Kategoriarkiv: Ukultur

«Nye» stortings- og regjeringsfolk

Like før valget sprakk saken om Kjell Ingolf Ropstads pendlerleilighet, som han hadde bodd i på Stortingets regning – innenfor regelverket, men «utenfor folkeskikken». Senere har det dukket opp flere tilsvarende saker. Dette hadde jeg tenkt å skrive om, men så kom Harald Stanghelle meg i forkjøpet med  Aftenposten-kommentaren Stortinget som ble skandaletinget.

Aftenposten hadde også en artikkel (reservert for abonnenter?) om stortingsbygningen, som ifølge avisen har en «politisk» arkitektur. En side av arkitekturen var bloggen ubevisst innom, med lenke til et kart over stortingssalen og representantenes plassering. De sitter etter valgdistrikt, noe som gjør at politikere fra ulike partier blir sittende ved siden av hverandre, og dermed «må» snakke sammen. Det kan gi interessante bilder, som da Stortingets eneste hijab-kledde dame, Marian Abdi Hussein fra SV, havnet ved siden av FrPs Christian Tybring-Gjedde (eller var det omvendt?). Han har vært nokså kritisk til bruk av denne hodepryden.

Christian Tybring-Gjedde (med briller)og Marian Abdi Hussein (med hijab) sitter ved siden av hverandre på stortingets Oslo-benk.

Med nytt Storting må det også velges nytt presidentskap. Ny Stortingspresident er Eva Kristin Hansen (Ap). Det var på tide at Stortinget igjen fikk en president – den øverste i rang her til lands etter Kongen – med det etternavnet som er vanligst blant nordmenn. Forrige stortingspresident med samme etternavn var Guttorm Hansen (Ap) i perioden 1973-1977. Ellers har ingen av de noe over 80 stortingspresidentene siden 1814 hett Hansen, så vidt jeg kan se av Wikipedias oversikt. Den nye Stortingspresidenten (President Hansen II?) har forhåpentlig lest og tatt til seg Harald Stanghelles kommentar om «skandaletinget».

(Innlegget ble påbegynt 14.10.2021 og fullført 14.10.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Rasering: Schuld i Rheinland-Pfalz, Strand i Bærum

For et par uker siden fikk den tyske landsbyen Schuld føle naturens krefter etter et voldsomt regnskyll, og bildene derfra var rystende. Mellom Lysaker og Strand, i Eilif Dues vei, ser det omtrent likedan ut i det boligstrøket som ble bygd der på 1950-tallet. Det har sammenheng med utbyggingen av ny E-18, men veien skal ikke gå der husene blir revet. Der skal det anlegges en midlertidig(!) omkjøringsvei.

   
Naturen har rasert (Heimaey og Schuld). Veivesenet skal rasere (Strand).

Noen hundre mennesker har blitt fordrevet fra sine hjem p.g.a. denne midlertidige veien. Jeg kommer i tanker om mitt besøk på den islandske øya Heimaey tidlig på 1980-tallet, få år etter vulkanutbruddet der, som begravde flere hus i aske og lava. Vi fikk buss-omvisning med lokale ungdommer som guider, og det gjorde sterkt inntrykk på meg da guiden i vår buss sa: «Nå kjører vi over huset jeg bodde i …». Mange bilister på E-18 kan komme til å oppleve noe tilsvarende.

I Schuld og på Heimaey var det naturen som herjet. På Strand herjer Satans Vegvesen – med hjemmel i folkevalgtes vedtak (som er basert på fagmyndighetenes = veivesenets utredninger og råd). I april i år siterte Aftenposten byplanlegger og arkitekt Frode Rinnan (1905-1967): «Jernbanen er en kraft som ingenlunde lar seg styre: Den utreder selv sine behov, legger selv sine planer og sørger selv … å få dem gjennomført.» (Aftenposten, april 2021). Bytt ut «Jernbanen» med «Veivesenet» i sitatet, og det gir fortsatt en dekkende beskrivelse, tror jeg.

Da Rolf Jacobsen (1907-1994) i 1954 skrev diktet Landskap med gravemaskiner, slynget Drammensveien (=E-18) seg fortsatt som en tofelts landevei mellom Lysaker og Strand. I dag heter den Professor Kohts vei, og burde kunne vært brukt som omkjøringsvei mens nåværende E-18 blir utvidet.

(For ordens skyld: Bloggeren har ikke et uhildet forhold til Veivesenet. Les Statens vegvesen – eller Satans vegvesen? fra november 2017, særlig siste del).

(Innlegget ble påbegynt 26.07.2021 og fullført 29.07.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer,

Moderne, digital kommunikasjon

Gammeldags telefon, men var det noen til stede på det nummeret man ringte til, fikk man som regel svar.

I gamle dager satt telefonen fast i veggen med en ledning. I dag har alle en telefon i lommen og kan svare på et øyeblikk. Men det var i gamle dager man fikk svar. Man kom til et sentralbord, der et menneske svarte, ikke en maskin som bad deg taste «nine for English» eller «1 for kundeservice» fordi «alle våre konsulenter er for øyeblikket opptatt».

For et par år siden skulle jeg gjøre de siste forberedelser til sommerens ferietur og et par andre ting knyttet til bil på verksted og denne bloggen. Jeg tenkte det var raskt gjort slik at jeg kunne komme ut og bedrive vaktmesterarbeid. Men det tok tre timer!

Til ferieturen var alt bestilt unntatt parkering på Gardermoen. Jeg hadde husket å få bilnummeret fra mine reisefeller, men Dalen parkering skulle også ha fargen på bilen. Var den grå? Jeg ringte for å spørre. Etter 5-10 sekunder slo telefonsvareren inn. Jeg la på, registrerte noen avisklipp til bloggen og prøvde igjen. Samme resultat. Etter fem forsøk i løpet av et par timer sendte jeg tekstmelding og ba om telefonisk audiens. Det virket, jeg fikk bekreftet at bilen var grå, og kunne fullføre bestilling av parkering.

Oppildnet av denne suksessen ringte jeg Bærum kommune for å etterlyse svar på en e-post jeg hadde sendt to uker tidligere med spørsmål om det tilstundende støyarrangementet Kadetten på Kadettangen. Jeg hadde fått den automatiske bekreftelsen på at e-posten var mottatt og ville bli videresendt til rette vedkommende. Men jeg hadde ikke fått noe svar, og skulle gjerne hatt det før den nær forestående bloggutgaven, der den antatte støyen fra Kadetten skulle være tema. «Anne» (et menneske!) på det såkalte service-torget svarte, og på oppfordring leste jeg de tre spørsmålene i e-posten for henne. Hun satte meg over til en i kulturavdelingen. Vedkommende hadde en velfungerende telefonsvarer, men den kunne ikke svare på spørsmål. Jeg ringte igjen, nok en gang svarte «Anne», og denne gangen holdt hun linjen mens hun fant en som var til stede i kulturavdelingen. Vedkommende kunne svare så noenlunde på det ene spørsmålet, men ikke på de to andre. Jeg ba henne notere mitt navn og prøve å dytte litt på svaret. Hvordan det gikk, står i innlegget Dunkdunk-musikk i vente fra “Kadetten”.

Denne tirsdagen hadde bilen min vært «pasient» hos Fords opprettingsverksted hos Røhne & Selmer Billingstad en drøy uke, som var den tiden jeg hadde fått antydet at arbeidet ville ta. Jeg har ting å gjøre som krever en Transit varebil, ikke en Ford Fiesta (lånebil fra verkstedet) som er ca. 25 prosent av varebilens størrelse, så da klokken nærmet seg 15 uten at jeg hadde hørt noe, ringte jeg for å få nærmere informasjon. Etter lang tids venting («alle våre konsulenter er for øyeblikket opptatt») var det en som tok telefonen. Hun hadde ikke kontakt med opprettingsverkstedet, men skulle gi beskjed slik at de kunne ringe tilbake. Det skjedde ikke den dagen, men da jeg ringte på nytt neste dag, fikk jeg vite at bilen kanskje var klar mandag. Mandag formiddag ringte jeg igjen, og også denne gangen skulle de ringe tilbake. Etter en halv time syntes jeg saksbehandlingstiden var lang nok, og ringte på nytt. Da fikk jeg vite at opprettingsverkstedet ventet på at lakkeringsverkstedet skulle ringe til bake. «Og sånn går nu dagan.»

(Innlegget ble påbegynt 26.06.2018 og fullført 06.07.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Flagg er ikke til å spøke med

Noen mener at et flagg bare er et hvilket som helst tøystykke med forskjellige farger og/eller symboler. Men prøv å bruke et av flaggene nedenfor som balkongflagg eller på flaggstangen, og undersøk hva andre synes om det.

 
Flaggene ovenfor anses av mange som kontroversielle. Ingen av dem tilhører noe eksisterende land. Klikk på hvert flagg for å se nærmere beskrivelse.

Flagg er åpenbart noe mer enn et hvilket som helst farget tøystykke. Derfor har mange reagert på Stortingets endring tidligere i år av loven om flagging på kommunenes offentlige bygninger. Etter endringen kan andre flagg enn det norske eller samiske og kommune-/fylkesflagg brukes på kommunens flaggstenger. Jeg har ikke funnet ut hvem som avgjør flaggvalget, men går ut fra at det er kommunestyret. Hvis det er riktig, er det åpent for den som ønsker det, å foreslå flagging med det «riktige» av flaggene ovenfor for å markere f. eks. Adolf Hitlers, Vidkun Quislings eller Ho Chi Minhs fødselsdag.

Flagg er altså ikke til å spøke med, men det er fortsatt lov til å more seg over «Pride»-flaggingen fra Folketeaterbygningen i Oslo for to år siden.

(Innlegget ble påbegynt 16.06.2021 og fullført 16.06.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Russen 2021 – og neste år?

Russ i «dress».

Årets russetid er tilbake til omtrent samme tidsrom som da jeg var russ (se Russetid før og nå fra mai 2017): start 17. mai, pågikk (pågår i år) ut skoleåret. Russen i noen kommuner har måttet avslutte tidligere enn planlagt p.g.a. corona-restriksjoner (som kan ha sine fordeler, som i fjor), men denne helgen skal visst være siste russe-helg  for årets avgangselever i den videregående skolen.

Bortsett fra tidsrommet er årets (og de nærmest foregående årenes) russefeiring svært forskjellig fra den for femti år siden. Det mest påfallende, synes jeg, er hvordan deler av russen tar det som en selvfølge at alle andre skal være med på feiringen. Annerledes er det vanskelig å tolke det faktum at et antall busser, eid eller leid av russegrupper, kjører rundt med innvendige lydanlegg så store at de krever et eget strømaggregat. Anleggene produserer lyd med en styrke som gjør at vibrasjonene går gjennom fjellet under huset ( ikke gjennom luften) til min seng. Hvilke hørselsskader dette medfører for de som er inne i bussene, må være et interessant forskningsprosjekt.

Ikke bare auditivt, men også visuelt skiller tidens russ seg fra russen i «gamle dager». Plagget overall fikk sin renessanse som «parkdress» for barnehagebarn, og har åpenbart fulgt russen siden barnehagealder slik at den nå kler seg i «russedress». Så vidt jeg har sett, er det bortimot slutt på å merke «dressen» med de respektive skolenes emblem, derimot er navnet på «dressen»s eier godt synlig (det viktigste pronomenet er som kjent jeg).

Når huset dirrer av russebussenes høyttalere, er man nokså forsvarsløs (eller har det greske forsvaret vist et effektivt motvåpen?) Derfor relanserer jeg – mens årets russebussterror fortsatt sitter i korttidsminnet – den drøyt tre år gamle ideen i Tiltak mot støy fra 2018-russen (den ble ikke satt ut i livet). Alternativt kan man – under det nynorske slagordet «if you can’t beat them, join them!» – innføre begrepet pensjonistruss. Med egne russebusser kan pensjonistrussen rulle på dagtid (når den «vanlige» russen prøver å sove) med gode opera-arier på høyttaleranlegget. Politiets reaksjon på eventuell sjenerende høylytt musikk bør ikke være hardere en den har vært mot russen de siste årene, m.a.o.: det er fritt frem for utvendig spilling av Nattens dronnings arie på full styrke (gjerne versjonen der Benedicte Adrian synger den til I can’t get no satisfaction, som Rolling Stones utga det året jeg var russ).

(Innlegget ble påbegynt 14.06.2021 og fullført 15.06.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Gisselaksjonister på nært hold

Det er fortsatt ingen løsning på UNIOs gisselaksjon. Derimot ble enda flere tatt som gisler onsdag og i går. Da jeg var ute i et annet ærend, stoppet jeg ved to skoler for å snakke med gisseltakere som «sto streikevakt», noe som ifølge én av dem innebar å passe på at ingen(!) gikk inn skolens kontorinngang. Ingen av de jeg snakket med, visste hvor mange kroner de ville gå opp i lønn hvis UNIOs krav – som de streiker for – ble etterkommet. Ellers ble det ikke noe særlig til meningsutveksling; ingen av partene (gisseltakerne og jeg) var villige til å høre på motpartens argumenter.

Jeg har et bilde av den ene grupperingen, men har ikke fått eller bedt om tillatelse til å bruke det. Derimot kan jeg vise et bilde som sto i Budstikkas nettavis (artikkelen er kanskje bare tilgjengelig for abonnenter), der tre navngitte lærere fra Rud videregående skole (som bl. a. driver opplæring av yrkessjåfører) henger opp et ulovlig (av Satans Vegvesen sett på som trafikkfarlig)  banner over E18.

Budstikka 27. mai 2021.

I Budstikka sto også debattinnlegget Jeg er lærer, der askerlæreren Thea Hansen bl. a. skriver: «Jeg streiker for ditt barns rett til en undervisning av høy kvalitet, av kvalifiserte fagfolk.» Noen som er mer oppegående enn jeg, må forklare meg hvordan hun mener å oppnå dette ved å la være å gi barna undervisning. Ellers begynner debattinnleggets ti første setninger med pronomenet jeg, som gisseltakerne kanskje mener er det viktigste ordet i ordlisten?

De som er organisert i UNIO, tilhører arbeidslivets A-lag, skriver Ragnar Larsen i en Document-kommentar (som er illustrert med et bilde fra prestestreiken i fjor). Jeg spurte ved de to skolene jeg var innom, hvor mange av de tilstedeværende gisseltakerne som hadde vært permittert p.g.a. corona-pandemien. Det var ingen …

«Skal ha, skal ha!» ser for meg ut til å være et passende slagord for aksjoner av den typen UNIO for tiden har gående. «Men streik er jo et lovlig våpen» er et vanlig argument. Javel, men hvor ellers i samfunnet er det greit å bruke våpen? Det finnes alternativer, og det enkleste kalles frivillig voldgift. Les mer om det i blogginnlegget Streik og andre uttrykk for egoisme fra mai 2019. UNIO-medlemmer, særlig sykepleiere, anbefales også å lese innlegget Deltidsarbeid i mediene fra januar 2018.

(Innlegget ble påbegynt 03.06.2021 og fullført 03.06.2021)
 __________________________________________________________________________
Les også:
Tilbakeblikk 11.06.2021
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _

 

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

UNIO i gisselaksjon

Fra i går er skoleelever, familier med barnehagebarn, pasienter og sykehjemsbeboere UNIOs gisler for å oppnå høyere lønn for medlemmene. En lovlig streik, men hvor er moralen? Innlegget Streik og andre uttrykk for egoisme fra mai 2019 anbefales!

(Innlegget ble påbegynt 28.05.2021 og fullført 28.05.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Syklistplagen

Når jeg går til Sandvika, har jeg igjen begynt å bruke mitt “syklist-vern”, beskrevet her i bloggen i innlegget Vern mot syklister for mer enn tre år siden. Men overskriften for dette innlegget er ikke myntet på meg, selv om noen syklister sikkert synes jeg er en plage – da ville det stått “syklist-plageren.

Dette skiltet burde kanskje ha vært trekantet (som er formen på fareskilt).

Grunnen til at jeg igjen har tatt i bruk syklistvernet, er at skremmende mange av de syklistene som har passert meg bakfra i god fart, åpenbart ikke kjenner paragraf 3 i Vegtrafikkloven:
__“Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret”.
Denne bestemmelsen, som i loven står under overskriften “Grunnregler for trafikk”, har neppe vært langt fremme i bevisstheten hos Ivar Grøneng, som for to år siden ble bøtelagt for å ha hindret trafikken da han syklet i kollektivfeltet på Mosseveien. Han nektet å vedta boten, og saken har nå vært oppe i Høyesterett, etter at Grøneng ble frikjent i tingretten og dømt i lagmannsretten. NRK Oslo og Viken omtalte saken, og Grøneng uttalte i innslaget at politiet i retten hadde sagt at det er lov å sykle i kollektivfeltet, “det er bare det at de bestemmer når det ikke er lov”. Han mente ellers at han hadde opptrådt lovlydig og gjort det samfunnet ventet av ham – det er ikke sikkert at de som kom forsinket hjem med bussen, er enige med ham.

Høyesteretts avgjørelse i saken foreligger ennå ikke.

(Innlegget ble påbegynt 02.09.2020 og fullført 04.09.2020)
___________________________________________________________________________

Se også Tilbakeblikk 11.09.2020

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall.

Barnevernet trenger juridisk opprydding

For drøyt to år siden skrev jeg blogginnlegget 28 prosent uten tillit til barnevernet – med god grunn. Senere har jeg vært innom temaet i blogginnlegget Barn i krise   og i 14 tilbakeblikk knyttet til barnevern (det kunne vært enda flere):
Tilbakeblikk 06.04.2018
Tilbakeblikk 13.04.2018
Tilbakeblikk 01.06.2018
Tilbakeblikk 08.06.2018
Tilbakeblikk 27.07.2018  (Polsk konsul)
Tilbakeblikk 17.08.2018  (Dokumentar fra BBC World Service)
Tilbakeblikk 24.08.2018
Tilbakeblikk 07.09.2018
Tilbakeblikk 14.09.2018
Tilbakeblikk 21.09.2018
Tilbakeblikk 16.11.2018
Tilbakeblikk 21.12.2018
Tilbakeblikk 25.01.2019
Tilbakeblikk 15.02.2019
Tilbakeblikk 14.05.2021

Barneombud Inga Bejer Engh (som tiltrådte sist sommer) er jurist, og barne-og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) har – ifølge Wikipedia – “studert ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo og har en bachelorgrad i jus og økonomi”. Både ombudet og ministeren har nylig blitt intervjuet av Aftenposten, og ble i den sammenhengen sitert i overskrifter med nokså bastante uttalelser:

 
Aftenposten 2. og 5. mai 2020. KLikk på bildene for å lese (kan kreve betaling).

Men tross deres juridiske bakgrunn kan jeg ikke se at ombud eller minister reiser spørsmålet om rettssikkerhet for de barna som  blir bortført fra familien av barnevernet, noe Aftenposten sikkert ville omtalt om det var blitt brakt på bane. For i det spørsmålet ligger etter mitt syn problemet med dagens barnevern, eller utfordringen  (nytale) for de som har byråkratisk og politisk styring med det: Samtidig som barnevernet skal være en hjelpeinstans for familier som trenger det, er det også politi overfor de som  – etter barnevernets mening – kommer til kort eller av ulike årsaker ikke vil følge barnevernets pålegg. “Alle” vet, og det er godt dokumentert, at familier som havner i konflikt med barnevernet, er den svake parten (barnevernet kan bl.a. oppheve taushetsplikten som motpartens lege har).

Aftenposten 12.02.2019 . Klikk på bildet for å lese (kan kreve betaling).

Uttalelsen sitert til høyre er knyttet til saken om den polske konsulen (se lenkene ovenfor).  Konsulen ble av norske myndigheter erklært uønsket i Norge. Kanskje man heller skulle spurt ham til råds?

.

.

(Innlegget ble påbegynt 13.05.2020 og fullført 13.05.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Corona-velsignelser: Avlyste plager

“Aldri så galt at det ikke er godt for noe” er et gammelt visdomsord som også gjelder corona-krisen. Det kommer selvsagt an på øynene som ser, men for en blogger preget av trangsyn, er det et åpenbart gode at det i år ikke blir noe hysteri rundt sportsstevnet som kalles Olympiske Leker (OL), og støyende arrangementer som utendørs musikk-festivaler og russetiden er visst også avlyst, eller i det minste sterkt redusert.

I år blir vi spart for OL-hysteriet.

Vintersport har lenge vært dominert av norske deltakere, med tilhørende hysteri i norske medier. I sommer-OL, som var planlagt i år, har den norske dominansen vært ikke-eksisterende, noe man ikke skulle tro ut fra dekningen i norske medier. Og skulle en norsk utøver få en medalje, er vedkommende sikret evig berømmelse (selv jeg vet at Egil Danielsen tok gull i spydkast under OL i Melbourne i 1956 og har gjentatte ganger hørt radioreportasjen (tidligere gjengitt her i bloggen).Nå slipper vi dette hysteriet, i hvert fall frem til neste sommer.

Gledelig melding på Kadettens egne nettsider. Klikk på bildet for å lese hva decibeldyrkerne selv skriver om avlysningen.

På Kadettangen hadde Bærum kommune planlagt å leie ut til decibel-arrangementet Kadetten, som omtaler seg selv som “strandfestival med fokus på urban, pop og elektronisk musikk”.  Det var trolig med tanke på det siste at disse decibel-dustene sist sommer rigget til et høyttaleranlegg beregnet på et ikke-betalende publikum på Nesøya, og som også vi som bor rundt Sandviksbukta fikk “glede” av. Vi ble ikke spurt hva vi ønsket å høre, selv ville jeg foreslått kontinuerlig fremføring av John Cage-verket 4’33” (absolutt stillhet i 4 minutter og 33 sekunder).  Kommunen går glipp av leieinntektene fra støy-arrangementet, men samfunnsøkonomisk går det kanskje opp i opp med reduserte politiutgifter og reduserte kostnader til rettssaker om narkotikaomsetning og -bruk. Kommuneøkonomien vil nyte godt av mindre utgifter til gaterenhold i Sandvika under og etter arrangementet. Narkolangernes tap dekkes vel av regjeringens kontantstøtte til små og mellomstore bedrifter.

Færre slike støykilder på veiene i tiden fremover.

Årets russ har, tradisjonen tro vist stor solidaritet – med seg selv, i hvert fall hvis man skal tro reportasjer jeg husker fra TV (min hukommelse er trolig nokså selektiv her). Noen begynner visst forberedelsene til russetiden allerede i 8. klasse (første år i ungdomsskolen), og for slike er det jo leit at forberedelsene har vært bortkastet. Vi andre kan jo håpe at årets russefeiring setter en standard for kommende år, eller at man tar til fornuften og finner helt andre måter å markere avslutning av allmennutdanningen på. Det skal bli interessant å sammenlikne årets eksamensresultater med resultater fra år med “vanlig” russefeiring.

(Innlegget ble påbegynt 30.04.2020 og fullført 30.04.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no