Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 43, årgang 6

    • To «unge» musikere
      Benedicte Adrian og Robertino (Loreti) har fødselsdag. To gode sangstemmer.
    • Klimaforskning
      Bloggen venter fortsatt på eb saklig utredning om det menneskeskapte i klimaendringene. Noen andre utredninger så lenge.
    • Krisespråk
      Ordvalg under og etter drapskvelden i Kongsberg 13. oktober.
    • Virtuell virkelighet 39/21
      Regjeringsskifte 1 ֎֎ Regjeringsskifte 2 ֎֎ Regjeringsskifte 3 ֎֎ Regjeringsskifte 4 ֎֎ Regjeringsskifte 5 ֎֎ Likhet ֎֎ Alenegrus ֎֎ Ulykke ֎֎ MC

Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).

    • Hovedinnleggene sist:
      BTo lederskifter
      «Nye» stortings- og regjeringsfolk
      ____________________________________________________________________
      Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.
      Share
    • Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
      Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.
    • Torgeirs Tanker om Tilværelsen utkom første gang 19. november 2016 og har siden kommet ukentlig.
Share

To «unge» musikere

I dag har Robertino Loreti og Benedicte Adrian fødselsdag. Begge begynte sin musikalske karriere i nokså ung alder, Robertino da han var 14, Benedicte da hun var 17, og jeg har kjøpt dem begge, på henholdsvis plate og kassett.

Robertino Loreti kjenner jeg egentlig bare ved fornavnet (som også var hans artistnavn). Han er like gammel som meg (egentlig fire måneder yngre), men jeg husker ham bare som barnestjerne. Det kan komme av at jeg i min platesamling har en «single» (ikke noen singel, nei) med ham, og der blir han jo ikke eldre. Jeg kjøpte nok platen p.g.a. paradenummeret O sole mio, men nå synes jeg «baksiden», Mama, er vel så god.

Benedicte Adrian slo gjennom som plateartist sammen med Ingrid Bjørnov (Dollie / Dollie de lux) på et tidspunkt da jeg var lite interessert i norsk pop-musikk. Men det var tydelig at hun hadde sangstemme over gjennomsnittet av samtidige popstjerner, og jeg har tidligere anbefalt hennes versjon av Nattens dronnings arie kombinert med Satisfaction. Sammen med Ingrid Bjørnov sto Benedicte Adrian også bak musikalen Which witch, som jeg hørte i Oslo konserthus for omtrent 30 år siden. Da musikalen av uforståelige grunner ikke slo gjennom i London, kjøpte jeg – som min private støtteaksjon – kasettinnspillingen av den. Musikalens beste nummer er etter mitt syn Eternally.

(Innlegget ble påbegynt 21.10.2021 og fullført 21.10.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Klimaforskning

Bloggen har ennå ikke mottatt noe bidrag som på en saklig måte forklarer det menneskeskapte i klimaendingene. Det kan skyldes at bloggerens løfte om lønn i himmelen er gjennomskuet (bloggerens innflytelse i himmelen er trolig ikke-eksisterende – til evig  tid), men det kan også skyldes at det ikke finnes noen forklaring. I hvert fall øker det min skepsis til påstanden om den menneskeskapte innvirkningen på klimaet.

Slik jeg har forstått vanlige «regler» for forskning, er motsigelse et viktig element for å komme til et resultat der ofte både den opprinnelige teorien og motsigelsen er innbakt. Det innebærer at uttrykket «ferdig forsket» er meningsløst, for det kan alltid komme nye og velbegrunnete motsigelser mot den teorien som for tiden gjelder. Men som nevnt i blogginnlegget Ord om klima har enkelte medier bestemt seg for at klimaspørsmålet er «ferdig forsket». Noe liknende er omtalt i Resett-reportasjen Klimarealistene lanserte nytt vitenskapelig tidsskrift – ble refset av rektor Klaus Mohn.

Reportasjen i Resett gjengir også kort de hovedteoriene Klimarealistene og deres meningsmotstandere har om global oppvarming:

«Klimavitenskapen er en ganske ny vitenskapsgren, og hvor det foreløpig eksisterer to hovedhypoteser for hvorfor klimaet på jorda varierer, og hvor begge leire i ulik grad forklarer variasjonene som et resultat av naturlige variasjoner og menneskelige CO2-utslipp.

Den første retningen, representert ved Klimarealistene, mener å kunne føre bevis for at solsyklusene og vanndamp best forklarer klimavariasjonene, mens CO2-hypotesen er underordnet. Den andre retningen, representert ved FNs klimapanel, mener å kunne føre bevis for at det er CO2-hypotesen som best kan forklare klimavariasjonene, og at solsyklusene er underordnet.»

På Klimarealistenes nettsider fant jeg artikkelen Vanndamp er klodens dominerende drivhusgass av kjemiprofessor Ole Henrik Ellestad, der han utdyper Klimarealistenes teori.

Briksdalsbreeen sommeren 2021. I 1965 gikk denne armen av Jostedalsbreen helt ned til vannet.

Så vidt jeg kan se, avviser ingen av de som har faglig bakgrunn, at klimaet blir varmere. Det er også mitt inntrykk, og jeg har nylig mottatt et slags bevis i form av et bilde av Briksdalsbreen (arm av Jostedalsbreen et par mil sør for Olden i Nordfjord). Der var jeg selv i 1965, og da gikk breen på bildet ved siden av helt ned til vannet. Jeg hadde sommerjobb på Yris hotell i Olden, og registrerte en strøm av utenlandske turister som ble fraktet opp til Briksdalen med hesteskyss (fjording). Men det er ikke første gang breene minker, om vi skal tro Aftenposten fra oktober 1937. Samme avis hadde i 1921 en forklaring på de stadig mildere vintrene, men jeg vet ikke om den holder vitenskapelig mål i dag.

(Innlegget ble påbegynt 21.10.2021 og fullført 21.10.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Krisespråk

Kongsberg kom plutselig i medienes søkelys forrige onsdag. Selv fulgte jeg NRKs løpende nyhetsdekning mens jeg ved hjelp av norgeskart.no og Googles karttjeneste prøvde å finne ut hvor i Kongsberg mannen med pil og bue herjet. Men kartsøket ble distrahert av det som ble sagt i nyhetene – ikke så mye hva det handlet om, men ordene som ble brukt.

Det er lenge siden jeg har hørt så mange «forholdismer» som i pressekonferansene utenfor Kongsberg politistasjon den onsdagskvelden. De kom både fra journalister og fra politiet. Det høres ut som uttrykket «i forhold til» er raskt å ty til, også når situasjonen er mindre stressende enn da politiet uttalte seg mens aksjonen fremdeles pågikk:

NRK Oslo og Viken 18. oktober 2021.

NRK Kveldsnytt 20. oktober 2021.

Det er av og til pussig hvilke ord som blir brukt når det eneste stresset for intervjuobjektet er at vet vedkommende må regne med at det som blir sagt, kommer på TV:

NRK Oslo og Viken 18. oktober 2021.
«Avfyrt piler» – vet ikke politiet hvorfor det heter pil og bue?

I skrivende stund vet vi at fem personer ble drept med stikkvåpen på Kongsberg forrige onsdag kveld og at gjerningsmannen er pågrepet og har tilstått drapene. Men hvilket ord skal vi bruke om det som hendte? I nyhetsdekningen mens det hele pågikk, kalte NRK det en «hendelse», som ser ut til å være den offisielle betegnelsen når noe alvorlig inntreffer. Senere har jeg sett og hørt at det var et «angrep». Men det er da noe større enn én mann som går amok? Og hvordan omtaler man de døde? «Omkomne» skriver Aftenposten, som om dødsårsaken var en tilfeldig naturkatastrofe. Men de ble jo drept, og burde derfor omtales som «drepte». Kanskje er det enklest å ty til engelsk (casualties?), slik det blir gjort i illustrasjonen Aftenposten bruker for å forklare fremgangsmåten ved PLIVO (pågående livstruende vold):

Aftenposten 16.10.2021.

(Innlegget ble påbegynt 20.10.2021 og fullført 20.10.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Virtuell virkelighet 39/21

Denne spalten het tidligere Alternative fakta, som fortsatt er kategori-betegnelsen. I Alternative fakta lå vekten ofte mer på det alternative enn på fakta. Her i Virtuell virkelighet kan vekten  ligge mer på det virtuelle enn på virkeligheten.

Navneskiftet ble forklart i siste utgave av Alternative fakta 15. januar 2021.
___________________________________________________________________________

Vv 1 – Regjeringsskifte 1: 14. oktober kalles også vinterdagen, og det var neppe tilfeldig at Støre-regjeringen valgte å tiltre denne dagen. Den ville nok markere sin motstand mot global oppvarming. Og se hvordan det gikk: Uken etter regjeringsskiftet kom det så mye sne i Oslo-området at det var trafikk-kaos!

֎֎֎

Resett 13. oktober 2021.

Vv 2 – Regjeringsskifte 2: Resett-klippet ved siden av er fra før regjeringsskiftet. Men med ny regjering og nye statssekretærer: Hvordan blir det nå?

֎֎֎

Aftenposten 18. oktober 2021.

Vv 3 – Regjeringsskifte 3: Aftenposten har kommentert regjeringsskiftet, også på tegneserieplass.

.

.

.

.

֎֎֎

Vv 4 – Regjeringsskifte 4: Da statsminister Støre presenterte regjeringserklæringen for Stortinget, understreket han visst at det nå er vanlige folks tur. Men hva med oss uvanlige, da? Aftenpostens Kjetil B. Alstadheim har i en kommentar også vært innom vanlige og uvanlige folk.

֎֎֎

Resett 18. oktober 2021.

Vv 5 – Regjeringsskifte 5: Foreløpig er det ikke kriminelt å dø i et boligfelt. Men hvem vet hva en regjering for vanlige folk kan finne på?

֎֎֎

Vv 6 – Likhet: På bildet nedenfor lenker Resett til to forskjellige saker, men alle kan se at bildene viser samme person med og uten briller.

Resett 20. oktober 2021. Klikk for større bilde.

֎֎֎

Budstikka 14. oktober 2021.

Vv 7 – Alenegrus: Singel er ikke det samme som single, som det kanskje fremgår av dagens blogginnlegg To «unge» musikere.

 

֎֎֎

Asker og Bærums Budstikke 25. oktober 1921. Klikk for å lese.

Vv 8 – Ulykke: Klippet ved siden av er så nytt (ca. 100 år) at det står «bilulykke», ikke «automobilulykke» i overskriften. Men i teksten står det «droschebil», ikke «taxi».

֎֎֎

Vv 9- MC: Som nevnt i blogginnlegget En runde med bil på Le Mans-banen, (juni 2021) har bloggeren bistått under et utholdenhetsløp (endurance) på nevnte bane. Det var en annen type utholdenhet enn den som krevdes under motorcycleløbet i Korketrækkeren i oktober 1921.

(Innlegget ble påbegynt 21.10.2021 og fullført 21.10.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 42, årgang 6

    • To lederskifter
      Slitsom dag for utenriksredaksjonene da Nikita Krustsjov ble avsatt og Harold Wilson ble en uventet valgvinner.
    • «Nye» stortings- og regjeringsfolk
      Aftenposten-kommentar om pendlerbolig for stortingsrepresentanter og annet som er «utenfor folkeskikken». Stortingsbygningens «politiske» arkitektur. Stortingspresident med «folkelig» etternavn.
    • Virtuell virkelighet 38/21
      Jakt ֎֎ Fotball ֎֎ OL-duer ֎֎ Sport ֎֎ Taushet ֎֎ Betjening ֎֎ Barnespråk ֎֎ Ruralt ֎֎ P-avsløringer
    • Tilbakeblikk 15.10.21
      En revyvise om verden og Akershus (31.01.2020)

Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).

    • Hovedinnleggene sist:
      Bentes dag
      Hurdalsjøen-spillet
      ____________________________________________________________________
      Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.
      Share
    • Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
      Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.
    • Torgeirs Tanker om Tilværelsen utkom første gang 19. november 2016 og har siden kommet ukentlig.
Share

To lederskifter

Aftenpostens forside 16. oktober 1964. De to hovedoppslagene handlet om begivenheter dagen før. Klikk for stort bilde.

15. oktober 1964 var det stor aktivitet i medie-redaksjoner over hele verden, bl. a. i speideravisen Kosen, organ for 2. Blommenholm speidergruppe. Når jeg tror Kosens redaksjonsmøte (dvs. at vi skrev og stensilerte avisen), var på akkurat denne datoen, skyldes det utenrikspolitiske begivenheter som gjorde at vi hørte på radionyheter i løpet av kvelden. Samme dag var nemlig Sovjetunionens leder, Nikita Krustsjov, blitt avsatt. Det jeg husker, er imidlertid ikke knyttet til Krustsjov, men at en NRK-journalist var litt oppgitt over at parlamentsvalget som var holdt i Storbritannia samme dag, hadde resultert i et uventet regjeringsskifte, slik at det ble litt mye å hanskes med på én gang for utenriksredaksjonen .

Nikita Krustsjov ble etter hvert erstattet av Leonid Bresjnev som generalsekretær i Sovjetunionens kommunistparti. I Storbritannia vant Labour – med Harold Wilson som leder og senere statsminister – valget for første gang siden 1950 (Clement Attlee gikk av i 1951), Harold Wilson avløste Alec Douglas-Home, som hadde vært statsminister i ett år.

De to lederskiftene hadde nokså ulik karakter. For Krustsjovs del ble det spekulert på om det var et kupp. Det var i hvert fall et skifte av typen «noen har snakket sammen …», styrt av en liten krets på toppen av det sovjetiske makthierarkiet. Douglas-Home led valgnederlag og tok på demokratisk vis konsekvensen av det, slik vi nylig har sett at man også gjør her til lands.

Så vidt jeg husker, ble ingen av de to lederskiftene omtalt i Kosen.

(Innlegget ble påbegynt 13.10.2021 og fullført 14.10.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

«Nye» stortings- og regjeringsfolk

Like før valget sprakk saken om Kjell Ingolf Ropstads pendlerleilighet, som han hadde bodd i på Stortingets regning – innenfor regelverket, men «utenfor folkeskikken». Senere har det dukket opp flere tilsvarende saker. Dette hadde jeg tenkt å skrive om, men så kom Harald Stanghelle meg i forkjøpet med  Aftenposten-kommentaren Stortinget som ble skandaletinget.

Aftenposten hadde også en artikkel (reservert for abonnenter?) om stortingsbygningen, som ifølge avisen har en «politisk» arkitektur. En side av arkitekturen var bloggen ubevisst innom, med lenke til et kart over stortingssalen og representantenes plassering. De sitter etter valgdistrikt, noe som gjør at politikere fra ulike partier blir sittende ved siden av hverandre, og dermed «må» snakke sammen. Det kan gi interessante bilder, som da Stortingets eneste hijab-kledde dame, Marian Abdi Hussein fra SV, havnet ved siden av FrPs Christian Tybring-Gjedde (eller var det omvendt?). Han har vært nokså kritisk til bruk av denne hodepryden.

Christian Tybring-Gjedde (med briller)og Marian Abdi Hussein (med hijab) sitter ved siden av hverandre på stortingets Oslo-benk.

Med nytt Storting må det også velges nytt presidentskap. Ny Stortingspresident er Eva Kristin Hansen (Ap). Det var på tide at Stortinget igjen fikk en president – den øverste i rang her til lands etter Kongen – med det etternavnet som er vanligst blant nordmenn. Forrige stortingspresident med samme etternavn var Guttorm Hansen (Ap) i perioden 1973-1977. Ellers har ingen av de noe over 80 stortingspresidentene siden 1814 hett Hansen, så vidt jeg kan se av Wikipedias oversikt. Den nye Stortingspresidenten (President Hansen II?) har forhåpentlig lest og tatt til seg Harald Stanghelles kommentar om «skandaletinget».

(Innlegget ble påbegynt 14.10.2021 og fullført 14.10.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Virtuell virkelighet 39/21

Denne spalten het tidligere Alternative fakta, som fortsatt er kategori-betegnelsen. I Alternative fakta lå vekten ofte mer på det alternative enn på fakta. Her i Virtuell virkelighet kan vekten  ligge mer på det virtuelle enn på virkeligheten.

Navneskiftet ble forklart i siste utgave av Alternative fakta 15. januar 2021.
___________________________________________________________________________

En hjort og en lama. Den som ikke ser forskjell på disse i terrenget, bør ikke gå på jakt i Nord-Fron!

Vv 1: Jakt. Bildet ved siden av viser to dyr, en hjort og en lama. Når man tar i betraktning at lamaen lever i Andesfjellene, er det kanskje ikke så rart at en hjortejeger i Nord-Fron i Gudbrandsdalen tok feil, slik Resett forteller ? Eller var han inspirert av Øystein Sunde?

֎֎֎

Vv 2: Fotball. Det norske fotball-landslaget har spilt et par avgjørende kamper i det siste, har jeg fått med meg. Jeg har også fått med meg at laget har forandret seg. Før sommeren markerte det motstand mot brudd på menneskerettighetene. Nå er det slutt på slik markering, så da er det vel også slutt på brudd på menneskerettighetene?  Les også (eller les om igjen) Idrettsboikott fra  april 2021.

֎֎֎

Aftenposten 3. oktober 2021. Klikk for å lese.

Vv 3: OL-duer. Barn skal ikke lese denne notisen! For et par uker siden avslørte Aftenpostens Dagen i dag-spalte sannheten om (freds-)duer og Olympiske leker. Opplysningene fikk meg til å huske at det på Gressholmen, en av øyene i Oslos havnebasseng, en gang myldret med kaniner (de er nå utryddet). De første kaninene ble satt ut fordi det var skytebane på Gressholmen, og fastmonterte blinker var ikke utfordrende nok …

֎֎֎

Vv 4: Sport. Nok en gang: Det eneste jeg få med meg av avisenes sportssider, er Aftenpostens Hole in one på lørdag. Den som leser hva Arne Hole skriver om hamstring, forstår hvorfor:

Aftenposten 2. oktober 2021. Klikk for større bilde.

֎֎֎

Asker og Bærums Budstikke 1. oktober 1971.

Vv 5: Taushet. Det er femti år siden refleksjonen ved siden av sto på trykk, men den er fortsatt like sann.

.

.

.

.

.

֎֎֎

Aftenposten 1. oktober 1971.

Vv 6: Betjening. Annonsen ved siden av inneholder en påstand som neppe er dekkende for alle dagens kjedebutikker: «fagkyndig betjening». Selv har jeg opplevd å måtte forklare en ansatt i en byggevarebutikk hva en vinkelkrok er.

.

.

֎֎֎

Budstikka 9. oktober 2021. Klikk for å lese (kanskje bare for abonnenter).

Vv 7: Barnespråk. I en pågående nostalgi-serie skrev Budstikka nylig om en HV-øvelse i 1986, men der overskriften åpenbart er laget i dag. For i 1986 var det vel bare barn som ikke helt hadde utviklet sitt ordforråd, som brukte verbet å krige.

 

֎֎֎

Asker og Bærums Budstikke 4. oktober 1921.

Vv 8: Ruralt. For hundre år siden var området vest for hovedstaden langt mindre urbant enn det er i dag, og annonser som de i klippet ovenfor var vanlige i Asker og Bærums Budstikke. Selv mener jeg å huske at det på 1950-tallet gikk kuer på beite på Kalvøya, som antakelig har fått sitt navn med god grunn.

֎֎֎

Aftenpostens forside 4. oktober 2021. Forsiden inngår ikke i de ti sidene som denne utgaven av avisen bruker på «Pandora papers».

Vv 9: P-avsløringer. P… Papers er betegnelsen på et internasjonalt avis-samarbeid med avsløringer av tvilsomme økonomiske forhold. Aftenposten er den norske deltakeren, og avisen brukte forrige mandag ti sider på dette stoffet («bare» åtte sider i tirsdagens avis). Alle avsløringsnavnene begynner på P (Panama Papers, Paradise Papers, Pandora Papers). Det tror jeg skyldes at en eller annen journalist har funnet ut at den bokstaven treffer attraktive reisemål (har jeg hørt) som Phuket. Folk i Porsgrunn og Porsanger kan trolig ta det med ro. Noen få journalister har forresten funnet ut at Papers i denne sammenhengen ikke betyr papirer, men dokumenter.

(Innlegget ble påbegynt 14.10.2021 og fullført 14.10.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no