Kategoriarkiv: Dagen i dag

Saigon, Stanley og andre steder

Om kvelden 30. april 1975 eller natt til 1. mai heiste noen FNL-flagget på skolen der jeg arbeidet.

I mesteparten av den tiden jeg gikk på skolen, var uttrykket «etter krigen» en noenlunde presis avgrensing av hvilken tidsperiode man mente, og alle forsto at det var 2. verdenskrig man refererte til. Så gikk årene, og noen begynte å si «etter krigen … Vietnamkrigen, altså». I dag er det 46 år siden Vietnamkrigen sluttet. Selv husker jeg krigens slutt av to grunner. Den ene er at jeg kjente en av de som ble evakuert med helikopter fra taket på den amerikanske ambassaden i Saigon. Den andre grunnen er at noen hadde heist FNL-flagget på skolen der jeg arbeidet, og hadde gjort det slik at hele stangen måtte ned for å fjerne flagget – noe som ble gjort, slik at det norske flagget kunne heises 1. mai (offentlig flaggdag).

Falklandsøyene (innringet med rødt på kartet) ligger ca. 2200 km øst for sørkysten av Argentina. Klikk for større kart.

Det har vært utkjempet mange væpnede konflikter etter Vietnamkrigen, men ingen av disse krigene har fått så langvarig pressedekning at de har blitt opplevd som Krigen (med stor K). Falklandskrigen i 1982 var én av disse konfliktene. De to partene, Argentina og Storbritannia, erklærte ikke krig, men på dagens dato i 1982 erklærte Storbritannia en 200 mils krigssone rundt sin flåte og Falklandsøyene.

Minnestøtten i Telavåg.

Også Norge har et krigsminne knyttet til dagens dato. Det var 30. april 1942 at den tyske okkupasjonsmakten brente Telavåg og sendte alle voksne menn der (menn mellom 17 og 60) i konsentrasjonsleir.

På Vestlandet (og i Vestland fylke) er dagens dato også knyttet til to hyggelige musikkprestasjoner. I 1988 vant Eikanger-Bjørsvik Musikklag europamesterskapet for brassband, og i 2011 gjorde Manger Musikklag det samme. Hør på de to (bildene nedenfor), og konstater at brassband er mer enn blankpusset messing!

   
Klikk på bildene for å høre Manger Musikklag (t.v.) under NM for brassband i 2019 og Eikanger-Bjørsvik Musikklag (t.h.) i en konsert i 2013. De to EM-vinnende orkestrene holder til  bare ca. 10 km fra hverandre i Alver kommune nord for Bergen.

(Innlegget ble påbegynt 26.04.2021 og fullført 26.04.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

St. Georg og PROTS

St. Georgs kamp mot dragen.

Det er St. Georgs dag i dag. For speidere som vil markere dagen, kan jeg anbefale blogginnlegget En gang speider, alltid speider! fra februar 2019. Dagens hovedperson, St. Georg, er grundig presentert på Den katolske kirkes nettsider.

St. Georg levde for ca. 1700 år siden. Én som kan feire sin 71-årsdag i dag, er Per Oddvar Hildre, «PROTS». Han er mest kjend som kordirigent, m.a. for SKRUK (Sunnmøre kristelege ungdomskor). Både på eiga hand og saman med den vesle songgruppa eg er med i, har eg hatt gleda av å oppleve PROTS som leiar for kor-seminar. Då har vi møttest, om lag hundre koristar frå ulike kor, fredag ettermiddag. Vi har fått noter som har vore nye for alle, og etter intens øving gjennom helga har vi halde konsert sundag kveld. Per Oddvar Hildre kan «alt» om kor, her er nokre visdomsord frå han:

Den fyrste musikken eg høyrde med PROTS som dirigent, var LPen Til Oslo for å gjera seg feit – barbershop på norsk (1980 – notar og tekstar står i boka med same tittel). Eg høyrde på kassetten i bilen så mykje at eg lærte alle tekstane. Det norske kammerkor (eit dekknavn for SKRUK?) syng , Geirr Lystrup har skrive tekstane og eg trur korarrangementa er gjort av PROTS. Frå plata har eg valt ut to spor som ligg i kvar sin ende av stemningsskalaen.

Familien Haraldsen, eit av fleire spor saman med Ytre Suløens Jass-Ensemble, handlar om Harald og Sonja som bur på «eit gardsbruk midt i Oslo 1» – med seter «i Asker, var det visst dei sa». Songen er ein godlynt harselas med den dåverande kronprinsfamilien, og med ein elegant overgang (innspelingsteknikarane må ha hatt det moro!) til instrumentalavslutninga.

Enno i mai er eit reint korarrangement (i litt langsamare tempo enn originalen Once in a while, og utan markert rytme. Eg har vore med på å framføre songen på ei samling etter kransenedleggjing ved Krigsseglarmonumentet 8. mai, og i den samanhangen fekk teksten ei dobbelttyding som gjorde songen endå finare.

֎֎֎֎֎֎֎֎֎

Hovedmålform i denne bloggen er bokmål, men då eg tok til å skrive om Per Oddvar Hildre, fall det meg naturleg å skifte til nynorsk, som eg trur er hans målform.

(Innlegget ble påbegynt 20.04.2021 og fullført 20.04.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Chaplins fødselsdag

I dag er det 132 år siden Charlie Chaplin ble født. Han var nok den første filmstjernen jeg visste om. Far tok meg med på gamle Sandvika kino for å se Chaplin-film; noen år senere gjorde mor det samme.

likk for å se filmen

Sammen med far så jeg Modern Times. Det er en stumfilm, der Chaplin er arbeider ved et samlebånd. Mye av samfunnskritikken gikk meg nok over hodet, men Chaplin selv med sin spesielle måte å gå på var morsom nok for en liten gutt som ikke ofte var på kino.

Klikk for å se filmen

Mor tok meg med på Diktatoren, som også var morsom, men Chaplin-figuren var nesten ikke til å kjenne igjen utover i filmen – hvor var det blitt av den lille, rare mannen med det morsomme ganglaget?

Charlie Chaplin var også musiker. Hans Smile har jeg tidligere brukt her i bloggen, her er hans tema fra Limelight:

Men hovedtemaet (i dur, etter innledningen i moll) er da påfallende likt åpningstemaet fra Tsjaikovskijs klaverkonsert nr. 1?

Uansett (-hørt?): Alistair Cooke fortalte i ett av sine Letter from America i 1989 om hundreårsdagen for – bl. a. – Charlie Chaplins fødsel. Hør og/eller les!

(Innlegget ble påbegynt 14.04.2021 og fullført 14.04.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

«Aldri mer 9. april»

Forsiden på Aftenpostens aftennummer 9. april 1940. Klikk for å lese hele avisen.

En titt på kalenderen i dag viser at man heller ikke i år har klart å gjennomføre slagordet i overskriften. Den som er enig i utsagnet i forrige setning, ser bort fra at «9. april» i norsk sammenheng ikke er en dato, men et begrep som for mange innebærer ubesluttsomhet og manglende beredskap fra offentlige myndigheters side.

Slik jeg kjenner historien fra aprildagene 1940, er det bl.a. en historie om hvordan enkeltpersoner iverksatte handlinger som fikk betydning for utviklingen: Leif Welding-Olsen, skipssjef om bord i vaktbåten POL III, Birger Eriksen, sjef på Oscarsborg festning, Olaf Helset, sjef for den norske styrken ved Midtskogen 10. april 1940.

Det er fristende å trekke paralleller mellom 9. april 1940 og 22. juli 2011. I rapporten om og vurderingene av begivenhetene i Oslo og på Utøya på den siste datoen brukte Gjørv-kommisjonen uttrykket «ressursene som ikke fant hverandre».

Da jeg gikk på folkeskolen, leste jeg alle bøkene i familiens bokhylle om krigen. Én av dem var Vi kommer igjen av Oluf Reed Olsen. Den hadde noen beskrivelser av episoder knyttet til Fornebu flyplass, og da jeg var lærer, mente jeg at fortellingen om Reed Olsens flukt fra en tysk lastebil på Lysaker kunne egne seg for høytlesing i en ungdomsskoleklasse jeg hadde i samfunnsfag (bl.a. historie), og der alle bodde i Bærum. Men alt var forandret på Lysaker siden 1940 p.g.a. at Drammensveien var bygd om til firefelts vei, så jeg måtte beskrive den gamle veien før jeg leste. Det var fortsatt en spennende historie, som også illustrerte hvor «enkelt» det var for motstandsbevegelsen i den første tiden etter 9. april.

Broene på Lysaker. Jernbanebroen (i forgrunnen) er fortsatt i bruk, og kan ses fra E18. Den to-felts veibroen (bak buen i jernbanebroen) er erstattet (overbygd?) av broen for seks kjørefelt på E18. Klikk for stort bilde.

(Innlegget ble påbegynt 06.04.2021 og fullført 06.04.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Langfredagstanker

For tre år siden skrev jeg blogginnlegget Hedningens jul. Påsken er, så vidt jeg vet, en viktigere kirkelig høytid enn julen, så med kirkelige øyne er jeg nok enda mer hedensk nå, når jeg bedriver blogg på en langfredag. Det får så være.

Fra min tid som lærer husker jeg påskeferien, og særlig begynnelsen av den, som en laaaang periode med fridager. Frihetsfølelsen var faktisk større på fredag før palmesøndag enn på siste dag før sommerferien. For det har bestandig vært min påske: en lang rekke dager uten noe program. Da ser jeg bort fra de påskene jeg var utskrevet ekstrahjelp i fars butikk (les Værsågod, neste! fra april 2017). For andre er påsken en viktig, religiøs høytid. Den kristne påsken begynner vel egentlig 1. påskedag, som i år (etter hva jeg har kunnet finne ut) er 8. påskedag for de som tilhører den jødiske tro. Men påskelammet har de to religionene felles, og det er interessant å se hva tre så ulike kilder som Store norske leksikon, Harstad Tidende og Den danske folkekirke kan fortelle om det – og hvordan Joacim Lund i Aftenposten korrigerer dem.

Før i tiden var nesten alt stengt i påsken, dvs. fra skjærtorsdag til 2. påskedag, og det var kø i de få butikkene som holdt åpent påskeaften. Fars butikk var blant dem, og den ene påskeferien (i betydningen «reise bort i påsken») jeg kan huske fra folkeskolen, var familien på tur til Stockholm.

Nå er også alt stengt, ikke bare i påsken, men hele tiden (i hvert fall frem til 11. april, når de gjeldende corona-restriksjonene utløper). Vaksinasjonssenteret i Bærum stengte også, og min dose nr. 2 med Moderna-vaksine ble utsatt fra i går (skjærtorsdag) til førstkommende tirsdag. Men Vinmonopolet er åpent på påskeaften – til 15.00 som på vanlige lørdager.

(Innlegget ble påbegynt 28.03.2021 og fullført 28.03.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Sommertid

Sommertid: Klokken stilles mot sommeren, dvs. frem om våren, tilbake om høsten.

I dag er siste fredag med normaltid på denne siden av sommeren . Natt til søndag 28. mars stilles klokken frem én time. Offisielt skjer dette kl. 02.00, men det er tillatt å gjøre det før man går til sengs lørdag eller utsette det til søndag (mye digitalt utstyr er programmert til å ordne dette selv), bare det skjer med forsvarlig smittevern. Sommertid brukes for å vinne dagslys om ettermiddagen. Den timen med søvn vi mister natt til søndag, får vi igjen natt til 31. oktober, når klokken stilles tilbake til normaltid (det heter ikke vintertid!).

På engelsk heter det visst Daylight Saving Time («tid som utnytter dagslyset»),. Men jeg har ikke funnet noen forklaring på hvorfor dagslyset er viktigere å utnytte om sommeren enn om vinteren. Mange påpeker imidlertid at det er overgangen(e), ikke sommertid/normaltid, som skaper problemer. Da må vel konklusjonen bli at vi følger samme tid hele året?

Da jeg opplevde sommertid første gang (1959-1965), var det mye diskusjon før den ble innført. Nå stilles klokken som en selvfølge i mars og oktober, og ingen av dem som vanligvis protesterer mot å gå i takt (militærnektere, vaksinemotstandere, motstandere mot å bruke ansiktsmaske, «klimaskeptikere» osv.), gir lyd fra seg, i hvert fall ikke så høyt at jeg har registrert det. Det står da også åpent for alle å la være å stille klokken (i min bil følger den normaltid hele året), og i stedet endre sin egen døgnrytme. Kanskje det er løsningen, så kan standardtiden følge soltiden slik den er definert i de forskjellige tidssonene.

As time goes by  – som tiden går – er kjent fra filmen Casablanca.
«Min» versjon av denne – etter hvert – standardlåten er ikke fra filmen, men med Monica Zetterlund og en svensk tekst (fra 1973, tror jeg – tekst av Hasse Alfredson og Tage Danielsson), som jeg i dag vil karakterisere som samtids- eller mediekritisk. Hør begge:
       

Les også:
Vårjevndøgn (gjesteinnlegg av Hans Lindemann) fra mars 2018.

(Innlegget ble påbegynt 23.03.2021 og fullført 23.03.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Eksplosivt hårvann

Aftenposten 19. mars 1921. Klikk for å lese.

Det smalt nok ikke så mye i Kristiania for hundre år siden. Så da det smalt i Heimdalsgate, ble det et tospaltet oppslag på Aftenpostens forside. Det var et destillasjonsapparat som hadde eksplodert – to år etter at 61,6 prosent av de som avga stemme i 1919-folkeavstemningen, hadde sagt ja til fortsatt brennevinsforbud (først innført i 1914, senere fornyet i 1916).

Aftenpostens oppslag om saken står støtt til den journalistiske svenneprøven. Her fortelles bare hva som har hendt og hva journalisten har observert. Det er ingen antydninger om noen suspekt bakgrunn for bruken av destillasjonsapparat, ut over den lille passusen «et almindelig og nu meget velkjendt destillationsapparat» (min uthevelse). Det spekuleres heller ikke om fremtiden (et av de vanligste journalistspørsmål i dag er ulike varianter av «hva kommer til å skje nå?»), f. eks. om den uheldige barbermesteren vil bli straffeforfulgt for sitt brudd på forbudet mot produksjon av brennevin. Her overlates det til leseren å spekulere.

Fra «Kristiania adressebog for 1920», Heimdals gate 34. Klikk for større bilde.

Derfor har jeg spekulert, og jeg har saumfart Kristiania adressebog for 1920 for å se om det bodde en barbermester i Heimdalsgate. Jeg fant Olsen, Isak, barberm. i nr. 34, 2. oppgang. Ved et søk i Digitalarkivet fant jeg både Isak Olsen, barberer, og Isak Olsen, barbermester. De var faddere i hver sin barnedåp i Grønland kirke, henholdsvis i august 1888 og i romjulen 1890.

Tiden tillater ikke at jeg graver dypere i dette, men det jeg har funnet, viser at ved hjelp av tilgjengelige kilder på nettet og litt kombinasjonsevne kan man finne ut svært mye om den nære fortiden. I 1921 måtte imidlertid barbermester Isak Olsen (hvis det var ham) trøste seg med egenprodusert hårvann.

(Innlegget ble påbegynt 18.03.2021 og fullført 18.03.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Gregorsmesse og dystre minner

Primstavmerke for Gregorsmesse.

I dag er det gregorsmesse, til minne om Gregor den store (pave fra 590 til 604). Etter gammel tro (ifølge Wikipedia) ville sønnavind i dag føre til et godt år (hva nå det måtte innebære). Ellers er datoen preget av dystre begivenheter før og under siste verdenskrig .

Adolf Hitler var født og oppvokst i Østerrike (i Braunau ved Inn, som var grenseelv mot Tyskland), og i 1938, da han hadde hatt makten i Tyskland i fem år, gjennomførte han Anchluss (tilknytning/forening – i praksis annektering) med fødelandet. Dette var begynnelsen på hans ekspansjonspolitikk, som endte med utbruddet av 2. verdenskrig omtrent to og et halvt år senere.

Vidkun Quisling, som hadde gjort statskupp i Norge 9. april 1940, kunngjorde på dagens dato i 1942 at Nasjonal Samling var det «statsbærende parti». Som en slags markering av denne begivenheten ble den såkalte «jødeparagrafen», som forbød jøder adgang til riket, gjeninnført i Grunnloven (paragrafen var blitt fjernet i 1851). Anne Frank, kanskje den mest kjente jøden fra siste verdenskrig, døde på dagens dato i 1945.

Men i dag er det gregorsmesse, og da kan det vel passe med gregoriansk sang? Denne kirkemusikk-genren har også navn etter Gregor den store, selv om han ikke selv komponerte. Veni Creator Spiritus (Kom, Hellige ånd) er skrevet et par hundre år etter Gregors pontifikat:

Domkirkeruinen på Hamar fikk et vernebygg av glass i 1998 (arkitekter: Lund og Slaatto). En tilleggseffekt til vernet var at glassbygget fikk akustikk som i en stor katedral. Klikk for å høre Veni Creator Spiritus (innspilt et annet sted).

(Innlegget ble påbegynt 08.03.2021 og fullført 08.03.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Hvor var du, da …

Aftenposten 6. mars 1953. Stalins død var hovedoppslaget i Aftenpostens morgennummer dagen etter dødsfallet.

Kjøkkenet i mitt barndomshjem er ombygd to ganger etter 5. mars 1953. Men jeg vet nesten nøyaktig hvor i rommet jeg sto den dagen, da far fortalte at Josef Stalin var død.

Årsaken til at jeg husker dette så tydelig, er nok at far fortalte om Stalins død som noe svært alvorlig. Som kjøpmann var far neppe særlig opptatt av Stalins ideologi på annen måte enn at han var uenig, men han hadde forholdsvis nylig gjennomlevd fem krigsår, og så kanskje for seg at et mulig ustabilt politisk styre i Sovjetunionen kunne føre til noe tilsvarende.

Det politiske europakartet ca. 1950-1990. Røde land tilhørte Warsava-pakten, blå land var alliert i NATO, grå land var nøytrale.

Som kjent gikk makten videre til Nikita Khrusjtsjov uten uroligheter hverken i Sovjetunionen eller mellom USSR og andre land. Men bare tre og et halvt år senere kom oppstanden i Ungarn, og gjennom oppveksten ble jeg klar over at forholdene var nokså ufri bak «jernteppet» –et uttrykk som ble vanlig om skillet mellom  Øst- og Vest-Europa etter at Winston Churchill brukte det i en tale på dagens dato i 1946.

Om Beatles-sangen Back in the USSR har noe særlig med Sovjetunionen å gjøre, er jeg usikker på, men det var den første musikken jeg kom på i forbindelse med Stalin, selv om den er innspilt femten år etter hans død. Den andre jeg kom på, var Midnatt i Moskva. Den kjenner jeg best i dixieland-versjon, men jeg fant også en innspilling på russisk med Den Røde Armes kor, og den er sikkert mer autentisk. Her er det fritt valg – på innleggets nederste hylle:

       
Fra venstre: The Beatles, Kenny Ball and his Jazzmen, Den Røde Armes kor.

(Innlegget ble påbegynt 02.03.2021 og fullført 02.03.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Musikalsk tiger

For 104  år siden i dag ble det som sies å være verdens første jazz-plate innspilt. Det var Tiger Rag med «The Original Dixieland Jazzband», en innspilling jeg fant kopi av på YouTube.

Min LP fra 1973 med Strindens Promenade Orchester: Vinylplaten, det hvite beskyttelsesomslaget og plateomslaget formet som en bærepose.

Tiger Rag finnes også i min platesamling, men ikke egentlig som jazz. Innspillingen er med Strindens Promenade Orchester, og den er utgitt av Studentersamfundet i Trondhjem på 1970-tallet en gang. Da jeg kjøpte den, falt jeg for plateomslaget (det heter visst cover nå), formet som en bærepose med avmerking for «bære-hull» med teksten «klipp her … og bær». Senere viste det seg at hele LPen er en samling morsomheter, mange med et teknisk tilsnitt, som det sømmet seg det som den gang het Norges Tekniske Høyskole (Høgskole fra 1980). En av morsomhetene er overgangen fra platens side 1 til side 2. Siste spor på førstesiden er palomen 1, som slutter midt i et refreng; så må man snu platen for å høre fortsettelsen i palomen2, som er første spor på annensiden, Siste spor på platen er laget med «hakk i plata» slik at stiften hopper tilbake og platen på en måte aldri slutter.

Det er visst en konkurranse mellom studentorkestre om hvem som kan spille Tiger Rag på kortest tid. Dette er omtalt på slutten av en lang nettartikkel på svensk om Tiger Rag. Legg også merke til innspurten i innspillingen nedenfor med Strindens Promenade Orchester fra 2018.

Orkesteret som spilte Tiger Rag i 1917, hadde dixieland i navnet. Det er en jazz-stil som på norsk ofte kalles «gladjazz», en merkelig betegnelse som kanskje kommer av at tempoet kan være nokså raskt. Når Royal Garden jazzband spiller Royal Garden Blues som avxlutningnummer, er det etter min mening ikke en «gladlåt», uansett tempo. Royal Gardens besetning i 2012 er for øvrig den samme som hos «The Original Dixieland Jazzband» 95 år tidligere, men TODJ hadde ikke  kontrabass. Og Royal Garden holder tradisjonell stil, med felles introduksjon av melodien først, deretter solo for hvert av instrumentene (også bass og slagverk!) og en felles avslutning.

(Innlegget ble påbegynt 25.02.2021 og fullført 26.02.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no