Månedlige arkiver: september 2018

.

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 39, årgang 3

Hovedinnleggene sist:
Dagsnytts “hovedsending” om morgenen
Menneskets beste venn
Kontakt med offentlige etater

Mest lest siste måned:
Sykehjemsplass bare for døende? (03.06.2017)
Alternative fakta – uke 46 (18.11.2017)
Et mulig tiltak for å bli kvitt nye bomstasjoner (24.08.2018)
________________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 98. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Historie

ESTONIA og andre skipsforlis

ESTONIAs baugport ble hevet, og står nå på et lukket militærområde i Stockholm. Planen er å gjøre den tilgjengelig som et minnesmerke, men finansieringen er ikke avklart.

I dag er det 24 år siden passasjerfergen ESTONIA forliste i Østersjøen på tur fra Tallinn til Stockholm. Skipet sank i løpet av en time, og 852 av de 989 ombordværende mistet livet. Årsaken til forliset var en defekt i baugporten. I det dårlige været gjorde det at porten falt av, slik at vann fosset inn på bildekket. Etter forliset ble det avdekket mangler i redningsarbeidet både om bord og i den store redningsaksjonen som ble igangsatt. Det er også reist tvil om den virkelige ulykkesårsaken. På 20-årsdagen for forliset hadde Aftenposten en større artikkel om forliset. Wikipedia har også en grundig presentasjon.

Klikk på kartet for stor utgave i eget vindu.

Drøyt syv år før ESTONIA-forliset skjedde en liknende ulykke i Den engelske kanal. Der kantret fergen HERALD OF FREE ENTERPRISE på tur fra Zeebrügge (i Belgia) til Dover, og 193 mennesker omkom. Også her var baugportene årsaken, men de falt ikke av, de sto åpne. I den norske fergeulykken fem år etter ESTONIA var det katamaranen SLEIPNER som forliste. 16 av de 76 om bord omkom da passasjerbåten kolliderte med  Store Bloksen om kvelden 26. november, på tur fra Haugesund til Bergen. Årsaken var feilnavigering, og kapteinen ble dømt til betinget fengsel for dette.

Skipulykker med passasjerskip får alltid stor publisitet.  Kanskje har dette sin rot så langt tilbake som da TITANIC forliste in 1912. Det var kjent som “skipet som ikke kunne synke”, og det var et voldsomt sjokk da det likevel sank og ca. 1500 mennesker omkom (omtalt her i bloggen i april i fjor). For etter TITANIC har det skjedd andre forlis med tilsvarende dramatikk, men uten at det har nedfelt seg i den allmenne folkekunnskapen. Hvem kjenner i dag til ANDREA DORIA (forlist 1956 etter kollisjon i tåke med STOCKHOLM)? Hvor mange kjenner til NORGE (forliste 1904 etter å ha gått på skjær nær Rockall vest for Skottland). Og hvor mange har hørt om en av verdens største skipskatastrofer, da det tyske passasjerskipet WILHELM GUSTLOFF ble senket i Østersjøen av en sovjetisk u-båt i 1945? Mellom 5.300 og 7.400 mennesker omkom. En av de som ble reddet, fortalte i BBC-programmet Witness den fantastiske historien om hvordan han berget seg selv og de andre i den livbåten han havnet i.

(Innlegget ble påbegynt 27.09.2018 og fullført 27.09.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Kultur

Mandag 1. oktober: FNs internasjonale dag for eldre

Dette må da være en ypperlig oppsang til kommende mandag, 1. oktober, som er FNs internasjonale dag for eldre. Teksten er nå én sak: “Jeg vet om en gammel mann”. Men de som har et noenlunde bevisst forhold til fremførelsen første gang, i 1966, hører med til målgruppen for eldredagen.

Mon tro hvor lenge det blir hetende “eldredagen”. I min barndom ville nok betegnelsen ha vært “dagen for de gamle”. Arne Bendiksen skriver i teksten til Intet er nytt under solen om en gammel mann – ikke en eldre mann. Om ikke mange år heter det antakelig “seniordagen”. Det er allerede flere år siden Bærum kommune skiftet fra “eldresenter” til “seniorsenter”. Og da organisasjonen Seniorsaken (nå Senior Norge) ble stiftet i 2002, gikk den rett på det nyeste begrepet: senior.

Holdningen til høy/høyere alder avhenger nok av ens egen alder. Hanne Mauno skrev i Dagsavisen i april om det å passere femti (da er man eldre-aspirant, etter min mening). Hun ordlegger seg litt småmuntert om temaet i sin faste lørdags-petit. Marit Nerem er mer alvorlig i sitt innlegg i Aftenposten i februar, med utgangspunkt i at hun fyller 79 i år.

Tar vi med spennet fra “har passert femti” til de aller eldste,  utgjør dette 28,6 prosent av Norges befolkning i år (aldersgruppen eldre enn 55 år). Det er mye snakk om å utnytte denne “ressursen”, men realiteten er at man er “gammel” i betydningen “utdatert” hvis man som arbeidssøker har passert femti.

“Jeg prater og søker trøst, han gynger i stolen” synger Åse Kleveland i Intet er nytt under solen. Det er nok den veien det går, og det er vakkert illustrert av Mills Brothers i Old Rockin’ Chair:

https://www.youtube.com/watch?v=GKvphEjne7Q

(Innlegget ble påbegynt 27.09.2018 og fullført 27.09.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Kultur, Lokalhistorie

Arkitektur i mitt nærmeste nabolag

Andre blogginnlegg om Sandvikas lokalhistorie: se lenker under dette innlegget.
___________________________________________________________________________

I området der jeg bor, ligger flere eldre villaer. De fleste er fra første del av 1900-tallet, noen få fra slutten av 1800-tallet. Historien til Langset, der jeg bor, har jeg lenge hatt en viss oversikt over. Men først etter at jeg ble pensjonist, ble jeg klar over at jeg bor midt i et eldorado for arkitekturinteresserte.

Klikk på bildet for å se det i fullskjerm-størrelse uten markeringer.

Hovedhuset på Langset (1 på tegningen over) ble bygd like etter at eiendommen – som den første i dette området – ble utskilt fra gårdsnummer 19 i 1889. Det er et industrilaftet “ferdighus” fra Strømmen Trævarefabrik, som solgte slike hus over hele verden (kirken på Sør-Georgia, flere hus langs Holmenkollbanen). Hvilken arkitekt som står bak det opprinnelige huset, har jeg ikke funnet ut. Men i 1914 fikk huset sin ark mot sjøen, og arkitekt for dette var Olaf Boye. Han var en svært produktiv leiegårds- og villaarkitekt i Kristiania på 1890-tallet, og etablerte seg deretter i Bærum. Der satt han i herredsstyret, og var medlem av Bærums bygnings- og reguleringskommisjon fra 1913. Boye utførte også arbeider for kommunen, bl. a. Høvik skole (1903 og 1912). Med tanke på habilitet er det interessant at han i 1914 satt i bygnings- og reguleringskommisjonen, dit han som utførende arkitekt også stilet sin byggemelding …

Langsets første eier, Ole Thomesen, nøyde seg ikke med det ene bolighuset. I 1899, 82 år gammel, bygde han enda et bolighus, også det et industrilaftet, “complet færdig hus” fra Strømmen Trævarefabrik. Arkitekt var Holger Sinding-Larsen, som senere tegnet bl. a. Vålerenga kirke, Holmenkollen kapell,  og Universitetsbiblioteket. Det industrilaftede huset er kjernen i dagens bolig på naboeiendommen (2 på bildet over), som ble skilt ut fra det opprinnelige Langset i 1907. Huset slik det nå ser ut, er resultatet av en ombygging i 1913. Så vidt jeg vet, var ingen arkitekt inne i bildet ved ombyggingen.

Vest for Langset, og på motsatt side av Gamle Drammensvei, ligger eiendommen Bellevue, som ble utskilt i 1909. Frem til begynnelsen av 1970-tallet var dette en enebolig som på bildet fra 1963 (3 på bildet over). Den var tegnet av arkitekt Arnstein Arneberg, som også har tegnet Vikingskiphuset og Oslo rådhus. I 1973 ble villaen ombygd til kontorer og med ny garasje, noe som ble gjort uten særlig hensyn til Arnebergs arkitektur. Verandaen ble omgjort tll en “kasse”, og det samme skjedde med garasjen, som var bygd i samme stil som boligen. Arkitekten, Arvid Faye Bisgaard, er ellers kjent for å ha stått i spissen for å rive bebyggelsen på Løkketangen og reise det bygningskomplekset som nå står der (omtalt her i bloggen i mai i fjor).

Til venstre: Arnstein Arnebergs villa fotografert i 1963. Til høyre: Arvid Faye Bisgaards forandrede versjon med Google Earth 2018.  Endringen ser verre ut fra bakkenivå. Klikk på bildet for fullskjermversjon.
Barfrøen, som nå står i skråningen ovenfor de andre husene, var opprinnelig et tilbygg med vindfang og loft foran inngangen til hoveddelen av barfrøstua.

Tvers over Gamle Drammensvei fra Langset ligger eiendommen Helgeli, med en gruppe tømmerhus som arkitektonisk skiller seg sterkt fra den gamle villabebyggelsen. Også her står en arkitekt bak, Adolf Schirmer het han. Men han tegnet ikke bygningene, han kjøpte dem på Tynset og satte dem opp igjen her. Ved gjenoppføringen delte han den ene bygningen, en barfrøstue, i to. Barfrøen (4 på bildet over), et lite toetasjers tilbygg, sto opprinnelig foran døren inn til stuen, der det nå er en liten altan. Schirmer plasserte det i bakken ovenfor de andre husene, der det ser ut som et lite stabbur, noe jeg har trodd det var inntil for få år siden. Adolf Schirmer er ellers kjent for mange bygg, bl. a. Tollboden i Oslo.

Bortsett fra den famøse ombyggingen av Bellevue, har det nærmeste nabolaget til Langset vært helt urørt frem til for fem-seks år siden. Heldigvis har en kombinasjon av kloke utbyggere og det at Gamle Drammensvei er regulert til bevaring, gjort at nybygging i nabolaget glir godt inn i den bebyggelsen som sto der fra før.
___________________________________________________________________________
Se også:
Tilbakeblikk 01.10.2021
___________________________________________________________________________
I bloggen står disse innleggene om Sandvikas lokalhistorie:
“Gamlebyen” i Sandvika: Det som forsvant
“Gamlebyen” i Sandvika – urørt siden ca. 1900
Kolonialbutikken i Sandvika
Apotekergården i Sandvika med fortidens apotek
Løkke i Sandvika
Løkketangen, trebyen som kunne blitt Sandvikas “gamla stan”
Kadettangen var for lenge siden en tange
Arkitektur i mitt nærmeste nabolag
Sandvikas driftige damer
Gamle bilder fra Sandvika og Blommenholm
SCHWABENLAND – lokal krigshistorie med fjerne forgreninger

.
(Innlegget ble påbegynt 27.09.2018 og fullført 27.09.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

. Alternative fakta

Alternative fakta – uke 39


___________________________________________________________________________

AF1 – Langtidsplanlegging: Artistene som skal synge i ymse kirker i desember, har allerede begynt å avertere. Jeg benytter derfor anledningen til å melde fra om at Hummer & Canari, den lille sanggruppen jeg er medlem av, vil avholde den tradisjonelle konserten i forbindelse med tenning av julesyrinbusken hos Erle 9. desember. Vi har allerede begynt å øve, men vi synger ikke julesanger slik at andre kan høre det. Og hverken vi eller de som averterte førjuls- og julekonserter i Aftenposten 22. september, slår Odd Nordstoga. Hans annonse sto i juni.

oooOOOooo

AF2 – Åpenhet: Hvorfor er det så mye hets mot det russiske antidopingbyrået? De er helt åpne om sin virksomhet, og har satt skilt på døren – til og med på svensk – om hva som foregår der inne.

..

oooOOOooo

AF3 – Statslederantrekk: Når statsledere møtes, er også antrekket viktig. For menn har det “alltid” vært dress og slips. Nå har statsministrene Theresa May og Angela Merkel også satt en standard for kvinner, slik det fremgår av et bilde i Aftenposten. Jeg har satt opp en sjekkliste for de av bloggens kvinnelige lesere som har planer om å bli statsleder:

  

oooOOOooo

AF4 – Kinotilbud: For hundre år siden var det like mange kinoer i Oslo, eller Kristiania som byen da het, som det er i dag – syv. Filmene var nok kortere, og de var helt sikkert ikke i farger. Til gjengjeld fikk man kanskje levende pianomusikk ved siden av filmen. Fire av 1918-filmene handler om kvinner: Zigeuner-prinsessen, Kvindehjerter, Millionpiken og Piken fra Klubben. Jeg vakler mellom den siste og Egtemænd paa rangel. men jeg er vel som vanlig for sent ute til å få kjøpt billett før filmen blir tatt av plakaten.

.

(Innlegget ble påbegynt 27.09.2018 og fullført 27.09.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

.

Tilbakeblikk 28.09.2018

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.

___________________________________________________________________________

Menneskets beste venn (21.09.2018)
Fire fagpersoner når det gjelder hund kritiserer dagens hundelov i et innlegg i Aftenposten sist lørdag. De fire er Karoline Måseide Thomassen (biolog i NOAH – for dyrs rettigheter og
hundeinstruktør), Espen Gudim (innehaver av Din Beste Venn, hundeinstruktør og adferdskonsulent), Nina Haaland (innehaver av Hund i Fokus, hundeinstruktør og adferdskonsulent) og Tess Erngren ( innehaver av GoodDog, hundeinstruktør og hundepsykolog).

Et mulig tiltak for å bli kvitt nye bomstasjoner (24.08.2018)
Bompenger er ikke populært, men nødvendig, mener noen. Kent Andersen argumenterer mot dette i Document. Hans form er noe krassere enn jeg liker, men innholdet i argumentene gjør at jeg likevel gjengir innlegget.

(Innlegget ble påbegynt 28.09.2018 og fullført 28.09.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

.

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 38, årgang 3

Hovedinnleggene sist:
Valgresultater
Epleplukkedagen 2018
Om Løkketangen i Bæringen – en ekstrarunde

Mest lest siste måned:
Alternative fakta – uke 46 (18.11.2017)
Et mulig tiltak for å bli kvitt nye bomstasjoner (24.08.2018)
Kjøp sauekjøtt! (24.08.2018)
________________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 97. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Dagen i dag, Medier

Dagsnytts “hovedsending” om morgenen

I dag hørte jeg som vanlig NRKs nyhetssending kl. 7.30, som redaksjonen i Morgennytt kaller Dagsnytts hovedsending. Med en slik betegnelse venter jeg å få en oversikt over dagens nyhetsbilde slik det ser ut like før sendestart. Det viser seg stadig ikke å skje, og dagens sending var et godt eksempel.

En sammenlikning mellom NRK Dagsnytts “hovedsending” kl. 7.30 og BBC Worlds nyhetsbulletin kl. 7.00 (norsk tid) viser at sendingene ikke har en eneste sak felles. Det er selvsagt forskjell på en nasjonal nyhetssending og en som er beregnet på et verdenspublikum. Men til en oversikt over nyhetsbildet hører også utenriksnyheter, og NRK har ingen.

BBC har åtte saker i løpet av sin fem minutter lange sending (se og hør nedenfor). NRK har fem saker i løpet av sin ti minutter lange sending (se og hør nedenfor) . Jeg opplever BBCs saker som referat av hendelser. Alle NRKs saker – unntatt uværsvarselet – høres for meg ut til å være resultat av innspill fra noen som er interessert i å få saken i nyhetene.

Som nevnt i et tidligere blogginnlegg er det ikke lenger slik at jeg hører NRKs nyhetssendinger hver time for å følge med. Det er heller ikke så enkelt som før, ettersom min mobiltelefon har FM-mottaker, mens nyhetene sendes på DAB. Når jeg er innenfor rekkevidde av et trådløst nett, hører jeg gjerne nyheter på BBC World Service. Og ellers foreligger det et bredt tilbud av podcaster, der også NRK har noen gode.

NRK Dagsnytts hovedsending i dag kl. 7.30:
Intro:
___Krf bør inn i regjeringen. Uvær varslet i Sør-Norge. Ukebladet Se ______og hør er 40 år i dag.
Saker:
___KrF bør inn i regjeringen.
___Uvær varsletpå Sørlandet (ikke i Sør-Norge, slik introen sa).
___Fraværsregel i videregående skole  kan føre til dårligere sjåfører, ______ifølge kjøreskoler.
___Arbeiderpartiet: Staten bør betale for flere fagbrev pr. person. ______Høyre: Dette er allerede under utredning.
___Se og hør er 40 år i dag.
Her er hele sendingen:

.
BBC News på BBC World Service i dag kl. 7.00 (norsk tid):
___Britisk plan om sak mot Myanmar-ledere.
___Nye tiltak fra Det hvite hus mot data-angrep.
___Britisk minister advarer om at det ikke blir noen Brexit-avtale ______uten at EU modererer seg.
___Den nominerte høyesterettsdommeren i USA og kvinnen som ______anklager ham for seksuell trakassering, er begge villige til å ______vitne på visse betingelser.
___Lederen for Kinas energimyndigheter anklaget for korrupsjon.
___Demonstrasjoner i Manila mot president Dutertes forslag til ______grunnlovsendringer.
___Hemmelig agent for Metropolitan-politiet hadde forhold til ______miljøaktivist – med godkjenning fra overordnede.
___Vietnams president er død.
Her er hele sendingen:

(Innlegget ble påbegynt 21.09.2018 og fullført 21.09.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

'

Menneskets beste venn

En ny beboer har ankommet Langset. Simba er navnet, og han er en dansk-svensk gårdshund. Sammen med kaninen Bente representerer han det dyriske her på bruket.

   

Den første kjente hunden på Langset het Leo, og var en brunrød og hvit St. Berhardshund som  holdt til her fra 1907 og utover. Han “markerte revir” ved å stikke av et par ganger, slik at han måtte etterlyses med annonse i Asker og Bærums Budstikke i oktober 1907 og februar 1908. Så tror jeg ikke det var noen fastboende hund på eiendommen før på 1950-tallet. Han het Uffe, og var en cocker spaniel med dansk matmor.

Fra slutten av 1950-tallet hadde min familie hund. Trolly, en blanding av collie og schäfer, levde så opp til navnet sitt at han måtte avlives. Timmy, derimot, ble en ordentlig familiehund. Han var en collie, og var ellers svært interessert i sykler. Han kunne ligge helt avslappet på gårdsplassen, men når han hørte en sykkel i svingen oppe ved Fredheim (drøyt 100 m unna) var han straks på plass i eiendommens nordøstre hjørne og fulgte sykkelen på innsiden av gjerdet så langt han kunne. Flere år etter at Timmy kom til hundehimmelen, var det en tydelig sti etter hans sykkelspurter. Timmy var snill som et lam (han var jo fårehund), men fordi han var så stor, prøvde ingen seg på epleslang her. Det varte også lenge etter at hans tid tok slutt på 1970-tallet.

På 1990-tallet kom Bonzo til Langset. Han var langveisfarende, med bakgrunn fra Canada, og var en blandingsrase med mye fuglehund. Chino, en papillon, bodde vekselvis på Langset og et annet sted. Han ble 16 år gammel, og er nok – omregnet til menneskeår – det eldste individ som har bodd her på bruket.

Alle Langset-hundene har hatt som sin viktigste oppgave å være familiemedlem, det som også kalles kjæledyr. Mange andre hunder gjør andre viktige oppgaver, mest kjent er kanskje førerhundene. Med så mange hunder av ulik størrelse og med ulik dressur (hundene) og holdninger (hunde-eierne) er det rart det ikke skrives mer om hundeholdets ulike sider. I Document nylig skrev hundeeieren Hans Rustad Det skal ikke bli lett å være hundeeier i det nye Norge, et innlegg som avfødte en forholdsvis saklig debatt i kommentarfeltet. Roald Amundsens bruk av hunder på Sydpolsekspedisjonen var tema for et innlegg av Hans-Olav Thyvold i Dagsavisen for et år siden.

Simba, den dansk-svenske gårdshunden, holder på å gjøre seg kjent med eiendommen og prøver å forstå norsk etter tre måneder i dansk karantene.

(Innlegget ble påbegynt 20.09.2018 og fullført 20.09.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Syting og klaging

Kontakt med offentlige etater

For et par tiår siden arbeidet jeg i et firma med ca. 20 ansatte. Der kunne det hende at telefonen ringte, sentralborddamen svarte og en guttestemme sa: “Det er Jens, kan jeg få snakke med pappa”.  Telefonen ble alltid satt over til riktig person. Noe slikt kommer dagens barn ikke til å oppleve, men de har jo direkte kontakt fra egen til pappas mobiltelefon. Vi andre, derimot, som av og til må prøve å finne ut av ting på gamlemåten, vi sliter.

Bærum kommune har både telefonnummer og e-postadresse. Men førstevalget (fra kommunens side) er “Chat med oss her!” Men er ikke chat et forbudt narkotisk stoff?

For en tid siden hadde jeg et spørsmål til Bærum kommune, og var ikke helt sikker på hvor i kommunen jeg skulle henvende meg. Etter forgjeves leting på kommunens nettsider, ringte jeg “Veiledningstorget”, det som tidligere het sentralbordet i kommunen. Der svarte Astrid, som etter at jeg hadde beskrevet mitt problem, straks visste hvem som kunne svare og satte meg over. Men ingen tok telefonen, så etter en stund kom jeg tilbake til Astrid. Hun prøvde en annen i samme avdeling, deretter enda én  – i alt fem forsøk, og på det siste var det en som svarte. Det hjalp lite, for etter tre sekunder ble samtalen brutt. Optimistisk ringte jeg på nytt til Veiledningstorget, og denne gangen fikk jeg snakke med Nina. I håp om å slippe å gjenta den lange beskrivelsen om mitt problem, spurte jeg om det var mulig å bli satt over til Astrid. Det var ikke mulig. Da ga jeg opp, og avsluttet samtalen. Etter en times tid fikk jeg tekstmelding, trolig fra den som hadde tatt telefonen på Astrids femte forsøk, med følgende innhold: “Kan ikke prate nå. Send e-post til h… eller tekstmelding til 92…” Nå var årsaken til at jeg brukte telefonen til samtale (det den opprinnelig ble laget for), at mitt problem ikke lot seg løse pr. tekstmelding eller e-post. Så problemet er fortsatt uløst.

Bærum kommunes nye avfallsbeholdere (det heter ikke lenger søppeldunk).

For et år siden fikk ble den nye renovasjonsordningen innført her på bruket. Da sto en flunkende ny toroms søppeldunk med hjul  på gårdsplassen. Den kom på hentedagen for søppel her, og søppelsekken – den siste som skulle hentes etter gammel ordning – var helt full. Bilen pleier å komme i løpet av formiddagen, så da klokken hadde passert 14.00 uten at den hadde dukket opp, fant jeg det tryggest å ringe kommunen. Jeg kunne sendt melding via kommunens nettsider, men siden sekken var full, ville jeg forsikre meg om at meldingen nådde frem slik at sekken ikke ble stående til mandag. Dette var forbausende vanskelig å forstå for den som tok telefonen. Hun ble sikkert forvirret av at jeg fortalte at den nye søppeldunken var kommet samme dag, og jeg tror kanskje hun mente at jeg skulle tømme den fulle sekken over i dunken og vente på neste tømming. Etter hvert forsto hun at sekken måtte hentes av søppelbilen, og forsikret meg om at de helt sikkert kom. “De holder på til kl. 22, og hvis sekken ikke er hentet da, må du ringe på mandag.” Nå var det ikke så interessant for meg å oppbevare en full søppelsekk pluss det avfallet som tre husstander kom til å produsere i løpet av helgen. “Da må jeg heller ta hånd om sekken selv, ” sa jeg og spurte om Rådhusets eller Kommuegårdens inngang var det beste stedet å plassere den. Det fikk jeg vel egentlig ikke noe svar på, men jeg fikk inntrykk av at hun jeg snakket med, ikke likte spørsmålet. Heldigvis ble sekken hentet.

Bekreftelse og henleggelse mottatt samme dag fra samme person i politiet. Men i hver sin konvolutt.

Så vidt jeg kan huske, har jeg ikke anmeldt noe eller noen til politiet før i fjor. Da måtte jeg anmelde en skade på hagegjerdet for å få reparasjonen dekket av forsikringen etter at en ukjent bil hadde kjørt inn i gjerdet. Anmeldelsen ble gjort på politiets nettsider, og etter noen uker kom først bekreftelse på at forholdet var anmeldt og deretter henleggelse. Bare et par måneder senere måtte jeg anmelde igjen. Da ble stakittgjerdet ved innkjørselen rygget ned av en varebil som skulle snu. Dette var også en som valgte å forlate stedet uten å si fra, men beboerne i 1. etasje i hovedbygningen satt og så på det hele og tok nummeret. Jeg hadde trening fra forrige skade, og sendte nettanmeldelse med alle de opplysningene jeg hadde. “Allerede” etter et par uker fikk jeg e-post om at denne anmeldelsen måtte gjøres på politistasjonen, noe jeg gjorde neste dag. Og da ble det fart på sakene! Allerede 21. juli var både bekreftelse og henleggelse klar, begge underskrevet av samme polititjenestedame. Politiet har trolig en avtale om å skaffe postverket arbeid, for svarene var fordelt i to forsendelser.

Jeg forsøker å ha minst mulig med offentlige etater å gjøre. Det kommer jeg til å fortsette med.

(Innlegget ble påbegynt 27.10.2017 og fullført 28.10.2017)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no