Alternative fakta 6/19

___________________________________________________________________________

AF1 – Snørydding 1: Min private statistikk viser at denne vinteren er mer snørik her på Langset enn gjennomsnittet. Jeg fører en slags logg for snøfreseren, og ifølge den har freseren hittil i vinter gått 11 timer og 50 minutter. Gjennomsnittet for de siste tolv årene er 10 timer og 26 minutter. Det å flytte vann på denne måten, er etter mitt syn helt bortkastet, og jeg er derfor prinsipiell motstander av vinteren. Les mer om dette i innlegget Der er ingenting i verden så ille som sne … fra februar i fjor.

oooOOOooo

AF2 – Snørydding 2: På Sørlandet har det nå kommet så mye snø at de ikke har plass til mer. “Vi må ta ‘an inn,” er mottoet der. Jeg skal derfor ikke klage over snømengden her. Men heller ikke det å frese bort 10-20 centimeter tørr snø er problemfritt, slik det fremgår av dette utdraget av freserloggen:

Klikk på loggen for å se den i leselig størrelse i eget vindu.

oooOOOooo

Asker og Bærums Budstikke 8. februar 1952. Klikk på bildet for å lese teksten i eget vindu.

AF3 – Enkelt OL: I disse dager for 67 år siden begynte deltakerne i de olympiske leker i Oslo å komme til byen. Asker og Bærums Budstikke skrev selvsagt om det som angikk det lokale området, og jeg forstår det slik at en av OL-kontingentene anskaffet sitt utstyr etter at deltakerne var kommet til Norge.

oooOOOooo

Klikk på bildet for å lese Karine Haalands tekst i eget vindu.

AF4 – Feministisk humor: Begrepene feminisme og humor opptrer sjelden (aldri?) samtidig. Likevel kan man i Document lese om Norsk Feministisk Statshumor i et innlegg av Karine Haaland. Og henne må man ta alvorlig …

 

oooOOOooo

AF5 – Personnavn 1: Da Trygve Bratteli var statsminister på begynnelsen av 1970-tallet, ble det vitset om at motstandere av norsk medlemskap i EEC/EF trodde han var italiener (Bratteli uttalt som Bratelli). Så ble Matz Zuccarello Aasen en internasjonalt kjent ishoceyspiller. Mellomnavnet Zuccarello er italiensk, fra Sicilia. Og for NRK-sporten var det derfor en selvfølge at ishockeyspilleren Mats Rosseli Olsens mellomnavn også er italiensk, i hvert fall høres det slik ut i Martin Thorland Jutkvams reportasje fra kampen Frölunda-München i NRK Kveldsnytt sist tirsdag. Men han uttaler visst det tyske lagets navn “Mynsjen”, så kanskje mellomnavnet Rosseli likevel er norsk, og skal uttales med trykket på første stavelse?

oooOOOooo

AF6 – Personnavn 2: Yrkesbeskrivende navn er en evig kilde til humor. Fenomenet kalles aptonym eller aptronym, og Aftenposten skrev om det i slutten av januar.

(Innlegget ble påbegynt 08.02.2019 og fullført 08.02.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Tilbakeblikk 08.02.2019

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________

Ny ide for Sandviksbukta (30.11.2018)
Torsdag denne uken fikk Planutvalget i Bærum kommune en orientering om høringsuttalelsen fra beboere langs Lakseberget om planen planprogrammet for “Utfyllingsområde Lakseberget”. Christine Munch sto for presentasjonen i utvalgets “formøte” i Rådhuset. Saken er ennå ikke kommet til Planutvalget, derfor ble utvalgsmedlemmene på forhånd tilsendt en én-sides orientering med viktige momenter. Presentasjonen kan leses som PDF-fil (bilder og tekst) eller ses og høres (opptak av det Christine sa – tittelbildet varer ca. 15 sekunder):

Etter presentasjonen var det en kort spørsmålsrunde. Siste spørsmål gjaldt kyststien, og Christine fanget opp tråden fra spørmålet og avrundet på sparket med noe som ikke sto i manus:

“Kan jeg få lov til å komme med en liten oppfordring til alle? Kyststien er kanskje ikke det beste valget akkurat nå, men det går an å ta Gamle Drammensvei, som er et regulert kulturminne, og vandre oppover. Der ser man også utover fjordspeilet – eller fjordisen – og kan betrakte området og den sammenhengen det faktisk har fra Rådhuset bortover til Sjøholmen, og hvordan det kan strekke seg videre til Henie Onstad. Det er en kulturperle, og et vakkert område – man skal tenke to ganger og tre ganger og enda litt mer før man vurderer å fylle det ut.”

(Innlegget ble påbegynt 08.02.2019 og fullført 08.02.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 5, årgang 4

  • Ordbøker og språkstrid
    135 år siden Oxford English Dictionary. The Advanced Learner’s Dictionary of Current English. Rikmålsordboken, Det Norske Akademis ordbok og Norsk ordbok. Samnorsk. Polfarernorsk.
  • Fiskeboller som julemiddag
    Andøy kommune: fiskeboller som julemiddag til pleietrengende uten sykehjemsplass. Generasjonernes hus i Århus, eksempel til etterfølgelse.
  • Ukens biting: Bildeformat i TV-reportasjer
    4:3-format skal ikke strekkes til 16:9-format!
  • Alternative fakta 5/19
    Mystisk bilde – siste gang <¤> Vi Viste Verden Vinterveien 1 <¤> Vi Viste Verden Vinterveien 2 <¤> Uforsvarlig aktivitet <¤> Trendsettere
  • Tilbakeblikk 01.02.2019
    Ukens biting: Avisutforming uten oversikt (25.01.2019) <¤> Ny regjering møtt med fordomsfull humor og julenisseopptog (25.01.2019) <¤> Abortdebatt igjen (16.11.2019)

Hovedinnleggene sist:
Helvete: Hallesby, Øverland, Arkhipov og Petrov
Ny regjering møtt med fordomsfull humor og julenisseopptog
Ukens biting: Avisutforming uten oversikt

Mest lest siste måned:
Det er en tunnel i din fremtid (17.01.2019)
Den skandinaviske stormakten det ikke ble noe av (10.08.2018)
Helvete: Hallesby, Øverland, Arkhipov og Petrov (25.01.2019)

________________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 116. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Ordbøker og språkstrid

Velbrukt eksemplar av The Advanced Learne’s Dictionary of Curren English.

I hyllen over PC-skjermen står noen få bøker som det er nyttig å ha lett tilgang til. En av dem er The Advanced Learner’s Dictionary of Current English, innkjøpt etter sterk anbefaling fra lektor Oskar Sik, min engelsklærer og klasseforstander da jeg tok engelsklinjen på Valler. Denne 1961-utgaven kostet kr 25,60 (tilsvarer kr 299 i dag) i Sandvika Bok- og Papirhandel,  prisen står skrevet inn med blyant på forsatsbladet. Boken er litt slitt i ryggen, men har ellers holdt seg godt. “Forfar” til min bok er Oxford English Dictionary, som kom ut for 135 år siden i dag.

The Advanced Learner’s  gir forklaringer og eksempler på engelske ord – på engelsk. Jeg forsto tidlig at Gyldendals blå norsk-engelsk ordbok ikke var nok. Den hadde mange oppslagsord, men også mange varianter av engelske ord. Da var The Advanced grei å ty til, for den ga forklaringer som Gyldendals ikke hadde. I dag bruker jeg mest nettbaserte ordbøker, deriblant Oxford Learner’s Dictionaries. Men det var i gode, gamle The Advanced Learner’s jeg fant ut hva firmanavnet Dun of Norway (de selger dundyner og slikt– dun heter down på engelsk) egentlig betyr.

Riksmålsordboken var lenge det nærmeste man kom en norsk variant av The Advanced Learner’s. Den hadde forklaringer og eksempler på bruk av norske ord, og jeg har heldigvis hatt lett tilgang til bibliotek der den fantes. For et år siden kom nettversjonen, Det Norske Akademis ordbok, og den er uovertruffen for bokmåls- og riksmålsbrukere. For nynorsk og dialekter finnes Norsk ordbok, som har vært i arbeid siden Stortinget ga første bevilgning i 1929. Papirutgaven ble utgitt av Det norske Samlaget, og da jeg var ansatt der på begynnelsen av 1980-tallet, var man kommet til bind 2, med oppslagsord fra dokument til flusken. Jeg husker at salgssekretæren syntes det var vanskelig å svare når folk i 80-årene, som hadde abonnert på oppslagsverket siden 1940-tallet, lurte på når det ble ferdig … Siste halvdel av I Norsk ordbok er tilgjengelig på nett, mens første halvdel fortsatt bare finnes på papir.

Med sin fulle tittel Norsk ordbok. Ordbok over det norske folkemålet og det nynorske skriftspråket, var vel dette verket også en del av den langvarige språkstriden i Norge. Den sto først mellom riksmål og landsmål (senere nynorsk), det første en norsk tilpasning av dansk skriftspråk, det andre Ivar Aasens skriftspråk basert på norske dialekter. Da jeg begynte på skolen, var det “samnorsk” som gjaldt, og som var i bruk i lærebøkene. Jeg tror både riksmåls- og nynorskfolk var motstandere av samnorsken. Min klasse bodde for det meste på Blommenholm, og der wo ikke samnorsken særlig høyt i anseelse. De av oss som behersket lesekunsten godt nok, var påpasselige når det skulle leses høyt, og forandret a-endelser (boka ble lest boken, kasta ble lest kasta), leste “frem” for “fram” osv.

Fra naturfagboken jeg hadde på folkeskolen på slutten av 1950-tallet, med bilde av en bie på forsiden. Ordformer som varmekjelder, kol og handflatene ble ikke (og blir ikke) brukt av meg.

I gymnaset var jeg en periode medlem av Riksmålsforbundet, og etter hvert som jeg ble bevisst på egen språkbruk, landet jeg på noe som trolig er “konservativt bokmål”. Språkstriden er ikke over, men forsøket på å innføre samnorsk tok slutt da Norsk språkråd ble opprettet på dagens dato i 1972.

Sett i det store perspektivet er det bare i drøyt hundre år vi har hatt rettskrivingsregler på norsk. De er egentlig ganske løse. Vi har to skriftspråk, bokmål og nynorsk (og i tillegg samisk), og for hvert av de to er det tillatt med flere varianter av bøyningsformer. Etter min mening kunne dette gjerne vært strammet inn, og helst i retning av “mine” varianter. Vi får være takknemlige over at det ikke har sklidd ut den andre veien. Da kunne vi endt opp med hvert vårt skriftspråk, slik bl. a. Roald Amundsen begynte med etter at han hadde vært på Sydpolen i 1911.

(Innlegget ble påbegynt 29.01.2019 og fullført 29.01.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Fiskeboller som julemiddag

Mange har sikkert fått med seg at julemiddagen Andøy kommune brakte ut til pleietrengende eldre uten sykehjemsplass, var fiskeboller i hvit saus. Andøy kommune ligger i Vesterålen, som også er et anerkjent varemerke for hermetiske fiskeboller. Men noen innarbeidet julemiddag er fiskeboller ennå ikke, “det er ikke sånn det skal være,” sier rådmann Kirsten Lehne Pedersen i Andøy til NRK, ifølge NTB-meldingen som Resett gjenga 8. januar.  Der står det også at dette var restemiddag fra det som ble servert lille julaften til de som hadde fått sykehjemsplass.

Klikk på bildet for å lese innlegget og kommentarene. Kommentaren fra “Ettmust” (nr. 2) med “replikker” gir interessante synspunkter i tillegg til det som kommer frem i innlegget.

Dagen etter at Resett skrev om fiskebollesaken, kunne Document bringe en rettelse fra kommunikasjonsrådgiver
Linn Foyn Therkelsen i Andøy kommune: Fiskebollene var ikke restemat, de var laget dagen før og vakuumpakket. Denne opplysningen ble ikke fulgt opp i Hanne Tolgs tekst, men medførte aktivitet i kommentarfeltet, der spørsmål ble reist som journalisten burde stilt.

Uansett forklaringer og unnskyldninger fra byråkratiet i Andøy kommune, er det et faktum at fiskeboller i hvit saus ble levert som julemiddag. Det skal ikke være mulig! Men det dukker stadig opp eksempler på denslags eller verre  behandling av folk som ikke så lett kan ta til motmæle. Hvis helvete finnes, tror jeg det er et eget sted der for de som er ansvarlig for slikt.

De som planlegger Generasjonernes hus i Århus, har helt andre tanker om eldreomsorg. Bygget skal stå ferdig neste år, og skal romme ca. 300 vanlige leiligheter, studentleiligheter og omsorgs- og pleiehjemsleiligheter. Ideen om å blande ulike brukergrupper virker umiddelbart tiltalende, og burde prøves ut også her i landet. I et slikt miljø tror jeg ikke det ville bli servert fiskeboller til noen på julaften.

Forhåpentlig tar det noen år før jeg blir kunde hos hjemmesykepleien. Jeg ser ikke for meg noen lykkelig tilværelse på sykehjem, og vil helst bo hjemme. Her er huset til en viss grad forberedt for min alderdom (alle nødvendige funksjoner på ett gulv, ingen terskler m.m.m.),  og jeg er en villig forsøksperson for “velferdsteknologi” som kommunen tilbyr.

Man skal ikke skue hunden på hårene, heter det, og man skal derfor ikke automatisk tro at eldre mennesker er svake og skrøpelige:

Tidligere innlegg om samme tema:
Sykehjem – for beboerne eller for de ansatte? (18.11.2017)
 Sykehjemsplass bare for døende? (03.06.2017)
En verdig alderdom også i Arendal – helst uten partipolitikk (18.02.2017)

(Innlegget ble påbegynt 28.01.2019 og fullført 28.01.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Bildeformat i TV-reportasjer

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no. Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite. Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Da Jon Gelius var i Dagsrevyen – hvordan så han ut over snippen?

                          

Det ene bildet ovenfor er manipulert, og jeg håper alle ser at det gjelder bildet til venstre. Og slik manipulasjon av bilder skjer rett som det er i NRK TV. Det skjer trolig ikke bevisst, men det er utrolig at de som arbeider i et bildebasert medium ikke ser forskjellen.

Det TV-apparatet min familie vant i lotteri da jeg gikk i femte klasse, hadde en nokså rund skjerm, men forholdet mellom bildebredden og -høyden var 4:3. Dagens TV-sendinger lages i formatet 16:9, og når man lar “gammel” høyde tilsvare “ny” høyde og overlater resten til automatikken, blir bildet strukket i bredden. Dermed får folk på bildet rundere ansiktet og ser tykkere ut enn i virkeligheten. Se på disse klippene fra en reportasje om kong Haralds besøk til dronning Elizabeth i november:

    
Dronning Elisabeth og den norske kongen i 2018, 1969 og 1955. Klikk på bildene for å se dem i stor utgave i eget skjermbilde.

At man i en hektisk nyhetsredaksjon ikke har tid til det ekstra-arbeidet det trolig er å vise film med riktig bildeformat, er forståelig. Men det er rart at en profesjonell redaksjon ikke har systemer som gjør dette automatisk eller med få tastetrykk. Enda merkeligere er det når man i NRK-arkivet finner hele filmer med denne format-feilen. De som har vokst opp med 16:9-formatet, tror antakelig at folk var kortere og tykkere og med rundere fjes før i tiden.

(Innlegget ble påbegynt 29.01.2019 og fullført 29.01.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Alternative fakta 5/19


___________________________________________________________________________

AF1 – Mystisk bilde – siste gang: Ved hjelp av samtaler med fagpersoner og empiriske undersøkelser har jeg nå kommet frem til et foreløpig resultat når det gjelder innloggingsbildene i Windows 10. Noen av dem ligger i Windows-mappen på min PC. Andre hentes tydeligvis fra nettet og blir ikke lagret. Det siste gjelder bildet til høyre av Bergen, og det gjaldt bildet fra Ångermanland, omtalt i Alternative fakta 50/18, 51/18 og 52/18. Hvem som styrer dette, får bli tema i en annen føljetong.

oooOOOooo

AF2: Vi Viste Verden Vinterveien 1: Overskriften hadde bokstavrim og utropstegn i det eneste oppslaget på førstesiden av Idrætsliv 1. februar 1924. Reportasjen handler om De første olympiske vinterlekene, som ble avviklet i den franske byen Chamonix. “Vi” var de norske skiløperne, som hadde vært i Chamonix i åtte dager og hadde vent seg til høyden på ca. 1000 m. Skøyteløperne kom direkte til konkurransen og klarte “bare” tre sølvmedaljer og fire bronsemedaljer.

Allerede 50 år etter Chamonix-OL oppdaget IOC en regnefeil. Dermed fikk den amerikanske skihopperen Anders Haugen (norskfødt) omsider sin bronsemedalje. Mine kilder opplyser ikke om hvorvidt han som fikk medalje på grunn av regnefeilen, ble fratatt den.

oooOOOooo

Klikk på bildet for å se hva Kampen historielag skriver om Sonja Henies isshow på Jordal amfi i 1953 og 1955.

AF3 – Vi Viste Verden Vinterveien 2: Yngste deltaker i Chamonix-OL tilhørte den norske kontingenten, og het Sonja Henie. Hun var 11 år og 10 måneder gammel da OL åpnet (født 8. april 1912). og deltok i kunstløp for kvinner. Der kom hun på 8. plass. Senere kom hun sterkere tilbake. Sonja Henie er den eneste kunstløper jeg har sett på isen i virkeligheten. Det var i 1953 eller 1955, da hun besøkte Jordal amfi med isshowet Holiday Ice-Revue og mor, far og jeg var blant publikum. Min søster var for liten, og var trolig plassert hos mormor i Normannsgate, rett opp bakken fra Jordal amfi..

oooOOOooo

AF4 – Uforsvarlig aktivitet: Under OL i Chamonix var deltakerne folk med skigåing som hobby. I dag er dette overlatt til profesjonelle yrkesutøvere. Likevel er det folk helt opp i min alder som beveger seg utenfor godt strødd vei og går på nedbøren. Dette har Arne Garborg advart mot: “Gud hjelpe oss for brotne Bein og Mannefall!” (fra Til deg du hei, 1895). Selv trøster jeg meg med diktets siste strofe.

oooOOOooo

AF5 – Trendsettere: Lederen for Senterpartiet, Trygve “Slagsmål” Vedum, bør ta en alvorsprat med Hege-Lill Hagen Asp, som er pressekontakt i Vinmonopolet. I en NTB-melding sier hun: “Ofte er det sånn at trender begynner i Oslo, og spesielt Oslo vest, og så sprer det seg til resten av landet.” Som det fremgår av Aftenpostens overskrift, er viktige næringer i Vedums hjemfylke Hedmark truet. Trenden fra Oslo vest ødelegger markedet, og nærpolitiet beslaglegger utstyret! Hvor skal dette ende?

.

.

.

.

.

(Innlegget ble påbegynt 31.01.2019 og fullført 01.02.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Tilbakeblikk 01.02.2019

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.

___________________________________________________________________________

Ukens biting: Avisutforming uten oversikt (25.01.2019)
Jeg trodde Aftenposten hadde satt rekord når det gjaldt å gjenta avisartikler. Men Dagsavisen har tydeligvist lest denne bloggen og latt seg inspirere. Fire avisdager på rad (lørdag 26., mandag 28., tirsdag 29. og onsdag 30. januar) har avisen sistesider som også sto i begynnelsen av måneden. Men annonsen på bunnen av siden er ikke den samme, så noen må ha vært borti utforming av siden før den gikk i trykken. Åpenbart har avisen selv ingen oversikt, og hvis heller ingen lesere har reagert, bør det bekymre Dagsavisen.

Ny regjering møtt med fordomsfull humor og julenisseopptog (25.01.2019)
I innleggget om den utvidete regjeringen for en uke siden gjenga jeg lydklipp fra Nytt på nytt  om regjeringserklæringen, og skrev: “Når den generelle nedrakkingen dermed er unnagjort, skulle alt være klart for ren personhets i kveldens Nytt på nytt.” I kladden strøk jeg en setning om at hetsen kom til å gå ut over Kjell Ingolf Ropstad. Men det stemte: han fikk bortimot fire og et halvt minutt av sendetiden, fordelt på tre innslag (det holder å gjegi lyden):

Fremover klarte jeg altså å se tydelig, mens jeg glatt utelot fakta fra fortiden. Med tekst og bilder fortalte jeg om fire som hadde vært statsminister for flertallsregjeringer etter 1945, og utelot den femte: Per Borten. Hans flertallsregjering med SP, H, V og KrF tiltrådte 12. oktober 1965, etter at det for første gang etter 1945 var borgerlig flertall på Stortinget. Regjeringen gikk av 16. mars 1971 p.g.a. intern uenighet om Norges forhold til EEC (senere EF, nå EU).

Abortdebatt igjen (16.11.2019)
To interessante innspill i abortdebatten denne uken, og et tillegg til utdraget fra Stortingets spørretime (referert sist uke). Linda Hofstad Helleland var fortsatt barne – og likestillingsminister, og ble intervjuet om sin personlige bakgrunn for det svært korte svaret  hun ga til Anniken Huitfeldt. Else Berit Kristiansen tar også utgangspunkt i egne erfaringer i Resett-innlegget Jeg angrer på at jeg tok abort. Janne Haaland Matlarys debattinnlegg i Aftenposten hadde overskriften Meningstyranni i abortdebatten.

(Innlegget ble påbegynt 26.01.2019 og fullført 01.02.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 4, årgang 4

Hovedinnleggene sist:
Det er en tunnel i din fremtid
Lek uten hjelm
Ukens biting 18. januar: Gode, norske ord!

Mest lest siste måned:
Det er en tunnel i din fremtid (17.01.2019)
19 år siden Fornebu-forurensningen flyttet (07.10.2017)
Dette er meteorologisk institutt (29.06.2018)

________________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 115. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Share

Helvete: Hallesby, Øverland, Arkhipov og Petrov

Aftenposten lørdag 24. januar 1953
Klikk på bildet for å høre talen (den begynner etter en bønn), og/eller klikk HER for å lese den.

25. januar 1953 var en søndag, og Indremisjonsselskapet hadde ettermiddagsmøte i Storsalen med tale av bl. a. Ole Hallesby, pensjonert professor ved Menighetsfakultetet. Som annonsen forteller, ble møtet kringkastet, og landet rundt satt folk og hørte det som senere er blitt kalt “helvetestalen”. Innholdet i talen var neppe så forskjellig fra det som var vanlig på slike møter, men det at den ble overført på radio – og i 1953 var det bare én radiokanal – gjorde at den ble hørt av mange som ikke gikk på indremisjonsmøter. Til disse hørte folk i Dagbladet, som i 1953 var en kulturradikal avis, og som mandag hadde oppslag på førstesiden om talen. Aftenposten omtalte ikke “helvetestalen” før lørdag, og da i form av et klipp fra den kristne avisen Dagsavisa og et innlegg skrevet av biskop Kristian Schjelderup etter oppfordring fra Aftenposten. Hallesby og Schjelderup ble motpolene i det som ble kalt “helvetesdebatten”, som handlet om hvorvidt “helvetet hører hjemme i kjærlighetens religion” (Schjelderups spissformulering). Debatten har stadig blitt referert til, slik at også jeg, som i 1953 bare hørte barnetimen i radio, har blitt kjent med den. Men det var først da jeg skulle skrive om den her i bloggen at jeg hørte hele talen.

Arnulf Øverland (1889-1968)

Nesten på dagen 20 år tidligere hadde Arnulf Øverland holdt foredraget Kristendommen – den tiende landeplage i Det Norske Studentersamfund. Det er også en begivenhet jeg har lest mye om, men det er først nå jeg har lest hele foredraget. Der beskriver Øverland kristenreligiøse fenomener som nadverd, jomfrufødsel og treenigheten med en nøktern, nesten naturvitenskapelig ordbruk, og på en måte som opplagt måtte provosere de troende. En som ble provosert, var professor Hallesby, som anmeldte Øverland for blasfemi. I rettssaken som fulgte, ble Øverland frikjent etter reglene om ytringsfrihet. Blasfemiparagrafen i straffeloven ble etter dette en “sovende” paragraf. I 2009 prøvde Senterpartiet å blåse liv i den, men var ikke særlig heldig med sitt utspill. I 2015 ble paragrafen hastefjernet etter terrorangrepet mot det franske satiremagasinet Charlie Hebdo.

25. januar 1995 var det nære på at helvete på jord brøt løs i form av atomkrig. En norsk forskningsrakett som ble skutt opp fra Andøya, ble av en russisk radarstasjon feiltolket som en amerikansk atomrakett, og russerne gjorde forberedelser til motangrep. President Boris Jeltsin satt klar med “atomkofferten”, og dette var ifølge russiske myndigheter det nærmeste de har vært å sette i gang et atomangrep. Det ble avverget fordi Andøya-raketten falt i havet før angrepet ble igangsatt. Slike avgjørende bevis fantes ikke ved to

To som handlet riktig og hindret atomkrig.

tidligere episoder som kunne endt i atomkrig. Under Cubakrisen i 1962 brukte den amerikanske marinen synkeminer mot en sovjetisk ubåt for å tvinge den opp til identifikasjon. Ubåten hadde vært uten kontakt med sine egne i flere dager, og skipssjefen trodde krig hadde brutt ut og ville bruke ubåtens atomtorpedo. Men han måtte ha samtykke fra de to andre offiserene. Vasilij Arkhipov nektet, og torpedoen ble ikke avfyrt. I 1983 meldte datasystemene i Sovjetunionens varslingssystem at amerikanske atomraketter var på vei. Stanislav Petrov hadde ansvaret for å melde fra om dette slik at motangrep kunne iverksettes. Men av flere grunner mente han varselet måtte bero på en feil, og unnlot å varsle. Det viste seg senere at meldingen var blitt utløst av solrefleks som ble feiltolket av systemet.

I valget mellom bibelsk helvete eller atomkrig som helvete er kanskje det siste å foretrekke, ettersom det ikke varer evig. De som vil vite mer om atomkrig som ikke er blitt noe av, kan lese siste del av blogginnlegget Dystert om fortid og fremtid fra februar 2017. De som heller vil ha en munter presentasjon, kan høre Tom Leher i NRK-opptak fra 1967 fremføre So long, mom og We will all go together when we go. Eller man kan gjøre som Ole Brumm og si ja takk til begge deler.

(Innlegget ble påbegynt 24.01.2019 og fullført 24.01.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no