Alle innlegg av Torgeir Oma

Gjesteinnlegg: Alle eier Sandviksbukta

… og jeg følte det gik et
stort uenneligt
skrig gennem
naturen
(Edvard Munch)

Tjohei hvor det går! Bærum er i et fremtidsrettet tempo. Det er gøy å være med på ferden.

Bråbrems. Stoppskilt. Den som har kjørt for fort, vet at det kan gi irreversible tilstander. Så bæringer, saktne farten. Ta dere tid til å bry dere om Bærum og eget nærmiljø. Politikerne forventer at vi alle gir dem innspill og råd om områder de ikke selv vandrer og bor i. De lytter og vi forventer gehør.

Vi står i døren og tar imot Viken-ansatte og mange nye mennesker til kommunen, til nabolagene. Da er det vår oppgave å sørge for at det er kultur og natur å slå røtter i, så nyankomne trives og blir værende. Det er vi som skaper Bærum for nye og eksisterende beboere og næringsliv. Finnes det i ditt bomiljø grønne lunger, dyreliv og kulturminner som det er pinlig ikke å bry seg om?

Sandviksbukta i mars. Klikk for stort bilde i eget vind (foto: Christine Munch).

Min fanesak, for Bærum og mitt nærmiljø, er arbeidet mot planene om masseutfylling fra Malmskrivergården og langs Lakseberget. Jeg tar hendene opp til mine kinn og skriker, av hele mitt hjerte, at kommunen ikke følger disse planene. En massiv utfylling av én million kubikkmeter stein i fjorden, Sandvikas sjøfront, er irreversibel.

Hvilken verdi har det for oss alle om planene forkastes?

I tråd med høringsuttalelsene fra Fylkesmannen, Fylkeskommunen, Kystverket og Fiskeridirektoratet slipper vi å ha dårlig samvittighet over å ha ødelagt beitemarkene til laksen og sjøørreten.

Vi unngår steinmassene fra Ringeriksbane-prosjektet, som vil sende én lastebil hvert sjette minutt store deler av døgnet gjennom Hamang, Sandvika og omkringliggende boområder. Uten utfylling blir det heller ikke en lang, forurensende bygge- og anleggsperiode, og området vil fortsatt tilhøre allmennheten.

Vi kan fryde oss over at Malmskrivergården, grunnen til at Sandvika oppstod som handelssted, ikke mister sin kontakt med sjøen rett nedenfor. At tilgjengeligheten til strandsonen strekker seg som en måneskinnsfin kyststi langs Sandviksbukta forbi lille Danmark, og igjen knytter by og landligere omgivelser sammen – i tråd med vedtaket i kommunedelplanen for E-18. Slik mister ikke Sandvika den viken som gav byen navn.

Et sted som tilflyttes av mange nye mennesker, må utvikles og tas hensyn til. Vi har alle behov for gode, allmenne områder til fri ferdsel og rekreasjon i umiddelbar nærhet til byen. Så jeg vil be om at laksen ved Lakseberget beholdes sammen med viken i Sandvika.

Christine Munch

___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Ukens biting: “Panikkdagen” i Oslo var 10. april 1940, ikke 9. april

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

“Aldri mer 9. april” er et slagord fra etterkrigstiden. Det virket ikke i år heller. Tirsdag denne uken var det 9. april igjen, etterfulgt av onsdag 10. april. I mine foreldres hukommelse satt begge disse datoene spikret: den tyske innmarsjen i Oslo 9. april, “panikkdagen” 10. april.

NRK-serien Det umulige landet handler om samferdsel i Norge sett fra ulike synsvinkler. Tredje del, med tittelen Krig og fred, forteller bl.a. om hvordan Norges Banks gullbeholdning ble fraktet på 26 lastebiler ut av Oslo samtidig som tyske soldater marsjerte inn i byen. Der gjør redaksjonen det “mesterstykke” å slå sammen invasjonen 9. april og “panikkdagen” 10. april. Her er utsnitt av fortellingen i fjernsynsserien:

Her forteller sjåføren, som blir omtalt som “spesialist på veteranbiler”, at Trondheimsveien var full av folk da den siste bilen i gulltransporten kjørte ut av Oslo midt på dagen 9. aprll. Programlederen sier at “det fortelles at folk reagerte med sinne over å bli forbipassert”, men han oppgir ingen kilde. Uttalelsene illustreres med film av folk som flykter ut av Oslo. Denne filmen har jeg sett før og arkivert som illustrasjon av “panikkdagen” 10. april (filmen er uten lyd):

Gulltransporten er en fantastisk historie, og det er ikke nødvendig å gjøre den mer dramatisk enn den var ved å slå sammen hendelser på to forskjellige aprildager i 1940.

Far og mor hadde ennå ikke truffet hverandre i 1940, og opplevde “panikkdagen” på forskjellig måte. Mor arbeidet som bokholder i et firma i Storgaten, og fortalte at de gikk ned i kjelleren da det gikk flyalarm 10. april i halv tolvtiden. Hun undret seg i ettertid på hvordan de der nede, isolert fra omverdenen, hadde hørt ryktet om at Oslo skulle bombes av britiske fly, det som kan ha vært årsaken til den panikkartede flukten ut av byen. Jeg husker ikke om hun rømte byen, men tror kanskje hun nøyde seg med å dra hjem til Kampen, som i hvert fall var utenfor sentrum. Far hadde sendt sin søster, som var hans medhjelper i butikken, med Bergensbanen for at hun skulle være i sikkerhet på Oma. Dermed nådde hun akkurat frem til bombingen av Voss … Selv gikk far og en som arbeidet i fargehandelen ved siden av hans butikk, opp Trondheimsveien for å komme ut av byen. Men oppe ved Sinsenkrysset stoppet de litt og så ut over byen og fjorden, og det var helt fredelig. Da snudde de og gikk tilbake.

Det var nok 9. april som gjorde mest inntrykk på far. Han hørte til de som var blitt fritrukket for militærtjeneste på 1930-tallet, men skulle møte på Bømoen ved Voss ved eventuell mobilisering. Siden han var i Oslo, fant han ut at Akershus festning måtte være riktig sted å melde seg, og han fortalte flere ganger om at han låste døren til butikken for å dra dit, og lurte på om han noen gang kom til å låse den opp igjen. Men på vei til festningen møtte han noen kamerater, som kunne fortelle at han kunne spare seg turen dit, for der var allerede tyskerne. Så da ble Fruktforretningen Hardangers fars krigsinnsats, slik jeg fortalte om i et blogginnlegg i desember.

(Innlegget ble påbegynt 10.04.2019 og fullført 11.04.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Langsets fuglekasse sender nesten direkte

Klikk på bildet for å høre en politisk korrekt versjon av sangen Alle fugler små de er.

Som nevnt i mars (Lerken jubler høyt i sky) har jeg satt opp en fuglekasse med innebygget kamera. Dette var en julegave til barna på eiendommen fra Langset-nissen, som jeg hadde lovet å hjelpe med monteringen hvis jeg kunne få legge ut bilder av fuglelivet i bloggen min. Den teknske løsningen for dette er nå på plass, og aktiviteten i fuglekassen kan ses ved å klikke på fuglekassebildet i spalten helt til venstre.

Opptakssystemet fungerer slik at når det er bevegelse i bildet fra kassen, blir det gjort opptak. Dette opptaket lastes opp dit bloggen er lagret på nettet, og vises når man klikker på bildet til venstre her i bloggen. Direkte overføring ble vurdert, men ble forkastet av to grunner. For det første medfører det kostnader. For det andre sikrer løsningen med å vise opptak at det vanligvis er en fugl i bildet straks avspillingen starter. Detektoren oppfatter raske endringer i lyset som bevegelse, og kan derfor starte opptak også når kassen er tom. Jeg har dessuten opplevd å klikke på “startknappen” samtidig som et nytt opptak blir lastet opp, og da kommer bare svart skjerm.

Nedenfor filmen skriver jeg kommentarer om utviklingen i fuglekassen, med lenker til film av interessante begivenheter. Kommentarer fra andre som ser opptakene, kan sendes på e-post (lenke over bildet).

(Innlegget ble påbegynt 11.04.2019 og fullført 11.04.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Alternative fakta 15/19

___________________________________________________________________________

Sandvika stasjon slik den opprininelig så ut. Bildet er tatt i retning mot Oslo. Klikk på bildet for å se det i stor utgave i eget vindu.

AF1 – Påskehilsen til bloggabonnent – 1: Det gamle postkortet ovenfor viser Sandvika stasjon slik den opprinnelig så ut da jernbanen kom til Sandvika i 1872. Bildet er tatt i retning mot Oslo, og stasjonsbygningen bak leskuret nærmest er senere flyttet litt, men eksisterer fortsatt og er nå grønnmalt. Dette går med hilsen til den av bloggens trofaste abonnenter som sikkert koser seg mest over påskriften “Blommenholm pr. Christiania”, som er avsenderadressen. Postkontoret på Blommenholm, som lå i stasjonsbygningen der, fikk etter hvert postnummer 1310. Da posten etter hvert klarte seg med bare postnummeret (stedsnavnet var en egentlig unødvendig tilføyelse), ble 1310 Blommenholm til  1365 Sandvika. Men takket være gode argumenter fra bloggabonnenten heter det nå 1365 Blommenholm.

oooOOOooo

Asker og Bærums Budstikke 29. mars 1919. Klikk på bildet for større utgave i eget vindu.

AF2 – Påskehilsen til bloggabonnent – 2: En lilten rest av en tidligere stor variant av dyrehold finnes hos en av bloggens abonnenter som holder til her på bruket. Der bor kaninen Bente, som stort sett holder til i sitt bur. Så vidt jeg vet, er hun den eneste kaninen her i nabolaget, selv om det faktisk kan være flere titall av dem hvis de andre er like stillfarende som Bente. For hundre år siden var kaninhold adskillig mer utbredt i Bærum enn i dag, noe utklippet til høyre fra Asker og Bærums Budstikke er et vitnesbyrd om.

.

.

.

.

.

.

.

 

.

.

oooOOOooo

AF3 – Påskehilsen til bloggabonnent – 3: To varianter av kaffelaging er illustrert nedenfor. Selv befinner jeg meg et sted mellom disse ytterpunktene. En av bloggens abonnenter befinner seg nærmere den som er beskrevet i tegneseriens første tre bilder, med daglig jobb i kaffeserveringsbransjen.

Klikk på tegneserien for å få den i leselig størrelse.

oooOOOooo

AF4 – Gratis kollektivreise: Senior Norge har foreslått for Ruter at alle over 80 bør reise gratis. Én av begrunnelsene er at flere eldre sliter med å betale for turen på grunn av kompliserte betalingsløsninger (det gjelder også folk under 80, som jeg). Nå har Ruter innført gratis reise for alle under 6 år, og har utvidet barnebilletten opp til 18 år. Jeg har fortsatt noen år igjen til 80, kanskje kan jeg da reise gratis? Mer trolig blir det vel slik at  betalingsløsningen blir enklere? Foreløpig blir det mest bil for meg.

oooOOOooo

AF5 – Parkering: En gang i vinter måtte jeg en tur til Oslo sentrum i et ærend der jeg måtte bruke bil. Turen bekreftet Bizarro-tegningen til høyre. Ikke noe sted mellom Karl Johans gate og sjøen fant jeg en parkeringsplass der jeg kunne stå lovlig i 10-15 minutter, bortsett fra en underjordisk parkering like ved Akershus festning – men der kunne jeg ikke kjøre inn fordi bilen min er 1,9 m høy. Heldigvis er det en varebil, og til slutt fant jeg en parkering for varebiler der det var én ledig plass. Det kostet 60 kroner for en time (måtte legge til litt tid for gangavstand).

oooOOOooo

AF6 – Lokal vold: Riktignok kan jeg bli ganske irritert når jeg er i Sandvika, i første rekke når jeg må oppsøke Kommunegården. Men jeg var ikke involvert i den slåsskampen Budstikka skrev om nylig.

(Innlegget ble påbegynt 12.04.2019 og fullført 12.04.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Tilbakeblikk 12.04.2019

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________

Offentlig omsorg er farlig? (05.04.2019)
“Tolga-saken” er enda en variant av offentlig “omsorg”. Tre brødre ble feilaktig gitt diagnosen psykisk utviklingshemmet og ble mot sin vilje satt under vergemål av Tolga kommune. VG avslørte at dette hadde utløst mer statlig støtte til kommunen, og ordføreren har bedt familien om unnskyldning. Nå forteller Aftenposten at Tolga kommune har klaget VG inn for Pressens faglige utvalg (PFU). Der bør kommunen ha svært gode argumenter for å få gjennomslag!

Ukens biting: Dårlig politisk barne-TV (29.03.2019)
Charlotte Blanche Myrvold og Lin Marie Holvik arbeider i Kulturtanken, som  er en etat under Kulturdepartementet med ansvar for kunst og kultur til alle skoleelever i Norge. Også de har reagert på hvordan NRK opptrådte under skoleelevenes “streik” for klimaet for et par uker siden. En vits for NRK er tittelen på innlegget i Dagsavisen.

En folkekjær dikter fra Oslo (02.02.2018)
I blogginnlegget om André Bjerke sto det ingenting om at han ble dømt i Forfatterforeningens såkalte “æresdomstol” i 1945 på grunn av påstått tyskvennlige handlinger under krigen. Jeg ble kjent med dette da Forfatterforeningen nylig beklaget sin fremgangsmåte den gangen. Da det resulterte i at Kjartan Fløgstad meldte seg ut av foreningen, stusset jeg. Og jeg gjengir gjerne Aftenposten-innlegget André Bjerke ble frikjent i 1946 (les også den lille rettelsen) av forfatterens datter Vilde Bjerke.

(Innlegget ble påbegynt 12.04.2019 og fullført 12.04.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 14, årgang 4

Hovedinnleggene sist:
Norske ekko av spansk borgerkrig
Gjenbruk
Ukens biting: Dårlig politisk barne-TV

Mest lest siste måned:
Holmen “Danmark” i Sandviksbukta
På sangens vinger
Det er en tunnel i din fremtid

________________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 125. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Striden mellom Norge og Danmark om Grønland

“Norgesveldet” på slutten av 1200- og begynnelsen av 1300-tallet omfattet også Grønland.

I dag er det 86 år siden den norske okkupasjonen av Øst-Grønland ble avsluttet. Den hadde sin bakgrunn i at Grønland var norsk frem til Kalmarunionen på slutten av 1300-tallet. Da Norge ble avstått til Sverige etter Napoleonskrigene, beholdt Danmark “skattlandene” Grønland, Island og Færøyene. Etter unionsoppløsningen i 1905 var det var enighet om at Vest-Grønland, som var bebodd, var dansk. Men nordmenn drev sel- og hvalfangst langs kysten av Øst-Grønland, og Norge anerkjente ikke dansk suverenitet over disse ubebodde områdene. Da Danmark i 1921 erklærte at hele Grønland skulle være under dansk herredømme, protesterte Norge. Forhandlingene som fulgte, endte i 1924 med Øst-Grønland-traktaten, som ga begge land like rettigheter til jakt, fiske, m.m. i de ubebodde delene av Øst-Grønland. Suverenitetsspørsmålet ble ikke berørt i traktaten.

Den norske okkupasjonen av Øst-Grønland begynte i juni 1931 på privat initativ. Hallvard Devold, som ledet en fangstekspedisjon på Øst-Grønland, erklærte da “landet mellom Karlsbergfjord i syd og Besselfjord i nord okkupert i Hans Majestet Kong Haakons navn”, og kalte området Eirik Raudes land. Etter et par uker godkjente Stortinget og regjeringen anneksjonen, og oppnevnte Helge Ingstad som sysselmann. Danmark brakte saken inn for den internasjonale domstolen i Haag,  der Norge tapte på alle punkter. Dommen ble akseptert av Norge, og okkupasjonen tok slutt 5. april 1933.

Vidkun Quisling (t.v.) dannet partiet Nasjonal Samling (NS) i mai 1933, og gjorde statskupp etter den tyske invasjonen i april 1940. Jens Hunseid (t.h.) var norsk statsminister 1931-33 med Quisling som forsvarsminister, og meldte seg inn i NS høsten 1940.

Da denne striden mellom Norge og Danmark var tema i historietimen på Høvik folkeskole, snakket klasseforstander Hoset varmt om det faktum at Norge og Danmark hadde blitt enige i rettssalen, og ikke hadde gått til krig mot hverandre. Men kunne det gått annerledes? Viktige aktører på norsk side får meg til å stille spørsmålet. Det var den nylig tiltrådte regjeringen Kolstad fra Bondepartiet som stadfestet okkupasjonen av Eirik Raudes land sommeren 1931. Men Peder Kolstad døde i 1932, og ble etterfulgt av Jens Hunseid. Han var, ifølge Norsk Allkunnebok, en hissigpropp. Etter nesten kupp-liknende manøvrer i Bondepartiets stortingsgruppe  ble han ny statsminister for en regjering der forsvarsministeren het Vidkun Quisling. Han er kjent for senere “bragder”, men var allerede den gang mislikt av Arbeiderpartiet, bl. a. fordi han hadde vært forsvarsminister under “Menstad-slaget” i 1931, da et gardekompani ble sendt fra Oslo for å opprettholde ro og orden under streiketumulter i Grenland. Da regjeringen godkjente okkupasjonen av Øst-Grønland, hadde forsvarsminister  Quisling, ifølge Wikipedias artikkel om Eirik Raudes land, gitt ordre om at den norske marinen om nødvendig skulle støtte okkupantene.

Da Hunseid-regjeringen ble felt av mistillitsforslag i 1933, gikk det bare et par måneder før Quisling startet sitt eget parti, Nasjonal Samling (NS). Jens Hunseid meldte seg inn i NS høsten 1940. De to som sto bak den private okkupasjonen av Eirik Raudes land, var NS-medlemmer helt fra partiet ble dannet. Så  her var nok av folk med ideologi som kunne tenkes å starte en væpnet konflikt. Det hører også med til bildet at kong Haakon var sikker på at Norge hadde en god sak i Haag-domstolen, men han var nok ikke innstilt på noen krig med Danmark om Øst-Grønland.

.

Andre blogginnlegg om Norge i polarområdene:
De fire norske polarskutene
I Roald Amundsens fotspor?
Roald Amundsen, GJØA og Nordvestpassasjen
Fra Amerika til Kong Haakon VII Vidde
SCHWABENLAND – lokal krigshistorie med fjerne forgreninger

(Innlegget ble påbegynt 03.04.2019 og fullført 03.04.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Offentlig omsorg er farlig?

Budstikka 16. februar 2018. Klikk på bildet for å lese artikkelen.

Ta en titt på overskriften til høyre. For en på samme alder som Erling, er det skremmende å lese. Som ham er jeg klar i hodet, men i tillegg er jeg ved noenlunde god fysisk helse, og jeg klarer meg alene. Men  hvor lenge varer det? Grubler man for mye over slike ting, kan det lett gå ut over humøret. Men flere saker som har vært omtalt i mediene i det siste, har det til felles at det gjelder eldre mennesker som blir utsatt for det motsatte av omsorg, derfor er dette nok en gang tema her i bloggen.

Når man er helt avhengig av andre for det daglige stellet, er det tvingende nødvendig at rutinene er sikre og at den som står for stellet, følger rutinene. Noe av dette sviktet ved en omsorgsbolig i Færder kommune i Vestfold 24. februar. Den som skulle bade, ble heist ned i vannet med personheis – og vannet holdt 70 grader. Det tok livet av mannen, etter fire dager med smertefulle brannsår. Det gikk bedre for han som skulle dusje ved en avlastningsbolig for funksjonshemmede i Fredrikstad, han fikk “bare” store forbrenningsskader. Dette er to av flere tilsvarende hendelser under bading og dusjing ved forskjellige institusjoner. Dødsfallet i Vestfold blir politietterforsket, hva som har blitt gjort der hendelsene har ført til skader, er ukjent.

Dagsavisen 29. mars 2019. Klikk på bildet for å lese artikkelen.

For meg kan det se ut som om noen “omsorgs”-arbeidere mener at folk over en viss alder har gått ut på dato, og at det ikke er så nøye. Annerledes er det vanskelig å forstå den behandlingen som den demenssyke Sissel Møller ble utsatt for, først da hun ble innlagt på Ullevål sykehus, deretter da hun skulle hjem. Familien har meldt sykehuset til politiet.

Også når det gjelder forhold som ikke er direkte knyttet til den fysiske helsen, står det visst dårlig til. Det er svikt i tilbudet til eldre på flere områder sier en overskrift i Aftenposten, og artikkelen forteller om en rapport utarbeidet av Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM) om risikoen for at eldres menneskerettigheter brytes.

“Hvis du er over 60 og våkner en dag uten å ha litt vondt et eller annet sted, er du antakelig død,” har jeg lest. Jeg trøster meg med dette utsagnet når ryggen ikke er helt god om morgenen, og priser meg lykkelig over at jeg fortsatt kan klare meg hjemme uten offentlig omsorg.

.

Tidligere blogginnlegg om offentlig “omsorg”:
Sykehjem – for beboerne eller for de ansatte?
En verdig alderdom også i Arendal – helst uten partipolitikk
Fiskeboller som julemiddag
Tilbakeblikk 19.10.2018 >>> En verdig alderdom også i Arendal
Gammel eller hjelpetrengende

(Innlegget ble påbegynt og fullført )
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Ukens biting: Reportasje med støy

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Den gang radio var et etermedium folk lyttet til, kunne lydkvaliteten være vekslende, men aldri uleselig. Nå har jeg inntrykk av at det er et poeng å gjøre det så vanskelig som mulig å oppfatte det som blir sagt:

Dette intervjuet med en brannmann kunne NRK like gjerne latt være å sende, for det var ikke mulig å oppfatte hva han sa. Når reportasjen er fra et brannsted, er det selvsagt vanskelig å gjøre intervjuet noe annet sted enn der det brenner. Men kan noen forklare meg hvorfor NRK-medarbeideren i det følgende klippet har valgt et trafikkert område ved en bensinstasjon som “studio”?

Denne påtvungne bakgrunnsstøyen er ikke noe nytt. I 2011, da NRK radio var tilgjengelig for alle med en FM-radio, kunne man på  P2 høre programposten Morgenkåseriet før nyhetene 7.30. Håvard Altern brukte dette fem-minutters innslaget til å snakke om bakgrunnsstøy. Nyhetsredaksjonen likte ikke det det de hørte, og unnlot først å sende kåseriet (dette har jeg fra kåsøren selv), så innholdet må ha blitt oppfattet. Men Alterns morgenkåseri om bakgrunnsstøy fra 30. mars 2011 kunne like godt vært sendt i dag:

I nyhetssendinger må som nevnt bakgrunnsstøy godtas til en viss grad. Ettersom direkte radio nå er vanskelig tilgjengelig, hører jeg mest på podcast, og der skulle man tro det var tid til å finne et lydmiljø som gjør det enkelt å oppfatte hva som blir sagt. Slik er det ikke, for selv når opptaket er gjort i studio, blir det lagt på lydeffekter som forstyrrer:

“Alt var mye bedre under krigen” ironiserer Ole Paus i en vise fra 1982. Rett etter krigen var det i hvert fall bedre når det gjaldt radioreportasje og bakgrunnsstøy. Da DS STAVANGERFJORD ankom Oslo som den første julebåten etter krigen i desember 1945, rapporterte Lille Graah fra Amerikalinjens kai . Hun ble etter hvert en legendarisk radiostemme som var lett å oppfatte, dels fordi hennes stemmeklang bar godt i radio, men særlig på grunn av hennes tydelige diksjon – legg merke til R’ene! I reportasjen høres tydelig at det er mye folk i området, men Lille Graah gjør opptaket på et sted der lyden fra dem ikke forstyrrer det som blir sagt.

Til slutt kan jeg ikke dy meg for å ta med et lite utsnitt av et intervju med Lille Graah i 1993. Da var hun 85 år gammel, og hadde klare meninger om språket og måten man snakket på i NRK. Dette er 26 år siden – tro hva hun ville sagt i dag?

(Innlegget ble påbegynt 04.04.2019 og fullført 04.04.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Alternative fakta 14/19

___________________________________________________________________________

AF1 – Hilsen fra Skatteetaten: Årets skattemelding, tidligere kjent som selvangivelsen, er mottatt. Jeg har reservert meg mot digital kontakt med det offentlige (det burde alle gjøre!), og får derfor skattemeldingen på papir. Imponerende nok lå den i postkassen samme dag som digitalslavene kunne bruke sitt dyrt betalte internettabonnement og tilsvarende datautstyr til å lese den på nettet. Digitalslavene kan heller ikke, som Snoopy/Sniff og jeg, melde tilbake til avsender.

oooOOOooo

AF2 – Målrettet reklame 1: På vei ned fra parkeringen på Sandvika Storsenter hver fredag passerer jeg to reklameplakater. De skifter fra uke til uke, og det er overraskende hvor mye penger ulike firmaer bruker på å snakke til kunder helt andre steder i verden. Se på disse to, og finn det ene lille kjennetegnet på at dette er myntet på norskspråklige (klikk på bildene for å få dem i stor versjon):


Klikk her for fasit.

oooOOOooo

AF3 – Målrettet reklame 2: Mens Huawei og Fisherman’s Friend i notisen ovenfor er utenlandske firmaer, er Tine norsk. Det er derfor naturlig at det tidligere Fellesmeieriet henvender seg til sine potensielle kunder på de språkene som er mest gangbare.

oooOOOooo

AF4 – Fattigfolks klær: Bildet over viser serieskaperne og hovedrolleinnehaverne i HBO-serien Fremvandrerne. Vi får håpe at hun som står lengst til venstre, får godt betalt, slik at hun får råd til å kjøpe seg bukser uten rifter og hull.

oooOOOooo

AF5 – Pass på språket: Bildet i forrige notis er hentet fra Dagsavisen. Det tjener avisen til språklig ære at de skriver hovedrolleinnehaverne, ikke hovedkarakterinnehaverne. Så får jeg bare håpe at bloggens lesere for sitt indre øre hører forkortelsen HBO uttalt Hå-Be-O, ikke Eidj-Bi-Ou.

oooOOOooo

Klikk på bildet for å lese artikkelen

AF6 – Faste: Det er fastetid, og de av bloggens lesere som driver med slikt, får bare holde på med det frem til påske. Bildet til høyre kan være en fristelse som setter ekstra spiss på det å avstå fra kjøtt. Men det er grunn til å ta inn over seg det som står i tittelen under bildet, og forberede seg på en kjøttrik grillsesong i løpet av våren og sommeren. Les og hør gjerne blogginnlegget Spiser vi ikke kjøtt, må vi flytte fra august i fjor.

.

.

(Innlegget ble påbegynt 05.04.2019 og fullført 05.04.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no