Kategoriarkiv: Politikk

Valgår

Biting – kategorien som dette innlegget er merket med – står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no. Jeg har valgt ordet  fordi det også kan være substantivering av verbet å bite. Begge betydninger kan være aktuelle for det som her skrives.
___________________________________________________________________________

Dagsavisen 2. september 2020. Klikk for større bilde.

Det er 157 dager igjen til stortingsvalget 2021. «Kommentariatet» har allerede brukt mye tid på å besvare spørsmålet «Hva kommer til å skje nå?». Slik var det også ved valget i 2017, da det på dette tidspunkt av året var «åpenbart» at det ville bli regjeringsskifte, noe det ikke ble. Igjen minner jeg om brevet som Alistair Cooke refererte til flere ganger i forbindelse med sin omtale av flere presidentvalg i USA. 41/20 af3

Det heter jo «valgets kval» (kval = sterk sjelelig smerte eller lidelse ifølge Det norske Akademis ordbok), og for å «veilede» slik at kvalen skal bli minst mulig, sender det skattefinansierte medieselskapet NRK programposten Politisk kvarter, der programlederne får vist hvor flinke de er til å stille kjente politikere i et dårlig lys. Her er introduksjonene til programmet en uke i januar.

Ved valget for fire år siden hadde NRK også en «valgomat» som skulle «hjelpe» usikre velgere. Når politikerne i TV-innslaget som presenterte valgomaten, var redde for å svare «feil», burde det vært et klart signal om at dette er en ubrukelig løsning. Tenkende mennesker vet selvsagt at politisk standpunkt består av noe mer enn enkeltsaker, som valgomaten bygger sin «hjelp» på.

Etter at Gro Holm som NRKs nyhetsdirektør i juni 2005 sa i et intervju med Dagens Næringsliv at hun ønsket regjeringsskifte (Ap, Sp og Sv dannet ny regjering etter stortingsvalget i september 2005), har NRK stort sett unnlatt –så vidt jeg har observert – å prøve å påvirke valgresultatet. Et unntak var kommune- og fylkestingsvalget i 2019. Da forsøkte NRK-programmet Folkeopplysningen å manipulere elevene ved Lillestrøm videregående skole. Det fikk kraftig kritikk, bl.a. i Kringkastingsrådet, men erfaringen fra andre saker som er blitt kritisert der, tilsier at alt NRK foretar seg i forbindelse med høstens stortingsvalg, bør vurderes som mulige forsøk på manipulasjon.

Ceterum censeo NRK esse delendam (fritt etter Cato den eldre).

(Innlegget ble påbegynt 28.03.2021 og fullført 29.03.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Monstermaster og monsterfylling

Eg kunne gjera dette lettvint og kvikt ved berre å bruke «vaskesetelen» frå omtalenav Kampen om fjordane på Filmbib.no (alle med norsk bibliotek-kort kan sjå filmen der):

Klikk for å sjå filmen (alle med norsk bibliotek-kort kan logge seg inn, jfr. rettleiinga under «Informasjon» på Filmweb.no).

«Synnøve Kvamme (22) er villig til å gå i fengsel for å redde fjella og naturen. Ho vil ikkje ha «monstermaster» gjennom det vakre fjordlandskapet i Hardanger. Trassig kjempar ho mot regjeringas vedtak og Statnett sine planar. Bygdefolket blir møtt med truslar om namsmann og ekspropriasjon. Dette er Davids kamp mot Goliat. Ikkje sidan protestane mot utbygging av Altaelva, har eit naturinngrep blitt møtt med så sterke reaksjonar. Det som starta som ein kamp for urørt natur utviklar seg til å bli ein kamp for sjølve demokratiet.»

Når eg gjer meir enn berre å sitere «vaskesetelen», er ei årsak at ei lettvint og kvikk løysing ikkje høver med innhaldet i filmen. Ei anna er at noko av det filmen fortel om, kjenner eg att frå arbeidet mot planane om ei stor steinfylling ved Lakseberget i Sandviksbukta. Monstermastane i Hardanger var ei større sak, men er òg eit døme på det Erling Okkenhaug skreiv om i november 2018, og som eg gjerne tar opp att:

«De fleste norske byer og tettsteder er truet av byggeprosjekter som ikke bare er store og ruvende og sprenger den etablerte målestokk, men som også er fremmede i sine uttrykk. Dette er også gyldig i Bærums tettsteder.
Det hender ofte i et lokalsamfunn at det lanseres prosjekter i regi av en allianse mellom utbyggere og folkevalgte, hvor det lenge før noen berørte aner noe om det, er lagt tunge føringer.
På ett eller annet senere tidspunkt vil den lokale befolkning, hvis de er uenige, bli tvunget til å komme springende etter og improvisere motstand så godt de kan.»
(Budstikka, 06.11.2018)

Saka om Lakseberget skreiv eg òg om i  Virtuell virkelighet førre veke (Vv4: Tunnel) – ei lita von om at vi kan nå fram med våre konstruktive framlegg om nye vegar langs Sandviksbukta.

Då monstermastene var aktuelle som politisk sak, kom CDen Våkenatt for Hardanger. Den brukte eg som julehelsing det året. Her er spor 10, Halling etter Svein Lutro fra Ullensvang (min favoritt) med Einar Mjølsnes på hardingfele og eit forsiktig rytmefølgje bakom:

(Innlegget ble påbegynt 03.03.2021 og fullført 03.03.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Klimajus eller klimapolitikk?

Denne grunnlovsparagrafen ble vedtatt i 1992.

Høyesterett har nylig avsagt dom i saken som Natur og Ungdom og Greenpeace hadde reist mot Staten. De to organisasjonene mente at det er brudd på «miljøparagrafen» (paragraf 112) i grunnloven når det er gitt lisenser for leting etter olje og gass i Barentshavet. Høyesterett var ikke enig i dette.

Saken dreier seg – etter min mening – om to helt forskjellige forhold. Det ene er selvsagt knyttet til klimaspørsmålet. Det andre er om høyesterett eller valgte politikere skal ha det overordnede ansvaret for avgjørelser innen forvaltningen (på alle saksområder).

USA har et system der den føderale høyesteretten avgjør (med simpelt flertall) saker som gjelder tolkning av grunnloven. Det betyr at den ene dommeren som vipper flertallet i den ene eller andre retningen, i realiteten avgjør tolkningen. Derfor er utnevning av ny(e) høyesterettsdommer(e) en viktig nyhetssak, slik vi opplevde da president Trump i høst for tredje gang fikk anledning til å foreslå en ny høyesterettsdommer til erstatning for Ruth Bader Ginsburg, som døde. Systemet innebærer en viss treghet i lovgivningen ved at høyesterett på en måte representerer tidligere politiske retninger og er en slags garanti mot brå forandringer. Det er et system jeg har sans for, men som har den svakheten at når ny(e) høyesteretts-dommer(e) skal foreslås av presidenten og godkjennes av senatet, er det folkemeningen bare på valgdagen som gjenspeiles i slike utnevnelser, som dessuten skjer på bakgrunn av tilfeldigheter (f. eks. dødsfall).

Den franske statsrettsfilosofen Charles Montesquieu «fant på» maktfordelings-prinsippet. Klikk for å lese hva Store norske leksikon skriver om det.

USA har et klarere maktfordelingsprinsipp for landets myndigheter (lovgivende, utøvende og dømmende) enn Norge. I vårt parlamentariske system (regjeringen har støtte av et flertall i Stortinget) forandres den rene maktfordelingen til en viss grad. Det overordnede ansvaret ligger i større grad hos den lovgivende enn hos den dømmende myndighet, og gir dermed (kanskje?) et riktigere uttrykk for den aktuelle folkemeningen.

Klimaspørsmålet er et felt der høyesterettsdommerne – uansett hvordan de er utnevnt – ikke har fagkompetanse. Det har heller ikke jeg, men det er lov å tenke (jfr. denne bloggens tittel). For meg ser det ut til å være enighet om at klodens klima blir gradvis varmere, mens det er uenighet om hva som er årsaken(e), og følgelig hva/om man kan gjøre noe med det. Faren/muligheten for en ny «liten istid» har både Document og Forskning.no skrevet om – med fem års mellomrom og med ulik konklusjon. Jeg fant artiklene etter å ha lest en artikkel av fysiker Stein Bergsmark (i «Energibransjens digitale kanal» enerWE) med overskriften – Bare 4 prosent av CO2 i atmosfæren er menneskeskapt. Figuren nedenfor er et forsøk på å  gi et bilde av påstanden i Bergsmarks overskrift  (100 ruter representerer atmosfærens CO2-innhold, de røde rutene viser den påstått menneskeskapte andelen). jeg overlater til leseren å vurdere i hvor stor grad endringer i det norske CO2-utslippet påvirker CO2-innholdet i atmosfæren. Men undersøk først om påstanden i overskriften er dokumentert i artikkelen.

Ifølge fysiker Stein Bergsmark er fire prosent av CO2 i atmosfæren er menneskeskapt. Klikk på figuren for å lese hans artikkel og se om han har dokumentert påstanden.

(Innlegget ble påbegynt 29.12.2020 og fullført 29.12.2020)

Se også Tilbakeblikk 12.02.2021.
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Barnevernet trenger juridisk opprydding

For drøyt to år siden skrev jeg blogginnlegget 28 prosent uten tillit til barnevernet – med god grunn. Senere har jeg vært innom temaet i blogginnlegget Barn i krise   og i 14 tilbakeblikk knyttet til barnevern (det kunne vært enda flere):
Tilbakeblikk 06.04.2018
Tilbakeblikk 13.04.2018
Tilbakeblikk 01.06.2018
Tilbakeblikk 08.06.2018
Tilbakeblikk 27.07.2018  (Polsk konsul)
Tilbakeblikk 17.08.2018  (Dokumentar fra BBC World Service)
Tilbakeblikk 24.08.2018
Tilbakeblikk 07.09.2018
Tilbakeblikk 14.09.2018
Tilbakeblikk 21.09.2018
Tilbakeblikk 16.11.2018
Tilbakeblikk 21.12.2018
Tilbakeblikk 25.01.2019
Tilbakeblikk 15.02.2019

Barneombud Inga Bejer Engh (som tiltrådte sist sommer) er jurist, og barne-og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) har – ifølge Wikipedia – “studert ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo og har en bachelorgrad i jus og økonomi”. Både ombudet og ministeren har nylig blitt intervjuet av Aftenposten, og ble i den sammenhengen sitert i overskrifter med nokså bastante uttalelser:

 
Aftenposten 2. og 5. mai 2020. KLikk på bildene for å lese (kan kreve betaling).

Men tross deres juridiske bakgrunn kan jeg ikke se at ombud eller minister reiser spørsmålet om rettssikkerhet for de barna som  blir bortført fra familien av barnevernet, noe Aftenposten sikkert ville omtalt om det var blitt brakt på bane. For i det spørsmålet ligger etter mitt syn problemet med dagens barnevern, eller utfordringen  (nytale) for de som har byråkratisk og politisk styring med det: Samtidig som barnevernet skal være en hjelpeinstans for familier som trenger det, er det også politi overfor de som  – etter barnevernets mening – kommer til kort eller av ulike årsaker ikke vil følge barnevernets pålegg. “Alle” vet, og det er godt dokumentert, at familier som havner i konflikt med barnevernet, er en svake parten (barnevernet kan bl.a. oppheve taushetsplikten som motpartens lege har).

Aftenposten 12.02.2019 . Klikk på bildet for å lese (kan kreve betaling).

Uttalelsen sitert til høyre er knyttet til saken om den polske konsulen (se lenkene ovenfor).  Konsulen ble av norske myndigheter erklært uønsket i Norge. Kanskje man heller skulle spurt ham til råds?

.

.

(Innlegget ble påbegynt 13.05.2020 og fullført 13.05.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Ytringsfrihet og straffelovens § 185

“Fjern ‘Rasismeparagrafen'” (§ 185 i Straffeloven) var budskapet i et opprop i juni i fjor. Det var skrevet av Carl Müller Frøland, (idéhistoriker og forfatter) og Nina Hjerpset-Østlie (redaktør for Gjenstridig.no), og hadde 16 underskrifter fra mer eller mindre kjente samfunnsdebattanter. Senere har 2830 personer signert på nettet, den siste 2. februar i år, med kommentaren “Når myndighetene kaster 70 års gamle mennesker I fengsel for ytringer, må man reagere.”

70-åringen det refereres til, hadde kalt den somaliske forfatteren og debattanten Sumaya Jirde Ali for “en korrupt kakerlakk”, og ble i  lagmannsretten dømt etter rasismeparagrafen til 14 dagers ubetinget fengsel for dette (i Høyesterett omgjort til betinget fengsel). Dommen falt like før oppropet mot § 185 , men oppropet knytter seg ikke til dommen.

Tilsynelatende like saker innenfor rasismefeltet har blitt behandlet forskjellig av rettsvesenet:

  • En nokså parallell sak til “kakerlakk”-saken ovenfor, var da rapperen Kaveh ropte “Fuck jøder!” fra scenen under Haugenfestivalen i juni 2018. I et leserinnlegg i Dagbladet kommenterte Arnfinn Nordbø dette, og skrev bl. a.: “Det har vært vanskelig å få en uforbeholden unnskyldning fra artisten. Det er visstnok tatt ut av konteksten, har han uttalt. Det ville man fort kunne tro på, var det ikke for hans Twitter-melding fra 10. juni i år der han skrev «Fuckings jøder er så korrupte.” Kaveh ble anmeldt, men saken ble henlagt av statsadvokaten.
  • På Bryne fikk Merete Hodne bot for å ha nektet en hijab-kledd kvinne adgang til frisørsalongen hun driver. Det fikk revygruppen Løgnaslaget til å kalle henne nazi-frisør i en sketsj som hun ikke fikk retten med på å forby.
  • Advokat Jon Wessel-Aas har kalt leserne av nettavisen Resett (jeg er én av dem) for “kloakkrotter”. Han er ikke blitt anmeldt.

Forskjellsbehandlingen beskrevet ovenfor – i tillegg til det som er nevnt i oppropet – har fått meg til å undertegne. En annen grunn til at jeg støtter oppropet, er den tonen flere motstandere har i sine innlegg – jeg kommer i tanker om “tilsynet for høg moral”. Geir Rakvaags Dagsavisen-innlegg Rasistsommer synes jeg karakteriseres ved hans valg av overskrift. Det gjelder også i mer moderat form Mohammed Abdis Det er ikke meninger, det er hatprat i samme avis.  Kjell Madsen har gitt et grundig svar til Abdi i innlegget Paragrafen må bort. Stig S. Frøland peker i Ønsker vi dette? på at oppropet er del av en internasjonal debatt som har pågått i flere tiår. Elin Ørjasæter er intervjuet i Dagsavisen om det at hun har undertegnet oppropet, som hun sier ikke vil beskytte rasistiske uttalelser, men hindre fengselsstraff for ytringer som ikke er en trussel.

Som vanlig har Karine Haaland i Document en kommentar fra en litt uvant synsvinkel, denne gang i form av en slags fabel.

(Innlegget ble påbegynt 05.02.2020 og fullført 05.02.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Egen skatt på NRK-“kvalitet”

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Fra årsskiftet har NRK-lisensen forsvunnet og er erstattet av personskatt som alle må betale. Selv har jeg ikke betalt lisens de siste årene (jeg har sett nett-TV, som ikke har vært lisensbelagt), så for meg betyr endringen en reell utgiftsøkning på ca. 1500 kroner. Mens lisensen gjaldt TV, går NRK-skatten til å dekke hele NRKs virksomhet: radio, fjernsyn og nettbaserte tjenester. Og siden dette er en skatt alle er pålagt å betale, enten man benytter seg av NRKs tjenester eller ikke, er alle også meningsberettiget når det gjelder hvordan NRK bruker pengene. Jeg har sett på min opplevelse av NRK-tilbudet.

Etter at NRKs tilbud på FM-radio forsvant for et par år siden, har jeg – i lilkhet med mange andre, ifølge statistikken – hørt lite på direkte radio. Unntaket var en tid nyhetssendingene, men som jeg har fortalt tidligere her i bloggen, er de lite å skryte av. Det eneste radioprogrammet jeg etter hvert hørte direkte, var P2-programmet Språkteigen på søndager, men den programposten har i praksis vært nedlagt siden november, Av de andre tolv radiokanalene med programoversikt på radio.nrk.no  hørte jeg for lenge siden på NRK Klassisk, inntil man begynte å sende enkeltsatser og andre utdrag i stedet for hele verk i sammenheng. NRK Jazz sender stort sett hele jazzlåter, unntatt før nyhetene, når musikken tones ned enten stykket er fullført eller ikke. Jeg sluttet å høre på kanalen da den hadde sendt It was a very good year med Frank Sinatra omtrent annen hver dag i et par uker.

Direkte radio er for meg erstattet med podcast, lydfiler som lastes ned fra forskjellige leverandører. Men jeg leser programomtalen i podcastoversikten, og nøyer meg med å laste ned det som ser interessant ut. Det fungerte greit til årsskiftet. Da ble det plutselig umulig å vite hva NRK-podcastene inneholdt etter at jeg hadde fått dem inn på min PC (videoen nedenfor bør ses i fullskjerm).

Min tilbakemelding til NRK etter at jeg på 4. forsøk fikk svar på spørsmål om merking av podcaster.

Jeg sendte et spørsmål om dette til NRKs “Publikumsservice” (andre firmaer kaller det “Kundeservice”, og mine anførselstegn er satt med hensikt), men Ola (som selvsagt ikke har noe etternavn)  forsto ikke spørsmålet, heller ikke på annet forsøk. Jeg prøvde en direkte henvendelse til podcastsjef Vilde Hjort Batzer, men fikk ikke svar (min e-post hadde havnet i søppelposten, var hennes forklaring). På fjerde forsøk fikk jeg forklaring og “hjelp”, både fra podcastsjefen og Ola. Jeg kunne ikke dy meg for et svar, som er gjengitt til høyre.

På TV har jeg stor glede av NRKs arkiverte sendinger på nett-TV. Men selve arkivet er det umulig å finne frem i. Søking etter programtitler eller personer gir stort sett helt nye sendinger som svar, mens det jeg leter etter, kan være sendt for noen år siden. Men av og til finner jeg noe, vanligvis når jeg googler et spørsmål. Hvorfor kaller da NRK det de har på sine nettsider for et programarkiv?

Så spørs det hvor lenge det går an å se nett-TV med min tre år gamle Chromebook. Etter årsskiftet skjer det stadig at avspillingen stopper opp noen sekunder mens skjermen viser at det lastes ned noe. Kanskje er NRKs nett-TV “oppgradert”, slik at man må kjøpe nytt utstyr – det var jo prinsippet ved innføringen av DAB. Jeg kunne selvsagt spørre NRKs “Publikumsservice” om dette, men orker ikke en ny runde tilsvarende den jeg hadde om podcast. Uansett: NRK er årsak til en utgiftsøkning for meg på kr. 1500 i år.

(Innlegget ble påbegynt 29.01.2020 og fullført 29.01.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Lang, lang, rekke. Frp ut av rekka går.

Med bare én dags mellomrom i november i fjor skrev både Aftenpostens Andreas Slettholm og Dagsavisens Arne Strand om samarbeidsklimaet på “sin” side av den politiske skillelinjen. Det er interessant å lese igjen nå, etter at Fremskrittspartiet har forlatt regjeringen.

   
Klikk på bildene for å lese Andreas Slettholms og Arne Strands vurderinger av “sine” partigrupperinger – for to måneder siden.

Om årsaken til at Frp velger å avslutte regjeringssamarbeidet, skal jeg ikke mene noe her. Men jeg synes partiet har etterlatt et godt inntrykk som regjeringsparti, og ser det gjerne tilbake igjen senere. Til sammen 16 Frp’ere har bekledt ulike statsrådsposter siden 16. oktober 2016, da Erna Solbergs regjering tiltrådte.

Partileder Siv Jensen er den eneste som har hatt samme verv hele tiden, som finansminister. Hvor stor nytte hun har hatt av sin grad som diplomøkonom i denne stillingen, vet jeg ikke. Men jeg har hatt følelsen av en stødig hånd på rattet når det gjelder norsk finanspolitikk, og da hun ble finansminister, hadde jeg lenge inntrykk av at hun var bare det, ikke partileder. Som politiker ellers synes jeg hun virker jordnær (med et mye omtalt “Morna, Jens!” som unntak…). Frps to samferdselsministere, Ketil Solvik Olsen og Jon Georg Dale, vil jeg også karakterisere som jordnære. De har ellers gitt klart uttrykk for at det ikke er mulig å fjerne bompengene så lenge et flertall på Stortinget vil ha bompenger. De mange justisministrene fra Fremskrittspartiet skrev jeg om her i bloggen i mai i fjor. Én av dem var Sylvi Listhaug, som er oppført med femten referanser i bloggens personregister etter diverse utspill fra henne selv og fra hennes motstandere.

Klikk på bildet for å se det i fullskjerm i eget vindu.

I regjering har Fremskrittspartiet hatt en hånd på rattet, som man sier. Men partiet har utvilsomt påvirket samfunnsutviklignen også før det kom i regjering, noe som er helt naturlig for et parti som hadde hver sjette velger bak seg da det gikk inn i regjeringen i 2013. Det blir spennende å se hvilken “farge” regjeringen får etter neste års stortingsvalg. Da har regjeringen Solberg sittet i åtte år (hvis intet skjer før den tid), og flertallet skifter kanskje til noe annet, noe jeg tror jeg er sunt i et demokrati. Oversikten til høyre viser vekslingen mellom regjeringene etter krigen og hvor lenge regjeringer eller regjeringskoalisjoner dominert av Arbeiderpartiet (rød farge), Høyre (blå farge) eller andre partier (gul farge) har sittet til sammen i perioden. Ut fra den statistikken burde kanskje Solberg-regjeringen få en periode til?

I Wikipedias omtale av Siv Jensen er hun sitert med en uttalelse jeg har stor sans for, om de folkevalgtes rolle:
___“Vi skal være folks tjenere, ikke deres herskere. Måten å løse ___folks hverdagsproblemer på, er å snakke med dem. Til syvende og ___sist dreier seg om å snakke med folk, og ikke til dem.”
Likevel har Fremskrittspartiet aldri fått min stemme ved valg, men det fremgår vel av det jeg har skrevet, at jeg ikke tilhører partiets argeste motstandere. Det tror jeg derimot at Julian Slettaøien gjør. Jeg skjønner likevel ikke vitsen med å raljere over partiets regjeringsdeltakelse slik han gjør i Aftenpostens Si;D, men tar det med for balansens skyld. Karine Haaland har som vanlig sin egen innfallsvinkelt tll Frps avskjed med regjeringen.

(Innlegget ble påbegynt 23.01.2020 og fullført 24.01.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Politiske partier i intern strid

Enten det var planlagt eller en tilfeldighet, så hadde Dagsavisen sist lørdag to oppslag som begge var innom indre politisk strid i henholdsvis Høyre og Arbeiderpartiet.

Dagsavisen 14. desember 2019. Klikk på bildet for å lese intervjuet med Linda Hofstad Helleland.

Intervjuet med Linda Hofstad Helleland fra Høyre handlet mye om hennes tid som styremedlem i Verdens antidopingbyrå (Wada), noe om likestilling og litt om et par utspill fra henne i “nasjonal” retning. Men mot slutten sier hun:

Jeg synes det er bra at vi i Høyre også diskuterer utad. Mange partier tillater ikke det. Nå er jeg leder for programkomiteen, og har Heidi (bloggmerknad: Heidi Lunde, som  tidligere i intervjuet er omtalt som sterk kritiker av Hellelands “nasjonale” utspill) med i komiteen. Vi er veldig opptatt av hvordan vi skal få fram forskjellene som er i partiet. Noen vil gå veldig langt i klimapolitikken, og så er det noen som vil holde mer tilbake. Jeg mener at det viser et parti med selvtillit, som kan ta uenigheter ut og ikke er nødt til å sitte på bakrommet og gjøre det. Det tror jeg velgerne synes er spennende også. Å være et parti som alltid er enig om absolutt alt og bare heier fam felles vedtak, det blir kjedelig.

Dagsavisen 14. desember 2019. Klikk på bildet for å lese reportasjen om Owe Ingemann Walterzøe og hans nye parti.

Dagsvisens fire siders intervju (to sider bilder, to sider tekst) med Helleland ble etterfulgt av en åtte siders reportasje (seks sider bilder, to sider tekst) om Owe Ingemann Walterzøe, som har meldt seg ut av Arbeiderpartiet og har startet Industri- og næringspartiet. Mot slutten av reportasjen er Wenche Skorge fra Arbeiderpartiet sitert slik:

Hun skryter av hvordan Barth Eide løftet debatten om leterefusjonsordningen (se fakta).
– Han tar opp en helt nødvendig debatt hvor det er reelle motsetninger i partiet. Men det må vi klare å ha en åpen debatt om, selv om debattklimaet nå er krevende. Vi klarte det da vi debatterte NATO-medlemskap og EU-medlemskap. Vi må klare det nå også, sier Skorge.

Det er interessant at aktive politikere fra de to største partiene ser ut til å være enige om å la partidebatten gå åpent, og ikke prøve å skjule uenighet. Hvis dette følges opp på en saklig måte av mediene, er det håp om en politisk debatt som belyser ulike synspunkter og ikke bare går ut på å “få rett”.

Det er også interessant at Dagsavisen bruker over halvparten av de sidene som er merket “Helg” til intervju med en Høyre-politiker og reportasje om en som har brutt med Arbeiderpartiet.  Begge får komme til orde med sine synspunkter, ingen av dem blir påhengt negative karakteristikker. Men det stilles kritiske spørsmål hvor svarene ser ut til å være godt gjengitt. Dagsavisens politiske kommentatorer har noe å lære her!

(Innlegget ble påbegynt 16.12.2019 og fullført 16.12.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Klar tale fra Sunniva Rose

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Om Sunniva Rose kan jeg si mye pent. Eller riktigere: Jeg kan si mye pent om hvordan jeg opplever Sunniva Rose i mediene, for jeg har aldri møtt henne. Hun høres ut til å ha solid kunnskap om det hun snakker om, og virker ellers som en rasjonell og jordnær dame som ikke uten videre lar seg sette ut av spill.

Her i bloggen var Sunniva Rose representert i et blogginnlegg med to lenker til kronikker for noen uker siden (Hva mener Greta Thunberg om kjernekraft og vindkraft?). Dagen etter blogginnlegget – og trolig uten sammenheng med det – sto et portrettintervju med henne i Aftenposten. Og forrige lørdag var hun gjest i NRK LørDagsrevyen. Avslutningen på den seansen er bakgrunnen for dette innlegget.

Dagsrevy-innslaget med Sunniva Rose sluttet med opptak fra et foredrag hun holdt i Trondheim for å få jenter til å studere realfag. Som vanlig la jeg merke til noe som ikke hadde noe med saken å gjøre. Hun avsluttet med å gi et godt råd:

Det jeg la merke til, og som fikk språkøret mitt til å sitre av glede, var hvordan hun sa det:

Svært mange, tror jeg, ville brukt samme betoning og setningsmelodi på annen del som det Sunniva Rose gjør i første del, med trykk på over. Det er etter min mening ikke i samsvar med norsk dagligtale, der bare tonelaget i enkelte uttrykk skiller mellom ulike betydninger. Uttrykket “ta på frakken” betyr med tonelag 1 (som i “bønner”) å kle på seg frakken, mens det med tonelag 2 (som i “bønder”) betyr å berøre frakken. Det blir litt mer komplisert når uttrykket er “så går det over”, men mitt språkøre sier at slik Sunniva Rose uttler det, får det betydningen “så tar det slutt”. Med tonelag som i slagordets første linje blir betydningen “så beveger det seg over”.

Dette temaet skrev jeg om for et par år siden (Hvorfor snakker de så rart?), og påsto at feil bruk av tonelag var i ferd med å bli mote. Kanskje kan Sunniva Rose, som bl.a. er moteblogger, snu trenden?

(Innlegget ble påbegynt 13.11.2019 og fullført 13.11.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

NAV-skandalen: NAVs tilbakebetalingsfrist går ut mandag

For ti år siden illustrerte E-24 NAV på denne måten.

Det er snart to uker siden NAV-skandalen ble kjent. Antallet personer som er berørt, har steget fra 36, som var tallet NRK Dagsrevyen opererte med forrige mandag, til 2.400, muligens mange tusen. På uriktig lovgrunnlag har de mistet NAV-støtte, har måttet betale tilbake NAV-støtte og har til og med blitt dømt til fengselsstraffer. Én av sakene gikk helt til Høyesterett, men også der ble vedkommende dømt på grunn av feil tolkning av loven!

Det politiske spillet om hvem som har skylden er i gang og overtar stadig mer av oppmerksomheten. Det er helt uinteressant i denne runden. Rigmor Aasrud sa det som er å si på dette tidspunkt i NRK-programmet Debatten torsdag 31. oktober:

Dette kan gjøres enkelt i første omgang ved  f. eks. å bruke samme metode som ved innbetaling av skatt, men “i revers”. Utbetal straks til de rammede et beløp som står i forhold til det de har tapt (et omtrentlig beløp kan ikke være vanskelig å finne), på samme måte som skatt innbetales uten at man kjenner til det endelige skatteoppgjøret. Den totale erstatningssummen er småbeløp i statlig sammenheng. I 2018 ble 24 personer urettmessig anmeldt for “trygdesvindel” for til sammen 5 mill. kroner. Selv om dette multipliseres opp til å gjelde alle de muligens 2.400 personene som er berørt, vil summen (500 mill. kroner) bare utgjøre 0,22 prosent av det staten bruker av oljepenger i 2020. Ved avregningen bør de skadelidte få beholde mindre beløp som har gått i deres favør.

I Dagsavisen forteller Hege Ulstein i kommentaren Å sparke den som ligger nede om en eldre mann som er uriktig tiltalt av NAV og dømt. Han måtte sone fengselsstraff og betale tilbake nesten 270.000 kroner, inkludert ti prosent renter, med fjorten dagers varsel. Skal samme krav stilles den andre veien, går betalingsfristen ut kommende mandag. Deretter bør det beregnes morarente.

Det kalles “NAV-skandalen”, men er et grelt eksempel på hvordan byråkrater og politikere og til og med domstoler overkjører folk som ikke har mulighet for å få gjennomslag for protester. I juni i år skrev jeg blogginnlegget Plagsom ufølsomhet fra myndighetenes side om to helt andre saksområder, med denne innledningen:
___“Dette innlegget handler om to saker som tilsynelatende ikke har
___ noen sammenheng: Flytting av eldre fra et sykehjem i Oslo og en
___ mast tilhørende den nye bomringen i Oslo. Men sakene har én
___ ting til felles: Myndigheter (byråkrater og politikere) som er helt
___ ufølsomme overfor vanlige borgere som er så uheldige å bli
___utsatt for deres avgjørelser.”
Helge Lurås har kommentert det samme i Resett.

Som bloggens lesere er også jeg nokså fredelig av meg. Men jeg merker at denne saken gir meg lyst til å knuse et NAV-kontor.

(Innlegget ble påbegynt 05.11.2019 og fullført 07.11.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no