Kategoriarkiv: . Biting

Til ungdommen før og nå

Biting – kategorien som dette innlegget er merket med – står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no. Jeg har valgt ordet  fordi det også kan være substantivering av verbet å bite. Begge betydninger kan være aktuelle for det som her skrives.
___________________________________________________________________________

Det hørtes ut som en beskrivelse av min hverdag som blogger:

Men innslaget i NRKs Nyhetsmorgen handlet om hvor vanskelig studenter har det under corona-restriksjonene. «Hovedpersonen» i innslaget var – ifølge NRK – førsteårsstudent (kan man være det når man er i første år av bachelor-studiet?), og sa bl.a. dette:

Saken fikk meg til å tenke på Bent Høies «Tale til ungdommen» for et års tid siden, Nordahl Griegs dikt Til ungdommen fra 1936 og slutten av John F. Kennedys innsettelsestale i 1961 («Ask not what your country can do for you, ask what you can do for your country.» – talen skal være skrevet av Theodore Sorensen). De to siste har det til felles at de stiller krav, mens Høies tale synes synd på, slik jeg oppfatter den.

Kommenter gjerne, men les først min «ansvarsfraskrivelse» i første avsnitt under Om denne bloggen på menylinjen over dette innlegget.

(Innlegget ble påbegynt 26.04.2021 og fullført 26.04.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Idrettsboikott

Biting – kategorien som dette innlegget er merket med – står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no. Jeg har valgt ordet  fordi det også kan være substantivering av verbet å bite. Begge betydninger kan være aktuelle for det som her skrives.
___________________________________________________________________________

De norske fotballsparkerne var modige og gikk med denne T-skjorten på banen.

En beslutning om norsk boikott av fotball-VM i Quatar ville nok prege internasjonal fotball, der Norge som kjent er en ledende nasjon. Husk «bronselaget» fra Berlin-OL i 1936! Og «vi» slo England 2-1 i kvalifiseringskamp til VM i 1982.

Dagens herrelandslag vant for noen uker siden en overlegen seier mot Gibraltar. Men langt viktigere var spillernes modige demonstrasjon, der de var iført T-skjorter med teksten Respect – On and off the pitch («respekt – på og av banen», som NRK Dagsnytt valgte å oversette uttrykket med). Senere gjorde kvinnelandslaget det enda mer kroppsnært ved å skrive bokstaver i håndflatene.

Norges fotball-landslag markerer noe. Ved å klikke for å få stort bilde er det kanskje mulig å lese budskapet.

Da jeg rutinemessig googlet ordet i overskriften, fant jeg bl.a. en leksikonartikkel om den norske idrettsfronten i 1940 og en Wikipedia-artikkel om to amerikanske OL-deltakeres demonstrasjon ved en premieutdeling under Mexico-OL i 1968.

Neste år er det vinter-OL i Beijing. I et intervju har Johannes Høsflot Klæbo antydet at skilandslaget kanskje bør følge fotball-landslagets eksempel og «gå sammen om et felles standpunkt før OL i Kina» (men Kina er som kjent et land der menneskerettighetene står sterkt hvis man gjør som myndighetene sier).

Jeg har en ide til hele den norske OL-troppen som skal til Beijing (ingen norske kommer til å boikotte det stevnet): Bruk innmarsjen til en markering! Det vil garantert bli lagt merke til, også av oss som ikke følger med på medienes overdrevne dekning av sportsarrangementer.

(Innlegget ble påbegynt 07.04.2021 og fullført 15.04.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Valgår

Biting – kategorien som dette innlegget er merket med – står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no. Jeg har valgt ordet  fordi det også kan være substantivering av verbet å bite. Begge betydninger kan være aktuelle for det som her skrives.
___________________________________________________________________________

Dagsavisen 2. september 2020. Klikk for større bilde.

Det er 157 dager igjen til stortingsvalget 2021. «Kommentariatet» har allerede brukt mye tid på å besvare spørsmålet «Hva kommer til å skje nå?». Slik var det også ved valget i 2017, da det på dette tidspunkt av året var «åpenbart» at det ville bli regjeringsskifte, noe det ikke ble. Igjen minner jeg om brevet som Alistair Cooke refererte til flere ganger i forbindelse med sin omtale av flere presidentvalg i USA. 41/20 af3

Det heter jo «valgets kval» (kval = sterk sjelelig smerte eller lidelse ifølge Det norske Akademis ordbok), og for å «veilede» slik at kvalen skal bli minst mulig, sender det skattefinansierte medieselskapet NRK programposten Politisk kvarter, der programlederne får vist hvor flinke de er til å stille kjente politikere i et dårlig lys. Her er introduksjonene til programmet en uke i januar.

Ved valget for fire år siden hadde NRK også en «valgomat» som skulle «hjelpe» usikre velgere. Når politikerne i TV-innslaget som presenterte valgomaten, var redde for å svare «feil», burde det vært et klart signal om at dette er en ubrukelig løsning. Tenkende mennesker vet selvsagt at politisk standpunkt består av noe mer enn enkeltsaker, som valgomaten bygger sin «hjelp» på.

Etter at Gro Holm som NRKs nyhetsdirektør i juni 2005 sa i et intervju med Dagens Næringsliv at hun ønsket regjeringsskifte (Ap, Sp og Sv dannet ny regjering etter stortingsvalget i september 2005), har NRK stort sett unnlatt –så vidt jeg har observert – å prøve å påvirke valgresultatet. Et unntak var kommune- og fylkestingsvalget i 2019. Da forsøkte NRK-programmet Folkeopplysningen å manipulere elevene ved Lillestrøm videregående skole. Det fikk kraftig kritikk, bl.a. i Kringkastingsrådet, men erfaringen fra andre saker som er blitt kritisert der, tilsier at alt NRK foretar seg i forbindelse med høstens stortingsvalg, bør vurderes som mulige forsøk på manipulasjon.

Ceterum censeo NRK esse delendam (fritt etter Cato den eldre).

(Innlegget ble påbegynt 28.03.2021 og fullført 29.03.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Uønsket debattant

Biting – kategorien som dette innlegget er merket med – står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no. Jeg har valgt ordet  fordi det også kan være substantivering av verbet å bite. Begge betydninger kan være aktuelle for det som her skrives.
___________________________________________________________________________

I NRK-programmet Debatten for noen uker siden var Resetts redaktør, Helge Lurås, invitert som debatt-deltaker med Mimir Kristjánsson som motdebattant. Det vakte reaksjoner — ikke at Kristiánsson var invitert, men at Lurås var! Kristiánsson observerte jeg første gang som debattdeltaker med en twittermelding han la ut etter at en trykksak han hadde utgitt, fikk motbør i pressen. Meldingen (tidligere er omtalt her i bloggen), som Kristiánsson skrev da han var 24 år gammel, er for grov til at jeg vil gjengi den her, men andre har gjort det.

Kringkastingsrådet diskuterte for et par uker siden det «problemet» at Lurås(!) var invitert til Debatten, og kom til en fornuftig konklusjon – tror jeg. For det skrives ikke referat fra møtene lenger; den som vil vite hva som har foregått i Kringkastingsrådets møter, må se opptak på NRKs nettsider fra møtene. Noen saksliste finner jeg heller ikke, så det var flaks at saken jeg var interessert i, kom først, slik at jeg slapp å klikke meg gjennom opptaket for å finne den.

Så vidt jeg forsto, ble det ikke gjort noe vedtak i saken. Det synes jeg understreker hvor liten betydning Kringkastingsrådet har, noe som gjenspeiler seg i at NRKs egne medarbeidere tydeligvis ikke tar hensyn til Rådets synspunkter, som vi så i «Israel-vaksine»-saken nylig. Den kom halvannet år etter en tilsvarende sak som var oppe i Kringkastingsrådet, der det aktuelle programmet fikk kritikk for antisemittiske holdninger.

(Innlegget ble påbegynt 15.02.2021 og fullført 22.02.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Bærumssang i 1920 og i fjor

Biting – kategorien som dette innlegget er merket med – står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no. Jeg har valgt ordet  fordi det også kan være substantivering av verbet å bite. Begge betydninger kan være aktuelle for det som her skrives.
___________________________________________________________________________

NB! Bloggeren er med i sanggruppen Hummer & Canari, som deltok i konkurransen om ny Bærumssang. Gruppens bidrag fikk ingen plassering.

Konkurransen om ny bærumssang er omtalt tidligere bl. a.  i Bærumssang og Tilbakeblikk 11.09.2020.

Det er fem måneder i dag siden avstemningen om ny Bærumssang ble avsluttet. Så vidt jeg har registrert, har det ennå ikke kommet noen offisiell melding om resultatet til de som sendte inn konkurransebidrag (men det står på Bærum kommunes nettsider, hvis man søker på «Bærumssang»).

For hundre år siden sendte signaturen S.Ø. inn teksten Min hjembygd til Asker og Bærums Budstikke, som hadde dem på trykk sommeren 1920. Etter oppfordring skrev S.Ø. også melodi til teksten, og den sto på trykk 25. januar 1921. Korarrangementet skulle også selges i pent trykk, og inntekten av salget skulle danne grunnlaget for et fond for fremme av musikklivet i Bærum. Avisen oppfordret til å støtte «det gode formaal» og påtok seg å forvalte de innkomne midlene i begynnelsen. Kanskje Budstikka eller Bærum kommunes kulturavdeling vet hvordan det gikk med dette fondet?

Da jeg i fjor sommer hørte gjennom lydfilene som presenterte konkurransebidragene til ny Bærumssang, kom ikke vinnersangen opp blant mine favoritter. Nå har jeg hørt den på nytt, og sett på kornoten som er lagt ut på kommunens nettsider. Det er en god melodi med fengende arrangement, der instrumental-akkompagnementet et par ganger hentyder til begynnelsen i musikken til filmen «Den rosa panteren», som mange visstnok knytter til Bærum. Helge Sunde har brukt tremaet i innledningen i kor-arrangementet.

Men jeg synes vinnersangen svikter når det gjelder et viktig kriterium for en sang som skal bli allemannseie, og som er nevnt som ett av de fire kriteriene det ble lagt vekt på ved kåringen:
«Sangen skal være melodiøs, og egne seg godt som allsang».
Kan denne sangen fremføres som allsang, dvs. unisont og uten instrumental-akkompagnement med en solid rytmeseksjon? Det kan lyde slik (innledningen er sløyfet, for den kan ikke synges som allsang):

Også teksten synes jeg kommer til kort, selv om den nevner mange stedsnavn i Bærum – eller Bærumm (med trykk på siste stavelse), som er uttalen i innledningen. En av utfordringene når man skal skrive tekst til musikk, er å la teksten følge betoningen i musikken (eller omvendt). Når man ikke tar hensyn til det, oppstår pussige navne-uttaler som disse: (legg trykket på den uthevede delen av navnet): Eiksmarka, Fornebu, Ringstabekk, Snarøya, Vøyenenga, Helgerud, Sandvika – alle hentet fra lydfilen som presenterer vinnersangen på Bærum kommunes nettsider.

(Innlegget ble påbegynt 20.01.2021 og fullført 22.01.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

NRK-ras

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her skrives.

___________________________________________________________________________

Selv i abonnementsavisen Aftenposten, som ikke lever av å ha sensasjonelle overskrifter og bilder, gikk det nok litt fort i forbindelse med Rasulykken i Gjerdrum. Ifølge billedteksten skal hunden Linus være med på det store bildet nedenfor, og selv om rasen ikke er oppgitt, tror jeg neppe det er noen av de avbildede.

Oppslag i Aftenposten 2. januar 2021.

Men det er i etermediene, særlig i  NRK, jeg har prøvd å følge med på ulykken i Gjerdrum. «Politiet har varslet en pressekonferanse kl. ni, og den overfører vi direkte i …..». Kan det da kalles pressekonferanse (presseorientering, presse-«brief» er også brukt)? En orientering som sendes direkte, er noe helt annet.

For meg er en pressekonferanse et «verktøy» med det formål at arrangøren kan formidle sine opplysninger til alle medier samtidig, og der det også er anledning til å stille spørsmål om saken. Så blir det journalistenes oppgave å formidle det som kommer frem i en forståelig form. Når «samtalen» er lukket for utenforstående, er det også mulig å gi opplysninger som ikke skal formidles til publikum, men med en merknad om at det er nødvendige bakgrunnsopplysninger for pressen.

I de «pressekonferansene» jeg har hørt, synes jeg det har vært nokså åpenbart at de som uttaler seg, er spesialister på sine fagfelt i redningsarbeidet, men ikke i å ordlegge seg. Det er journalistenes fagfelt, sammen med det å trekke ut hovedpunktene av det som blir sagt i en lang orientering.

Politiet har rutinemessig gitt presseorienteringer flere ganger daglig under redningsarbeidet. Når disse blir forhåndsannonsert og overført direkte, fungerer de lett som «underholdningsinnslag» i en nyhetssending uten særlig mye nyheter. Informasjon til de som er direkte berørt og til andre som trenger det, kan gjøres på bedre måter.

Radionyheter kan også gjøres på bedre måter enn ved å sende lyden fra TV-nyhetene. For ene radiolytter blir det litt meningsløst med stadige variasjoner av «her ser vi». Men det er sikkert billigrere for NRK, som vi alle betaler skatt for.

 

Share

«Steingale»

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her skrives.

___________________________________________________________________________

Ida Ohme Pedersen, gruppeleder for Frp i Bærum kommunestyre, stiller et betimelig spørsmål i Budstikka. Klikk for å lese innlegget hennes (kanskje tilgjengelig for andre enn avisens abonnenter).

«Hvem styrer egentlig Bærum kommune?» Det er neppe Ida Ohme Pedersen, siden hun stiller spørsmålet i Budstikka (innlegget hennes er kanskje tilgjengelig for andre enn abonnenter), enda hun har sittet i kommunestyret siden 2011 (tror jeg) for FrP, og er medlem av planutvalget, noe hun også var i forrige valgperiode. Men som bl.a. beboerne ved Lakseberget har erfart, er det et betimelig spørsmål hun stiller.

Under lenken Lakseberget i Sandviksbukta i høyre marg står en videre lenke til «Medvirkning». Anførselstegnene på lenkeknappen  er nødvendige for å beskrive virkeligheten. Planutvalget i forrige kommunestyreperiode vedtok at det skulle holdes medvirkningsmøter under videre arbeid med reguleringsplanen for Lakseberget, som noen vil bruke til steinfylling (jfr. overskriften). Nå har detaljreguleringen vært ute til høring (se høringsuttalelse fra beboerne ved Lakseberget), men noe medvirkningsmøte er ennå ikke holdt.

Da Budstikka nylig skrev om Lakseberget-utfyllingen (håper andre enn Budstikkas abonnenter kan lese artikkelen), hadde kommunaldirektør Arthur Wøhni rørende omsorg for Statens (Satans?) vegvesen: «– Dette vil spare Statens vegvesen for store utgifter å kunne dumpe massene i sjøen her. Alternativet er å kjøre til deponi som ligger langt unna, sier Wøhni.» Han har rådmannsansvar bl.a. for plan og tekniske tjenester, som konsekvent har holdt beboerne ved Lakseberget unna all medvirkning. Er dette svaret på Ida Ohme Pedersens spørsmål om hvem som styrer?

(Innlegget ble påbegynt 24.12.2020 og fullført 24.12.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Share

«Den avskyelige snemannen»

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her skrives.

___________________________________________________________________________

Den norske språkstriden har pågått i omtrent 150 år. Men så vidt jeg vet, er det bare utkjempet ett slag. Det foregikk i Oslo byrett høsten 1963, og Staten (=«samnorsk»-siden) tapte så det sang.

Sigurd Jahr Smebye var nok mer kjent som værmelder i radio enn på fjernsyn, og han slapp å bli «fritatt» for å lese værmeldinger på riksmål.

Bakgrunnen var at statsmeteorolog Sigurd Jahr Smebye hadde lest værmeldingen (i radio, TV-værmeldingen var ikke særlig velutviklet på den tiden) på riksmål, som var hans naturlige talemål, og bl. a. sagt «sne» i stedet for «snø». Dette ble brukt som begrunnelse for å «frita» ham fra å lese opp værmeldingen Det var et  «fritak»  (han ville nok selv foretrukket at jeg skrev «en fritagelse») han ikke ønsket, og han gikk til sak mot Staten for å få lov til å lese værmeldinger igjen. Saken ble også debattert og kommentert i pressen, og Smebye måtte finne seg i å bli karakterisert som i overskriften til dette innlegget og å bli omdøpt til «Snebye».

Dagens værmeldere (i fjernsyn) snakker som de vil.  Og problemet (utfordringen?) med sne/snø unngår de behendig ved å bruke betegnelsen «hvit nedbør». For de mest rett-troende ligger her kimen til en ny konflikt – jeg har ennå ikke hørt noen si «kvit nedbør».

Dommen i «Smebye-saken» ble grundig omtalt i Aftenposten, som også kommenterte den i to lederartikler, Dommen i Smebye-saken og En grenseoppgang. Avisens språknorm var på den tiden svært lik Smebyes språk, og det var liten tvil om at Smebye hadde Aftenpostens støtte, men  den siste av de to lederartiklene vurderte  dommen også ut over det språklige, og kommenterte den mer prinsipielt når det gjaldt forholdet mellom individ og statsmakt.

Tre år før rettssaken ble Smebye tildelt Riksmålsforbundets lytterpris for sin korrekte og velformulerte bruk av riksmål i værmeldingene. I år har Riksmålsforbundet gitt en egen språkgledepris til Linda Eide, velfortjent, etter min mening. Kan juryen ha smuglest blogginnlegget Språksjov og fesjå, særlig siste avsnitt, fra desember 2016?

(Innlegget ble påbegynt 08.12.2020 og fullført 08.12.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Første år uten NRK-lisens

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her skrives.

_____________________________________________________________

Vi går mot slutten av det første året uten NRK-lisens. Den har jeg ikke betalt de siste årene, siden lisensen egentlig gjaldt det å eie og bruke et TV-apparat (jeg ser TV med PC). Så for meg blir det en ny utgift (over skatteseddelen – håper lisensen blir oppført som egen post). «Men nå er det altså slutt med innlegg som handler om at NRKs nyhetsredaksjoner ikke holder den standarden jeg venter,» skrev jeg her i bloggen for halvannet år siden (Farvel til NRKs nyhetsredaksjoner). Kvaliteten har ikke endret seg, i hvert fall ikke til det bedre. Her er et eksempel på gjeldende NRK-«kvalitet» fra NRK Alltid nyheter: Høytlesing av en tekstet reportasje i TV (lyden i klippet nedenfor er fra Alltid nyheter, og det høres ut som teksten blir lest av en som nettopp har avsluttet ungdomsskolen, kanskje et av redaksjonsmedlemmenes barn?):

Betegnelsen «Alltid nyheter» er nokså misvisende. Jeg har lært meg at for å høre NRK-nyhetene ved siste timeskifte, skal jeg ikke høre på NRK Alltid Nyheter, som gjerne sender lyden fra NRK TV  eller overfører en uinteressant pressekonferanse. NRK Jazz, derimot, sender nyheter hver hele time – presis, selv om kanalen er midt inne i avspilling av et musikkstykke  (NRK Jazz er åpenbart en automatisert sending, «uberørt av menneskehender»).

I «gamle dager», dvs. lenge før NRK avviklet sine FM-sendere, brukte jeg en klokkeradio til vekking om morgenen. Den sto på 07.24, for da fikk jeg med meg morgenkåseriet 07.25 og nyhetene halv åtte. Så fjernet NRK morgenkåseriet (som var et kulturelt lyspunkt) fra P2, radiokanalen som ble lansert som “kulturkanalen”, og jeg kunne sove fem minutter lenger. Slik er det fortsatt, men klokkeradioen er erstattet av mobiltelefonen, som vekker meg slik på hverdager:

Lørdager og søndager er vekkingen mer «puseaktig»:

Men enten det er helg eller hverdag, vil jeg gjerne høre nyheter når jeg våkner. Da blir det BBC World på nettradio.

I bilen har jeg FM-radio. Den er innstilt på Radio Riks, som sender nyheter hver hele time. Nyhetsinnslaget er laget av Bording Media, som også legger ut ti-sendingen på sine nettsider. Det er en oversikt over norske nyheter, like god som NRK-nyhetene som sendes hver time.

Når min travle hverdag som pensjonist er i gang, er det lett å glemme nyhetssendingen. Derfor har jeg lagt inn denne påminnelsen på telefonen:

Skrivemaskinen var et viktig arbeidsredskap for journalister gjennom hele 1900-tallet, og Leroy Andersons korte konsert for skrivemaskin og orkester vekker fortsatt munterhet i konsertsalen. Tastelyden skjønner alle, men bjellen som stadig klinger, var ikke en bjelle ved siden av skrivemaskinen, som på fremføringen nedenfor, men et signal maskinen ga om at det var tid for linjeskift (på en manuell maskin skjøv «maskinisten» deretter valsen til start med en arm som samtidig dreide valsen til ny linje). Det er kanskje tid for et «linjeskift» når det gjelder TV-lisens også? Jeg synes i hvert fall at Fremskrittspartiet under de nylig avsluttede forhandlingene om neste års budsjett kunne prioritert fjerning av TV-skatten foran reduksjon av avgiften på snus!

(Innlegget ble påbegynt 10.08.2020 og fullført 03.12.2020.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Skrift og tale

Biting, kategorien som dette innlegget er plassert i, står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no. Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite. Begge betydninger kan være aktuelle for det som her skrives.
___________________________________________________________________________

Dagsavisen 31. oktober 2020.

Dagsavisen skriver om vin hver lørdag. Siden avisen har en navne-fortid som Arbeiderbladet, er det sikkert snakk om “arbeidervin”, som Rudolf Nilsen skriver om i diktet Nr. 13 (strofe 17, men da handler det om fredagskvelden, ikke lørdag). Uansett tror jeg vinjournalisten vet mer om vin enn om hvordan vestnorske dialektord staves. Gysla var nøtten i en konkurranse i Vestlandsrevyens språkspalte 16. oktober 2003, og der kom også en forklaring av ordet (jeg er litt i tvil om hvorvidt NRK er en pålitelig kilde for korrekt språk).

Når det gjelder skrivemåten for et aktuelt virus, er visst denne bloggen en språklig avviker, for her skrives corona  med “c”. De fleste andre medier har “k” som første bokstav i virusbetegnelsen, og begrunnelsen jeg mener å ha hørt, er at det er i tråd med norsk skrivetradisjon. Da må noen forklare meg hvorfor sykdommen som viruset gir, heter covid – med “c”.

Ikke bare skrivemåte, men også uttale, kan gi grunn til undring. De som husker tilbake til slutten av forrige årtusen, har trolig hørt om videospiller og videokassett, og vet hvordan første ledd i disse ordene uttales. Det er neppe slik de uttaler siste ledd i navnet på hovedstaden i Uruguay, Montevideo. Eller?

Plakat i Sandvika Storsenter – se nederste punkt.

I Sandvika storsenter har det siden før sommeren stått plakater der man oppfordres til å betale kontaktløst, f.eks. ved å “tæppe” (skrevet slik, skrivemåten er også observert på Vinmonpolet). Jeg har ikke undersøkt, men er nokså sikker på at hvis samme storsenter har f.eks. en butikk-oversikt e.l. som kan lastes ned til mobiltelefon, omtales den i skrift som en app, et ord som alle(?) andre enn jeg uttaler på engelsk (“æpp”).

Språk er, som det fremgår av det foregående, ikke logisk. Eller, som tidligere sitert her i bloggen: “Norsk er et vanskelig språk. Vi skriver H-U-N-D, men uttaler det bikkje.”

(Innlegget ble påbegynt 12.11.2020 og fullført 17.11.2020)
Se også Tilbakeblikk 22.01.2021.

___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no