse klar, begge underskrevet av samme polititjenestedame. Politiet har trolig en avtale om å skaffe postverket arbeid, for svarene var fordelt i to forsendelser.

Jeg forsøker å ha minst mulig med offentlige etater å gjøre. Det kommer jeg til å fortsette med.

(Innlegget ble påbegynt 27.10.2017 og fullført 28.10.2017)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Russetiden er i gang

8. juni avsluttet jeg denne bloggens dekning av årets russ, og skrev: “Jeg har allerede begynt forberedelsene til neste år, og kommer tilbake til det.” I denne sammenhengen kom “neste år” raskere enn jeg hadde trodd. Russen 2019 begynte sin feiring i Hellas i juli 2018, og for å markere hvilken kultur de er blitt tilført i løpet av 13 års skolegang, skjedde det bl. a. med slåsskamper.

Siden slutten av juli har jeg samlet i alt 16 klipp fra ulike medier om 2019-russens feiring – hittil. La meg trekke frem noe av dette:

  • En 16-åring, som altså begynner på videregående skole nå, sier i et intervju med Budstikka at “det blir nok russebuss”. Etter min oppfatning må noe være gått helt over styr når feiringen av fullført utdannelse er det som står i hodet på en som skal begynne på de siste tre årene.
  • Debatt om russefeiringen er ikke noe nytt. Det nye er at debatten kommer før skoleåret har startet. To lektorer mener skolen og foreldrene bør ta ansvar, og en rektor påpeker at russetiden har endret seg og nå er gjennom-kommersialisert.  En politiker vil flytte russetiden til etter eksamen, og får støtte for det.
  • PR-sjefen for 2018-russen beskriver den innledende russefeiringen i Hellas i et intervju i Dagsavisen (jeg går ut fra at han er ordrett sitert): “På dagen er man på utendørs poolklubb med musikk og hele pakka eller på hotellet. Man kødder og koser seg. Når klokka nærmer seg sju, dra man hjem, skifter, chiller og vorser. Så er det klubb til klokka fire på morgenen. Så opp igjen neste dag og på’n igjen.” Dette er et tankekors for en innsender i Aftenposten, som sammenlikner russsens sydenfeiring med utenlandsk ungdom som kommer til Norge for å plukke jordbær og tjene til livets opphold.
  • I et intervju i NRK Dagsrevyen ga politiførstebetjent Johan Benitez klart uttrykk for politiets syn på russefeieringen. Han sa omtrent dette: “Jeg vil at vi skal ha en samfunnsdebatt knyttet til russetiden. Det handler om at det er et brytningspunkt her mellom det å ha en fest og feire noe, kontra den produksjonen av lidelse som vi ser nå. Med det mener jeg straffesaker som gjelder seksuallovbrudd, narkotika, festing og ordensforstyrrelser – alt knyttet opp mot russetiden, som nå begynner det første året på videregående.”

Utgangspunktet mitt for å følge russen var at de forstyrret nattesøvnen min. Etter hvert har jeg skjønt at dette dreier seg om noe mer, og kommer nok tilbake til saken. For de som synes reportasjene om 2019-russens allerede påbegynte feiring er for begredelig å følge med på, kan jeg tilby en bildereportasje av NTB/Scanpix fra russetiden for 60 år siden. Da gikk utenlandsturen til København, og den var siste sprell i russefeiringen, som begynte 17. mai om morgenen. Og eksamen var i begynnelsen av mai.

Russepresident i 1958, Per Musæus, og nykåret russeprinsesse Nina Svendsen. Klikk på bildet for å se NTB-Scanpix’ bildereportasje fra russefeiringenn 1958.

(Innlegget ble påbegynt 14.08.2018 og fullført 16.08.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Å leie bil hos Hertz

Så stor blir bulken hvis man prøver å flytte gjenstridige betongsøyler med bilens venstreside. Det var nok for karosseriverkstedet å henge fingrene i.

Med bilen min prøvde jeg i april å flytte en av søylene som holder parkeringshuset ved Helgerudhallen oppe. Kaskoforsikringen dekker også leiebil mens min egen bil er til reparasjon. Det ga  interessante erfaringer med Hertz bilutleie.

Leiebilen ble bestilt gjennom RøhneSelmer da jeg bestilte verkstedplass der. Det resulterte i tretten tekst- og e-postmeldinger fra Hertz bilutleie. Den første var en e-post som bekreftet at bilen var reservert, med lenke til “Online innsjekk”. Der måtte jeg fylle ut fullt personnummer for å fullføre, så det var uaktuelt. Men i e-posten sto det at man kunne kontakte Hertz RøhneSelmer Sandvika om leiebilen, så jeg tenkte dette kunne ordnes når jeg skulle levere min bil til reparasjon og hente leiebilen.

Men dagen før bilen skulle leveres på karosseriverkstedet, det var en søndag, våknet jeg litt over syv av tekstmeldingslyden på telefonen. Det var Hertz, som ville at jeg skulle bekrefte reservasjonen – “her og nå”, som det sto. Samme melding kom pr. e-post, igjen med lenke til “Online innsjekk”. 15 minutter senere (mens jeg sov) kom ny e-post, denne gang med meldingen “Leiekontrakten din er klar”. Men noen timer senere kom ny tekstmelding og e-post med følgende tekst: “Du har glemt å bekrefte din leiebilreservasjon! Vennligst gjør det nå.”

Leiebil var jeg nødt til å ha mens min egen bil var på verksted, så jeg gjorde et nytt forsøk med “Online innsjekk”. Denne gangen prøvde jeg å gå videre uten å fylle ut personnummer, og fikk følgende melding med rød skrift: “Du må oppgi fødselsnummer (førerkortnummer)”. Førerkortnummeret er ikke så følsomt som personnummeret, så det fylte jeg ut, og kontrollerte nøye at det var riktig skrevet inn. Resultatet var en ny melding med rød skrift: “Førerkortnummer er ikke gyldig”. Jeg skjønte at her måtte det menneskelig kontakt til, og ringte, først til Hertz sentralt, så til nummeret jeg hadde fått på e-post til Hertz RøhneSelmer. Begge steder hadde kontortid mandag – lørdag, men ikke søndag. På Hertz nettsider fant jeg “chat” og klikket på det, med følgende resultat:

Som siste utvei sendte jeg en e-post til reservation@hertz.no: “Forsøker å bekrefte reservasjonsnummer SP700147938, men får oppgitt at mitt førerkortnummer, som er riktig inntastet, ikke er gyldig (se vedlegg).” “Allerede” utpå ettermiddagen neste dag fikk jeg svar fra Joacim Christiansen hos Hertz: “Ettersom denne bestillingen er en erstatningsleie, vil jeg dessverre ikke få opp noe i mitt system rundt leien din. Hvor skal du hente og levere bilen? Så kan jeg videresende henvendelsen din til de som kan hjelpe deg. Ha en fin dag.”

Så jeg troppet opp hos RøhneSelmer i halvåttetiden mandag 18. juni, spent på om jeg ville få noen leiebil eller om jeg bare måtte returnere med min egen og gjøre ny verkstedbestilling. Men leiebilen var klar, og nødvendige data ble registrert ved hjelp av mitt førerkort.

Ford Fiesta er liten og vanskelig å få på seg, og det er rart og dels skremmende å sitte nesten helt nede på bakken og se opp på trafikken.

Med litt besvær klarte jeg å få på meg den lille Fiestaen, som i størrelse er ca. 25 prosent av den Transit-varebilen jeg vanligvis kjører. Jeg vred om tenningen, det kom et lydsignal og jeg kunne lese dette på den lille skjermen midt på dashbordet:

Jeg fant ingen synlige feil på dekkene, og reiste hjem med bilen. Jeg brukte den minst mulig, for det er en prøvelse å sitte helt nede på asfalten og se opp på trafikken. To uker måtte jeg slite med dette. Men jeg ble på et vis muntret opp (ikke oppmuntret) av Hertz, som sendte denne e-posten da jeg hadde hatt bilen i elleve dager:

Tirsdag 3. juli kunne jeg endelig levere leiebilen og ta min egen bil i bruk igjen. Forhåpentligvis er det lenge til neste gang jeg trenger leiebil under verkstedopphold, og kan jeg velge, blir det i hvert fall ikke en leiebil fra Hertz. Dette leiebilfirmaets evne til kommunikasjon med sine kunder er ikke verdig betegnelsen kommunikasjon!

(Innlegget ble påbegynt 03.07.2018 og fullført 18.07.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Årets russ pr. 8. juni

Oppdateringen av denne siden ble avsluttet 8. juni 2018.
Av tekniske grunner viser datoen under overskriften noe annet.

Program 2 i NRKs serie Generasjoner heter Den ville russetiden. Der møter vi Oslos russepresident fra 1966-tallet, en 90-tallsruss fra en liten bygd nordpå og en Bærumsruss og medeier av russebuss fra 2017.

Asker-og Bærumsbusser 2018____Budstikka-klipp om årets russ
Fargekodene viser busser med  bare gutter (lysblå) eller bare jenter(lyserød) som medlemmer (i henhold til registrerte navn). Tallet på medlemmer (kolonnen lengst til høyre) angir hvor mange navn som er er registrert. Det er nå  tilknyttet navn (eier og/eller medlemmer) til alle bussene, men navnene blir ikke vist.

 

Asker-og Bærumsbusser 2018____Budstikka-klipp om årets russ
De nyeste klippene ligger øverst. Klippene åpnes i eget vindu.

31.05.2018
______Du skal være glad for at politiet vil bruke tid og ressurser paa russen

29.05.2018
______Delte oppfatninger om årets russefeiring

24.05.2018
______Politi og røvere

19.05.2018
______Alle skal med
18.05.2018
______Fjorårsruss ble slått og sparket av 2018-russ
17.05.2018
______Russekort bedre enn fotballkort
16.05.2018
______Politiet: De som ringer om russestøy er fortvilte
15/5/2018
______Masseslagsmål med russ i Sørkedalen
12.05.2018
______Russen – elsket og hatet
10.05.2018
______Russebuss avskiltet etter gjentatte advarsler
09.05.2018
______Russ jaget fra hotell
06.05.2018
______Eldre rullet med russen: Litt-spetakkel er bra. Det er for lite av det på Risenga
06.05.2018
______Vurderer å stenge McDonalds om natten
04.05.2018
______Slik så det ut da russen forlot nattens fest
04.05.2018
______Sak henlagt etter at russebuss brant opp
04.05.2018
______Politiet: Folk begynner å bli lei av å bli holdt våkne
03.05.2018
______Politiet om russefeiringen: Ungdommen og foreldre må selv bidra til å skape ______endring
03.05.2018
______Russetiden skal være morsom, men nå har det gått for langt
02.05.2018
______Vi krever en trygg russetid
02.05.2018
______Russejenter: Vi er helt sønderknust
01.05.2018
______Politiet bruker ressurser på russen som de heller ville brukt på andre
01.05.2018
______250 russ samlet seg og alle var sultne
30.04.2018
______Klagestorm til politiet om russebråk
29.04.2018
______Saga (18) fikk drømmetur med russebuss
29.04.2018
______Klager på russestøy – politiet kom til slutt
28.04.2018
______Til russens foreldre
28.04.2018
______Masseslagsmål og støy fra russen
28.04.2018
______Leide farlig rus(t)ebuss
26.04.2018
______Helsesøster bekymret for rusbruk
26.04.2018
______Rektor advarer foreldre om narkobruk i russefeiringen
26.04.2018
______Russebuss fratatt lydanlegg etter gjentatte advarsler
23.04.2018
______Nå er det russetid og klagetid
22.04.2018
______Politiet roser russen etter rolig start
19.04.2018
______Her går startskuddet for fire uker med russefest
19.04.2017
______Russ=rus sant? Ikke nødvendigvis.
19.04.2018
______Russen velger bort bussen
25.03.2018
______Samlet inn 872.000 til kreftkampen
18.02.2018
______Frykter økning i russevold – vil bortvise utenbys russebusser
25.01.2018
______Asker-russ inviterer til spleiselag

___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for siste utgave

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Share

Russefeiringen i nåværende form bør avvikles

Det som skiller dagens russefeiring fra feiringen før 1985, er russebussene. I Asker og Bærum er ca. 1/3 av avgangselevene (600-700 personer)  med på en russebuss. Disse bussene er på veien omtrent fra midnatt til om morgenen, dvs.  den tiden som er ansett som sovetid og der bl. a. borettslag har regler om tillatt støy. Det er da russen  “ruller” med musikk som er så høylytt at den forstyrrer søvnen hos de som bor langs veien, ungdommene konsumerer rusmidler (særlig øl) og de stopper noen ganger for å forsøple med ølbokser og annet avfall. Alt dette foregår helt anonymt, det eneste navnet som vises, er bussens navn (Concrete JungleSooul TrainPaper Street …). Men det er personer som står bak, og jeg har arbeidet for å finne disse.

Fargekodene markerer busser med bare guttemedlemmer (blå) eller bare jentemedlemmer (rosa).

Oversikten ovenfor over russebusser og tilknyttede personer har vært jevnlig oppdatert siden 22. april sammen med klipp fra Budstikka om årets russ. 25 russebusser fra Asker og Bærum var registrert hos Biltilsynet i slutten av april. Eierne av 14 av disse er enkelt funnet med bussens registreringsnummer. Deltakerne på bussene har det også vært enkelt å finne  (metoden oppgis ikke her). Sjåførnavn har jeg ikke prøvd å finne, men det er det viktigste navnet, siden sjåføren må være den som har størst ansvar for at hans/hennes kjøretøy driver med støyforurensning og forsøpling. Ingen av navnene jeg har funnet, står i tabellen ovenfor, men de finnes i registreringene på min PC. Jeg vurderer å gjenta arbeidet neste år, men tidligere, og kommer da kanskje til å legge ut navnene.

Min interesse for russefeiringen skyldes bl.a. at jeg bor ved en av de veiene der russebussene høres godt. Registreringen er en form for beskyttelse mot dette. I år har jeg inntrykk av at reaksjonene mot den formen avgangselevene velger for sin feiring, er flere enn tidligere. Bl. a. har tre politikvinner skrevet et innlegg i Budstikka der de advarer mot utviklingen. Én av dem reagerer også på de sosiale rammene rundt feiringen, noe som også var oppe i et innslag i NRKs Her og nå.

Etter vinterens mange saker knyttet til #metoo var det også tankevekkende å se dette innslaget i NRK Dagsrevyen 24. april:

Avgangselevene i den videregående skolen er myndige og bestemmer selv hvordan de vil feire at skolegangen er fullført. Men samfunnet bestemmer hva det vil godta fra avgangselevene.  Avgangselevenes nattevåk og utstrakte bruk av  rusmidler midt i oppkjøringen til eksamen er først og fremst et problem for dem selv, men det er også et samfunnsanliggende etter at elevene har nytt godt av tretten års gratis skolegang. Organisert bråk og støy som plager andre enn de som fester, er ikke akseptabelt. Til nå ser det ut til at alt dette har blitt godtatt. Det bør man ikke lenger gjøre.

(Innlegget ble påbegynt 10.05.2018 og fullført 11.05.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Russebussene kommer snart til en vei nær deg

I innlegget Tiltak mot støy fra 2018-russen inviterte jeg til en slags dugnad for å hindre russestøy. Det har ikke akkurat vært noen stormende oppslutning om ideen, faktisk kan det se ut til at jeg blir helt alene. Første russetreff etter hva jeg har funnet ut, foregår i kveld på Tryvann, og så skal det vel “rulles” etterpå. Så selv om jeg blir alene, har jeg klargjort bilen med trafikk-kamera, håndholdt lyskaster m.m., og høyner beredskapen fra nå.

Budstikka offentliggjorde denne listen over dekknavnene på årets busser. Selv har jeg tilføyd skolen bussen sogner til der det er kjent.

Jeg bor bare 500 meter i luftlinje fra en av fjorårets “festplasser”, så  jeg hører det straks bråket er i gang der. Russens ferd dit har heller ikke pleid å være lydløs, og adkomstveien går rett forbi min ringe bolig. Ellers kan det hende at også jeg drar ut og “ruller” for å se og høre hva som foregår langs veien. Om noen av denne bloggens lesere i Bærum har noe å rapportere, så gjør det. Jeg har tenkt å føre en detaljert logg over hva jeg observerer, og planlegger å legge den ut her, med daglige oppdateringer om det viser seg nødvendig. Fyldig reportasje loves også, hvis det er noe å rapportere om. Foreløpig holder jeg meg til listen over årets busser fra  Asker- og Bærum, der jeg selv har tilføyd hvilke skoler de sogner til.

Det er en stund siden jeg selv var russ, som jeg skrev om i innlegget Russetid før og nå for snart ett år siden. Jeg unner gjerne årets avgangselever i den videregående skolen en feiring av at tretten års skolegang er fullført. Men jeg ville nok anbefale en mer verdig feiring enn det man får inntrykk av gjennom de såkalte “russelåtene” og nettsidene for noen av bussene (ingen lenker til det, det faller utenfor denne bloggens grenser for sømmelighet). Og jeg synes det er et rimelig krav at feiringen ikke går ut over andre. Listen over nyhetsoppslag i Budstikka fra russetiden 2017 bør ikke være til inspirasjon for årets russ.

(Innlegget ble påbegynt 17.04.2018 og fullført 19.04.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Fryktkultur i Bærums kommuneadministrasjon?

I Kommunegården opplevde jeg at det hersker en viss fryktkultur.

Bakgrunnen for overskriftens spørsmål er at jeg for et par dager siden var innom Kommunegården for å levere et brev og få kvittering for at det var mottatt (en diskusjon med en av kommunens etater gjør dessverre slik prosedyre nødvendig). I løpet av de 20 minuttene (!) det tok, var jeg i kontakt med fire forskjellige personer, hvorav den siste etter hver lot seg overtale til å motta brevet og signere min medbrakte kvittering.

Innerst i Kommunegårdens “ankomsthall” ligger postmottaket, der man kan få kvittering for levert post. Av sikkerhetsgrunner er døren låst, så man må ringe på. Etter tre forsøk og ikke tegn til svar ga jeg opp og gikk til disken innenfor inngangen.

“Veiledningstorget” kaller Bærum kommune denne disken. Der utspant følgende samtale seg (gjengitt etter hukommelsen) mellom meg (TO) og veiledningstorgmedarbeideren (VT):
TO: Jeg har ringt på tre ganger i postmottaket, men ingen svarer.
VT: Nei, han dro ut.
TO: Kan du ta brevet og kvittere for mottak?
VT: Nei.
TO: Vet du hvor lenge postmottakeren blir ute?
VT: En halvtimes tid.
TO: Er det noe annet sted jeg kan levere og få en kvittering?
VT: Nei.

Etter å ha tenkt meg om litt kom jeg på at brevet kanskje kunne leveres direkte til etaten som skulle ha det, og vendte tilbake til “Veiledningstorget”:
TO: Hvor holder Tekniske tjenester til?
VT: 3. etasje.
TO: Kan jeg levere brevet der?
VT: Ja.
TO: Det kunne du sagt da jeg snakket med deg for et øyeblikk siden.
VT: Du spurte bare om jeg kunne kvittere.

I 3. etasje fant jeg resepsjonen for Plan og bygning, som var det nærmeste jeg kom Tekniske tjenester. Der satt tre personer. Den nærmeste var ledig, og jeg fremførte mitt ærend. Han viste til kollegaen som satt i telefonen. Jeg ventet et par minutter til hun var ledig.

Da jeg igjen hadde fremført mitt ærend, spurte hun hva brevet gjaldt, og jeg forklarte det kort. Hun meddelte da at  jeg befant meg hos Plan og bygning, og at saken ikke gjaldt dem. Jeg forklarte at resepsjonen hadde oppgitt at Tekniske tjenester, som brevet var til, holder til i 3. etasje. Hun gikk da for å spørre en kollega (en overordnet?) om de kunne motta brevet og kvittere for mottaket. Etter et par minutter vendte hun tilbake i følge med en annen dame.

Jeg fremførte for tredje gang mitt ærend, denne gang for den sist ankomne. Hun spurte hva brevet gjaldt, og jeg forklarte det igjen kort. Jeg kan nok ha vært litt irritert da jeg gjorde det, for hun ba meg roe meg ned. Hun mente at jeg kunne sende brevet i posten, så jeg måtte fortelle henne at jeg da ikke får noen kvittering, Da jeg så gjentok at jeg hadde prøvd å levere brevet i postmottak og resepsjon og var blitt sendt til Tekniske tjenester 3. etasje, lot hun seg overbevise og stemplet og signerte min ferdigskrevne kvittering.

At så mange ansatte ikke tør  å motta og kvittere for et brev, mener jeg tyder på det jeg kaller en fryktkultur, i hvert fall på de laveste rangtrinnene i kommunen. Den første av Bærum kommunes fire “hovedmålsetninger” er: “Bærekraftige tjenester som gir innbyggerne mulighet for økt selvhjulpenhet, mestring og læring.” (Bærum kommunes nettsider om kommunens “visjon”). Kommentarfeltet under dette innlegget står åpent for hvem som helst som kan forklare meg sammenhengen mellom dette målet og mitt forsøk på å få kvittering for et levert brev.

(Innlegget ble påbegynt 10.01.2018 og fullført 12.01.2018)
2 kommentarer

___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Kadettangen skal bli støysender

To foreteelser neste år kommer garantert til å lage mye støy her på bruket og ellers rundt Sandviksbukta. Den årvisse russetiden kommer jeg tilbake til i en senere utgave av bloggen. Det som her skal omtales, er et nytt, støyende arrangement fra neste år: en musikkfestival på Kadettangen i begynnelsen av juli. Bærum kommunes MIK-utvalg (Miljø/Idrett/Kultur) har ønsket og vedtatt dette uten å la seg affisere av at de dermed innfører økt støybelastning på nabolaget.

I januar skrev jeg om Kadettangen-konspirasjonen. Siden da har MIK-utvalget vedtatt å leie ut deler av den nye fjordparken på Kadettangen til festivalbruk  3. og 4. juli pluss noen dager før og etter til opp- og nedrigging. For utleien gjelder i første omgang standardvilkårene for arrangementer på friområdene i Bærum kommune, før det blir inngått avtale for det enkelte arrangementet. I januar-innlegget var jeg bekymret for støy

Den røde sirkelen markerer ca. 1 km avstand til festivalplassen på Kadettangen. Innenfor denne sirkelen blir støyen fra den planlagte Kadettfestivalen merkbar, unntatt for de som bor i ly av terrenget. Over sjøen rekker lyden lengre.

fra festivalen, med Extrema Outdoor på Kalvøya friskt i minne som et skrekkeksempel. I standardvilkårene er støy ikke nevnt spesielt, men to punkter omfatter trolig dette:
___– Arrangør må selv sørge for å innhente nødvendige
___- godkjenninger og tillatelser.
___– Arrangør må sørge for å varsle om hendelsen i god tid slik at
___- berørte parter / nærmiljø / naboer o.l. blir orientert om
___- arrangementet. I tillegg må det informeres om alternative
___- arealer / turveier som kan benyttes mens arrangementet pågår.

“Nødvendige tillatelser” omfatter i det minste polititillatelse. Men hva med søknad til Folkehelsekontoret, som bl. a. har støy som et av sine arbeidsområder? Gjør Folkehelsekontoret undersøkelser på forhånd av hvordan støy fra Kadettangen rammer omgivelsene? Har de retningslinjer for tillatt festivalstøy? Og hva med beboerne på Nesøya, som er midt i “skuddlinjen” for festivalhøyttalerne, men som bor i en annen kommune (Asker)?

“Å varsle om hendelsen i god tid” til naboer o.l. er en øvelse jeg imøteser jeg med spenning. Det medfølger kanskje et tilbud om reise og opphold til et fredelig sted den tiden eiendommen blir støybelastet av Festivalen? Det er egentlig uinteressant for meg, jeg foretrekker å velge tidspunkt for min eventuelle reisevirksomhet selv.

MIK-utvalget behandlet saken om nye Kadettangen som festivalområde 16. mars og 15. juni. Hverken i saksdokumenter eller under debatten drøftes støy fra arrangementet. Den eneste som sier noe om støy, er Yngve Bjerke i møtet 15. juni, og det høres slik ut

(Bærum kommunes opptak av møtet kuttes brått etter 16 minutter, så noen kan ha snakket om støy senere). Så vidt jeg har klart å finne ut av saksforberedelsen i MIK-utvalget, er innføring av en ny støykilde på Kadettangen ikke vurdert i det hele tatt. Dette er ganske påfallende tatt i betraktning at det var det ene temaet som fikk stor oppmerksomhet under forrige festival i området (det andre var narkotikabruk). Én forklaring kan selvsagt være de aktuelle politikernes bosted. Av 21 representanter og varerepresentanter som har deltatt i de to møtene, bor fem i det jeg på kartet ovenfor har antydet som støyrammet område, men bare to av disse adressene (Jongskollen og Anthon Walles vei) ligger “i skuddlinjen”. Disse to møtte forøvrig som vara i junimøtet.

Vi har m.a.o. mulighet for å få en reprise av det som hendte da Extrema Outdoor søkte om å gjenta sin festival i 2011. Politiet var skeptisk, og skrev bl. a. dette i sin uttalelse til søknaden:
___“Til tross for at arrangement som sådan var vellykket og veldrevet ___fra arrangør, så har politiet gjort seg opp en mening som går på at ___denne arrangementstypen på Kalvøya ikke er å anbefale. Det er i ___forhold til støyplage for omgivelsene og at det til slike ___arrangement er utstrakt bruk av narkotika som gjør at politiet ___stiller seg negativ til å gjennomføre dette på nytt.”
Politikerne innvilget søknaden, bl. a. med begrunnelsen “å sette Sandvika på kartet”. Festivalen fikk bred presseomtale p.g.a. støy og narkotikabruk …

Noe annet som også burde bekymre politikerne som har vedtatt å leie ut, er hvem de leier ut til. Dette problemet nevnte jeg allerede i januar. Etter at utleien ble vedtatt, har de tre leietakerne gått konkurs med festivalen Norwegian Wood og har røket uklar med hverandre. Det burde jo være av interesse for lokalavisen Budstikka, men det er Dagsavisen, lokalavis for Oslo, som forteller om saken.

(Innlegget ble påbegynt 26.11.2017 og fullført 01.12.2017)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no