Alle innlegg av Torgeir Oma

Listhaug-mani og KrF-brosjyre

I forrige blogg påpekte jeg at uttrykket “sleike imamer oppetter ryggen” er konstruert av mediene, og at Sylvi Listhaug ikke har sagt dette (selv om det hun sa, var nokså nær). Likevel (min blogg blir ikke lest av mange nok!) har det vært nok av referanser til dette uttrykket og påstander om at Listhaug har brukt det. Det gjelder bl.a. Dagsavisen, og jeg synes det er i nærheten av sitatfusk når Arne Strand i kommentaren Knivene kvesses i Dagsavisen “siterer” Listhaug, som “…fyrte .. av et verbalt skudd mot Hareide: «Hareide og andre politikere sleiker imamer oppetter ryggen»”. Hans kommentar ville vært like interessant uten denne feilopplysningen.

Sylvi Listhaug klarte i hvert fall å få medier og politikere til å snakke om akkurat det hun ville de skulle snakke om. Slikt gir seg gjerne etter noen dager, men NRK har holdt det gående. Der har tydeligvis alle instruks om å snakke mest mulig om Listhaug. I Nyhets-morgen mandag 14. august ble utenriksminister Børge Brende intervjuet av Anne Jetlund Hansen. Temaet var bistand til utdanning, og da er det “naturlig” å bringe inn hva Sylvi Listhaug har sagt. Å holde styr på lydklippene med og om Listhaug er åpenbart ikke like naturlig.

Hovedinnslaget med Sylvi Listhaug denne morgenen kom i Politisk kvarter litt senere i sendingen. Programmet er utvidet til 20 minutter i forbindelse med valget. Denne mandagen valgte man å fylle halve sendingen med et intervju der Sylvi Listhaug ikke vil beklage sin ordbruk i debatten med Knut Arild Hareide i forrige uke. Resten av sendingen gikk med til samtale med eks-partilederne Kristin Halvorsen (SV) og Jan Petersen (H) om hvordan de tror dagens partiledere har det, og om valgkampen da de var partiledere.
Ikke-beklagelse og ikke-partiledere – det er topp informasjon før årets stortingsvalg!

Det eneste seriøse bidraget jeg hittil har registrert i valgkampen, er en brosjyre fra Kristelig Folkeparti. Den lå i postkassen mandag, og over åtte A5-sider kan man der lese hva de fem toppkandidatene på Akershuslisten vil arbeide for. hvem som står på Akershuslisten, hva Akershus KrF vil arbeide for, og argumenter for å stemme KrF. Det er forresten ikke helt sant at man kan lese dette, for det er brukt en skriftstørrelse (8 punkt) som folk i min langt fremskredne alder trenger briller og forstørrelsesglass for å tyde. Ekstra utydelig var siden 10 gode grunner til  stemme KrF, der det var brukt en spraglete bakgrunn for teksten. Kan det tenkes av de som har stått for trykkingen (Østfold Trykkeri AS) sympatiserer med andre partier enn KrF?

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig!

Fjollete kjerringer med innskrumpede hoder

Overskriften falt meg av en eller annen grunn inn da jeg samlet  tankene for å skrive, og den er ikke myntet på noen av dem som er omtalt i dette innlegget. Den er for øvrig lånt fra Hulda Holtvedt (Oslokandidat ved årets valg for Miljøpartiet de grunne), som brukte denne overskriften i et innlegg som fast kommentator på Aftenpostens ungdomsside Si;D (se Gammelmannsprat her i bloggen i januar).

Klikk for å lese Hege Ulsteins kommentar

For tre uker siden skrev jeg innlegget Stemmerett og moral med utgangspunkt i Aftenposten-kronikken Uvitende, uansvarlige og irrasjonelle borgere har en moralsk plikt til å avstå fra å stemme av universitetsfilosofene Kristian Skagen Ekeli og Espen Gamlund. Denne kronikken har også Dagsavisens Hege Ulstein lest, påstår hun. Det skal ha skjedd på en strand i Hellas. Der må det ha vært svært varmt, for vurdert ut fra det hun skriver om kronikken i Dagsavisen, kan hun ikke ha lest mer enn overskriften. Den er provoserende, men Ulstein vet vel at overskriften ofte ikke blir bestemt av artikkelforfatterne, og burde lest videre.

På grunnlag av den provoserende overskriften gjør Ulstein et forsøk på å argumentere mot kronikkforfatterne. Deres påstander kan sammenfattes i seks punkter.  Ulstein vil “… plukke dem ned, en etter en.” Men hun bruker resten av kommentaren til assosiasjonsrekker rundt to av kronikkens eksempler uten å gå inn på ett eneste argument.

Det hun derimot gjør i rikelig monn, er å karakterisere kronikken og kronikørene. Her er listen over det jeg vil kalle invektiver av ulik tyngde, kopiert direkte fra Ulsteins kommentar:
– den surrealistiske Aftenposten-kronikken
– dette drapsforsøket på demokratiet
– de tviholder på å være uvitende, irrasjonelle og uansvarlige
– Tanken er ikke bare ekstremt arrogant, den er farlig.
– uspiselig
– ville påstander
– skrive rørete kronikker
– Det har vært like latterlig – eller uvitende, uansvarlig og
__irrasjonelt, om du vil
– filosofigutta på tur
– filosofiprofessorer som har gått seg vill i et parallelt, kontrært __univers stappfullt av krakilsk liksomargumentasjon

Det var muligens da jeg hadde satt opp denne listen at jeg kom på overskriften til dette innlegget. Men som nevnt i liten skrift øverst: Den er ikke myntet på noen som er omtalt her.

Mens Hege Ulstein slutter seg til alle de som roper “fy, fy” til kronikken av de to universitetsfilosofene, gir Egil Ulateig uttrykk for sin uenighet (jeg tror han er uenig med kronikkforfatterne) ved å gjøre en vri på deres problemstilling, og spør i Aftenposten: Burde politikere ha lov til å stille til valg?

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig!

Alternative fakta – Uke 33



___________________________________________________________________________

AF-1: Dyreliv 1: Det er et rikt dyreliv her på bruket, og vi tar vare på det så godt vi kan. Tidligere i sommer tok det ti minutter lengre tid enn vanlig å klippe plenen fordi humlene som mesket seg med hvitkløver, måtte jages unna så de ikke ble plenklippermat. Forrige uke hadde krabaten på videoen

forvillet seg inn i huset, og det var et svare strev å få den ut igjen. Etter et søk på nettet tror jeg det er en gullbasse.

oooOOOooo

AF-2: Dyreliv 2: Det er mer planteliv enn dyreliv på bruket, bl. a. 18 epletrær. Bestøvningen om våren tror jeg for det meste utføres av lokale humler. En av disse hadde fullført sin tjeneste og lå død på gårdsplassen nylig. Den hadde fortjent en ærefull begravelse, men jeg lot den ligge, og den ble nok fuglemat.

.

.

oooOOOooo

Budstikkas nettavis 16. august.

AF-3: Engstelig politiker: Det fremgår av Budstikka at Rasmus Hansson, eneste stortings-representant for Miljøpartiet de grunne, er redd for matjord. Med sin partibakgrunn burde Rasmus Hansson vite at matjorden ikke er farlig, selv om den kan inneholde metemark og andre småkryp.

.

.

oooOOOooo

Dagsavisen 21. juli.

AF-4: La de unge slippe til: Dagsavisen kan fortelle at unge skal bygge KFUM. Ettersom forkortelsen står for Kristelig Forening for Unge Menn, er vel dette en like stor sensasjon som at ungdom fyller medlemslistene i AUF, Arbeidernes UngdomsFylking.

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig!

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 32, årgang 2

Litt mye valgstoff denne gangen? Mine unnskyldninger er at stortingsvalget preger mediebildet, og at jeg prøver å se det fra min egen, sære synsvinkel. Når valgkampen blir så nøktern og saklig som jeg vil ha den, skal andre temaer få større tyngde. Det blir vel omtrent på samme tid som alle potetene er like store.

___________________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg.

Share
Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 39. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
_________________________________________________________________

SIDEN SIST:

Koreakrigen

I dag er det 64 år siden Sovjetunionen prøvesprengte sin første hydrogenbombe (atombomber av den typen som ble sluppet over Hiroshima og Nagasaki mot slutten av 2. verdenskrig,  hadde Sovjetunionen hatt siden 1949). Gjennom fire tiår var trusselen om gjensidig utslettelse kanskje det som hindret den kalde krigen i å gå over til full krig mellom USA og Sovjetunionen.  På slutten av 1980-tallet ble de to statene enige om å redusere sine atomvåpen-arsenaler, men fortsatt har de nok våpen til å utslette verden flere ganger. I tillegg kommer det som finnes i nye atomvåpenmakter.

Den mest aktuelle atomvåpenmakten nå er Nord-Korea, som prøvesprengte sin første atombombe i 2006 og sin første hydrogenbombe i 2016. Landet har siden 1998 foretatt mange prøveoppskytinger av langdistanseraketter, som foreløpig “bare” kan bære konvensjonelle våpen, men som etter hvert også kan utstyres med atomladninger. Internasjonale forsøk på å hindre at Nord-Korea blir en reell atomvåpenmakt, har hittil ikke lyktes.

Koreakrigen varte fra 25. juni 1950 til 27. juli 1953. Da ble det sluttet våpenhvile, men formelt er det fortsatt krigstilstand mellom Nord-Korea og FN/USA (den amerikanske intervensjonen støttet seg på et vedtak i FNs sikkerhetsråd). For tiden ledes de to landene

To kjempebabyer i verdenspolitikken.

av henholdsvis Kim Jon Un og Don Ald Trump, to kjempebabyer der den eldste av dem har begynt å ta etter den yngste i stil når han omtaler den andre.

Ekspertene sier at det er lite sannsynlig at våpenhvilen i Korea blir brutt. Programserien The inquiry på BBC World Service har behandlet Nord-Korea i tre programmer og sier i det siste at om spenningen i Korea skulle gå over til krig, blir det helt forferdelig, først og fremst for de som bor i denne delen av verden. BBC-programmene er tilgjengelig på nett, og anbefales:
27.01. 2015: What does Kim Jong Un want?
08.05.2017: How did North Korea get the bomb?
31.07.2017: What would war with Nort Korea look like?
Dagens utgave av BBCs The World this Week har kommentarer til den aktuelle situasjonen.

Før atomnedrustningen mellom USA og Sovjetunionen kom i gang, var faren for atomkrig så reell at den ga seg utslag i galgenhumor, i hvert fall på vestlig side. Amerikaneren Tom Lehrer er omtalt tidligere her i bloggen (Alternative fakta uke 8 – Atomkrig). I filmen Dr. Strangelove (1964, regi: Stanley Kubrick) fremstilte Peter Sellers en lett gjenkjennelig parodi på Werner von Braun, raketteksperten som USA sikret seg etter Hitler-Tysklands sammenbrudd i 1945.

Filmen Krigsspillet (1965, regi: Peter Watkins) er absolutt ikke galgenhumor, men en fortelling om hvilken virkning et atomangrep på Storbritannia ville få. Filmen er så realistisk at jeg nøler med å legge lenke til den, og jeg advarer mot å se den alene og sent på kvelden.

For å avslutte litt mer optimistisk tar jeg med en nord-koreansk nyhetssending, gjengitt uten teksting av NRK. Hvilken optimisme!

___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig!

Listhaug i vinden

Aftenpodden torsdag 3. august handlet om valgkampen. Lars Glomnes sa bl. a.:  “… de (FrP) kommer til å pushe på og pushe på og snakke om dette (innvandring) til de får en eller annen slags reaksjon, og til noen biter på og er med i den debatten”. Trine Eilertsen sa bl.a.: “FrP har jo det “problemet” at innvandringen til Norge akkurat nå er så liten at det er ingen som står og ser på et konkret problem, så de er nødt til å gjøre det til en annen type debatt, og Sylvi Listhaug har jo de beste forutsetninger for å klare det “.

Senere på dagen viste det seg at FrP og Listhaug hadde lagt ut agn slik Aftenpodden antydet, og at Dagsrevyen hadde slukt det rått. Hovedoppslaget der var at Sylvi Listhaug oppfordret folk til å melde fra til UDI dersom de vet om flyktninger som drar på reise til hjemlandet. Intervjuet med henne ble etterfulgt av forutsigbare synspunkter fra KrF-leder Knut Arild Hareide og NOAS-leder Ann-Magritt Austenå. Ellers stusser jeg over flere sider ved Cato Husabø Fossens reportasje:

  • Det opplyses ikke i hvilken sammenheng Listhaugs oppfordring har kommet. Også om det var etter en henvendelse fra henne til Dagsrevyen, burde dette vært oppgitt.
  • Hvordan læreres plikt til å melde kommer inn, fremgår ikke, men jeg føler at intervjueren til en viss grad legger ordene i munnen på Listhaug når han med sitt oppfølgingsspørsmål  bringer inn det som senere ble gjort til en hovedsak: “… når barn forteller om kva dei har gjort i sommar?”.
  • Også senere i reportasjen synes jeg intervjueren tar stilling i saken: “Sjefen i Norsk organisasjon for asylsøkarar advarer mot Listhaugs mistenkeleggjering“.
  • KrF-leder Knut Arild Hareide spør retorisk om angiveri er en viktig norsk verdi. Listhaug sier at dette ikke har med angiveri å gjøre. Men overskriften på NRKs nettsider, også skrevet av  Cato Husabø Fossen, er: “Listhaug og Solberg ber nordmenn angi flyktninger på hjemreise”.

Det man ikke fikk vite i reportasjen, var hvor mange flyktninger som drar på besøk eller ferie til landet de har flyktet fra. Jeg har ikke sett at dette er blitt belyst i noen av de nyhetsmediene jeg holder meg til. Men på nettstedet Document.no skriver Hanne Tolg om dette. Document.no kaller seg “en motstemme” og  er i sine overskrifter på fornavn med Listhaug (“Sylvi ber folk melde fra …”),  men ikke med Støre og Hareide. Nettstedet forteller at UDI har 78 slike saker, men antyder at dette bare er toppen av isfjellet. Det henvises bl.a. til en sak fra asylmottaket i Bodø i 2014 og til at problemet er velkjent i andre land i Europa.

Listhaug la også ut et agn på fredag. Da konfronterte hun en imam som var invitert til en ungdomskonferanse, med hans synspunkter på steining og dødsstraff for blasfemi. Dette utspillet kom på 2. plass i Dagsrevyen fredag. Men det var først denne uken at hun fikk full uttelling. NRKs Politisk valgkvarter onsdag var viet “verdidebatten”, med Sylvi Listhaug og Knut Arild Hareide som deltakere. Det ble en hard debatt, der Hareide beskyldte Listhaug for løgn. Til Dagsrevyens reporter sa hun dette etter at Politisk valgkvarter var slutt:

Utsagnet “sleiker disse her oppetter ryggen” var ikke noe heldig ordvalg. Men hun nevnte ikke imamer, og utsagnet kom ikke i løpet av debatten med Hareide, slik Petter Oulie-Hauge påsto i introduksjonen til innslaget med henne.

I neste dags Politisk valgkvarter skulle Marianne Marthinsen og Siv Jensen diskutere økonomisk bærekraft. Slik begynte det programmet:

Det er nok strenge regler for hva slags uttrykk NRKs programledere får lov til å bruke. Vi får håpe at Trond Lydersen har sendt takkekort til Sylvi Listhaug som ga ham anledning til å si “sleike imamer” i ulike varianter fem ganger i løpet av tre minutter – i tillegg til å spille av det også han påsto var en del av gårsdagens Politisk valgkvarter.

Gratulerer til Aftenpodden som spådde nyhetsoppslagene om Fremskrittspartiet. Og gratulerer til Sylvi Listhaug, som har fått både medier og politiske partier til å snakke om det hun vil de skal snakke om. Men jeg tror egentlig at både hun og Fremskrittspartiet ville tjene på at hun velger litt mindre provoserende uttrykk. Og i de to sakene som er nent ovenfor, synes jeg mer av medienes omtale kunne handlet om de problemstillingene hun reiser.
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig!

Valgets kval

Partiene krangler sier Astrid Randen i NRKs Politisk valgkvarter. Her er et utdrag av sendingen onsdag 9. august, der hun var programleder for en “verdidebatt” mellom Knut Arild Hareide (KrF) og Sylvi Listhaug (FrP).

Utdraget, som er satt sammen av flere utsnitt fra programmet, utgjør ca. ti prosent av programmet. Sammen med de øvrige nitti prosentene, NRKs “valgomat” m.m.m. skal det gjøre velgerne i stand til å foreta et velbegrunnet valg 11. september. Tro det den som vil.

Heller ikke denne gang skal jeg komme med råd om hvilket parti denne bloggens kloke lesere bør velge. Men valget står etter mitt syn mellom to hovedretninger, som grovt sett dreier seg om hvor mye fellesskapet skal bestemme og hvor mye den enkelte velger selv skal bestemme. I den sammenhengen tror jeg ytterpunktene blant de “etablerte” partiene representeres ved Rødt (staten bestemmer nesten alt) og FrP (den enkelte bestemmer nesten alt). De fleste velgerne befinner seg et sted mellom disse ytterpunktene. Da tror jeg tillit til partiene på de enkelte saksområdene bør avgjøre hvor på skalaen man havner. Enkeltsaker bør ikke avgjøre. Som før sagt (Advarsler og råd før stortingsvalgkampen begynner): det eneste man vet om de kommende fire årene, er at man ikke vet noe som helst. Derfor bør man velge folk som kan fatte kloke beslutninger når (ikke hvis) uforutsette vanskeligheter dukker opp.

Likevel er det enkeltsaker som dominerer i debatten. Én av sakene er oljevirksomhet i Lofoten og Vesterålen. Venstre og SV hadde fellesarrangement om dette i Svolvær. Begge partiene ønsker at det skal fattes beslutning nå om at det ikke skal være oljevirksomhet der. Andre partier ønsker konsekvensutredning, altså en utredning om argumenter for og imot oljevirksomhet. Så langt er diskusjonen grei nok, selv om mer overordnede synspunkter (jfr. forrige avsnitt) avgjør mitt partivalg. Men SVs Audun Lysbakken tar ikke sjansen på å vente til velgerne har avsagt sin dom, og sier:: “Nå må Høyre og Arbeiderpartiet lytte til folk som vil gi opp dette…”. Det fremgikk også av NRKs reportasje at tilhengere av konsekvensutredning ble buet ut før de fikk komme med sine argumenter. Slik kan man jo også “vinne” en diskusjon.

Uttrykket skattebetalernes penger har hittil heldigvis vært stort sett fraværende i valgdebatten. Jeg tror uttrykket stammer fra 80-tallet og Margareth Thatcher, og jeg synes det antyder en udemokratisk holdning. Implisitt ligger nemlig at bare de som betaler skatt, har medbestemmelsesrett, Skattebetalernes penger tilhører de som betaler skatter og avgifter. Jeg er en av dem, og mine penger står på bankkonti m.m. som disponeres av meg. Det jeg har betalt i skatt, er fellesskapets penger, og disponeres av Stortinget på vegne av fellesskapet. Det er en del folk som tilhører fellesskapet og har stemmerett, men som ikke betaler skatt eller avgifter. Derfor mener jeg det riktige uttrykket er fellesskapets penger, som alle med stemmerett kan være med på å bestemme over.

Valgkortet har kommet i posten, og siden mandag 10. august har det vært mulig å forhåndsstemme. For meg blir det stemmegivning i valglokalet 11. september.
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig!

Alternative fakta – Uke 32



___________________________________________________________________________

AF-1: Verdensmester trenger ny PR-konsulent: Karsten Warholm får mye blæst etter VM-seieren onsdag. Men hvem i kretsen rundt ham utstyrte ham med en “vikinghjelm” med horn før seiersintervjuet med NRK? Han både så og hørtes dum ut (som han ikke er!), og bør rydde opp i støtteapparatet snarest.

oooOOOooo

AF-2: 400 meter hekk: Disiplinen Karsten Warholm vant, kalles 400 meter hekk. “Hekkene” er vel de hindrene løperne må hoppe over underveis.  For meg så de ikke ut til å være mer enn drøye meteren brede, og i hvert fall ikke 400 meter. Men det skyldes kanskje kameravinkelen.

oooOOOooo

Ford Lincoln med avkom.

AF-3: Forplantningslære: Her på bruket står en amerikanskregistrert Ford Lincoln. Denne uken lå det plutselig en helt ny liten motor under bilens bakstuss. Det er altså slik amerikanske biler formerer seg. Alle brukets beboere følger spent med på hvordan den lille klarer seg.

oooOOOooo

Klikk på bildet for å lese artikkelen.

AF-4: Livet for kollektivreisende: Binji Schjødt Waldahl bruker buss, og velger seg trolig sitteplass like bak sjåføren. Les hennes fortelling i Budstikka 4. august om hva som hendte en av hennes medpassasjerer!

.

.

___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig!

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 31, årgang 2

___________________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg.

Share
Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 38. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
_________________________________________________________________

SIDEN SIST:

Om denne bloggen (øverst til høyre på skjermen) har fått litt mer tekst.

Telegraf, telefon og televisjon

I dag er det 159 år siden den første transatlantiske telegrafkabelen ble fullført. Det var et langt skritt i den utviklingen som gjør at vi nå (forutsatt at riktig utstyr er disponibelt) kan se levende bilder fra hele planeten og også fra andre steder i verdensrommet.

Telegrafnøkkelen var nødvendig for å sende meldinger over den transatlantiske telegrafkabelen.

På den første transatlantiske telegrafkabelen ble meldingene sendt som enkeltbokstaver. Samuel Morses alfabet ble etter hvert internasjonal standard, men i begynnelsen var flere liknende systemer i bruk. Bruk av morsealfabetet ble offisielt avsluttet i Norge i 2002, men det brukes fortsatt av radioamatører. En av grunnene er at signalene er leselige også under vanskelige støyforhold. Jeg har selv vært med på å bruke morse for å sende melding mellom to walkie-talkier. Tale var umulig å oppfatte, men vi kunne sende morsetegn (“prikker og streker”) ved hjelp av sendeknappen.

Slik husker jeg telefonapparatet vi hadde hjemme da jeg vokste opp på 1950-tallet. Spiralkabelen på bildet er nok nyere enn selve telefonen. Vår telefon hadde kabler som var stoffomspunnet.

Da telefonen kom i bruk, kunne hvert hjem få sitt “telegrafapparat” som ikke krevde kunnskap om morsealfabetet ettersom det overførte tale. Men i knapphetstiden etter siste verdenskrig var det ventetid på å få innlagt telefon. Jeg husker at vi lånte telefon hos leieboeren, som hadde telefon siden hun hadde bodd i huset siden 1937, flere år før far kjøpte eiendommen. I likhet med naboene fikk vi sekssifret telefonnummer. Men vårt var nytt, mens noen av naboene fortsatt hadde som de siste sifrene nummeret fra den gang sentralen var manuell. Slik tror jeg det stadig er hos enkelte som har beholdt fasttelefonen.

Men selv om det kom telefonapparat i huset, var man lenge avhengig av en manuell sentral for å kunne snakke med hverandre. Utover i distriktene varte dette enkelte steder til  ut på 1980-tallet. Oslo-området hadde automattelefon, men når vi her på bruket skulle ringe til bestefar på Oma i Hardanger, var det en hel seremoni. Samtalen skulle bestilles, og vi oppga nummeret på Oma og fortalte at samtalen skulle gå over Bakka . Det visste vi kanskje fordi telefonsentralen på Oma sto på bestefars eiendom, og tante Gudrun arbeidet der. Så var det å vente mens samtalen ble “satt opp”, som betydde (tror jeg) at sentralene mellom Sandvika og Oma koblet vår telefon sammen med telefonapparatet hos bestefar. Allerede etter 20-30 minutter ringte telefonen, og vi kunne snakke sammen. Men ikke helt uforstyrret, for hvert tredje minutt kom en operatør inn på linjen og meddelte “én periode”, “to perioder”.  “Rikstelefon”, samtaler utenfor lokaltakstområdet, ble nemlig betalt etter samtalelengde, og den som ringte skulle vite hvor lenge samtalen hadde vart.

Lokaltelefon, derimot, kostet det samme uansett hvor lang samtalen var. I fars butikk kunne kundene låne telefonen (jeg tror det kostet 25 øre pr. samtale), og far hadde satt opp et skilt på den:
_____“Vær kort ved apparatet,
_____det styrker ordets makt.
_____Jo mindre det blir pratet,
_____jo mere blir det sagt”

I dag, når alle har en telefon i lommen, er det ofte vanskeligere å få svar enn det var da telefonen satt fast i veggen. Den gang visste man ikke hvem som ringte, nå står enten navn, telefonnummer eller “Skjult nummer” på telefonskjermen. Det er lenge siden Kurt Foss og Reidar Bøe sang Det ringer  Og enkelte revysketsjer er mer eller mindre ubegripelige for de som ikke har vokst opp med overbelastet telefonnett,  sentralbord som ikke var en automatstemme med “tast 1 for kundeservice, 2 for faktura…” og daglig bruk av høflighetsformen De. Jeg håper Rolv Wesenlund ga en stor bukett blomster til sentralborddamen hos Forenede Annonsebyråer etter å ha laget Hvilket nummer ringer De?. Det vi hører, er nemlig ikke skuespill, men virkelige oppringninger som Wesenlund etterpå fikk lov til å bruke.

Raskere nyhetsformidling var også et resultat av den transatlantiske telegrafkabelen i 1898. Jeg tror ingen den gang hadde fantasi til å forestille seg hvor langt den utviklingen skulle gå, først med kabel, senere “trådløst”. Sportsnyhetene har kanskje gått opp løypa her. Da Egil Danielsen satte verdensrekord i spydkast under 1956-OL i Melbourne, ble det formidlet direkte på kortbølgeradio av Halfdan Hegtun. Det hørte jeg ikke, men jeg husker at jeg var på kjøkkenet hjemme da jeg hørte overføringen fra OL i Squaw Valley da Knut Johannesen satte verdensrekord på 10.000 m skøyter. Film av drapet på president Kennedy ble vist på norsk TV bare timer etter at det skjedde. Da USA angrep Irak etter sistnevntes okkupasjon av Kuwait, satt far og så selve krigsutbruddet på TV. Men den mest fantastiske TV-overføringen synes jeg fortsatt er månelandingen i 1969: to forskjellige himmellegemer, mennesker begge steder.

___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig!