Alle innlegg av Torgeir Oma

Alternative fakta 7/20

___________________________________________________________________________

Spar-handlevogn på tur i Sandvika.

AF1 – Handlevogn: Forrige uke påsto jeg at handlevognen som sto på isen mellom E18 og Kadettangen,  tilhørte Prix. Dette er jo en butikk som har sitt utgangspunkt i arbeiderbevegelsen (Samvirkelaget), så jeg var sikker på at handlevognene deres er røde. Men nei, det er Spar som har slik vogner. Jeg beklager. Vognen på isen står der for øvrig fremdeles.

oooOOOooo

AF2 – 1950-tallet: Sist lørdag handlet Aftenpostens boligdel om et hus som er innredet i 1950-tallsstil. Det er selvsagt mulig å skaffe seg avisen og lese om det, men det er mye hyggeligere å besøke Sandvika museum Lofthe, som er innredet slik en bolig på Løkketangen i Sandvika kunne ha sett ut på 1950-tallet. Museet ligger i 2. etasje (opp den utvendige trappen) i det midterste av de tre veteranhusene i Løkkehaven, og er åpent lørdager 12-15.

oooOOOooo

AF3 – Barnemat: Barn som er så små at de må mates med skje, har ikke særlig valg når det gjelder menyen. Den bestemmer (antakelig) mor. Den som leser dette, bør kanskje ikke gjøre det under inntak av mat.

oooOOOooo

AF4 – Voksenmat: Videosnutten nedenfor har jeg fått fra en av bloggens lesere. Vedkommende mener å ha funnet en mulig årsak til at det stadig oppstår nye virus i Kina. Her gjelder samme advarsel som i forrige notis. Men ta ikke i bruk negative karakteristikker uten å ha tenkt over hva folk i andre land mener om fisk som er tilberedt med malingfjerner (lutefisk).

oooOOOooo

Klikk på bildet for å lese Christian Skaugs innlegg i Document.

AF5 – Krig mot kjøtt: Miljøpartiet de gale vil sikkert finne argumenter for sitt syn på kjøttmat i videosnutten i forrige notis. Selv har jeg større sans for det Christian Skaug i Document skriver under overskriften Krigen mot kjøtt er offisielt erklært.

 

 

oooOOOooo

AF6 – Ingen suksess: Ikke alle nye produkter i matvarebransjen får slik suksess at de blir en fast del av utvalget i butikkene. Jeg kan ikke en gang huske fra 1970 at det fantes noe som het pulver-te (på linje med pulverkaffe). Men så har jeg heller aldri vært noen te-drikker.

 

 

 

 

oooOOOooo

Budstikka har fanget inn underlig skilting på Bekkestua.

AF7 – Veiskilt 1: Bekkestua er for tiden et utilgjengelig anleggsområde, og entreprenørene har ansvaret for midlertidig skilting. Det burde de kanskje ta et kurs i?

.

oooOOOooo

AF8 – Veiskilt 2: Kurs i å lese skilt (også kalt teoriprøve til førerkortet) har de som kjører forbi skiltene på bildet til venstre nedenfor for å parkere. Her ved enden av den tidligere gågaten gjennom Sandvika er slik parkering dagligdags (klikk på bildene for å se dem i fullskjerm).

 

oooOOOooo

AF9 – Avskilting, kanskje: Høyesterett har nå avsagt endelig dom i den såkalte Veireno-saken. Selskapets leder ble dømt til 120 dagers ubetinget fengsel for ca. 500 brudd på arbeidsmiljøloven. Nå blir det spennende å se hva som skjer med de i Oslos kommuneledelse som er ansvarlig for flere tusen brudd på samme lov.

(Innlegget ble påbegynt 13.02.2020 og fullført 13.02.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Hits: 0

Tilbakeblikk 14.02.2020

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________

Løkketangen, trebyen som kunne blitt Sandvikas “gamla stan” (06.05.2017)
Løkketangen senter ble bygd tross protester fra ni tusen bæringer i 1979. De nåværende eierne synes et 40 år gammelt bygg er utdatert, og vil rive og bygge nytt. Dette skriver Budstikka om i en lang artikkel, som avsluttes med “Løkketangens historie”. Marit Helland, som har skrevet artikkelen, ser ut til å tro at den historien begynner i 1979, Det er vel et tegn på at jeg er blitt gammel eller at Budstikka ikke er hva den var – kanskje begge deler – at jeg synes det blir litt kortfattet, for å si det forsiktig. Ellers er planene om en ny bydel på utfylling langs Lakseberget den aktuelle saken som tilsvarer Løkketangens historie de siste årene før 1979  (klikk på Lakseberget i Sandviksbukta til høyre for dette innlegget for å lese om det).

(Innlegget ble påbegynt 14.02.2020 og fullført 14.02.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Hits: 0

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 6, årgang 5

  • John Deere fikk aldri se en traktor
    Smeden John Deere startet i 1837 firmaet som i hans tid lagde ploger og annet landbruksutstyr. Fargevalget i John Deeres og Felleskjøpets logo. Egen traktorerfaring. Alternativ bruk av traktor.
  • Ytringsfrihet og straffelovens § 185
    Oppropet “Fjern ‘Rasismeparagrafen'”. Ulik behandling i rettsvesenet for tilsynelatende like handlinger. Synspunkter på oppropet.
  • Ukens biting: Flagging på samefolkets dag
    På kommunens hovedflaggstang bør det norske nasjonalflagget brukes. Det finnes ingen samisk nasjon, derfor blir det feil å kalle 6. februar for “samenes nasjonaldag”.
  • Alternative fakta 6/20
    T-banesniking <<<>>> Dato-quiz <<<>>> Handlevogn på tur <<<>>> Detektiver <<<>>> Pizza <<<>>> Annonse 1 <<<>>> Annonse 2 <<<>>> Begge deler <<<>>> Skøyte-VM
  • Tilbakeblikk 07.02.2020
    Ukens biting: Egen skatt på NRK-“kvalitet” (31.01.2020) <<<>>> Hurra for EU! (25.03.2017)

Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).

Hovedinnleggene sist:
Slaveri – før og nå, her og der
En revyvise om verden og Akershus
Ukens biting: Egen skatt på NRK-“kvalitet”

Mest lest siste måned:
Det er en tunnel i din fremtid
Den skandinaviske stormakten det ikke ble noe av
To bursdagsbarn: Sunde og Krogh

___________________________________ _____________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 169. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Hits: 0

Share

John Deere fikk aldri se en traktor

John Deere (1804-1886).

I dag er det 216 år siden John Deere ble født. For meg er hans navn knyttet til traktorer. Men det var som produsent av ploger John Deere først slo gjennom. Den første vellykkede traktoren kom ikke før i 1892, seks år etterat John Deere døde, og hadde ingen tilknytning til ham. Firmaet med hans navn gikk inn i traktormarkedet først i 1918, da traktorprodusenten Waterloo Gasoline Engine Company ble kjøpt opp. Hele firmahistorien er presentert på nettet av John Deeres norske avdeling.

Felleskjøpet burde ha flaggdag i dag. Som importør av John Deere traktorer har de lagt seg tett opp til leverandøren i fargevalget for sin egen logo. John Deeres logo, med den springende hjorten, daterer seg tilbake til 1876, og er det varemerket som har vært lengst i bruk blant de 500 største amerikanske firmaene.

                      

Min egen erfaring med traktor begrenser seg til en Allen Oxford tohjulstraktor, som ble omtalt her i bloggen da den ble “gjenopplivet” for et par år siden. Større traktorer har jeg bare indirekte erfaring med. For mange år siden hadde jeg kjørt meg fast i snøen på gårdsveien hos mine venner i Telemark. Naboen trakk meg løs bakover med sin traktor, jeg klarte ikke å stoppe tidsnok og fikk en pen bulk i bakdøren av traktorens skuffe. I min yrkeaktive tid, da jeg dro på jobb før syv for å unngå rushtrafikken, var uventet stor kø et sikkert tegn på at en traktor hadde valgt E18 som kjørevei til sitt oppdrag. Traktoreiere , mest bønder, andre steder i verden har sett at kjøretøyet deres er velegnet til demonstrasjoner.

Traktoren er ikke lagd for langturer. Likevel har den blitt brukt til det, og reportasjer i NRKs Norge rundt forteller om reiser både til EU og fra Lindesnes til Nordkapp, og forteller også om traktormuseet på Stange.

Traktoren drives av en dieselmotor, og den går så jevnt at musikere med sans for å bruke litt avvikende instrumenter kan bruke den som rytmeseksjon. Lytt til Sweet Georgia Brown, og ta også gjerne en titt på traktorballetten!

(Innlegget ble påbegynt 06.02.2020 og fullført 06.02.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Hits: 0

Ytringsfrihet og straffelovens § 185

“Fjern ‘Rasismeparagrafen'” (§ 185 i Straffeloven) var budskapet i et opprop i juni i fjor. Det var skrevet av Carl Müller Frøland, (idéhistoriker og forfatter) og Nina Hjerpset-Østlie (redaktør for Gjenstridig.no), og hadde 16 underskrifter fra mer eller mindre kjente samfunnsdebattanter. Senere har 2830 personer signert på nettet, den siste 2. februar i år, med kommentaren “Når myndighetene kaster 70 års gamle mennesker I fengsel for ytringer, må man reagere.”

70-åringen det refereres til, hadde kalt den somaliske forfatteren og debattanten Sumaya Jirde Ali for “en korrupt kakerlakk”, og ble i  lagmannsretten dømt etter rasismeparagrafen til 14 dagers ubetinget fengsel for dette (i Høyesterett omgjort til betinget fengsel). Dommen falt like før oppropet mot § 185 , men oppropet knytter seg ikke til dommen.

Tilsynelatende like saker innenfor rasismefeltet har blitt behandlet forskjellig av rettsvesenet:

  • En nokså parallell sak til “kakerlakk”-saken ovenfor, var da rapperen Kaveh ropte “Fuck jøder!” fra scenen under Haugenfestivalen i juni 2018. I et leserinnlegg i Dagbladet kommenterte Arnfinn Nordbø dette, og skrev bl. a.: “Det har vært vanskelig å få en uforbeholden unnskyldning fra artisten. Det er visstnok tatt ut av konteksten, har han uttalt. Det ville man fort kunne tro på, var det ikke for hans Twitter-melding fra 10. juni i år der han skrev «Fuckings jøder er så korrupte.” Kaveh ble anmeldt, men saken ble henlagt av statsadvokaten.
  • På Bryne fikk Merete Hodne bot for å ha nektet en hijab-kledd kvinne adgang til frisørsalongen hun driver. Det fikk revygruppen Løgnaslaget til å kalle henne nazi-frisør i en sketsj som hun ikke fikk retten med på å forby.
  • Advokat Jon Wessel-Aas har kalt leserne av nettavisen Resett (jeg er én av dem) for “kloakkrotter”. Han er ikke blitt anmeldt.

Forskjellsbehandlingen beskrevet ovenfor – i tillegg til det som er nevnt i oppropet – har fått meg til å undertegne. En annen grunn til at jeg støtter oppropet, er den tonen flere motstandere har i sine innlegg – jeg kommer i tanker om “tilsynet for høg moral”. Geir Rakvaags Dagsavisen-innlegg Rasistsommer synes jeg karakteriseres ved hans valg av overskrift. Det gjelder også i mer moderat form Mohammed Abdis Det er ikke meninger, det er hatprat i samme avis.  Kjell Madsen har gitt et grundig svar til Abdi i innlegget Paragrafen må bort. Stig S. Frøland peker i Ønsker vi dette? på at oppropet er del av en internasjonal debatt som har pågått i flere tiår. Elin Ørjasæter er intervjuet i Dagsavisen om det at hun har undertegnet oppropet, som hun sier ikke vil beskytte rasistiske uttalelser, men hindre fengselsstraff for ytringer som ikke er en trussel.

Som vanlig har Karine Haaland i Document en kommentar fra en litt uvant synsvinkel, denne gang i form av en slags fabel.

(Innlegget ble påbegynt 05.02.2020 og fullført 05.02.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Hits: 0

Flagging på samefolkets dag

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Flagging ved Bærum rådhus 6. februar 2020.

Man kan ikke akkurat si at sameflagget vaiet fra flaggstangen ved Bærum rådhus i går, flagget hang nokså slapt ned. Men det hang der, og grunnen var samefolkets dag,, som markeres på denne datoen fordi det første samiske landsmøtet i 1917 åpnet 6. februar.

Samefolkets dag er offisiell flaggdag. Lov om flagging på kommunens offentlige bygninger tillater bruk av samenes flagg på kommunale flaggstenger, men etter min mening burde kommunen flagget med norsk flagg. Det er vanlig flaggskikk, og da markerer det norske flagget på hovedstangen en merkedag, mens årsaken til merkedagen (samefolkets dag, FN-dagen, statsbesøk m.m.) vises med flagging på én eller flere gjestestenger, som det står seks av like ved hovedflaggstangen utenfor Bærum rådhus.

Som overskriften antyder, og slik jeg har skrevet ovenfor: det er samefolkets dag, ikke deres nasjonaldag. Begrepene nasjonstat, og land glir over i  hverandre, men jeg tror de fleste mener de beskriver et avgrenset område med selvstyre. Da oppfattes samefolkets nasjonaldag lett som et politisk utsagn, et ønske om å gi selvstyre til et område som i dag er en del av Norge.

Samene er en egen etnisk gruppe, og deres kultur skal respekteres på linje med andres. Men å dyrke de forskjellige gruppenes egenart kan gå for langt og ende med en oppsplitting. Identitetspolitikk av det slaget ender lett med økt polarisering.

Her på bruket er 6. februar den ene av to offisielle flaggdager det ikke flagges (den andre er 1. mai). Kommunen er pålagt å flagge, og gjør det forhåpentligvis med norsk flagg neste år. Hvis ikke, synes jeg man burde utvide velviljen overfor nasjoner nær oss, og flagge med dansk flagg på 5. juni (Danmarks Grundlovsdag), svensk flagg på 6. juni (Sveriges nasjonaldag) og norsk flagg på 7. juni (unionsoppløsning 1905) – uansett hva loven sier.

(Innlegget ble påbegynt 06.02.2020 og fullført 06.02.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Hits: 0

Alternative fakta 6/20

___________________________________________________________________________

AF1 – T-banesniking: At AP-leder Jonas Gahr Støre ble tatt i billettkontroll på T-banen, har fått bred omtale i mediene, og ble også nevnt her i Alternative fakta for en uke siden. Dessverre kom jeg til å gi en feilinformasjon da jeg påsto at hele AP-ledelsen var tatt i T-banesniking. Det gjelder ikke nestleder Bjørnar Skjæran, som er valgt etter at Trond Giske trakk seg. Skjæran holder til i Nordland, og der er det ikke T-bane.

oooOOOooo

Klikk på bildet for å få teksten i leselig størrelse.

AF2 – Dato-quiz: Quizen til høyre er fra Aftenposten, I spørsmål 7 utfordres leserne til å finne forrige gang sifrene i datoen var slik at det ikke spilte noen rolle om man leste den forlengs eller baklengs. Siste gang var sist søndag, på datoen 02.02.2020. Jeg kommer til et helt annet resultat enn det som står i quizens fasit. Her er mitt forslag (kommentarfeltet er åpent for andre forslag), hele quizen og fasiten står ovenfor.

oooOOOooo

Handlevogn som lengter til Kristiansand eller Bergen?

AF3 – Handlevogn på tur: På isen utenfor E18 ved Sandvika står en handlevogn. Hvordan kom den dit? Det påstås at isen er usikker, men den bærer vel kanskje en voksen mann så lenge han er alene. Og blir den reddet før isen går i oppløsning? Jeg tror det er Prix som har røde handlevogner.

oooOOOooo

Klikk på bildet for å lese Resetts artikkel.

AF4 – Detektiver: Oxford er en by jeg bl. a. knytter til den fiktive politi-etterforskeren Morse.  Han avslørte mange forbrytere i TV-serien om ham. Nå kan jeg knytte byen også til en virkelig person, Andrew Parker ved St. Johns College, University of Oxford. Han avslørte hvor dypt klimaengasjementet hos noen studenter stakk. Kanskje de vil bli medlem i Miljøpartiet de grunne?

oooOOOooo

.

AF5 – Pizza: Tirsdag fyller Pizza Grandiosa 40 år. Hvis man ikke lager pizzaen selv, slik jeg gjorde for lenge siden, kan Grandiosa være et greit underlag for diverse pizzafyll. Min første pizza spiste jeg i USA i 1967, og jeg mener å huske at det da var noe forholdsvis nytt der, ifølge familien jeg bodde hos. Peppes Pizza var lenge enerådende her i området, og deres beste pizza for lenge siden var den som hadde ansjos – men uten ansjos.

oooOOOooo

Klikk på bildet for å se annonsen uten språk-sladd.

AF6 – Annonse 1: Det er vel ingen nyhet for bloggens lesere at jeg er lite begeistret for den overdrevne bruken av engelsk språk når man snakker norsk. Noen ganger gir det seg pussige utslag, som når en helsides annonse for et konsertsted nesten ikke har norsk tekst. Det skyldes selvsagt at mange av de som opptrer, har valgt navn etter modell av “The Beatles”. Jeg ser bort fra denne unnskyldningen, og har i min gjengivelse til høyre av annonsen fjernet alt som er engelsk, med  unntak av personnavn. Da ble det ikke mye igjen, nei.

oooOOOooo

Klikk ovenfor for å se hele annonsen.

AF7 – Annonse 2: Annonsen til høyre er et eksempel på at ting forandrer seg over tid. Spørsmål i De-form tror jeg gikk ut av bruk like etter at annonsen sto på trykk i 1970. Og rammen rundt spørsmålet treffer neppe dagens kaffekokere av hunkjønn. Annonsen tar heller ikke sikte på å selge en merkevare, og må være rykket inn av Kaffeprodusentenes forening, hvis noe slikt fantes i 1970.

oooOOOooo

AF8 – Begge deler: “Ja takk, begge deler,” er et sitat som er blitt tillagt Ole Brumm. Men Ole Brumm har aldri sagt dette. Det riktige sitatet har et helt annet poeng enn det den forvrengte versjonen gir inntrykk av: ‘ “Og da Sprett spurte: Vil du ha honning eller boksemelk til brødet?” ble Brumm så glad at han svarte: “Begge deler.” Men for at han ikke skulle virke grådig, tilføyde han: “Men det er ikke så farlig med brødet.” ‘

oooOOOooo

AF9 – Skøyte-VM: For hundre år siden var det skøyte-VM i Oslo. Oscar Mathisen var den store stjernen. Det sportslige interesserer meg ikke særlig, men avisdekningen i en tid uten etermedier er interessant. Aftenpostens morgennummer lover oppslag med resultatene i to utstillingsvinduer i Oslo sentrum. Og i 3.  utgave (!) av aftennummeret er Oscar Mathisens nye verdensrekord førstesideoppslaget, få timer etter at den ble satt.

   
Aftenpostens morgen- og aftennummer 7. februar for 100 år siden. Klikk på forsidene for å lese avisens VM-omtale.

(Innlegget ble påbegynt 06.02.2020 og fullført 06.02.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Hits: 0

Tilbakeblikk 07.02.2020

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________

Ukens biting: Egen skatt på NRK-“kvalitet” (31.01.2020)
Slik jeg pleier, sendte jeg melding til de som var omtalt i innlegget ovenfor. Det resulterte i svar fra Carina Berge, leder for NRK Publikumsservice. Svaret inneholdt en grundig forklaring på det jeg har spurt om. Men jeg synes det er unødvendig tungvint at jeg får svar først når jeg spør femte gang i form av et blogginnlegg.
Ellers konstaterer jeg at NRK bevisst har valgt ikke å la programinformasjon følge lydfilene, og at NRK mener jeg bør velge andre podcastløsninger enn den jeg er fornøyd med (minner om innføringen av DAB). For meg blir konklusjonen å velge bort det meste av NRKs podcaster.
Den løsningen NRK karakteriserer som “nesten utdatert”, er den som BBC bruker. BBC klarer også å bruke et filnavn som f.eks. FromOurOwnCorrespondentPodcast-20200125-SalviniAndTheSardines, der jeg får de opplysningene jeg trenger om innholdet. NRK har bevisst innført filnavn som f5c523b2-1771-403c-bd7e-e5e2fee54f61_0_ID192MP3, helt ubegripelig for publikum, men fint for NRKs statistikksystem ifølge e-post fra podcastsjefen.

Hurra for EU! (25.03.2017)
I dag er det 28 år siden Maastricht-traktaten (Traktat om den europeiske union) ble undertegnet av de daværende EU-medlemmene. Om det er foranledningen til Bernt Hagtvets kronikk Storbritannia ut, Norge må inn i Aftenposten mandag denne uken, vet jeg ikke. Men han gir i hvert fall en rekke gode grunner til at jeg kommer til å stemme ja til norsk EU-medlemskap også ved neste folkeavstemning – hvis jeg lever så lenge.

(Innlegget ble påbegynt 06.02.2020 og fullført 06.02.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Hits: 0

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 5, årgang 5

Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).

Hovedinnleggene sist:
To bursdagsbarn: Sunde og Krogh
Lang, lang, rekke. Frp ut av rekka går.
Ukens biting: Tullinger på tur: Trump og Thunberg i Davos

Mest lest siste måned:
Det er en tunnel i din fremtid
Hurra! Y-blokken skal rives!
Den skandinaviske stormakten det ikke ble noe av

___________________________________ _____________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 168. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Hits: 0

Share

Slaveri – før og nå, her og der

Fra forsiden av Onkel Toms hytte av Harriet Beecher Stowe. Boken ser slaveriet i USA fra slavenes perspektiv, og kan ha medvirket til at slaveriet ble forbudt i 1865.

I dag er det 155 år siden Representantenes hus i USA vedtok the 13th Amendment, grunnlovstillegget som avskaffet slaveriet. Dette var et viktig skritt i arbeidet for å avskaffe alt slaveri i verden. Andre land var tidligere ute, bl.a. Danmark, som avskaffet slaveriet i sine kolonier i 1792, I flere arabiske land ble slaveri ikke formelt avskaffet før på 1960-tallet.

Det er lett å tenke at vi aldri har hatt slaveri I Norge, men det er dessverre ikke sant. Vikingene hadde slaver, og trellene kan ha utgjort så mye som ti prosent av befolkningen. Trelleholdet forsvant på 1200-tallet, men det er ikke vanskelig å kjenne igjen sider av slaveriets ufrihet i arbeidsplikten som senere tiders leilendinger og husmenn hadde.

Modell av fregatten FREDENSBORG fra utstillingen “Slavegjort” i Kuben i Arendal. Elefanttennene var en del av lasten, og ble funnet ved marinarkeologiske utgravninger på 1970-tallet. Plansjen bak modellen demonstrerer hvor mange slaver det var plass til, ikke hvordan de ble transportert.

Norge, som del av Danmark-Norge, deltok i internasjonal slavehandel frem til slutten av 1700-tallet. Da seilte en del dansk-norske skip i trekanten Danmark – Afrika – Vestindia – Danmark, og slaver var “lasten” på seilasen over Atlanterhavet. To slaver kom også til Norge, etter at fregatten FREDENSBORG kom ut av kurs og forliste på nordenden av Tromøya. Alle om bord ble berget, deriblant to slaver som trolig var tatt med videre fra Vestindia som rariteter. De fleste ble tatt hånd om i Narestø på fastlandet, og der går det sagn om at slavene ble lenket fast i kjelleren i stedets eldste hus.

Sovjetiske krigsfanger, bevoktet av tyske soldater, i arbeid med å anlegge Nordlandsbanen.

Også i vårt århundre har det vært slaveri i Norge. Vi har lett for å glemme at store deler av Nordlandsbanen og Europavei 6 gjennom Nord-Norge er bygd under krigen, med sovjetiske krigsfanger og jugoslaviske fanger (tyskerne mente de ikke var krigsfanger) som arbeidskraft. Forholdene de levde under må absolutt kunne karakteriseres som slaveri.

Til og med i dagens samfunn er det slaver i Norge, kanskje så mange som 9000 personer ifølge en rapport fra Global Slavery Index i 2018.

The 13th Amendment har et unntak: forbudet mot slaveri gjelder ikke når slaveriet er idømt som straff for en forbrytelse. Det unntaket står ikke i punktet om slaveri i FNs menneskerettighetserklæring: “Ingen må holdes i slaveri eller trelldom. Slaveri og slavehandel i alle former er forbudt.”

(Innlegget ble påbegynt 30.01.2020 og fullført 30.01.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Hits: 0