Alle innlegg av Torgeir Oma

17. mai 2020

Joda, det ble en annerledes feiring av grunnlovsdagen, med nye inntrykk for bloggeren.

Sandvikas program for dagen begynner vanligvis tidlig, med salutt fra Løkkeåsen kl. 07.00. Den har jeg av og til hørt (ikke i år), men flaggheisingen ved Rådhuset har jeg aldri overvært, siden jeg har mitt eget flagg å heise. I år ble imidlertid den kommunale flaggheisingen og det tilhørende programmet videooverført på kommunens nettsider. Det fikk jeg med meg fra ti over åtte og utover, og det var interessant å være “til stede” ved Rådhuset, særlig etter at sendingen også fikk lyd i tillegg til bildene. Musikkorps, kor og taler gjør seg faktisk best med lyd.

 
<Flaggheis på Langset 17. mai 2020. Klikk på bildet til høyre for å se flagget vaie og høre “Norge i rødt, hvitt og blått”.

Asker og Bærums Budstikke 24. mai 1902.

For 118 år siden gikk Sandvikas 17. mai-tog ifølge referatet i Budstikken til “Sorenskriver Thomesens Hus” (i dag: hovedbygningen her på bruket), der det snudde og gikk tilbake til Sandviken. I år kom toget fra motsatt kant (Villa Fredheim ca. 130 m oppi veien som utgangspunkt), snudde utenfor her og gikk tilbake til utgangspunktet. Men i år fulgte toget Gamle Drammensvei, ikke Drammensveien (i dag: Sandviksveien) som i 1902. Det er likevel hyggelig at Langset har fått igjen sin gamle verdighet som landemerke på gunnlovsdagen.


17. maitog 2020 i Gamle Drammensvei, fra Villa Fredheim til Langset (t.v) og tilbake (t.h.)  Barnas festantrekk er i lyse farger, mens de voksnes (de går bakerst, og synes best på bildet til høyre) er preget av sort.

Det ble ellers en dempet feiring.Ikke en gang den felles, nasjonale avsynging av Ja, vi elsker dette landet var jeg med på, men jeg har gjort meg noen tanker om hvordan det kan gjøres neste år.

(Innlegget ble påbegynt 21.05.2020 og fullført 22.05.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Nasjonalsangen er kjønnsnøytral

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Mens jeg hørte Bærum pikekor synge Ja, vi elsker dette landet utenfor Bærum Rådhus, kom jeg  i tanker om  tekstens forhold til likestilling mellom kjønnene. Temaet ble også behandlet i Eides spåksjov på NRK TV fredag (med reprise lørdag), der språkprofessor Gunnstein Akselberg hadde gode grunner for å hevde at Bjørnson neppe hadde mannssjåvinistiske tanker da han skrev teksten. Lenken her går direkte til det punktet i programmet der Bjørnsons kvinnesyn blir drøftet, men som vanlig kan jeg anbefale hele programmet, som gjennomgår teksten i de tre versene som vanligvis synges (bloggens lesere oppfordres til å lære de andre fem før 17. mai 2021).

Det er bare et halvt år siden Stortinget vedtok at Ja, vi elsker dette landet er Norges nasjonalsang. Jeg tror ikke likestillingsombudet uttalte seg om saken før vedtaket, det ville uansett ha vært tåkeprat, for et 160 år gammelt dikt kan ikke (og bør ikke!) vurderes med juridiske briller på, men som litteratur. Særlig passusen i 3. strofe, “kvinder selv stod op og strede / som de vare mænd. / Andre kunne bare græde, / men det kom igen”, pleier å fyre opp feministene, som dermed avslører at de ikke kjenner (eller vil forstå?) teksten i diktet.

Allerede i første strofe er Bjørnson politisk korrekt (etter dagens standard) og nevner “far og mor“. Han regner også med at “hva som hendte nedpå Fredrikshald”(i 4. strofe) er såpass kjent at det ikke er nødvendig å nevne tjenestepiken Olaug, en av de som i ettertid er blitt kjent for sin modige innsats da borgerne i Halden brente byen for å jage svenskene ut. Når det gjelder formuleringen “men det kom igen” sier mine danskspråklige konsulenter (Bjørnson skrev på dansk) at uttrykket kan bety “men det var ikke forgjeves”. Det er en mer sannsynlig forklaring enn historien om at Bjørnson på forespørsel fra en student om betydningen, skal ha svart: “Unge mann, har De aldrig været i bet for et rim?”.

I 5. , 6. og 7. strofe dominerer mennene: “Det gav faderkraft at bære / hungersnød og krig”, “vi med undren mod ham hasted; / ti han var vår bror“, “nu vi står tre brødre sammen”, “Norske mand i hus og hytte”. Alle de tre strofene viser til militær virksomhet, og da teksten ble skrevet, var verneplikt for kvinner ikke en gang tenkt på. Verneplikten var til 2014 grunnlovsfestet med formuleringen “uten hensyn til fødsel eller formue” om hvem som kunne innkalles. Dette var realpolitikk, ikke symbolpolitikk slik som et vedtak om nasjonalsang er, og hadde stor betydning for den mannlige del av befolkningen tidligere. Men jeg registrerte ingen paroler i 8.-marstogene med krav om å fjerne denne forskjellsbehandlingen.

Bjørnsons Fædrelandssang er et dikt med indre sammenheng.  Saganatt i første strofe peker fremover mot de neste fem, og “Alt, hvad fædrene har kæmpet, / mødrene har grædt,” i nest siste strofe  viser nok til 3.  strofe. Og den avsluttende oppfordringen må da være kjønnsnøytral så det holder?

(Innlegget ble påbegynt 22.05.2020 og fullført 22.05.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Alternative fakta 20/20

___________________________________________________________________________

AF 1: Forsinkede fakta. Som meldt til bloggens abonnenter fredag kveld, er denne utgaven av Alternative fakta del 2 av ukens blogg. Den ble utsatt til lørdag slik at jeg kom i seng i rimelig tid fredag og kunne samle nye krefter til å digitalisere det innholdet som for det meste lå klart i hodet (der som kjent all tekstbehandling foregår), ukens Alternative fakta er derfor datert 22. mai. Selv er jeg nokså treg på tastaturet for tiden, men PC’en min er enda tregere og ganske sær (“hunden blir sin herre lik”), og setter det lille jeg har av tålmodighet på prøve. Kan noen f.eks. forklare meg hvorfor bildene i bloggen plutselig har fått så dårlig oppløsning? Er det en form for hevn for noe jeg har skrevet i bloggen? Jeg holder alle muligheter åpne, og vil slå hardt tilbake når tiden er moden.

֍֎֎

Klikk for å se to dobbeltgjengere.

AF 2: President-fakta. Mange har fått med seg at Donald John Trump for tiden er president i Sambandsstatene. Både amerikansk og norsk presse gjør narr av ham fordi han (slik de påstår) sier så  mye rart og uetterrettelig (påstår pressen). Som videoklippet ovenfor viser, er det ikke presidenten selv (@realDonaldTrump) som sier slikt, men personer som han har ansatt for å narre pressen. På den måten holder han sine tilhengere varme, og får samtidig frigjort tid til å styre landet. Genialt, men så er jo president Trump som kjent et stabilt geni (det er sant, selv om det er en av hans dobbeltgjengere som har sagt det).

֍֎֎

Aftenposten 15. mai 2020

AF 3: Smakløs kaffe. 17. mai er en anledning som benyttes av næringsmidddelindustrien til å understreke sine varers kvaliteter. Det bør ikke gjøres oppå et flagg, like lite som man bør bruke flagg som servietter e.l. En slik annonse fremkaller bare “gruff”, som en av konkurrentene påstår at de kurerer med sitt kaffemerke.

.

.

֍֎֎

Kjøpt hos Rema 22. mai 2020.

AF 4: Spise dette? Før påske i fjor lanserte jeg et forslag til butikkplakat hos Rema for “Baby back ribs“. Forslaget er ikke tatt i bruk. Sist fredag kjøpte jeg påleggspakken til høyre hos Rema. Tro hva den er laget av?

 

֍֎֎

AF 5: English 1. G-sport gikk konkurs tidligere i år. Sportskjeden XXL sliter visst også økonomisk. Kan forklaringen ligge i at man henvender seg til kundene på fremmedspråk (engelsk) og at kundene ikke oppfatter salgsbudskapet?

.

.

.

֍֎֎

AF 6: English 2. Hi-fi-klubben i Sandvika velger også engelsk i sin “gateprat” med kundene (kanskje ikke så rart ut fra forretningens navn). De tilbyr også “usynlig lyd”. Den lyden jeg har hørt, har vært usynlig siden lenge før jeg kjøpte mitt første musikkanlegg.

֍֎֎

AF 7: Bullshit?. Mye av det kjøttet som havner på norske griller, kommer visst fra rasen Norsk Rødt Fe (NRF – navnet har ingenting med politikk å gjøre), Det er kanskje derfor The BBQ Shop stiller ut en plastikkmodell (tror ikke det er bronse) av noe som neppe er en NRF-okse. Uansett får man nok ikke kjøpt kjøtt her, selv om det på et av de lysende skiltene bak plastikkoksen står “brisket & ribs” (alle vet hva det er?).

 

֍֎֎

Aftenposten 20. mai 2020. KLikk for større versjon.
Aftenposten 20. mai 2020.

AF 8: Fransk. Etter en annonse i Aftenposten å dømme, kan fransk være på vei inn som det nye jålespråket. På norsk har vi franske fremmedord som rendezvous, déjà vu og femme fatale. Jeg trodde sommelier var tilsvarende kjent, og har oversatt det med vin-kelner (med bindestrek, for ikke å forvirre snekkere og/eller matematikere). Aftenposten beholder fremmedordet, men legger til det forklarende “vin-” foran – lurer på hva den avbildede “vin-sommelieren” synes om det?
I samme annonse tilbys en tire-bouchon du soir (ikke oversatt, men forklart med tegning – jeg forstår det som “korketrekker til aftenbruk”) til halv pris, ca. 750 kroner. Beløpet rekker til et par flasker OMA-rødvin, som jeg klarer å åpne med en helt vanlig korketrekker av en type som kan brukes hele døgnet.

֍֎֎

Foptografert hos Rema 22. mai 2020.

AF 9: Oversatt mat. Nordfjord kjøtt sørger også for forklarende tillegg til sin fremmedspråklige (engelske) varemerking. Men “pork av svin” er ikke særlig elegant, språklig sett. Hva med et juletilbud på “smalahovud av sau”?

(Innlegget ble påbegynt 23.05.2020 og fullført 23.05.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 19, årgang 5

  • Mellom to nasjonaldager
    Israels uavhengighetsdag 14, mai (etter vår kalender), Norges grunnlovsdag 17. mai. Hedring og feiring. Nasjonalsanger. “Tale” for dagene.
  • Barnevernet trenger juridisk opprydding
    Både barneombudet og barne- og familieministeren har juridisk bakgrunn. Barnevernets problemer er knyttet til jus. Polsk løsning for norsk barnevern?
  • Alternative fakta 19/20
    Ingen forandring ֎֎ Mat  og mentaltilstand ֎֎ Mat og språk ֎֎ Øl hører til ֎֎ Lokal utstilling ֎֎ MDG-nytt 1 ֎֎ MDG-nytt 2 ֎֎ Filmnytt ֎֎ Ordvalør

Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).

Hovedinnleggens sist:
Frigjøringsdag
Grinebiterblogg? Unnskyld!

Mest lest siste måned:
Google Analytics’ telleverk sluttet plutselig å virke. Inntil jeg finner ut av feilen, anbefaler jeg den gule lenken øverst til høyre – den virker!

___________________________________ _____________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 181. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Share

Mellom to nasjonaldager

   
I dag er det to dager før Dagen i Norge, og dagen etterpå i Israel.  Det siste er en sannhet med modifikasjoner. Israels nasjonaldag sies å være 14. mai (landet erklærte seg selvstendig 14. mai 1948 etter å ha vært britisk protektorat siden 1. verdenskrig), men datoen er etter vår kalender, og når det gjelder viktige nasjonale begivenheter, følger Israel den jødiske kalenderen. Så i år ble Yom Ha’atzmaut (uavhengighetsdagen) feiret 28.-29.  april (5. ijár i den jødiske kalenderen).

Markeringen av Yom Ha’atzmaut  går altså over to dager. Den første er  sørgedag for Israels falne soldater, og det flagges på halv stang (en slags parallell til vår kransenedleggelse ved krigsminnesmerker o.l. , ofte tidlig på dagen 17. mai). Om kvelden heises flagget på full  stang, og festlighetene, i form av folkefester, kan begynne.

Israelske barn går ikke i tog på nasjonaldagen, og det er heller ikke  andre parader (militærparader ble det visst slutt på for mange år siden). Men nasjonalsangen  blir nok spilt, og kanskje også sunget, Israels nasjonalsang har den vakre tittelen  Hatikvah (Håp). Jeg har også funnet en spesialversjon av  Ja, vi elsker dette landet fra NRK-programmet Eides språksjov – versjonen er enda kortere enn  de tre  versrne (av åtte) som vanligvis synges.

P.g.a. corona-krisen feires årets nasjonaldager både i Norge og Israel under spesielle forhold. Slik var det her i landet også i 2017 (noen som husker det?). og da  skrev Karine Haaland i Document kommentaren Et vakkert og vemodig bilde av idyll – og av hva som truer oss. . Den synes jeg passer til ettertanke for feiringen av både 17. mai og Yom Ha’atzmaut,

___________________________________________________________________________

I anledning overimorgendagen: ta også gjerne en titt på blogginnlegget Fedrelandssanger og flagg  fra 17. mai i fjor.

(Innlegget ble påbegynt 13.05.2020 og fullført 14.05.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Barnevernet trenger juridisk opprydding

For drøyt to år siden skrev jeg blogginnlegget 28 prosent uten tillit til barnevernet – med god grunn. Senere har jeg vært innom temaet i blogginnlegget Barn i krise   og i 14 tilbakeblikk knyttet til barnevern (det kunne vært enda flere):
Tilbakeblikk 06.04.2018
Tilbakeblikk 13.04.2018
Tilbakeblikk 01.06.2018
Tilbakeblikk 08.06.2018
Tilbakeblikk 27.07.2018  (Polsk konsul)
Tilbakeblikk 17.08.2018  (Dokumentar fra BBC World Service)
Tilbakeblikk 24.08.2018
Tilbakeblikk 07.09.2018
Tilbakeblikk 14.09.2018
Tilbakeblikk 21.09.2018
Tilbakeblikk 16.11.2018
Tilbakeblikk 21.12.2018
Tilbakeblikk 25.01.2019
Tilbakeblikk 15.02.2019

Barneombud Inga Bejer Engh (som tiltrådte sist sommer) er jurist, og barne-og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) har – ifølge Wikipedia – “studert ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo og har en bachelorgrad i jus og økonomi”. Både ombudet og ministeren har nylig blitt intervjuet av Aftenposten, og ble i den sammenhengen sitert i overskrifter med nokså bastante uttalelser:

 
Aftenposten 2. og 5. mai 2020. KLikk på bildene for å lese (kan kreve betaling).

Men tross deres juridiske bakgrunn kan jeg ikke se at ombud eller minister reiser spørsmålet om rettssikkerhet for de barna som  blir bortført fra familien av barnevernet, noe Aftenposten sikkert ville omtalt om det var blitt brakt på bane. For i det spørsmålet ligger etter mitt syn problemet med dagens barnevern, eller utfordringen  (nytale) for de som har byråkratisk og politisk styring med det: Samtidig som barnevernet skal være en hjelpeinstans for familier som trenger det, er det også politi overfor de som  – etter barnevernets mening – kommer til kort eller av ulike årsaker ikke vil følge barnevernets pålegg. “Alle” vet, og det er godt dokumentert, at familier som havner i konflikt med barnevernet, er en svake parten (barnevernet kan bl.a. oppheve taushetsplikten som motpartens lege har).

Aftenposten 12.02.2019 . Klikk på bildet for å lese (kan kreve betaling).

Uttalelsen sitert til høyre er knyttet til saken om den polske konsulen (se lenkene ovenfor).  Konsulen ble av norske myndigheter erklært uønsket i Norge. Kanskje man heller skulle spurt ham til råds?

.

.

(Innlegget ble påbegynt 13.05.2020 og fullført 13.05.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Alternative fakta 19/20

___________________________________________________________________________

AF 1: Nummereringsrot. Denne utgaven av Alternative fakta har fått nummer 19, som forrige utgaveDet er gjort for å komme i rute med ukenumrene (vi  er nå i uke 19) etter at tidligere dobbeltutgaver og  forsinkelser av bloggen (sammen med bloggerens tiltakende sløvsinn) har gjort at nummereringen har kommet i utakt. To tidligere utgaver er behørig omdøpt til 18 a og  b  .

֍֎֎

Budstikka på nett. Lenkene har ingen tilknytning til bloggen eller bloggeren.

AF 2: Ikke meg.   Bildet ovenfor viser to lenker fra Budstikkas nettavis. Teksten i den øverste  kan se ut til å være rettet til meg, noe den viser seg ikke å være. Til skuffelse for mange handler heller ikke den nederste om meg.

֍֎֎

Aftenposten 18. april 2020.

AF 3: Alkoholreklame?   Hvis oppslaget til høyre (en halv side i Aftenposten) er alkoholreklame – er det da Aftenposten eller Rymond Johansen (oppslagets fotomodell og personen bak utsagnet) som har forbrutt seg mot  alkoholreklameforbudet? Og hva er straffen?

֍֎֎

AF 4: Corona 1Etter alt dette corona-maset har det nå blitt slik at barna ikke vil sette seg til bords før de har fått sprit …

֍֎֎

AF 5: Corona 2.  Nylig var jeg hos fastlegen, der det ved inngangen  myldret av advarsler om smittefare. Så for å slippe inn, sa jeg til den vennlige, men strenge damen som åpnet døren: “Jeg er frisk og rask, og har legetime kl. 11”. Legen min og jeg har tidligere snakket om “hypokonderlegen”  Ingvard Wilhelmsen, og jeg tror vi er enige om at han bringer mye sunt folkevett til torgs (Aftenposten skrev om ham for et par år siden – det er mulig at artikkelen bare er tilgjengelig for avisens abonnenter).

֍֎֎

AF 6: Corona 3.  Hos fastlegen spurte jeg om jeg, som et fremstående medlem av “risikogruppen” hvis jeg skulle bli syk med covid-19, burde anskaffe munnbind. Hans spontane svar var: “Har du tenkt å gå med det resten av livet, da?”

֍֎֎

AF 7: Corona 4.  Legemiddelprodusentene jobber “på spreng”, som det heter, for å frembringe en vaksine mot corona. For der er der penger å tjene! Det kan også gjelde legemiddelbrukere som er villige til å ta en sjanse, slik et oppslag i Resett forteller.

֍֎֎

AF 8: Yrkesstolthet.  I NRK-programmet Eides språksjov for noen uker siden ble det avklart at “samfunnskritisk” ikke nødvendigvis betyr “kritisk mot samrfunnet”, men like gjerne kan bety “viktig for samfunnet”. Så når journalistorganisasjoner ville at deres medlemmer skulle bli ansett som “samfunnskritiske”, hadde det ikke med yrkesstolthet å gjøre, men med muligheten for å komme langt frem i køen da barnehager og skoler åpnet etter corona-stengning.

֍֎֎

Resett 12. mai 2020. KLikk på overskriften for å lese teksten.

AF9: Kjøttrykter.  Kjøtt er godt (når det er riktig tilberedt) og dessuten sunt. Les hva Resett (over) skriver om dette, og les blogginnlegget  Spiser vi ikke kjøtt, må vi flytte fra  august 2018. Resetts overskrift får meg til å tenke på et oppslag som sto på mange militære kontorer under min førstegangstjeneste: “Stol ikke på rykter!”

(Innlegget ble påbegynt 15.05.2020 og fullført 15.05.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Share

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 19, årgang 5

  • Frigjøringsdag
    Dagen “alle” husker. 8. mai ved krigsseilermonumentet på Bygdøynes. Aftenposten-kronikken “Frihet og liv er ett”.
  • Grinebiterblogg? Unnskyld!
    Tilbakemelding om negativt preget blogg. Dagsavisen-kommentar som positiv motvekt. Med mormor på Dampkjøkkenet.
  • Alternative fakta 19/20
    Ingen forandring ֎֎ Mat  og mentaltilstand ֎֎ Mat og språk ֎֎ Øl hører til ֎֎ Lokal utstilling ֎֎ MDG-nytt 1 ֎֎ MDG-nytt 2 ֎֎ Filmnytt ֎֎ Ordvalør

Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).

Hovedinnleggens sist:
1. mai uten flagg
Corona-velsignelser: Avlyste plager

Mest lest siste måned:
Google Analytics’ telleverk sluttet plutselig å virke. Inntil jeg finner ut av feilen, anbefaler jeg den gule lenken øverst til høyre – den virker!

___________________________________ _____________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 180. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Frigjøringsdag

I dag er det 75 år siden fredsdagen 1945, den som i USA kalles VE-day (Victory Europe  – Japan kapitulerte først 14. august, på VJ-day). Alle som opplevde 8. mai 1945 husker noe fra dagen, også små barn: Karl Erik Harr har fødselsdag i dag og var fem år gammel i 1945, og fortalte i NRK Dagsrevyen onsdag denne uken om sine minner, som ikke bare dreide seg om bursdagsfeiring. Selv er jeg født over ett år etter frigjøringen, men har et minne om dagen: Foreldrene mine fortalte at en dyr flaske konjakk, som de hadde spart for å markere en eller annen høytidelig anledning, ble delt i begeistring med noen fremmede mennesker i et portrom i Oslo sentrum om kvelden 8. mai. Naboen oppe i veien var 35 år gammel da freden kom, og fortalte at han fortsatt heiste flagget om ettermiddagen 7. mai, slik de tok sjansen på å gjøre i 1945. Her på bruket var det flaggheis kl. 08.00 i morges.

Joseph Grimelands krigsseilermonument på Bygdøynes ble avduket av HM kong Olav i 1980,

Mine senere minner fra markeringen av 8. mai knytter seg til Krigsseilermonumentet på Bygdøynes, der det hvert år er kransenedleggelse (også i år).  Det jeg husker som særlig høytidelig, var når pårørende av omkomne krigsseilere (enker og barn) la ned sine “kranser” ved monumentet, én rose fra hver. Jeg håper denne tradisjonen fortsatt opprettholdes.

Med frigjøringsdagen som bakgrunn har Hanne Sophie Greve skrevet kronikken Frihet og liv er ett i Aftenposten . Tittelen er hentet fra Nordahl Griegs dikt 17. mai 1940 (“I dag står flaggstangen naken
blant Eidsvolls grønnende trær ….”) og mot slutten av kronikken siterer hun fra samme forfatters Til ungdommen (“Fred er å skape”),  Kronikken bærer et visst preg av at Greve har vært dommer ved Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, og den kunne gjerne blitt fremført som dagens tale ved krigsseilermonumentet. NRK markerer dagen med programmet Da freden kom til Norge i nesten halvannen time. Tidligere har det vært reprisesending av den severdige serien Alliert og alene om det allierte felttoget i Norge etter den tyske invasjonen 9. april 1940 .  For den som ser serien: Legg gjerne inn et gjensyn(?) med filmen Kongens nei halvveis i første del  (etter filmklippene fra bombingen av Elverum og Nybergsund).

Og siden det er flaggdag: Flagget skal hales kl. 21.00 i dag. Gratulerer med dagen til alle bloggens lesere, og takk til de som bidro i frigjøringskampen!

(Innlegget ble påbegynt 07.05.2020 og fullført 07.05.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Grinebiterblogg? Unnskyld!

Om forrige ukes blogg har jeg fått muntlig tilbakemelding om at den var veldig negativ. Etter å ha sett gjennom innleggene, kan jeg forstå tilbakemeldingen og ber om unnskyldning, men viser samtidig til “Om denne bloggen” (menyen øverst), der det bl.a. står: “Det jeg skriver …, kan nok komme til å avsløre min sanne natur som negativ sutregubbe, men et og annet lyspunkt dukker vel også opp.”

For å skape  balanse med et lyspunkt bringer jeg her kommentaren La oss snakke om Emi, skrevet i Dagsavisen sist lørdag av Selma Moren. Den handler om hennes mormor, og Moren, som karakteriserer seg selv som “et ungt, rastløst menneske”, har gode betraktninger om det å bli gammel. Teksten fikk meg også til å tenke på min egen mormor. Da jeg var liten, tok hun meg med på byturer som nesten alltid inkluderte et besøk i Christiania Dampkjøkkens kafe, der mitt valg på menyen var vaniljepudding. Det tilsvarer vel Morens minne om hennes mormors “intenst gode trollkrem”; som kjent er bestemødre spesialister i å skjemme bort barn.

(Innlegget ble påbegynt 07.05.2020 og fullført 07.05.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no