Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 31, årgang 6

Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).

    • Hovedinnleggene sist:
      Dagen derpå
      Gi av deg selv!
    • __________________________________________________________________________________
      Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.
      Share
    • Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
      Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.
    • Dette er 246. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
Share

Tekniske nyvinninger – seier og nederlag

Dagens dato er en verdig kandidat som Dagen for tekniske nyvinningers seier og nederlag p.g.a. fire personer og hendelser:

Henry Ford (1863-1947).

Henry Ford ble født for 158 år siden i dag. I tillegg til bilmerket som er oppkalt etter ham, er han kjent for å ha innført samlebåndet i masseproduksjon – en innretning som Charlie Chaplin beskrev på sin måte i filmen Modern Times.

I 1914, året etter det første samlebåndet, fløy Tryggve Gran som den første over Nordsjøen (fra Skottland til Jæren). Turen gikk raskt etter datidens målestokk: bare fire timer og ti minutter.

Tryggve Grans nordsjøfly i Cruden Bay, Skottland. Tryggve Gran (flysertifikatbildet!) i øverste venstre hjørne.
Magne Myrmo, siste verdensmester på treski.

Skiløperen Magne Myrmo ble født på dagens dato i 1943. Han bidro til et av de tekniske nyvinningenes nederlag da han i 1974 – med treski – tok VM-gull på 15 km og slo slo østtyskeren Gerhard Grimmer, som gikk på glassfiberski. Myrmo var den (foreløpig?) siste som ble mester på treski.

Ferdinand Porsche (1875-1951) og den klassiske «bobla».

Enda et nederlag skjedde i 2003, da den siste klassiske Folkevogn-bobla forlot fabrikken i Mexico. Den var klassisk i den forstand at konstruksjonen bygde på Ferdinand Porsches opprinnelige modell fra 1930-tallet (Volkswagens nye «boble» er egentlig en tilpasset VW Golf). I alt skal det ha blitt produsert 21.529.464 eksemplarer av den klassiske «bobla» i tillegg til de som ble produsert før siste verdenskrig – det skal visst ha vært 600. Om bl. a. mitt eget forhold til folkevognbobla skrev jeg i blogginnlegget Suksess og nederlag fra mai 2021. Prøv også et bloggsøk (øverst til høyre på siden – klikk på det stiliserte forstørrelsesglasset) på folkevogn og finn tre andre blogginnlegg der «bobla» er med.

(Innlegget ble påbegynt 27.07.2021 og fullført 27.07.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer,

Gjentatt utfordring til Bærum kommunes kulturavdeling

For tre uker siden gjentok jeg min ett år gamle utfordring til Bærum kommunes kulturavdeling om å gjenskape H7-merket i den loddrette fjellveggen like innenfor «badebukta» på Kalvøya. For å være sikker på at utfordringen ble registrert, sendte jeg også en e-post til Berit Inger Øen, som på kommunens nettsider står oppført som kultursjef, og jeg la en lenke til blogginnlegget med utfordringen i Facebook-gruppen Du vet du er fra Bærum når …

Etter utfordringen i fjor fikk jeg ingen reaksjon. Eller kanskje kommunens standardreaksjon er ikke å gi tilbakemelding, for jeg har ikke hørt noe nå heller. Når det nå har gått tre uker, gjentar jeg utfordringen og ber om en tilbakemelding fra kommunen. En melding om at utfordringen avvises, er i tilfelle beklagelig, men det er i hvert fall et svar,

Facebookinnlegget avfødte ellers en kommentar (nedenfor), der jeg lærte at fjellskrenten heter Blinken, og der jeg også fikk en forklaring på det hvite merket som var malt på fjellet i Kalvøyas nordøstre hjørne (tvers over Sandviksbukta fra Langset), og som jeg alltid har trodd hadde noe med kart-arbeid å gjøre.

(Innlegget ble påbegynt 26.07.2021 og fullført 30.07.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer,

Rasering: Schuld i Rheinland-Pfalz, Strand i Bærum

For et par uker siden fikk den tyske landsbyen Schuld føle naturens krefter etter et voldsomt regnskyll, og bildene derfra var rystende. Mellom Lysaker og Strand, i Eilif Dues vei, ser det omtrent likedan ut i det boligstrøket som ble bygd der på 1950-tallet. Det har sammenheng med utbyggingen av ny E-18, men veien skal ikke gå der husene blir revet. Der skal det anlegges en midlertidig(!) omkjøringsvei.

   
Naturen har rasert (Heimaey og Schuld). Veivesenet skal rasere (Strand).

Noen hundre mennesker har blitt fordrevet fra sine hjem p.g.a. denne midlertidige veien. Jeg kommer i tanker om mitt besøk på den islandske øya Heimaey tidlig på 1980-tallet, få år etter vulkanutbruddet der, som begravde flere hus i aske og lava. Vi fikk buss-omvisning med lokale ungdommer som guider, og det gjorde sterkt inntrykk på meg da guiden i vår buss sa: «Nå kjører vi over huset jeg bodde i …». Mange bilister på E-18 kan komme til å oppleve noe tilsvarende.

I Schuld og på Heimaey var det naturen som herjet. På Strand herjer Satans Vegvesen – med hjemmel i folkevalgtes vedtak (som er basert på fagmyndighetenes = veivesenets utredninger og råd). I april i år siterte Aftenposten byplanlegger og arkitekt Frode Rinnan (1905-1967): «Jernbanen er en kraft som ingenlunde lar seg styre: Den utreder selv sine behov, legger selv sine planer og sørger selv … å få dem gjennomført.» (Aftenposten, april 2021). Bytt ut «Jernbanen» med «Veivesenet» i sitatet, og det gir fortsatt en dekkende beskrivelse, tror jeg.

Da Rolf Jacobsen (1907-1994) i 1954 skrev diktet Landskap med gravemaskiner, slynget Drammensveien (=E-18) seg fortsatt som en tofelts landevei mellom Lysaker og Strand. I dag heter den Professor Kohts vei, og burde kunne vært brukt som omkjøringsvei mens nåværende E-18 blir utvidet.

(For ordens skyld: Bloggeren har ikke et uhildet forhold til Veivesenet. Les Statens vegvesen – eller Satans vegvesen? fra november 2017, særlig siste del).

(Innlegget ble påbegynt 26.07.2021 og fullført 29.07.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer,

Virtuell virkelighet 28/21

Denne spalten het tidligere Alternative fakta, som fortsatt er kategori-betegnelsen. I Alternative fakta lå vekten ofte mer på det alternative enn på fakta. Her i Virtuell virkelighet kan vekten  ligge mer på det virtuelle enn på virkeligheten.

Navneskiftet ble forklart i siste utgave av Alternative fakta 15. januar 2021.
___________________________________________________________________________

Vv 1: Lokalavis 1. Før het det Asker og Bærums Budstikke, så ble det Budstikka (som var det vanligste navnet i dagligtale), nå er også det kortet ned – til Budsikka (ovenfor). Om forkortelsen får noen innvirkning på avisens innhold, er usikkert.

֎֎֎

Budstikka 22, juli 2021. Klikk for å lese (kanskje bare tilgjengelig for abonnenter).

Vv 2: Lokalavis 2. «Havsens bund» sier Gregers Werle i Henrik Ibsens skuespill Vildanden. Det er litt mer dramatisk enn «havets bunn», som Budstikka skriver om (ovenfor). Men så viser det seg at Budstikkas havbunn befinner seg under stupetårnet på Kadettangen, som riktignok ligger ved en gren av Atlanterhavet, men …

֎֎֎

NRKs nettsider 25. juli 2021.

Vv 3: Ingress. NRKs ingressforfatter hadde hatt plass til å ta med ordene «i drukningsulykker» i omtalen av Dagsrevyen (til høyre). Som teksten står, virker tallet litt lavt.

֎֎֎

Vv 4: Kart. Den skattefinansierte TV-kanalen NRK har kommet over noen billige kart over øyene i Middelhavet, og tok dem i bruk i Dagsrevyen nylig.


Kart fra NRK Dagsrevyen 23. juli 2021.

֎֎֎

Vv 5: OL 1. Det foreløpige høydepunktet i OL-dekningen var – i hvert fall for bloggeren – NRKs Dagsnyttsending sist søndag kl. 11, der en tredjedel av sendetiden var viet sportsstevnet i Tokyo. Det omfattet bl. a. et intervju med Erik Watndal, som hadde fullført tre av fem kvalifiseringsrunder til finalen i skeet, som det nå heter (leirdueskyting blir vel for langt og for enkelt å forstå). Han kvalifiserte seg dessverre ikke, men hør Andreas Stabrun Smiths dyptpløyende intervju:

֎֎֎

Vv 6: OL 2. OL-grener som seiling og roing burde ligge godt til rette for sjøfartsnasjonen Norge. «Hvor fartøy flyte kan, der er han førstemann»! Klikk nedenfor for å se reportasjer eller hør sang.

֎֎֎

Vv 7: OL 3. Bryting (en form for slåsskamp) er en av OL-grenene. Fethi Nourine fra Algerie skulle delta, men trakk seg. Med sin begrunnelse har han satt et eksempel for de norske deltakerne i vinter-OL, som kan trekke seg i protest mot Kinas tvilsomme forhold til menneskerettighetene (jfr. fotball-landslagenes heltemodige Qatar-protest).

֎֎֎

Vv 8: Flagg/Plagg. En disiplin mange norske idrettsutøvere ser ut til å beherske, både under OL og ellers, er å misbruke det norske flagget. Det er ikke et varmeteppe, og skal heller ikke brukes som kappe.

Aftenposten 22. juli 2021. Klikk for å lese.

֎֎֎

Vv 9: Lykke. Aftenposten har omtalt en Gallup-undersøkelse om hvor lykkelige folk er i forskjellige land. Der kommer Norge på en delt annenplass, sammen med bl.a. Filippinene, som har en president (Rodrigo Duterte) som utenfor sitt eget lands grenser er mest kjent for sin erklærte «krig» mot narkotika, en paramilitær operasjon som så langt påstås å ha kostet over 20.000 mennesker livet. Øverst på «lykkelig-listen» står El Salvador i Mellom-Amerika.  Der har det vært borgerkrig de siste årene, og der er det også ellers nokså utrygt. Men hverken Filippinene eller El Salvador har et ekstremt politisk parti som MDG

(Innlegget ble påbegynt 29.07.2021 og fullført 29.07.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer,

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 30, årgang 6

Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).

    • Hovedinnleggene sist:
      Tre «fødselsdager»
      Kunst på gårdsplassen
    • __________________________________________________________________________________
      Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.
      Share
    • Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
      Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.
    • Dette er 245. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
Share

Dagen derpå

Denne dagen for ti år siden tror jeg alle var nokså lamslått. Selv kjente jeg ingen som var berørt av terroraksjonen i regjeringskvartalet og på Utøya, men det ble liksom ikke vanlig helg (23. juli var en lørdag for ti år siden). Og jeg forsto etter hvert hva det var for et romlende smell jeg hadde hørt i 15.30-tiden dagen før, og som jeg hadde trodd var sprengning på en byggetomt i nærheten – jeg  kjente at huset ristet, og jeg bor ca. 13 km fra regjeringskvartalet.

Ingen som ønsker å bli tatt alvorlig, kan på noen måte forsvare terrorhandlingene i Oslo og på Utøya 22. juli 2011. Men de som før denne datoen var kritiske til de samme mulige utviklingstendensene  som terroristen begrunnet sine handlinger med, er heller ikke medskyldige i det han gjorde. Jeg trekker sammenlikning med Arbeiderpartiet på 1930-tallet, da jeg tror mange i partiet sympatiserte med Sovjetunionen, uten at det gjør dem medskyldige i det som skjedde under «Moskva-prosessene» på 1930-tallet eller i andre sider av Josef Stalins maktmisbruk.

Minnesmerket etter terroraksjonen har avstedkommet størst debatt i mediene, i hvert fall frem til tidlig på året i år. I NRKs distriktssending for Oslo og Viken mandag denne uken beklaget Statsbyggs informasjonsdirektør Hege Njaa Aschim at minnesmerket på Utøykaia ikke ble ferdig til tiårsmarkeringen. Det kunne det vært, om AUF og Statsbygg hadde valgt å legge det litt lenger opp i åsen, langs E-16 og fortsatt med utsikt til Utøya. Dette alternativet og en del andre synspunkter knyttet til minnesmerker for 22. juli-terroren er omtalt tidligere her i bloggen:
Minnesmerke for Utøya-ofrene: Et ønske fra en utenforstående
22. juli: Uforståelig uforstand om minnesmerker
Tilbakeblikk 02.10.2020
Tilbakeblikk 13.11.2020
Tilbakeblikk 27.11.2020
Tilbakeblikk 28.05.2021

Av all medieomtale i forkant av tiårs-markeringen har jeg valgt et kort innlegg i Aftenposten av Bente Marie Bakke. Hun nevner bl. a. de som nå får et minnesmerke de helst ikke vil ha der det bygges.

Les også 22. juli, som sto her i bloggen på seksårsdagen for terrorhandlingene.

(Innlegget ble påbegynt 21.07.2021 og fullført 21.07.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Gi av deg selv!

For et par uker siden fortalte NRK Dagsrevyen om seksåringen Edvin, som døde, men som lever videre fordi foreldrene hans tillot at hans organer kunne bli brukt av andre som trengte dem.

Klikk på bildet for å komme til Stiftelsen Organfonajons nettsider.

Alle kan, som Edvin, bli organdonor; det er ingen begrensninger når det gjelder alder eller andre forhold. Men ettersom de fleste organer bare kan fjernes etter at giveren er død, må man melde fra mens man er i live. Det er enkelt, og en trinnvis veiledning kan leses her (bla nedover fra steg til steg på siden).

Klikk for å få veiledning om å bli blodgiver.

Organdonasjon er smertefritt for giveren. Det samme gjelder for en blodgiver, bortsett fra det lille stikket når kanylen (nålen) settes i blodåren. Både organer og blod må være «ekte», og helsevesenet er avhengig av at folk stiller opp frivillig. Gjør det!

Å melde seg som organdonor eller blodgiver kan hjelpe andre. Til selvhjelp, i hvert fall til å fjerne engstelse, kan en fremtidsfullmakt være nyttig. Den som er organdonor, bør nevne det i sin fremtidsfullmakt. På nettet fant jeg en veiledning om fremtidsfullmakt, med et eksempel som kan lastes ned i docx-format (for tekstbehandling).

(Innlegget ble påbegynt 21.07.2021 og fullført 21.07.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Virtuell virkelighet 27/21

Denne spalten het tidligere Alternative fakta, som fortsatt er kategori-betegnelsen. I Alternative fakta lå vekten ofte mer på det alternative enn på fakta. Her i Virtuell virkelighet kan vekten  ligge mer på det virtuelle enn på virkeligheten.

Navneskiftet ble forklart i siste utgave av Alternative fakta 15. januar 2021.
___________________________________________________________________________

Budstikkas nettavis 20. juli 2021.

Vv 1: Kongelig. Overskriftforfatterne i Budstikkas nettavis bør få hjelp, f. eks. ved at noen andre tolker overskriften de har tenkt seg. I den avbildede nettlenken oppfatter jeg at Kongen (med stor K)  – det handler om kong Olav 5. (med liten k) – i sin tid hadde kranglet med kronprinsesse Märtha før han tok livet av  henne og kledde av henne. Det var forhåpentlig ikke hva overskriftsforfatterne mente, og det står i hvert fall ikke noe om det i Kine Thorsens artikkel. «Krangel» er Budstikkas karakteristikk av en langvarig debatt om plasseringen av Dyre Vaas Märtha-statue, som ble avduket utenfor Asker kirke i august 1969.

֎֎֎

Resett 19. juli 2021. Klikk for å lese.

Vv 2: Ignoreres? Nettavisen Resett er heller ikke noe språklig forbilde (jfr. forrige notis om Budstikka). Lenken til høyre går til en artikkel av avisens redaktør, Helge Lurås, og selv om bruken av og/å er riktig der, kan man kanskje håpe på at han har «planlagt til» å foreta en språklig oppvask?

֎֎֎

Vv 3: Språksuppe. Inspirert av de to foregående notisene har jeg konstruert følgende språksuppe, som orto-lingvistene (mitt ordpåfunn) blant leserne kan analysere:
«Forhåndsfavoritten på det nåværende tidspunkt er den som har tenkt til og sette høyt fokus på at krevende utfordringer i forhold til språklige uttrykk vi omgir oss med i disse flyktningetider må adresseres twenty-four seven».

֎֎֎

Vv 4: NRK-språk. Som kjent tillater NRK nå at også nyhetsmedarbeidere bruker sin egen dialekt når de er på lufta. Det var trolig derfor Anja Strønen fortalte at det var mange «pol’tibiler» utenfor et svensk fengsel der det foregikk en gisselaksjon.

Senere forteller hun at gisseltakernes krav om pizza var «imøtegått», men ettersom de faktisk fikk pizza, ble vel kravet imøtekommet? Kanskje det skattefinansierte NRK kan ta seg råd til språklig oppfriskningskurs for sine ansatte? Lesere som er særlig interessert i nyheter fra Sverige, kan se (og høre) hele Dagsrevy-innslaget.

֎֎֎

Resett 16. juli 2021. Klikk for å lese.

Vv 5: Konspirasjon. Konspirasjonsteorier er et spesialområde for Resett, så når det står om slikt i denne nettavisen, er det trolig skrevet med solid fagkunnskap.

.

֎֎֎

Resett 20. desember 2020 (lenke også 19. juli 2021). Klikk for å lese.

Vv 6: Logikk? I Resett-overskriften til høyre er det to språkfeil (jfr Vv2 ovenfor). Den ene er en åpenbar og/å-feil. Den andre er en særskrivingsfeil: Det mangler bindestrek mellom MDG og logikk. Men feilen er forståelig, ettersom ordet MDG-logikk er like meningsfullt som tørrvann. En språkfeil er det uansett.

֎֎֎

Aftenposten 20. juli 2021.

Vv 7: TV-sport. Det skal være sportsstevne i Tokio (hvis det ikke er avlyst p.g.a. korona-smitte etter at dette er skrevet), og Aftenposten advarer om at det blir 20 timer TV-sending fra stevnet hver dag. Det meste skjer heldigvis på kanaler jeg ikke har tilgang til, men jeg er redd det blir mye om det i vanlige nyhetssendinger. Men neste tilsvarende arrangement – i Beijing i februar – skal vel Norge boikotte, så da blir det TV som vanlig?

֎֎֎

Resett 21. juli 2021. Klikk for å lese.

Vv 8: Blitz. Kan det være mulig at Blitz, som alltid følger alle pålegg fra politi og andre myndigheter, har gjort noe ulovlig? En advokat sitert i Resett antyder det, og har forhåpentlig solid dekning for antydningen, ellers …

֎֎֎

Resett 20. juli 2021. Klikk for å lese.

Vv 9: Fransk. Hvis Resetts ferdigheter i fransk er som norskferdighetene (jfr. Vv2 og VV6 ovenfor), kan det hende at bildet av Greta Thunberg er tatt med fordi man tror teksten på bildet betyr ville fra Montreal.

(Innlegget ble påbegynt 22.07.2021 og fullført 22.07.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Tilbakeblikk 23.07.2021

Postene nedenfor er utfyllende stoff til innlegg som har stått i bloggen tidligere .
___________________________________________________________________________

75! (02.07.2021)
Da bloggerens første(!) 75 år ble markert på Langset, hadde han bedt en som er vant med å filme ville dyr, om å gjøre opptak av høydepunkter. De som var der (og andre som bare er nysgjerrige), kan se og høre den omtrent fem minutter lange dokumentasjonen nedenfor, under  stillbildene.

Over: Alle som kom til 75-årsmarkeringen i rød Ferrari, fikk parkere inne på eiendommen. Under: Av personvernhensyn er nærbilder av enkeltpersoner sladdet.
Helt nederst: Video med preik og sang.

                               

(Innlegget ble påbegynt 22.07.2021 og fullført 22.07.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no