Kategoriarkiv: Dagen i dag

To lederskifter

Aftenpostens forside 16. oktober 1964. De to hovedoppslagene handlet om begivenheter dagen før. Klikk for stort bilde.

15. oktober 1964 var det stor aktivitet i medie-redaksjoner over hele verden, bl. a. i speideravisen Kosen, organ for 2. Blommenholm speidergruppe. Når jeg tror Kosens redaksjonsmøte (dvs. at vi skrev og stensilerte avisen), var på akkurat denne datoen, skyldes det utenrikspolitiske begivenheter som gjorde at vi hørte på radionyheter i løpet av kvelden. Samme dag var nemlig Sovjetunionens leder, Nikita Krustsjov, blitt avsatt. Det jeg husker, er imidlertid ikke knyttet til Krustsjov, men at en NRK-journalist var litt oppgitt over at parlamentsvalget som var holdt i Storbritannia samme dag, hadde resultert i et uventet regjeringsskifte, slik at det ble litt mye å hanskes med på én gang for utenriksredaksjonen .

Nikita Krustsjov ble etter hvert erstattet av Leonid Bresjnev som generalsekretær i Sovjetunionens kommunistparti. I Storbritannia vant Labour – med Harold Wilson som leder og senere statsminister – valget for første gang siden 1950 (Clement Attlee gikk av i 1951), Harold Wilson avløste Alec Douglas-Home, som hadde vært statsminister i ett år.

De to lederskiftene hadde nokså ulik karakter. For Krustsjovs del ble det spekulert på om det var et kupp. Det var i hvert fall et skifte av typen «noen har snakket sammen …», styrt av en liten krets på toppen av det sovjetiske makthierarkiet. Douglas-Home led valgnederlag og tok på demokratisk vis konsekvensen av det, slik vi nylig har sett at man også gjør her til lands.

Så vidt jeg husker, ble ingen av de to lederskiftene omtalt i Kosen.

(Innlegget ble påbegynt 13.10.2021 og fullført 14.10.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Bentes dag

Her på bruket bor det to firbente og ni tobente dyr. I dag har Bente, det ene av de fir-bente(! dyrene), navnedag. Hun har vært omtalt her i bloggen tidligere, i april 2019, i november 2020 og i desember 2020.

Kaninen Bente og hunden Simba har det til felles at de vanligvis er helt tause. Så  hverken hundeglam eller kaninbrøl bryter stillheten her ved motorveien, i hvert fall har ikke jeg hørt noe.

Navnet Bente høres ganske norsk ut, men er en sammentrekning av det latinske Benedicte ( norsk skrivemåte: Benedikte), som betyr velsignet. Ordet er gjenkjennelig på spansk, f.eks. i sangen Dios te bendiga! (Gud velsigne deg) med Susana Peña fra Ecuador og det norske koret SKRUK (Sunnmøre kristelege ungdomskor) dirigert av Per Oddvar Hildre. Teksten har jeg fått hjelp til å oversette, og jeg tror den er en spansk versjon av den velsignelsen som avslutter gudstjenester i Den norske kirke («Herren velsigne deg og bevare deg…»).

(Innlegget ble påbegynt 06.10.21 og fullført 07.10.21)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Seniordag

Denne utgaven av bloggen bør leses med ærbødighet, for den er skrevet av en av dagens hovedpersoner. I dag er det nemlig FNs internasjonale dag for de eldre, og bloggeren tilhører så avgjort den gruppen. I mange år har man snakket om eldrebølgen. Nå er den her! Eller?

Gjennomsnittsalderen for stortingsrepresentantene i det utgående Stortinget (valgt i 2017) er 46.1 år. I løpet av 1900-tallet var den oppe på 53.2 år i perioden 1953-1957 og den var så lav som 45,8 år i perioden 1993-1997, så noen eldrebølge er ikke å spore blant de folkevalgte. I det nyvalgte Stortinget er Carl I. Hagen eldst (77), men gjennomsnittsalderen er nok som den har pleid å være  (foreløpig foreligger ingen statistikk på Stortingets nettsider).

Spiller da alder noen rolle? «Det er bare tall,» sa prinsesse Märtha Louise (med referanse til kong Harald) da hun nylig fylte femti. Men sannsynligheten er stor for at man i løpet av mange leveår har gjort noen erfaringer, bl.a. den at det kan være god grunn til å vurdere en sak grundig før man tar en beslutning. Les hva Ida Amalie Eikeland (15) skriver i  innlegget 16 år og ikke klar for å bestemme for landet i Aftenposten.

I anledning dagen har jeg funnet en innspilling av Solefaldssang, som er en av de sangene jeg har med meg fra mine syv år på Høvik skole. Teksten er av Nordahl Rolfsen, som sto bak leseboken vi brukte. Det visste nok læreren, men han visste kanskje ikke at komponisten, Ole Olsen, hadde bodd i huset der Stig, en av guttene i klassen, bodde. Solefaldssang blir fremført av Ole Paus og Ketil Bjørnstad.

(Innlegget ble påbegynt
(Innlegget ble påbegynt 29.09.2021 og fullført 29.10.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Middelaldersk?

Fra Mekka til Medina er det ca. 500 km. Klikk for større kart.

I dag har islams tidsregning kommet til år 1399. Så mange år (1399) er det siden Muhammed kom til Medina etter å ha måttet flykte fra Mekka, der han hadde gjort seg upopulær hos byens elite med sin nye religion, islam. Men i Medina sluttet folk seg til islam, så det var et naturlig sted å flykte til, og han kom dit 24. september i året 622 (etter vår tidsregning).

Etter vår skikk var det derfor på nyttårsdag i det muslimske året 1376 at Iran trakk tilbake fatwaen som ayatollah Khomeini hadde utstedt ni og et halvt år tidligere (1988), der muslimer ble pålagt å drepe den britiske forfatteren Salman Rushdie fordi hans bok Sataniske vers var å anse som blasfemisk.

I vår tidsregning er året 1376 midt i «den mørke middelalderen», da religiøse avvikere kanskje ble behandlet på linje med fatwaen mot Salman Rushdie. Men i ikke-muslimske kulturer har det vært en viss utvikling siden da. F. eks. risikerte ikke Arnulf Øverland dødsstraff da han i 1933 ble anmeldt for blasfemi, noe han for øvrig ble frikjent for.

Ettersom jeg ikke tilhører noen religion, skal jeg være forsiktig med religionskritikk. Det skal man særlig være hvis man er kritisk mot islam, en religion som åpenbart ikke er å spøke med. Mange fikk erfare det for bare 15 år siden etter at den danske avisen Jyllandsposten hadde trykket karikaturer av profeten Muhammed. Det franske satiremagasinet Charlie Hebdo gjorde det samme, noe som i 2015 utløste en massakre på hele redaksjonen.

Ordet islam betyr underkastelse eller hengivelse. Det er lite sannsynlig at bloggeren blir en av de som underkaster seg. De som bor i Afghanistan, har for tiden ikke noe valg etter Talibans maktovertakelse for omtrent en måned siden.  Men Taliban har styrt Afghanistan før. Her er BBCs fortelling (i serien Witness History) om hvordan Talibans islam-styre «ryddet opp» i kulturminnene for omtrent 20 år siden.

Se deretter NRK Dagsrevyens reportasje fra Afghanistan sist onsdag, og vurder om Talibans offisielle talsmann står til troende.

(Innlegget ble påbegynt 22.09.2021 og fullført 22.09.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Dett var dett

Rolv Wesenlund i filmen «Mannen som ikke kunne le» (få har kunnet være så morsomme med et alvorlig ansikt). Lenke til filmen nederst på siden.

I dag ville Rolv Wesenlund ha fylt 85 år. Det tror jegville blitt markert av teater- og revy-Norge hvis han fortsatt hadde levd (han døde i 2013), for Wesenlund var en av de store.

At Rolv Wesenlund skapte rollefigurer som blir knyttet til ham (feriebiskop Fjertnes, Fleksnes, alle hans rollefigurer i filmen Norske byggeklosser m.fl.), var egentlig bare én side av hans talent. Jeg husker ham først fra radio, der han dukket opp i «moroprogrammer» da jeg var student (Hørerøret, bl.a.). Senere var han programleder i fjernsyn, med sitt eget program, Wesenstund, (på Norsk TV1 og TV Norge), der han hadde den ordningen at seere som tok ham i feil, fikk tilsendt et krus. Selv fikk jeg et slikt krus, eller rettere sagt «knus», for TV Norge hadde valgt å sende det i en jiffy-konvolutt, og kruset/knuset hadde ikke tålt postverkets behandling.

Det er som revykunstner jeg særlig husker Rolv Wesenlund. Han var ikke «standup»-komiker, men han kunne improvisere (han sto først på scenen som jazzmusiker, med klarinett). Hans revysketsjer gjorde ikke narr av personer, men ofte av typer eller institusjoner. Jeg husker spesielt ett revynummer med Wesenlund, og har tidligere skrevet om det i Nå går det rett på dunken (februar 2018).

Én gang havnet jeg tilfeldigvis ved siden av Rolv Wesenlund ved et arrangement. Da kunne jeg fortalt ham at jeg, da jeg arbeidet med en database over krigsforliste skip i Nortraship-flåten, hadde registrert faren hans som mannskap på ett av skipene, eller jeg kunne nevnt kruset/knuset jeg fikk fra TV-Norge. Men jeg var «starstruck» og tenkte ikke så langt.

Klikk på plakaten for å se filmen. NB! Filmen det er lenket til, har norske og engelske undertekster oppå hverandre.

En tidlig film i Wikipedias Wesenlund-filmografi er Mannen som ikke kunne le fra 1968. Den så jeg på kino da den kom, og den blir lørdagsfilm for meg denne uken.

(Innlegget ble påbegynt 14.09.2021 og fullført 14.09.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Eggelikør hører til?

Ved stortingsvalget på dagens dato for 48 år siden fikk Anders Langes Parti inn fire representanter. Partiet var helt nytt (stiftet i april samme år), og het egentlig Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep. Som kjent finnes ikke lenger noe parti med dette navnet i den norske partifloraen. Det skiftet navn til Fremskrittspartiet i 1977, har i inneværende periode 27 representanter, og satt i Solberg-regjeringen til januar 2020.


Stortingspartiene 1973-1977 (t.v.) og 2017-2021 (t.h.) ALP/Frp er markert med mørkeste blåfarge på begge figurene. Klikk på figurene for å se representantenes navn.

Anders Lange, som døde i 1974, var en av de fire ALP-representantene som ble innvalgt på Stortinget i 1973. Han var en uortodoks type, noe man til en viss grad kan høre av det han sa innledningsvis på partiets godt besøkte stiftelsesmøte i april 1973 :

(hele talen på ca. 2 timer og 15 minutter kan høres på YouTube)

Ellers ble Anders Lange kjent for å like eggelikør, som han – så vidt jeg husker – også drakk da han sto på Stortingets talerstol. Slik oppførsel medførte omtale på lederplass i Aftenposten, men uten at synderens navn ble nevnt.

Anders Lange døde i 1974, og det ble hans vararepresentant på Stortinget, Carl I. Hagen, som gjorde partiet stort, med 38 stortingsrepresentanter da han gikk av som partiformann i 2006.

I Aftenpostens lederartikkel (lenke ovenfor) nevnes «en meget treffende og populær Chat Noir-vise» i tilknytning til begrepet «pottitland». Det siktes antakelig til Arild Feldborgs vise Nordisk samarbeide, som ikke lenger er tilgjengelig i den skattefinansierte mediekanalen NRK, men som det finnes to vers av på YouTube:

(Innlegget ble påbegynt 06.09.2021 og fullført 07.09.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Krigsutbrudd

Aftenpostens forside 4. september 1939.

2. verdenskrig begynte med det tyske angrepet på Polen 1. september 1939. Men krig mellom stormakter ble det først 3. september, for 82 år siden i dag, da Storbritannia og Frankrike erklærte krig mot Tyskland fordi de hadde garantert for Polens sikkerhet. Krigserklæringen kom etter et ultimatum som ble stilt 1. september, der Storbritannia og Frankrike forlangte at angrepet mot Polen ble innstilt og at de tyske styrkene skulle bli trukket ut av Polen, noe Hitler-Tyskland avslo.

Dette skjedde nesten syv år før jeg ble født. Men takket være datidens og nåtidens tekniske nyvinninger har jeg i mine arkiver opptak av lyd som samtiden hørte . Tyskernes kansler Adolf Hitler, den britiske statsministeren Neville Chamberlain og NRK formidlet nyheten om krigsutbruddet på tre nokså ulike måter.

Hitler holdt tale 1. september – i kjent stil:

Chamberlain holdt radiotale 3. september kl. 11.15 – adskillig mer neddempet og alvorstynget enn Hitler hørtes ut to dager tidligere:

Norsk Rikskringkasting meldte om krigsutbruddet et par timer etter Chamberlains tale. Det var søndag, og meldingen ble visst holdt tilbake til den radiooverførte  høymessen var ferdig:

Som kjent var handelsflåten og dens sjøfolk det viktigste norske bidraget til den allierte seieren i 2. verdenskrig. Allerede i NRK-meldingen om krigsutbruddet blir sjøfolkene nevnt («en alvorlig hendelse, ikke minst for våre sjøfolk») – de nevnes til og med før det blir opplyst hva den alvorlige hendelsen var.

For treti år siden, 17. januar 1991. åpnet en utstilling på Sjøfartsmuseet om handelsflåten under krigen. Den dagen ventet en hel verden på at en USA-ledet koalisjon (med FN-godkjennelse) skulle angripe Saddam Husseins okkupasjonsstyrker i Kuwait. Med den bakgrunnen ga det en merkelig følelse å se i utstillingen  forsiden av en Oslo-avis fra begynnelsen av september 1939 med overskriften «Endnu kan freden kanskje reddes» (Til de som synes det er noe kjent med datoen 17. januar 1991: gulfkrigen brøt ut den dagen, og det var den dagen H.M. kong Olav V døde).

(Innlegget ble påbegynt 01.09.2021 og fullført 01.09.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.

250 ganger!

De som leser bloggen ekstra grundig, har sett at det i dag står nederst i innholdsoversikten at dette er 250. gang bloggen utkommer. Hadde jeg hatt tilstrekkelig IT-kunnskap til å få tallet til å blinke rødt der, ville jeg selvsagt sørget for det. I stedet har jeg plukket frem tre tidligere blogginnlegg som jeg er godt fornøyd med, fra tre kategorier: musikk, blid-ting og lokalhistorie.

Musikk:
John Deere fikk aldri se en traktor (musikken står sist i innlegget, og er litt ukurant).
Blid-ting:
Den gamle mannen og pol-køen (den litt ureglementerte bindestreken i pol-køen er valgt for at unge lesere som ikke har opplevd den opprinnelige polkøen,  ikke skal tro det er trykkfeil for polkaen).
Lokalhistorie:
Gamle bilder fra Sandvika og Blommenholm (lenke til flere innlegg om Sandvika-historie sist i innlegget).

På denne plassen i bloggen (første innlegg, alltid med kategorien dagen i dag) pleier utgangspunktet å være noe som har hendt på dagens dato og som har gitt meg noen assosiasjoner. I dag var to slike temaer kandidater: 1) Det er 58 år siden høyremannen John Lyng ble statsminister (i 1963) for den første borgerlige regjeringen siden 1935. 2) Det er 20 år siden Wilhelmsen-skipet TAMPA (kaptein Arne-Frode Rinnan) tok opp over 400 båtflyktninger i Det indiske hav og røk uklar med i Australias  regjering, som ikke ville la flyktningene gå i land der. Men selvsentrert som jeg er, har jeg altså vektlagt bloggens 250. utgave.

Alle som har lest dette innlegget, kommer neste uke til å lese nederst i innholdsoversikten for å se om jeg har klart å legge sammen 250+1. Derfor blir teksten nederst endret til noe som ikke krever matematikk-kunnskaper – jeg er dog filolog til halsen (og vel så det!).

(Innlegget ble påbegynt 25.08.2021 og fullført 25.08.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Tsjekkoslovakia 1968

Invasjonen i Tsjekkoslovakia var hovedsak på forsiden av Aftenpostens morgenutgave 21. august 1968. Klikk for å lese.

I dag er det 53 år siden styrker fra Warsawapakt-landene (Sovjetunionen og dens tvangs-allierte land i Øst-Europa) invaderte Tsjekkoslovakia, og dermed gjorde slutt på det liberale kommunistregimet som hadde vært forsøkt der. (Hør Olav Øverlands reportasje om saken i NRKs årskavalkade i fjernsynet).

Dette var en av de internasjonale krisene jeg merket personlig. I 1968 avtjente jeg verneplikten som elev ved utskrevet sersjantkurs på Lahaugmoen. Tsjekkoslovakia-krisen påvirket Lahaugmoens elever og rekrutter på to måter. Skjerpet beredskap gjorde at «ytre leirområde», der man kunne ferdes uten permisjon, ble innskrenket til bare det nærmeste området rundt Lahaugmoen leir (ellers omfattet det hele Oslo). Og det ble opprettet en ekstra vaktpost ved et ammunisjonslager ute i skogen ved leiren, der man ifølge den generelle vaktinstruksen skulle rope «patrulje!» hvis noen forsøkte å ta seg inn (ingen i leiren ville hørt ropet…). Nå roet krisen seg ganske snart, og Lahaugmoen vendte tilbake til hverdagen.

Sommeren 1968 fikk jeg permisjon fra militærtjenesten for å delta på speiderlandsleir på Jørstadmoen ved Lillehammer, der jeg var med i leiravisen. I den skrev vi om de tsjekkoslovakiske speiderne, som – i forbindelse med liberaliseringen i hjemlandet – kunne delta på utenlandsleir for første gang siden 1948. Men det var en drøy måned før Tsjekkoslovakia-krisen.

Av Tsjekkoslovakisk musikk kjenner jeg bare enkelte komposisjoner av Bedřich Smetana (som ifølge Store norske leksikon var tsjekkisk – det tidligere Tsjekkoslovakia er nå delt i Tsjekkia og Slovakia). Den mest kjente komposisjonen hans er Moldau,en av satsene i verket Mitt fedreland – i min YouTube-spiller følger den etter hans lille pianostykke Louisa´s polka. kanskje det også gjør det her:

Andre blogginnlegg om liknende temaer:
Ungarn 1956 m.m.m. (23.10.2020)
Tanker rundt frigjøringen av Finnmark i 1944 (25.10.2019)
Koreakrigen er ikke slutt (25.06.2021)
En utrygg verden (27.12.2019)

Andre blogginnlegg om militærtjeneste o.l.:
Førstegangstjeneste (23.10.2020)
Vern om fedrelandet – mer enn militærtjeneste? (05.01.2018)
Redusert militær beredskap i 18 år? (04.12.2020)
Militærtjeneste i gamle dager (1968) (24.12.2017)

(Innlegget ble påbegynt 19.08.2021 og fullført 19.08.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Fred, folkeavstemning og byggevirksomhet

I dag er det 376 år siden freden i Brömsebro, der Norge måtte avstå Jämtland og Härjedalen til Sverige. Freden m.m.m. er tidligere omtalt i blogginnlegget En fredsavtale, landavståelser og en plass på datoen 23. august – Wikipedia opererer med både 13. og 23. august i sin omtale av freden.  Året var i hvert fall 1645.

Og 1905 var året da Norge satte slutt for unionen med Sverige, med det endelige punktum i form av en folkeavstemning på dagens dato. Om den da 260 år gamle Brömsebro-freden hadde innvirkning på resultatet av folkeavstemningen, vet vel ingen. Resultatet ble i hvert fall et rungende ja til unionsoppløsning: 368,208 stemmer for, 184 mot.

Her på bruket gledet vi oss 13. august 1993 over at byggearbeidene på den nye hovedflyplassen på Gardermoen begynte, noe som pekte fremover mot at vi skulle bli kvitt forurensningen fra Fornebu.

Noen allmenn glede var ikke å spore da et annet «byggverk» ble igangsatt 32 år tidligere. Da begynte byggingen av Berlin-muren, som ble et symbol for den kalde krigen mellom Sovjetunionen og «Vesten». Muren forsvant først i 1991 etter Sovjetunionens kollaps.

Det musikalske innslaget knyttet til dagens dato er Hound dog, som ble innspilt første gang 13. august 1952. Den senere innspillingen med Elvis Presley er godt kjent, her er originalen med «Big Mama» Thornton (Winnie Mae Thornton):

(Innlegget ble påbegynt 09.08.2021 og fullført 10.08.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no