Kategoriarkiv: Politikk

«Nye» stortings- og regjeringsfolk

Like før valget sprakk saken om Kjell Ingolf Ropstads pendlerleilighet, som han hadde bodd i på Stortingets regning – innenfor regelverket, men «utenfor folkeskikken». Senere har det dukket opp flere tilsvarende saker. Dette hadde jeg tenkt å skrive om, men så kom Harald Stanghelle meg i forkjøpet med  Aftenposten-kommentaren Stortinget som ble skandaletinget.

Aftenposten hadde også en artikkel (reservert for abonnenter?) om stortingsbygningen, som ifølge avisen har en «politisk» arkitektur. En side av arkitekturen var bloggen ubevisst innom, med lenke til et kart over stortingssalen og representantenes plassering. De sitter etter valgdistrikt, noe som gjør at politikere fra ulike partier blir sittende ved siden av hverandre, og dermed «må» snakke sammen. Det kan gi interessante bilder, som da Stortingets eneste hijab-kledde dame, Marian Abdi Hussein fra SV, havnet ved siden av FrPs Christian Tybring-Gjedde (eller var det omvendt?). Han har vært nokså kritisk til bruk av denne hodepryden.

Christian Tybring-Gjedde (med briller)og Marian Abdi Hussein (med hijab) sitter ved siden av hverandre på stortingets Oslo-benk.

Med nytt Storting må det også velges nytt presidentskap. Ny Stortingspresident er Eva Kristin Hansen (Ap). Det var på tide at Stortinget igjen fikk en president – den øverste i rang her til lands etter Kongen – med det etternavnet som er vanligst blant nordmenn. Forrige stortingspresident med samme etternavn var Guttorm Hansen (Ap) i perioden 1973-1977. Ellers har ingen av de noe over 80 stortingspresidentene siden 1814 hett Hansen, så vidt jeg kan se av Wikipedias oversikt. Den nye Stortingspresidenten (President Hansen II?) har forhåpentlig lest og tatt til seg Harald Stanghelles kommentar om «skandaletinget».

(Innlegget ble påbegynt 14.10.2021 og fullført 14.10.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Hurdalsjøen-spillet

De siste par ukene har begivenheter på Hurdalsjøen hotell vært et fast innslag i nyhetene. De har vært omtalt som «sonderinger» og «forhandlinger» – det første visstnok mindre forpliktende enn det siste. Det var da også under sonderingene at Audun Lysbakken forlot hotellet i bil (trolig for å ta toget fra Eidsvoll,  for han kjørte vel ikke bil ved siden av toglinjen til Oslo?).

Sannheten om hva som foregikk mellom de tre partilederne, vet vi ikke. Men jeg har en teori som jeg synes er like sannsynlig som alle spekulasjonene som er formidlet fra Hurdalsjøen. Både Vedum og Lysbakken var på besøk hos Støre i dagene rett etter valget. Jeg tror Støre allerede da – kanskje ved å tilføre sine gjester store mengder Jägermeister – skjønte at det ikke kunne bli noen regjering med Ap, SV og Sp.

Politisk ukorrekt bilde av svarteper-kort, valgt for å erte (men ikke krenke) Audun Lysbakken.

Men han klarte å overtale de andre to til å bli med på en heisatur til Hurdalsjøen hotell for å spille kort. Det har de holdt på med der siden forrige mandag. For ikke å støte noen hvis dette skulle bli kjent, kjøpte Støre inn Svarteper-kort (et kortspill som også KrFs avgåtte leder Kjell Ingolf Ropstad og andre kristelig-sinnede kunne deltatt i). Det var Audun Lysbakken som først ble svarteper, og som derfor måtte forlate hotellet, som på sine nettsider skriver at det er et perfekt sted for teambuilding, og der det også står: «Nå kan 2021 fortsette fantastisk… Hos oss…». Her regner de nok med regjeringskonferanser.

Hvis det kommer en felleserklæring etter det spillet som fortsatt pågår på Hurdalsjøen hotell, kan man nok lese ut av teksten hvem som ble svarteper i siste runde.

Om noen skulle ønske å lese andre vurderinger av Hurdalsjøen-spillet, kan de lese Kjetil B. Alstadheim i Aftenposten eller  Sverre Avnskog i Resett.

(Innlegget ble påbegynt 06.10.2021 og fullført 06.10.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Snart to uker siden stortingsvalget

Mandag er det to uker siden stortingsvalget. I går begynte Jonas Gahr Støre (Ap), Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og Audun Lysbakken (SV) «sonderinger» på Hurdalsjøen Hotell om hvorvidt det er grunnlag for en ny regjering med de tre partiene. Ettersom alle de tre partilederne for tiden bor i Oslo, ville det nok vært enklere å møtes i Oslo, men Hurdalsjøen er jo nøytral grunn (ingen av de tre er valgt fra Akershus valgdistrikt).

Rødgrønn reise fra Oslo til Hurdalsjøen kan foregå med tog (rød strek) og buss (grønn strek). Klikk for større kart.

Spørsmålet er hvilken reisemåte sondørene (eller heter det sondene?) valgte. Det går tog fra Oslo til Eidsvoll, og buss derfra til Hurdalsjøen Hotell, eller kanskje hotellet henter sine gjester på stasjonen. Kanskje de valgte å kjøre sammen, eller de fikk politiets sikkerhetstjeneste til å ta seg av transporten. Valget/valgene av reisemåte kan gi en antydning om hvilken retning sonderingene kommer til å ta.

Valgkvelden og -natten var det en slags valgvake hjemme hos meg. Der registrerte jeg ingen sterke følelser for noen av hovedretningene, men en allmenn tilfredshet over at KrF og MDG ikke kom over sperregrensen. Jeg synes det er interessant at disse to partiene for «troende» kom til kort.

Det har vært flere valg i verden enn vårt stortingsvalg. Ved valget til Russlands «storting», Dumaen, fikk bare ett reelt opposisjonsparti lov til å delta (ifølge NRKs Jan Espen Kruse). Det illustrerer hvorfor det er all grunn til å heise flagget med en viss høytidsfølelse når det er stortingsvalg. Det er også godt å se at både vinnere og tapere i vårt valg respekterer resultatet (jeg tror ikke Donald Trump ennå har godtatt at han tapte presidentvalget i USA for snart ett år siden). Men det er for tidlig å kalle Jonas Gahr Støre for «påtroppende» statsminister. Først må den sittende statsministeren innlevere sin avskjedssøknad, noe som trolig skjer når statsbudsjettet er lagt frem 12. oktober. Da kan Støre få i oppdrag å danne ny regjering (hvis de blir enige på Hurdalsjøen, da). Rykter skal ellers ha det til at alle sonderingsmøtene skal begynne med avsynging av denne bloggens universalvalgkampsang, men med teksten Støre i stedet for hm-hm.

(Innlegget ble påbegynt 22.09.2021 og fullført 22.09.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Eggelikør hører til?

Ved stortingsvalget på dagens dato for 48 år siden fikk Anders Langes Parti inn fire representanter. Partiet var helt nytt (stiftet i april samme år), og het egentlig Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep. Som kjent finnes ikke lenger noe parti med dette navnet i den norske partifloraen. Det skiftet navn til Fremskrittspartiet i 1977, har i inneværende periode 27 representanter, og satt i Solberg-regjeringen til januar 2020.


Stortingspartiene 1973-1977 (t.v.) og 2017-2021 (t.h.) ALP/Frp er markert med mørkeste blåfarge på begge figurene. Klikk på figurene for å se representantenes navn.

Anders Lange, som døde i 1974, var en av de fire ALP-representantene som ble innvalgt på Stortinget i 1973. Han var en uortodoks type, noe man til en viss grad kan høre av det han sa innledningsvis på partiets godt besøkte stiftelsesmøte i april 1973 :

(hele talen på ca. 2 timer og 15 minutter kan høres på YouTube)

Ellers ble Anders Lange kjent for å like eggelikør, som han – så vidt jeg husker – også drakk da han sto på Stortingets talerstol. Slik oppførsel medførte omtale på lederplass i Aftenposten, men uten at synderens navn ble nevnt.

Anders Lange døde i 1974, og det ble hans vararepresentant på Stortinget, Carl I. Hagen, som gjorde partiet stort, med 38 stortingsrepresentanter da han gikk av som partiformann i 2006.

I Aftenpostens lederartikkel (lenke ovenfor) nevnes «en meget treffende og populær Chat Noir-vise» i tilknytning til begrepet «pottitland». Det siktes antakelig til Arild Feldborgs vise Nordisk samarbeide, som ikke lenger er tilgjengelig i den skattefinansierte mediekanalen NRK, men som det finnes to vers av på YouTube:

(Innlegget ble påbegynt 06.09.2021 og fullført 07.09.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Tenkehjelp før valget

De som ennå ikke vet hva de skal stemme ved stortingsvalget 13. september, har hele neste uke med en helg i hver ende til å finne ut av det. Her er bloggens råd – ikke om partivalg, men om fremgangsmåte for å velge parti.

1. Stol på magefølelsen.
Vi som har noen valg bak oss, vet at det i hovedsak dreier seg om to retninger: enten at individet skal treffe sine valg innenfor rammer gitt av kollektivet (=samfunnet) eller at kollektivets rammer i realiteten ikke gir individet noe særlig valg.

2. Unngå énsaks-partier.
De som skal styre, må ha helheten for øye uten å skjele til særinteresser.

3. Ikke la en «valgomat» styre partivalget
– Valgomatens svar er basert på enkeltsaker.
– Helheten er større enn summen av enkeltsaker.
– Du er i stand til å tenke selv (jfr. punkt 1 ovenfor)!

4. Valgkampen har pågått i fire år
Mer interessant enn hva partiene sier at de skal gjøre, er hva de har gjort – kanskje sammenliknet med hva de før siste valg sa at de skulle gjøre.

Noen har kanskje fulgt med på valgkampen. Det har ikke jeg fordi den i liten grad informerer meg om partienes holdninger, men i stor grad viser hvem som er «flinkest» til å vinne debatter. Det siste gir kanskje noen stemmer fra de som ser bort fra rådene ovenfor, men jeg skulle ønske politikernes opptreden var som da presidentene Biden og Putin møttes i Geneve i midten av juni – ikke til valgkamp, men til meningsutveksling. Særlig hadde jeg sans for det Joe Biden sa om uenighet:

Men uansett hvilken stemmeseddel som havner i urnen, er personvalget allerede gjort – av en mikroskopisk andel av befolkningen. Stem likevel!

(Innlegget ble påbegynt 22.08.2021 og fullført 03.09.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.

Valg om én måned: Statsministerkandidatene

Ved valget om en måned velges stortingsrepresentanter, ikke regjeringsmedlemmer. Regjeringen utgår fra Stortingets flertall eller de partiene som danner den største gruppen som klarer å bli enige om å regjere sammen. I det sittende Stortinget har regjeringen 61 mandater bak seg (Høyre, Venstre, Kristelig folkeparti). Den er vel slik sett en mindretallsregjering, men har støtte fra Fremskrittspartiets 27 representanter (i hvert fall i avgjørende saker), og sitter nok trygt ut stortingsperioden.

Hvordan mandatfordelingen blir i det Stortinget som skal velges 13. september, vet vi ikke nå. Men flere partigrupperinger har erklært at de ønsker å regjere sammen: H/V/KrF (= nåværende regjering),  A/Sp eller ulike kombinasjoner av A/Sp/SV/Rødt/MDG. Andre sammensetninger kan visst også tenkes, ifølge et oppslag i Resett. I siste instans er det ikke antall stemmer som avgjør, men valgordningen – bl. a. vektingen av stemmer i de forskjellige valgkretsene (en stemme i Finnmark har større vekt enn en i Oslo) og grensen for tildeling av utjevningsmandater (også kalt sperregrensen).

Som valghjelp for bloggens lesere har jeg brukt Stortingets nettsider til å sette opp de tre statsministerkandidatenes utdannings- og yrkesbakgrunn (klikk på illustrasjonen øverst for å lese). Hvis noen allerede nå har valgt sin kandidat, kan de bruke denne bloggens universalvalgkampsang i sin eventuelle agitasjon. Første vers ble lansert i Virtuell virkelighet 26/21 (16. juli), og gjentas her på piano. Teksten er «stortingsrepresentantsvalg»,

I vers nr. 2 er det en forsanger, men for sikkerhets skyld synges teksten «hm-hm som statsminister», slik at den enkelte bloggleser selv kan legge inn navn etter ønske (Solberg, Støre eller Vedum, men ikke trestavelsesnavn som f. eks. Lysbakken, Lundteigen eller Bondevik).

Blogglesere som ikke har bestemt seg, må smøre seg med litt tålmodighet. Det kommer minst ett innlegg (like seriøst som dette) om valget før 13. september.

(Innlegget ble påbegynt 09.08.2021 og fullført 10.08.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Stortingsvalg om 80 dager

Denne valgveiledningen burde egentlig stått her i bloggen for et par uker siden, da det var tre måneder til årets stortingsvalg mandag 13. september. UNIOs gisselaksjon og NRKs grisetakling kom i veien. Men her kommer – omsider – bloggens beskjedne forsøk på å forenkle valgkampen. Det er ikke hensikten å styre leserne i retning av noe bestemt parti, men å antyde kriterier for hva som bør vurderes.

Nedenfor står lenker til tidligere blogginnlegg som kan belyse tre hovedområder knyttet til valget, ellers er mine råd fortsatt de samme som før forrige valg (Siste råd før valget fra september 2019) — med ubetydelige justeringer fordi det er stortingsvalg i år. I tillegg synes jeg to spørsmål er nyttige å finne svar på når valgkamputspill og -nyheter dukker opp: 1) Hvorfor kommer denne opplysningen nå? 2) Har andre kilder omtalt saken?

Valgordning, stemmerett o.l.:
Stortingets medlemmer – hvem bestemmer egentlig (04.03.2017)
Stemmerett og valg (12.07.2019)
Får ikke være med i regjeringen? (26.01.2018)

Valgkampen 2017 (fortsatt gyldig i 2021):
Knapt fire måneder til stortingsvalget (20.05.2017)
Advarsler og råd før stortingsvalgkampen begynner (08.07.2017)

Regjeringskonstellasjoner:
Lang, lang rekke. Frp ut av rekka går. (24.01.2020)

(Innlegget ble påbegynt 21.06.2021 og fullført 21.06.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Share

NRK-reportasje med grisetakling

I lørdagens kampanje-innslag mot norsk grisehold brukte NRK stillbilder fra første del av kampanjen som bakgrunnsbilder i studio. Klikk for å se innslaget i Dagsrevyen.

I dag kan alle som disponerer et mobilkamera og enkelt datautstyr, lage film som viser en skihopper som satser fra hoppkanten og lander i et tre. Det er et enkelt filmtriks, og jeg kom til å tenke på det da jeg så NRK Dagsrevyens reportasje sist lørdag om 28 norske gårder som driver med gris (i alt er det mer enn to tusen). Ikke noe sted i reportasjen ble det dokumentert at det som ble vist, var noe annet enn film som Nettverk for dyrs frihet (NFDF) hadde fått tak i og redigert inn i det materialet som ble gitt til NRK.

Det var ikke tvil om at grisene i Dagsrevyens filmklipp hadde det vondt. Ifølge tidligere Brennpunkt-redaktør Odd Isungset, som var NRKs mann på saken, hadde filmingen pågått ved hemmelige besøk gjennom to år. Mot slutten av reportasjen ble to representanter for NFDF, Tor Malnes Grobstok (NMBU-student og kommunestyre-representant i Ås for MDG) og Marthe Haarstad (fotojournalist) spurt om hvordan de forsvarte metodebruken (hemmelige opptak oppnådd ved nattlige innbrudd). Men de ble ikke spurt om hvorfor de ventet i opptil to år med å varsle om dyreplageriet, og hvorfor de da valgte å gjøre det i form av en film til NRK i stedet for en politianmeldelse eller bekymringsmelding til ansvarlig dyrevernmyndighet.

Tor Malnes Grobstok forsvarte metodebruken med at dette var «eneste måte å gi et åpent, usminket bilde på». Hvor usminket det var, er jeg som nevnt litt i tvil om, og med tanke på at ingenting ble gjort fra NFDFs side for å stanse dyreplageriet, stusser jeg også litt over Marthe Haarstads utsagn om at vi har «plikt i (sic) å hindre at dyr har det vondt … plikt til å hjelpe dyr i nød».

At såkalte dyrevernere bruker dyrs lidelse for å fremme sine egne synspunkter, er ikke nytt. I Dagsrevyreportasjen ble det vist til en «Brennpunkt»-reportasje fra 2019 (omtalt her i bloggen i NRK forteller “sannheten” om norsk grisehold i juni 2019). Da tok det tre år før de 13 gårdene med påstått dyreplageri ble avslørt, ikke ved anmeldelse eller bekymringsmelding, men i en film som var laget av dyrevern-fanatikere og som ble sendt på NRK. Det er også godt kjent hvordan NFDFs søsterorganisasjon Dyrenes Frigjøringsfront har sluppet ut mink fra pelsdyrfarmer til en «frihet» som har vært en sikker og langsom død for dyrene.

På NRKs nettsider står en lang forklaring på hvorfor det – ifølge artikkelforfatter Reidar Kristiansen, som er redaksjonssjef i dokumentar- og samfunnsavdelingen i NRK – var riktig av Dagsrevyen å vise ulovlig innsamlet materiale. Jeg kan ikke huske tilsvarende utredninger i forbindelse med andre tvilsomme NRK-publiseringer (f. eks. NRKs «jøde-scrabble» / NRK-programleder Shaun Henrik Mathesons «vitsing» om vaksinering av israelere  / «politisk barne-TV»), men det kommer kanskje når vi alle har betalt nok NRK-skatt.

(Innlegget ble påbegynt 08.06.2021 og fullført 08.06.2021)
___________________________________________________________________________
Les også:
Tilbakeblikk 18.06.2021

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Grunne, gale eller griske?

Biting – kategorien som dette innlegget er merket med – står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no. Jeg har valgt ordet  fordi det også kan være substantivering av verbet å bite. Begge betydninger kan være aktuelle for det som her skrives.
___________________________________________________________________________

I god tid før årets stortingsvalg – slik at valgresultatet ikke blir påvirket av denne bloggen (se mitt svar til en kommentar under innlegget Valgår) – kommer her begynnelsen til et svar på hva G’en i MDG står for. Bloggen er åpen for andre svaralternativer enn de som står i overskriften, men ordet må selvsagt begynne på G. Det er fristende med en meningsmåling pr. nett, men for sikkerhets skyld lar jeg den enkelte leser måle seg selv.

   
Det har dessverre ikke vært mulig å fremskaffe den tredje varianten av MDG-logoen.

Klippene nedenfor er samlet gjennom de siste to-tre månedene. De fleste klippene er fra nettavisene Document og Resett, som jeg leser etter de andre avisene, og der det ofte står ting som ikke er nevnt i de øvrige avisene.

(Teksten fortsetter under klippene)

  

 

 

 

 

 

Klippene ovenfor er gjennomlest, og holder seg innenfor denne bloggens strenge saklighetskrav. Det samme kan ikke sies om innlegget nedenfor, i hvert fall ikke om overskriften, som er sitat fra et Facebook-innlegg av olje- og energiminister Tina Bru. Jeg tar det med for sikkerhets skyld, siden jeg ikke har lest kommentarene til klippene ovenfor.

(Innlegget ble påbegynt 24.05.2021 og fullført 26.05.2021)
___________________________________________________________________________
Les også:
Tilbakeblikk 09.07.2021
Tilbakeblikk 04.06.2021

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Valgår

Biting – kategorien som dette innlegget er merket med – står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no. Jeg har valgt ordet  fordi det også kan være substantivering av verbet å bite. Begge betydninger kan være aktuelle for det som her skrives.
___________________________________________________________________________

Dagsavisen 2. september 2020. Klikk for større bilde.

Det er 157 dager igjen til stortingsvalget 2021. «Kommentariatet» har allerede brukt mye tid på å besvare spørsmålet «Hva kommer til å skje nå?». Slik var det også ved valget i 2017, da det på dette tidspunkt av året var «åpenbart» at det ville bli regjeringsskifte, noe det ikke ble. Igjen minner jeg om brevet som Alistair Cooke refererte til flere ganger i forbindelse med sin omtale av flere presidentvalg i USA. 41/20 af3

Det heter jo «valgets kval» (kval = sterk sjelelig smerte eller lidelse ifølge Det norske Akademis ordbok), og for å «veilede» slik at kvalen skal bli minst mulig, sender det skattefinansierte medieselskapet NRK programposten Politisk kvarter, der programlederne får vist hvor flinke de er til å stille kjente politikere i et dårlig lys. Her er introduksjonene til programmet en uke i januar.

Ved valget for fire år siden hadde NRK også en «valgomat» som skulle «hjelpe» usikre velgere. Når politikerne i TV-innslaget som presenterte valgomaten, var redde for å svare «feil», burde det vært et klart signal om at dette er en ubrukelig løsning. Tenkende mennesker vet selvsagt at politisk standpunkt består av noe mer enn enkeltsaker, som valgomaten bygger sin «hjelp» på.

Etter at Gro Holm som NRKs nyhetsdirektør i juni 2005 sa i et intervju med Dagens Næringsliv at hun ønsket regjeringsskifte (Ap, Sp og Sv dannet ny regjering etter stortingsvalget i september 2005), har NRK stort sett unnlatt –så vidt jeg har observert – å prøve å påvirke valgresultatet. Et unntak var kommune- og fylkestingsvalget i 2019. Da forsøkte NRK-programmet Folkeopplysningen å manipulere elevene ved Lillestrøm videregående skole. Det fikk kraftig kritikk, bl.a. i Kringkastingsrådet, men erfaringen fra andre saker som er blitt kritisert der, tilsier at alt NRK foretar seg i forbindelse med høstens stortingsvalg, bør vurderes som mulige forsøk på manipulasjon.

Ceterum censeo NRK esse delendam (fritt etter Cato den eldre).

(Innlegget ble påbegynt 28.03.2021 og fullført 29.03.2021)
___________________________________________________________________________
Les også:
Tilbakeblikk 07.05.2021

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no