Kategoriarkiv: Medier

Ukens biting: Bildeformat i TV-reportasjer

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no. Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite. Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Da Jon Gelius var i Dagsrevyen – hvordan så han ut over snippen?

                          

Det ene bildet ovenfor er manipulert, og jeg håper alle ser at det gjelder bildet til venstre. Og slik manipulasjon av bilder skjer rett som det er i NRK TV. Det skjer trolig ikke bevisst, men det er utrolig at de som arbeider i et bildebasert medium ikke ser forskjellen.

Det TV-apparatet min familie vant i lotteri da jeg gikk i femte klasse, hadde en nokså rund skjerm, men forholdet mellom bildebredden og -høyden var 4:3. Dagens TV-sendinger lages i formatet 16:9, og når man lar “gammel” høyde tilsvare “ny” høyde og overlater resten til automatikken, blir bildet strukket i bredden. Dermed får folk på bildet rundere ansiktet og ser tykkere ut enn i virkeligheten. Se på disse klippene fra en reportasje om kong Haralds besøk til dronning Elizabeth i november:

    
Dronning Elisabeth og den norske kongen i 2018, 1969 og 1955. Klikk på bildene for å se dem i stor utgave i eget skjermbilde.

At man i en hektisk nyhetsredaksjon ikke har tid til det ekstra-arbeidet det trolig er å vise film med riktig bildeformat, er forståelig. Men det er rart at en profesjonell redaksjon ikke har systemer som gjør dette automatisk eller med få tastetrykk. Enda merkeligere er det når man i NRK-arkivet finner hele filmer med denne format-feilen. De som har vokst opp med 16:9-formatet, tror antakelig at folk var kortere og tykkere og med rundere fjes før i tiden.

(Innlegget ble påbegynt 29.01.2019 og fullført 29.01.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Ny regjering møtt med fordomsfull humor og julenisseopptog

Erna Solberg har vært statsminister siden 2013. Bildet er hentet fra hennes Facebookside.

Knut Arild Hareide talte til Kristelig folkepartis landsstyre 28. september. Deretter  gikk det 35 dager med svært mye politisk oppmerksomhet rettet mot partiets “veivalg” mot venstre eller høyre. 2. november (“den kristne bannedagen”) valgte partiets ekstraordinære landsmøte høyresiden i norsk politikk, og så pågikk sonderinger og forhandlinger i 76 dager. Men så tok det bare en “oval” helg før den nye regjeringen var klar, den første flertallsregjeringen ledet av Høyre siden Kåre Willochs  trepartiregjering (H, SP, KrF) ble mindretallsregjering ved valget i 1985. Den nye regjeringens politiske farge(r) og dens politikk er det ulike meninger om, men jeg tror mange unner Erna Solberg dette resultatet.

Fra jeg ble født til høsten etter at jeg fylte 18, hadde Norge flertallsregjering fra Arbeiderpartiet, og statsministeren het Einar Gerhardsen (med et avbrekk 1951-55). Da hersket “den hønsvaldske palamentarisme” (Nils Hønsvald var Arbeiderpartiets parlamentariske leder 1955-64), som innebar at de andre partiene hadde liten innvirkning på politikken. Også under den forrige flertallsregjeringen (Ap-SV-SP 2005-2013) var opposisjonen nokså maktesløs. Jeg håper den nye flertallsregjeringen innretter seg etter det Erna Solberg sa i Dagsrevyen på spørsmål fra Atle Bjurstrøm:

Så møter den nye regjeringen selvsagt motstand fra de som ikke er enige i dens politikk, noe som hører demokratiet til. Den blir også utsatt for fleip og vitsing fra ulike hold, noe som også er en del av et demokrati. Men fra ressurssterke medier som NRK synes jeg man bør vente at humoren hever seg over nivået i enkelte kommentarfelt, og  ikke krever at man er politisk enig med “humoristen”. Det Bård Tufte Johansen og Johan Golden sier i lydfilen nedenfor (fra Nytt på nytt 18. januar), er morsomt hvis man håper at alle regjeringspartiene havner under sperregrensen og dessuten er enig i disse påstandene:
__– det er absurd med en regjering bestående av H, FrP, V og KrF,
__– justisministeren er rasist,
__– Høyre har ikke noen politikk og er et rent overklasseparti,
__– regjeringen ønsker slavekontrakter, underbetaling og ingen
__–rettigheter for lavtlønte.

Når den generelle nedrakkingen dermed er unnagjort, skulle alt være klart for ren personhets i kveldens Nytt på nytt.

Julenisseopptog ved presentasjonen av den nye Solberg-regjeringen.

Da den nye regjeringen skulle presenteres på Slottsplassen, hadde ca. 30 damer kledd seg ut som julenisser og kom togende inn i en parade som visstnok skulle være en slags protest mot regjeringen. NRK var informert om dette på forhånd, og i sin reportasje fra Slottsplassen hadde Åse Marit Befring prioritert julenisseopptoget som nr. 2, etter “taperen” Knut Arild Hareide, og før bilde av hele regjeringen og gratulasjon til statsministeren. Sigrid Bonde Tusvik var en av julenissene, og sa bl. a. dette til NRKs intervjuer:

“… hvordan man knebler kvinnen” er et interessant utsagn når det knyttes til denne regjeringen. Av de 22 statsrådene er 10 kvinner, deriblant statsministeren, utenriksministeren og finansministeren. Lederen i alle de fire partiene som har dannet regjeringen, er kvinner (den ene konstituert i vente på valg senere i år). Men de er selvsagt kneblet …

Kneblet er derimot ikke de som ikke er “representert i Regjeringen”. Dette er f. eks. den eneste regjeringen bortsett fra Thorbjørn Jaglands kortvarige som ikke har med en trønder. Og Dagsrevyen i samarbeid med Akenaton Oddvar de Leon fra Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) etterlyser som for et år siden flere med innvandrerbakgrunn. Selv tilhører jeg gruppen “aleneboende mannlige bloggere over 70 år”, som heller ikke er “representert i Regjeringen”, men jeg kan leve med det. De som føler seg diskriminert på dette området, kan lese blogginnlegget Får ikke være med i regjeringen fra regjeringsutvidelsen for et år siden.

Erna Solbergs innsats for å få til en flertallsregjering bør hilses med en fanfare, synes jeg. En ekte norsk fanfare ble skrevet av Johannes Hanssen (1874-1967) til de olympiske vinterlekene i Oslo i 1952. Så får det stå sin prøve at melodien er hentet fra skjemtevisen om Mass og Lasse, som skyter en bjørn, men ender med å slåss …

(Innlegget ble påbegynt 23.01.2019 og fullført 24.01.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Gamle og nye medier

I tillegg til avisene på bildet er fra årsskiftet er også Demokraten i Fredrikstad en del av Dagsavisen-familien.

Avis er for meg et papirmedium. Jeg leser to papiraviser, Aftenposten og Dagsavisen. Det underlige har skjedd at som papiravis krymper Aftenposten (men koster stadig mer), mens Dagsavisen vokser (og koster også stadig mer). Nå er Dagsavisens vekst en sannhet med modifikasjoner, for den vokser i antall “familie”-medlemmer. Redaktør Eirik Hoff Lysholm omtalte dette som “en godarta besettelse” i sin fredagskommentar 14. desember. De fem avisene Dagsavisen, Fremtiden/Drammensavisen, Moss Avis, Rogalands Avis og fra årsskiftet Demokraten i Fredrikstad er distriktsaviser som samarbeider om riks- og  utenriksstoff. Denne modellen har vist seg å gi grunnlag for sunn avisøkonomi (når pressestøtten regnes med) for kombinasjonen papir- og nettavis.

Når jeg er daglig leser av Dagsavisen, skyldes det at den har et annet politisk grunnsyn enn meg. Jeg kan bli provosert av lederartikler og kommentarer skrevet av avisens medarbeidere, men det tvinger meg til å tenke gjennom og begrunne mine egne meninger. Dessuten står det mye annet leseverdig i Dagsavisen enn rent meningsstoff. Papiravisen med dette varierte innholdet kjøper jeg hver dag. Mange har spurt hvorfor jeg ikke abonnerer og får avisen i postkassen. Men da mister jeg mitt påskudd for en daglig tur til Sandvika, en tur jeg burde ta til fots, men ofte lar meg friste til  å gjøre med bil.

Aftenposten kommer i postkassen. Det har den nok gjort fra jeg kom til Langset i oktober 1948, og siden da har abonnementet gått uavbrutt , bare med navneforandring da jeg overtok det. Antall sider og prisen har endret seg, men avisen er mye den samme. Da jeg

begynte å lese Aftenposten, var stillingsannonsene gruppert etter “Stilling ledig – menn” og “Stilling ledig – kvinner”, avisen hadde en fast spalte som het “Nytt fra Høyre”, og språklig holdt den seg til riksmål og skrev “frem” og “nu”. Nå er alt dette forandret. Det eneste uforanderlige er tegneserien Fantomet, som har vært der hele tiden.

“Alternative medier” som Resett og Document er også en del av min daglige lesing, slik jeg skrev om for et år siden i innlegget Alternative medier bidrar til mediemangfoldet.  De er nettbaserte, og bringer synspunkter man finner lite av i “gammelmediene”. “Gamle” og “nye” medier har vært ganske kritiske til hverandre, så det var ingen selvfølge at Aftenposten skulle bringe et langt intervju med den nye redaksjonssjefen i Resett.

Å lese ulike medier gir “solid grunnlag for egne meninger”, slik det sto i Aftenpostens egenannonser på 1960-tallet. I en slik sammenheng er det litt overraskende å lese hva avisen har foreslått for Birgitte Førsund, som skrev dette leserinnlegget i november:

(Innlegget ble påbegynt 03.01.2019 og fullført 03.01.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Farvel til NRKs nyhetsredaksjoner

Innlegg om ulike sider ved NRKs nyhetsdeking har gått igjen her i bloggen (kronologisk liste nederst). Nå tror jeg det er nok. Jeg oppfatter NRKs nyhetsredaksjoner som mer og mer useriøse, og det virker som de har tenkt å forbli slik. Så omtale av dette henvises heretter til spalten Alternative fakta, der det naturlig hører hjemme.

For markere avskjeden, bringer jeg et siste innslag fra NRK Dagsnytts sendinger, denne gang med en “myk” dyreprofil. Hvilke andre nyhetsinnslag som ble prioritert ned i denne sammenhengen, har jeg ikke tatt meg tid til å undersøke. For sikkerhets skyld ble “nyheten” sendt minst to ganger.

NRK Dagsrevyen fylte 60 år 2. desember. Av ukjente grunner ble “nyheten” presentert som innledning til sporten denne dagen, og feiringen valgte man å utsette til 15. desember. Da brukte man i alt drøyt tre og en halv time på feiringen, som var det NRK sendte av underholdning denne lørdagen. Ett høydepunkt var det i sendingen: en samtale med Gro Harlem Brundtland og Kåre Willoch. Der la jeg merke til at det fortsatt nesten er slik at man sier “De” til Willoch:

Men først og fremst var det et hyggelig gjensyn med to som var politiske motstandere på 1980-tallet, og som fortsatt er det, men som kan le litt av det når de ikke lenger kjemper om posisjoner.

Men nå er det altså slutt med innlegg som handler om at NRKs nyhetsredaksjoner ikke holder den standarden jeg venter.

.

.

18 blogginnlegg om NRK-nyhetene i løpet av 109 utgaver:
Nyhetsmedier og domstoler (07.01.2017)
NRK Alltid nyheter? (14.01.2117)
Telehiv i nyhetsdekningen (18.03.2017)
Norsk(?) rikskringkasting (06.05.2017),
Bombeterror og mediedekning (27.05.2017)
Dårlig intervju om dårlig forsvar (15.07.2017)
Hvorfor snakker de så rart? (22.07.2017)
Norges mektigste kvinner (22.07.2017)
Sommerradio i NRK (05.08.2017)
Vridd Venstre-informasjon (15.12.2017)
Deltidsarbeid i mediene (19.01.2018)
Får ikke være med i regjeringen? (26.01.2018)
Fremføring i nordkoreansk stil og på andre måter (16.02.2018)
Et sprikende nyhetsbilde (27,04.2018)
NRK-streik og medievaner (18.05.2018)
NRK-journalistenes streik dager derpå (01.06.2018)
Dagsnytts “hovedsending” om morgenen (21.09.2018)
Avbrytelser ødelegger et intervju (26.10.2018)

(Innlegget ble påbegynt 26.12.2018 og fullført 26.12.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Aftenpodden kontra Politisk kvarter

Klikk på logoen for å høre Aftenpodden fra 28. november, innspilt i Chateau Neuf med publikum i salen.

Aftenpodden er Aftenpostens ukentlige podcast der aktuelle temaer blir omtalt og analysert på en uformell måte av programleder Lars Glomnes, politisk redaktør Trine Eilertsen og kulturredaktør Sarah Sørheim. Forrige onsdag gikk den tradisjonelle (?) halvårlige oppsummeringen av stabelen. Podcasten, som kom dagen etter, hørte jeg først i går, og den inspirerte meg til å skrive dette innlegget og lenke til podcasten (I de første to minuttene forteller redaksjonen bare om hvor bra podcasten er. Det har jeg klippet bort, men de har rett.).–

Podcasten, innspilt i Chateau Neuf med publikum i salen, er en intelligent og munter meningsutveksling med seriøst innhold. Gjester i samtalen er Henrik Asheim (stortingsrepresentant for Høyre og formann i finanskomiteen), Ketil Raknes (tidligere statssekretær for SV) og Knut Arild Hareide (stortingsrepresentant og partileder for KrF). Tonen er avgjort uhøytidelig, likevel gjør jeg meg tanker om at de tre gjestene tilhører helt ulike politiske fløyer, men åpenbart har respekt for de andres mening og til og med roser hverandre. I den daglige debatten kan man få inntrykk av at politikere er bitre fiender av sine motstandere. Jeg tror det ville tjene det alminnelige debattklimaet om “ånden fra Aftenpodden” i større grad preget det politiske ordskiftet.

KrFs veivalg på landsmøtet 2.11 var selvsagt et stort tema. To utsagn om dette hørte jeg med stor interesse. Henrik Asheim forklarte hvorfor det var naturlig for Høyre å reagere mot at KrF kunne komme til å forlate den borgerlige siden:

Knut Arild Hareide forklarte hvorfor han hadde valgt å gå inn for forhandlinger med Arbeiderpartiet:

Begge fikk snakke uten å bli avbrutt, og Hareide fikk ros av Raknes for måten han hadde taklet nederlaget på.

Samtidig med  Aftenpodden i Chateau Neuf markerte NRK 50-årsjubileet for Politisk kvarter, som presenteres som “ein av dei viktigaste arenaene for politisk debatt og analyse”. Jeg sluttet å høre på programmet en gang før stortingsvalget i fjor. For det første har jeg liten sans for den debatten jeg ofte hører der. Et eksempel kan være disse sitatene fra daværende justisminister Per Willy Amundsen og senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum , som “debatterte” politireformen:
___Amundsen:
___“Senterpartiet er imot alt nytt. Jeg har aldri opplevd en reform ___Senterpartiet er for.”
___Vedum:
___“Det er veldig skummelt som statsråd å sitte på kontoret i ___findressen og si at alle med politiuniform tar feil.”

For det andre synes jeg for mye tid går med til bortimot perfide  utspill fra programlederne i stedet for analyse.

Politisk kvarter er en del av NRKs Nyhetsmorgen, og det er tydelig hva redaksjonen venter av programmet når Ida Creed introduserer det slik:

På en måte er det urettferdig å sammenlikne Politisk kvarter, som sendes hver morgen på hverdager, og Aftenpodden, som kommer som podcast hver torsdag. Når man sammenlikner ressursen bak de to programmene, synes jeg likevel det er en rimelig sammenlikning. For meg virker det som Politisk kvarter vil skape motsetninger, mens  Aftenpodden prøver å forklare forskjeller.

(Innlegget ble påbegynt 06.12.2018 og fullført 06.12.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Keiserens nye visuelle utforming

Det visuelle er åpenbart det som teller for tiden. Denne uken hørte jeg en av Sandvikas store eiendomsbesittere si på et møte som svar til en kritiker: Jeg ser hva du sier (vedkommende var forøvrig ikke i stand til å bruke en mikrofon slik at publikum kunne “se” hva han selv sa). Dette som en innledning til noen tanker om den visuelle utformingen av A-magasinet, Aftenpostens fredagsbilag. Med min sterke ansvarsfølelse for medienes økonomi abonnerer jeg “full pakke” på Aftenposten – hverdagsaviser, søndagsavis og A-magasinet – enda magasinets kryssord er omtrent det eneste jeg interesserer meg for der. Derfor ligger jeg et års tid på etterskudd, blar meg av og til gjennom noen uker og skjærer ut kryssordoppgaven (formgiverne har ikke skjønt at den burde stå over midtsidene slik at den kan rives ut).

Det som slår meg når jeg skumleser A-magasinet for å se om det er noe annet interessant enn kryssord der, er hvordan det sløses med plass på en måte jeg synes er  unødvendig. Dette er selvsagt urettferdig overfor de som legger flid i å gi magasinet en smakfull visuell utforming, men jeg hører åpenbart ikke til målgruppen for det arbeidet. Illustrasjonen nedenfor viser alle de 41 sideoppslagene i A-magasinet 13/2017 (de er ikke lesbare, men plassbruken, ikke teksten, er poenget):

A-magasinet 13/2017: Alle sidene (unntatt for- og bakside) slik leseren får dem.

Neste illustrasjon (nedenfor) viser de samme sidene, men med “sladder” i to farger. Annonsesidene er sladdet med rødt, og utgjør ca. 25 prosent av hele magasinet. Det er greit nok, ettersom det er med på å redusere den prisen jeg betaler for magasinet, og noen av annonsene inneholder også interessant informasjon. Men bortimot 40 prosent av trykkflaten er brukt til fotografier (sladdet med blått nedenfor) gjerne over én eller to sider eller ganske store. Jeg synes ikke informasjonsverdien gjør dem fortjent til så stor plass. Tre eksempler er side 12-13side 20-21,  og side 50-51.

A-magasinet 13/2017. Annonser sladdet med rødt. Store bilder sladdet med blått.

Uten annonser og med omtrent halvparten så stor plass for bilder som opprinnelig, ville sidetallet bli halvert, slik den nederste illustrasjonen viser. Det som da blir igjen, er teksten, som vel er det viktigste innholdet i et magasin. Det burde jo være av interesse for en avis som så vidt jeg vet støtter arbeidet mot global oppvarming.  Bevaring av skog er et tiltak i det arbeidet, og det går nok med noen trær hver gang A-magasinet produseres.

En språk(nerd)lig fotnote til dette innlegget: I kladden sto det layout og designer. Det er erstattet med visuell utforming og formgiver, ord som er mer presise, kanskje litt tyngre – men norske!

(Innlegget ble påbegynt 07.11.2018 og fullført 07.11.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Avbrytelser ødelegger et intervju

Når NRK Dagsrevyen bringer korte intervjuer, kan det bidra til å belyse den saken som er oppe. Men det forutsetter at spørsmålene er gode, og at intervjuobjektet får snakke ut. Hvis den som blir intervjuet, er statsråd, ser det dessverre ut som at avbrytelsene lett kan bli mange. Blogginnlegget Dårlig intervju om dårlig forsvar i juni i fjor handlet om dette, og er fortsatt aktuelt, viser det seg.

Det som er nytt, er at intervjueren ber om unnskyldning for avbrytelsene. Det hjelper lite til å forbedre intervjuet. I Dagsrevyen 4. oktober ble næringsminister Torbjørn Røe Isaksen intervjuet av Atle Bjurstrøm i forbindelse med statsbesøket i Kina.

Det er uklart for meg hva som var hensikten med intervjuet. Næringsministeren ble spurt om situasjonen for uigurene ville bli tatt opp, og svarte (som Bjurstrøm sikkert visste på forhånd) at spørsmålet måtte stilles til utenriksministeren, og at hans oppgave som næringsminister var knyttet til næringslivsdelegasjonen. Det var i grunnen det eneste som kom ut av det halvannet minutt lange intervjuet. Bjurstrøm unnskyldte seg mot slutten for avbrytelsene, som han begrunnet med at mange er interessert i spørsmålet. Hvorfor avbrøt han da svarene?

Statsminister Erna Solberg ble intervjuet av Rima Iraki i forbindelse med at Solbergs kritikk av at Knut Arild Hareide vil forhandle med Ap om regjeringsmakt. Etter Irakis første spørsmål fikk stats-ministeren snakke sammenhengende i et helt minutt (av de drøyt fire minuttene innslaget varte), og fikk dermed svart på spørsmålet.

Deretter ble hun avbrutt syv ganger, og intervjuet fikk et preg av krangel mellom intervjuer og intervjuobjekt. Ved sjette avbrytelse sa Iraki: “Unnskyld at jeg avbryter deg, for vi har kort tid nå”. I løpet av hele intervjuet kom det ikke noe særlig annet frem enn det Solberg sa det første minuttet. Det tror jeg bl.a. skyldtes avbrytelsene, som gjorde at Solberg stadig måtte svare på et nytt spørsmål før hun hadde fullført svaret på det forrige.

Jeg irriterer meg over avbrytelsene, og har tilsvarende beundring for at de som blir avbrutt, klarer å beholde roen. Næringsminister Røe Isaksen og daværende forsvarsminister Søreide (i intervjuet i fjor) kom riktignok med et forsiktig “hvis jeg kan få snakke ferdig”, men det skjedde uten opphisselse.  Avbrytelsesintervjuer av den typen jeg har nevnt ovenfor, kan jeg ikke huske å ha hørt på BBC, som henviser slike intervjuer til programposten Hardtalk.

(Innlegget ble påbegynt 25.10.2018 og fullført 25.10.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Dagsnytts “hovedsending” om morgenen

I dag hørte jeg som vanlig NRKs nyhetssending kl. 7.30, som redaksjonen i Morgennytt kaller Dagsnytts hovedsending. Med en slik betegnelse venter jeg å få en oversikt over dagens nyhetsbilde slik det ser ut like før sendestart. Det viser seg stadig ikke å skje, og dagens sending var et godt eksempel.

En sammenlikning mellom NRK Dagsnytts “hovedsending” kl. 7.30 og BBC Worlds nyhetsbulletin kl. 7.00 (norsk tid) viser at sendingene ikke har en eneste sak felles. Det er selvsagt forskjell på en nasjonal nyhetssending og en som er beregnet på et verdenspublikum. Men til en oversikt over nyhetsbildet hører også utenriksnyheter, og NRK har ingen.

BBC har åtte saker i løpet av sin fem minutter lange sending (se og hør nedenfor). NRK har fem saker i løpet av sin ti minutter lange sending (se og hør nedenfor) . Jeg opplever BBCs saker som referat av hendelser. Alle NRKs saker – unntatt uværsvarselet – høres for meg ut til å være resultat av innspill fra noen som er interessert i å få saken i nyhetene.

Som nevnt i et tidligere blogginnlegg er det ikke lenger slik at jeg hører NRKs nyhetssendinger hver time for å følge med. Det er heller ikke så enkelt som før, ettersom min mobiltelefon har FM-mottaker, mens nyhetene sendes på DAB. Når jeg er innenfor rekkevidde av et trådløst nett, hører jeg gjerne nyheter på BBC World Service. Og ellers foreligger det et bredt tilbud av podcaster, der også NRK har noen gode.

NRK Dagsnytts hovedsending i dag kl. 7.30:
Intro:
___Krf bør inn i regjeringen. Uvær varslet i Sør-Norge. Ukebladet Se ______og hør er 40 år i dag.
Saker:
___KrF bør inn i regjeringen.
___Uvær varsletpå Sørlandet (ikke i Sør-Norge, slik introen sa).
___Fraværsregel i videregående skole  kan føre til dårligere sjåfører, ______ifølge kjøreskoler.
___Arbeiderpartiet: Staten bør betale for flere fagbrev pr. person. ______Høyre: Dette er allerede under utredning.
___Se og hør er 40 år i dag.
Her er hele sendingen:

.
BBC News på BBC World Service i dag kl. 7.00 (norsk tid):
___Britisk plan om sak mot Myanmar-ledere.
___Nye tiltak fra Det hvite hus mot data-angrep.
___Britisk minister advarer om at det ikke blir noen Brexit-avtale ______uten at EU modererer seg.
___Den nominerte høyesterettsdommeren i USA og kvinnen som ______anklager ham for seksuell trakassering, er begge villige til å ______vitne på visse betingelser.
___Lederen for Kinas energimyndigheter anklaget for korrupsjon.
___Demonstrasjoner i Manila mot president Dutertes forslag til ______grunnlovsendringer.
___Hemmelig agent for Metropolitan-politiet hadde forhold til ______miljøaktivist – med godkjenning fra overordnede.
___Vietnams president er død.
Her er hele sendingen:

(Innlegget ble påbegynt 21.09.2018 og fullført 21.09.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Min eneste DAB-radio er ikke i bruk

Det er ingen nyhet for denne bloggens trofaste lesere at jeg har lite til overs for DAB. Den famøse slukkingen av FM-nettet har vært omtalt på forskjellig vis i tre blogg-innlegg:
> Gjerne DAB, men hvorfor fjerne FM? (07.01.2017)
> Bruk dine FM-radioer også etter slukking (14.07.2017)
> Farvel til FM og direktesendt radio (16.09.2017)
Den DAB-radioen jeg kjøpte for 3-4 år siden, er fortsatt min eneste. Den ligger i bilen, og kan brukes om jeg der skulle trenge å høre NRK. Ellers hører jeg på Radio Rox på FM. Hjemme bruker jeg telefonen som radio, og får alle programmer jeg trenger over internett.

Klikk på bildet for å lese Vetle Lid Larssens tekst.

Siste ord i A-magasinet er en uhøytidelig kommentar der Vetle Lid Larssen er en av bidragsyterne. Jeg ligger et knapt år på etterskudd, så først i forrige uke leste jeg Sommeren med DAB fra juli i fjor. Mye kan tyde på at kommentaren fortsatt er aktuell. Noen måneder etter at den sto i A-magasinet, i september 2017, var TV2 hjelper deg ute på veien for å teste DAB-radio i bil i et område der FM-senderne var slukket. DAB-dekningen var dårlig, og Digitalradio Norge skyldte på at mottakerutstyret i bilen var feilmontert.

Klikk på bildet for å komme til ett av nettstedene der hele serien kan høres.

Podcastserien Hvem slukket lyset på FM? blir omtalt slik av Kringkastingslaget, en gruppe privatpersoner som står bak serien: “En podcastserie i mange mange deler… En relativt ensidig og opplysende kommentar, basert på fakta og dokumentarisk materiale, formulert med et skråblikk.” Radionytt.no har intervjuet Leif Morten Synnevåg, en av stemmene i podkastserien, som sier: “Podkasten handler om prosessen knyttet til skiftet fra FM til DAB, om informasjonsflommen, og om den internasjonale utvikling, som tyder på at Norge kan bli stående alene om å skru av sine nasjonale FM-sendere. Vi ønsker å nøste i denne prosessen. Det er viktig å understreke at vi ikke har noe imot digital kringkasting – men at vi ikke kan forstå hensikten med å stenge FM i en tid hvor nødvendigheten av hybrid-distribusjon er viktigere enn noen gang.” Hittil er det kommet 14 episoder, hver på 15-20 minutter. De er tilgjengelige mange steder (gjør et google-søk på “Hvem slukket lyset på FM”). Episode 13 er en slags oppsummering (en litt lang introduksjon og en hale om NRK-streik er utelatt):

I det første blogginnlegget om DAB gjenga jeg en NRK-reklame for DAB, sendt på TV i forbindelse med slukkingen av de første FM-senderne. Der sa kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen dette om beredskap:

Nå har det gått nesten et halvt år siden de siste FM-senderne ble slukket. Mandag kunne NRK Kveldsnytt fortelle at 80 prosent av yrkessjåførene mener at DAB-dekningen er dårligere enn FM-dekningen var, og at halvparten av dem har vært ute i situasjoner der den dårlige DAB-dekningen har vært en sikkerhetsrisiko. NRK skylder på at mottakerutstyret i bilene er feilmontert.

(Innlegget ble påbegynt 30.05.2018 og fullført 30.05.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

NRK-journalistenes streik dager derpå

NRKs streikende journalister har formidling som fag, men har ikke klart å formidle til meg hva som er urettferdig med deres lønn. De hadde visst to andre krav også, men dem ser jeg ikke i demonstrasjonen foran NRK-huset.

For to uker siden skrev jeg om den da pågående journaliststreiken i NRK (NRK-streik og medievaner). Jeg mener fortsatt at streik i dagens samfunn er et utdatert virkemiddel som bare går ut over andre enn de streiken er ment å ramme. NRK-journalistenes streik avfødte en del reaksjoner i andre medier. Nedenfor har jeg samlet de jeg har lest, sortert etter beste evne etter en slags temaliste.

Fakta
Streikeleder Jarle Roheim Håkonsen er formodentlig uaktuell som nøytral reporter eller programleder når Dagsrevyen skal omtale streiker fremover.

Statistikk om streiken
22. mai, Resett.no, NTB:
__Under halvparten støtter NRK-streiken
23. mai, Resett.no, NTB:
__Halvparten av 18-44-åringene savner ikke NRK «i det hele tatt»
24. mai, Aftenposten, Sigurd Bjørnestad:
__NRK-journalister får det samme som alle andre

Opplevelsen av å streike

22. mai, VG, Frithjof Jacobsen:
__Det koker i middelklassen
__(opplevelsesbeskrivelsen kommer først, resten er kommentar)
24. mai, Aftenpodden, Ingunn Solheim (gjest):
__Det å være i streik
__(lydfil)

Kommentarer og kommentaraktige nyheter om streiken

18. mai, Aftenposten, Erik Husøy:
__Jan Arild Snoen om NRK-streiken: – Alle som vil ha mer i lønn sammenligner seg __med dem som har mer lønn
18. mai, Resett.no, Helge Lurås:
__De som er overflødige bør være forsiktige med å streike
20. mai, Aftenposten, R. Gjerde / R. Veiåker Johansen / B. E. Halvorsen:
__Professor ut mot NRK-streiken: – Vil vise folk at de fint kan klare seg uten NRK
22. mai, Resett.no, Helge Lurås:
__Å streike seg til latter
22. mai, Resett, Kenneth Olsen:
__Stakkars Sidsel Wold
2. mai, Resett.no, Helge Lurås:
__En streik som måtte ta slutt

Kommentar til medienes dekning av streiken

25. mai, Dagsavisen, Bernt Erik Pedersen / Lene Sørøy Neverdal:
__Aggressiv retorikk om streik
24. mai, Aftenpodden, Trine Eilertsen:
__Journalister som heiagjeng eller nøytrale reportere:

(Innlegget ble påbegynt 30.05.2018 og fullført 30.05.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no